Nytenkende orkester-samarbeid
Fem av landets ledende ungdomsorkestre har gått sammen om å løfte det nasjonale talentarbeidet.
Krevende omstilling
Hvert år får Ung Filharmoni besøk av en dirigent i verdensklasse. I år fikk de tre.
Under sommersamlingen var det Daniel Reith som tok talentene grundig gjennom stykket. Under høstsamlingen kom Ben Gernon, og skulle geleidet deltakerne gjennom øvingene og konserten.
Dessverre ble Gernon syk, og en erstatter måtte innhentes. Ilan Volkov, som denne uka gjester Operaen, steppet derfor inn på kort varsel.
For deltakerne betyr dette at de fikk kun én dag til å omstille seg til en ny dirigent, som har en annerledes tolkning enn sine forgjengere.
Forsmak på det ekte orkesterlivet
Fagottist Dagny Mehus (20) har vært med på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten. Ifølge henne gjør det plutselige dirigentskiftet alt litt vanskeligere.
– Det gamle sitter i ryggmargen. Vi har øvd inn ting annerledes enn den nye dirigenten ønsker og har kort tid på å omstille oss. Vi må være mer skjerpa og følge nøye med, sier hun.
Et sentralt element er at forskjellige dirigenter velger forskjellig tempo i passasjer.
– Det skaper et helt annet musikalsk uttrykk, og det er en utfordring å forberede seg på en dags varsel, sier Mehus.
Likevel opplever Mehus at endringen gjør ting mer spennende og enda morsommere, fordi deltakerne får en forsmak på det ekte orkesterlivet.
– Dette har stor læringsverdi. Som profesjonell musiker skal man kunne spille stykkene med forskjellige dirigenter. Enten det er å bytte fra dag til dag, eller spille stykket ett år senere, sier hun.
– Annen energi
Iben Sofie Nygaard (18) mener den største forandringen skjer i den siste, krevende satsen i Bela Bartóks Konsert for orkester.
– Den siste satsen går veldig raskt, og alle tre dirigentene har spilt den i forskjellig tempo. Vi må være veldig oppmerksomme på prøvene og endre i notene, sier hun.
Andreea-Maria Dumitrel (18) nikker enig. Hun forteller om en helt annen følelse på podiet med hver dirigent.
– Det er en helt annen energi med den nye dirigenten, og orkesteret spiller annerledes. Vi må klare å omstille oss. Heldigvis er nye dirigenten, Ilan Volkov, veldig tydelig på hva han vil.
Tre ulike tolkninger
Tre dyktige dirigenter har tolket verket på forskjellige måter. Det merkes godt for Knut Nes Panengstuen (19).
– Alle tolkningene oppleves helt forskjellig for oss. Både hvordan frasene formes og det musikalske uttrykket. Vi har derfor fått tre ulike synsvinkler på den samme melodien.
Panengstuen mener dette gjør at orkesteret må være påpasselige. Med en ny dirigent er det mange ting å ta høyde for. Mest av alt har han erfart viktigheten av samspillet i gruppa.
– Jeg har lært at man må kjenne musikerne ved siden av seg like godt som dirigenten. Det aller viktigste er at orkesteret spiller sammen.
Konserten er torsdag 6. oktober kl 19 i Oslo Konserthus. Billetter kan kjøpes her.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
Musikalsk rollebytte
Selve kjernen i Ung Filharmoni er utvekslingen mellom de unge deltakerne og de profesjonelle musikerne i Oslo Filharmoniske Orkester. I løpet av fire dager i høstferien får de unge spille side om side med OFO-musikerne som sine personlige mentorer.
Det er en unik måte å lære på. Deltakerne får ikke bare instruksjon, men de får også sitte sammen med de profesjonelle musikerne og observere hvordan de spiller.
Fra lærer til medspiller
Under Ung Filharmonis sommersamling gikk deltakerne nøye gjennom stykket med dirigent og instrumentlærer. Ifølge Trond Magne Brekka, pikkolofløytist i Oslo-Filharmonien, er det en annen form for læring som foregår nå under høstsamlingen.
– Under sommeruka var jeg lærer, mens nå er jeg medspiller. Det er en helt annen rolle, sier han.
Brekka er mentor for Peetu Karjalainen (21), og sammen har de hatt oppvarming og gruppetimer hver morgen. Der finner de ut av hvordan de kan matche klang, intonasjon og få best mulig resultat. Det er mange utfordringer med å spille i et dobbelt orkester.
– Man må orientere seg i lydbildet. Hvem spiller man med? Hvem skal man høre på? Det er utfordrende å finne en riktig balanse mellom å spille sterkt og svakt. Vi er en lang rad med fløytister, og man må finne ut når man skal lytte mot strykerne og når mot fløytistene, forklarer Brekka.
– Utrolig mye har skjedd
Peetu Karjalainen er enig. Salen i Oslo Konserthus er mye større enn på Rønningen folkehøyskole, arenaen for sommersamlingen. Da blir det et spørsmål om hvordan man skal projisere klangen sin.
– På sommersamlingen var vi bare tre fløytister, og vi var som en egen enhet. Nå er det mye vanskeligere å få direkte kontakt med de andre fløytistene, som sitter så langt unna. Jeg må orientere meg på en annen måte, samtidig som jeg matcher klangen med Trond Magne, sier Karjalainen.
Han forteller at det skjedd utrolig mye på de få dagene. Han mener mye har “klikket på plass”, og beskriver det som en spesiell opplevelse å sitte ved siden av en profesjonell.
Trond Magne Brekka skyter inn at det er noe helt spesielt å spille sammen med en annen pikkolofløytist i et orkester:
– Det er et instrument man nesten alltid spiller helt alene. Det tok mange år før jeg spilte sammen med noen andre i et orkester. Å få sjansen til å høre en annen pikkolo man sitter ved siden, er sjeldent, sier han.
Fra deltaker til mentor
Edvard Erdal har fått opplevd begge sider. Da Ung Filharmoni ble arrangert for første gang i 2016, var han en av deltakerne. Denne høsten vikarierer han som gruppeleder på 2. fiolin og er derfor mentor.
– Det er en spesiell opplevelse. Jeg husker godt hvor nysgjerrig man er, hvor interessert man er i orkesterlivet. Man spiller jo med musikere man har sett opp til helt siden man var liten, sier han.
Erdal mener det er en helt spesiell form for læring. Han påpeker at musikere kunne være ferdig utdannet før, uten nødvendigvis å ha opplevd å spille i et orkester. Og ikke all kunnskap kan læres bort i klasserommet.
– Opplegget er genialt, deltakerne lærer på den eneste måten man kan lære. Det er nemlig vanskelig å sette ord på hvordan alt i et orkester funker. En del ting skjønner man først etter å ha sittet der selv, sier Erdal.
Stiller spørsmål
Pultkameraten til Edvard Erdal er Nojus Apynis (17). I tillegg til læringen som ikke er verbal – som hvordan man sitter på podiet eller kroppsspråket mens man spiller – forteller Apynis at han ofte spør mentoren sin om råd.
– Spørsmål som jeg vanligvis ville brent inne med selv, kan jeg nå spørre ham om. Jeg kan også følge med på hvor Edvard er på buen eller spørre om noe musikalsk, sier han og fortsetter:
– Jeg føler at som deltaker blir jeg mer disiplinert. Jeg må fremstå som en god spiller foran mentoren. Det gjør at jeg får en liten ekstra motivasjon på øving, sier han.
En annen ting motiverer også Apynis: Det er ikke mange år siden mentoren hans satt i samme posisjon.
– Det er interessant at han er mentor, med tanke på at han var deltaker før. Det er inspirerende å se.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
– Ingen kunst uten risiko
Mandag hadde deltakerne på Ung Filharmoni sin andre dag med øvinger før konserten torsdag, hvor de skal spille Bela Bartóks Konsert for orkester med Oslo-Filharmonien.
Bartók er kjent for sitt tette forhold til musikkens røtter og hans aktive bruk av østeuropeisk folkemusikk. Som et faglig påfyll fikk deltakerne derfor besøk av koreograf og danser Hallgrim Hansegård fra dansekompaniet FRIKAR.
Hansegård og FRIKAR har utmerket seg som blant de fremste dansekunstnerne i Norge i dag, og høstet internasjonale hyllester. Hansegård fortalte deltakerne om hans skapelsesprosess og hva musikken kan lære av dansen. Han trakk blant annet frem å utnytte mulighetene når man setter opp en konsert.
– Det ligger et stort potensial i valget av scenerommet og hvordan man bruker det. Hvor skal du spille i rommet? Hvor skal publikum være? Hva har publikum gjort fra de kom inn inngangen, spør Hansegård.
Danseren fortalte om hvordan han åpnet en forestilling med å stirre flere minutter inn i et bål, helt til publikums oppmerksomhet også var oppslukt i bålet. Dette gjorde at de hadde lagt vekk alle andre tanker og var klare til å oppleve verket.
Skape en dramaturgi
Ifølge Hansegård er det viktig å være bevisst alt som ligger rundt fremførelsen.
– Hva er din rolle? Hvordan kler du deg, hvordan er kroppsspråket ditt? Hvordan er stemningen i rommet?, sier han og fortsetter:
– Hvilken rekkefølge spiller du musikken og hvordan bindes det sammen? Hvordan skaper du dramaturgien fra publikum kommer, til de går? Hvorfor skal publikum høre denne musikken framført av akkurat deg?, sier han.
Hansegård tror også på å la publikum ta del av den kreative prosessen, eksempelvis ved å fortelle hvorfor man spiller akkurat dette verket. Det inviterer dem til å lære mer om kunstformen og gjør dem mer kunnskapsrike til neste gang.
Tolker tradisjonene
Hallgrim Hansegårds kunst handler mye om å tolke tradisjonene på ny. I et av de seneste verkene tok dansekompaniet utgangspunkt i 7000 år gamle helleristninger som viste folk som danser. Gjennom hele karrieren har han blåst støvet av lokale tradisjoner.
– Folkedansen har andre kvaliteter enn den klassiske balletten og moderne dansen. Det er en annen måte å oppfatte rommet på, en annen kraftgenerering, en annen timing. Som koreograf må jeg alltid ta et valg om jeg vil benytte disse kvalitetene eller dra inn erfaring fra den moderne dansen, sier han.
Hansegård beskriver hvordan han tar i bruk tradisjonen for å skape nye, personlige uttrykk. Han nevner to av de tingene som skaper kreativitet og overskudd for ham.
– Verdi kommer ikke uten en kostnad. Kollegaene mine i sirkusbransjen pleier å si: «Ingen risiko, ingen sirkus». Å se en sirkusakrobat med trygghetsline fjerner spenningen. Å høre en musiker spille rett frem uten å ta noen risiko, kan også fjerne nerven i musikken, sier han.
Kommunisere uten språk
En som ble grepet av Hallgrim Hansegårds foredrag var Sofija Paulovic (19). Det som spesielt gjorde inntrykk var Hansegårds reise til Kina, hvor han levde i fire måneder med kinesiske kung fu-munker og skapte en danseforestilling med dem. De pratet ikke et felles språk og måtte derfor gestikulere.
– Fortellingen hans om å kommunisere uten språk, det grep meg veldig. Som musiker må vi kommunisere til publikum og kollegaene våre gjennom musikken, men også ved hjelp av kroppsspråk, sier hun.
Fiolinisten fra Drammen har selv fortid som danser, og mener det er viktig å ta inn impulser fra dansen.
– Som klassiske musikere er vi vant til å følge regler mens vi spiller. Det kan lett lede til at vi bare sitter stille og lar musikken snakke for oss. Men kroppen er en viktig del av hvordan vi kommuniserer med publikum – dansere har en utrolig tilstedeværelse på scenen. Det er noe musikken kan lære fra dansen, sier hun.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
Sultne på læring
De neste fem dagene skal de samles i Oslo Konserthus og øve side om side med like mange musikere fra Oslo-Filharmonien, før det hele avsluttes med en konsert i Oslo Konserthus på torsdag med dobbel besetning under Béla Bartóks Konsert for orkester.
Ung Filharmoni arrangeres for syvende gang. Og det er ikke bare de unge musikerne som gleder seg.
Sitter i ryggmargen
Inger Besserudhagen er solo-hornist i OFO gjennom tretti år og lederen av Ung Filharmonis fagutvalg. Hun beskriver et gledelig gjensyn med de unge deltakerne.
– Det var veldig fint å se alle de unge musikerne igjen. Jeg synes musikken satt i ryggmargen på de fleste stedene. Men så er det alltid en utfordring med en ny dirigent, som kanskje velger andre tempo og andre tolkninger. Da settes fleksibiliteten på prøve, sier hun.
Besserudhagen forteller at det ikke bare det de yngre musikerne som får et påfyll:
– Jeg har gledet meg til å treffe de unge igjen. Jeg får så mye energi av dem. Det er veldig givende for meg å være med og føre orkestertradisjonen videre. Det gir mye å sitte side-om-side med en ung filharmoniker og kjenne på den sulten etter å lære, sier hun.
Hennes forhåpning er at deltakerne får en uforglemmelig opplevelse sammen med Oslo-Filharmonien, hvor de lærer masse.
– Det er ikke tvil om at de unge som har kommet gjennom nåløyet alle er veldig talentfulle. Samtidig har de masse å lære, det er mye uskreven kunnskap. De kan få så mye førstehåndserfaring!
Spent før dobbelt orkester
Det er særlig en ting bassist Dina Holst-Larsen er nysgjerrig på:
– Jeg lurer veldig på hvem jeg skal sitte ved siden av!
Det er første gang 17-åringen fra Moss er med på Ung Filharmoni, og hun er spent på hvordan det vil bli å spille side om side med de profesjonelle.
– Det er det jeg gleder meg mest til. Jeg gleder meg til å lære av de profesjonelle. Bassmiljøet er ganske lite, så de fleste kjenner hverandre. Det kan godt hende at jeg har hatt pultkameraten min som lærer før. Men det blir gøy uansett!, sier hun.
Matche klangen
Det er andre gangen Runa Kosberg (21) deltar på Ung Filharmoni. Hun forteller at hun forventer seg mye læring og gode opplevelser – både musikalsk og sosialt.
Fra fjoråret husker hun også en utfordring med å spille et dobbelt orkester.
– Når man sitter med doble stemmer, er det en mye større oppgave å passe på at man blander inn i klangen med gruppa. Det måtte vi på sommersamlingen også, men det er en stor forskjell når man er to på samme stemme, sier hun og fortsetter:
– Å matche standarden til de proffe musikerne, spille med samme klang og intonasjon som dem. Det er en morsom utfordring!
Konserten er torsdag 6. oktober kl 19 i Oslo Konserthus. Billetter kan kjøpes her.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
Velkommen til Høstseminar 6. oktober!
For femte år på rad inviterer Senter for talentutvikling pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til Høstseminar om talentutvikling innen klassisk musikk.
Programmet byr på spennende innlegg og diskusjoner om blant annet dansekompaniet FRIKARs talentsatsning, en fersk undersøkelse fra orkesterprosjektet Ung Filharmoni, og om talentutvikling på mindre steder med Nord-Norge som case.
Dato: Torsdag 6. oktober
Klokkeslett: 12.00 – 16.00
Sted: Sentralen (Øvre slottsgate 3, Oslo)
Påmeldingsfrist: Fredag 29. september
Deltakeravgift: Ingen
Danser og koreograf, Hallgrim Hansegård, vil ta for seg hvordan de jobber med talentutvikling og skapertrang i dansekompaniet FRIKAR. Hva kan det klassiske musikkfeltet lære av dette?
Pedagog og forsker, Ellen Stabell, vil presentere sine nyeste funn i arbeidet med talentene i Ung Filharmoni. Hvordan er utviklingen av disse musikernes hverdag og motivasjon sammenliknet med tidligere år? Og hvordan svarer de på helt nye spørsmål?
Berit Fonnes, koordinator for Unge talenter Nord (UtN), vil presentere hvordan de rigger et godt talenttilbud i Nord-Norge. Hva er mulighetene og utfordringene ved talenttilbudet på mindre steder med store reiseavstander? Hva kan man lære av dette i små og store talentmiljøer?
| Les også: Høstseminaret 2021 – Føler de øver for lite
I tillegg blir det paneldiskusjoner, og musikalske innslag fra deltakere i Ung Filharmoni og Nasjonalt klavertiltak.
| Les også: Fem år med talentutvikling – hva nå?
Samme kveld blir det mulig å høre det nasjonale ungdomsorkesteret Ung Filharmoni når de deler scenen i Konserthuset med Oslo-Filharmonien. Det blir gratis inngang på generalprøven kl. 10 og på konserten kl. 19 for deltakere på seminaret.
Sammen skal de to orkestrene spille Konsert for orkester av Béla Bartok under ledelse av dirigent Ben Gernon. Programmet består ellers av verket This Midnight Hour av Ana Clyne og Sergej Prokofjevs fiolinkonsert nr. 2, med Ludvig Gudim som solist.
PROGRAM
Påmelding nederst i saken.
11:30 – Mat og mingling utenfor Forstanderskapssalen på Sentralen.
12:00 – Åpning: Morgendagens musikere ved Anders Hall Grøterud
12:10 – Unge talenter Nord – Store avstander, ingen hindring! Ved Berit Fonnes, koordinator for Unge talenter Nord
12:35 – Paneldiskusjon med Berit Fonnes, Rolf Seldal, Marianne Solheim Moberg, Åse Norevik, Vegar Snøfugl, Alf Richard Kraggerud
13:00 – Pause
13:20 – Musikalsk innslag: Kvartett Sostenuto (Andreas Alexander Martinsen, Bjørg Pas, Kristin Pas, og Frida Leanne Rogn)
13:30 – Undersøkelse: Hva kjennetegner talentene i Ung Filharmoni i 2022? Presentasjon ved Ellen Stabell, Norges Musikkhøgskole og CEMPE
14:05 – Paneldiskusjon om resultatene med bl.a. Vegar Snøfugl, Rune Brodahl, Catherine Berg, Victor Vogel, Silje Grønning, Aksel Vedi, Vårin Lie Rognes
14:40 – Pause
15:00 – Talentportrett: Tuva Frydenlund (sang)
15:10 – «På eggen» – om talentutvikling og skapertrang i dansekompaniet FRIKAR ved Hallgrim Hansegård, danser, koreograf og kunstnerisk leder for FRIKAR
15:40 – Gruppediskusjoner
15:55 – Take away fra dagen – dette tar vi med oss videre ved Anders Hall Grøterud, Alf Richard Kraggerud, Stephan Barratt-Due m.fl.
– Noe helt spesielt
Hvert tredje år avholdes den prestisjefylte Banff International String Quartet Competition i Alberta, Canada. Strykekvartetter fra hele verden søker om å delta, og 10 blir utvalgt til å konkurrere.
Konkurransen avvikles denne uka og Norge er sterkt representert: Både gjennom den norske-svenske kvartetten Opus13 og Inga Våga Gaustad som spiller i Animato Kwartet.
Vi tok en prat med Edvard Erdal og Inga Våga Gaustad – som begge forteller om en helt spesiell konkurranse.
I kvartett-boblen
Edvard Erdal (25) er til vanlig 2. konsertmester i Operaen, men dette halvåret sitter han som gruppeleder i Oslo-Filharmonien. I tillegg spiller han fiolin i strykekvartetten Opus13 sammen med Sonoko Miriam Welde, Michael Grolid og Daniel Thorell.
Hva betyr det for dere å delta på Banff-konkurransen?
– Det er utrolig stort å være her. Det er en av de største kvartett-konkurransene i verden – det er noe vi har drømt om lenge og snakket om som unge. Alle kvartettene holder et utrolig høyt nivå og spiller fantastisk, sier Erdal og fortsetter:
– Mest av alt er det inspirerende å være i en kvartett-boble. Alle her, både deltakere og publikum, elsker virkelig kvartettmusikk – de vier så mye tid og kjærlighet til det. Det er veldig unikt, sier han.
Edvard Erdal beskriver en konkurranse utenom det vanlige, lagt opp til å nettopp ikke føles som en konkurranse. Deltakerne har en coach som er støttespiller og det er lite fokus på konkurranse-elementet.
– Det er veldig fin konkurranse. Alle kvartettene som har kommet med hit får spille fire runder. Ingen blir ikke slått ut underveis. Det er tre kvartetter som går til finalen, men på veien dit har alle fått spilt mye og vist flere sider av spillet sitt.
Publikum med partitur
Det lidenskapelige publikummet har bidratt til å gjøre konkurransen til en helt spesiell opplevelse for kvartetten – noe lignende har de knapt opplevd tidligere.
– Det er et veldig spesielt publikum. De er så engasjerte og dedikerte – folk har med seg partitur på konserter og følger med! De spiser på samme restaurantene som oss, og kommer ofte bort for å snakke om rundene og gratulere, det er en veldig fin stemning, sier Erdal.
Opus13 begynte for åtte år siden, da alle var studenter på Barratt Due musikkinstitutt. Navnet tok de fra den første konserten de spilte sammen, Mendelssohns Strykekvartett, opus 13, et stykke Mendelssohn skrev som 17-18-åring og som alltid har stått gruppen nært.
For Edvard Erdal er det noe helt spesielt å spille i en strykekvartett:
– Det er et helt spesielt samspill, bestående av fire personer som er like investerte og lidenskapelige. Alle er like viktige for helheten, og samme skaper man energien.
Øvde to måneder i strekk
Inga Våga Gaustad (23) har bodd i Berlin i fem år og spilt i Animato Kwartet omtrent halvparten av tiden. Hun er akkurat ferdig med bachelorstudiet i Berlin og skal nå begynne på master i Bern hos Corina Belcea.
– Hvordan har dere forberedt dere frem mot konkurransen?
– Vi spiller i kvartett på full tid. Vi gjør andre ting også – men kvartetten har høyest prioritet. Vi har tilbrakt hele sommeren sammen med å jobbe på repertoaret, blant annet på forskjellige mesterklasser i Danmark og Sveits. Vi har vært sammen nå i to måneder nesten uten pause, bare en håndfull dager med fri, sier hun.
Til tross for at de andre deltakerne holder til i Haag og Gaustad bor i Berlin, er det lengste de har vært borte fra hverandre, var tre uker under de avsluttende eksamene. De har blitt en sammensveiset gruppe, noe som også kommer godt med i en konkurranse:
Hvordan er det å konkurrere sammen som en gruppe, sammenlignet med solo?
– Det er tre andre mennesker man må ta hensyn til. Alle må være i stand til å bearbeide de andres stress også, og møte hverandre med stor forståelse og empati. Det er veldig fint fordi vi får mye støtte fra de andre, vi går gjennom det sammen. Det er en trygghet i å ha hverandre, sier hun.
Noe helt spesielt
Slik som Edvard Erdal, mener Inga Våga Gaustad at det er noe helt spesielt med Banff-konkurransen.
– Det er en komfortabel konkurranse, veldig godt tilrettelagt for artistene. Alt er tatt vare på, og alt er forutsigbart. Vi har visst den nøyaktige timeplanene i to måneder, sier hun.
Det føles stort for Gaustad å spille der. Hun forteller om at hun først fikk øynene opp for kvartettmusikk da hun spilte på Kvartettserien Ung ledet av Kari Ravnan. Noen år senere spiller hun fulltid i kvartett og konkurrerer med orkestre fra hele verden. Banff-konkurransen har også et stort publikum som følger konsertene både i salen og gjennom live-strømming.
– Publikummet er ekstremt entusiastiske. Det er virkelig en konsertopplevelse når man spiller, heller enn en følelse av å konkurrere. Vi merker også at det er dekket internasjonalt og at folk følger med, sier hun og legger til:
– Det er veldig stort. Det er stas bare å få komme hit og spille så mye musikk.
Her kan du følge livestreamen og her kan du se programoversikten.
Neste på programmet er kl 18:00 fredag norsk tid, hvor alle kvartettene spiller det nyskrevne verket The Disappearance of Lisa Gherardini for string quartet av Dinuk Wijeratne.
Deretter er det neste kl 18:30 lørdag norsk tid, hvor Inga Våga Gaustad og Animato Kwartet skal spille Anton Webern: Funf Satze fur Streichquartett, Op. 5 & Béla Bartók: String Quartet No. 1, Sz. 40
Deretter avslutter Edvard Erdal og Opus13 den siste bolken fra kl 03.30 natt til søndag med Thomas Ades: Arcadiana, Op. 12 & Edvard Grieg: String Quartet No. 1 in G minor, Op. 27 – Un poco andante – Allegro molto ed agitato.
Søndag er det finale med de tre kvartettene som går videre.
Tekst: Øyvind Hamre
– Jeg har lest denne 8 ganger
Mange musikere bruker sommerferien til å ta et avbrekk fra spilling og øving. For andre er betyr sommeren å reise rundt og spille på festivaler. Uansett er det godt å søke tilflukt fra sommervarmen med en bok i skyggen.
Vi spurte en fiolinist, en pianist, en prestasjonscoach og en teaterregissør om deres beste tips for å finne ny inspirasjon i sommerferien.
Henning Kraggerud (fiolinist, bratsjist og komponist)
– Jeg har lest Effekt 8 ganger. Den er skrevet av Johann Olav Koss, Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen, og kan brukes til alt mulig, men den er særlig god for å lære å fokusere og ta ansvar for din egen utvikling og påvirkning. Den er også god på motivasjonen og inspirasjonen man trenger for å faktisk utfordre vanene. Det er verdens verste bok om du vil gjemme deg og skylde på andre, og den beste om du faktisk vil ta ansvar for din egen fremtid.
Av Timothy Gallwey anbefaler jeg særlig tre bøker:
- The Inner Game of Tennis (Den beste boken for å stole på deg selv og la kontrollbehovet hindre deg og ferdighetene dine)
- Inner Game of Stress (ekstremt hjelpsom bok om å motarbeide det som ødelegger livskvaliteten mest)
- Inner Game of Work (handler om den største gaven: man fortsetter å lære hele livet, og alt du gjør er del av den gaven, selv betalt arbeid)
Inner Game of Music er ikke på nær like god og ikke skrevet av Gallwey, han bidrar bare med et forord. Det er mye bedre å oversette selv til musikk fra de tre bøkene over.
Hanne Tømta (teaterregissør)
– Om man skal tolke et musikalsk verk, tror jeg det er relevant å se på andre kunstformer fra den samme perioden. Det hjelper å skjønne noe om verkets kontekst: hvilken musikkperiode, hva skjedde politisk, hva skjedde i vitenskapen? Om man forstår det som ligger rundt verkets tilblivelse, vil man få en innsikt i verket også.
– En bok som er god her er Dannelse av Dietrich Schwanitz. Den viser hva som skjer på flere fronter i en historisk epoke, og det hjelper deg å sette enkeltverk i et større perspektiv og sammenheng.
| Les også: – Du må ville noe. Hanne Tømta på Ung Filharmoni.
Anders Hall Grøterud (Senter for talentutvikling)
– Jeg vil anbefale Eugen Herrigel: Zen i bueskytingens kunst.
Den er fascinerende om å gradvis øve opp en ferdighet, til den til slutt blir en del av deg. Ferdigheten tas i bruk uten at du trenger tenke på den, fordi det ubevisste tar over.
Forskere har kommet frem til at vår bevissthet kan håndtere inntil 60 bit (en ‘bit’ er en informasjonsenhet). Når jeg skal konsentrere meg om noe bevisst, har jeg altså bare maks 60 bit tilgjengelig. Men i det ubevisste, har jeg hele 11 MILLIONER bit til disposisjon! Det sier noe om hvor utrolig mye større kapasiteten vår kan være når vi engasjerer de ubevisste ressursene, enn når vi konsentrerer oss bevisst.
Å bruke beina til å gå, for eksempel, er egentlig en enormt kompleks bevegelse, men den er automatisert for de fleste når vi går rundt i det daglige. Men hvis en stor filmstjerne plutselig kommer inn i rommet, så blir vi med ett veldig opptatt av hvordan vi oppfører oss, ja til og med bevisste på hvordan vi går. Og så kan man oppleve å snuble i stolen eller si usammenhengende ting, fordi kapasiteten vår med ett er redusert fra 11 millioner til 60 bit.
Slik er det med veldig mye – også i musikk. Hvis man begynner å tenke på at “Nå kommer den vanskelig passasjen i dette stykket” og bli opptatt av de tekniske detaljene, så kan man ødelegge for det ubevisste og innskrenke kapasiteten sin betydelig. Ved å tenke i større bilder, linjer og «chunks» engasjerer man mer av de ubevisste ressursene, og får mer overskudd i det man skal gjøre, som under fremføringen.
Derfor synes jeg denne boken er veldig fascinerende og overførbar på mange ferdighetsområder. Den forteller historien om hvordan en tysker (forfatteren selv) i møtet med den zen-buddhistiske kulturen i Japan på 50-tallet, lærer seg å skyte med pil og bue. Forfatteren bruker først sin tyske, vestlige, svært bevisste tilnærming, men i møtet med Mesteren får han beskjed om å holde på til det ubevisste tar over. For meg har dette vært en viktig og en vakker bok om forståelsen av ferdigheter, sier Grøterud.
Wolfgang Plagge (komponist og pianist)
– Jeg tror det kan være vel så spennende å gjøre noe helt annet i ferien, ikke minst for å komme på ny frisk. Hvis du elsker sushi, men spiser det hver dag, blir du utrolig lei. Alle har en hobby ved siden av musikken – dyrk det! Om man gjør noe annet bevisst i to-tre uker, da har du et helt nytt fokus når du kommer tilbake til musikken.
Det er ikke bare noe jeg sier, jeg vet at toppmusikere som Vladimir Ashkenazy og Daniel Barenboim gjør det. De kobler av fullstendig og forsøker å komme inn i en verden som består av det du ikke vanligvis gjør.
De aller fleste musikere har et veldig sterkt forhold til strukturer, fordi musikk er strukturer. Hvis du har sterk interesse for matte og estetikk, ville jeg lest en bok av Douglas Hofstadter som heter Gödel, Escher, Bach. Det er en veldig spennende bok. Det handler egentlig om evighet-’loops’ i matematikken til Gödel, tegningene til Escher og musikken til Bach. Det er særlig Bachs Das Musikalisches Opfer som er modellen der.
Hele boka er formet som en dialog mellom Akilles og skilpadden – det er utrolig kult. Det er en fin måte å få distanse til musikken, samtidig som du får noen lett humrende kommentarer til det du driver med, og kanskje svar på det du har lurt om musikk og form.
Tekst: Øyvind Hamre
Lederne
Dirigenten dirigerer og musikerne spiller. Men det er også noen musikere som har en mellomrolle; de leder sin instrumentgruppe og forsøker å samkjøre gruppen med resten av orkesteret.
Gruppelederne og konsertmesteren har en avgjørende og vanskelig rolle, for i tillegg til å spille selv må de også koordinere andre.
Hvordan er det å gå fra å være del av en gruppe til å lede den? Vi har snakket med tre musikere som alle har vært med i Ung Filharmoni tidligere, men som i år fylte rollen for første gang.
Man må tørre
Idet Frida Leanne Rogn (17) fra Valdres fikk beskjeden om at hun skulle være gruppeleder for cellisten, begynte hun forberedelsene. Sammenlignet med tidligere år var det en større og mer krevende oppgave.
– Jeg begynte mye tidligere å forberede meg på notene i år. Jeg hørte på Bartok hele tiden for å bli kjent med stykket, og etterhvert begynte jeg å se på partituret. Samtidig som jeg hørte på musikken, studerte jeg stemmene og lagde stikknoter. Det hjalp veldig, sier hun.
Først var det en merkelig opplevelse å skulle ha direkte kontakt med dirigenten, det tok tid å venne seg til. Hun poengterer også at som gruppeleder må hun sette an tonen.
– Når man viser når gruppen skal inn, viser man stort eller lite, man setter tonen. Om gruppelederen begynner svakt, tør ikke resten av gruppen å spille sterkt. Man må tørre, sier hun.
Tidligere år hørte Rogn også mye på innspillinger av stykket, men mest på de krevende partiene. Nå er hun blitt nødt til å bli kjent med hver eneste note i stykket.
– Det er en veldig annerledes rolle. Jeg må samarbeide med gruppen, dirigenten og konsertmesteren. I Bartok er det veldig mye som skjer, og hvis man kun kan sin egen stemme, faller man fort ut!, sier hun.
Les også: – Ønsker jeg spilte mer tutti
Kjenner presset
Det er tredje gang Andreas Martinsen (17) fra Lørenskog deltar på Ung Filharmoni. Denne gangen gjør han det som konsertmester.
– Jeg har forberedt meg mye mer. Det er press på at man skal levere og et ansvar for å holde gruppen sammen, sier han.
En av hans største utfordringer er å telle taktene for å komme inn rett. Ettersom hele orkesteret følger ham, kan et feiltrinn få store konsekvenser. Martinsen har klare tanker om hva som utgjør en god konsertmester:
– Man må være veldig tydelig, og ikke minst leselig, så folk skjønner hva du driver med. I tillegg skal man ha god kontakt med dirigenten og de andre gruppelederne, sier han og legger til:
– Jeg liker selv når konsertmestere er tydelige på innsatser, at de vet når de skal komme inn og er klare lenge før. Men man må heller ikke spille fort i forhold til gruppen. Om man vil gå foran som et eksempel er det lett å spille for fort.
Les også: Konsertmesteren.
Partitur fylt av stikknoter
Sara Belic (18) bor på Bømlo og er med på Ung Filharmoni for femte gang. I år er hun gruppeleder for andrefiolinistene. Det er en større oppgave, og derfor har hun gjort enda grundigere forberedelser før årets samling.
– Jeg må være oppmerksom på hele andrefiolin-gruppen, samtidig som jeg koordinerer dem med konsertmester og førstefiolin-gruppen. I tillegg til å spille selv, sier hun.
Hun har blant annet øvd inn fingersetninger og fylt partituret med stikknoter. I tillegg prater hun jevnlig med gruppen for å samordne dem. Det er en rolle det tok tid å venne seg til:
– Som gruppeleder ser alle deg og man skal vise innsatser. Hvis jeg gjør noe feil, kommer hele gruppen inn feil. Det er et større ansvar, sier hun.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år, som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere fra hele landet.
- Disse samles til en intensiv sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni, med prøver, undervisning, konsert og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i uke 40, og ender med en fullverdig konsert sammen med Oslo-Filharmonien i Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne oppleve hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien, støttet av Sparebankstiftelsen DNB, og Talent Norge.
Tekst: Øyvind Hamre
Orkesterets grunnmur
Béla Bartóks Konsert for orkester er et verk som utfordrer alle instrumentgruppene.
Hele konserten åpnes av bassistene, og tempoet begynner raskt å akselerere. Vi har tatt en prat med to av årets bassister som forteller om utfordringene, gledene, og om kontrabassens viktige rolle i orkesteret.
Et lite samfunn
En av bassistene er Dina Holst-Larsen (17) fra Moss. Hun beskriver bassgruppa som et tett fellesskap, selv om det er første gang alle deltar på Ung Filharmoni.
– Noe veldig gøy med bassistene er at vi er et lite samfunn. Alle kjenner hverandre. Vi har også noe som heter Kontrabassklubben, det er der alle bassistene møtes. Så vi kjenner hverandre godt, sier hun og legger til:
– Det er blitt et jentesamfunn i år, og det er veldig gøy. Alle basslærerne våre er menn, men elevene er jenter. Og i generasjonen under oss er det flest gutter igjen. Så det går i bølger. Det er kjempegøy å ha en hel bassrekke med bare jenter, sier hun.
Et av de morsomste orkesterstykkene
Holst-Larsen beskriver stykket som utfordrende, men veldig givende.
– Bassen utgjør grunnlaget i orkesteret. Det er ikke alltid man hører bassen, men man føler den. I dette stykket er det steder der vi spiller alene og blir hørt godt. Det er både skummelt og gøy, sier hun.
I tillegg trekker Holst-Larsen fram passasjer hvor de må spiller legato, og andre steder hvor det er rask frasering.
– Jeg liker stykket utrolig godt . Det er ikke så mange pauser, og vi bassister har masse morsomme ting å bidra med. Dette er et av de morsomste orkesterstykkene jeg har spilt, sier hun.
I detalj
En annen bassist er Ahouo Ros Werenskiold Mandan (17) fra Drøbak. Hun forteller at det kan være utfordrende for bassistene å samordne seg med de andre:
– Vi spiller ofte ikke så mye melodier, det dreier seg mer om presisjon. Og med våre mørke toner er det en utfordring å koordinere, slik at ikke alt blir grums, sier hun.
Mandan forteller at hun liker Ung Filharmonis oppsett, at man får gjennomgått stykket både individuelt, i gruppe og seksjon, og som et helt orkester.
– Jeg liker veldig godt at man får øvd på alle de ulike delene. Det var veldig fint på seksjonsprøven i dag, da gikk vi gjennom alt sakte og i detalj, slik at vi fikk kontroll på det, sier hun.
Forstår ikke alltid viktigheten
I deler av stykket spiller ikke bassistene, og Ros Mandan forteller at den største utfordringen er å komme inn riktig.
– Det er ikke nødvendigvis stemmen som er det vanskeligste, men tellingen av takter, skiftet av taktarter og å ha kontroll på alt som skjer, sier hun.
Noen steder i Béla Bartók Konsert for orkester har de en mer klassisk bassrolle – nemlig å holde pulsen sammen med slagverk og være orkesterets grunnmur – andre steder spiller bassistene mer soloaktig og rytmisk, forteller Ros Mandan.
– De andre innser kanskje ikke alltid hvor viktige vi er. Noen ganger tenker kanskje fiolinister at det vi gjør er veldig lett, men det er en helt annen type ferdigheter som kreves, forklarer hun.
Bratt læringskurve
Kenneth Ryland er solobassist i Oslo-Filharmonien og instruktør på Ung Filharmoni. Han synes bassistene er en fin gjeng som tar vare på hverandre, og han kan allerede merke fremgangen.
– Jeg gleder meg også til å følge utviklingen til hele orkesteret. Når et stykke er helt nytt for et orkester blir det ofte en bratt læringskurve fra første gjennomspilling til siste. Fra tidligere år vet jeg hvor rask stigning man oppnår på fire dager. Det er veldig morsomt å høre, sier han.
Ryland deler også sine tips til hvordan bassister som vil søke neste års Ung Filharmoni allerede kan begynne å forberede seg:
– Vi har hatt et fast prøvespillsrepertoar, bestående av Beethoven 5. symfoni og basstemmen fra Bachs E-dur-fiolinkonsert. Jeg vil anbefale å forberede seg litt på det, høre litt på det, øve litt på det og ha fokus på orkesterspill, sier han.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år, som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere fra hele landet.
- Disse samles til en intensiv sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni, med prøver, undervisning, konsert og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i uke 40, og ender med en fullverdig konsert sammen med Oslo-Filharmonien i Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne oppleve hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien, støttet av Sparebankstiftelsen DNB, og Talent Norge.
Tekst: Øyvind Hamre
MITT ØVINGSROM: Vårin Lie Rognes
Navn: Vårin Lie Rognes
Alder: 18 år
Bosted: Stavanger
Instrument: Bratsj
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Jeg flytter notestativet til midten av rommet, og da er jeg i øvemodus. Når man er på det samme rommet store deler av dagen, så er det greit med en liten bevegelse for å skille hvor i dagen du er. Jeg passer også alltid på å ha spist og nullstilt hodet før jeg begynner øvingen.
Jeg pleier å starte økten med helt løse strenger. Da fokuserer jeg på å komme godt ned i instrumentet og være helt avslappet, samtidig som jeg tenker på grunnstrøket og klangen.
Deretter går jeg gjerne over på skalaer og treklanger, etterfulgt av etyder (i det siste har jeg jobbet med Kreutzer og Rohde). Til slutt jobber jeg med teknikken. Det varierer fra dag til dag, men oppvarmingen og teknikken pleier å ta en halvtime.
Planlegger du øvingen?
Jeg liker å planlegge øvingen dagen før. Jeg skriver en plan over hva alt jeg skal øve på og krysser av når det er gjort. Ofte planlegger jeg mer enn jeg rekker, og da setter jeg det opp på neste dag. Det gjør at jeg vet hva som må øves på neste dag og hva jeg har gjort.
Det er mye lettere å komme i gang når jeg har skrevet planen dagen før. Øvingen føles mindre tung, jeg slipper å tenke ut hva jeg må øve på. I tillegg skriver jeg hvor lenge jeg øvde på hver ting, det gjør at jeg får et overblikk over hvor lang tid det faktisk tar.
I tillegg setter jeg opp en plan over uka hver søndag. Jeg ser fremover på hva jeg ønsker å oppnå og setter meg mål for uka. Denne har jeg i tillegg til dagsplanen, det gjør uka og øvingen mer oversiktlig.
Og så pleier jeg å skrive ned kommentarene jeg får på spilletimer, ellers er det så lett å glemme. Disse skriver jeg gjerne ned som stikkord under dagens øvingsplan, for å påminne meg selv på dem.
| Les flere MITT ØVINGSROM her!
Hvilke andre hjelpemidler bruker du?
Jeg liker å filme meg selv underveis i øvingen. Det synes jeg er veldig nyttig, da blir det mye lettere å se seg selv utenfra, og jeg hører lettere hva jeg faktisk må jobbe med.
Bruker du metronom?
Jeg bruker det spesielt når jeg trenger å ha en jevnere puls. Ellers bruker jeg det hvis jeg skal få ting opp i tempo, i raske passasjer for eksempel, da jobber jeg meg ett hakk oppover. Jeg jobber med ulike rytmer også – om det går i sekstendeler, så kan jeg tenke det i trioler. Jeg forsøker å tenke på notene på en annen måte, slik at det blir lettere når jeg spiller det i sekstendeler.
Hvilket øvetips har hjulpet deg mest?
Et øvetips som er mye brukt, og som er veldig sant: Det er viktigere å øve fokusert enn å øve mye. Det er noe jeg fortsatt kan jobbe med selv. Jeg merker effekten: Om jeg tar kortere økter med små pauser mellom, så får jeg mer ut av øvingen enn jeg gjør på én lang økt.
Det er viktig å kose seg med øvingen, det skal ikke bare være slit, men også gøy og interessant.
| Les flere MITT ØVINGSROM her!
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
- Filtrer på dato
november 2022
Morgendagens musikere
Hvordan skapes gode muligheter for talenter i Nord-Norge? Og hva forteller talentene selv om hvordan de har det? Se opptak fra årets Høstseminar her.
oktober 2022
Blåserkonferansen 2022
Hva skal til i dag for å bli musiker i fremtiden? Hvordan finner finner man rett motivasjon i motgang og medgang? Dette er noen av spørsmålene vi stiller på Blåserkonferansen 2022.
Trombonens hemmelige rutiner
Trombonen byr på spesielle utfordringer. Da trengs det kreative løsninger.
Krevende omstilling
Da dirigenten ble syk, fikk årets Ung Filharmoni-deltakere én dag på å tilpasse seg en ny tolkning.
Musikalsk rollebytte
Ung Filharmoni byr på en helt spesiell form for læring for både talentene og de profesjonelle musikerne.
– Ingen kunst uten risiko
Hallgrim Hansegård fra FRIKAR mener musikken har mye å lære av dansen.
Sultne på læring
74 spente deltakere i Ung Filharmoni møtte i går til første gjennomspilling med årets dirigent Ben Gernon.
september 2022
Slik blir Ung Filharmoni 2023
Programmet for Ung Filharmoni 2023 er klart, og deltagerne kan forvente en dirigent med stort engasjement, et følelsesladd stykke og spennende utfordringer.
På scenen med: Åse Marie Midtun og Ola Sønstebø
På fjorårets Ung Filharmoni var det 7 slagverkere. I år er det bare 2. Vi tok en prat med Åse Marie Midtun og Ola Sønstebø om hvordan de forbereder seg til høstsamlingen.
Søknadsprosessen til Nasjonalt Klavertiltak
Neste søknadsrunde til Nasjonalt Klavertiltak vil foregå høsten 2024. Info publiseres her.
Velkommen til Høstseminar 6. oktober!
Se programmet for årets seminar, og benytt sjansen til å oppleve Ung filharmoni sammen med Oslo-Filharmonien.
– På olympisk nivå
Opus13-kvartetten vant en sensasjonell 2. pris i den prestisjefylte Banff-konkurransen. Det kan være startskuddet på en internasjonal karriere.
– Noe helt spesielt
To musikere gir oss et innblikk i den prestisjefylte kvartett-konkurransen Banff.
august 2022
MITT ØVINGSROM: Eileen Siegel
Gjennom 34 år i Oslo-Filharmonien har Eileen Siegel bygget opp et helt unikt system.
