Høstseminaret 2023
Hvordan ser et ideelt løp ut fra barneskole til ferdig utdannet? Hva sier den nyeste forskningen om hvilke behov som må dekkes? Dette var to av spørsmålene på årets høstseminar. Se klipp her.
Slik blir Ung Filharmoni 2024
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Programmet for neste års Ung Filharmoni består av to verk som gir musikerne spennende utfordringer. Her er ekspertenes tanker om neste års samling, samt litt informasjon om prøvespillet.
Tydelig og krevende dirigent
Neste års dirigent er Vasily Petrenko, tidligere sjefsdirigent for Oslo-filharmonien (2013-2020). Han er i dag kunstnerisk leder for Royal Philarmonic Orchestra i London og har vært sjefsdirigent for European Union Youth Orchestra siden 2015.
Petrenko har god erfaring med å få ut det ypperste av unge musikere og i tillegg kjenner han musikerne i Oslo-filharmonien godt. Kunstnerisk plansjef i Oslo-filharmonien, Alex Taylor, beskriver Petrenko som en enestående teknisk dirigent.
– Han er veldig tydelig og lett å forstå. En krevende dirigent, som har store forventninger til orkesteret og prøvene med han vil være veldig lærerike, sier Taylor.
Tilknytning til naturen
Repertoaret for neste års samling er Claude Debussys La Mer og Benjamin Brittens Four Sea Interludes. Ifølge Are Sandbakken, bratsjist og professor på Norges musikkhøgskole, er La Mer det ypperste av impresjonismen.
– La Mer er et av Debussys mest populære orkesterverk og kan beskrives som et musikalsk bilde av havet.Debussy knytter musikkens bevegelser opp mot naturens frie bevegelser. Debussy var sjømann da han var ung, og i dette verket knytter han de fysiske opplevelsene han selv hadde på sjøen, til musikken, sier Sandbakken.
Four Sea Interludes er Brittensorkestersuite fra operaen Peter Grimes. Historien om Peter Grimes er et beinhardt drama, som er tatt fra en liten havneby.
– Mens musikken til handlingen i operaen er bisarre, kantete og dramatisk, er interludene som en oase. Musikken i Four Sea Interludes fanger opp det tidløse og forsonende med havet, mener Sandbakken.
Gleden av samspill
Elise Båtnes, konsertmester i Oslo-filharmonien, anbefaler alle som drømmer om å bli musiker å søke Ung Filharmoni. Gjennom samlingen på sommeren og uken side-ved-side med Oslo-filharmonien får man kjenne på hvor gøy det er med samspill, samtidig som det er både lærerikt og inspirerende å møte andre ungdommer med samme glede for musikk.
– Det er en glimrende mulighet til å bli kjent med orkesterverden og det profesjonelle orkesterlivet. Jeg merker stor utvikling på deltakerne i løpet av de to samlingene, særlig når tryggheten brer seg i gruppen, sier hun.
Slik lykkes du med prøvespillet
Prøvespillet i seg selv er et godt mål å jobbe frem mot, som er bra for både motivasjonen og læringsprosessen. Båtnes har hørt tusenvis av prøvespill og er helt klar på hva som gjør et prøvespill vellykket.
– Undervurder aldri orkesterutdrag. Gjennom de kan du vise at du har god oversikt over musikken. Lytt til ulike innspillinger og vær bevisst på hva som skjer i orkesteret, råder hun.
Båtnes mener forberedelsene er viktig for å gjøre et godt prøvespill, men at det også er en fin måte å utvikle seg på.
– Spill gjerne for noen som kan gi deg noen råd, og pass på at du klarer å vise hvem du er. Det er gøy når vi kan se personlighet og energi skinne gjennom på et prøvespill, sier hun.
Prøvespillet til Ung Filharmoni 2024 er lagt opp på samme måte som prøvespillene man møter som profesjonell musiker. Søknadsprosessen er delt i to og her er de viktigste datoene:
Mandag 9. oktober: Søknadsportalen åpner
Mandag 23. oktober: Earlybird-frist. Søk innen denne datoen for å være med i trekningen av flotte premier
Mandag 13. november: Endelig søknadsfrist
Onsdag 29. november-mandag 11. desember: Innsending av video
Prøvespillsrepertoaret inkluderer orkesterutdrag, både noen standardutdrag fra orkesterlitteraturen og noen utdrag fra neste års verk. I tillegg må du også spille et obligatorisk soloverk.
Mer informasjon om repertoaret og prøvespillet finner du her.
For deg som er med i både NUSO og Ung Filharmoni i 2024
Ung Filharmonis høstuke gjennomføres som vanlig i uke 40, med tjuvstart søndag 30. september og avslutningskonsert i Oslo Konserthus torsdag 3. oktober kl 19-21.
For de deltakerne som også er med i NUSO – og som har sin turne til Tyskland 3.-6. oktober – har NUSO og Ung Filharmoni høsten 2023 blitt enige om at disse deltakerne reiser til Tyskland fredag morgen 4. oktober for å slutte seg til resten av NUSO senere den dagen. NUSO har ansvaret for det praktiske rundt denne reisen. Øvrige detaljer etter 3. oktober avtales direkte mellom deltakerne og NUSO.
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Slik lykkes du med prøvespill
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Tirsdag fikk deltakerne fra Ung Filharmoni høre erfaringer fra noen av Norges dyktigste orkestermusikere, i tillegg til et foredrag fra prestasjonspsykologen Frank Abrahamsen.
Seminaret startet med tre spørsmål til deltakerne om hva de føler rundt det å gjøre prøvespill. Deltakernes respons går i mye av det samme; stress, hardt arbeid og stor konkurranse, men også muligheter, erfaringer og rettferdig konkurranse.
Riktig fokus
Frank Abrahamsen er prestasjonspsykolog ved Norges Idrettshøgskole og trekker paralleller mellom idrett og musikk. Han forteller at prøvespill i stor grad handler om å ha riktig fokus når det gjelder.
– Under et prøvespill er det mye man ikke kan kontrollere og da er det viktig å ha fokus på det man kan gjøre noe med, sier Abrahamsen.
Prestasjonsangst er en form for stressreaksjon, og stress henger ofte sammen med et ønske om perfeksjon, ifølge prestasjonspsykologen.
– Det er viktig å ha balanse mellom krav og kapasitet. For å lykkes med prøvespill er det mange faktorer som spiller inn, men uansett utfall sitter du igjen med en ny erfaring og det bør du feire. Når man føler på mye stress er det viktig å huske på alt du er god på, sier han.
Abrahamsen mener også at å håndtere stress er en avgjørende faktor for å lykkes med prøvespill. Og å øve på selve prøvespillet er en god måte å minimere stresset.
– Da vil du i større grad være rustet for uforutsette ting og klare å holde fokus på det du er der for, nemlig å vise hvem du er, sier han.
Mental forberedelse
James Patterson er hornist i Oslo-filharmonien og har brukt mye tid på å finne riktig fokus før prøvespill. Han trekker frem at det er mye å lære av et prøvespill, og det at du utvikler deg er et fint mål.
– Prøvespillet er en suksess hvis du lærer noe, mener Patterson.
Hornisten gjorde totalt 17 profesjonelle prøvespill før han fikk jobben i Oslo-filharmonien, og har brukt mye tid på å utforske det mentale aspektet ved et prøvespill. Han leste om mentaltrening på egen hånd, før han begynte å ta timer med mentaltrener Eddy Knudsen Storsæter.
– Der lærte jeg om egne styrker og svakheter og hvordan jeg kunne bruke dem på en god måte, forteller Patterson.
Deltakerne på Ung filharmoni fikk også mange konkrete tips fra Patterson. Ett av disse var å lage et inspirasjonsark. Hver gang noen inspirerte Patterson, skrev han det nemlig ned.
– Til slutt satt jeg igjen med mange sider med inspirerende ord. Inspirasjonsarket tok jeg med meg både på øverommet og på prøvespillet, og det ble en kilde til kreativitet, sier hornisten.
| LES OGSÅ: Skryter av mentorordningen
Motivasjon og visualisering
For Ernst Simon Glaser var også riktig fokus avgjørende da han fikk jobben som solocellist i KORK. Glaser forteller at han kunne bli stresset av at andre sa «dette går bra».
– Da bygget jeg opp forventningene til meg selv, forteller han.
Cellisten slet i en periode med at han var mest opptatt av utfallet og et sterkt ønske om å vinne. Men når man gjør et prøvespill, kan man ikke kontrollere noe annet enn seg selv, mener Glaser.
– Derfor er det lurt å vite hva som motiverer deg. Et prøvespill bør være et sted der du viser hvem du er og hva det er som definerer deg som musiker. Hvis du fokuserer på det, vil prøvespillet føles nyttig, uansett utfall, sier han.
I forkant av prøvespillet i KORK, jobbet Glaser aktivt med visualisering. Han spurte venner i KORK hvor i salen prøvespillet pleide å være, slik at han kunne se det for seg på øverommet. Han råder deltakerne i Ung filharmoni til å ta opptak av seg selv og spille for hverandre.
– Det er en viktig del av forberedelsene til et prøvespill, mener Glaser.
Stor progresjon
Seminaret ble avsluttet med et panel med Vårin Lie Rognes og Even Fredheim fra Ung Filharmoni, samt Marie Lille Haugen, Lukas Flink og Sandra Christensen som er studenter på Norges musikkhøgskole.
Salen ville vite hva det beste med prøvespill er?
– Det beste med prøvespill at du vokser på instrumentet ditt. Du prøver å spille så godt som overhodet mulig fordi det er en litt presset situasjon. Det gjør at man pusher seg litt ekstra til å spille bedre, sa bratsjist Vårin Lie Rognes.
Fløytist Marie Lille Haugen la til:
– Jeg merker stor progresjon i eget spill i tiden før et prøvespill. Når jeg får tilbakemelding fra juryen er det en gylden mulighet til å finne ut av hva jeg trenger å jobbe videre med på øvingsrommet.
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Ung Filharmonis høstsamling er i gang
Tekst: Nora Dahl Nilsen
Det er litt over tre måneder siden de 70 deltakerne i Ung Filharmoni møttes sist. Forrige gang var det på Rønningen Folkehøgskole under veiledning av den norske dirigenten Eivind Aadland. Det var der de unge musikerne først ble ordentlig kjent med årets verk, Pjotr Tsjaikovskijs storslåtte 4. symfoni.
I dag har de for første gang spilt side om side med Oslo-filharmonien i Oslo Konserthus, og det har nok kriblet litt i magen til flere av de unge musikerne. Torsdag 5. oktober er det konsert i Oslo Konserthus, med John Storgårds som dirigent.
Godt forberedt
Louisa Tuck, solo-cellist i Oslo-filharmonien, var også med i sommer da Ung Filharmoni var samlet. Hun er imponert over hvor godt forberedt de unge talentene er denne uken.
– Ikke bare forbereder de seg til dette, men de har alt det andre de må øve til, både til kammermusikk og spilletimer. Det er imponerende, mener Tuck.
Stella Hermansen (21) spiller tuba, og er med på Ung Filharmoni for fjerde gang. Hun gleder seg til å spille Tsjaikovksij, ved siden av sin tidligere lærer Frode Amundsen. Samtidig er hun takknemlig for at symfonien legger opp til fullt krutt hos messing.
– Det er det første året vi har et ordentlig messingstykke. Jeg gleder meg til å sitte sammen med messingen og «gunne» på, sier Hermansen.
Ny pultkamerat
Michelle Sommerfeldt (17) spiller bratsj og er fra Bergen. Hun tror at det blir, om mulig, litt strengere nå enn det var i sommer. På høstsamlingen sitter deltakerne side om side med de helproffe. Det gjør at alle får hver sin nye pultkamerat som får en mentorrolle.
– På sommersamlingen var det trygt å ha noen man kjente som pultkamerat. Nå blir det en helt ny en, og det blir også veldig gøy, sier hun.
For både Sommerfeldt (17) og Hermansen (21) er det ikke bare å spille med Oslo-filharmonien som blir spennende, de ser også begge frem mot å bli bedre kjent med orkestermusikernes hverdag.
– Vi tenker jo kanskje at vi er litt profesjonelle selv, men når man kommer til Oslo-filharmonien får man kjenne på en annen stemning og en helt annen hverdag enn vi er vant til, sier Hermansen.
Ytterst på stolen
Når dirigent John Storgårds jobber med musikken, merkes det at han setter musikken først, mener Louisa Tuck.
– Han investerer mye tid i det musikalske og det setter jeg veldig pris på i en dirigent.
Hun merker også at det er litt annen gjeng som møter opp på podiet enn ellers.
– Så snart man spiller med de profesjonelle, sitter alle ytterst på stolen. Det samme gjelder med oss, vi vil også gi et godt inntrykk. Det kommer til å bli en fantastisk konsert, og jeg gleder meg.
Kjøp billett til konserten her.
Tekst: Nora Dahl Nilsen
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Flerhendig fagutvikling
– Pianister sitter mye alene. Det er ikke noe galt i det, men det er også mye morsom læring i at musikken er sosial, sier Kristin Fyrand Mikkelsen, pianist og klaverpedagog ved Barratt Due musikkinstitutt og Musikk på Majorstuen skole
Sammen med Gunnar Flagstad, viserektor på Norges musikkhøgskole og pianist, holdt hun et innlegg under Klaverkonferansen om å få unge pianister til å spille mer sammen.
Fikk bakoversveis
Tidligere i år dro Mikkelsen og Flagstad på Mestermøte-samling i regi av Senter for talentutvikling og Unge talenter Bjergsted. Målet var å gi elever og lærere faglig påfyll om flerhendig klaverspill. Nivået som møtte dem sier de ga dem “bakoversveis”.
– Det var en utrolig opplevelse. Vi fikk se samspill med pianister i forskjellige aldre og nivåer, og det var tydelig at de stortrivdes med å spille sammen, sa Fyrand Mikkelsen.
Høydepunktet for Fyrand Mikkelsen og Flagstad var også det første de fikk se på konserten. Ni pianister spilte Liszts Rapsodi nr. 2 sammen. De ni elevene roterte på å spille på to klaverer samtidig.
– Det er det artigste jeg har hørt og sett på konsert på lenge, med ni pianister løpende av og på pianokrakkene, sa Flagstad.
Rakk det akkurat
Liszt-konserten var en idé fra Sandra Lie Rognes og Marie Lilleng som kom i forbindelse med Kulturskolen i Stavangers 50-års jubileum. For at alle ni elever skulle få spilt, ble løsningen firhendig stafett. De ga de enkleste stemmene til de yngste og de vanskeligere til de eldre, og hadde to klaverer som musikerne roterte på.
– Det fungerte veldig bra og var samlende for gruppen, men det var krevende. Det tok lang tid før vi fikk det til å henge sammen, og vi klarte det akkurat i tide til konserten, fortalte Lie Rognes.
Trygghet og gode betingelser
Sandra Lie Rognes er en av to pianolærere ved Unge talenter Bjergsted, og har vært med på å bygge opp klaverprogrammet. Hun mener nøkkelen til å lykkes med godt samspill er trygghet mellom elevene.
– Vi har en ukentlig samling på to timer, pluss en samling annenhver lørdag. Ved samlingene møtes alle pianistene, og de har lært å kjenne hverandre ut og inn. Det er en trygghet i gruppa, og man både pusher hverandre og bygger hverandre opp, sa Lie Rognes under konferansen.
I tillegg er det viktig med gode betingelser. Lie Rognes var alene i starten, noe som var veldig krevende. Nå har hun fått selskap av pianist Marie Lilleng, og de kan utveksle ideer og støtte hverandre.
Hva trenger man for samspill på klaver?
I bunn og grunn trenger man ikke annet enn ett klaver. I blant to. Gunnar Flagstad og Kristin Fyrand Mikkelsen har noen tips til hvordan man kan lykkes med å skape godt samspill for pianister.
- Minimalistisk musikk
Minimalistisk musikk er utrolig effektivt å jobbe med, selv om noen kan mene den er litt kjedelig eller repetitiv. Men den egner seg ofte veldig godt til samspill, hvor man kan jobbe med puls. Gunnar Flagstad trekker frem noen eksempler:
– For eksempel Terry Riley – In C eller Steve Reich – Six Pianos . Det finnes veldig morsomme varianter av disse, hvor man kan samle en haug med pianister.
– På Musikk på Majorstuen skal alle pianister, fra femte- til tiendetrinn, spille Canto Ostinato, av den nederlandske komponisten Simeon ten Holt. Det er et verk som kan spilles med alt fra 2, 10, 20 eller 30 pianister.
- Logistiske og praktiske utfordringer
For mange kan ressurser være et problem, for eksempel at man ikke har en stor nok instrumentpark eller at timetallet blir feil. Men litt er bedre enn ingenting når det kommer til samspill, mener Kristin Fyrand Mikkelsen.
– Det går an å prøve å kaste all logistikk opp i lufta og la det lande igjen og se om man kan gjøre ting på en ny måte. Om man ikke har to akustiske pianoer, kan man hente inn et el-piano, som de fleste kulturskoler har. Det er ikke ideelt, men det går helt fint, sa hun.
- Elever jobber fint alene i grupper
Fyrand Mikkelsen fortalte at de har for få lærere til samspillsundervisningen på Musikk på Majorstuen der hun jobber. De løser det med å jobbe i team.
– Elevene sitter parvis for seg selv, men de vet de får besøk av en lærer i løpet av den økta. Norske elever er vant til å jobbe mye selvstendig og gruppevis i klasserommet, når en lærer skal undervise 30 elever. Det går an å få til gode ting selv med få ressurser, sa hun.
Tekst: Øyvind Hamre
Se innholdet fra årets klaverkonferanse
Flere av klavermiljøets fremste pedagoger og andre fagfolk møttes under årets Klaverkonferanse for å diskutere de viktigste punktene for å bygge opp miljøet rundt landets unge pianister. På programmet var både nye og gamle stjernepianister, som delte sine tanker om fremtidens klavermiljø.
Effekten av samspill
Gunnar Flagstad og Kristin Fyrand Mikkelsen åpnet konferansen med å fortelle om hvordan de jobber aktivt for at det skal bli mer sosialt og mer inkluderende å spille piano. Pianister sitter mye alene, fortalte Mikkelsen.
De viste til samspillsprosjektet på talentprogrammet i Stavanger, der Sandra Lie Rognes arrangerte konsert med sine elever. Et godt eksempel på hvordan samspill kan få ut det beste i elevene, ifølge de to.
Se foredraget her:
Et liv ved klaveret
Klaverkonferansen bød også på en helt spesiell mesterklasse med Professor Jiri Hlinka og hans tidligere elev Nikita Khnykin. Etter mesterklassen fortalte Hlinka åpent om sitt liv, sin familie og hvordan han kom til Norge. Og ikke minst om hvordan musikken har påvirket hele livet hans.
Se samtalen her:
Erfaringer som utøvere i talentprogrammer
På programmet fulgte også en samtale med de to unge klavertalentene Nikita Khnykin og Katrine Lislevand Pavljuk.
Khnykin er oppvokst i Oslo og har hatt muligheten til å ha et stort musikkmiljø rundt seg fra barndommen. Pavljuk derimot, kommer fra en mindre by utenfor Kristiansand, med et mindre musikkmiljø. Dette har skapt andre utfordringer og veier for henne inn i musikkverden, mente hun.
Hør deres erfaringer og tanker her:
– Tør å gå i dybden
Pianisten Christopher Park holdt også et foredrag under konferansen. Ifølge Park er partituret kun et forsøk på å beskrive hva komponisten vil utrykke av følelser og meninger.
– Du som utøver må ta ansvaret og friheten til å utforske musikken, mente Park.
Se innlegget her:
Hammerklaverets muligheter
På konferansens andre dag var det demonstrasjon av Torleif Torgersens personlige hammerklaver. Torgersen fortalte hvordan han oppdaget dette instrumentet, og hvordan hammerklaveret har fått sin renessanse.
Se foredraget her:
Samspill og miljøbygging
Samspill og miljø var konferansens hovedtema, og i diskusjonspanelet ble dette temaet diskutert. Et annet spørsmål som ble diskutert var hvordan kan man legge til rette for å bygge miljøer som er attraktive for de unge, både som musikere og ungdommer.
Se panelsamtalen her:
Nasjonalt klavertiltak
Deltakerne fra Nasjonalt klavertiltak har mange meninger om sitt tilbud og hva som er viktig for dem.
Se intervjuene her:
MITOP
Alexander Nickelsen, lærer ved Musikk på Majorstuen og jazzpianist, avsluttet konferansen med et inngående innlegg om hvordan han underviser elever fra 5.trinn og oppover med sitt eget materiale. Dette har blitt utarbeidet til læreverket «Musikk i teori og praksis» (MITOP).
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sonoko og Britta
I en ny artikkelserie ønsker Senter for talentutvikling å løfte lærerne som har vært avgjørende tidlig i musikkarrieren. Først ut er fiolinist Sonoko Miriam Welde og læreren hun aldri glemmer: Britta Skärby-Vindenes.
Sonoko Miriam Welde er født og oppvokst i Bergen, men tilbrakte noen tidlige år av livet i USA. Da hun flyttet tilbake til Bergen som seksåring, ble Britta Skärby-Vindenes hennes fiolinlærer. Britta var nyutdannet innenfor Suzuki-metoden, en tilnærming som innebærer at barn lærer seg å spille ved å lytte og etterligne, fremfor å bruke noter.
For Sonoko var det ikke bare enkelt å spille foran andre. Da hun startet hos Britta som 6-åring, var hun veldig sjenert, og de første månedene turte hun ikke å spille for de andre i gruppen.
– Første gang jeg spilte foran andre var i fanget til mamma. Det var et stort steg bare at jeg gjorde det. Men Britta presset meg ikke, og etter hvert åpnet jeg meg opp, sier Sonoko.
Ble alltid hørt
Til slutt ble kulturskolen et trygt sted for Sonoko, og hun har fine minner fra da hun løp rundt i gangene med de andre elevene.
– Britta var en veldig snill lærer. I etterkant ser jeg hvor mye hun gjorde riktig. Hun var god til å la meg være et barn. Det var aldri noe press, og hun åpnet opp nye verdener, sier Sonoko.
Mellom lek og barnslig moro, tok Sonoko musikken veldig seriøst, noe Britta la merke til. Hun ordnet til og med at Sonoko fikk spille for Øyvind Bjorå, den gang konsertmester i Bergen Filharmoniske Orkester.
– Ønskene mine som et lite barn ble alltid hørt. Det tror jeg var viktig – at stemmen din får vokse og at man får eierskap til det man gjør, selv som syvåring, sier Sonoko.
En dag kom Sonoko løpende inn og annonserte at hun hadde blitt frelst av ABBA. Da fikk Britta noen til å arrangere Gimme Gimme Gimme! for strykerkvartett.
– Britta var veldig god på å finne ting som både utfordret meg, men som samtidig var morsomt. Det var alltid en fin balanse, sier hun.
| LES OGSÅ: Fra elev til student
Lærerens engasjement
Britta Skärby-Vindenes var aldri i tvil om Sonokos musikalske ferdigheter. Lenge trodde hun at Sonoko skulle blir dirigent, fordi hun allerede som barn hadde så god oversikt.
– Jeg var alltid sikker på at hun var et musikalsk talent. Den oversikten Sonoko har er noe jeg synes preger henne ennå. Hun har overblikk over helheten og hun fremhever ikke seg selv. Dette er ikke noe alle musikere har, sier Britta.
Om Britta Vindenes-Skärby skulle nevne én egenskap som er viktig hos den første læreren, er det engasjement for eleven.
– Det er viktig at elevene føler at læreren tror på dem. Læreren bør engasjere seg i eleven og ta dem på alvor, sier Britta.
Kunsten å gi elevene videre
Sonoko Miriam Welde vurderer selv nå å begynne å undervise, og har reflektert mye over hva Britta gjorde riktig.
– Hun tok meg seriøst, men lot meg likevel være barn. Det var en fin balanse. Britta ga meg alltid musikalske utfordringer, og det var et trygt og fritt sted, sier Sonoko.
Det kommer en tid når elevene skal videre til en ny lærer. For Sonoko innebar det å dra til Oslo for å studere med Alf-Richard Kraggerud, da hun var 10 år. Det er en kunst å gi elever videre, og denne overgangen gikk problemfritt, ifølge både lærer og elev.
– Jeg pleier alltid å ha en dialog med elever om dette. Noen vil gå litt lenger hos meg, mens andre er klar for neste lærer. Så diskuterer vi og finner ut hva som blir best, sier Britta.
SONOKO MIRIAM WELDE
- Sonoko Miriam Welde, 1996, født i Bergen
- Nominert til Spellemannprisen for sitt debutalbum med Oslo-Filharmonien. Medlem av strykekvartetten Opus13.
- Hun spiller på en 1736 Antonio Stradivarius generøst utlånt til henne av Anders Sveaas Almennyttige Fond.
Tekst: Øyvind Hamre
Fra elev til student
Det kan være en stor overgang å gå fra å være elev til å bli student. Fra å sjonglere spilletimer med vanlig skoleundervisning, er man plutselig musikkstudent på fulltid.
En av de som nylig har blitt student, er Birgitte Frendal (21). Fløyisten fra Melbu i Vesterålen begynte i fjor på Norges musikkhøgskole (NMH) og har akkurat fullført det første året som musikkstudent.
– Det var drømmen for min del. Det var ikke så mange som drev med klassisk musikk på videregående, så jeg følte meg litt alene om det. Det var helt supert å begynne på høyskolen og være i et miljø hvor alle er interessert i det samme, sier Frendal.
Var dødsredd
Det var ikke alltid gitt at hun skulle bli musiker. Birgitte Frendal valgte å ta et friår etter videregående for å finne ut hva hun skulle bli. Lenge vinglet hun mellom medisin, bærekraftstudier og musikk.
– Jeg tok et friår for å reflektere rundt hva jeg ville gjøre. Det ga meg også tid til å forberede meg til prøvespillet, som jeg var dødsredd for, sier hun.
Frendal tenkte at alle som gikk på høyskolen var utrolig gode til å øve og hadde alt på stell. I ettertid forstod hun at det ikke alltid var tilfellet. Hun tenkte også at hun måtte spille på en helt bestemt måte for å komme inn på høyere utdanning.
– Men det er ikke slik. Mitt beste tips til prøvespill er å spille musikken slik du selv vil. Så når du kommer på prøvespillet kan du vise hvem du er og hvilken musikk du vil spille, sier Frendal.
| LES OGSÅ: Slik blir du årets sommerøver
Viktig forberedelse
Birgitte Frendal gjorde også et smart valg før hun valgte å søke høyere utdanning: Hun dro og besøkte høyskolene og lærerne. Det ble et viktig møte som forberedte henne på prøvespill og utdannelsen.
– Jeg kjente ikke lærerne, og jeg tenkte at det er viktig at man kommer godt overens om jeg skal studere der. Så jeg fant e-posten deres på nettet, introduserte meg og spurte om vi kunne ha en time. Alle var nå åpne for det, sier hun.
Hun hadde timer med lærere på NMH og på Barratt-Due. Det hjalp henne å få et inntrykk av lærerne og miljøet på skolene. Birgitte Frendal pratet også mye med fløytister som allerede studerte høyere utdanning.
– Ta med deg et solostykke og spill gjennom. Du får tilbakemelding og blir litt kjent. Da vet du også hva den læreren synes du burde jobbe med. Læreren får et inntrykk av deg før prøvespillet og kan kanskje allerede se en utvikling, sier Frendal.
– Ellers blir det krasj i hodet
Birgitte Frendal har spilt fløyte i 14 år, men førsteåret som student var første gang hun gjorde det på fulltid. Undervisningstimene er det bare noen av i uka, resten må man fylle selv. Frendal ble nødt til å organisere dagen sin nøye.
– Du må sette opp dagen din, hvis ikke får du ikke gjort noe som helst. Jeg går alltid rundt med en kalender, hvor jeg fyller inn nye konserter, øvelser og sosiale ting. Hver eneste dag ser forskjellig ut som musikkstudent, sier hun.
Frendal anbefaler alle å planlegge noen dager uten øvinger også, og finne tid til sosialt moro. Ikke minst anbefaler hun å delta på alt av sosiale arrangementer i begynnelsen av studiet.
– Vær med fra dag én. Man får også sinnsykt mye innputt de første dagene og ukene. Man kan ikke ta inn alt, da blir det krasj i hodet. Sorter ut det viktigste og begynn et sted. Ta heller tak i en dag om gangen og gjør det ordentlig, sier hun.
| LES OGSÅ: På scenen med Hanna Kallestad
Mange legger press på seg selv
På mange studier kan det være mye press. Birgitte Frendal har ikke opplevd det innad i skolemiljøet, men derimot at folk legger mye press på seg selv til å bli vikargodkjent og spille konserter.
– Innad i skolen er det godt miljø. Man støtter hverandre. Alle har forståelse for at det kan være kjipt av og til, sier hun.
I begynnelsen sammenlignet hun seg ofte med alle de andre fløytistene på høyskolen, enten de gikk master eller i samme klasse. Det har hun heldigvis klart å legge bak seg.
– Vi er veldig flinke på å minne hverandre på at alle er på sin egen reise. Alle har forskjellige mål. Vi går på samme studie, men skal sannsynligvis mange forskjellige veier etterpå. Det er ikke så mye poeng å sammenligne seg med noen som vil noe helt annet enn deg, sier Frendal.
Tekst: Øyvind Hamre
PÅ SCENEN MED: Hanna Kallestad
Navn: Hanna Kallestad
Alder: 21
Bosted: Oslo
Instrument: Fiolin & hardingfele
Studiested: Det frie kandidatstudiet på Norges Musikkhøgskole
Har du noe ekstra stort du forbereder deg til i tiden fremover?
Jeg sender vanligvis inn et konsertønske til NMH hvert halvår for å få sjansen til å utforme min egen konsert. Til høsten skal jeg gjøre en konsert som handler om Prokofiev, som har vært en av mine favorittkomponister siden jeg var liten. Da blir mitt lille prosjekt fremover å fordype meg i denne fascinerende musikken, og eksperimentere med alle mulige formidlingsmåter. Her setter jeg ingen grenser, for det er min konsert!
Hvordan forbereder du deg til denne konserten?
Når det kommer til en slik konsert der jeg har ansvaret for hele utformingen, gjør jeg masse forberedelser i hodet, ofte uten at jeg er klar over det selv. Jeg går rundt på kjøkkenet eller står i dusjen og snakker til meg selv og prøver å visualisere forskjellige oppsett i rommet, eller den samme musikken spilt i forskjellige kontekster. Hvordan kan jeg gjøre overgangene mest mulig spennende? Så sover jeg på alle spørsmålene.
Dagen etter går jeg på skolen og dykker ned i musikken. I egne prosjekter har jeg tid til å leke med repertoaret og prøve å finne «kjernen» fra forskjellige innfallsvinkler. I dette tilfellet blir kjernen Prokofievs verden. Hvordan kan jeg finne den som utøver, som improvisator, og som komponist? Denne lekeprosessen gir meg et helt annet eierskap til musikken. Jeg finner også hele tiden nye ting, som igjen blir til inspirasjon for hodet mitt på kjøkkenet og i dusjen. Og sånn går no dagan!
Her er noen helt autentiske bilder fra øvingsøktene mine. Rommene ser kanskje kjedelige ut, men det er her den største magien oppstår, i tillegg til moro, intensitet og dyp ro. En konsert er bare en ørliten smakebit på alt som skjer på det mystiske øverommet!
Hva er det beste med å stå på scenen?
De beste opplevelsene jeg har hatt på scenen, eller i det hele tatt, er når alle på magisk vis er veldig oppmerksomme på hverandre, og klarer å virkelig kommunisere gjennom musikken. Hvis jeg spiller alene kan følelsen beskrives som en flyt der hodet mitt er tomt for ord, og heller fylt med musikalske instinkter. Jeg kan kanskje registrere at det er noe dypt nede i tankehavet, men jeg trenger ikke å kjempe med å holde det ute av fokus. Da er det deilig og inspirerende å spille.
Andre ganger blir jeg forstyrret og må konstant skyve tanker vekk, noe som gjør det mye mer krevende å musisere. Uansett hvilken situasjon jeg havner i handler det om å ta de riktige valgene og holde hodet kaldt. Det man selv velger å fokusere på blir ofte det publikum og medmusikere også velger å ha fokus på.
| LES OGSÅ: – Ga meg en vei videre
Hvilke ritualer har du før konsert?
Jeg har alltid hatt lyst til å ha noen «hellige ritualer» før en konsert- Jeg synes andre som har det virker veldig kule. Dessverre har jeg ikke noe sånt selv, bare noen vaner som ser dumme ut. For eksempel at jeg tøyer beina begge veier rett før jeg går på scenen. Da ser ofte de som står backstage på meg og ler, så da går jeg hvertfall på med godt humør.
Hvilket tips har hjulpet deg mest med å bli tryggere på scenen?
For meg er det ikke ett tips, men generelt en bedre forståelse av hvorfor kroppen og hjernen reagerer som de gjør på scenen. En konsert er egentlig en helt ufarlig situasjon, men vårt eldgamle limbiske system i hjernen tolker det av og til som at vi er i fare for å bli utstøtt fra flokken, og at en feil kan være forskjellen mellom liv og død. Med litt trening kan man gjenkjenne denne falske responsen i kroppen og hjernen, og velge å heller se på konserten som den herlige situasjonen den egentlig er. Et veldig enkelt, men effektivt tips jeg leste en gang er å tenke «I am excited» istedenfor «I am anxious». Dette avviser ikke at man nervøs, men snur heller all energien til noe positivt.
Hva er din største opplevelse med å spille konsert?
Jeg har spilt et par konserter der det har blitt sagt rett før at «denne konserten spiller vi bare for oss selv. Ikke for et publikum, og ikke for å ‘vise oss frem’». Disse konsertene blir alltid veldig fine. En av dem var med Det Norske Kammerorkesteret på Klubb Klassisk, der vi spilte blant annet «Mishima» av Glass. På et tidspunkt snudde Pekka seg sånn at 1.fiolin-gruppen ble til en liten koselig ring, og så spilte vi sånn en stund.
Jeg tror på å gjøre konsertsituasjonen til et best mulig sted å være. Som publikummer elsker jeg å sitte gjemt i mørket og se musikere kose seg i sin egen boble. Da opplever jeg at jeg trekkes inn i musikken sammen med dem.
Hva er din drømmekonsert?
Nå som Det Norske Kammerorkester er nevnt var jeg nettopp og så deres forestilling ‘DSCH konsertteater’. Dette var en utrolig fascinerende oppsetting, og jeg håper å kunne være med på noe lignende i fremtiden.
| LES OGSÅ: På scenen med Johannes Martens
Tekst: Øyvind Hamre
Slik blir du årets sommerøver
Det kan være en utfordring å øve i ferien. Plutselig mister man tilgang til øvingsrom, man er på reisefot i et annet land, eller må ta hensyn til familiemedlemmer som ønsker litt stillhet.
Likevel kan sommerøving gi ny inspirasjon og giv. Sommeren er tiden da mange musikere finner rom for alt de ikke rekker resten av året.
For å gi utøvere litt ekstra motivasjon har Sats klassisk laget konkurransen Årets sommerøver. Delta i konkurransen og få sjansen til å vinne en drømmedag med en av dine favorittmusikere eller et gratis sommerkurs sommeren 2024.
Det eneste du behøver å gjøre er å (1) finne dine egne øvemål for sommeren, (2) lage en øvelogg hvor du dokumenterer hvordan du har jobbet (tekst, film, bilder) og (3) sende inn øveloggen innen 1. september. Les mer her.
Perfekt tidspunkt for ny musikk
Stella Hermansen (21) har et instrument som ikke er lett å drasse med rundt. Porsgrunn-jenta spiller nemlig tuba.
– Tuba er jo et stort instrument som er slitsomt å reise rundt omkring med. Et godt tips for blåsere er å bare ta med seg munnstykket. Du kan øve mye med det, både rene intonasjonsøvelser og å holde leppa i gang, sier hun.
Noe av det Hermansen liker best med sommeren, er at ingenting haster. Hun liker særlig å gjøre grunnleggende øvelsene i et behagelig tempo. Bare ta det sakte og nyte spillingen.
– Sommeren er det perfekte tidspunktet til å utforske ny musikk på. Du kan sette deg ned og se på nye stykker i ro. Jeg blir alltid veldig inspirert av å høre på andre, enten det er Oslo-Filharmonien eller en studentkonsert, sier hun.
For hennes egen del, forteller Stella Hermansen at hun skal ha med tubaen på hytta. Der kan hun spille i det fri, ettersom de ikke har noen naboer – hun håper bare på å ikke utløse et steinras.
LES OGSÅ: Hvordan øver noen av landets dyktigste musikere i sommerferien?
Finn ditt øvingsskjelett
Louisa Tuck, solocellist i Oslo-filharmonien, tar aldri helt fri. Hun forsøkte for noen år siden, men det funket ikke for henne. Derimot anbefaler hun heller å øve litt.
– Alle må svare på et essensielt spørsmål: Hva trenger du for å holde deg i form? For meg er det å holde høyrehånden i form. Jeg må ha noen rytmeøvelser så ikke kvaliteten i uttrykket faller gjennom ferien, sier hun.
Tuck mener at alle må finne hva som er sitt øvingsskjelett, altså det som resten av øvingen din bygger på. For hennes del er det å vedlikeholde høyrehåndens rytmikk.
– Om du ikke har en cello, finn noe lignende. Bruk en bok og hold musklene i gang. Det handler mye om å bevare tidsfølelsen som stryker og la de små musklene bli sterkere. A little bit goes a long way, sier hun.
– Jeg liker også å lese gjennom forskjellige etyde-bøker. Det behøver ikke være vanskelig, men bare ha noe lite som man kan gjøre 20-30 min hver dag!, sier Tuck.
Behøver du øvingsinspirasjon? Les mitt øvingsrom-intervjuer her, der musikere deler sine øvingshemmeligheter.
Tekst: Øyvind Hamre
– Vi snakker for lite om det
Deltakerne på Ung Filharmoni er nysgjerrige på livet som profesjonell musiker. Alle har en brennende interesse for musikken, og mange vurderer å søke seg inn på høyere utdanning.
Under en panelsamtale fikk de muligheten til å få svar på alt de lurte på. I forkant hadde de til og med muligheten til å sende inn spørsmål anonymt.
Det var mange temaer som ble tatt opp: turné, romanser innad i orkesteret, utdanningskrav, og mye annet. Et tema som gikk igjen, var musikerhelse. Hvordan har man det bra som musiker, både fysisk og psykisk?
– Henger tiår etter
Det første spørsmålet dreide seg om hvorvidt musikerhelse er noe man snakker om på jobben i Oslo-filharmonien. Slagverker Heming Valebjørg var kjapp til å svare.
– Vi snakker altfor lite om psykisk helse. Det er det enkle svaret, sier Valebjørg.
Han gjør en sammenligning med toppidrettsutøvere. Både musikere og idrettsutøvere har støtteapparat for fysiske plager, men musikerne får ingen hjelp for psykiske plager. I idretten har man coacher og mentaltrenere som lærer deg hvordan man kan prestere best mulig.
– Jeg synes det er katastrofalt innen vårt felt. Vi henger tiår etter. Det er så gledelig å se at det allerede er annerledes for deres generasjon, sier Valebjørg.
Lener seg på hverandre
Hornist Inger Besserudhagen er enig. Det er derimot mye fokus på fysiske plager med tilbud om fysioterapeut og opplæring.
– Det er mer vanlig å snakke om vondter i en skulder enn vondt i sjela. Det snakkes det veldig lite om, sier Besserudhagen.
Det skjer ting i løpet av en karriere, som alvorlig sykdom, dødsfall eller kjærlighetssorg. Hun sier det er fint å ha noen rundt seg i øyeblikk når man blir man svakere.
–Heldigvis har jeg gode kollegaer som jeg kan lene meg på. Det er ikke farlig å snakke om problemene. De blir mindre når man deler de med andre. Kanskje er det andre som har det på samme måte, sier Besserudhagen.
Alle føler på det
Et problem som mange musikere føler på, er stress knyttet til prestasjon før konserter. Fløytist Tom Ottar Andreassen fortalte om sin rutine for å mestre stresset.
– Jeg kommer inn om morgenen for å øve, finne igjen tonen min og få kontroll på registeret. Det gir meg en trygghet, sier Andreassen.
– Og hvis noe går feil, hvem bryr seg? Sånt skjer. Vi er ikke hjernekirurger, verden går videre, sier Andreassen.
Bratsjist Andrés Maurette er enig. Han oppfordrer alle deltakerne til å snakke om disse temaene med venner. Mange bærer ofte på alt alene i hodet.
– Det vi snakker for lite om er at alle føler prestasjonsangst. Enten du er helt fersk eller skal gå av med pensjon. Det er så viktig å snakke om det, sier Maurette.
Vend språket til noe positivt
Heming Valebjørg mener også det er viktig hvilke ord man bruker. Nervøsitet behøver ikke bare være noe negativt, det gjør deg også skjerpet. Det tar deg inn i et prestasjonsmodus hvor du yter over evne.
– Det er viktig hvordan man snakker om det. Hvis man hele tiden snakker om hvor nervøs man er, blir det et altfor negativt fokus. Jeg pleier å si at jeg er spent, ikke nervøs, sier Valebjørg.
I Oslo-filharmonien gjør de også mye for å være gode kollegaer for hverandre. Blant annet involverer det å rose hverandre når man spiller godt. Inger Besserudhagen viser hvordan man klapper lydløst på låret for å signalisere «bra jobbet» til medmusikerne.
– Kroppspråk er veldig viktig. Vi har en effekt på andre selv om vi tror vi ikke har det. Men ofte er vi alle så fokuserte på spillingen at vi ikke kommuniserer under konserten. Vi tar det heller etterpå, sier hun.
Tekst: Øyvind Hamre
- Filtrer på dato
november 2023
Historier fra Havanna
I et helt spesielt rom på Norges musikkhøgskole fikk landets klavertalenter møte og lære av pianist Liv Glaser.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Ingrid og Randi
Da Ingrid kom til Oslo for å bli en bedre fløytist, ga Randi henne tryggheten til å utforske egne grenser.
oktober 2023
Blåserkonferansen 2023
Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til nasjonal blåserkonferanse i Oslo 10.-11. november 2023.
En smak av det profesjonelle musikerlivet
Ung Filharmoni er gjennomført for åttende gang. Både deltakerne og musikerne i Oslo-filharmonien mener prosjektet er unikt.
Slik blir Ung Filharmoni 2024
Neste års Ung Filharmoni inneholder to svært stemningsfulle og fargerike verk. Søk innen 13. november for muligheten til å delta.
Glede og spenning på konsertdagen
Spenningen var til å ta og føle på i timene før Ung Filharmonis konsert.
Slik lykkes du med prøvespill
Å lykkes med prøvespill krever mange timer øving, mentalt overskudd og riktig fokus, ifølge ekspertene.
Skryter av mentorordningen
Ung Filharmonis mentorordning er en givende opplevelse – for både mentor og talent.
Ung Filharmonis høstsamling er i gang
Mandag denne uken spilte gjengen i Ung Filharmoni sammen med Oslo-filharmonien for første gang.
september 2023
Flerhendig fagutvikling
I Stavanger satte de opp en flerhendig Liszt-stafett med ni pianoelever samtidig, som ga tilhørerne bakoversveis.
Slik lykkes du med prøvespill
Seminar på Norges musikkhøgskole tirsdag 3. og onsdag 4. oktober.
Se innholdet fra årets klaverkonferanse
Årets klaverkonferanse hadde samspill og miljø som hovedtema, og bød på et variert program med både nye og gamle stjernepianister.
Høstseminaret 2023
Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til Høstseminaret 5. oktober på Sentralen i Oslo.
august 2023
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sonoko og Britta
Britta Skärby-Vindenes ga Sonoko Miriam Welde en perfekt balanse mellom lek og alvor.
