Orkestertilbud i Norge
Her er en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Velkommen til Høstseminar 6. oktober!
For femte år på rad inviterer Senter for talentutvikling pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til Høstseminar om talentutvikling innen klassisk musikk.
Programmet byr på spennende innlegg og diskusjoner om blant annet dansekompaniet FRIKARs talentsatsning, en fersk undersøkelse fra orkesterprosjektet Ung Filharmoni, og om talentutvikling på mindre steder med Nord-Norge som case.
Dato: Torsdag 6. oktober
Klokkeslett: 12.00 – 16.00
Sted: Sentralen (Øvre slottsgate 3, Oslo)
Påmeldingsfrist: Fredag 29. september
Deltakeravgift: Ingen
Danser og koreograf, Hallgrim Hansegård, vil ta for seg hvordan de jobber med talentutvikling og skapertrang i dansekompaniet FRIKAR. Hva kan det klassiske musikkfeltet lære av dette?
Pedagog og forsker, Ellen Stabell, vil presentere sine nyeste funn i arbeidet med talentene i Ung Filharmoni. Hvordan er utviklingen av disse musikernes hverdag og motivasjon sammenliknet med tidligere år? Og hvordan svarer de på helt nye spørsmål?
Berit Fonnes, koordinator for Unge talenter Nord (UtN), vil presentere hvordan de rigger et godt talenttilbud i Nord-Norge. Hva er mulighetene og utfordringene ved talenttilbudet på mindre steder med store reiseavstander? Hva kan man lære av dette i små og store talentmiljøer?
| Les også: Høstseminaret 2021 – Føler de øver for lite
I tillegg blir det paneldiskusjoner, og musikalske innslag fra deltakere i Ung Filharmoni og Nasjonalt klavertiltak.
| Les også: Fem år med talentutvikling – hva nå?
Samme kveld blir det mulig å høre det nasjonale ungdomsorkesteret Ung Filharmoni når de deler scenen i Konserthuset med Oslo-Filharmonien. Det blir gratis inngang på generalprøven kl. 10 og på konserten kl. 19 for deltakere på seminaret.
Sammen skal de to orkestrene spille Konsert for orkester av Béla Bartok under ledelse av dirigent Ben Gernon. Programmet består ellers av verket This Midnight Hour av Ana Clyne og Sergej Prokofjevs fiolinkonsert nr. 2, med Ludvig Gudim som solist.
PROGRAM
Påmelding nederst i saken.
11:30 – Mat og mingling utenfor Forstanderskapssalen på Sentralen.
12:00 – Åpning: Morgendagens musikere ved Anders Hall Grøterud
12:10 – Unge talenter Nord – Store avstander, ingen hindring! Ved Berit Fonnes, koordinator for Unge talenter Nord
12:35 – Paneldiskusjon med Berit Fonnes, Rolf Seldal, Marianne Solheim Moberg, Åse Norevik, Vegar Snøfugl, Alf Richard Kraggerud
13:00 – Pause
13:20 – Musikalsk innslag: Kvartett Sostenuto (Andreas Alexander Martinsen, Bjørg Pas, Kristin Pas, og Frida Leanne Rogn)
13:30 – Undersøkelse: Hva kjennetegner talentene i Ung Filharmoni i 2022? Presentasjon ved Ellen Stabell, Norges Musikkhøgskole og CEMPE
14:05 – Paneldiskusjon om resultatene med bl.a. Vegar Snøfugl, Rune Brodahl, Catherine Berg, Victor Vogel, Silje Grønning, Aksel Vedi, Vårin Lie Rognes
14:40 – Pause
15:00 – Talentportrett: Tuva Frydenlund (sang)
15:10 – «På eggen» – om talentutvikling og skapertrang i dansekompaniet FRIKAR ved Hallgrim Hansegård, danser, koreograf og kunstnerisk leder for FRIKAR
15:40 – Gruppediskusjoner
15:55 – Take away fra dagen – dette tar vi med oss videre ved Anders Hall Grøterud, Alf Richard Kraggerud, Stephan Barratt-Due m.fl.
– Noe helt spesielt
Hvert tredje år avholdes den prestisjefylte Banff International String Quartet Competition i Alberta, Canada. Strykekvartetter fra hele verden søker om å delta, og 10 blir utvalgt til å konkurrere.
Konkurransen avvikles denne uka og Norge er sterkt representert: Både gjennom den norske-svenske kvartetten Opus13 og Inga Våga Gaustad som spiller i Animato Kwartet.
Vi tok en prat med Edvard Erdal og Inga Våga Gaustad – som begge forteller om en helt spesiell konkurranse.
I kvartett-boblen
Edvard Erdal (25) er til vanlig 2. konsertmester i Operaen, men dette halvåret sitter han som gruppeleder i Oslo-Filharmonien. I tillegg spiller han fiolin i strykekvartetten Opus13 sammen med Sonoko Miriam Welde, Michael Grolid og Daniel Thorell.
Hva betyr det for dere å delta på Banff-konkurransen?
– Det er utrolig stort å være her. Det er en av de største kvartett-konkurransene i verden – det er noe vi har drømt om lenge og snakket om som unge. Alle kvartettene holder et utrolig høyt nivå og spiller fantastisk, sier Erdal og fortsetter:
– Mest av alt er det inspirerende å være i en kvartett-boble. Alle her, både deltakere og publikum, elsker virkelig kvartettmusikk – de vier så mye tid og kjærlighet til det. Det er veldig unikt, sier han.
Edvard Erdal beskriver en konkurranse utenom det vanlige, lagt opp til å nettopp ikke føles som en konkurranse. Deltakerne har en coach som er støttespiller og det er lite fokus på konkurranse-elementet.
– Det er veldig fin konkurranse. Alle kvartettene som har kommet med hit får spille fire runder. Ingen blir ikke slått ut underveis. Det er tre kvartetter som går til finalen, men på veien dit har alle fått spilt mye og vist flere sider av spillet sitt.
Publikum med partitur
Det lidenskapelige publikummet har bidratt til å gjøre konkurransen til en helt spesiell opplevelse for kvartetten – noe lignende har de knapt opplevd tidligere.
– Det er et veldig spesielt publikum. De er så engasjerte og dedikerte – folk har med seg partitur på konserter og følger med! De spiser på samme restaurantene som oss, og kommer ofte bort for å snakke om rundene og gratulere, det er en veldig fin stemning, sier Erdal.
Opus13 begynte for åtte år siden, da alle var studenter på Barratt Due musikkinstitutt. Navnet tok de fra den første konserten de spilte sammen, Mendelssohns Strykekvartett, opus 13, et stykke Mendelssohn skrev som 17-18-åring og som alltid har stått gruppen nært.
For Edvard Erdal er det noe helt spesielt å spille i en strykekvartett:
– Det er et helt spesielt samspill, bestående av fire personer som er like investerte og lidenskapelige. Alle er like viktige for helheten, og samme skaper man energien.
Øvde to måneder i strekk
Inga Våga Gaustad (23) har bodd i Berlin i fem år og spilt i Animato Kwartet omtrent halvparten av tiden. Hun er akkurat ferdig med bachelorstudiet i Berlin og skal nå begynne på master i Bern hos Corina Belcea.
– Hvordan har dere forberedt dere frem mot konkurransen?
– Vi spiller i kvartett på full tid. Vi gjør andre ting også – men kvartetten har høyest prioritet. Vi har tilbrakt hele sommeren sammen med å jobbe på repertoaret, blant annet på forskjellige mesterklasser i Danmark og Sveits. Vi har vært sammen nå i to måneder nesten uten pause, bare en håndfull dager med fri, sier hun.
Til tross for at de andre deltakerne holder til i Haag og Gaustad bor i Berlin, er det lengste de har vært borte fra hverandre, var tre uker under de avsluttende eksamene. De har blitt en sammensveiset gruppe, noe som også kommer godt med i en konkurranse:
Hvordan er det å konkurrere sammen som en gruppe, sammenlignet med solo?
– Det er tre andre mennesker man må ta hensyn til. Alle må være i stand til å bearbeide de andres stress også, og møte hverandre med stor forståelse og empati. Det er veldig fint fordi vi får mye støtte fra de andre, vi går gjennom det sammen. Det er en trygghet i å ha hverandre, sier hun.
Noe helt spesielt
Slik som Edvard Erdal, mener Inga Våga Gaustad at det er noe helt spesielt med Banff-konkurransen.
– Det er en komfortabel konkurranse, veldig godt tilrettelagt for artistene. Alt er tatt vare på, og alt er forutsigbart. Vi har visst den nøyaktige timeplanene i to måneder, sier hun.
Det føles stort for Gaustad å spille der. Hun forteller om at hun først fikk øynene opp for kvartettmusikk da hun spilte på Kvartettserien Ung ledet av Kari Ravnan. Noen år senere spiller hun fulltid i kvartett og konkurrerer med orkestre fra hele verden. Banff-konkurransen har også et stort publikum som følger konsertene både i salen og gjennom live-strømming.
– Publikummet er ekstremt entusiastiske. Det er virkelig en konsertopplevelse når man spiller, heller enn en følelse av å konkurrere. Vi merker også at det er dekket internasjonalt og at folk følger med, sier hun og legger til:
– Det er veldig stort. Det er stas bare å få komme hit og spille så mye musikk.
Her kan du følge livestreamen og her kan du se programoversikten.
Neste på programmet er kl 18:00 fredag norsk tid, hvor alle kvartettene spiller det nyskrevne verket The Disappearance of Lisa Gherardini for string quartet av Dinuk Wijeratne.
Deretter er det neste kl 18:30 lørdag norsk tid, hvor Inga Våga Gaustad og Animato Kwartet skal spille Anton Webern: Funf Satze fur Streichquartett, Op. 5 & Béla Bartók: String Quartet No. 1, Sz. 40
Deretter avslutter Edvard Erdal og Opus13 den siste bolken fra kl 03.30 natt til søndag med Thomas Ades: Arcadiana, Op. 12 & Edvard Grieg: String Quartet No. 1 in G minor, Op. 27 – Un poco andante – Allegro molto ed agitato.
Søndag er det finale med de tre kvartettene som går videre.
Tekst: Øyvind Hamre
MITT ØVINGSROM: Eileen Siegel
Navn: Eileen Siegel
Bosted: Oslo
Instrument: Fiolin
Stilling: Førstefiolinist i Oslo-Filharmonien
Hvordan ser en vanlig øvingsdag ut?
I Oslo-Filharmonien øver vi generelt fra 10 til 14 mandag til torsdag. Jeg liker å være tidlig ute før en prøve, så jeg pleier å være på Konserthuset fra kl 8 og få inn en god økt først. Da øver jeg teknisk, varmer opp med skala – og øver på stykker som jeg skal spille fremover. Men hovedfokuset er på å øve inn orkesterstemmen jeg skal spille senere den dagen. Jeg går gjennom de vanskelige stedene og ser på fingersetting.
| Les også: MITT ØVINGSROM: Hedda Frøland
Hvilken rolle spiller trening i din øvingshverdag?
Jeg trener flere ganger i uka. Det er utrolig viktig for kroppen, det gjør meg mer elastisk. Jeg prøver å tøye før hver øving også. I mine 34 år med Filharmonien har jeg vært lite belastet med skader. Jeg tror det skyldes at jeg alltid har trent regelmessig, men det er vanskelig å si sikkert. Jeg har i alle fall vært heldig. Det er mye belastningsskader blant musikere.
Tar du opptak av deg selv?
Det gjør jeg hver gang jeg forbereder en solokonsert eller lignende. Det er utrolig lærerikt å høre seg selv spille ´utenfra`. Jeg anbefaler alltid det til elevene mine.
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Jeg øvde ineffektivt før. Da øvde jeg 5-6 timer, og mye av det var bortkastet øving. Nå har jeg lært meg å utnytte tiden bedre. Jeg markerer de vanskelige passasjene, og går ofte rett på dem. Jeg ser flere unge bruke altfor mye tid på å øve inn ting de allerede kan.
Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?
Å vite hvilket tempo stykket går i. Ikke sløs bort tid ved å innøve feil tempo – les tempomarkeringene nøye! Metronom er et viktig redskap.
Et annet tips er å ha oversikt over partituret. Å kjenne til de andre stemmene er viktig for å komme inn riktig og forstå stykket ordentlig.
Til slutt. Vil du fortelle om systemet du har laget?
Noen er avhengige av fingersetting, jeg er en av dem. Da jeg først lærte å spille fiolin, var fingersetting i fokus, det ble alltid utdelt. Jeg innrømmer at jeg er altfor avhengig – min mann (KORK-fiolinist Harald Aadland, red.anm.) er veldig kritisk til det.
Jeg har samlet på alle fingersettinger jeg har fått i Filharmonien. Noen kaster dem, men jeg har samlet på hver eneste gjennom 34 år. Jeg har haugevis hjemme, kanskje mer enn 1000 stemmer. Alt er samlet.
Hver gang vi skal spille et nytt stykke, leter jeg opp de tidligere fingersettingene. Jeg har et system hvor jeg vurderer vanskeligheten 1 – 6. Jeg markerer også de vanskeligste passasjene, slik at jeg kan gå rett på sak. Det sparer meg masse tid!
I tillegg noterer jeg hvor mye tid som kreves for å øve det inn, hvor jeg har spilt det før, med hvilke dirigenter, hvilket år… Av og til noterer jeg også kommentarer som flotte dirigenter som Herbert Blomsted, for eksempel, har sagt.
Spørsmålet blir hvor mye skal jeg selge det for på auksjon!, sier Siegel
Tekst: Øyvind Hamre
– Jeg har lest denne 8 ganger
Mange musikere bruker sommerferien til å ta et avbrekk fra spilling og øving. For andre er betyr sommeren å reise rundt og spille på festivaler. Uansett er det godt å søke tilflukt fra sommervarmen med en bok i skyggen.
Vi spurte en fiolinist, en pianist, en prestasjonscoach og en teaterregissør om deres beste tips for å finne ny inspirasjon i sommerferien.
Henning Kraggerud (fiolinist, bratsjist og komponist)
– Jeg har lest Effekt 8 ganger. Den er skrevet av Johann Olav Koss, Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen, og kan brukes til alt mulig, men den er særlig god for å lære å fokusere og ta ansvar for din egen utvikling og påvirkning. Den er også god på motivasjonen og inspirasjonen man trenger for å faktisk utfordre vanene. Det er verdens verste bok om du vil gjemme deg og skylde på andre, og den beste om du faktisk vil ta ansvar for din egen fremtid.
Av Timothy Gallwey anbefaler jeg særlig tre bøker:
- The Inner Game of Tennis (Den beste boken for å stole på deg selv og la kontrollbehovet hindre deg og ferdighetene dine)
- Inner Game of Stress (ekstremt hjelpsom bok om å motarbeide det som ødelegger livskvaliteten mest)
- Inner Game of Work (handler om den største gaven: man fortsetter å lære hele livet, og alt du gjør er del av den gaven, selv betalt arbeid)
Inner Game of Music er ikke på nær like god og ikke skrevet av Gallwey, han bidrar bare med et forord. Det er mye bedre å oversette selv til musikk fra de tre bøkene over.
Hanne Tømta (teaterregissør)
– Om man skal tolke et musikalsk verk, tror jeg det er relevant å se på andre kunstformer fra den samme perioden. Det hjelper å skjønne noe om verkets kontekst: hvilken musikkperiode, hva skjedde politisk, hva skjedde i vitenskapen? Om man forstår det som ligger rundt verkets tilblivelse, vil man få en innsikt i verket også.
– En bok som er god her er Dannelse av Dietrich Schwanitz. Den viser hva som skjer på flere fronter i en historisk epoke, og det hjelper deg å sette enkeltverk i et større perspektiv og sammenheng.
| Les også: – Du må ville noe. Hanne Tømta på Ung Filharmoni.
Anders Hall Grøterud (Senter for talentutvikling)
– Jeg vil anbefale Eugen Herrigel: Zen i bueskytingens kunst.
Den er fascinerende om å gradvis øve opp en ferdighet, til den til slutt blir en del av deg. Ferdigheten tas i bruk uten at du trenger tenke på den, fordi det ubevisste tar over.
Forskere har kommet frem til at vår bevissthet kan håndtere inntil 60 bit (en ‘bit’ er en informasjonsenhet). Når jeg skal konsentrere meg om noe bevisst, har jeg altså bare maks 60 bit tilgjengelig. Men i det ubevisste, har jeg hele 11 MILLIONER bit til disposisjon! Det sier noe om hvor utrolig mye større kapasiteten vår kan være når vi engasjerer de ubevisste ressursene, enn når vi konsentrerer oss bevisst.
Å bruke beina til å gå, for eksempel, er egentlig en enormt kompleks bevegelse, men den er automatisert for de fleste når vi går rundt i det daglige. Men hvis en stor filmstjerne plutselig kommer inn i rommet, så blir vi med ett veldig opptatt av hvordan vi oppfører oss, ja til og med bevisste på hvordan vi går. Og så kan man oppleve å snuble i stolen eller si usammenhengende ting, fordi kapasiteten vår med ett er redusert fra 11 millioner til 60 bit.
Slik er det med veldig mye – også i musikk. Hvis man begynner å tenke på at “Nå kommer den vanskelig passasjen i dette stykket” og bli opptatt av de tekniske detaljene, så kan man ødelegge for det ubevisste og innskrenke kapasiteten sin betydelig. Ved å tenke i større bilder, linjer og «chunks» engasjerer man mer av de ubevisste ressursene, og får mer overskudd i det man skal gjøre, som under fremføringen.
Derfor synes jeg denne boken er veldig fascinerende og overførbar på mange ferdighetsområder. Den forteller historien om hvordan en tysker (forfatteren selv) i møtet med den zen-buddhistiske kulturen i Japan på 50-tallet, lærer seg å skyte med pil og bue. Forfatteren bruker først sin tyske, vestlige, svært bevisste tilnærming, men i møtet med Mesteren får han beskjed om å holde på til det ubevisste tar over. For meg har dette vært en viktig og en vakker bok om forståelsen av ferdigheter, sier Grøterud.
Wolfgang Plagge (komponist og pianist)
– Jeg tror det kan være vel så spennende å gjøre noe helt annet i ferien, ikke minst for å komme på ny frisk. Hvis du elsker sushi, men spiser det hver dag, blir du utrolig lei. Alle har en hobby ved siden av musikken – dyrk det! Om man gjør noe annet bevisst i to-tre uker, da har du et helt nytt fokus når du kommer tilbake til musikken.
Det er ikke bare noe jeg sier, jeg vet at toppmusikere som Vladimir Ashkenazy og Daniel Barenboim gjør det. De kobler av fullstendig og forsøker å komme inn i en verden som består av det du ikke vanligvis gjør.
De aller fleste musikere har et veldig sterkt forhold til strukturer, fordi musikk er strukturer. Hvis du har sterk interesse for matte og estetikk, ville jeg lest en bok av Douglas Hofstadter som heter Gödel, Escher, Bach. Det er en veldig spennende bok. Det handler egentlig om evighet-’loops’ i matematikken til Gödel, tegningene til Escher og musikken til Bach. Det er særlig Bachs Das Musikalisches Opfer som er modellen der.
Hele boka er formet som en dialog mellom Akilles og skilpadden – det er utrolig kult. Det er en fin måte å få distanse til musikken, samtidig som du får noen lett humrende kommentarer til det du driver med, og kanskje svar på det du har lurt om musikk og form.
Tekst: Øyvind Hamre
Orkesterets grunnmur
Béla Bartóks Konsert for orkester er et verk som utfordrer alle instrumentgruppene.
Hele konserten åpnes av bassistene, og tempoet begynner raskt å akselerere. Vi har tatt en prat med to av årets bassister som forteller om utfordringene, gledene, og om kontrabassens viktige rolle i orkesteret.
Et lite samfunn
En av bassistene er Dina Holst-Larsen (17) fra Moss. Hun beskriver bassgruppa som et tett fellesskap, selv om det er første gang alle deltar på Ung Filharmoni.
– Noe veldig gøy med bassistene er at vi er et lite samfunn. Alle kjenner hverandre. Vi har også noe som heter Kontrabassklubben, det er der alle bassistene møtes. Så vi kjenner hverandre godt, sier hun og legger til:
– Det er blitt et jentesamfunn i år, og det er veldig gøy. Alle basslærerne våre er menn, men elevene er jenter. Og i generasjonen under oss er det flest gutter igjen. Så det går i bølger. Det er kjempegøy å ha en hel bassrekke med bare jenter, sier hun.
Et av de morsomste orkesterstykkene
Holst-Larsen beskriver stykket som utfordrende, men veldig givende.
– Bassen utgjør grunnlaget i orkesteret. Det er ikke alltid man hører bassen, men man føler den. I dette stykket er det steder der vi spiller alene og blir hørt godt. Det er både skummelt og gøy, sier hun.
I tillegg trekker Holst-Larsen fram passasjer hvor de må spiller legato, og andre steder hvor det er rask frasering.
– Jeg liker stykket utrolig godt . Det er ikke så mange pauser, og vi bassister har masse morsomme ting å bidra med. Dette er et av de morsomste orkesterstykkene jeg har spilt, sier hun.
I detalj
En annen bassist er Ahouo Ros Werenskiold Mandan (17) fra Drøbak. Hun forteller at det kan være utfordrende for bassistene å samordne seg med de andre:
– Vi spiller ofte ikke så mye melodier, det dreier seg mer om presisjon. Og med våre mørke toner er det en utfordring å koordinere, slik at ikke alt blir grums, sier hun.
Mandan forteller at hun liker Ung Filharmonis oppsett, at man får gjennomgått stykket både individuelt, i gruppe og seksjon, og som et helt orkester.
– Jeg liker veldig godt at man får øvd på alle de ulike delene. Det var veldig fint på seksjonsprøven i dag, da gikk vi gjennom alt sakte og i detalj, slik at vi fikk kontroll på det, sier hun.
Forstår ikke alltid viktigheten
I deler av stykket spiller ikke bassistene, og Ros Mandan forteller at den største utfordringen er å komme inn riktig.
– Det er ikke nødvendigvis stemmen som er det vanskeligste, men tellingen av takter, skiftet av taktarter og å ha kontroll på alt som skjer, sier hun.
Noen steder i Béla Bartók Konsert for orkester har de en mer klassisk bassrolle – nemlig å holde pulsen sammen med slagverk og være orkesterets grunnmur – andre steder spiller bassistene mer soloaktig og rytmisk, forteller Ros Mandan.
– De andre innser kanskje ikke alltid hvor viktige vi er. Noen ganger tenker kanskje fiolinister at det vi gjør er veldig lett, men det er en helt annen type ferdigheter som kreves, forklarer hun.
Bratt læringskurve
Kenneth Ryland er solobassist i Oslo-Filharmonien og instruktør på Ung Filharmoni. Han synes bassistene er en fin gjeng som tar vare på hverandre, og han kan allerede merke fremgangen.
– Jeg gleder meg også til å følge utviklingen til hele orkesteret. Når et stykke er helt nytt for et orkester blir det ofte en bratt læringskurve fra første gjennomspilling til siste. Fra tidligere år vet jeg hvor rask stigning man oppnår på fire dager. Det er veldig morsomt å høre, sier han.
Ryland deler også sine tips til hvordan bassister som vil søke neste års Ung Filharmoni allerede kan begynne å forberede seg:
– Vi har hatt et fast prøvespillsrepertoar, bestående av Beethoven 5. symfoni og basstemmen fra Bachs E-dur-fiolinkonsert. Jeg vil anbefale å forberede seg litt på det, høre litt på det, øve litt på det og ha fokus på orkesterspill, sier han.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år, som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere fra hele landet.
- Disse samles til en intensiv sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni, med prøver, undervisning, konsert og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i uke 40, og ender med en fullverdig konsert sammen med Oslo-Filharmonien i Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne oppleve hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien, støttet av Sparebankstiftelsen DNB, og Talent Norge.
Tekst: Øyvind Hamre
Oversikt over musikkonkurranser i Norge
Under finner du en oversikt over konkurranser for solister og kammerensembler i Norge, i alfabetisk rekkefølge.
Oversikten er satt sammen av Senter for talentutvikling, og oppdateres dersom vi får beskjed om endringer. Kjenner du til konkurranser som burde vært med i oversikten, eller har utfyllende info, blir vi glade for en e-post til anna.rodevand@bdm.no.
Detaljert informasjon om konkurransene finnes på deres nett- og facebooksider.
KONKURRANSER
Bergen pianomester
Konkurranse for unge pianister opp til 19 år fra Vestland. Konkurransen er et samarbeid mellom kulturskolen i Bergen, Langhaugen videregående skole og Griegakademiet, og avholdes annethvert år. Neste konkurranse arrangeres november 2022, med søknadsfrist i september 2022. Informasjon om konkurransen og påmelding vil bli publisert på Bergen kulturskoles nettside og facebook-side. For nærmere informasjon kontakt: siv.hoye@bergen.kommune.no
De unges konsert
Solistkonkurranse for instrumentalister og sangere. Solistene velges ut etter prøvespill og får spille med Bergen Filharmoniske Orkester på De Unges Konsert i Grieghallen i Bergen torsdag 13. april 2023. Prøvespillrepertoaret er det samme som konsertprogrammet, og skal være minimum 10 og maksimalt 15 minutter. Søknadsskjema vil være tilgjengelig via Bergen Filharmoniske orkester sine nettsider i løpet av høsten 2022 og prøvespillet vil foregå i januar 2023.
Inspirasjonskonkurransen – Et samarbeid mellom Musikkpedagogene Norge og Harmonien AS
Konkurranse for klassiske instrumentalister (født i 2005 eller senere) og sangere (født i 2003 eller senere) som bor i kommunene Drammen, Lier, Sande, Røyken, Hønefoss/Ringerike, Øvre Eiker, Kongsberg. Konkurransen avholdes årlig i Drammen, med kvalifiseringsrunde og finale. Neste kvalifiseringsrunde avholdes i november 2022 og finalen arrangeres i desember 2022. Søknadsfrist 15. oktober. For nærmere informasjon kontakt: elimariesaxofon@gmail.com.
Midgardkonkurransen
Konkurranse for unge musikere fra hele Norge i alderen 8 til 25 år. Konkurransen er åpen for sangere, strykere, pianister, gitarister og ensembler og arrangeres årlig i Horten. Neste konkurranse avholdes i oktober 2022 og påmeldingen åpner 17. april.
Foto: Midgardkonkurransen
Midgard komposisjonspris
Nasjonal komposisjonskonkurranse for komponister i alderen 15 til 25 år. Konkurransen avholdes årlig i Horten.
Nasjonal fløytekonkurranse
Konkurranse for fløytister i tre aldersbestemte klasser, med øvre aldersgrense på 16 år. Konkurransen er i regi av Norsk Fløyteforum og avholdes annethvert år.
Nordstrand Musikkonkurranse
Konkurranse for klassiske instrumentalister under 18 år. Konkurransen avholdes årlig på Nordstrand i Oslo i regi av Nordstrand Rotary Klubb. Avholdes ikke i 2022.
Princess Astrid International Music Competition
Avholdes i Trondheim annethvert år og veksler mellom konkurranse for fiolinister (under 31 år) og dirigenter (under 35 år). Årets konkurranse er for dirigenter og avholdes i august 2022. Søknadsfrist 19. april 2022.
| Les også: UMM og Virtuos måtte finne løsninger for digital gjennomføring under anderledesåret 2020.
Sparre Olsen-konkurransen
Konkurranse for unge instrumentalister fra hele landet på Gjøvik. Konkurransen arrangeres av Gjøvik kunst- og kulturskole. Avholdes ikke i 2022.
The International Edvard Grieg Piano Competition
Konkurranse for unge voksne pianister (17-35 år), som arrangeres annethvert år i Bergen. Neste konkurranse avholdes i august/september 2022 og har søknadsfrist 20. april 2022.
The Queen Sonja International Music Competition
Konkurranse for unge sangere (opp til 32 år), som arrangeres i Oslo annethvert år. Neste konkurranse avholdes i august 2023.
Trondheim International Chamber Music Competition
Konkurranse for unge etablerte kammergrupper (16-35 år) under Trondheim kammermusikkfestival. Arrangeres annethvert år og veksler mellom konkurranse for strykekvartetter og pianotrioer. Neste konkurranse avholdes i september 2023, for pianotrioer.
Ungdommens musikkmesterskap (UMM)
Konkurranse for klassiske solister og ensembler under 25 år. De regionale mesterskapene arrangeres hver høst (uke 45-46) og etterfølges av en nasjonal finale i januar (uke 3) påfølgende år på Norges Musikkhøgskole i Oslo. De nasjonale semifinalene for UMM 2021-2022 avholdes digitalt i mars og avsluttes med en fysisk finalekonsert i mai 2022 hvor «årets musiker» kåres.
Ung klassisk talent
Konkurranse for klassiske instrumentalister i alderen 8 til 25 år fra Sørlandet. Konkurransen avholdes årlig og arrangeres i forbindelse med festivalen Ung Klassisk. Finalen i årets konkurranse avholdes i mars 2022.
Virtuos
NRKs solistkonkurranse for klassiske instrumentalister opp til 19 år, som arrangeres annethvert år. Finalistene spiller med Kringkastingsorkesteret, og vinneren mottar Den norske solistpris og får representere Norge i den internasjonale konkurransen «Eurovision Young Musicians». Finalen i 2022 avholdes 3. april, og sendes på NRK1. Neste konkurranse arrangeres i 2024 og påmelding vil foregå via NRK sine nettsider i forkant av konkurransen.
MITT ØVINGSROM: Vårin Lie Rognes
Navn: Vårin Lie Rognes
Alder: 18 år
Bosted: Stavanger
Instrument: Bratsj
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Jeg flytter notestativet til midten av rommet, og da er jeg i øvemodus. Når man er på det samme rommet store deler av dagen, så er det greit med en liten bevegelse for å skille hvor i dagen du er. Jeg passer også alltid på å ha spist og nullstilt hodet før jeg begynner øvingen.
Jeg pleier å starte økten med helt løse strenger. Da fokuserer jeg på å komme godt ned i instrumentet og være helt avslappet, samtidig som jeg tenker på grunnstrøket og klangen.
Deretter går jeg gjerne over på skalaer og treklanger, etterfulgt av etyder (i det siste har jeg jobbet med Kreutzer og Rohde). Til slutt jobber jeg med teknikken. Det varierer fra dag til dag, men oppvarmingen og teknikken pleier å ta en halvtime.
Planlegger du øvingen?
Jeg liker å planlegge øvingen dagen før. Jeg skriver en plan over hva alt jeg skal øve på og krysser av når det er gjort. Ofte planlegger jeg mer enn jeg rekker, og da setter jeg det opp på neste dag. Det gjør at jeg vet hva som må øves på neste dag og hva jeg har gjort.
Det er mye lettere å komme i gang når jeg har skrevet planen dagen før. Øvingen føles mindre tung, jeg slipper å tenke ut hva jeg må øve på. I tillegg skriver jeg hvor lenge jeg øvde på hver ting, det gjør at jeg får et overblikk over hvor lang tid det faktisk tar.
I tillegg setter jeg opp en plan over uka hver søndag. Jeg ser fremover på hva jeg ønsker å oppnå og setter meg mål for uka. Denne har jeg i tillegg til dagsplanen, det gjør uka og øvingen mer oversiktlig.
Og så pleier jeg å skrive ned kommentarene jeg får på spilletimer, ellers er det så lett å glemme. Disse skriver jeg gjerne ned som stikkord under dagens øvingsplan, for å påminne meg selv på dem.
| Les flere MITT ØVINGSROM her!
Hvilke andre hjelpemidler bruker du?
Jeg liker å filme meg selv underveis i øvingen. Det synes jeg er veldig nyttig, da blir det mye lettere å se seg selv utenfra, og jeg hører lettere hva jeg faktisk må jobbe med.
Bruker du metronom?
Jeg bruker det spesielt når jeg trenger å ha en jevnere puls. Ellers bruker jeg det hvis jeg skal få ting opp i tempo, i raske passasjer for eksempel, da jobber jeg meg ett hakk oppover. Jeg jobber med ulike rytmer også – om det går i sekstendeler, så kan jeg tenke det i trioler. Jeg forsøker å tenke på notene på en annen måte, slik at det blir lettere når jeg spiller det i sekstendeler.
Hvilket øvetips har hjulpet deg mest?
Et øvetips som er mye brukt, og som er veldig sant: Det er viktigere å øve fokusert enn å øve mye. Det er noe jeg fortsatt kan jobbe med selv. Jeg merker effekten: Om jeg tar kortere økter med små pauser mellom, så får jeg mer ut av øvingen enn jeg gjør på én lang økt.
Det er viktig å kose seg med øvingen, det skal ikke bare være slit, men også gøy og interessant.
| Les flere MITT ØVINGSROM her!
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
Her er vinnerne av Ung solist-konkurransen
Oslo-Filharmonien og Senter for talentutvikling arrangerer denne våren konkurransen Ung solist, hvor vinnere får mulighet til å opptre som solist med Oslo-Filharmonien. 117 deltakere i alderen 12-25 år har sendt inn sine bidrag.
Les mer om konkurransen: Ung solist − konkurranse for musikere under 25 år
19. juni blir det konsert i Oslo Konserthus, der samtlige fire vinnere opptrer som solister med Oslo-Filharmonien.
Her kan du lese om vinnerne av Ung solist:
Akane Tominaga, marimba
Akane Tominaga (23) kommer fra Japan og studerer slagverk ved Universitetet i Stavanger, der hun også har spilt som vikar i Stavanger Symfoniorkester. På konserten 19. juni skal hun spille Prism Rhapsody av Keiko Abe.
– Siden pandemien begynte, har jeg prøvd å holde meg motivert og håpet at jeg snart kunne opptre foran et publikum igjen, sier Akane Tominaga.
– Jeg er spent på å høre lyden av Oslo-Filharmonien live, og når jeg nå skal opptre med dem som solist, føler jeg at en av drømmene mine blir oppfylt.
Birgitta Oftestad, cello
Birgitta Oftestad (19) kommer fra Oslo og har vært solist med flere orkestre både i Norge og i utlandet. På konserten 19. juni skal hun spille andre sats fra Sergej Prokofjevs Sinfonia Concertante.
– Jeg har alltid hatt en drøm om å være solist med Oslo-Flharmonien, så da jeg så konkurransen fikk jeg veldig lyst til å søke, forteller Birgitta Oftestad.
– Jeg tenkte ikke så mye over det da jeg sendte inn, men så fikk jeg et sinnsykt kick og satte i gang med å øve. Nå gleder jeg meg veldig! Jeg har sittet i salen og sett på orkesteret siden jeg var liten, så det at jeg skal være solist med dem er jo bare så stas!
Ludvig Gudim, fiolin
Ludvig Gudim (22) har vært innom Oslo-Filharmonien tidligere, blant annet som solist på sommerkonsert på Myraløkka og som gjestekonsertmester. På konserten 19. juni skal han spille Max Bruchs Fiolinkonsert nr. 1.
– Den viktigste motivasjonsfaktoren min er å ha et mål å jobbe mot, forteller Ludvig Gudim.
– Under pandemien har jeg prøvd å finne nye måter å sette mål på, men ingenting kan måle seg mot et helt konkret mål som en konsert eller innspilling. Så denne konkurransen har vært veldig viktig for motivasjonen! Jeg gleder meg utrolig mye til å få muligheten til å stå på den samme scenen jeg drømte om å stå på som liten.
Marcus Michelin, cello
Marcus Michelin (22) kommer fra Norrköping i Sverige og studerer for tiden ved Norges Musikkhøgskole. På konserten 19. juni skal han spille første sats fra Sergej Prokofjevs Sinfonia Concertante.
– Konkurransen har betydd mye for motivasjonen min de to siste månedene, sier Marcus Michelin.
– Som klassisk musiker bruker en mye tid på å lære repertoar skrevet for sitt eget instrument og orkester, men av åpenbare grunner får en sjelden mulighet til å faktisk spille musikken slik den er ment å høres – i hvert fall med et orkester på Oslo-Filharmoniens nivå! Det jeg gleder meg mest til med konserten er å spille med symfoniorkester, som inneholder et så utrolig mye bredere lydspekter enn et piano noen gang kan oppnå.
– Har inntrykk av at konkurransen traff en nerve
Juryen som har valgt ut vinnerne, består av Oslo-Filharmoniens musikere Elise Båtnes (fiolin), Tom Ottar Andreassen (fløyte) og Eirik Devold (trombone), og orkesterets kunstneriske plansjef Alex Taylor.
– For oss som holder til i Oslo, er det inspirerende å bli litt kjent med de mange dyktige unge musikerne som bor i andre deler av landet, sier juryens leder Alex Taylor.
– Det har ellers vært fantastisk å se hvilken utrolig innsats de unge musikerne har lagt ned, både i øvingen, samarbeid med akkompagnatører, produksjon av videoopptak og så videre. Vi har inntrykk av at konkurransen traff en nerve hos de unge musikerne, og at det har betydd mye for mange å ha noe å sikte mot.
Tekst: Fred-Olav Vatne / Oslo-Filharmonien
Faktaboks Ung solist:
- Solistkonkurranse for unge musikere i Norge under 25 år i regi av Oslo-Filharmonien og Senter for talentutvikling, der vinnerne får opptre som solist med Oslo-Filharmonien.
- Et av målene med konkurransen er å gi de mest motiverte utøverne et nytt mål å øve mot i en tid der det aller meste har blitt avlyst.
- 117 deltakere i alderen 12-25 år sendte inn sine bidrag innen fristen 14. mai, og fire vinnerne er plukket ut til innspilling, og konsert, lørdag 19. juni i Oslo konserthus.
Oppsiktsvekkende mange bidrag
Oslo-Filharmonien (OFO) og Senter for talentutvikling arrangerer denne våren konkurransen Ung solist, hvor 2-4 vinnere får mulighet til å opptre som solist med OFO.
117 deltakere i alderen 12-25 år har sendt inn sine bidrag, og vinnerne offentliggjøres 31. mai. Innspilling, og eventuell konsert, finner sted 19. juni.
– Oppsiktsvekkende mange bidrag
Direktør i Oslo-Filharmonien, Ingrid Røynesdal, er svært fornøyd med tallene.
– Det er fantastisk å se hvor mange deltagere som har sendt inn opptak til konkurransen vår. Hele 117 bidrag er oppsiktsvekkende mange, ikke minst fordi vi satte en relativt kort frist, sier hun.
– Med konkurransen ønsket vi å bidra til å motivere og å lage et helt konkret mål for unge musikere; noe å øve mot i en tid der det aller meste har blitt avlyst. Mye tyder på at vi har lykkes med den effekten!
Statistikken viser en relativt jevn kjønnsfordeling blant de påmeldte, med en liten overvekt av jenter (53%). Også fordelingen mellom instrumenter er svært jevn.
Deltakerne kommer fra hele landet, og selv om det er en overvekt av musikere med bosted i Oslo (58 %), blir ikke forskjellen like stor basert på oppvekstfylke (31 %).
Alle er vinnere
Også Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling er fornøyd med statistikken. Senteret har hatt ansvaret for rekruttering til konkurransen, mens juryen består av musikere og ledelse fra OFO.
Grøterud er særlig glad for å se at Ung solist har blitt et mål for musikere fra hele landet og alle instrumentgrupper. Både når det gjelder geografi og instrumentfordeling er statistikken omtrent den samme som ved orkesterkurset Ung Filharmoni (se tall nederst i saken).
Han mener at alle de 117 musikerne som deltar i konkurransen har vunnet noe.
– Selv om bare noen få av dem blir plukket ut som vinnere har de alle fullført hoveddelen av konkurransen ved å sende inn sitt bidrag. De har allerede vunnet ved å ta den utfordringen, sier han.
– Å sette nye mål som dette er viktig for å ta kontrollen tilbake i en usikker pandemi-hverdag og oppleve mestring. Alle som har grepet sjansen og sendt inn video har grunn til å være stolte av nettopp det. Å gi seg selv nye utfordringer er et viktig bidrag til å bygge en karriere over tid, sier Grøterud.
Statistikk fra konkurransen Ung Solist (tall for Ung Filharmoni i parentes)
- Antall påmeldte: 117 stk., født mellom 1996 og 2009.
- Snittalder: 19,7 år
- 95 % av deltakerne er jevnt fordelt i alderen 15-25 år
- 56 % av deltakerne er født i 2001 eller senere (U19-feltet)
- Kjønnsfordeling: 53 % jenter, 47% gutter (UF: 59% jenter)
- Instrumentfordeling:
- Stryk: 47,0 % (UF: 43%)
- Messing: 20,5 % (UF: 20%)
- Treblås: 19,7 %: (UF: 27%)
- Piano: 8,6 %
- Annet: 4,3 %
- Geografi: Overvekt av deltakere fra Oslo og Viken (Stor-Oslo/Østlandet), om man regner oppvekstfylke (48 %). (UF: Oslo og Viken som oppvekstfylke 49 %)
| Les mer om konkurransen her: Håper på mange søkere
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Best når det ikke gjelder
– Er det noen her som er lei av utsettelser og mål som forsvinner? Er det noen som sliter med motivasjonen til å øve alene? Leder for Senter for talentutvikling, Anders Hall Grøterud, møter pandemi-trøtte musikkelever på Langhaugen videregående skole og får engasjert respons.
Elevene hører gjerne mer om hva de kan gjøre for å ta kontrollen over hverdagen tilbake. Mer om det senere.
Digital slitasje
Før jul 2020 holdt Senter for talentutvikling seminaret Best når det gjelder i Trondheim, Tromsø og Oslo. Våren 2021 har turen kommet til Bergen, i samarbeid med Langhaugen videregående skole og Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, og til Stavanger i samarbeid med Unge talenter Bjergsted.
På Langhaugen vgs. fikk musikkelevene høre Grøterud i samtale med trompetist Tine Ting Helseth. Etter nøye planlegging og mye håndsprit, ble det til og med mulig å gjennomføre fysisk seminar.
Avdelingsleder for musikk, Åsne Kvamme, forteller om stor entusiasme blant elevene.
– Det var veldig fint at vi fikk dette i stand, de kastet seg inn i det og var veldig ivrige. Jeg tror alle begynner å kjenne på en digital slitasje nå, sier hun.
Etter 14 måneder med digital undervisning, avlysninger og stengte lokaler har flere unge talenter vurdert å slutte med musikken de hadde stor glede av for bare ett år siden.
På Langhaugen har de stort sett sluppet unna digital undervisning i det siste, men Kvamme forteller at de likevel merker en tretthet nå når situasjonen har vart så lenge.
– Det er samspill og kor som lider mest. Elevene må deles inn i mindre grupper, men vi har jo ikke ekstra lærere til å følge opp hver enkelt gruppe, sier hun.
Ferskvare
Konserter og fremføringer har det blitt færre av, noe også Tine Thing Helseth kunne fortelle at hun har merket konsekvensen av, selv om hun totalt sett fikk spilt ganske mye i 2020.
– Det vi driver med på scenen er ferskvare. Så når det plutselig går tre måneder fra én konsert til neste kan jeg bli ekstremt stressa å skulle fremføre, selv om jeg har mye erfaring med det å spille konsert, og mange gode opplevelser bak meg. Duger jeg fortsatt til dette? Det er fort gjort å tenke sånn når det er lenge siden sist, fortalte hun på seminaret.
– Det er kjedelig å jobbe frem mot et mål, og så blir det ikke noe av. Til slutt er det nesten så man regner med at ting skal bli avlyst, sier Åsne Kvamme, og forteller at de flere ganger har gjort konsertene heldigitale fra begynnelsen.
– Savnet etter publikum er selvfølgelig stort, men på den måten kan vi være sikre på at det blir noe av, og slipper å ha plan B, C og D, sier hun.
Pandemi-psykologi
– Jeg synes vi som jobber med talentutvikling på U19-feltet har blitt ganske gode på å ikke avlyse, men finne løsninger slik at vi kommer frem til en avsluttende fremføring eller gjennomspilling. Likevel begynner savnet etter å omgås og spille sammen på vanlig måte å bli stort, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling
Denne våren har Best når det gjelder-seminaret, som Senteret holder i de seks største regionene, inneholdt en egen bolk om «pandemi-psykologi» – hvordan du kan ta tilbake kontrollen i eget musikerliv når de opprinnelige målene forsvinner.
Det går mye ut på å ta tak i det som styrer den indre motivasjonen; at en selv synes musikken er gøy eller meningsfull, og at musikken blir en del av den du er. Opplevd selvbestemmelse, mestring og tilhørighet er de sterkeste driverne.
Ytre motivasjon trigges på den annen side av behov for anerkjennelse, at «foreldrene mine vil jeg skal spille trompet», eller den dårlige samvittigheten som oppstår når man ikke øver så mye som man burde.
– Skal vi holde på med noe over tid, må vi ha indre motivasjon. Vi må ønske det selv. Ytre motivasjon varer en stund, men vi kommer ikke så langt med det alene, sier Grøterud.
Ta tilbake kontrollen
Selvbestemmelsen, eller autonomien, utfordres når noe skjer utenfor vår kontroll, for eksempel at ting blir avlyst mange ganger og vi mister muligheten til å påvirke. Det virker demotiverende.
Mestring, som innebærer å virkelig få bruke og utfordre ferdighetene sine, påvirkes for eksempel når det går lang tid mellom hver gang vi fremfører eller får øvd skikkelig, spilt sammen med andre, eller får tilbakemelding. Da går det ikke lang tid før vi mister opplevelsen av mestring.
Motivasjonen svekkes også av å miste følelsen av tilhørighet. Et orkester møtes jo både for å spille, men også for å ha det gøy sammen. Vi treffes kanskje i andre sammenhenger, men får ikke gjort det på den meningsfulle måten som vi pleier.
– Grunnen til at vi tar opp dette i forbindelse med pandemien, er at de faktorene som påvirker musikernes indre motivasjon er under press akkurat nå, sier Grøterud.
Han oppfordrer de unge musikerne til å bruke denne tiden til å sette seg nye mål som er innenfor egen kontroll, og dermed ta tilbake litt av selvbestemmelsen over egen spille-hverdag.
– Bruk sjansen til å øve på tekniske elementer du ikke får tid til ellers, studere repertoar inngående eller se på videoer av gode musikere du ser opp til, ifølge Grøterud.
– Alt dette er innenfor din kontroll, og du kan sette mål og nå dem. Det er veldig tilfredsstillende. Hvis du tillegg finner nye måter å fremføre det du øver inn på, er du langt på vei. Spill for to venner som kan musikk, eller gjør et digitalt opptak du viser læreren din. Det utfordrer deg til å prestere og til å oppleve mestring av fremføring, selv under en pandemi, sier han.
Hva med dem som likevel er lei, og ikke finner mening i dette?
– Det er veldig forståelig om motivasjonen og meningen med å spille forsvinner, slik det er nå. Ta deg en pause og gjøre andre ting du interesserer deg for og se hva som skjer. Kanskje du får lyst til å spille igjen, kanskje ikke. Men husk at det kommer bedre tider, og da kan det være lysten kommer tilbake igjen.
Tips til pandemitrøtte musikere:
- Fokuser på det du kan påvirke. La det andre ligge.
- Aksepter at du er lei – av avlysninger og dårlige muligheter for øving, fremføring og samspill. Det er helt ok.
- Let etter nye ting du kan ta tak eller øve på og sett deg nye mål. Øv på måter du ellers ikke får tid til, eller gjør deg kjent med nytt repertoar.
- Sette deg som mål å fremføre musikk for andre, fysisk live for noen få, digitalt for flere eller ved å sende vennene eller læreren din et opptak så ofte du kan. Da holder du konsertformen vedlike og kan oppleve mestring.
- Du kan også skaffe deg tilbakemelding på øvingen din. Merk deg det som er positivt og plukk ut noen læringspunkter du kan jobbe med.
- Hold kontakten med de andre i musikkmiljøet ved å treffes fysisk ute eller digitalt for å gjøre noe annet, eller finn en måte å øve sammen på; utendørs, i mindre grupper inne eller ved å spille inn noe sammen på nett.
- Husk at det går mot lysere, bedre og normale tider. Lag en plan over hva du har lyst til å gjøre da!
(kilde: Senter for talentutvikling)
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Best når det gjelder
- Et seminar i regi av Senter for talentutvikling (SFT), om hvordan vi kan mestre spenning og nervøsitet i forbindelse med opptreden, og hvordan du kan gjøre det beste ut av tiden før, under og rett etter fremføring.
- Har i 2020/2021 også inneholdt en egen del om «pandemi-psykologi».
- Seminaret er laget etter ønske fra talentmiljøene over hele landet om å sette fokus på beste praksis innen sentrale temaer, som øving, fremføring og prøvespill.
- Forelesere er Anders Hall Grøterud (leder for SFT), Tine Thing Helseth (trompetist), Silvia Moi (sanger og coach), Johannes Martens (cellist), August Schieldrop (tubaist) m.fl.
- Avholdt i Trondheim, Tromsø og Oslo før jul 2020, og i Bergen og Stavanger våren 2021.
- SFT har tilbudt ulike seminarer med temaer som prøvespill (2017 og 2018), «Superøving» (2019) og «Best når det gjelder» (2020/2021)
- Seminar-rekken er støttet av Dextra/Sparebankstiftelsen DNB
- Filtrer på dato
april 2023
Hvordan gjør vi elevene gode sammen?
Improvisasjon, repertoar og miljø var øverst på agendaen under årets Strykerkonferanse. Se opptak og les om høydepunktene her.
mars 2023
En helg full av Mestermøter
Hva skjer når en 13-åring fra Tromsø får dele scene med konsertmesteren i Stavanger Symfoniorkester?
Den nye klassiske musikken
Improvisasjon blir stadig mer etterspurt i musikklivet. Slik improviserer du i undervisningen.
Musikkonkurranser i Norge
Senter for talentutvikling har laget en oversikt over norske musikkonkurranser for unge musikere i 2024.
Når alt går galt
Hva gjør man når en krise inntreffer midt under konsert?
På scenen med: Johannes Martens
Johannes Martens, cellist i Oslo-filharmonien, har øvd seg på å slappe av.
januar 2023
– Vi trenger alle
Unge talenter Nord har trosset reiseveier på over 20 timer og skapt et tilbud for hele landsdelen.
Fra Sandnes til Berlinfilharmonien
I mars skal Eirik Baardsen Haaland være solohornist med Berlinfilharmonien. En enkel filosofi har tatt ham dit: bare hopp i det.
desember 2022
– Jeg rakk knapt å tenke
Sanne Suh Berger og de andre deltakerne på Nasjonalt Klavertiltak ble kastet ut i konsert med minimale forberedelser.
Strykerkonferansen 2023
Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til nasjonal Strykerkonferanse i Oslo 3. - 4. februar 2023.
I medgang og motgang
Motivasjon var øverst på agendaen under årets Blåserkonferanse. Se klipp her.
Oversikt over sommerkurs 2023
Er du i tvil om hvilket sommerkurs du skal velge? Vi har laget oversikten som kan gjøre valget enklere for deg.
november 2022
Slik lykkes du med digitalt prøvespill
Digitalt prøvespill blir mer og mer vanlig ved opptak til ungdomsorkestre. Her er rådene for å få best mulig resultat.
PÅ SCENEN MED: Victor Vogel
Trompetstudenten har funnet lærdom i katastrofiske gjennomspillinger.
