Nytenkende orkester-samarbeid
Fem av landets ledende ungdomsorkestre har gått sammen om å løfte det nasjonale talentarbeidet.
Talentmøte på tvers
Fem strykere fra Unge talenter Nord (UtN), åtte strykere fra Juniororkesteret (JORK) ved Barratt Due musikkinstitutt og én innleid kontrabassist var sammensetningen, i det ungdommene tok fatt på innøvingen av Holst, Mozart, Bach, Britten og Shostakovich. De fikk også med seg to solister fra UtN, nemlig pianisten Ulrikke Nesby og sopranen Tuva Frydenlund. I tillegg spilte Sanne Suh Berger fra Finnsnes og elev på UtN klaverkvintett sammen med musikerne fra JORK.
Initiativet til prosjektet kom fra Senter for talentutvikling, med et mål om å få til større grad av samarbeid mellom unge utøvere på tvers av regionene, og Unge Talenter Barratt Due ved seksjonsleder på stryk Sigyn Fossnes.
Berit Fonnes, koordinator for Unge talenter Nord og fiolinpedagog, var veldig glad for forespørselen og ser dette som en flott anledning til å styrke miljøet blant talentene i og rundt Tromsø..
– Vi er veldig glade for at elevene våre endelig får spille kammerorkester. Til vanlig har vi ikke nok elever på dette nivået til å få til det. I tillegg håper jeg UtN-elevene blir inspirert av å spille med så dyktige jevnaldrende. Å møte ungdommer som legger all sin tid i musikken, tror jeg er med på å trekke dem oppover, sier Berit Fonnes.
Lot de unge få styringen
En av ideene bak samarbeidet var at ungdommene fra JORK skulle få erfaring med å lede prøvene. Fredagens øvelser ble ledet av Dmitrij Osadchuk, som er oppvokst i Tromsø og bodde der fram til han startet på musikklinja ved Edvard Munch videregående i Oslo for to år siden. På lørdagen overtok fiolinist og konsertmester i JORK, Ina Han Brekke, ledelsen.
Brekke lyttet intenst til hvordan orkesteret hørtes ut, bevegde seg ut i salen for å lytte bedre og inviterer alle orkestermusikerne til å bidra med sine synspunkter.
– Hva tror dere, hvilken versjon likte dere best, spurte hun, og inviterte til en avstemning rundt to ulike versjoner.
Brekke har, på tross av sin unge alder, allerede mye erfaring med musikalsk ledelse, blant annet fra gruppeprøver, ledelse av ensembler og som konsertmester i JORK og i Ung Filharmoni 2020. Hun har også vært mentor i NRK-satsingen Maestro.
Brekke har en lederstil som kan beskrives som lyttende, både til det musikalske produktet og til hennes medspillere.
– For meg er det veldig viktig å prøve å involvere de andre jeg spiller med, for jeg ønsker jo at musikken skal bli et produkt som treffer hjertet. Det tror jeg skapes når alle musikerne bidrar med sitt eget hjerte, sier Brekke.
Balansegang
Førsteamanuensis Sigyn Fossnes mener grepet med at de unge selv leder øvelsene, gjør prosjektet verdifullt.
– Jeg mener det er uvurderlig at de unge får prøve seg i ledende roller. Det vokser de enormt på. De er vant til å lede gruppeprøver, men her er det viktig å inspirere og å være både storforlangende og vennlig samtidig, sier Fossnes.
Denne balansegangen er Ina Han Brekke også opptatt av.
– Det jeg opplever som mest utfordrende med å lede, er å finne balansen mellom å ikke være for dominerende, men samtidig ikke lede for lite. Å vite nøyaktig når jeg trengs og når det er bedre å la ting være, sier Brekke.
De fem strykerne fra UtN kom ut fra lørdagens lange øvelse og var både slitne og fornøyde.
«Det var gøy helt til fingertuppene begynte å dovne bort», fortalte den ene med en latter. En annen mente det var både skummelt og samtidig veldig morsomt.
Når læreren ikke er i rommet
Det var ikke bare Brekke og Osadchuk som fikk prøve seg som ledere denne helgen. Også solistene Tuva Frydenlund og Ulrikke Nesby var i stor grad med på å prege det endelige resultatet.
Vanligvis er det en lærer til stede på øvelsene til de unge talentene, som gir instruksjoner og forteller elevene hva de bør jobbe med. Frydenlund, som fremførte en strålende versjon av Mozarts Exsultate Jubilate, beskrev hvordan det at læreren ikke var der gjorde at hun lyttet mer aktivt til det som skjedde.
– Da er det ingen som lytter for deg, og du må lytte selv. Da holder det ikke å bare stå der, du må følge med på hva som skjer, sier Frydenlund, og mener hun ble mer oppmerksom på de ulike stemmene i orkesteret, og hvordan balansen mellom dem kunne skape ulike uttrykk i løpet av øvelsen.
Ulrikke Nesby, som leverte en rørende fremføring av Bachs f-moll-konsert på søndagens avslutning, opplevde også en slags myndiggjøring over å selv ha ansvar for at resultatet ble bra.
– På en måte måtte jeg tenke litt mer selv over hva jeg egentlig vil og hva jeg egentlig gjør. Det var litt utfordrende, men det gjorde også at jeg føler jeg kjenner musikken bedre fordi jeg vet hva strykerne gjør, sier Nesby.
Osadchuk opplevde at det ble mer eksperimentering på øvelsene, sammenlignet med når man har en lærer som instruerer. Han tror alle sitter igjen med en opplevelse av at det er greit å ikke ha en fasit.
– Ingen hadde noen fasit om musikken, om hva vi måtte gjøre og hvordan. Dette førte til mye mer eksperimentering og nyansering i øvelsene våre enn i de fleste orkester-sammenhenger jeg har opplevd, sier Osadchuk.
Samspill med jevnaldrende
Tromsø har et levende og aktivt musikkmiljø, men fremdeles er gruppen av unge musikere som satser som klassiske utøvere, relativt liten. Det kan derfor by på utfordringer å få til samspill med jevnaldrende for de utøverne som er kommet lengst.
Pianisten Sanne Suh Berger, som bor på Finnsnes og er elev på UtN, spilte denne helgen Shostakovich klaverkvintett i g-moll med strykerne fra Oslo. Hennes lærer på Musikkonservatoriet, professor Sergej Osadchuk, mener dette er en helt unik mulighet som er svært viktig for hennes utvikling:
– Sanne har fått være solist flere ganger med orkester, men hun får nesten aldri anledning til å spille kammermusikk med jevnaldrende som spiller på hennes nivå. For henne er dette veldig verdifullt og en unik anledning som jeg håper alle de unge talentene på UtN på alle instrumenter vil få anledning til fremover, sier han.
Gjensidig inspirasjon
Formatet for dette prosjektet, hvor én gruppe elever møter en annen gruppe elever fra et annet sted, og sammen jobber fram et resultat over noen få, intensive dager, er en arbeidsform som godt kan utforskes videre, mener Sigyn Fossnes.
– Formatet kan ha en gjensidig styrkende effekt, sammenlignet med å samle færre personer fra flere miljøer slik man gjør til kurs og nasjonale prosjekter gjennom året. Når man samler to miljø om gangen, får begge miljøene større kontaktflate sosialt og musikalsk, og det er enklere å inspirere hverandre. Jeg tror det har stor betydning for begge miljøene, sier hun.
Dette prosjektet er støttet av Senter for talentutvikling og SNN Samfunnsløftet.
Tekst og foto: Ellen Stabell / Senter for talentutvikling
Fakta: Unge Talenter Nord
- Unge Talenter Nord (UtN) er et samarbeid mellom Musikkonservatoriet ved Norges arktiske universitet, UiT, og Kulturskolen, Tromsø kommune
- Programmet består av et soloprogram og et tuttiprogram
- UtN solo gir elevene hovedinstrumentlærer fra Musikkonservatoriet, kammermusikkundervisning med konservatorielærere, jevnlig akkompagnement, musikkteoriundervisning, mesterklasser og seminarer, og mulighet for solistoppgaver.
- UtN tutti gir elevene utvidet hovedinstrumenttime, kammermusikk, musikkteoriundervisning, mesterklasser og seminarer
Tynnslitt tålmodighet
For Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester (BFUng) har det siste året vært preget av avlysninger; alt fra øvelser til Norgesturné og opptreden under Festspillene i 2020.
Produsent Viviann Alme forteller at de merker slitasjen etter et helt år med usikkerhet.
– Det er de små glimtene av håp som kommer hele tiden, om at denne gangen skal det gå an å gjennomføre, og så skuffelsen når det blir avlyst gang på gang, sier hun.
| LES OGSÅ: Savner den menneskelige kontakten
Tuttiprøve på nytt nivå
Nylig opplevde de unge musikerne nok en runde med avlysning, da prosjektuken med dirigent Edward Gardner og solist Sigurd Greve måtte utsettes til juni.
BFUng er et helårsorkester som baserer seg på månedlige øningshelger, og deltakerne kommer fra hele landet. Det har medført noen ekstra utfordringer i en tid med nedstengning og reiserestriksjoner.
Men nød lærer naken kvinne å spinne, og Alme forteller at situasjonen tross alt også har resultert i positive oppdagelser. For eksempel har bruken av digitale møteplasser mellom samlingene gitt overraskende resultater.
– Da orkesteret møtte til første tuttiprøve, bare dager før konsert under høstens prosjekt, var de på et helt annet nivå enn ved første tuttiprøve på tidligere prosjekter, forteller hun, og mener at dette er noe de også kan benytte seg av etter pandemiens slutt.
Orkesterets første konsert siden mars 2020 fant sted 29. oktober, med Eivind Aadland som dirigent og Leif Ove Andsnes som solist. Alt skjedde under strenge smitteverntiltak.
– Vi ser at det betyr utrolig mye for de unge når det som planlegges faktisk blir noe av, så vi prøver i det lengste å unngå å avlyse. Det er mer motiverende å øve mot et mål, sier Alme.
| LES OGSÅ: Digitalt samspill uten forsinkelse
Trenger pause
Da prosjektuken i april måtte utsettes, fikk BFUng-deltakerne tilbud om å være med på seminaret «Best når det gjelder» i regi av Senter for talentutvikling.
– Det var kjærkomment med noe felles faglig for hele orkesteret, etter en periode med digital gruppeøving, sier Alme.
Seminaret handlet om å få ut potensialet sitt, men også diskusjon rundt temaet pandemipsykologi – hvordan motivere seg gjennom en tid hvor det å spille med, eller for, andre er umulig?
| LES OGSÅ: Oversikt over musikkonkurranser i Norge
Viviann Alme forteller at den første perioden etter at pandemirestriksjonene slo inn førte til en ekstra motivasjonsbølge blant en del av musikerne i BFUng.
– De ville lære seg nye verk og stykker som de vanligvis ikke har tid til å øve på, men som de nå endelig hadde mulighet til å begynne med, sier hun.
Ett år senere har overskuddet imidlertid blitt mer tynnslitt. Det er ikke like motiverende å øve hvis man aldri får brukt det til noe, og denne våren har flere søkt permisjon fra orkesteret.
– De trenger nok en pause fra instrumentet. Flere har gått i tenkeboksen og lurer på om de vil fortsette sine utøvende studier, og om de skal søke seg videre til høyere musikkutdanning eller ikke, sier Alme.
Hun tror ikke situasjonen er kritisk enda, men frykter at store beslutninger blir preget av et uvanlig år.
– Vi risikerer jo å miste dyktige musikere, sier Alme.
Deler bekymringen
Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling deler Almes bekymringer for hva en langvarig pandemi kan gjøre med talentutviklingen rundt om i landet.
– Vi ser liknende tendenser flere steder, blant annet i Ung Filharmoni og Nasjonalt klavertiltak. Pandemien setter de unges tålmodighet og motivasjon på prøve, og det er ikke sikkert alle kommer til å stå løpet ut. Det å tilby noe annet dersom en konsert skulle bli avlyst har imidlertid mye å si for motivasjonen; at det blir en prosess med en start og en slutt, og ikke enda et mål som plutselig forsvant, sier Grøterud.
Senter for talentutvikling har nå gjort pandemipsykologi til et eget tema under sine «Best når det gjelder»-seminarer, nettopp for å adressere utfordringene mange sitter med.
– På seminarene bruker jeg å spørre om det er noen av tilhørerne som er lei av avlysninger og utsettelser, og som sliter med motivasjonen til å øve alene. Da får jeg vanligvis mange hender i været, sier Grøterud.
Han forteller at mange har blitt mer spente og nervøse for å fremføre nå enn før, fordi det er så lenge siden sist.
– Men det de savner aller mest er å skape musikken sammen. Det å høre til en sampillgruppe, bidrar med mye indre motivasjon, og er et stort savn når man ikke kan treffes på den måten, sier Anders Hall Grøterud.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
BFUng
- Helårs symfoniorkester for unge musikere på 19-25 år.
- Består av 114 musikere fra hele landet, som har månedlige samlinger i Grieghallen i Bergen
- Hoveddirigent er Kjell Seim, i tillegg til at Bergen Filharmoniske Orkesters dirigent Edward Gardner dirigerer ett prosjekt pr. sesong.
- Ønsker å være et flaggskip blant unge symfoniorkestre i Norge, og har etablert seg som en betydningsfull satsning på talentutvikling innen klassisk musikk og ensemblespill.
- Orkesterets nettside: https://harmonien.no/ungdomsorkesteret/#6245
Best når det gjelder
- Et seminar i regi av Senter for talentutvikling (SFT) om hvordan vi kan mestre spenning og nervøsitet i forbindelse med opptreden, og hvordan du kan gjøre det beste ut av tiden før, under og rett etter fremføring.
- Har i 2020/2021 også inneholdt en egen del om pandemi-psykologi.
- Seminaret er laget etter ønske fra talentmiljøene over hele landet, om å sette fokus på beste praksis innen sentrale temaer som øving, fremføring og prøvespill.
- Forelesere er Anders Hall Grøterud (leder for SFT), Tine Thing Helseth (trompetist), Silvia Moi (sanger og coach), Johannes Martens (cellist), August Schieldrop (tubaist) m.fl.
- SFT har tilbudt ulike seminarer om prøvespill (2017 og 2018), «Superøving» (2019) og «Best når det gjelder» (2020/2021)
Sov deg til en bedre musiker
– Søvn påvirker absolutt alle kroppens organer, og spesielt hjernen, sier Ole Petter Hjelle.
I fjor utga han boken «Lev til du blir 100», der god søvn er én av syv nøkler til et langt og godt liv. Han har også laget en eksklusiv foredragsserie for Senter for talentutvikling om livsstilsendringer som gi bedre prestasjon.
I den tredje av tre videoer prater Hjelle om hvordan søvn kan gjøre deg til en bedre musiker. Se foredraget her:
Søvn er ferskvare
Søvn er et grunnleggende behov, på lik linje med å spise. Hjernen hviler og renser seg selv når vi sover. Dette er en helt nødvendig prosess for å lagre dagens læring og få god konsentrasjon på morgendagens øving, ifølge Hjelle.
Men som mat, er også søvn ferskvare. Det er en myte at man kan ta igjen tapt søvn i helgen, mener hjerneforskeren.
– Hvis vi sover for lite over tid, fungerer vi dårligere i hverdagen og klarer ikke å prestere på topp. Ungdommer og tenåringer trenger mellom åtte og ti timer søvn hver eneste natt, voksne litt mindre.
– Men vi vet at en gjennomsnittlig norsk ungdom sover i snitt 1,5 time for lite. Det går utover prestasjonen og helsa, sier Hjelle.
| LES OGSÅ: Tren deg til en bedre musiker
Fem tips
Hjelle har utviklet samlet fem konkrete tips for et bedre søvnmønster, som kan gjøre at du får det bedre i hverdagen og dermed øker sjansen for å prestere bedre som musiker:
1. Sett søvn høyere opp på prioriteringslisten
I en travel hverdag prioriterer mange bort søvn, men søvn er noe av det aller viktigste vi gjør for hjernen vår. Prioritér søvn over andre gjøremål.
2. Legg deg og stå opp til samme tid
Enten det er hverdag eller helg, burde du stå opp omtrent til samme tid. Det er vanskelig å få tilstrekkelig med søvn når søvnmønsteret varierer mye.
3. Dropp skjermen siste timen
Skjermer utstråler blått lys som sender et signal til hjernen om at det er dag. Det gjør at vi skiller ut mindre av søvnhormonet melatonin og det blir vanskeligere å sovne. Hvis du må ha telefonen med deg i senga, endre i så fall lyset til rødt lys om kvelden.
4. Ha det kjølig og mørkt på soverommet
Det er viktig å tilrettelegge for god søvn. I tillegg til å skru av alt lys, hjelper det også å senke temperaturen. Kroppstemperaturen synker når man sover og temperaturen på soverommet bør være 1-2 grader lavere enn resten av huset
5. Unngå stimulantia før du skal legge deg
Stimulantia er kjemiske stoffer som øker i aktiviteten i nervesystemet. Det er for eksempel nikotin (snus, sigaretter), koffein (te, kaffe, energidrikker) eller alkohol. Disse stoffene tar lang tid å bryte ned og forstyrrer søvnen. Unngå koffein etter klokken tre på ettermiddagen.
Ble en del av rutinen
Catharina Chen er fiolinist og har spilt med flere av verdens ledende orkestre. Hun tok et aktivt valg om å gjøre nettopp det som Hjelle anbefaler: å sette søvn høyere på prioriteringslista.
– Jeg er egentlig et B-menneske, som elsker å stå sent opp. Men det er veldig viktig med gode rutiner når jeg jobber og må prestere, sier hun.
Søvnen har nå blitt til en del av hennes livsstil og rutine. Blant annet tar hun ofte små “naps” gjerne før en konsert, slik pianist Leif Ove Andsnes også er kjent for å gjøre.
– Alt er uforutsigbart når man er på turné. Det gjør det enda viktigere å ha gode rutiner, det hjelper på både motivasjon og inspirasjon, sier Chen.
| LES OGSÅ: Spis deg til en bedre musiker
Tok en helomvending
Chen har funnet sin søvnrytme ved å legge seg senest kl. 24 og stå opp kl. 08. I tillegg er hun bevisst på å ha en sunn livsstil.
– På turné blir det fort sene kvelder og gjerne en øl etter at konserten er ferdig. Det kan fort bli til dårlige vaner, hvor man sovner og står opp sent. Jeg gjorde en helomvending og bestemte meg for å slutte å drikke alkohol. Det var en god grunn til å ikke dra med videre ut, sier hun.
Chen kunne ofte merke at hun ikke presterte på topp etter en dårlig natts søvn. Da hun begynte å prioritere søvn, kosthold og trening, endret dette seg.
– Det hjalp på både energi, konsentrasjon og motivasjon, sier Chen.
Tekst: Øyvind Johannes Hamre / Senter for talentutvikling
Håper på mange søkere
– Det hender jo jeg tenker: Hvorfor står jeg her alene i så mange timer, med et trestykke i hånda? sier Guro Kleven Hagen, første konsertmester i Operaorkesteret ved Den Norske Opera og Ballett.
Det siste året har mange musikere måttet vente, utsette og avlyse. Ett år er lang tid for unge musikktalenter i utvikling, og mangelen på noe å øve frem mot kan fort gå på motivasjonen løs.
I samarbeid med Senter for talentutvikling inviterer Oslo Filharmoniske orkester (OFO) derfor til konkurransen Ung Solist, for alle instrumentalister under 25 år. Fristen for påmelding er 3. mai, og vinnerne får mulighet til å fremføre og gjøre opptak av et selvvalgt solostykke sammen med OFO 19. juni.
| Fristen for å søke har nå gått ut. Du kan lese mer om konkurransen her: UNG SOLIST
Det finnes ingen fasit
Guro Kleven Hagen har erfaring som fiolinsolist fra konkurranser og konserter i inn- og utland, og har spilt med noen av Europas beste orkestre. Hun debuterte med Oslo-Filharmonien i 2011, og beskriver det som en skikkelig lærings-boost.
– Å spille med musikere jeg ser opp til har alltid vært ekstremt lærerikt for meg, både før, underveis og etter konsert, sier hun.
– Jeg forbereder meg så godt jeg overhodet kan før første prøve, og underveis har jeg prøvd å ta inn det som skjer: alt fra hvordan musikerne kommuniserer med hverandre til hvordan jeg selv reagerer på situasjonen.
Kleven Hagen kjenner konkurransesituasjonen godt. I 2010 vant hun solistkonkurransen Virtuos og Den norske solistpris, og oppnådde en andreplass i Eurovision Young Musicians i Wien.
Hun mener det ikke finnes noen fasit på hvordan man forbereder seg til en konkurranse, men at det ligger like mye i prosessen som i selve fremførelsen.
– Det kan være veldig gøy å øve også. Å omgi seg med musikken og dypdykke ned i det komponisten har skrevet. Jo flere ganger man har øvd frem mot en konsert eller et prøvespill, desto bedre kjent blir man med sin egen prosess, sier hun.
Etter konserten tenker hun gjerne gjennom hvordan det gikk: Hva har jeg lyst til å ta med meg som positive minner, og hva har jeg lyst til å lære av og jobbe med videre?
– Ikke tenk på en rosa elefant
Å fremføre noe som skal vurderes og bedømmes av en jury kan være krevende, uansett hvor rutinert man er som musiker.
Etter som pandemien fremdeles hindrer fysiske fremførelser, må konkurransedeltakerne i Ung Solist spille inn bidraget sitt på video. Men skuldrene er ikke nødvendigvis lavere av den grunn.
– Tenk på det som en konsert, så langt det lar seg gjøre. Gå inn i formidlingen som om du sto på scenen, råder Guro Kleven Hagen.
Hun tror det er lurt å ikke fokusere for mye på hva juryen ser etter.
– Det er faktisk lov til å være litt egoistisk, og tenke på hva du har lyst til å gjøre, sier hun.
Samtidig kan man ikke late som at situasjonen ikke er ubehagelig. Selv pleier hun å visualisere på forhånd, for å trene på å stå i det.
– Husk at det er rom for å føle på alt, også ubehag og nervøsitet. Ofte får man råd om å ikke fokusere på det ene og det andre, men slike råd kan også ha motsatt effekt, sier hun.
– Til slutt blir det mer som en tvangstrøye. Ikke tenk på en rosa elefant!
| Les også: Savner den menneskelige kontakten
Oppfordres til å søke
– Ett år med utsettelser, avlysninger og mål som forsvinner er krevende for alle musikere, men spesielt de unge. Derfor ønsker vi å bidra med en ekstra mulighet for fremføring, som kan motivere til ny innsats og gi læring for livet, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
Senteret bidrar med rekruttering, og han oppfordrer alle unge musikere med solistmotivasjon til å melde seg på innen 3. mai, og sende inn video innen fristen 14. mai.
– Senteret samarbeider med de store regionsmiljøene i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand, og er spesielt opptatt av om utøvere herfra får lyst til å prøve seg. Vi har også kontakt musikerne fra seks kull med Ung Filharmoni og andre nasjonale talentprogram, som vi oppfordrer til å søke, sier Grøterud.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
– Alle vil bli profesjonelle musikere
Dagens unge klavertalenter er ambisiøse, de øver mye og de jobber selvstendig. Men viktigst av alt er fellesskapet med andre pianister. Det kom fram under Nasjonal klaverkonferanse, fredag 19. mars.
Rundt 100 deltakere fra hele landet var digitalt til stede, og fikk med seg foredrag, spørsmålsrunder, panelsamtale og gruppediskusjoner. Blant innleggene på konferansen var Ellen Stabells presentasjon av «Talentundersøkelsen», som har vært gjennomført blant deltakerne på Nasjonalt klavertiltak.
Et sentralt spørsmål i undersøkelsen er hvem de unge talentene er, og hva som driver dem.
| LES OGSÅ: Klar for nytt klavertiltak
40 spørsmål
– Det beste svaret på det er at de er veldig mye forskjellig, men felles er at de er svært ambisiøse. Alle vil bli musikere, sier Stabell.
Hun er faglig rådgiver ved Senter for talentutvikling, pianist og pedagog, og har flere års erfaring med forskning på feltet.
I oktober 2020 gjennomførte hun dybdeintervjuer med ni av klavertiltakets deltakere, som er 15-19 år. I tillegg besvarte de en undersøkelse utviklet ved Senter for talentutvikling, som består av 40 spørsmål om blant annet spillehistorie, øvingstid, konserter, konkurranser, og fremtidsdrømmer. De unge talentene kommer fra hele landet og er plukket ut til klavertiltaket etter prøvespill.
Stabell forteller at noen trives best alene på podiet, mens noen helst vil spille sammen med andre. Noen øver systematisk, andre etter innfallsmetoden, og antall øvingstimer varierer fra person til person. Også startalder varierer: mens noen startet allerede i 3-årsalderen, var det flere som ikke begynte å spille piano før de var 9-10 år.
– Det ser altså ikke ut til at det er nødvendig å starte fryktelig tidlig for å komme opp på et veldig høyt nivå i 16-17-årsalderen, sier Stabell.
Øver 24 timer i uken
Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling sier de ønsker å gjøre mer av denne typen innsiktsarbeid og kunnskapsdeling.
– Undersøkelsen setter tall og ord på hva som kjennetegner unge musikere på høyt nivå. Dokumentasjon av utøvernes bakgrunn, nivå og motivasjon er nyttig innsikt med tanke på kalibrering av egen innsats eller eget talenttilbud, sier han.
Nøyaktig hvor ambisiøse de unge klavertalentene er blir blant annet tydelig gjennom antall øvingstimer per uke.
I tillegg til full skoledag og lekser, øver de stort sett hver dag, med et snitt på 24 timer i uken. Individuelt spenner øvingstiden fra 10-45 timer ukentlig. Stabell forteller at mange av dem likevel føler at de ikke får øvd nok.
– Alle, selv de som øver 4-5 timer om dagen, føler at de øver mindre enn de burde. Det kan jo være ganske slitsomt over tid, sier hun.
En av deltakerne (anonymisert), forteller i intervjuet:
– Jeg kan være fornøyd med hvor lenge jeg har øvd, men føler ikke at jeg kan puste ut og tenke at jeg er ferdig. Jeg kan alltid øve mer.
Mesteparten av talentenes spilletid foregår alene. I snitt har de i overkant av 100 minutter med hovedinstrumentundervisning hver uke. Disse tallene gjorde inntrykk på flere av klaverkonferansens deltakere, blant andre Stephan Barratt-Due.
– De 100 minuttene med undervisning utgjør åpenbart en ganske liten del av den totale spilletiden hver uke. Vi som er lærere bør fokusere på hvordan vi kan bidra til at alle øvingstimene brukes best mulig, kommenterer han.
Konkurrerer ikke for moro skyld
Det er ingen tvil om at de unge talentene legger ned en betydelig innsats i egen utvikling. Samtlige ni sier at de jevnlig deltar på konkurranser, og syv av dem har konkurrert fire ganger eller mer, både nasjonalt og internasjonalt. Eksempelvis deltok alle i Ungdommens Musikkmesterskap i fjor, med gode resultater.
– Det er absolutt noe de gjør jevnlig og hovedmotivasjonen er ikke at det er gøy, i alle fall ikke for alle, sier Stabell, og trekker frem andre motiver:
– Det er nyttig og lærerikt, og gir mulighet til å skape kontakter. Det handler mye om ringvirkningene konkurransedeltakelsen kan gi, forklarer hun. En av deltakerne beskriver det slik:
– Det er jo ikke sånn at jeg tenker «yes, nå skal jeg være med på konkurranse». Men det er veldig lærerikt, og bra trening både mentalt og fysisk, det å bli vant til en ubehagelig situasjon. Det aller beste med konkurranse er at man kan bli kjent med juryen etterpå, eller får kontakt med lærere man ikke kjente fra før.
Pianisten Håvard Gimse har latt seg imponere over selvstendigheten til de unge musikerne, som ofte må velge bort en del av det deres jevnaldrende ellers driver med. Under klaverkonferansen deltok han i panelsamtale sammen med Marina Pliassova, Mona Spigseth og Signe Bakke.
– De unge talentene må selv søke etter muligheter og melde seg på til ting, som konkurranser, kurs og talentprogrammer, bemerker Gimse.
– De når stadig oftere opp på internasjonalt nivå. De trenger mål å vokse mot, og det krever mye av både lærer og elev, sier Pliassova.
– Hvor er jobbene?
Til tross for at de har et bevisst mål om å leve av musikken i fremtiden, er ikke alle talentene helt sikre på hvordan de skal få det til. I undersøkelsen svarer de fleste at de tror det å være musiker er svært vanskelig. Én av talentene sier følgende:
– Det er egentlig noe jeg tenker litt for mye på, tror jeg. Jeg er redd for at jeg ikke skal få jobb.
Det er interessant at de anerkjenner det, og samtidig ønsker å satse på å bli musikere, mener Stabell.
I løpet av Nasjonalt klavertiltak har elevene fått møte etablerte musikere med svært sammensatte karrierer, og fått et større innblikk i hva en fremtid som musiker kan innebære. Stabell tror dette er en viktig del av talentprogrammet.
– Det viste seg at de unge pianistene hadde en ganske snever oppfatning av hva man kan bli, og satte pris på å få utvidet horisonten med tanke på hva en pianistutdannelse kan brukes til, sier hun.
En deltaker i undersøkelsen sier det slik:
– Jeg synes at det var fint at de snakket om noe som vi vanligvis aldri fokuserer på med læreren vår, eller noen, egentlig. Hvor er jobbene, liksom? Og om man faktisk vil ofre så mye av livet sitt for å bli konsertpianist.
Stephan Barratt-Due mener dette er en svært aktuell problemstilling.
– Hvordan informerer vi unge musikere om deres fremtidsmuligheter, når det er så mye som skjer? Vi vet jo ikke selv hvordan markedet kommer til å se ut, og der tror jeg vi er ganske bakpå i vår sektor. Men drømmene skal man få beholde når man er et ungt musikktalent, sier han.
Kammermusikk og solistoppdrag er den mest populære framtidsutsikten blant talentene, og Stabell synes det er interessant at ikke flere ser for seg å undervise eller akkompagnere etter endt musikkutdannelse. Kun to av de spurte svarte at de ikke har så lyst til å jobbe solistisk.
En av deltakerne utdypet det slik:
– Det jeg i hvert fall har funnet ut er at jeg ikke har lyst til å jobbe så mye alene. Jeg vil drive mye med samspill, for det er det jeg synes er mest gøy med å spille piano. Og så kunne jeg tenke meg å drive med akkompagnement, fordi det er spennende.
Å være et lag
Men det aller viktigste med å delta på Klavertiltaket er likevel ikke dyktige lærere, samspill med profesjonelle musikere eller å få spille mange konserter, ifølge Stabell.
Det handler om fellesskapet.
– Som pianister føler de seg ofte ganske alene i hverdagen, selv de som kommer fra Oslo og har et musikkmiljø rundt seg. Mange av dem sier for eksempel at de savner å drive mer med kammermusikk der de bor, sier hun.
En deltaker sier det slik:
– Det aller beste med å delta på Klavertiltaket er uten tvil å møte de andre deltakerne. Det er utrolig motiverende og inspirerende å treffe pianister på samme alder og nivå, fra hele Norge.
Under panelsamtalen på klaverkonferansen uttrykte flere i panelet at de gjerne skulle hatt tilgang til et lignende klavermiljø da de selv var unge pianister.
– De er heldige i dag som har en møteplass, og kan bli et lag. Det kunne jeg bare drømme om, sier Mona Spigseth.
– Miljø er viktig. De motiverer hverandre og lærer av hverandre, sier Pliassova.
De fire pedagogene erfarer at det ofte ikke er så tydelig hvem som kommer til å nå langt som musikere, og at man ikke kan bruke samme fremgangsmåte på alle elever.
– Jeg har sluttet med å konkludere tidlig. Plutselig har eleven funnet et miljø, eller en lærer, eller en annen omstendighet, og så skjer det noe helt vidunderlig, sier Pliassova.
Ellen Stabell konkluderer med at de unge pianistene øver et betydelig antall timer per uke, og at den totale arbeidsbelastningen og innsatsen er stor. Opplevelsen av at pianister sitter mye alene, som var et av motivene for å starte opp Klavertiltaket, er noe mange av dem kjenner på i hverdagen.
Klavertiltaket ser ut til å ha lyktes med sin hovedmålsetting med å skape et fellesskap blant landets mest ambisiøse og dyktige unge pianister under 19 år.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Fakta om Nasjonal klaverkonferanse
- Har vært arrangert hvert år siden 2017
- Har som mål å samle klaverpedagoger og nøkkelpersoner i miljøet, med høy kompetanse og stort engasjement for klaverfeltet og morgendagens pianister.
- Tar opp spørsmål som: Hva kreves for å bli god? Hva er beste praksis innen øving og undervisning? Hva skaper indre glede og motivasjon, og evnen til å drive seg selv til nye, musikalske høyder?
- Behovet for Nasjonalt klavertiltak ble uttalt under den første klaverkonferansen. Prosjektet er nå inne i sin andre runde. https://senterfortalentutvikling.no/klar-for-nytt-klavertiltak/
- Lignende konferanser har også vært gjennomført for miljøene innen blås og stryk https://senterfortalentutvikling.no/talentfag/konferanser/
Fakta om Nasjonalt Klavertiltak
- Nasjonalt klavertiltak er en satsning for unge pianotalenter mellom 12-19 år. Det ble startet av Senter for talentutvikling i 2019, i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Det fokuseres bl.a. på øving og fremføring, mesterklasser, kammermusikk, sosialt samvær og faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- 12 deltakere er tatt ut til Klavertiltaket i 2021: Kei Solvang (Bergen), Gustas Petrikas (Kristiansand), Kenneth Tran (Stavanger), Erlend Edland (Stavanger), Sanne Suh Berger (Finnsnes), Eirik Stave (Ørsta), Emma Martine Lam Olsen (Asker), Sophia Mina Friedensburg (Oslo), Sebastian Egebakken (Oslo), Nikita Khnykin (Oslo), Mikkel Berg-Eriksen (Oslo), Simen Kraggerud (Oslo)
- Regionmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
«Best når det gjelder» – Øveseminar i Stavanger
«Best når det gjelder» – Øveseminar i Bergen
- Filtrer på dato
november 2022
Morgendagens musikere
Hvordan skapes gode muligheter for talenter i Nord-Norge? Og hva forteller talentene selv om hvordan de har det? Se opptak fra årets Høstseminar her.
oktober 2022
Blåserkonferansen 2022
Hva skal til i dag for å bli musiker i fremtiden? Hvordan finner finner man rett motivasjon i motgang og medgang? Dette er noen av spørsmålene vi stiller på Blåserkonferansen 2022.
Trombonens hemmelige rutiner
Trombonen byr på spesielle utfordringer. Da trengs det kreative løsninger.
Krevende omstilling
Da dirigenten ble syk, fikk årets Ung Filharmoni-deltakere én dag på å tilpasse seg en ny tolkning.
Musikalsk rollebytte
Ung Filharmoni byr på en helt spesiell form for læring for både talentene og de profesjonelle musikerne.
– Ingen kunst uten risiko
Hallgrim Hansegård fra FRIKAR mener musikken har mye å lære av dansen.
Sultne på læring
74 spente deltakere i Ung Filharmoni møtte i går til første gjennomspilling med årets dirigent Ben Gernon.
september 2022
Slik blir Ung Filharmoni 2023
Programmet for Ung Filharmoni 2023 er klart, og deltagerne kan forvente en dirigent med stort engasjement, et følelsesladd stykke og spennende utfordringer.
På scenen med: Åse Marie Midtun og Ola Sønstebø
På fjorårets Ung Filharmoni var det 7 slagverkere. I år er det bare 2. Vi tok en prat med Åse Marie Midtun og Ola Sønstebø om hvordan de forbereder seg til høstsamlingen.
Søknadsprosessen til Nasjonalt Klavertiltak
Neste søknadsrunde til Nasjonalt Klavertiltak vil foregå høsten 2024. Info publiseres her.
Velkommen til Høstseminar 6. oktober!
Se programmet for årets seminar, og benytt sjansen til å oppleve Ung filharmoni sammen med Oslo-Filharmonien.
– På olympisk nivå
Opus13-kvartetten vant en sensasjonell 2. pris i den prestisjefylte Banff-konkurransen. Det kan være startskuddet på en internasjonal karriere.
– Noe helt spesielt
To musikere gir oss et innblikk i den prestisjefylte kvartett-konkurransen Banff.
august 2022
MITT ØVINGSROM: Eileen Siegel
Gjennom 34 år i Oslo-Filharmonien har Eileen Siegel bygget opp et helt unikt system.
