Fra outsider til Virtuos-vinner
Årets Virtuos-vinner Sebastian Egebakken Svenøy startet å spille piano på YouTube.
PÅ SCENEN MED: Liv Mila Jensen
Navn: Liv Mila Jensen
Alder: 18 år
Bosted: Oslo
Studiested: Munch VGS
Instrument: Cello
Hvordan har du det rett før du går på scenen?
For noen år siden var det ille, det var vanskelig for meg å gå på scenen. Det var så mange tanker i hodet. Men nå går det bedre. Jeg har fortsatt tanker og blir nervøs, men jeg har mange måter å håndtere det på.
Som hva da?
Jeg har et mantra jeg sier til meg selv: Det eneste jeg kan kontrollere er å spille. Hvis jeg er veldig nervøs, pleier jeg også å gjøre noen jumping jacks. Da går blodet litt raskere.
Jeg har også et rituale med å høre på veldig høy rockemusikk, for å brenne litt energi. Når man er nervøs, kan man få overtenning. Men hvis jeg danser løs til rockemusikk, brenner jeg av noe av den energien.
Rett før jeg går på, tar jeg ofte tre innpust. Det første for å slappe av, det andre for å viske bort alle tanker, og det tredje for å komme inn i konsertfølelsen.
Jeg har også et triks som funker for meg før konkurranser jeg er skikkelig nervøs for. Da sier jeg til alle rundt meg: jeg skal ikke spille. Men jeg skal øve som om jeg skulle spilt. Og to-tre timer før konserten, sier jeg: Okei, jeg skal spille.
Det tar vekk stresset. For hvis jeg øver når jeg er stressa, blir det ikke bra. Men å si dette gir meg et valg og da får jeg følelsen av kontroll over situasjonen. Da ender jeg nesten alltid opp med å spille.
| LES OGSÅ: LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Ingrid og Randi
Hva er det beste med å stå på scenen?
Når du glemmer at du står der. Jeg pleier å lage historier til musikken, så de beste stundene er når jeg forsvinner inn i musikkens verden. Det er også gøy å vise frem noe du har øvd mye på og som du mestrer – spesielt om det er en skikkelig vanskelig passasje.
Hva om en konsert ikke går slik du hadde forestilt deg?
Da tenker jeg at jeg er ferdig med det, og jeg kan ikke dvele mer på det. Hvis man føler seg skuffet over seg selv eller skamfull, har jeg lært at man må føle på de følelsene, ikke gjemme det bort.
Det er bedre å si til andre: dette gikk skikkelig dårlig, jeg er så skuffet over meg selv. Man er sikkert trist en liten stund, før man kan legge det bak seg og begynne å se på hva man kan gjøre bedre. Det viktigste er å kjenne på følelsene, ikke dytte dem vekk. Da bare ligger de der og blir verre.
Tekst: Øyvind Hamre
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Ingrid og Randi
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Ingrid Ose (25) jobber som alternerende solofløytist i Kristiansand symfoniorkester, og har allerede etablert seg som en ettertraktet og dyktig musiker.
Det har skjedd mye siden Ingrid Ose møtte Randi Krogvold Lundqvist under Valdres Sommersymfoni i 2013. De fant fort tonen, og ikke lenge etter startet Ingrid og søsteren Maria på Unge Talenter Barratt Due. Dette var starten på flere år med pendling, og da ble Randi en av Ingrids viktigste støttespillere.
– Å komme fra Sandane til Oslo var en stor overgang og ganske overveldende. Men Randi var en jeg alltid kunne komme til hvis jeg lurte på noe, forteller Ingrid.
Viktigheten av balanse
Da Ingrid startet hos Randi, reiste hun til Oslo et par ganger i måneden. Hjemme i Sandane hadde hun John Rune Ødven som lærer, og fra starten ble Randi en forlengelse av Ødven. Samarbeidet mellom lærerne fungerte godt, mener hun.
– Timene med Randi ble brukt til å eksperimentere med klangfarger og musikalske ideer, selvfølgelig også teknikk, i tillegg til å finne en fornuftig arbeidsmengde, sier Ingrid.
Randi Lundqvist mener det er viktig for lærere å ha kontroll på hvor mye elevene har å gjøre. Det krever tilrettelegging fra lærerens side å finne balansen mellom skole, øving og andre ting. Livet går i perioder og det er viktig at eleven skjønner at ikke alle perioder er like, men at det er greit, mener hun.
– Ingrid hadde stor kapasitet og slukte noter. Hun kom ofte løpende med ting hun ville spille, men det var ikke alltid jeg synes hun var klar for stykkene. Så selv om jeg holdt tilbake, forstod jeg senere at hun likevel øvde på dem, forteller Randi.
| Hør Randi Krogsvold Lundqvist på Blåserkonferansen 2023
Å skape et trygt rom
Ingrid var ikke vant til å ha et stort miljø rundt seg, og selv om det var spennende å få spille både orkester og kammermusikk med jevnaldrende musikere, var det vanskelig å finne sin plass. Sammen med Randi lærte hun å utforske sine egne grenser, ta sjanser og ta mer plass.
– Jeg opplevde at Randi alltid var motiverende og oppbyggende, og hun forsikret meg stadig om at det jeg ville si var interessant, sier Ingrid.
Randi beskriver det på samme måte. Hun mener Ingrid var opptatt av å passe inn, da hun først kom til Oslo. Det var derfor viktig å sørge for at Ingrid fikk en solid og trygg stemme, både med og uten fløyten. Dette gjorde hun blant annet gjennom klassetimer.
Randi mener at det er de voksne som er ansvarlig for at miljøet er bra. Hun har alltid vært opptatt av å skape et miljø hvor man støtter hverandre.
– Alle elevene mine får like mye av meg. Å vise rettferdighet og likhet mellom dem er med på å skape trygghet, som gjør at de kan utvikle seg på en god måte, sier hun.
Noe av det Ingrid satte mest pris på med Randi, var hennes tilstedeværelse. Hun trekker særlig frem to turer de dro på, en tur til Chetham´s School of Music i Manchester med blåserne ved Unge Talenter Barratt Due, og en tur til London, hvor de skulle kjøpe munnstykker.
– Vi testet munnstykker på hotellet til det som føltes som «langt på natt», og så dro vi på musikalen Phantom of the Opera. Det var en fantastisk tur, og det er ikke uten grunn at jeg kaller henne «fløytemamma», sier Ingrid.
Det menneskelige i musikken
Både Ingrid og Randi er opptatt av at man som musiker må finne en måte å la sin egen personlighet skinne gjennom i musikken. Samtidig er de enig om at den store drivkraften er å berøre andre.
Erfaringene Randi har fra egen utøvende karriere kommer særlig til nytte i denne prosessen. Inspirasjonen og gleden hun fikk fra tidligere kollegaer har hun overført i arbeidet som lærer. Ingrid tror at Randis glede over å spille med andre, har smittet over på henne.
– Vi jobbet alltid med å finne en måte å la følelsene og opplevelsene i mitt liv komme til uttrykk i musikken. Til syvende og sist er det følelsene vi som utøver formidler, og følelsene publikum sitter igjen med, som betyr noe, sier Ingrid.
| LES OGSÅ: LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sonoko og Brita
Randi Lundqvist
- Tidligere utøvende fløytist
- Fløytelærer på Barratt Due
- Seksjonsleder for blåserne ved Unge talenter Barratt Due og Høyskolen Barratt Due
Ingrid Ose
- Født i 1998, oppvokst på Sandane
- Alternerende solofløytist i Kristiansand Symfoniorkester
- Fullførte master i Lyon i 2023
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Blåserkonferansen 2023
Hva er avgjørende tidlig i løpet for blåsere? Hvordan kan vi gi blåsere god samspillserfaring? Hvilke aspekter bør man være oppmerksom på for å kunne møte utfordringer i lærerrollen mer effektivt?
I forbindelse med Nordic Wind Festival inviterer Senter for talentutvikling pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til todagers blåserkonferanse i Oslo, fredag 10. november og lørdag 11. november.
Konferansen er et samarbeid mellom Sparebankstiftelsen DNB og Senter for talentutvikling.
Programmet byr på spennende innlegg og samtaler med blant annet Gabor Tarkövi, Nicolas Baldeyrou, Catherine Berg, James Patterson, Randi Lundqvist, Rune Brodahl og Pierre Xhonneux.
Sted: Kronesalen, Sentralen (Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo)
Tid: Fredag 10. november kl. 11:30 – 16:00, lørdag 11. november kl. 09:30 – kl. 14:00
Påmeldingsfrist: Mandag 6. november
Deltakeravgift: Ingen
Hovedtemaene for denne konferansen er:
- Samspill
- Øvingskultur
- Lærerrollen
Temaene vil bli belyst gjennom innlegg og mesterklasser med utøvere, pedagoger og talenter, for deretter å diskuteres med stor takhøyde, i små grupper og i plenum.
Et gjennomgående fokus for konferansen er å bygge et riktig fundament i tidlig alder.
Som en del av konferansen får våre deltakere tilbud om gratisbilletter til enkeltkonserter under Nordic Wind Festival. Her er det førstemann til mølla-prinsippet, og etter 27. oktober faller denne muligheten bort. Kryss av hvilken konsert du ønsker gratisbillett til i påmeldingsskjemaet.
Fullstendig program for festivalen finner du her.
Program
FREDAG
11:30 – Registrering og lunsj utenfor Kronesalen på Sentralen
12:00 – Hva skal til i dag for å bli utøvende musiker i morgen? ved Anders Hall Grøterud, leder av Senter for talentutvikling.
12:15 – Samspill på flere plan – om relasjonen mellom lærer og elev, ved Catherine Berg, klarinettist i Forsvarets stabsmusikkorps, gestaltterapeut og pedagog ved Unge Talenter ved Barratt Due musikkinstitutt.
13:15 – Samspill med unge blåsere – praktiske eksempler og diskusjon, ledet av Randi Lundqvist, fløytist, pedagog og seksjonsleder for blåserne ved Unge Talenter og Høyskolen Barratt Due. Eksempler med musikere fra Majorstua Brass.
15:15 – Lærerens påvirkning, ved Pierre Xhonneux, klarinettist i Oslo-filharmonien, i samtale med sin tidligere lærer, Nicolas Baldeyrou, internasjonal klarinettsolist.
15:45 – Avslutning – Dag 1, slutt 16:00
LØRDAG
09:30 – Kaffe utenfor Kronesalen på Sentralen
10:00 – Åpning av dag to – Velkommen ved Anders Hall Grøterud.
10:05 – Hva skal til i dag for å lykkes som blåsermusiker i morgen? ved Inger Besserudhagen, Solo-hornist i Oslo-filharmonien.
10:15 – Veien til en internasjonal blåserkarriere, samtale mellom Rune Brodahl, solohornist i Operaorkesteret, og Gabor Tarkövi, internasjonal solist og tidligere solotrompetist i Berlinfilharmonien.
10:50 – Metodikkens relevans i talentutvikling ved Lars Asbjørnsen Gjesdahl, fløyteprofessor ved Universitetet i Tromsø.
11:20 – Unge musikere, panelsamtale med musikere fra Vintro og Majorstua Brass. Moderert av Elin Nilsen.
12:00 – Lunsj
12:30 – Musikalsk innslag ved Jazmin Szurcsik (klarinett) og Olga Jørgensen (klaver).
12:45 – Prøvespill og forberedelser ved James Patterson, nyansatt hornist i Oslo-filharmonien.
13:15 – Gruppediskusjon om samspill, øvingskultur og lærerrollen.
13:45 – Avslutning – Dag 2, slutt 14:00
Med forbehold om endringer.
Slik lykkes du med prøvespill
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Tirsdag fikk deltakerne fra Ung Filharmoni høre erfaringer fra noen av Norges dyktigste orkestermusikere, i tillegg til et foredrag fra prestasjonspsykologen Frank Abrahamsen.
Seminaret startet med tre spørsmål til deltakerne om hva de føler rundt det å gjøre prøvespill. Deltakernes respons går i mye av det samme; stress, hardt arbeid og stor konkurranse, men også muligheter, erfaringer og rettferdig konkurranse.
Riktig fokus
Frank Abrahamsen er prestasjonspsykolog ved Norges Idrettshøgskole og trekker paralleller mellom idrett og musikk. Han forteller at prøvespill i stor grad handler om å ha riktig fokus når det gjelder.
– Under et prøvespill er det mye man ikke kan kontrollere og da er det viktig å ha fokus på det man kan gjøre noe med, sier Abrahamsen.
Prestasjonsangst er en form for stressreaksjon, og stress henger ofte sammen med et ønske om perfeksjon, ifølge prestasjonspsykologen.
– Det er viktig å ha balanse mellom krav og kapasitet. For å lykkes med prøvespill er det mange faktorer som spiller inn, men uansett utfall sitter du igjen med en ny erfaring og det bør du feire. Når man føler på mye stress er det viktig å huske på alt du er god på, sier han.
Abrahamsen mener også at å håndtere stress er en avgjørende faktor for å lykkes med prøvespill. Og å øve på selve prøvespillet er en god måte å minimere stresset.
– Da vil du i større grad være rustet for uforutsette ting og klare å holde fokus på det du er der for, nemlig å vise hvem du er, sier han.
Mental forberedelse
James Patterson er hornist i Oslo-filharmonien og har brukt mye tid på å finne riktig fokus før prøvespill. Han trekker frem at det er mye å lære av et prøvespill, og det at du utvikler deg er et fint mål.
– Prøvespillet er en suksess hvis du lærer noe, mener Patterson.
Hornisten gjorde totalt 17 profesjonelle prøvespill før han fikk jobben i Oslo-filharmonien, og har brukt mye tid på å utforske det mentale aspektet ved et prøvespill. Han leste om mentaltrening på egen hånd, før han begynte å ta timer med mentaltrener Eddy Knudsen Storsæter.
– Der lærte jeg om egne styrker og svakheter og hvordan jeg kunne bruke dem på en god måte, forteller Patterson.
Deltakerne på Ung filharmoni fikk også mange konkrete tips fra Patterson. Ett av disse var å lage et inspirasjonsark. Hver gang noen inspirerte Patterson, skrev han det nemlig ned.
– Til slutt satt jeg igjen med mange sider med inspirerende ord. Inspirasjonsarket tok jeg med meg både på øverommet og på prøvespillet, og det ble en kilde til kreativitet, sier hornisten.
| LES OGSÅ: Skryter av mentorordningen
Motivasjon og visualisering
For Ernst Simon Glaser var også riktig fokus avgjørende da han fikk jobben som solocellist i KORK. Glaser forteller at han kunne bli stresset av at andre sa «dette går bra».
– Da bygget jeg opp forventningene til meg selv, forteller han.
Cellisten slet i en periode med at han var mest opptatt av utfallet og et sterkt ønske om å vinne. Men når man gjør et prøvespill, kan man ikke kontrollere noe annet enn seg selv, mener Glaser.
– Derfor er det lurt å vite hva som motiverer deg. Et prøvespill bør være et sted der du viser hvem du er og hva det er som definerer deg som musiker. Hvis du fokuserer på det, vil prøvespillet føles nyttig, uansett utfall, sier han.
I forkant av prøvespillet i KORK, jobbet Glaser aktivt med visualisering. Han spurte venner i KORK hvor i salen prøvespillet pleide å være, slik at han kunne se det for seg på øverommet. Han råder deltakerne i Ung filharmoni til å ta opptak av seg selv og spille for hverandre.
– Det er en viktig del av forberedelsene til et prøvespill, mener Glaser.
Stor progresjon
Seminaret ble avsluttet med et panel med Vårin Lie Rognes og Even Fredheim fra Ung Filharmoni, samt Marie Lille Haugen, Lukas Flink og Sandra Christensen som er studenter på Norges musikkhøgskole.
Salen ville vite hva det beste med prøvespill er?
– Det beste med prøvespill at du vokser på instrumentet ditt. Du prøver å spille så godt som overhodet mulig fordi det er en litt presset situasjon. Det gjør at man pusher seg litt ekstra til å spille bedre, sa bratsjist Vårin Lie Rognes.
Fløytist Marie Lille Haugen la til:
– Jeg merker stor progresjon i eget spill i tiden før et prøvespill. Når jeg får tilbakemelding fra juryen er det en gylden mulighet til å finne ut av hva jeg trenger å jobbe videre med på øvingsrommet.
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Flerhendig fagutvikling
– Pianister sitter mye alene. Det er ikke noe galt i det, men det er også mye morsom læring i at musikken er sosial, sier Kristin Fyrand Mikkelsen, pianist og klaverpedagog ved Barratt Due musikkinstitutt og Musikk på Majorstuen skole
Sammen med Gunnar Flagstad, viserektor på Norges musikkhøgskole og pianist, holdt hun et innlegg under Klaverkonferansen om å få unge pianister til å spille mer sammen.
Fikk bakoversveis
Tidligere i år dro Mikkelsen og Flagstad på Mestermøte-samling i regi av Senter for talentutvikling og Unge talenter Bjergsted. Målet var å gi elever og lærere faglig påfyll om flerhendig klaverspill. Nivået som møtte dem sier de ga dem “bakoversveis”.
– Det var en utrolig opplevelse. Vi fikk se samspill med pianister i forskjellige aldre og nivåer, og det var tydelig at de stortrivdes med å spille sammen, sa Fyrand Mikkelsen.
Høydepunktet for Fyrand Mikkelsen og Flagstad var også det første de fikk se på konserten. Ni pianister spilte Liszts Rapsodi nr. 2 sammen. De ni elevene roterte på å spille på to klaverer samtidig.
– Det er det artigste jeg har hørt og sett på konsert på lenge, med ni pianister løpende av og på pianokrakkene, sa Flagstad.
Rakk det akkurat
Liszt-konserten var en idé fra Sandra Lie Rognes og Marie Lilleng som kom i forbindelse med Kulturskolen i Stavangers 50-års jubileum. For at alle ni elever skulle få spilt, ble løsningen firhendig stafett. De ga de enkleste stemmene til de yngste og de vanskeligere til de eldre, og hadde to klaverer som musikerne roterte på.
– Det fungerte veldig bra og var samlende for gruppen, men det var krevende. Det tok lang tid før vi fikk det til å henge sammen, og vi klarte det akkurat i tide til konserten, fortalte Lie Rognes.
Trygghet og gode betingelser
Sandra Lie Rognes er en av to pianolærere ved Unge talenter Bjergsted, og har vært med på å bygge opp klaverprogrammet. Hun mener nøkkelen til å lykkes med godt samspill er trygghet mellom elevene.
– Vi har en ukentlig samling på to timer, pluss en samling annenhver lørdag. Ved samlingene møtes alle pianistene, og de har lært å kjenne hverandre ut og inn. Det er en trygghet i gruppa, og man både pusher hverandre og bygger hverandre opp, sa Lie Rognes under konferansen.
I tillegg er det viktig med gode betingelser. Lie Rognes var alene i starten, noe som var veldig krevende. Nå har hun fått selskap av pianist Marie Lilleng, og de kan utveksle ideer og støtte hverandre.
Hva trenger man for samspill på klaver?
I bunn og grunn trenger man ikke annet enn ett klaver. I blant to. Gunnar Flagstad og Kristin Fyrand Mikkelsen har noen tips til hvordan man kan lykkes med å skape godt samspill for pianister.
- Minimalistisk musikk
Minimalistisk musikk er utrolig effektivt å jobbe med, selv om noen kan mene den er litt kjedelig eller repetitiv. Men den egner seg ofte veldig godt til samspill, hvor man kan jobbe med puls. Gunnar Flagstad trekker frem noen eksempler:
– For eksempel Terry Riley – In C eller Steve Reich – Six Pianos . Det finnes veldig morsomme varianter av disse, hvor man kan samle en haug med pianister.
– På Musikk på Majorstuen skal alle pianister, fra femte- til tiendetrinn, spille Canto Ostinato, av den nederlandske komponisten Simeon ten Holt. Det er et verk som kan spilles med alt fra 2, 10, 20 eller 30 pianister.
- Logistiske og praktiske utfordringer
For mange kan ressurser være et problem, for eksempel at man ikke har en stor nok instrumentpark eller at timetallet blir feil. Men litt er bedre enn ingenting når det kommer til samspill, mener Kristin Fyrand Mikkelsen.
– Det går an å prøve å kaste all logistikk opp i lufta og la det lande igjen og se om man kan gjøre ting på en ny måte. Om man ikke har to akustiske pianoer, kan man hente inn et el-piano, som de fleste kulturskoler har. Det er ikke ideelt, men det går helt fint, sa hun.
- Elever jobber fint alene i grupper
Fyrand Mikkelsen fortalte at de har for få lærere til samspillsundervisningen på Musikk på Majorstuen der hun jobber. De løser det med å jobbe i team.
– Elevene sitter parvis for seg selv, men de vet de får besøk av en lærer i løpet av den økta. Norske elever er vant til å jobbe mye selvstendig og gruppevis i klasserommet, når en lærer skal undervise 30 elever. Det går an å få til gode ting selv med få ressurser, sa hun.
Tekst: Øyvind Hamre
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sonoko og Britta
I en ny artikkelserie ønsker Senter for talentutvikling å løfte lærerne som har vært avgjørende tidlig i musikkarrieren. Først ut er fiolinist Sonoko Miriam Welde og læreren hun aldri glemmer: Britta Skärby-Vindenes.
Sonoko Miriam Welde er født og oppvokst i Bergen, men tilbrakte noen tidlige år av livet i USA. Da hun flyttet tilbake til Bergen som seksåring, ble Britta Skärby-Vindenes hennes fiolinlærer. Britta var nyutdannet innenfor Suzuki-metoden, en tilnærming som innebærer at barn lærer seg å spille ved å lytte og etterligne, fremfor å bruke noter.
For Sonoko var det ikke bare enkelt å spille foran andre. Da hun startet hos Britta som 6-åring, var hun veldig sjenert, og de første månedene turte hun ikke å spille for de andre i gruppen.
– Første gang jeg spilte foran andre var i fanget til mamma. Det var et stort steg bare at jeg gjorde det. Men Britta presset meg ikke, og etter hvert åpnet jeg meg opp, sier Sonoko.
Ble alltid hørt
Til slutt ble kulturskolen et trygt sted for Sonoko, og hun har fine minner fra da hun løp rundt i gangene med de andre elevene.
– Britta var en veldig snill lærer. I etterkant ser jeg hvor mye hun gjorde riktig. Hun var god til å la meg være et barn. Det var aldri noe press, og hun åpnet opp nye verdener, sier Sonoko.
Mellom lek og barnslig moro, tok Sonoko musikken veldig seriøst, noe Britta la merke til. Hun ordnet til og med at Sonoko fikk spille for Øyvind Bjorå, den gang konsertmester i Bergen Filharmoniske Orkester.
– Ønskene mine som et lite barn ble alltid hørt. Det tror jeg var viktig – at stemmen din får vokse og at man får eierskap til det man gjør, selv som syvåring, sier Sonoko.
En dag kom Sonoko løpende inn og annonserte at hun hadde blitt frelst av ABBA. Da fikk Britta noen til å arrangere Gimme Gimme Gimme! for strykerkvartett.
– Britta var veldig god på å finne ting som både utfordret meg, men som samtidig var morsomt. Det var alltid en fin balanse, sier hun.
| LES OGSÅ: Fra elev til student
Lærerens engasjement
Britta Skärby-Vindenes var aldri i tvil om Sonokos musikalske ferdigheter. Lenge trodde hun at Sonoko skulle blir dirigent, fordi hun allerede som barn hadde så god oversikt.
– Jeg var alltid sikker på at hun var et musikalsk talent. Den oversikten Sonoko har er noe jeg synes preger henne ennå. Hun har overblikk over helheten og hun fremhever ikke seg selv. Dette er ikke noe alle musikere har, sier Britta.
Om Britta Vindenes-Skärby skulle nevne én egenskap som er viktig hos den første læreren, er det engasjement for eleven.
– Det er viktig at elevene føler at læreren tror på dem. Læreren bør engasjere seg i eleven og ta dem på alvor, sier Britta.
Kunsten å gi elevene videre
Sonoko Miriam Welde vurderer selv nå å begynne å undervise, og har reflektert mye over hva Britta gjorde riktig.
– Hun tok meg seriøst, men lot meg likevel være barn. Det var en fin balanse. Britta ga meg alltid musikalske utfordringer, og det var et trygt og fritt sted, sier Sonoko.
Det kommer en tid når elevene skal videre til en ny lærer. For Sonoko innebar det å dra til Oslo for å studere med Alf-Richard Kraggerud, da hun var 10 år. Det er en kunst å gi elever videre, og denne overgangen gikk problemfritt, ifølge både lærer og elev.
– Jeg pleier alltid å ha en dialog med elever om dette. Noen vil gå litt lenger hos meg, mens andre er klar for neste lærer. Så diskuterer vi og finner ut hva som blir best, sier Britta.
SONOKO MIRIAM WELDE
- Sonoko Miriam Welde, 1996, født i Bergen
- Nominert til Spellemannprisen for sitt debutalbum med Oslo-Filharmonien. Medlem av strykekvartetten Opus13.
- Hun spiller på en 1736 Antonio Stradivarius generøst utlånt til henne av Anders Sveaas Almennyttige Fond.
Tekst: Øyvind Hamre
PÅ SCENEN MED: Hanna Kallestad
Navn: Hanna Kallestad
Alder: 21
Bosted: Oslo
Instrument: Fiolin & hardingfele
Studiested: Det frie kandidatstudiet på Norges Musikkhøgskole
Har du noe ekstra stort du forbereder deg til i tiden fremover?
Jeg sender vanligvis inn et konsertønske til NMH hvert halvår for å få sjansen til å utforme min egen konsert. Til høsten skal jeg gjøre en konsert som handler om Prokofiev, som har vært en av mine favorittkomponister siden jeg var liten. Da blir mitt lille prosjekt fremover å fordype meg i denne fascinerende musikken, og eksperimentere med alle mulige formidlingsmåter. Her setter jeg ingen grenser, for det er min konsert!
Hvordan forbereder du deg til denne konserten?
Når det kommer til en slik konsert der jeg har ansvaret for hele utformingen, gjør jeg masse forberedelser i hodet, ofte uten at jeg er klar over det selv. Jeg går rundt på kjøkkenet eller står i dusjen og snakker til meg selv og prøver å visualisere forskjellige oppsett i rommet, eller den samme musikken spilt i forskjellige kontekster. Hvordan kan jeg gjøre overgangene mest mulig spennende? Så sover jeg på alle spørsmålene.
Dagen etter går jeg på skolen og dykker ned i musikken. I egne prosjekter har jeg tid til å leke med repertoaret og prøve å finne «kjernen» fra forskjellige innfallsvinkler. I dette tilfellet blir kjernen Prokofievs verden. Hvordan kan jeg finne den som utøver, som improvisator, og som komponist? Denne lekeprosessen gir meg et helt annet eierskap til musikken. Jeg finner også hele tiden nye ting, som igjen blir til inspirasjon for hodet mitt på kjøkkenet og i dusjen. Og sånn går no dagan!
Her er noen helt autentiske bilder fra øvingsøktene mine. Rommene ser kanskje kjedelige ut, men det er her den største magien oppstår, i tillegg til moro, intensitet og dyp ro. En konsert er bare en ørliten smakebit på alt som skjer på det mystiske øverommet!
Hva er det beste med å stå på scenen?
De beste opplevelsene jeg har hatt på scenen, eller i det hele tatt, er når alle på magisk vis er veldig oppmerksomme på hverandre, og klarer å virkelig kommunisere gjennom musikken. Hvis jeg spiller alene kan følelsen beskrives som en flyt der hodet mitt er tomt for ord, og heller fylt med musikalske instinkter. Jeg kan kanskje registrere at det er noe dypt nede i tankehavet, men jeg trenger ikke å kjempe med å holde det ute av fokus. Da er det deilig og inspirerende å spille.
Andre ganger blir jeg forstyrret og må konstant skyve tanker vekk, noe som gjør det mye mer krevende å musisere. Uansett hvilken situasjon jeg havner i handler det om å ta de riktige valgene og holde hodet kaldt. Det man selv velger å fokusere på blir ofte det publikum og medmusikere også velger å ha fokus på.
| LES OGSÅ: – Ga meg en vei videre
Hvilke ritualer har du før konsert?
Jeg har alltid hatt lyst til å ha noen «hellige ritualer» før en konsert- Jeg synes andre som har det virker veldig kule. Dessverre har jeg ikke noe sånt selv, bare noen vaner som ser dumme ut. For eksempel at jeg tøyer beina begge veier rett før jeg går på scenen. Da ser ofte de som står backstage på meg og ler, så da går jeg hvertfall på med godt humør.
Hvilket tips har hjulpet deg mest med å bli tryggere på scenen?
For meg er det ikke ett tips, men generelt en bedre forståelse av hvorfor kroppen og hjernen reagerer som de gjør på scenen. En konsert er egentlig en helt ufarlig situasjon, men vårt eldgamle limbiske system i hjernen tolker det av og til som at vi er i fare for å bli utstøtt fra flokken, og at en feil kan være forskjellen mellom liv og død. Med litt trening kan man gjenkjenne denne falske responsen i kroppen og hjernen, og velge å heller se på konserten som den herlige situasjonen den egentlig er. Et veldig enkelt, men effektivt tips jeg leste en gang er å tenke «I am excited» istedenfor «I am anxious». Dette avviser ikke at man nervøs, men snur heller all energien til noe positivt.
Hva er din største opplevelse med å spille konsert?
Jeg har spilt et par konserter der det har blitt sagt rett før at «denne konserten spiller vi bare for oss selv. Ikke for et publikum, og ikke for å ‘vise oss frem’». Disse konsertene blir alltid veldig fine. En av dem var med Det Norske Kammerorkesteret på Klubb Klassisk, der vi spilte blant annet «Mishima» av Glass. På et tidspunkt snudde Pekka seg sånn at 1.fiolin-gruppen ble til en liten koselig ring, og så spilte vi sånn en stund.
Jeg tror på å gjøre konsertsituasjonen til et best mulig sted å være. Som publikummer elsker jeg å sitte gjemt i mørket og se musikere kose seg i sin egen boble. Da opplever jeg at jeg trekkes inn i musikken sammen med dem.
Hva er din drømmekonsert?
Nå som Det Norske Kammerorkester er nevnt var jeg nettopp og så deres forestilling ‘DSCH konsertteater’. Dette var en utrolig fascinerende oppsetting, og jeg håper å kunne være med på noe lignende i fremtiden.
| LES OGSÅ: På scenen med Johannes Martens
Tekst: Øyvind Hamre
Slik blir du årets sommerøver
Det kan være en utfordring å øve i ferien. Plutselig mister man tilgang til øvingsrom, man er på reisefot i et annet land, eller må ta hensyn til familiemedlemmer som ønsker litt stillhet.
Likevel kan sommerøving gi ny inspirasjon og giv. Sommeren er tiden da mange musikere finner rom for alt de ikke rekker resten av året.
For å gi utøvere litt ekstra motivasjon har Sats klassisk laget konkurransen Årets sommerøver. Delta i konkurransen og få sjansen til å vinne en drømmedag med en av dine favorittmusikere eller et gratis sommerkurs sommeren 2024.
Det eneste du behøver å gjøre er å (1) finne dine egne øvemål for sommeren, (2) lage en øvelogg hvor du dokumenterer hvordan du har jobbet (tekst, film, bilder) og (3) sende inn øveloggen innen 1. september. Les mer her.
Perfekt tidspunkt for ny musikk
Stella Hermansen (21) har et instrument som ikke er lett å drasse med rundt. Porsgrunn-jenta spiller nemlig tuba.
– Tuba er jo et stort instrument som er slitsomt å reise rundt omkring med. Et godt tips for blåsere er å bare ta med seg munnstykket. Du kan øve mye med det, både rene intonasjonsøvelser og å holde leppa i gang, sier hun.
Noe av det Hermansen liker best med sommeren, er at ingenting haster. Hun liker særlig å gjøre grunnleggende øvelsene i et behagelig tempo. Bare ta det sakte og nyte spillingen.
– Sommeren er det perfekte tidspunktet til å utforske ny musikk på. Du kan sette deg ned og se på nye stykker i ro. Jeg blir alltid veldig inspirert av å høre på andre, enten det er Oslo-Filharmonien eller en studentkonsert, sier hun.
For hennes egen del, forteller Stella Hermansen at hun skal ha med tubaen på hytta. Der kan hun spille i det fri, ettersom de ikke har noen naboer – hun håper bare på å ikke utløse et steinras.
LES OGSÅ: Hvordan øver noen av landets dyktigste musikere i sommerferien?
Finn ditt øvingsskjelett
Louisa Tuck, solocellist i Oslo-filharmonien, tar aldri helt fri. Hun forsøkte for noen år siden, men det funket ikke for henne. Derimot anbefaler hun heller å øve litt.
– Alle må svare på et essensielt spørsmål: Hva trenger du for å holde deg i form? For meg er det å holde høyrehånden i form. Jeg må ha noen rytmeøvelser så ikke kvaliteten i uttrykket faller gjennom ferien, sier hun.
Tuck mener at alle må finne hva som er sitt øvingsskjelett, altså det som resten av øvingen din bygger på. For hennes del er det å vedlikeholde høyrehåndens rytmikk.
– Om du ikke har en cello, finn noe lignende. Bruk en bok og hold musklene i gang. Det handler mye om å bevare tidsfølelsen som stryker og la de små musklene bli sterkere. A little bit goes a long way, sier hun.
– Jeg liker også å lese gjennom forskjellige etyde-bøker. Det behøver ikke være vanskelig, men bare ha noe lite som man kan gjøre 20-30 min hver dag!, sier Tuck.
Behøver du øvingsinspirasjon? Les mitt øvingsrom-intervjuer her, der musikere deler sine øvingshemmeligheter.
Tekst: Øyvind Hamre
– De er våre fremtidige kollegaer
Ung Filharmoni er et samarbeid mellom Oslo-filharmonien og Senter for talentutvikling Barratt Due. Over 70 deltakere fra hele landet samles i Oslo, hvor de danner et orkester. Underveis bidrar musikere fra Oslo-filharmonien som instruktører og mentorer.
I løpet av to samlinger lærer deltakerne et verk som til slutt fremføres for et fullsatt Oslo Konserthus, i et dobbeltorkester side om side med Oslo-filharmonien.
Mange av deltakerne beskriver hvordan programmet tenner den første gnisten for orkestermusikk. Men de erfarne musikerne i Oslo-filharmonien forteller også at møtet gir ny inspirasjon.
For Ingrid Røynesdal, direktør i Oslo-filharmonien, er det ingen tvil om at læringen går begge veier.
– Årets deltakere har vunnet et prøvespill og forberedt Tsjajkovskijs 4. symfoni. Men de er ikke bare her for å lære, men også for å lære bort. Ung Filharmoni gjør Oslo-filharmonien bedre, sier Røynesdal.
Å kunne bety noe for fremtidens musikere
Elise Båtnes er konsertmester i Oslo–filharmonien. Hun har vært instruktør på Ung Filharmoni siden oppstarten.
For Båtnes er det tydelig hvorfor hun er instruktør på Ung Filharmoni.
– Det gir en følelse av at man får bety noe for den oppvoksende generasjon. Vi får videreført tradisjoner som vi synes er viktige. Jeg håper at vi sår noen frø hos deltakerne, at de ser verdien av å spille i orkester og at de får lyst til å gå den veien, sier hun.
Båtnes tenker også det er viktig for rekruttering av orkestermusikere i Norge at man har et tilbud som Ung Filharmoni. I tillegg er det forhåpentligvis egenrekruttering for framtiden, at man kan dyrke frem gode, norske musikere som er interessert i å jobbe i orkesteret.
– Jeg tror vi alle har det i bakhodet at vi sannsynligvis får noen tilbake som kollegaer i framtida. På så måte, er det en investering for begges del, sier Båtnes.
– Alle vi som er her, elsker jo det vi holder på med. Så jeg håper jo at vi får formidlet den gleden vi har av å faktisk sitte i orkester, sier hun.
– Ville ikke vært her i dag
Audun Breen, trombonist i Oslo-filharmonien, har vært instruktør på sommersamlingen de siste fem årene. Selv om han tidvis kan bli mett av musikk, blir han aldri mett av å møte unge folk som er sultne på å lære.
– Det er utrolig givende for alle parter å være med. For min del er det givende å være en liten brikke i en potensiell musikers karriere, sier han.
Breen mener tilbudet er helt essensielt, fordi det er visse ting man ikke kan formidle på øvingsrommet om det å spille i orkester. Det må oppleves. For hans egen del var ungdomsorkestre helt avgjørende for at han ble musiker.
– Hadde jeg ikke hatt muligheten til å spille i orkester, ville jeg ikke ha vært der jeg er i dag, sier han.
Og der han er i dag, er på drømmestolen i sitt favorittorkester.
– Da føles det veldig givende å gi noe tilbake, sier Breen.
Deltakerne overgår seg selv
En av de som tok turen innom Ung Filharmonis sommersamling, var Jørn Pedersen, fagansvarlig for klassisk musikk hos Talent Norge. Han har fulgt Ung Filharmoni lenge og vært konstant imponert over programmet.
– Hvert eneste år er jeg så imponert over nivået. Det er også fascinerende å se den enorme læringskurven. Fra første prøve hvor de aldri har spilt sammen, til konserten på høsten hvor nivået er skyhøyt. På veien skjer det noe som gjør at deltakerne overgår seg selv. Det er viktig, sier Pedersen.
Han var til stede på en av prøvene og merket seg reaksjonen til de unge da musikerne fra Oslo-filharmonien kom inn i rommet.
– Jeg husker selv hvor mye jeg beundret Oslo-filharmonien som musikkstudent. At filharmonikerne er her og er engasjert i de unge musikerne, det tror jeg har en enorm verdi. Det er bare en fantastisk gave, rett og slett, sier han.
Inspirert og rørt
Inger Besserudhagen, hornist i Oslo-filharmonien og leder av fagutvalget i ung Filharmoni, er misunnelig på tilbudet som dagens unge får. Noe lignende fantes ikke på hennes tid.
– Jeg skulle ønske jeg hadde fått denne muligheten som ung. Jeg synes det er helt spesielt å få lov til å være med som instruktør, sier hun.
Besserudhagen sier at det betyr mye å få være med og forme morgendagens musikere. Det er meningsfylt for filharmonikerne å dele erfaringen og kompetansen med de unge.
– Vi er her for deltakerne og deler kunnskapen vår. Og personlig synes jeg at vi får veldig mye tilbake. Deltakerne gir meg masse energi, og jeg blir inspirert og rørt. Det er spesielt å følge utviklingen i løpet av sommersamlingen, sier hun.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
Symfoniske helhetsassistenter
Fremst på scenen sitter 1. fiolinistene og spiller de lyse melodiske tonene. Men hvis du som konsertgjenger lar øynene vandre noen rekker bakover, ser du musikerne som er ansvarlige for å skape den symfoniske følelsen – den fylden og rikheten som kjennetegner symfonisk musikk.
Svein Skretting er 2. fiolinist i Oslo-filharmonien og instruktør på årets Ung Filharmoni. Han forteller at 2. fiolinen har en skiftende rolle i orkesteret, men at det generelt handler om å gi dybde og fylde til klangen.
– Jeg hadde en kammermusikk-lærer som sammenlignet en strykekvartett med en vinflaske. Han sa at cello er flaska, 1. fiolin er etiketten, mens bratsj og 2. fiolin er innholdet, sier han.
Bunn- og topptoner er fine, men uten midttonene blir det tomt. 2. fiolinene gir dydbe og varme til klangen, og ofte dobler de 1. fiolinene en oktav under.
– Iblant har vi en rytmisk funksjon med å holde puls og noen ganger har vi viktige motstemmer. Vi bidrar med essensielle toner harmonisk. Vi føler at vi er viktige hele tiden, selv om spotlighten ikke alltid er på oss, sier Skretting.
Skaper helheten
I Oslo-filharmonien har man en nettportal der de ulike seksjonene kan diskutere timeplaner og praktiske ting. Gruppen til 2. fiolinistene har fått navnet “symfoniske helhetsassistenter”.
– Det synes jeg er et treffende navn. Vi sitter midt i orkesteret og bidrar til å skape helheten, sier Skretting.
En utfordring kan være å spille sterkt nok. Ofte er 2. fiolin-stemmen lagt til et register hvor fiolinen ikke har optimal bæreevne.
-Vi sitter også midt inne i orkesteret, med litt avstand til scenekanten, og med mange musikerkropper mellom oss og publikum. Det hindrer nok noe av lyden vi produserer fra å nå ut i salen, sier Skretting og legger til:
– Men plasseringen er også noe av det beste med 2. fiolin: Vi sitter midt blant gruppene og opplever hele musikken.
Utfyller orkesteret
En av årets 2. fiolinister på Ung Filharmoni er Kaja Isabella Li (17) fra Alta. Hun sier plasseringen i orkesteret gir henne et helhetlig bilde av musikken, og trekker frem den varierte musikalske oppgaven 2. fiolinen har.
– Vi har en fin balanse mellom det melodiske og det rytmiske, sier hun.
Det samme sier Tord Robson (16) fra Trondheim om sitt instrument, kontrabassen. Utover et godt overblikk over orkesteret, bidrar de ofte som et bindeledd mellom strykerne og blåserne. I tillegg til litt uoffisiell oppgave med å hjelpe cellistene med å ikke øke.
– Vi står for dybden i orkesteret og gir en fylde. Uten de dype tonene får ikke orkesteret den rike lyden, sier han.
Tekst: Øyvind Hamre
- Filtrer på dato
april 2024
Tidlig krøkes
Ved Stavanger kulturskole starter talentutviklingen fra dag én.
Tester «toppidrettsgymnas» for musikere
Oslo-skolen vil teste et nytt studieopplegg for musikklinjer på videregående skole, der elevene gis mer tid til å øve.
Musikk til mangfoldet
Nyansatt 1. konsertmester i KORK, Oda Holt Günther, vil bidra til å gjøre klassisk musikk mer tilgjengelig for alle.
mars 2024
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sølve og Clive
Trombonisten Sølve Grødem Wold tror ikke han hadde blitt musiker uten engasjementet og oppfølgningen han fikk fra Clive Zwanswiniski.
PÅ SCENEN MED: Leonardo Tellefsen
Klarinettisten brøler vekk nervene før konsert.
Inspirasjon på tvers av generasjoner
Unge klarinettister i Rogaland fikk et helt spesielt mestermøte, da den ettertraktede klarinettisten Nicolas Baldeyrou kom til byen.
Klaverkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Prof. Jiri Hlinka Klaverakademi har gleden av å invitere til klaverkonferanse i Bergen under Festspillene.
februar 2024
Musikkonkurranser i Norge
Senter for talentutvikling har laget en oversikt over norske musikkonkurranser for unge musikere i 2024.
januar 2024
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Rebecca og Tone
Musikklærer Tone Amundsen Stokland så tidlig at Rebecca Nøstrud Isaksen ville nå langt som fiolinist.
MITT ØVINGSROM: Sina Amalie Hauge
Klarinettist Sina øker tempo økt for økt, og prøver alltid å slå egne rekorder.
desember 2023
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: August og Lise
Lise Solberg Nilsen var tubaisten August Schieldrops første spillelærer, og hun spilte en helt avgjørende rolle for hans musikalske fremtid.
Sommerkurs 2024
Senter for talentutvikling har laget en oversikt over årets sommerkurs for unge klassiske musikere.
Blåserkonferansen 2023
Helgen 10.-11. november inviterte Senter for talentutvikling i samarbeid med Nordic Wind Festival til Blåserkonferansen 2023. Målet var å dele kunnskap om hvordan læring og spilleglede kan finne sted på nasjonalt nivå.
november 2023
PÅ SCENEN MED: Liv Mila Jensen
I denne utgaven av På Scenen Med tok vi en prat med cellisten Liv Mila Jensen, som har jobbet mye med å kontrollere både nerver og tankekjør før hun skal prestere.
