Smittervernshensyn har gjort det vanskelig å spille i orkester de siste månedene. Det åpner opp for andre muligheter. Som å spille kammermusikk i smågrupper. En av de aller beste måtene å utvikle seg på som musiker.

Senter for talentutvikling har snakket med Amici-kvartetten og den erfarne bratsjisten Juliet Jopling. Om hvordan de kan bli bedre orkestermusikere av å spille kammermusikk – og omvendt.

Blir hverandres lærere

Amici-kvartetten består av Iben Sofie Nygaard og Elise Norina Koop på fiolin, Hjalmar Knut Henning Bjerner på bratsj og Torjus Hoel Bjorå på cello. Alle er 16 år og er elever ved Edvard Munch vgs.

Vi møtte Iben, Hjalmar og Torjus som alle deltok på årets høstsamling for Ung Filharmoni. De mener alle at kammermusikken har gjort dem bedre forberedt til å spille i orkester og trekker særlig frem samarbeidet innad i gruppen.

– Vi har blitt veldig godt kjent med hverandre, men det tok tid. Vårt første år som kvartett gikk stort sett til det. Vi har lært mye av hverandre gjennom å utveksle ideer og måter å tenke på, mener Hjalmar.

Etter å ha spilt sammen et år, er de blitt trygge på hverandre. Det gjør at de kan fokusere på å utvikle musikken og hverandre.

– Vi blir hverandres lærere. Vi forsøker å gi gode tilbakemeldinger ved å være direkte på en hyggelig måte. Nå har vi også blitt kjent med hverandre som musikere og kjenner alles kvaliteter, skyter Iben inn.

Mer selvstendige

I motsetning til et symfoniorkester er det ikke noen dirigent som viser vei i en strykekvartett. Det gjør at alle musikerne må jobbe på en litt annen måte. 

– Det er mye mer selvstendig i en kvartett, hvor man er alene på stemmen sin. Siden det ikke noen man kan lene seg på, lærer man virkelig å lytte til og følge hverandre, sier Torjus.

Etter utallige timer med samspill i kvartett har de lært seg å tilpasse seg og gi de andre plass. 

– Alle må forstå at det er et samarbeid. Det er nok det jeg har lært mest av å spille i kvartett. Ingen kan tenke bare på seg selv, vi må alltid ta hensyn til de andre, understreker Torjus.

Lærer å ta initiativ

Erfaringen fra kammermusikken kom godt med på årets Ung Filharmoni. Koronapandemien satte en stopper for at man spilte side-om-side med Oslo-Filharmonien, og alle musikerne måtte bære stykket helt selv.

– Kammermusikken lærer deg å være selvstendig, samtidig som du samarbeider med andre. I orkesteret har alle en viktig rolle, men man skal ikke skille seg ut innad i gruppa, klangen din skal passe med resten, sier Iben.

Både Hjalmar og Torjus nikker enig.

– Alle må ta initiativ i et orkester, man kan ikke bare lene seg på naboen. Hele prosjektet blir påvirket hvis en person kommer uforberedt, sier Torjus.

– Det er lett å finne tonen i gruppeprøvene og bli en del av atmosfæren. Det er noe vi har fått med oss fra kammermusikken, mener Hjalmar.

Kvartett Amici er i år med Ung kvartettserie, et talentprogram for unge strykekvartetter, og skal fortsette med å utvikle samspillet videre.

Det handler om klang

– Orkester og strykekvartett er to veldig forskjellige måter å delta i musikk på. Det handler om hvordan du plasserer din egen klang inn i et fellesskap, sier bratsjist Juliet Jopling.

Hun er solobratsjist i Den Norske Opera og Ballett, bratsjist i Engegårdkvartetten og medlem i kunstnerisk råd for Oslo Quartet Series.

–  Stort sett spiller jeg svakere i orkester. I kvartett er timingen mer umiddelbar, noen ganger prøver jeg å være mer “kvartett-aktiv” også i orkester, der det er en fare at man havner i litt mer defensiv spilling, sier Jopling. 

– Hvorfor blir det ofte slik?

– Høydepunktene kommer litt oftere i kvartett, og det er mange muligheter til å uttrykke seg. Man er alltid med, det er lett å bli engasjert og holde motivasjonen oppe. I orkester er det stadig nye musikere å forholde seg til, man må spille etter hvem som er konsertmester, gruppeleder cello, solo bass, dirigent…det er ganske mange forskjellige utfordringer, sier hun. 

Jopling mener kvartettspill gjør at alle musikerne må ta mer ansvar for helheten og for å bidra ordentlig. Det handler om å tenke på partituret og hva alle holder på med mens man spiller. Og så er det viktig å være godt forberedt, både teknisk og ved å ha musikken under huden.

– Klarer man å overføre noe av dette til et orkesterspillingen får man en mye bedre opplevelse, sier hun.

Som et godt ekteskap

Jopling mener noe av hemmeligheten med godt kvartettspill er å bli kjent med hverandre:

 – I en kvartett venner man seg til å spille det man avtaler med kollegaene sine, men også til hvordan de andre puster og leder. Man utvikler seg sammen, og ideelt sett spiller man med de samme folkene hele tiden, sier hun og sammenligner godt kvartettspill med et godt ekteskap: 

– Det handler om å være ærlig mot seg selv, mot hverandre og å tåle en god del kompromisser. Det er litt som prosessen i et godt ekteskap, der du på en måte er gift med tre andre. I begynnelsen kjenner du at du helst bare MÅ ha det på en bestemt måte, men et halvt år senere kjenner du at også andre løsninger fungerer bra. Det viktigste er å finne ut av det sammen, sier hun.

– Et kvartett-tips til slutt?

– Del opp musikken! Ta bort akkompagnerende stemmer og bare spill hovedlinjene gjennom en sats. I verker av Haydn, Mozart, Beethoven, Schubert, Bartok, vil mange da oppleve at det blir lettere å fokusere på motivene som går igjen.

Har du fått med deg videoen fra Ung Filharmonis høstsamling? Se her:

Fiolinist og pedagog Per Gisle Haagenrud har i 40 år jobbet for å skape et rikt talentmiljø for strykere i Bergen, blant annet ved Langhaugen videregående skole, Griegakademiet og Bergen kulturskole. Og arbeidet har gitt resultater. Bare i løpet av de siste femten årene har mer enn 30 studenter gått videre til høyere utdanning. 

Nå er Haagenrud tildelt Lindemanprisen for sitt arbeid, en årlig utmerkelse til en som har gjort en spesielt betydningsfull innsats i norsk musikkliv. 

– Jeg er heldig som hadde gode lærere som gjorde en forskjell. Jeg har tatt med meg mye erfaring derfra, og de har blitt en mal for meg, sier Haagenrud. 

Begynte å undervise som 17-åring

Haagenrud fikk tidlig innprentet av sine lærere at undervisningsrollen er viktig for å bli en god musiker. Det gjorde at han begynte å undervise allerede som 17-åring og hadde sitt første skoleorkester da han var 18.

Haagenrud var fra 1980 til 2005 førstefiolinist i Bergen Filharmoniske Orkester. Etter 25 år med undervisning på deltid, sluttet han for å gjøre det for fullt.

– Det var krevende å undervise ved siden av orkesterjobben, men jeg ville ikke slippe undervisningen. Jeg syntes det var så viktig, sier han.

Haagenrud har nå drevet med undervisning i 41 år og brukt mye tid på å tenke over hvorfor han selv trivdes som elev. Han forsøker å gi sine elever det samme som han fikk selv.

– Jeg merker at det jeg selv har lært kan gis videre til andre. Det er lite som kan måle seg med det, sier han.

Selvstendighet

Et viktig del av Haagenruds undervisningsfilosofi handler om å gjøre elevene så selvstendige som mulig.

– Musikkelever kan ofte bli litt lost på egen hånd, de er gjerne avhengige av lærerne sine. Jeg prøver å få dem til å forstå selve øvesituasjonen og at innsats på egen hånd er det som er avgjørende. De må knekke øvekoden, da får de et avgjørende grunnlag, sier han. 

Haagenrud får elevene til å bli selvstendige ved å gi dem eierskap til øvingen. Ofte løfter elevene seg mye gjennom en spilletime, og han jobber med å få dem til å holde det samme nivået på øvingen hjemme.

– Det er viktig at de ikke bare gjør ting på oppfordring, men at de forstår gevinsten. Jeg jobber med å få dem til å bli sine egne lærere og se sin egen øving utenfra. En måte er å gjøre opptak av konserter eller øvinger for å observere eget spill, sier han. 

Bygge opp basicen

Når elevene tar ansvar for egen øving og begynner å finne glede i arbeidet med grunnleggende teknikk, ser Haagenrud fort fremgang. 

– Kammermusikk gir også stor fremgang, det er helt uvurderlig. Der jobber man selvstendig, samtidig som man blir utfordret av andre , sier han.

I tillegg har det vært viktig å sørge for at grunnteknikken er på plass. Da unngår man at elevene har hull som begrenser dem senere, og de får et sterkere fundament å stå på.

– Målet mitt er at grunnlaget skal være så solid at det blir en glede for neste lærer å overta. Det er utrolig viktig å bygge eleven slik at de har den grunnleggende teknikken og følger en fast rutine i øvingen. Det er en god følelse når man er borte en uke, men likevel er trygg på at elevene har progresjon, sier han.

To om Per Gisle Haagenrud

De siste ti årene har han vært ‘koordinator for Unge Talenter Bergen, et talentutviklingsprogram etablert i samarbeid mellom Barratt Due musikkinstitutt og Bergen kulturskole. Stephan Barratt-Due er rektor ved Barratt Due musikkinstitutt og er begeistret over innsatsen Haagenrud har gjort for Bergens musikkmiljø.

– Per Gisle er en ildsjel som har gjort en stor innsats alene og stått utrettelig på i mange år til beste for byens musikkliv og alle de mange unge musikere som kunne følge sin drøm om å bli musiker. For oss har han vært viktig for at Barratt-Due Bergen har oppnådd det vi har klart de siste ti årene, sier han.

Bjarne Magnus Jensen er en tidligere elev, og en som Haagenrud har fulgt fra han var nybegynner til han begynte på høyere undervisning. I dag underviser Jensen på Norges musikkhøyskole.

– Per Gisle var en utrolig fin lærer fra dag én, jeg forstod med en gang hva han mente og han var veldig konkret i sin undervisning. Det var litt som å ha sin personlige fotballtrener. Han gjorde også fiolinspilling til noe som jeg syntes var skikkelig kult, og jeg gikk hver uke for å høre på BFO der han spilte, sier han.

Jensen ble også oppmuntret til å bli selvstendig i øvingen, hvor detaljer som kroppsholdning ikke gikk upåaktet hen. 

– Hvis jeg hadde dårlig holdning, fikk jeg høre at jeg stod som en potetsekk. Han sa ikke dette på en uthengende måte, tvert imot – det er et veldig tydelig bilde som han sa med et glimt i øyet, sier han og legger til:

– I tillegg var han flink til å oppfordre meg å dra på sommerkurs. Der ble det mest orkester og fiolinspilling, men også fotball. Et av høydepunktene var da jeg scoret på straffe mens Per Gisle stod i mål, ler Jensen.