MITT ØVINGSROM: Mari Halvorsen
Mari Halvorsen er en allsidig fiolinist og ettertraktet frilanser innen klassisk, jazz og tango. I disse dager øver hun til julekonserter, og vi har fått en sniktitt inn på øverommet.
Fornøyd med digital mesterklasse
I 2019 startet Senter for talentutvikling et nasjonalt klavertiltak for unge pianister. Tre samlinger ble avholdt for gruppen som utgjør et slags juniorlandslag i pianospill. I 2020 er 11 talenter fra hele landet mellom 12-19 år tatt ut til til tre samlinger med noen av landets dyktigste musikere.
Talentene skulle etter planen ha samling i Bergen 20.-22. mars, med undervisning, interpretasjoner, mesterklasser og konsert, men den fysiske samlingen ble avlyst på grunn av koronakrisen. Likevel uteble ikke tilbudet – det ble erstattet av den første digitale klaversamlingen i vår tid.
Motivasjon gjennom mål
Det å sette seg mål er et nøkkeltema for pianistene i år. Før samlingen sendte alle utøverne inn sine overordnede mål for pianoåret 2020. Hva vil du med spillingen din? Hva vil du utvikle deg på? Er det noen konserter du vil satse spesielt frem mot?
Slike spørsmål er nyttige å stille seg når man skal finne overordnede mål, som er akkurat dine.
På fredagen gikk Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling gjennom målsetting som verktøy og bruk av ulike typer mål på Skype med alle deltakerne.
– Jeg utfordret noen av utøverne til å forklare hva som lå bak målene de hadde satt seg. Det gjorde at de fikk muligheten til å bli tydeligere over seg selv og andre, og det var fint å dele med de andre i gruppa.
Målene kunne variere mellom alt fra å fordype seg i en komponist til å spille godt på en spesiell konsert eller bli bedre på venstrehånden i pianissimo-spill.
– Det var mange gode målsettinger, og nyttig å dele og kommentere internt i gruppa. Jeg tror utøverne vil oppleve at øvingen blir bedre og mer effektiv gjennom planer og mål når man forstår hvordan det kan brukes. Da kan de også gi ekstra motivasjon og overskudd, forklarer Grøterud.
Verdien av øvelogg
På lørdag var det en-til-en videomøter med pianist Gunilla Süssmann, som er rådgiver og lærer i det nasjonale tiltaket, der utøvernes egen situasjon, individuelle utfordringer og tilpasninger av egne målsettinger stod i fokus.
– Et fellestrekk i samtalene var mye usikkerhet rundt hvordan strukturere øvingen. Mange opplevde at mye ble tilfeldig. Da er det vanskelig i etterkant å se tilbake og svare på: ‘hvorfor ble dette bra? hvorfor ikke?’, forteller Süssman.
Süssman forstod på deltakerne at det var behov for å sette opp en øvelogg. De unge talentene har nå begynt å føre en daglig logg med et ukesmål som en del av den ekstra digitale oppfølgingen, i tillegg til å velge ut ett stort mål mellom samlingene.
– Vi skjønte at det var behov å kunne definere et mål og lage en plan – for best mulig å forvalte talentet og de ressursene man har. De fører øvelogg rett og slett for å skape motivasjon, lyst og mening innenfor rammene de selv har å jobbe med, sier Süssmann.
Talentene sender inn loggen etter to uker og får tilbakemelding om de er på riktig spor eller ikke.
– Jeg tror det er mer motiverende å se utviklingen skje enn å vente på et kvantesprang langt fram i tiden, mener Süssmann.
Mesterklasse på video
På søndagen var det opprinnelig planlagt konsert under samlingen. Den digitale løsningen ble i stedet at talentene selv spilte konsertstykket på video. Dagen etter fikk alle en-til-en gjennomgang av stykket med pianist og pedagog Jens Harald Bratlie over Skype, med tilbakemelding og spilling av eksempler. Bratlie mener gjennomføringen var vellykket, tross omstendighetene.
– Formen har selvsagt sine begrensninger. Jeg fikk ikke vist dem tekniske ting som jeg vanligvis kunne gjort ved klaveret. Så jeg kompenserte med fokus på interpretasjon, som forståelse av sammenheng og detaljer, karakter og dynamikk, forteller Bratlie som også er tilknyttet Senter for talentutvikling som lærer på pianotiltaket.
– Utrolig motiverende
Katrine Pavljuk (18) er fra Kristiansand og var deltaker både på samlingene i fjor, så vel som i år. Hun er begeistret over muligheten.
– Jeg synes samlingene er utrolig motiverende og det har gitt meg et nytt bilde på hvordan nivået er. I Kristiansand er det så få som ønsker å satse, så det er veldig fint å møte andre med like ambisjoner og som verdsetter den klassiske musikken på samme måte, sier Pavljuk.
Pavljuk har ikke tidligere ført øvelogg, men hun merker allerede at hun får mye igjen for det.
– Jeg blir bevisst på hvordan øvingen går og hva jeg får igjen for øvingstiden. Mål og loggføring henger også sammen, jeg blir mer bevisst på målene mine og hva jeg kan forbedre til neste gang, sier hun.
Et samlingspunkt
Frem mot neste samling, som er planlagt i Valdres i slutten av juni, skal pianotalentene ved hjelp av øveloggen jobbe videre med bruk av mål i daglig øving. De skal også evaluere egen innsats og registrere hva de gjør, i tillegg blir det annenhver uke en gjennomgang med coach over videolink en-til-en. Katrine Pavljuk er fornøyd med digitale opplegget, selv om den første fysiske samlingen ble avlyst.
– Det var veldig fint at Senteret tok initiativ og fikk i gang et erstatningsopplegg, når det ikke ble noen samling i Bergen, sier Pavljuk.
Gunilla Süssmann, som selv er pianist, forteller at samlingene også har blitt et mål i seg selv. Pianister sitter gjerne mye alene og har et større behov enn andre for samlingspunkter.
– Andre instrumentalister har gjerne flere samlingspunkter, som orkester eller ensembler. Det store fellesskapet uteblir ofte for pianister. Det var noe helt nytt som denne satsningen introduserte, selv om vi nå må gjøre en del av samlingene digitale, sier Süssmann.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
– Lag et øvefellesskap!
– Det er viktig for meg å få øvd hver eneste dag. Hvis man ikke øver nok, blir man i dårlig form. Da er det tungt å spille seg opp igjen.
Det sier Liv Hilde Klokk, fiolinist i Oslo Strykekvartett og Det Norske Kammerorkester, som er teamleder for Senter for talentutviklings mestermøter i Bergen. Klokk deler her sine beste rutiner og øvetips for hjemmesittende musikere:
-
Lag en øveplan
God struktur er alfa og omega. Selv øver Klokk alltid etter en konkret øveplan.
– Du må vite når du skal øve og hva du skal øve på. Lag planen dagen før, og husk at det er viktig med en struktur som er helt tydelig, sier hun.
-
Bruk stoppeklokke
Øving blir lettere om det er håndfast og konkret. Klokk ser på øvingen som et arbeid, og hun mener man må definere en start og en slutt.
– Bruk gjerne stoppeklokke. Gi deg selv 10-20 minutter, og begynn på neste problemstilling når tiden er ute.
-
Lag et øvefellesskap
Øving er et ensomt arbeid, og det er ingen som sjekker hvor mye man øver. Klokk har funnet en løsning som er både betryggende og hjelper henne til å holde planen – et øvefellesskap.
– Jeg pleier i perioder å sende øveplanen min hver morgen til venner, slik at andre enn meg vet hva jeg jobber med, sier Klokk.
Som en del av fellesskapet, sender Klokk en rapport på ettermiddagen om hvordan dagens øving har gått.
– Det er ingen svarplikt, men det føles fint å ha noen som vet hva du holder på med. Om de likevel finner tid til å kommentere, er det bare fint.
-
Søk motivasjon
I disse tider har mange kanskje ikke tilgang på de vanlige ressursene og må finne inspirasjon andre steder. Klokk har tips til nye inspirasjonskilder.
– Dette er mest for strykere, men jeg vil anbefale den skotske fiolinisten Nicola Benedetti. Hun har masse fine øvingsvideoer. Man kan også søke “Hilary Hahn + practicing”, så får man se en av verdens beste fiolinister i egen øving. Hun har også laget emneknaggen #100daysofpractice, den passer jo godt å bruke nå, sier Klokk.
I tillegg trekker hun fram klassiskkarantene.no, hvor det er et daglig øveseminar med forskjellige oppgaver og tema.
– Dette er en gullgruve for ambisiøse musikere.
-
Ikke lytt etter feil
Nå, mer enn tidligere, vil man være mye alene på øverommet. For Liv Hilde Klokk er det veldig viktig å snakke fint til seg selv.
– Det er veldig lett å høre etter feil og kritisere deg selv når du øver. Men det er viktig å snakke til deg selv som om du var din egen beste venn, sier hun.
Når man gir seg selv tilbakemelding, mener Klokk det er viktig å prate skånsomt. Men man behøver kanskje ikke kritisere seg selv i det hele tatt.
– En bedre tilnærming er å ikke lytte etter feil, men heller strebe etter det resultatet du vil oppnå. Hør for deg det du vil oppnå og gjør alt du kan for å få formidlet dette ved hjelp av instrumentet.
Tekst: Øyvind Hamre, Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Slik får du mest ut av øvingen hjemme
I disse koronatider sitter mange hjemme og får ikke dratt til musikkundervisning eller øverom. Hvordan kan man likevel få mye ut av noen få minutter med øving?
Bård Monsen er universitetslektor i fiolin ved Barratt Due musikkinstitutt. Han bor selv i en relativt liten leilighet, hvor det nå er to små barn hjemme fra barnehagen og to foreldre med hjemmekontor. Derfor blir det begrenset tid til øving, og tiden man har med instrumentet blir dyrebar, mener Monsen.
– For de som er i en situasjon med reduserte muligheter til å øve, kan dette være en gyllen anledning til å lære seg å optimalisere øvingen. Det gir deg et perspektiv på hvordan du bruker tiden du har til rådighet. Det er noe du vil ha glede av hele livet som musiker, sier han. Han gir følgende tre råd:
1. Planlegg økten
Det er viktig å planlegge hva du skal bruke øvingstiden på. Sørg for å ha en klar oppfatning av hva du ønsker å oppnå. Da vil du få større fremgang.
– Hvis jeg bare har et kvarter, er jeg nødt til å bestemme: hva skal skje på det kvarteret? Hva ønsker jeg å lære? Jeg kan forberede meg ved å lese noter i forkant og lage noen mål for økten. Da blir tiden mye mer verdifull, sier Monsen.
2. God konsentrasjon
Å optimalisere øvingen innebærer at du får mest mulig ut av tiden du tilbringer på øverommet.
– Konsentrasjon varer som regel ikke veldig lenge uansett. Jeg har prøvd å finne ut hva vitenskapen sier om hvor lenge mennesker i gjennomsnitt greier å konsentrere seg. Tallene jeg har sett varierer fra 5-20 minutter.
Den generelle oppfatningen er at du trenger å øve veldig mye for å bli god. Men for Monsen er det like viktig å fokusere på konsentrasjonen.
– Når du kjenner igjen tegnene på at konsentrasjonen begynner å glippe, ta en kort pause, sier han. Det er fort gjort å «øve seg dårlig», ved å spille uten å være i kontakt med hvordan man ønsker at det skal klinge.
3. Loggfør øvingen
I etterkant av økten er det veldig nyttig å loggføre øvingen. Det gir oversikt over fremgangen og hvor mye av stykkene du har lært deg.
– Du burde loggføre hva du har gjort og hvor mye tid du har brukt. En evaluering bør inneholde hva du er fornøyd med og hva du trenger å øve mer eller annerledes på – i den rekkefølgen, sier Monsen.
En logg vil være til stor hjelp når du planlegger din neste økt, den vil vise hva du har øvd mye på og hva du kanskje har glemt.
– Hvis du fører logg over tid, har du også mulighet til å lære mye om mønstre og tendenser i din egen øving, sier Monsen.
Last ned din egen øvingslogg her.
Tekst: Øyvind Hamre, Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Suksess gjennom samspill
Tidligere var det to talentprogrammer for unge musikere i Stavanger; det ene i regi av kulturskolen, det andre av universitetet. Begge to lå i Bjergsted, bare femti meter unna hverandre.
– Vi lå så nært at det falt naturlig å samarbeide. Så for fem år siden slo vi oss sammen, sier Marianne Solheim Moberg, assisterende rektor ved kulturskolen i Stavanger.
Resultatet ble Unge talenter Bjergsted (UTB), et mye større program med totalt 50 elever i aldersgruppen 12-19. Sammenslåingen har hatt stor effekt, særlig i form av mengden undervisning som tilbys elevene.
– Alle elever får ukentlig to timer kammermusikk og har samlinger tjue lørdager i året, i tillegg til all soloundervisning, forteller Moberg, som er leder for programmet.
Suksess i to ord
I Bjergsted har de klart å skape et enhetlig, tett knyttet klassisk miljø hvor alle samarbeider for å løfte de unge talentene. Lærerstillingene går over i hverandre og mange ‘har på flere hatter‘. Moberg mener suksessen ligger i to ord: bry seg.
– Elevene merker om læreren bryr seg eller ikke og det er avgjørende for elevens motivasjon. Jeg husker selv da jeg var ung, det var en forskjell på de lærerne man gledet seg å gå til og de man ikke gjorde, forteller hun.
På Unge talenter Bjergsted forsøker man også å motivere elever gjennom stor bevissthet rundt øvingen. Lærerne sørger for at elevene har en plan, og at de er bevisste på hva som skal til for å bli god.
– Mellom timene med lærer er man nødt til å være sin egen lærer. Derfor er det viktig med gode instruksjoner. Vi pleier å snakke om en “vaskeseddel”, hvor det står presist hva eleven skal øve på. Det er viktig å være strukturert fra starten av øvingen, sier Moberg.
Vokse gjennom samspill
Olav Stener Olsen er koordinator for Unge talenter Bjergsted, i tillegg til å være lærer og orkesterleder for juniororkesteret ved kulturskolen. Han mener nøkkelen til spilleglede og motivasjon ligger i samspill.
– Elevene driver hverandre fremover gjennom samspill. Vi ser at elevene får mye inspirasjon av kammermusikken, og de går hjem med lyst til å øve, sier Stener Olsen.
Han ser ofte at elevene finner hverandre gjennom kammerspill og at det er utrolig lærerikt for dem.
– Man lærer seg å lytte til andre og finne sin plass i samspillet. Det får de unge musikerne til å vokse både menneskelig og musikalsk.
Kommer langveis fra
Unge talenter Bjergsted får ofte besøk av gjestelærere, både fra Universitetet i Stavanger og resten av landet, og da inviteres unge musikere fra hele regionen.
– Det skaper virkelig en mereffekt når unge talenter fra hele Rogaland samles, sier Stener Olsen.
Vertavokvartetten, et av Norges fremste kammerensembler, har flere ganger vært på besøk og spilt sammen med strykertalentene, i regi av Senter for talentutvikling. Det har også Pierre Xhonneux, klarinettist i Oslo-Filharmonien.
– Det er utrolig gøy å se hvor mange klarinettister som samles fra hele regionen når Pierre kommer på besøk. Neste gang han kommer skal godt over tredve klarinettister spille sammen – det er veldig inspirerende, forteller Stener Olsen.
Øving under korona
Den pågående koronakrisen skal heller ikke hindre UtB i å følge opp elevene og bistå dem i å være strukturerte i øvingen. Noen elever har begynt å sende videoklipp til læreren sin, mens andre underviser over videosamtale.
– I tillegg så har vi laget oppgaver i musikkteori på nettet, som elevene kan benytte seg av hjemmefra, sier Stener Olsen.
Nylig fikk alle elever i UtB tilsendt et skjema der de selv kan fylle ut hva de ønsker å fokusere på i øvingen fremover.
– Det er et skjema hvor elevene selv kan sette sine egne mål for øvingen. Slik går de ikke i blinde inn i øvingen, men har konkrete mål å jobbe mot i hver økt, forteller Stener Olsen.
Tekst: Øyvind Hamre
Fakta om UtB
|
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
– Vær en ærlig musiker
Bergenseren Christian Grøvlen (29) har markert seg som en oppadkommende pianist. Som 17-åring var han solist med Bergen Filharmoniske Orkester, og nylig debuterte han sammen med Operaorkesteret, med Tsjaikovskijs første klaverkonsert for fullsatt sal.
Mot alle odds
Under Klaverkonferansen 2020 delte Christian Grøvlen sine tanker om veivalg og verdier, og fortalte om sin arbeidshverdag som pianist. Han begynte å spille piano som femåring, og mener selv han hadde ingen naturlige musikalske talenter. Verken han eller pianolæreren kunne noen ting.
– Jeg vil hevde at jeg ble pianist mot alle odds, sier Grøvlen. I dag holder han også mesterklasser i regi av Senter for talentutvikling.
Grøvlen lærte lite teknikk hos denne læreren og måtte bruke ungdomsårene på å ta igjen det tapte. Men han lærte å forbinde musikk med glede – noen ganger til og med for mye glede.
– Spillegleden kan være min verste fiende. Heldigvis har jeg funnet motvekter som kreves for å temme utålmodigheten og gi meg disiplinen som trengs, forteller Grøvlen.
Indre spilling
Ved klaveret kan Grøvlen ofte bli sittende og spille i timevis, uten egentlig å ha øvd. Derfor var han nødt til å finne en egen metode som holder begeistringen hans i sjakk.
– Jeg bruker mange timer på å lese gjennom og lære verkene før jeg spiller dem. Denne arbeidsformen har jeg kultivert gjennom mange år og den gir meg stor frihet til å arbeide når og hvor som helst, sier Grøvlen.
Å spille verkene på det han kaller det indre øret, har for Grøvlen direkte innvirkning på hvordan det klinger. Denne formen for visualisering er hans mest skattede arbeidsverktøy, men hverdagen som pianist består også av helt andre ting.
– En del av min arbeidshverdag er å gå på treningssenter. Å trene kondisjon hjelper meg til å rense hodet og temme begeistringen ved klaveret. I tillegg er det å lese en god del både avkobling og et åndelig frisk pust.
Les om treningslegen Ole Petter Hjelles tips til unge musikere om fysisk aktivitet
Ærligst, ikke best
Mesteparten av utdanningen tok Grøvlen på NMH, med Håvard Gimse som hovedlærer. Grøvlen mener selv han var en krevende og egenrådig student.
– Mye av grunnen til det var at jeg kun hadde én tanke i hodet: jeg skulle bli best mulig. Derfor presterte jeg ofte dårligst, fordi fokuset lå utenfor meg selv, sier Grøvlen.
I etterkant ser Grøvlen på dette ønsket om å bli best som en usikkerhet, og han har derfor en tydelig oppmuntring til unge musikere:
– Vær de ærligste musikerne, ikke de beste. Vi skal oppmuntre til kunnskap, vi skal oppmuntre til kvalitet, men også menneskelig kvalitet, sier Grøvlen.
For Grøvlen handler denne ærligheten om å lytte innover og utover.
– De fleste hører, men de lytter ikke. Jeg mener det er gjennom stor omsorg og empati for seg selv og for andre at man kan blomstre kunstnerisk. På denne måten kan jobben som pianist gjøre oss til bedre medmennesker også, sier han.
Tekst: Øyvind Hamre, Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Kollega med Båtnes
– Jeg tror det er verdifullt å bli kjent med oss som jobber i Oslo-Filharmonien og kommer inn utenfra, sier Elise Båtnes, opprinnelig fra Trondheim.
Å spille med profesjonelle musikere er “learning by doing” på høyeste nivå. Derfor arrangerer Senter for talentutvikling Mestermøter for unge strykere i samarbeid med Dextra Musica og de fem største regionene i landet.
I Trondheim ledes møtene av et team på tre musikere fra første benk i Oslo-Filharmonien: solocellist Louisa Tuck, bratsjist Henninge Landaas, og konsertmester og fiolinist Elise Båtnes.
– For meg handler møtet med elevene om at vi spiller sammen og får etablert at vi er kollegaer. Det er mer inspirerende enn at vi forteller dem hva de skal gjøre, sier Båtnes, som også setter pris å gi råd om hun blir spurt:
– Elevene spør om alt fra hjelp med instrument til råd om studier eller tips om øving og veien videre. Det er supert at de er litt frempå. Det er viktig å knytte kontakter, sier hun.
Prikken over i-en
Louisa Tuck var selv en del av et lørdagsskole-program under oppveksten i England i oppveksten fikk spille med toppmusikere fra de store orkestrene. Tuck mener at lærerne på Lørdagsskolen i Trondheim er utrolig dyktige og at Mestermøtene skal fylle en annen funksjon.
– Det er lærerikt på en annen måte når Elise Båtnes, en av de beste fiolinistene i Skandinavia, setter seg ned og spiller med deg. Det kan bli prikken over i-en i et godt talenttilbud, sier Tuck.
Henninge Landaas minnes hvordan hun som ung spilte med Bjarne Fiskum i Trondheim og følte seg som et likeverdig medlem av ensemblet. Hun håper at elevene får den samme følelsen med henne:
– Ungdommene lærer mye av å spille sammen med oss, av å observere og kjenne musikken, forteller Landaas, som nylig deltok med Båtnes og Tuck på Lørdagsskolens konsert nummer 1000.
Også mestere gjør feil
Mestermøtene har holdt på i tre år med inntil fem samlinger i året. Tilbudet kommer i tillegg til et allerede godt talenttilbud for elevene ved Lørdagsskolen og Unge musikere i Trondheim.
– Når vi sees flere ganger over tid får vi muligheten til å bli ordentlig kjent med elevene. Det skaper ekstra trygghet som hjelper dem til å løfte seg litt til, sier Elise Båtnes.
Henninge Landaas trekker frem hvordan tryggheten kan vokse frem på ulike måter – som ved å oppleve at også erfarne musikere spiller feil.
– For to år siden spilte vi Mozarts concertante med orkester i Stjørdal, og på den ene prøven spilte jeg feil. Den yngste deltageren da var helt i sjokk: “Hun spilte feil!”, han trodde ikke det var mulig at jeg spilte feil. Alle sammen lo av den morsomme feilen, forteller Landaas og fortsetter:
– Vi er mennesker og spiller feil som alle andre. Det er noe ungdommen i dag må lære seg: det er greit å spille feil, så kan du gjøre det bedre neste gang.
Utvikler seg mer gjennom flere møter
Det er ikke første gang unge talenter møter profesjonelle musikere som i Mestermøter, men prosjektet skiller seg ut ved at det skjer så mange ganger i løpet av et skoleår. Hva er tanken bak?
– Å få flere besøk av profesjonelle musikerne utenfra gjør noe med deg, sier leder for Mestermøte-programmet Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
– Du forbereder deg litt ekstra før de kommer, du er litt mer skjerpet når du jobber sammen med dem gjennom helgen, og fordi musikerne kommer igjen hever du muligens standarden ørlite grann på alt du gjør til neste møte. Det er i alle fall tanken bak, sier Grøterud.
Et sterkt musikkmiljø
De tilreisende musikerne trekker fram Trondheims musikkmiljø som helt spesielt. Henninge Landaas beskriver et miljøet som åpent og ivrig, og synes de har et veldig fint samarbeid.
– Når vi kommer opp dit så tar ikke de andre lærerne fri, de sitter og hører på. I en mesterklasse var både min tidligere fiolinlærer, pianolærer, cellolærer og sanglærer tilstede og hørte på. Det sier litt om miljøet der oppe, om innsatsen og hvor gøy de synes det er, sier Landaas.
Sven Olav Lyngstad har arbeidet på lørdagsskolen i Trondheim i 34 år og setter stor pris på samarbeidet de har med musikerne.
– Mestermøtene fungerer veldig fint, de kjenner vår kultur, og vi kjenner dem godt. De er helt enestående musikere alle tre, og gløder virkelig for elevene. Jeg håper vi kan fortsette dette samarbeidet, sier Lyngstad.
Fakta om Mestermøter
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
– Så mye talent og guts
Tross hennes unge alder, har Sara Övinge (30) allerede en rik karriere bak seg. Som seksåring gjorde hun sin første soloframføring med Norrköping Symfoniorkester og som attenåring var hun den yngste som noensinne begynte på diplomstudiet i Oslo. Hun fikk jobben som 2. konsertmester i Operaen da hun var 24 år i konkurranse med 57 andre.
Nå er Sara Övinge blitt et velkjent fjes for mange gjennom sin rolle som dommer i musikkprogrammet Maestro. Hun håper at programmet kan bidra til at enda flere får øynene opp for klassisk musikk.
Rørt av ungdommene
Övinge har vært én av tre dommere i Maestro, og hun er begeistret over de unge talentene som er med som mentorer.
– De er utrolig gode dirigenter alle sammen. Når jeg ser dem dirigere, blir jeg så rørt. Det er helt nydelig for de er så dedikerte, sier hun.
Övinge tror mentorene lærer mye av å være med i programmet.
– Læringskurven går raskere når man lærer bort til andre. Man må være bevisst på utfordringer man kanskje ikke har selv eller som man tenkte at fantes, mener hun.
Musikken fortjener fokus
Musikkgleden er mye av grunnen til at Övinge er med på Maestro. For henne er det en sunn måte å lage egenverdi på, som vi ellers ikke ser mye av i kommersiell underholdning.
– Mentorene, juryen, KORK, vi har alle brukt størstedelen av livet vårt på dette og brenner så sterkt for musikken. Det er så mye talent og guts, og det fortjener et fokus. Derfor blir jeg så rørt og derfor er jeg med på programmet.
Övinge håper at Maestro kan vise at klassisk musikk verken er skummelt eller farlig, og at programmet kan gjøre at enda flere få øynene opp for sjangeren.
– Alt blir så levende i Maestro siden det er direkte. Man får inntrykk av det flotte med klassisk musikk, alt er akustisk og skjer her og så, hva som helst kan skje. Det får man virkelig inntrykk av.
Toppnivå med lave skuldre
Sara Övinge er opprinnelig fra Norrköping i Sverige, og har bodd i Oslo i elleve år. Hun har studert i Stockholm, Oslo og London. Er det forskjell på hvordan man ser på klassisk-miljøene i forskjellige land?
– Vi har virkelig et toppnivå i Norge på klassisk musikk. For meg er forskjellen fra andre steder at det er lavere skuldre og mer spilleglede her, sier hun.
Da Övinge først kom til Oslo, opplevde hun at folk satte pris på at hun var god.
– Jeg fikk så mye hjelp, og folk hadde lyst til å spille med meg. Jeg følte meg veldig inkludert med en gang, forteller hun.
Annerledes undervisning
Sara Övinge underviser på mesterklasser i Tromsø i regi av Senter for talentutvikling, hvor hun er med på å gi unge talenter i regionen et ekstra løft. Hun beskriver det som veldig givende å møte unge musikere.
– Alle er unike, og det gir meg mye å løfte opp det personlige i hver elev. Jeg forsøker alltid å hjelpe elevene med å finne styrke, spesielt på det mentale, sier hun.
Sara Övinge opplever at det er veldig mange elever i det klassiske miljøet som er stresset. Det er lett å henge seg opp i det tekniske, og hun forsøker å få elevene til å løsne opp.
– I Tromsø har jeg prøvd flere forskjellige undervisningsformer: å bevege seg mens man spiller, danse, improvisere, spille på øret. Det er kjempeviktig å variere undervisningen, mener Övinge.
Sin egen stemme
Sara Övinge begynte å spille fiolin gjennom Suzuki-metoden, hvor barn lærer å spille musikk gjennom lytting og etterligning av musikk. Noe av denne musikalske tilnærmingen har hun videreført til undervisningen sin.
– Jeg lar ofte elevene spille på øret, så det ikke bare blir fele og noter. Det er så mange måter å forholde seg til instrumentet på, så jeg forsøker å åpne opp hodene til elevene, forklarer hun.
Övinge forteller at hvis hun vet at noen elever liker å synge, ber hun dem om å synge og spille samtidig. Andre ganger kan hun be elever om å improvisere. Det skal gjøre at det ikke blir så skummelt å spille vanlig senere.
– Det viktigste for meg er uansett at elevene klarer å formidle noe innenfra seg selv, at det føles genuint. Jeg hjelper de med teknikken sånn at de kan få ut det de har på hjertet, sier hun.
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Store forventninger til Klavertiltaket
Under Klaverkonferansen i 2017 ble deltakerne enige om at man trengte et nasjonalt løft for unge pianister. To år senere startet det nasjonale klavertiltaket, der 11 talenter mellom 12-19 år deltar på mesterklasser med noen av Norges dyktigste musikere.
I 2020 er det én ny deltaker: 16 år gamle Kenneth Tran fra Stavanger.
Fra piano til musikkinteressert
Kenneth Tran har alltid likt å spille piano. Han begynte å spille da han var syv år gammel, og spilte konserter tidlig. Tran forteller om en av hans første konserter, da han som niåring skulle spille to verk, men var utrolig nervøs.
– Etter det første var ferdig, var det en liten pause. Da jeg skulle begynne igjen, var jeg så nervøs at jeg spilte det første stykket på nytt, forteller Kenneth.
På ungdomsskolen begynte Kenneth på et talentutviklingsprogram i Stavanger, og det var da han virkelig fikk øynene opp for klassisk musikk. Piano hadde alltid interessert han, men her ble han ordentlig musikkinteressert og mer motivert for å spille.
– Etter det ble jeg mye mer motivert og engasjert for å øve, sier Kenneth.
Veldig spent
Det nasjonale klavertiltaket består av tre samlinger hvor deltakerne får et rikt program bestående av blant annet mesterklasser, kammermusikk og konsertopplevelser. Senter for talentutvikling har tidligere skrevet om lunsjkonserten med det unge talentet Simen Kraggerud og fiolinist Atle Sponberg, som fant sted på grunn av at de to først spilte sammen på en av samlingene. -Det skapes nesten magi
Kenneth Tran har store forventninger til programmet, og er særlig spent på hvordan opplegget blir. Han forteller at det er et par jevnaldrende som spiller piano i Stavanger, men ikke så mange. Han gleder seg derfor til å bli kjent med de andre deltakerne som kommer fra hele landet.
– Jeg gleder meg mest til mesterklassene med lærerne, og særlig Håvard Gimse! – Kenneth Tran
Tran er ikke sikker på hva han ønsker med karrieren sin ennå og forteller at han kun har foreløpige planer.
– Jeg håper at dette tiltaket kan gi meg motivasjon og muligheten til å drive med musikk resten av livet, avslutter Kenneth.
– Reflektert
Sandra Lie er musikklæreren til Kenneth Tran, og sitter i det nasjonale fagutvalget for klaver. Dette fagrådet, i regi av Senter for talentutvikling, har vært med på å utforme satsingen som Tran nå blir en del av. Tran er et stort talent, ifølge Lie, som mener han har alt som skal til for å bli god.
– Kenneth er veldig arbeidsom og reflektert. I tillegg til å være musikalsk, har han et veldig emosjonelt forhold til musikken, sier hun.
Å treffe andre unge klavertalenter tror Lie er veldig viktig. Pianister sitter mye alene og øver, og gjennom tiltaket får man møte andre med samme interesse.
– Jeg tror det blir et av høydepunktene for ham, mener Lie.
Det følger med et stort ansvar når man har så flinke elever, og Sandra Lie er av og til usikker på om Tran får nok fra henne.
– Det føles veldig fint å vite at Kenneth får så mye god læring og erfaring fra andre lærere, sier hun.
Fakta om Klavertiltaket
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
- Filtrer på dato
desember 2020
Videoserie: Øve-alkymisten
I vår nye videoserie forteller cellist Audun Sandvik hvordan han tok øvingen fra plikt til glede.
– Bratsjister er ikke dårlige fiolinister
Et orkester uten bratsj er som et fotballag uten midtbanespillere. Nå styrkes midtbanen i Tromsø og Kristiansand.
Ny runde med Nasjonalt Klavertiltak fra 2021
Er du mellom 12 og 19 år og spiller klaver? Har du ambisjoner for spillet ditt og ønsker å utvikle deg med andre på ditt nivå? Nå kan du søke plass i Senter for talentutviklings nasjonale klavertiltak for ambisiøse og ekstra motiverte pianister!
Fra kvartett til orkester
Hvordan kan erfaringen fra strykekvartett gjøre deg til en bedre orkestermusiker?
november 2020
MITT ØVINGSROM: Dorothee Appelhans
Fiolinist Dorothee Appelhans reiser mellom jobb i Stavanger og studier i Oslo. På øverommet hjemme på Ris har hun både tøfler, te og ølglass som en del av sine faste rutiner.
MITT ØVINGSROM: Roeland Henkens
Trompetist Roeland Henkens øver hjemme på Lillestrøm mens hunden Roza synger med på de høye notene.
Endret fokus, vant prøvespillet
Fem unge musikere gir sine beste råd til hvordan man mestrer prøvespillsituasjonen.
– Selvstendige elever øver bedre
Gjennom fire tiår har årets Lindemanpris-vinner Per Gisle Haagenrud arbeidet utrettelig med å bygge opp Bergens talentmiljø.
oktober 2020
Best når det gjelder som mest
En stjernetrompetist og en prestasjonscoach setter søkelyset på hva som skal til for å prestere ditt aller ypperste.
Firhendig klaver med antibac og munnbind
Det toårige talentprogrammet for landets unge pianister ble avsluttet med den tetteste formen for samspill: firhendig.
Snudde ryggen til hverandre
Trompetist Arnulf Naur Nilsens kreative metoder løftet Bjergsted-talentene til et nytt nivå.
MITT ØVINGSROM: Christian Lundqvist
Christian Lundqvist, slagverker i Kringkastingsorkestret, deler sine beste råd til en konsentrert økt på øvingsrommet.
Så var alt over
Avslutningskonserten er noe av det sterkeste og stolteste man kan oppleve. Etterpå kommer vemodet over at det er slutt. Ung Filharmoni er over for denne gang.
Unik mulighet med mer ansvar
Endringer i Ung Filharmoni gjorde at Sytske (18) og Sarah (18) fikk større ansvar. Det er en utfordring de tok strak arm.
