– Ikke bare glitter og jubel

Lærere, mentorer og forbilder er ofte gode på å dele erfaringer og gi råd, og det kan være fint å få veiledning fra andre når man er i begynnelsen av en musikerkarriere. Men – hvilke råd ville de gitt seg selv som 15-åring? Senter for talentutvikling spurte fem deltakere på Klaverkonferansen i Bergen om nettopp dette.

 

Lars Støre Gullichsen
43 år. Lærer ved Trondheim kommunale kulturskole

Prøv mange forskjellige ting. Tør å utfordre deg selv på ting som ikke umiddelbart fenger, men som gir deg utfordringer og noen nye blikk på det du holder på med til vanlig. Det er veldig artig for meg som lærer å se på de elevene som har endret retning underveis, enten det er fra klassisk til jazz eller fra pop til klassisk; da sitter de plutselig med et videre spekter og kan gjøre flere ting. Den erfaringen vil nok lettere gjøre at de skaper egne uttrykk også.
Bilde: Magnus Skrede

 

Håvard Gimse
53 år. Pianist

– Jeg ville nok gjort det på samme måte uansett hvilke råd jeg hadde fått. Så det kan være at de som skal satse på klassisk musikk helst burde være såpass selvstendige at de egentlig ikke trenger noen råd.
– Det er klart at man kan godt få råd om at du må jobbe mye, du må tåle å være mye alene, og du må like musikk mer enn karriere. Det kan være at det kan være gode råd å få som 15-åring. Det er ikke først og fremst laurbær eller glitter og jubel man skal fokusere på, men mer på gleden ved musikken.
Bilde: Magnus Skrede

 

Reidun Askeland
62 år. Underviser i klaver og kammermusikk ved Toneheim folkehøgskole.

– Man må ikke bremse drømmene til unge musikere. Hvis drømmene er hårete og urealistiske, så må de få være det en stund, for de skaper motivasjon og glede. Vi trenger drømmene våre. Realitetene kommer tidsnok, men det er ikke slik at realitetene i et musikerliv er et nederlag.
– Det som er viktig å få med seg når man er 15 år er at det er en del motstand. Det er fordi man må gjøre så mye selv. Man møter ofte motstand i seg selv, men den gleden som kommer etterpå – den er mye dypere fordi man har gått veien. Selv om ikke alt er lystbetont hele tiden, så ligger det en annen glede i etterkant av det harde arbeidet man legger inn.
Bilde: Chris Bramwell/Bente Elisabeth Skjefstad

 

Christian Grøvlen
29 år. Pianist.

– Man burde si at det ikke finnes noen tid som pianist, og at det er et tidløst yrke.
Mener du at man skal leve i nuet?
– Det er det det betyr i praksis, men det er veldig klisjé å si akkurat det. Derfor må vi prøve å si det på en annen måte, hvis ikke så er det ingen som hører på det. Da er det bedre å si at det ikke finnes noe tid. Eller jeg ville heller sagt: Ingen fortid, ingen fremtid.
Bilde: Magnus Skrede

 

Bård Dahle
64 år. Kulturskolelærer ved Knuden – Kristiansand kulturskole.

– Hvis jeg var femten år igjen nå, ville jeg ha øvd mer. Rett og slett. Men de elevene vi har nå øver mye mer enn det jeg gjorde. Det som var min styrke, var at jeg spilte mye repertoar. Vi pianister har en tendens til å grave oss ned i ett stykke, og holder på med den samme Beethoven-sonaten i minst et halvt år. Så jeg tror det er en fordel å bli flink til å bladspille, og utvikle seg til en anvendelig pianist.
Bilde: Magnus Skrede

 

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Går for seier med poplåt

Mange kjenner Didrik Solli-Tangen fra Skal vi danse, 71 grader nord og Stjernekamp. I 2010 representerte han Norge i MGP med My Heart is Yours, da finalen gikk i Oslo. Samme år gikk han ut fra Barratt Due med toppkarakter i klassisk sang.

Også broren Emil har bachelor fra Barratt Due, i tillegg til en master fra Operahøgskolen, som en av de yngste kandidatene noensinne. I 2013 deltok han i MGP med metallbandet Gromth. Førstkommende lørdag satser brødrene på seier i den norske finalen sammen. Senter for talentutvikling tok en prat med dem.

Hvordan begynte dere å synge?

Didrik: Jeg hadde et stort behov for å underholde og bli sett fra jeg var ganske liten. Det drev meg inn i sangen. Først ville jeg bli Robbie Williams, men så var det de store operaene som fascinerte meg.

Emil: Jeg drev med klassisk gitar før jeg ble inspirert til å etterape Didrik. Jeg er nok den blyge av oss, så meg kan du se hvis du vil, hvis det er bra nok. Ikke for enhver pris altså!

Hvordan har dere jobbet for å utvikle dere dit dere ville?

Emil: Jeg hadde en litt uregjerlig stemme; var jeg tenor eller baryton, liksom? Det brukte jeg litt tid på å finne ut. Og det ligger ikke i høyden som jeg trodde, men i klangen. Når du skal utvikle stemmen din, er det en del kjedelige øvelser du bare må i gjennom, uten at fremgangen kommer med en gang. Da gjelder det å ikke gi opp. For meg var det viktig å synge ting jeg mestret, ikke bare det som var vanskelig.

Didrik: Først og fremst sang jeg masse. Mengdetrening så det holdt. Sang mye etter plater. Jeg kunne nok ha øvd mer teknikk og skalaer, men det var morsommere å gape over de store operaene og prøve seg. Det var en del som synes jeg overvurderte meg selv, men jeg hadde det utrolig gøy, og var veldig motivert.


Hva får dere igjen for en klassisk sangutdannelse når dere nå synger en popsang?

Emil: Det gir meg trygghet og slagkraft mentalt. Jeg er stolt av å synge opera og være master i det, og i MGP gir det meg et fundament å stå på. En del klassiske sangere kan bli litt låst i formen, mens jeg vil heller la det underbygge det jeg gjør på scenen.

Didrik: Vi har med oss godt håndverk på scenen. Samtidig får jeg bare mer og mer respekt for pop-faget, hvordan du bruker mikrofonen godt, håndterer alt det tekniske, sceneshowet og all teknologien.

Hvordan er det å synge Out of Air?

Didrik: Låta er vanskelig! For det første har den et enormt stort spenn vokalt, fra det lave, rolige, til de intense oppi høyden. Og så er det et svært rikt lydbilde, som gjør det krevende å høre seg selv. Noe av det vanskeligste er å synge svakt nok, lavt nede uten å presse.

Emil: Det er mye mer enn bare sangen. Det er hvordan vi står og går og holder hendene på scenen. Og om hvordan man rynker pannen eller hva du gjør med et øyenbryn. Absolutt alt synes på skjermen.

 

Hva gjør dere i forberedelsene for å takle presset?

Didrik: Vi varmer opp lenge og nøye, faktisk mer enn før klassisk opera. Psykologisk er det høyt press og store forventninger. Vi vil jo gjerne vinne!

Emil: Vi er heldige som er to og kan støtte hverandre. Men vi har ingen ritualer. Vi kjenner hverandre så godt at vi ikke trenger å planlegge.

Hvilke tips har dere til unge sangtalenter som vil opp og frem?

Emil: Sett deg mål og ikke mist motet i tunge perioder. Finn frem repertoar du liker og mestrer!

Didrik: Skaff deg en god lærer, som kan ta deg med på alt det fine som finnes av sang. Og så trenger du en som viser deg frem og bidrar til at du får sjansen. Men mye må du ta tak i selv også. Sonder landskapet, se hvem som gjør hva og som kan hjelpe deg på veien. Tør å satse, men husk at du er verdt mer enn du presterer. Å bli en god sanger er ikke ensbetydende med å være lykkelig som menneske. Jo før du innser det, jo mer robust blir du og tør sette sunne grenser.

Tekst: Anders Hall Grøterud, Senter for talentutvikling
Foto: Privat

 

Hør låta Out of air på Youtube: OUT OF AIR

Følg gutta på Facebook: DIDRIK & EMIL MGP 2020

Å gi gløden videre

I trettifire år har talentfulle elever i Trondheim fått muligheten til å fordype seg i den klassiske musikken og møte likesinnede på Lørdagsskolen. Lørdagsskolen i Trondheim var Norges første av sitt slag og er nå en viktig del av regionens musikkutdanning som har produsert musikere av internasjonal toppklasse.

Sven Olav Lyngstad har vært med fra starten, noe som vil si at han har jobbet hver lørdag i snart 34 år. Han er beskrevet av kolleger som ‘særdeles viktig’ for musikkmiljøet i Trondheim med sin tilstedeværelse og dyktighet, og at han har en oppriktig glede av å jobbe med talentene fra de er ganske så små. 

I anledning Lørdagskonsert nummer 1000, har vi hørt med Sven Olav Lyngstad om hans erfaringer med talentutvikling gjennom trettifire år. 

 

Musikalsk fellesskap

Det er ingen tvil om at Lørdagsskolen blir satt pris på av elevene. Sven Olav Lyngstad forteller at de har hatt elever som reiser helt fra Steinkjer og tar toget 05.30 for å delta, mens andre fra Nordmøre tar inn på hotell. Samlet er det 50-60 ungdommer fra hele Midt-Norge som velger å ikke ligge på latsiden i helgen. 

– Det er forunderlig hvor lett det er å få en tenåring til å stå opp klokken syv lørdag morgen for å ha teoriundervisning klokken åtte. Mange sier at det er den letteste dagen i uka å stå opp, forteller Lyngstad.

Det musikalske samspillet er et viktig fokus for Lørdagsskolen. Etter en teoritime hver morgen, venter faste ensembler på vokal, blås, kammer og klaver. I tillegg får alle elever 45 minutter individuell undervisning på hovedinstrumentet sitt. Et av hovedfokusene er samspill og at elevene lærer gjennom lytting. 

– Klassisk musikk er egentlig noe ganske smalt, det er utrolig viktig å finne et samhold gjennom den samme interessen. Det er også en stor opplevelse å fremføre spennende og utfordrende musikk med andre, sier Lyngstad.

 

999 konserter gjennom 34 år

Siden oppstarten i 1986 har Lørdagskonserten blitt avholdt etter at skoledagen er ferdig. Konsertene er offentlige for publikum og blir annonsert i forkant, og de har nå vært avholdt gjennom 34 år uten at en eneste konsert er blitt avlyst. Det har resultert i at konsert nummer 1000 skal avholdes 8. februar. Sven Olav Lyngstad har vært der på de fleste.

– Jeg har vært med å sette opp 970 av konsertene. Det blir en livsstil. – Sven Olav Lyngstad.

Lærerne på Lørdagsskolen mener at tidlig konserterfaring er en viktig del av musikkutdanningen. Derfor begynner elevene fra starten å opptre i store grupper og med akkompagnatør. 

– Lørdagskonserten er en mulighet til å stå foran publikum i trygge rammer. Vi har et prinsipp om at alle elevene kommer på hverandres konserter og heier, de skal glede seg over hverandres framgang, forteller Lyngstad. 

Foto: Kristian Wanvik

En bærebjelke

Line Henriksen er avdelingsleder for musikk på kulturskolen i Trondheim og trekker frem Sven Olav Lyngstad som helt uunnværlig for Lørdagskonsertene. 

– Ikke bare dirigerer Sven Olav Lørdagskolens symfoniorkester og kammerorkester, men han gjør alt av stort og smått. Han rigger salen, kopierer opp noter og forbereder elever, forteller Henriksen.

Sven Olav Lyngstad blir beskrevet som en bærebjelke i miljøet, og hans innsats som utrolig viktig for Trondheims musikkmiljø. Lyngstad underviser i fiolin, bratsj og kammermusikk, men er ikke fremmed for å gjøre det lille ekstra. Han har vært en kontinuitet i Lørdagskonsertene gjennom alle årene, noe som er ‘alfa og omega’ for Line Henriksen.

– Sven Olav har en genuin glede ved å lære musikk til andre. Han har invitert elever hjem, og har åpnet hjemmet sitt for klassekonserter. Når Sven Olav gir så mye av seg selv, føler elevene at de virkelig er verdt noe, sier hun. 

 

Fra Lørdagsskolen til OFO

Henninge Landaas er bratsjist i Oslo Filharmonien og forteller at Sven Olav Lyngstad betyr utrolig mye for lørdagsskolen i Trondheim. 

– I en mannsalder har han inspirert barn og unge med sitt enorme pågangsmot og dedikasjon til musikken, sier hun. 

Landaas hadde selv timer i strykekvartett hos Lyngstad da hun gikk på Lørdagsskolen, og hun husker tilbake på timene med glede. Nå kommer hun tilbake for selv å undervise de unge talentene på Lørdagsskolen.

– Sven Olav har en unik evne til å se hver enkelt elev og hvert enkelt behov. Det er en fryd å samarbeide med ham nå i forbindelse med Mestermøtene til Senter for talentutvikling.

Konsertmester Elise Båtnes i OFO deler Landaas’ begeistring.

– Jeg synes det er utrolig imponerende det arbeidet alle i Lørdagsskolen gjør, og Sven Olav er virkelig en av ildsjelene. Han har både kunnskapen og lidenskapen til musikk som han gir videre til de unge, sier Båtnes. 

Båtnes trekker også frem Lørdagskonsertene som en viktig læringsarena for de unge musikerne.  

– Det er utrolig verdifullt at de setter opp en konsert hver lørdag. De unge blir vant til at en del av det å drive med musikk er å spille med andre og for andre, at man ikke bare spiller for seg selv. Den idealismen og kontinuiteten som ligger bak Lørdagskonsertene skaper et rikt musikkmiljø i Trondheim.

 

Videreformidle gløden

Hans kolleger og elever er fulle av lovord, men hva føler Sven Olav selv han har oppnådd etter 34 år som lærer i Lørdagsskolen?

– Jeg håper å ha lært de unge hva musikalske opplevelser kan gi, og ikke minst gleden ved å formidle dette til andre. Jeg tror alle vokser på dette, det er en menneskelig utvikling, ikke bare musikalsk. 

Sven Olav Lyngstads glød for musikken er tydelig for alle rundt ham, og han trekker dette fram som noe han håper å videreformidle til elevene. 

– Man må ha et faglig fundament som musiker, men uten gløden når man ikke gjennom. Lærerens entusiasme må smitte over, det er vår fremste oppgave som pedagoger. I den grad jeg tror jeg har lykkes med noe, så må det være det. Å gi den gløden videre. 

 

Tekst Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling

 

Abonner på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Strykerkonferansen 2020

FOR HVEM: Konferansen passer for pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere med høy kompetanse og stort engasjement for talentutvikling og morgendagens strykere.

STED: Grand Hotel Terminus, Zander Kaaes gate 6, 5015 Bergen

TID: søndag 26. – mandag 27. april 2020

PÅMELDING: invitasjoner sendes ut medio februar

NOEN SMAKEBITER FRA PROGRAMMET:

  • MENTALTRENING FOR FOTBALLSPILLERE OG MUSIKERE
    Geir Jordet, idrettspsykolog og mentaltrener for flere av Norges beste fotballspillere.
  • FRA PRØVESPILL TIL FAST JOBB I OSLO-FILHARMONIEN
    Brage Sæbø, fiolinist.
  • HVORDAN BRUKE TIDEN BEST MULIG MED STUDENTENE?
    Ole Eirik Ree, prorektor undervisning og førsteamanuensis i cello ved Barratt Due musikkinstitutt.
  • HVORDAN KAN SUZUKIMETODEN VÆRE AVGJØRENDE FOR TALENTUTVIKLING? 
    Jan Matthiesen, European Suzuki Association.

 

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Strykerkonferansen 2020 – UTSATT til 2021

Etter at Regjeringen besluttet å forlenge forbudet mot kulturarrangement frem til 13. april (forbi vår påmeldingsfrist 1.april) har vi, sammen med Bergen kulturskole, bestemt oss for å avlyse årets Strykerkonferanse og heller utsette den til neste år.

Vi satser på å arrangere konferansen i Bergen på omtrent samme tidspunkt i 2021 med mange av de samme bidragsyterne og tematikk. Vi håper på forståelse for avgjørelsen og at vi sees til konferansen neste år!

 

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

 

 

FOR HVEM: Konferansen passer for pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere med høy kompetanse og stort engasjement for talentutvikling og morgendagens strykere.

STED: Grand Hotel Terminus, Zander Kaaes gate 6, 5015 Bergen

TID: søndag 26. – mandag 27. april 2020

PÅMELDING: invitasjoner sendes ut medio februar

NOEN SMAKEBITER FRA PROGRAMMET:

  • MENTALTRENING FOR FOTBALLSPILLERE OG MUSIKERE
    Geir Jordet, idrettspsykolog og mentaltrener for flere av Norges beste fotballspillere.
  • FRA PRØVESPILL TIL FAST JOBB I OSLO-FILHARMONIEN
    Brage Sæbø, fiolinist.
  • HVORDAN BRUKE TIDEN BEST MULIG MED STUDENTENE?
    Ole Eirik Ree, prorektor undervisning og førsteamanuensis i cello ved Barratt Due musikkinstitutt.
  • HVORDAN KAN SUZUKIMETODEN VÆRE AVGJØRENDE FOR TALENTUTVIKLING? 
    Jan Matthiesen, European Suzuki Association.

 

 

Virkelighetsnær øving

Senter for talentutvikling holdt i høst et seminar om Superøving rundt om i Norge, som dreide seg om hvordan man får mest mulig ut av tiden på øverommet. I tillegg har vi tidligere skrevet om de ubehagelige følelsene mange kjenner på, og hvordan man kan håndtere disse (Slik mestrer du følelser). 

 

Kroppen reagerer

Bård Monsen er seksjonsleder for kammermusikk og strykere ved Barratt Due. På seminaret fortalte han hvorfor frykt oppstår under konserter og prøvespill, og hvilke øvelser som kan gjøre frykten mindre farlig.

– Frykt, nervøsitet og angst oppstår i situasjoner som er ukjente og uforutsigbare, der vi ikke har kontroll. Det kan for eksempel være under en konsert eller på et prøvespill. Kroppen sier ifra før vi rekker å tenke, og symptomene kan være at man blir skjelven, stiv eller helt lammet, sier Monsen.

Ifølge Monsen kan vi ikke bare “kvitte oss med” slike følelser. 

– Frykt er kroppens naturlige reaksjon i uforutsigbare situasjoner. Og noe frykt er bra, den skjerper oss og gjør at vi presterer bedre. For mye frykt kan derimot være ødeleggende, forklarer han.

 

Eksponeringsøvelser

Det er mange øvelser man kan gjøre for å mestre ubehaget, og mange av disse dreier seg om eksponering. Gjennom å sette seg i lignende situasjoner, gjør man det ukjente mer kjent – og mindre skummelt. Her er to slike øvelser:

Kjeks-trikset

Blåsere kan ofte oppleve at de er tørre i munnen. Under Senter for talentutviklings seminar demonstrerte tubaist August Schieldrop hvordan man kan øve på nettopp dette. Han tok to mariekjeks i munnen for å gjenskape tørrheten:

 

 

Simulert prøvespill

Hva med å simulere et prøvespill hjemme i stua? Sett opp bord og stoler, og ha et rollespill hvor du kommer inn for å prøvespille. Forsøk å sette deg mest mulig inn i hvordan det ville føltes om du sto foran en ekte jury. Under superøving-seminaret gjorde August Schieldrop dette, foran en jury bestående av Bård Monsen og Anders Hall Grøterud:

 

 

Aksepterte frykten

Det er ikke sikkert at frykten kommer til å forsvinne. Noen vil kanskje føle symptomer på nervøsitet hele livet, selv når de er blitt en musiker i verdensklasse. Fiolinist Ingerine Dahl har tidligere fortalt om da hun var syv år, forstod hun at hun aldri ville kunne spille en konsert uten å bli klam i hendene.  

– Det var som om jeg aksepterte det der og da, og det har aldri vært et problem siden, sa Dahl.

For mange vil nervøsiteten og frykten forsvinne med årene, mens andre vil føle på det resten av livet. Det viktigste er uansett å akseptere at man kan bli nervøs og at det bare er kroppens naturlige reaksjon – da blir ikke følelsene så ubehagelige lenger. 

 

 

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling

Hvordan takle motgang som musiker

Under Klaverkonferansen 2020 fortalte Gunilla Süssmann sin historie om hvordan livet hennes som pianist plutselig ble snudd på hodet. Etter 25 år som konsertpianist, måtte Süssmann gi seg da hun fikk diagnosen fokal dystoni i høyre hånd; en tilstand som blant annet kan forårsake kramper og lammet motorikk. Süssmann gikk inn i det hun beskriver som et vakuum.

– Da gikk verden i stykker, og jeg brukte lang tid på å finne tilbake til identiteten og livet mitt. Jeg vil ikke skremme noen med historien min, men bruke den til å veilede andre, forteller hun.   

 

Venner og åpenhet

Süssmann sier selv at hun øvde opptil 15 timer hver dag ved klaveret, og at dette førte til en form for isolasjon fra omverdenen. Mange i klavermiljøet er enige i at tilværelsen som pianist kan oppleves ensomt, og Süssmann forteller hvordan hun, i mange tilfeller, har måttet takle motgang på egenhånd. Hun vil råde yngre musikere til å være mer sammen med venner.

– Det ligger en trygghet i det at du er en del av en helhet og at man ikke må stå så alene. Man må forsøke å unngå å sitte så mye alene slik at de eneste kontaktpersonene man har, også er dem som forventer mest av deg. Du må også ha kontakt med folk som ikke forventer noen ting, men som bare er der. Det er de gode vennene som kan hjelpe deg gjennom vonde ting, sier Süssmann.  

Før Gunilla Süssmann ble diagnostisert med fokal dystoni gikk hun med smerter i hånden i seks år uten å fortelle det til noen. Hun forklarer at hun var redd for å bli stigmatisert, å skuffe menneskene rundt seg, og miste det hun hadde jobbet for i mange år.

– Som pianist er man vant med å løse alle problemer alene, men det å snakke om at man har vondt burde ikke være et tabu, sier hun.

Süssmann etterlyser en større åpenhet i musikkmiljøet om lignende problemer, og mener det burde vært større rom i utdanningssystemet for å snakke om musikken, ikke bare prestasjoner. For å få til dette mener hun det trengs en større bevisstgjøring rundt hvorfor musikerne jobber med det de gjør, og ikke bare repetere repertoar.

– Det er et enormt jag om å oppnå mest mulig på kortest mulig tid, men hver utøver har sitt tempo og sin egen dynamikk som det bør tas hensyn til, forklarer Süssmann.  

 

– Gnisten finner deg

Mange opplever tunge dager eller perioder i livet der det er vanskelig å finne inspirasjon eller motivasjon. For Gunilla Süssmann har pauser blitt et viktig verktøy, og hun mener at de beste innfallene og ideene kommer når du tar deg litt fri og når du minst venter det.

– Hvis man har følelsen av at alt er grått og man maler på en rutine for å få dagen til å gå, så er det bedre å pakke sammen klaveret eller fiolinkassen og gjøre noe helt annet. Gnisten kommer tilbake, for er du disponert for gnist, så finner gnisten deg, sier Süssmann.

For å opprettholde motivasjonen i hverdagen, mener hun at man burde gå på konsert. Süssmann opplever at mange unge musikere ser mye på YouTube for å finne inspirasjon, men også noen de kan kopiere. Hun trekker frem viktigheten av variasjon av det man ser på, fordi det gir ulike bilder av både musikk, men også livet, mener hun.

– I letingen etter inspirasjon tror jeg det er viktig å oppsøke det som kan trigge følelser, enten det er empati, omsorg eller sinne. Konserter og andre kunstneriske arrangementer er den beste kilden til dette, mener Süssmann.

 

Jobbet seg gjennom sorgen

Gunilla Süssmann brukte to år på å jobbe seg gjennom sorgen og sinnet knyttet til tapet av pianistlivet. Hun beskriver seg selv som en person som ville fikse alt selv, være sterk og selvstendig.

– Det å våge å vise seg sårbar og det å være ærlig om hvor forferdelig det faktisk er, det gjør at du kan gå gjennom sorgen med en gang, og dermed slippe å måtte konfronter den senere. Det var viktig for meg, forteller Süssmann.

To år etter at hun fikk diagnosen, er hun tilbake i musikkmiljøet og denne gangen som konsertprodusent for Den Norske Opera & Ballett. Hun sier hun ser på bakgrunnen sin som pianist som en ressurs i arbeidet hun nå gjør.

– Jeg er en slags bro fordi jeg som produsent har innsikt i hva det vil si å være kunstner og musiker, og kan oversette mye fra den ene siden til den andre. Jeg får også iscenesatt all den kjærligheten jeg fremdeles har til musikk etter den vonde tiden jeg har vært gjennom, forteller Süssmann.

 

 

Gunillas beste tips:

  • Velg det instrumentet du liker best, for du skal mest sannsynlig leve med det i veldig mange år. Du må kunne like det samme instrumentet om 3, 5 eller 10 år.
  • Lytt gjerne til forbilder, men ikke glem at det ikke er noen andre som har bedre oversikt over hva som er bra for deg enn deg selv. Få en følelse av hva som er riktig for deg.
  • Unn andre suksess. Det viktigste her er fokus på at musikken og kunstformen blir spredt og presentert på best mulig måte.
  • At du har en tydelig indre lytteprosess klar når du setter deg for å øve, slik at du ikke bruker unødig mye tid ved instrumentet.
  • Husk at det er forskjell på en konsertsal og et øvingsrom når du øver. Tør å spare på kruttet slik at du ikke brenner opp flammen når du øver, men å våge å øve langsomt og stille slik at du har mye å gå på når det faktisk gjelder. 

 

 

Tekst: Benedicte Christie Knudtzen

 

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

september 2020

Orkesterets krydder

Slagverkerne i Ung Filharmoni jobber på detaljnivå for å finne den riktige klangen. Det kan bety timesvis med finjustering på triangelet.

Løfter nivået enda et hakk

Musikere fra Oslo-Filharmonien har veiledet Ung Filharmoni både i seksjoner og på hvert enkelt instrument. Det gir verdifull innsikt i hvordan de profesjonelle musikerne tenker på jobben, helt ned på detaljnivå.

Prøvespill på tvers av landegrenser

Hvordan er prøvespill i forskjellige land? Fem internasjonale musikere delte søndag sine erfaringer for Ung Filharmoni.

– Det blir stort å skulle fylle Konserthuset

Ola (16) har øvd i flere måneder og Nora (20) ble oppringt i går. Høstuka på Ung Filharmoni er i gang.

Bretter opp ermene for Ung Filharmoni

Dirigent Ben Gernon måtte kaste inn håndkleet, men Oslo-Filharmoniens egne musikere tråkker til for Ung Filharmoni. Leif Arne Pedersen tar over som dirigent, og Elise Båtnes lover seksjonsprøver. - Dette blir kanskje den mest lærerike samlingen noensinne, sier hun.

Inntar scenen alene

For første gang skal deltakerne i Ung Filharmoni spille to konserter i Oslo Konserthus - og det gjør de helt alene.

MITT ØVINGSROM: Sigurd Greve

Rom 411 på Norges musikkhøgskole har alt oboisten Sigurd Greve trenger.

august 2020

– Et virtuost og krevende verk

Repertoar og dirigent for Ung Filharmoni 2021 er nå klart. Her er hva ekspertene mener om valgene.

Følger intuisjonen

Hennes debut-plate er blitt kritikerrost internasjonalt. Sandra Lied Haga forteller om forberedelsene og forskjellen fra konsertscenen.

MITT ØVINGSROM: August Schieldrop

August Schieldrop ønsker å løfte tubaen til nye høyder. Hvordan øver han mot det?

Mesteren og svennen

Det var både nerver og nysgjerrighet før Mikkel Berg-Eriksens mesterklasse med Håkon Austbø. Sammen videreførte de en gammel tradisjon.

juli 2020

Konsertmesteren

Under årets Ung Filharmoni skal ikke bare Ina Han Brekke (17) spille i orkesteret - hun skal også lede det som konsertmester.

MITT ØVINGSROM: Maria Ose

Fløytist Maria Ose fra Sandane gir oss et innblikk i sitt øvingsrom.

Å finne sin stemme i samspill

I løpet av én uke ble en ung pianist utfordret på to vidt forskjellige former samspill.

Sommerferie eller øveinnspurt

Alle burde kjenne på savnet etter å spille musikk, sier Gunilla Süssmann. Hun deler sine råd og erfaringer om øving i sommerferien.

Samarbeidspartnere