– Alle vil bli profesjonelle musikere
Å leve av musikken kan høres ut som en umulig oppgave. Klavertalentene satser likevel, ifølge ny talentundersøkelse.
Lang dags ferd mot mestermøte
Arrangørene av mestermøtene i Tromsø har arbeidet i et halvt år med ett mål for øye: avslutningskonserten i Tromsø Domkirke. Muligheten for gjennomføring ble usikker da koronaviruset slo inn for fullt, men heldigvis lettet restriksjonene og 5.-7.juni kunne både mesterklasser og konsert gjennomføres som først planlagt.
– Vi har fått fine tilbakemeldinger fra foreldre, elever og instruktører om at det var kjekt å møtes igjen til samspill. Det meldes om stor progresjon og fremgang på disse tre dagene, forteller Ingvild Loen, prosjektleder for Senter for talentutvikling.
Verdt turen
Totalt var det fem musikere i Tromsø i helgen: teamleder Ingerine Dahl, fiolin; Atle Sponberg, fiolin; Andres Maurette O’Brien, bratsj; Frida Skaftun, cello; Knut Erik Sundquist, kontrabass.
Deltaker Dmitrij Osadchuk (16) er fra Tromsø, men har dette året gått på Edvard Munch videregående skole i Oslo. Han tvilte ikke på om han skulle reise hjem for å delta på mestermøtet.
– Det var veldig gøy og lærerikt, som alltid. Musikerne er så engasjerte, man lærer mye bare av å høre dem spille. Det var høydepunktet for meg – pluss selvfølgelig å spille med Atle Sponberg. Det var veldig, veldig gøy, sier han.
Han var ikke den eneste som kom langveisfra. Musiker Frida Skaftun bor til vanlig i Finland, men reiste hjem til Stavanger og var i ti-dagers karantene der før hun underviste på mestermøtet. Unge Malin Knutsen Hagen (11) kjørte bil i nesten 5 timer for å delta.
– Det morsomste med disse helgene er å få spille sammen! Det er virkelig verdt en lang biltur fra Harstad, sier hun.
Kontinuitet i øvingen
Under korona var musikerne tvunget til å finne nye løsninger for å opprettholde motivasjonen, og bidra til talentenes musikalske utvikling, som vi tidligere har skrevet om. Resultatet ble ukentlige samspillsvideoer, så vel som øvesnutter og tilbud om oppfølgingssamtaler. Det har bidratt til at de unge talentene fikk kontinuitet i øvingen og holdt motivasjonen oppe før de møttes i helgen.
– Videoene var veldig gode. Jeg tror det var viktig å få en liten mesterklasse av toppmusikere tilsendt hver uke, iblant er det ikke like lett å få tilgang på slikt i nord, sier Osadchuk.
– Unikt program
På søndagen ble avslutningskonsert for dette skoleåret holdt i Tromsø domkirke. Det var kulminasjonen på det talenter og mestere hadde jobbet med i flere måneder. For mange var dette høydepunktet.
– Det beste med disse talentsamlingene er å få spille god musikk med proffe musikere. Schubert-kvintetten vi spiller med Atle er helt fantastisk. Alle har lagt inn hardt arbeid for å få det best mulig, sier Teo Lien (15).
Osadchuk synes programmet var helt unikt og var overrasket over hvor mye de rakk på tre dager.
– Programmet rørte ved mange områder i musikken, alt fra et barokkstykke av Corelli til et moderne av Steve Reich. Det var en stor kontrast, og jeg tror det er sunt å jobbe med så mye forskjellig samtidig, sier han.
Fakta om Mestermøter
|
Tekst: Øyvind Johannes Hamre/Senter for talentutvikling
Tuba til folket
August Schieldrop (20) begynte tuba-karrieren i korps, og er nå et av landets største blåsertalenter. I 2020 vant han prisen for Årets Musiker under UMM, og spilte en egen konsert under Festspillene i Bergen.
I tillegg til et personlig mål om å bli solistmusiker, har Schieldrop et ønske om å løfte frem tubaens unike klang og utvide dens konsertrepertoar.
– Målet er å få hogd i stein at tubaen er et ordentlig soloinstrument, sier Schieldrop.
| Les også: Mitt øvingsrom – August Schieldrop
Utfordret av fordommer
Han fikk tidlig mersmak av å spille soloer, men møter hindringer i at tubaen generelt ikke anses som et solist-instrument.
– Jeg var heldig som begynte i et veldig godt korps, og hadde tidlig en god spillelærer som ga meg utfordringer og lot meg spille soloer. Det ga tenning. Nå er drømmen å bli solist, men det har ikke alltid vært det. Lenge tenkte jeg ikke at det var en mulighet, sier han.
Ettersom det også finnes lite musikk komponert for tuba, har August vært nødt til å lage egne arrangementer. Musikkhistorien har heller ikke vært til stor hjelp.
– Historisk blir tubaen sett på som et akkompagnement-instrument. Tubaens fødsel kom også ganske sent, først i 1835, så den er ikke en del av orkesteret på alt av Mozart, Bach og Beethoven. Det er litt stusselig, mener Schieldrop.
| Les også: Schieldrop og co. briljerte under Festspillene i Bergen 2021
Vakker og virtuos
For Schieldrop hersker det derimot liten tvil om hva som gjør tubaen til et så vakkert instrument.
– Tubaen har et dypt register, og man kan spille svakt og følsomt på tuba også. Den har et stort klanglig spekter og en utrolig varm og uttrykksfull tone. Musikken kan ikke bare være ordentlig vakker, men også virtuos, sier Schieldrop.
Tubaens karakteristikker samsvarer også godt med Augusts egen filosofi bak musikken.
– Jeg har veldig lyst til at alt jeg gjør er autentisk og ærlig. At jeg spiller slik jeg selv ønsker, ikke slik jeg tror folk vil høre det. Tubaen egner seg godt til ekspressiv spilling, følsomheten kommer virkelig til uttrykk, mener han.
Eget tubaverk
Fra 2020 har Schieldrop vært med i mentorprogrammet Crescendo, i regi av Senter for talentutvikling. Med dette samarbeidet i bunnen har han tatt det første steget mot å utvide tubaens repertoar, ved at komponisten Marcus Paus skal skrive et eget verk for ham.
– Det blir en tubakonsert med fullt orkester. Jeg synes det er helt fantastisk at vi får til dette, sier han.
Det var viktig at verket passet til hans personlige filosofi, og Schieldrop samarbeider aktivt med komponisten han selv plukket ut. Målet er å få det oppført høsten 2021.
– Jeg lyttet til mange norske komponister før jeg endte opp med Marcus Paus, musikken hans traff meg veldig. Sammen har vi pratet mye om verket, og for meg er det viktig at det er uttrykksfullt – tubaens sterkeste side er den vakre og dype klangen. Jeg håper dette gjør at tubaen kommer ett skritt nærmere respekten jeg mener den fortjener.
| Les også: Samtale med Marcus Paus og August Schieldrop
– Enormt talent
Den internasjonalt anerkjente trompet-stjernen Tine Thing Helseth er begeistret over Augusts talent. Hans musikalske stemme er det mest slående, ifølge henne.
– August er en av de absolutt beste tubaistene jeg har hørt, et enormt talent. Men det som er aller mest slående er at han først og fremst er en musiker med en evne og vilje til å formidle noe helt eget. Tubaen er kun et verktøy, det er hans stemme jeg hører gjennom instrumentet, sier hun.
Thing Helseth mener at bak talentet ligger det også en stor spilleglede og et ønske om å alltid forbedre seg.
– Jeg har fått gleden av å jobbe med August i flere sammenhenger og det er fantastisk å oppleve at han brenner for det han gjør. Det er spennende å se hvordan han vokser med oppgavene han får og han har en egenskap som gjør at han aldri er fornøyd med noe han kunne gjort bedre, sier hun.
Musiker, først og fremst
Jørn Pedersen er programdirektør for Crescendo. Han er positiv til at de har fått med en blåser blant musikerne, og er enig i Thing Helseths beskrivelser av August.
– Det dypt musikalske i August er veldig sterkt, han ville ha kunnet uttrykke seg på nærmest hvilket som helst instrument. August er ikke tubaist, han er først og fremst en meget begavet og engasjert musiker som tilfeldigvis spiller tuba, sier han.
Gledelig gjensyn med Mestermøte
Da korona inntraff og alt ble avlyst, kastet Senter for talentutvikling seg rundt for å skape gode digitale alternativer. Det var et kjærkomment tiltak, men både unge musikere og profesjonelle har uttrykt et savn over å spille sammen.
Med oppmykningen i smittevernstiltakene, er det igjen mulig med fysiske løsninger. Kristiansand fikk dermed æren av å gjennomføre den første fysiske mesterklassen, som gikk av stabelen 22.-24. mai. Så hvordan lyktes de med å få til godt samspill uten smittefare?
Satt i sirkel
– Vi er så glade for at vi fikk dette til, sier Ida Bryhn, leder for Kristiansand-teamet.
Hun er solobratsjist i Det Norske Kammerorkester, i tillegg til å undervise ved Barratt Due musikkinstitutt og Royal College of Music i London. Sammen med cellist Audun Sandvik og fiolinist Aine Suzuki kjørte hun fra Oslo til Kristiansand.
Bryhn mener de fant en god løsning på samspill med strykeorkester, blant annet ved å sette seg foran elevene, slik at alle satt i en sirkel.
– Samspillet fungerte veldig bra på den måten, det gjorde at vi fikk oppnådd en mer direkte kontakt med elevene – selv om vi opprettholdt en meters avstand. Dette oppsettet kan jeg tenke meg å ta med videre, sier hun.
Etter lang tid med digital undervisning, opplevde hun både elever og lærere som sultne på samspill og undervisning.
– Jeg merket at vi alle hadde savnet å spille sammen med andre. Det gjorde møtet ekstra fint.
– Like bra som alltid
Til stede som smittevernsansvarlig var Ole Rasmus Bjerke fra Senter for talentutvikling. Han hadde forberedt rommene i forkant og passet på at tiltak som én meters avstand og individuelle notestativ ble overholdt.
Fiolinisten Filip Bråthen Hansen (19) mener at smittetiltakene ikke stod i veien for verken læring eller spilleglede.
– Dette var like bra som alltid, vi ble fort vant til å holde god avstand og det hindret ikke undervisningen. Det er et privilegium å få treffe så fantastisk flinke musikere og få høre hva de har å si, mener han.
Det er fiolinist Hannah Hogstad (14) enig i.
– Vi fiolinister hadde mesterklasser med både Aine Suzuki og Ida Bryhn, og det er interessant å se hvordan forskjellige lærere fokuserer på ulike ting i samme stykke. Det er også like lærerikt å høre på når de andre får undervisning som å spille selv, sier hun.
Både mesterne og elevene er fornøyd med gjennomføringen.
– Vi gleder oss til høsten og til å komme tilbake til enda flere entusiastiske og læringsvillige elever i Kristiansand, sier Ida Bryhn.
Fakta om Mestermøter
|
Tekst: Øyvind Johannes Hamre/Senter for talentutvikling
Duket for sommersamling
Senter for talentutvikling og Oslo Filharmoniske Orkester har jobbet på spreng for å finne en trygg og god løsning for oppstarten av årets Ung Filharmoni, det nasjonale talentprosjektet for unge orkestermusikere. Nå er det klart at årets sommersamling vant kampen mot avlysning og gjennomføres som planlagt, fra 19. til 23. juni på Rønningen folkehøgskole i Oslo.
Prosjektgruppen for Ung Filharmoni har utarbeidet et nytt opplegg som byr på samspill i store og små grupper, individuelle timer og inspirerende aktiviteter – som samtidig følger helsemyndighetenes anbefalinger om avstand og godt smittevern. I løpet av uka skal de unge talentene øve inn og perfeksjonere både Ildfuglen av Stravinsky og Sjostakovitsjs festivalovertyre som de spiller side om side med Oslo-Filharmonien i høst.
Viktig å gjennomføre
For Senter for talentutviklings leder, Anders Hall Grøterud, har det vært viktig å få gjennomført prosjektet og gi de unge talentene et godt tilbud.
– Vi er veldig glade for å unngå avlysning og for at vi nå har planene klare for et fysisk opplegg av høy kvalitet. Vi vet at mange ser frem til sommersamlingen etter en lengre periode med øving alene og avlyste sommerkurs, sier Grøterud.
Han innså tidlig at det blir spesielt viktig å gjennomføre Ung Filharmoni i annerledesåret 2020.
– Ett år er mye i en femtenåring eller en syttenårings liv, og det å miste viktige talenttilbud som Ung Filharmoni kan være avgjørende for om man fortsetter med musikk på dette nivået. Derfor har vi jobbet intenst for å få til dette, sier han.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ SENTER FOR TALENTUTVIKLINGS NYHETSBREV
En enestående opplevelse
2020 blir Ina Han Brekkes (17) fjerde år som deltaker i Ung Filharmoni, og i år har Oslo-jenta vunnet plassen som konsertmester. Hun opplevde de første årene var som svært viktige for egen utvikling og motivasjon.
– Jeg husker første gang jeg deltok, det var utrolig stort. Da vi spilte side om side med Oslo-Filharmonien – det er en følelse som ikke kan etterlignes. Det gjorde stort inntrykk og er en erfaring jeg har tatt med meg videre, også til øverommet, sier hun.
Brekke merker hvordan motivasjonen hos jevnaldrende musikere preges av at man ikke har fått spille med andre eller foran et publikum. Hun er enig med Grøterud om at Ung Filharmoni vil være ekstra viktig i år.
– Vi har alle savnet å spille sammen med andre, så dette gir ekstra inspirasjon. Følelsen av å sitte på en scene midt i et dobbelt orkester er noe jeg unner alle å oppleve. Det er en helt enestående opplevelse som gir enorm spilleglede.
Mer kvalitativ øving
Planlegging og gjennomføring av sommeruka skjer sammen med musikerne i Oslo-Filharmonien. En av dem er Inger Besserudhagen, solo-hornist i OFO gjennom tretti år og med i Ung Filharmonis fagutvalg.
– Å jobbe med Ung Filharmoni er noe av det mest betydningsfulle jeg gjør som musiker og pedagog. Jeg er utrolig glad for at vi gjennomfører sommersamlingen i år, selv om den blir litt annerledes, sier hun.
Korona har gjort at konsertmulighetene er usikre i sommer og derfor er fokuset på samspill i store og små grupper fremfor de store tuttiøvelsene. Det har ført til mer individuell undervisning og flere prøver med de ulike instrumentgruppene.
Besserudhagen synes det er en fordel med mer kvalitativ øving på individ- og instrumentnivå, og forteller at orkestermusikerne gleder seg til å spille med de unge filharmonikerne.
– Alle i OFO synes det er veldig morsomt og givende, det gir energi å kunne dele kunnskap med noen så sultne og lærevillige. Og det samme gjelder de unge: jeg er sikker på at alle med motivasjonsproblemer vil få en skikkelig kickstart nå med Ung Filharmoni!
Fakta om Ung Filharmoni
|
-
- Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
– Vi gjør hverandre gode
Korps-Norge jublet da kulturminister Abid Raja bekreftet at korpsene skulle få øve og spille på 17. mai. Forutsetningen var at smittevernreglene måtte overholdes, med god avstand mellom musikantene. Mange var naturlig nok usikre på hvordan dette ville gå.
Spillegleden overgår alt
– Endelig kan vi spille sammen!, sier trompetisten Mathea Strømmegjerde (22).
Hun begynte å spille i korps som 7-åring i Sykkylven og spiller nå for Christiania Blåseensemble i Oslo, mens hun studerer ved Norges musikkhøgskole (NMH). Etter at janitsjar-NM i mars ble avlyst, har de nå hatt vårens første øving. De nye avstandsreglene har ikke vært et problem.
– Jeg synes det funker veldig fint. Som musiker er man vant med god avstand både i orkester og korps, nå er vi bare mer påpasselige, sier hun.
De rundt tretti musikerne i korpset øver utendørs for å sikre god nok avstand. Akustikken blir litt annerledes, men det går fint, mener Mathea.
– Gleden ved å spille sammen overgår alle eventuelle ulemper. Jeg har sittet på et øvingsrom og spilt alene i to måneder, og tenkt: Hvorfor driver jeg med det her egentlig? Min store glede er å spille med andre, ikke alene, forteller hun.
Mathea har også orkestererfaring, og var med på fjorårets Ung Filharmoni. Hun mener begge erfaringene gjør henne til en bedre musiker.
– De fleste blåsere begynner i korps, og det gir oss et rikt grunnlag som vi tar med videre. Å spille sammen med strykere i orkester har lært meg å spille med en annen fylde og letthet, sier hun.
Annerledes korpskonsert
Mina Gursli Langesæter (22) ankom Oslo dagen før første øving med Christiania Blåseensemble. Hun er opprinnelig fra Lofthus i Hardanger og studerer nå horn ved NMH.
– Jeg kjenner jeg er spent. Etter så lang tid med digitale timer, blir det ekstra hyggelig å spille sammen med andre, sier hun.
Med korpset skal hun holde to konserter på nasjonaldagen, men framføringen blir litt annerledes. På grunn av smittefare får de ikke marsjere og spille samtidig. Det tror ikke Mina gjør noe.
– Det er ikke alle korps som marsjerer, jeg har selv stått i paviljong før. Det største blir uansett å få spilt for publikum, det kommer til å gi oss ny energi, sier hun.
Korpsene blir blant de første som spiller offentlige konserter foran et publikum, og hun tror de blir spesielt verdsatt denne 17. mai-feiringen.
– Jeg tror folk vil sette ekstra pris på oss. Det har vært stille så lenge under epidemien, så musikk i gatene blir nok satt mer pris på enn tidligere, mener Mina.
Også innad i ensemblet blir musikken viktig. Korpsene er kjent for god stemning og godt miljø, noe som er velkomment etter en lang pause.
– I korps gjør vi hverandre gode. Det gir motivasjon når alt har stoppet opp.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Fant inspirasjon i isolasjon
Til daglig studerer Crescendo-musikeren Ludvig Gudim tredje året ved Juilliard School of Music i New York, som regnes som et av de mest prestisjefylte musikkonservatoriene i verden. Der har han den verdenskjente fiolinvirtuosen Itzhak Perlman som lærer.
– På noen dager stengte New York helt ned. Det var en ganske merkelig følelse, vanligvis har man uendelig med muligheter. Jeg forlot bare leiligheten min én gang i løpet av to uker, for å kjøpe mat, sier Ludvig.
Lager mål for motivasjonen
Under ukene i isolasjon var det én ting som hjalp ham med å holde motivasjonen oppe.
– Det viktigste for meg er å ha et mål å jobbe mot. Før øvde jeg mot konserter eller konkurranser, men da alt plutselig ble avlyst, begynte jeg å sette mine egne mål, sier han.
Et eksempel på et slikt mål kan være: Jeg skal lære meg dette verket på én uke. Når han er i gang, hjelper det å reflektere rundt målsetting og progresjon for å bli mest mulig effektiv. Han stiller seg gjerne spørsmålet: Hva slags utvikling ønsker jeg i stykkene jeg øver på?
– Så strukturerer jeg øvingen deretter. Jeg lager meg en arbeidsdag, for eksempel 10-16, hvor jeg øver effektivt. Da blir øvingen lettere å forholde seg til, mener Ludvig.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV
– Musikk er kommunikasjon
Ludvig planla egentlig å bli i New York, men valgte å dra hjem da Festspillene i Bergen skulle gjennomføres likevel. Nå sitter han i karantene i Oslo, før han skal være solist på åpningskonserten med Bergen Filharmoniske Orkester.
– I utgangspunktet skulle jeg bli i New York, men det var en lett avgjørelse når jeg fikk muligheten til å komme til Norge og spille med andre, forteller han.
Ludvig er deltaker i Crescendos mentorprogram og gleder seg til å spille kammermusikk sammen med Leif Ove Andsnes, Christian Ihle Hadland og andre Crescendo-musikere.
– All musikk er kommunikasjon, både mellom musikere og med publikum. Det er det vi lever for, og det er tungt å finne motivasjon når formidlingen er borte. En erstatning er å holde konsert for familie og venner, det kan gi inspirasjon til å jobbe videre, sier Ludvig.
Fant ny inspirasjon
Tidligere har vi intervjuet en annen Crescendo-musiker, Amalie Stalheim, som mente viruset ga muligheten til å få et musikalsk overskudd og fordype seg i musikk man ellers ikke fikk tid til. Nettopp det har Ludvig gjort.
– Jeg skulle egentlig vært opptatt med konserter, men nå fikk jeg tid til å utdype repertoaret og bli godt kjent med et nytt stykke, sier han.
Han trekker frem Schuberts Fantasi for fiolin og piano i C-dur, et stykke han knapt kjente til før koronautbruddet.
– Jeg har forelsket meg i Schubert-fantasien og øver på det i timevis hver dag. Det har vært fantastisk med en mulighet til å fordype meg i det, sier Ludvig.
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Musiker på pause
Koronaviruset gjorde at de fleste prosjekter ble avlyst eller utsatt i løpet av få dager. Det var lenge usikkert når man kunne spille konserter igjen eller øve sammen med venner. Ennå er ikke alt avklart. Hvordan har noen av de unge musikerne taklet situasjonen?
Betryggende med åpenhet
Egentlig hadde hornisten Emilie Ravn Jensen (20) store planer denne våren. Hun har tatt seg et friår fra NMH og bor nå hjemme i Larvik.
– Det vanskeligste var å gå fra full til tom kalender på én dag. Det tok noen uker å forstå at ‘nå må jeg gjøre noe annet’. Det er vanskeligere å finne motivasjon til å øve når jeg ikke vet når neste prosjekt er, sier Emilie.
Hun skulle på hornkurs i Portugal, spille med Forsvarets Stabsmusikkorps, spille kammerkonserter og på Norgesturné med Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester. Nå er alt avlyst. Ett lyspunkt er hvordan musikkmiljøet har kommet sammen rundt dette.
– Det er så mange flotte plattformer som har dukket opp med konserter og kurs som har vært veldig inspirerende. Profesjonelle musikerne har pratet veldig lett og åpent om dette og det har vært veldig betryggende. Dette er jo globalt og gjelder alle – vi er alle sammen om dette, sier hun.
Samtidig som at Emilie får litt feriefølelse i Larvik, benytter hun muligheten til å øve på grunnleggende teknikk og spille kammermusikk med broren sin.
– Jeg har tatt opp basic-øvelser, nå har jeg muligheten til å jobbe med den grunnleggende teknikken som forsvinner litt i en hektisk hverdag. Jeg forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen og snu det til noe positivt.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV
Laget sine egne strukturer
Det har også vært store forandringer for trombonisten Askil Okkenhaug (20) fra Bærum.
– Dette inntraff på et tidspunkt der jeg forberedte meg på diverse konserter og konkurranser. Tromboneklassen min har vunnet en stor internasjonal konkurranse og vi skulle dra til den internasjonale trombonefestivalen i Japan i sommer og ha en timeslang recital der. Men i løpet av to uker forsvant alle planer for det neste halvåret, sier han.
Når alle fremtidige prosjekter blir avlyst eller utsatt, blir det også vanskeligere å finne motivasjonen til å øve.
– Det er få ting som er så god motivasjon som en konsert om to uker som man kommer i stand til. Tidspress gjør at jeg øver mer konsentrert. Nå som strukturene rundt har falt ned, har jeg måttet være mer målrettet og funnet indre motivasjon, sier Askil.
Han befinner seg på hytta i Lillesand, hvor han har laget et eget øverom. Siden strukturene rundt har falt bort, jobber Askil med å lage egne strukturer.
– Min professor mener at å lage en øveplan er nødvendig for god øving, slik at jeg kan få en strukturert dag. Jeg forsøker å bruke det hver dag nå – for på den lyse siden har jeg fått god tid nå og jeg har ingen unnskyldninger. Nå kan jeg virkelig få øvd bra.
Satt på vent
Fløytisten Maria Ose (22) var på utveksling fra Norges musikkhøgskole (NMH), men er nå hjemme på vestlandet. Maria forteller at undervisningen er digital, men at det ikke er helt det samme.
– Det er litt bittert! Jeg var på utveksling i München og hadde et av forbildene mine, Andrea Lieberknecht, som lærer. Det er kjipt at det bare ble ett semester, sier hun.
– Jeg sliter med motivasjonen, når alle konserter og alt man jobber mot blir avlyst. Det blir vanskeligere å jobbe mot de små målene. Plutselig føles alt litt satt på vent.
På hytta er hun sammen med søsteren sin, Ingrid Ose, som også er fløytist, og i tillegg har hun besøk av kjæresten sin, fiolinist Edvard Erdal, som nylig fikk jobben som 2. konsertmester i Operaen. Sammen har de spilt trio.
Nå som hun plutselig har fått mer tid, har Maria grepet sjansen til å utvide repertoaret og øve sammen med søsteren.
– Vi har spilt sammen siden vi var bittesmå. Nå blir det mye bladspilling og innøving av nytt repertoar. I tillegg har vi begynt å arrangere egne stykker, slik som Passacaglia for fløyte og fiolin. Vi begynte faktisk en uke før konkurransen kom på Facebook, så den skal vi delta i!
Egne muligheter
– Jeg har hatt litt flaks, for første gang i karrieren min har jeg nå fast jobb, sier cellisten Frida Fredrikke Waaler Wærvågen.
Hun har nå fast jobb som solocellist i Bergen Filharmoniske Orkester og jobber som førsteamanuensis på Griegakademiet, i tillegg til andre frilansoppdrag. Tidligere har hun kun vært frilanser i elleve år – hele hennes profesjonelle karriere før nå.
– Det er en generell risiko ved å være frilanser, man er avhengig av å få nok jobber. Som alle andre hadde mange morsomme prosjekter som ble avlyst, men jeg føler meg heldig som er i en situasjon med fast jobb, sier hun.
– Helt i starten var det noen uker da jeg ikke tok opp celloen. Alt var så uklart, men nå begynner det å lysne litt og det tror jeg gir mange håp.
De unge musikerne vi har pratet med, føler på en usikkerhet rundt når neste prosjekt blir og dermed blir det vanskelig å finne motivasjonen. I sin erfaring som frilanser var Frida vant til å stå uten de faste strukturene og skape sine egne muligheter.
Hun har noen råd som hjalp henne med å lykkes:
- Lag en øveplan med kortsiktige mål, slik at du blir mer strukturert og rekker alt du vil gjennom.
- Lag også en øvedagbok i samme slengen, hvor du skriver: (1) hva du har øvd på, (2) hvordan øvingen har gått og (3) hva du skal øve på videre.
- Som frilanser har man muligheten å være veldig kreativ og lage sine egne prosjekter! Vær frempå, kontakt arrangører og orkestre, det trenger ikke å være dødperioder.
- Orkestre holder ofte prøvespill som vikar på løpende bånd, henvend deg til dem direkte. Det er en fin anledning til å bli kjent og få orkestererfaring.
- Vær raskt ute med å svare på meldinger, gi inntrykk av å være interessert og ikke for streng. Man vinner utrolig mye på å være hyggelig, imøtekommende og fleksibel på jobb.
- Husk at så lenge man har instrumentet sitt, er man aldri alene!
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Smittefrie mestermøter
– Man må gjøre det beste ut av det, i en situasjon som dette har vi muligheten til å tenke nytt. Vi må snu det til noe positivt og lære nye ting, sier Audun Sandvik som er solocellist i Det Norske Kammerorkester og en del av Senter for talentutviklings mestermøte-team for unge strykere i Kristiansand.
I alt har Senteret engasjert fem mestermøte-team bestående av inntil fire profesjonelle strykere. I lys av korona-situasjonen har alle teamene tenkt nytt og kommet opp med originale opplegg spesielt laget for den lokale situasjonen – alt fra samspillsvideoer og motivasjonssamtaler, til undervisning med smittebeskyttelse.
Kristiansand
– Dette kommer vi til å gjøre igjen!, sier Audun Sandvik etter å ha undervist elever ansikt-til-ansikt for første gang på flere uker.
Kristiansand-teamet skulle egentlig ha et mestermøte helgen 27. – 29.mars, men det ble utsatt som følge av korona. Sandvik fikk muligheten til å låne skolelokaler, og kjørte tur/retur fra Oslo. Med ham var samboer Aine Suzuki, solobratsjist i Operaorkesteret, som var vikar for teamleder Ida Bryhn.
– Det var kjempegøy å møte studentene igjen og spille med dem direkte. Inntrykket vårt var at elevene var veldig glade og entusiastiske. Man merker godt hvor mye det betyr å møtes, sier Sandvik.
Frem til neste møte er planen å følge opp med videoundervisning og tenke langsiktig mot høsten sammen med elevene. Sandvik planlegger å ta en ny tur ned til Kristiansand i midten av mai, ettersom han fant en forsvarlig løsning med tanke på smitte.
Vi spilte i veldig store rom med god avstand, og det var hyppig håndvask. Alle forholdsregler ble tatt – både god hygiene og god intonasjon!, ler Sandvik.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ SENTER FOR TALENTUTVIKLINGS NYHETSBREV
Tromsø
– Jeg ønsker å gjøre noe som bare er positivt, men som samtidig ikke overlesser elevene. Det viktigste vi kan gjøre er å gi dem inspirasjon til å øve hver dag, sier Ingerine Dahl.
Hun er teamleder for mestermøtene i Tromsø, der de også har laget et alternativt opplegg, da samlingen i mars ikke kunne avholdes på normalt vis. Fordi det kan være vanskelig å holde motivasjonen oppe når man øver alene hjemme, har Dahl laget en 10 minutters video som elevene kan øve til daglig.
– Min gamle lærer sa alltid at de første 10 minuttene med øving er vanskeligst. Så jeg har laget en video som er fin å spille sammen med. Den går gjennom mange forskjellige teknikker og harmonier, sier Dahl.
I tillegg får de unge strykertalentene en ukentlig videoinnspilling av stykkene de har øvd på i helgen. Ideen er at elevene kan høre hvordan alle stemmene klinger sammen, få se nærbilde av musikerne når de spiller og øve på orkesterstykkene sammen med videoen.
– Vi skal etter planen ha en konsert 7. juni, men vet i øyeblikket ikke om vi får gjennomført den. Dersom det ikke blir mulig er planen å lage en videoproduksjon hvor alle spiller inn sin stemme, som vi så setter sammen til et orkester, sier Dahl.
Hun forteller at elevene får et lavterskeltilbud om personlig kontakt med alle musikerne, om de har spørsmål rundt tekniske tips, motivasjon og inspirasjon i en vanskelig tid.
– For eksempel skal noen av elevene prøvespille for Unge talenter Nord. Da kan det være en fin anledning for å få tilbakemeldinger før prøvespillet. På en måte er det nesten mer positivt med det nye digitale opplegget, for vi kan gi elevene kontinuerlig inspirasjon og mer jevnlig oppfølging, mener Ingerine Dahl.
Her kan du se et eksempel på den ukentlige samspillsvideoen som Tromsø-talentene mottar fra sitt Mestermøte-team: 1. Sats fra Concerto Grosso i F-dur av Arcangelo Corelli. Musikere: Ingerine Dahl, fiolin, Sara Övinge, fiolin, Andres Maurette O’Brien, bratsj og Frida Skaftun, cello.
Stavanger
Strykerne i Unge talenter Bjergsted skulle hatt et mestermøte med Vertavokvartetten 28. og 29.mars. Dette ble avlyst på kort varsel, og som erstatningsopplegg laget bratsjist Berit Cardas en inspirerende film spesielt til strykerne i Stavanger. Temaet var intonasjon.
– I Vertavo går omtrent 80 prosent av tiden med til intonasjonsøving, noe som er helt nødvendig for godt samspill. Hvis du spiller surt, er det bare moren din som vil høre på deg, skriver Cardas i en introduksjon til elevene.
Klarinett-talenter i Stavanger skulle fått besøk 17.-18. april av Pierre Xhonneux, klarinettist i Oslo Filharmonien, men dette ble avlyst grunnet korona. Som erstatning skal Xhonneux bruke studioet til Senter for talentutvikling på Barratt Due musikkinstitutt til å spille inn 2-3 teknikkvideoer som sendes til elevene.
Bergen og Trondheim
I Bergen skulle strykertalenter hatt besøk av mesterteamet ledet av Liv Hilde Klokk 20.-22. mars, men også her måtte man finne frem til gode erstatningsløsninger digitalt. Et tema som Bergens-teamet har satt på dagsorden har vært musikalsk formidling og fremføring, så Klokk laget en instruksjonsvideo om dette med tilhørende oppgave som elevene skulle løse. Elevene løste oppgaven ved å sende inn en video med egen presentasjon og fremføring, som musikerne i mestermøte-teamet deretter gir skriftlig tilbakemelding på. De unge talentene får også invitasjon om muntlig utdypning fra musikerne om de ønsker det.
I tillegg sender hver av musikerne ut fire videoer ukentlig, som tar for seg én toneart per video. Forberedelsene til neste skoleår har også begynt; snart skal mesterne sende ut stemmeinnspillinger av stykket de skal øve inn til høsten, slik at elevene kan stille mest mulig forberedt. Alle musikere skal spille inn video med sin stemme slik at eleven har noen å øve med.
Senter for talentutvikling har tidligere skrevet om mestermøtene i Trondheim og teamet på tre OFO-musikere som står bak: Elise Båtnes, Louisa Tuck og Henninge Landaas. Neste samling i år skal etter planen være 9. – 10. mai.
Gitt de nye bestemmelsene fra Helsedirektoratet pr 22. april om at inntil 30 musikere kan øve samtidig kan det være samlingen går som planlagt, men det jobbes også med andre alternative opplegg, som kan være like givende for de unge talentene, dersom dette skulle bli nødvendig.
– Vi ønsker å gi de unge talentene et best mulig møte med de fremste profesjonelle musikerne i Norge, gitt situasjonen vi er i for tiden, enten møtene skjer digitalt eller på en smittefri fysisk måte, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling, og legger til:
– Vår holdning er at vi ikke avlyser, men gjør vårt ytterste for å finne gode erstatningsopplegg. Mange av de unge musikerne vi er til for trenger all den ekstra motivasjonen de kan få i en krevende tid. Ved hjelp av fantastiske musikere og lojale støttespillere på laget kan vi gjøre vårt for bidra til det, sier Grøterud.
Fakta om Mestermøter
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
– Få et musikalsk overskudd!
Amalie Stalheim (26) er en av de mest lovende unge cellistene i Skandinavia i dag. Som musikere flest befinner hun seg i en ny øvingstilværelse under koronakrisen, med de utfordringene det bringer med seg. Stalheim mener likevel at dagens situasjon åpner for muligheten til å virkelig bli kjent med stykkene man spiller.
– Nå har man den ekstra tiden til å dykke dypt ned i materialet og få et musikalsk overskudd, sier Stalheim.
Kontroll og spilleglede
Overskudd i spillingen er viktig for den unge cellisten. For henne innebærer det å føle så mye kontroll at hun kan slappe av og bare spille.
– Det optimale når jeg spiller konsert er å slippe å tenke at her kommer et vanskelig parti eller dette er jeg redd for. Jeg føler på et overskudd når jeg kan alle toner ut og inn, og har en slags idé om hvordan det skal høres ut, sier Stalheim.
Amalie Stalheim er fullbooket som solist med profesjonelle orkestre i inn- og utland dette året, men nå er flere konserter blitt avlyst og utsatt til kommende år på grunn av koronasituasjonen. Hun mener at dette er en fin anledning til å sette seg godt inn i musikkstykker og komme i sonen.
– Når man er ferdig med et verk forsvinner det ikke, så nå har man tid og mulighet til å virkelig å finne ut hva vil jeg med dette verket?, sier Stalheim.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ SENTER FOR TALENTUTVIKLINGS NYHETSBREV
Planer og struktur
Stalheim forstår at mange musikere kan slite med motivasjon og fokus i disse dager, noe hun føler på selv.
– Det er et annet miljø hjemme enn på øvingsrommet, og det kan være vanskeligere å fokusere. Særlig er telefonen distraherende, så for meg hjelper det å legge den vekk. Man tenker man må sjekke nyhetene og være tilgjengelig hele tiden, men man må ikke det, sier hun.
For Stalheim hjelper det å definere tydelige arbeidstider og lage planer for dagene.
– Du kan for eksempel bestemme deg for at din arbeidsdag er 10-17, og sette opp en arbeidsplan ut fra det. Det hjelper særlig når man skal gjennom et stort repertoar. Jeg bruker ukesskjema for å komme gjennom verkene på en måte som er konstruktiv både for meg og kroppen min, sier Stalheim.
Digitale verktøy
Stalheim er opprinnelig fra Bergen, men bor nå i Stockholm, hvor hun i 2018 vant Kungliga Musikaliska akademins store musikkonkurranse, Solistpriset. Hun har opptrådt som solist med flere av de største orkestrene i Norden, og er en del av Crescendos mentorprogram.
Hun mener det kan hjelpe å sette små mål og finne alternative øvingsmetoder dersom motivasjon er en utfordring. Stalheim trekker fram videoopptak som et fint alternativ.
– Bruk de digitale verktøyene som finnes. Enten for å få feedback fra venner, dele musikk eller bare for sin egen del. En løsning er spille inn seg selv på slutten av en arbeidsuke, med et mål om å komme gjennom stykket på en viss tid, sier Stalheim.
Videoopptak er noe Stalheim også gjorde før koronaepidemien inntraff, blant annet for å få et annet perspektiv på hvordan spillingen låter.
– Man trenger ikke laste opp eller høre på opptaket, men det gir deg et konkret mål som hjelper motivasjonen. Jeg har brukt sosiale medier til å dele små stykker som jeg vanligvis ikke ville gjort, med et annet repertoar, forteller hun.
– Kos deg med musikken
Det er mange som til tider presser seg for hardt, mener Stalheim. Hun tror denne tiden er en fin anledning til å lade batteriene. Selv tok hun nylig de to første fridagene på lang tid.
– Det er viktig å ta pauser og være snill med seg selv. Det er helt greit å ta noen dager fri hvis motivasjonen er på bunn eller du trenger en pause.
Og øving behøver ikke alltid være anstrengende, mener Stalheim.
– Et fint alternativ er å sitte og kosespille, ta opp gammelt repertoar som man kjenner godt og leke seg med det. Kos deg med materialet og musikken, avslutter hun.
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Slik øver du uten å lage en lyd
Musikere er vant til å øve med instrument, og mange forbinder ofte øving med repetisjon av skala og innstudering av repertoar. Men det er like fullt mulig å øve i komplett stillhet, ved å spille på det indre øret.
Pianisten Christian Grøvlen har fortalt om at indre spilling utgjør en viktig del av hans hverdag som musiker. Han pleier å lære seg et stykke mentalt, før han setter seg ved klaveret.
Indre spilling
Bård Monsen, universitetslektor i fiolin ved Barratt Due musikkinstitutt, trekker frem indre spilling som en verdifull øvingsaktivitet man kan gjøre hjemmefra.
– I bunn og grunn handler det om å lese notene og lære seg stykket uten å spille. På den måten får man en klar idé om hvordan musikken er før man plukker opp instrumentet, noe som er en veldig fin øvelse, sier han.
Monsen har undervist i indre spilling med flere elever og forteller at elevene synes det er en annerledes og morsom måte å øve på. Han beskriver fremgangsmåten slik:
- Finn et stykke som er passe langt og passe utfordrende
- Bruk minst et kvarter om dagen på å lese stykket, men uten å spille det
- På den femte dagen spiller du stykket uten noter. Hvor nærme låter det den musikken du hadde i hodet?
Indre spilling er veldig givende i seg selv, men vil i tillegg hjelpe øvingen på andre områder.
– Det gjør ideen om stykket veldig sterkt før man begynner å spille på det. Mange henger seg opp i hverdagslige problemstillinger med instrumentet, uten å vite helt hvor man vil med stykket. Indre spilling gir et overblikk, sier Monsen.
Rørte ikke instrumentet
Hvis man virkelig blir dyktig på indre spilling, kan man lære seg et helt stykke uten å røre instrumentet. Arthur Rubinstein, en av det forrige århundrets største pianister, hadde angivelig ofte problemer med å få øvd. Men Rubinstein var en mester på indre øving og kunne lære seg hele stykker på kort tid, ifølge Monsen.
– En dag var Rubinstein på vei til første prøve med et orkester, og han kunne overhodet ikke stykket. Så han leste notene på togturen dit og lærte seg stykket utenat, forteller Monsen.
Selv om Rubinsteins ferdigheter virker nesten uoppnåelige, mener Monsen at dette er noe man kan trene seg opp i.
– Jeg har et par elever som har blitt veldig flinke på dette. Som med alt annet, trengs det bare øving for å bli god.
Gledene ved partitur
Liv Hilde Klokk, fiolinist ved Oslo Strykekvartett og Det Norske Kammerorkester, er teamleder for Senter for talentutviklings mestermøter i Bergen. Hun mener et partitur må leses som et skattekammer man kan lære mye av. Et partitur er en noteoversikt der alle stemmene og instrumentene er samlet, slik at man får et overblikk over komposisjonen.
– Som musikere er vi en del av en større sammenheng. Men vi ser for det meste ikke hva de andre spiller, fordi vi bare har våre egne noter. Nå som man har god tid, vil jeg anbefale å finne fram et godt headset og laste ned et partitur. Det hjelper deg å forstå helheten av musikken.
– Det er ikke så lett og krever mye øving. Men når man først mestrer det, er det utrolig gøy, sier Klokk.
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
- Filtrer på dato
april 2021
mars 2021
Spis deg til en bedre musiker
Maten vi spiser kan avgjøre hvor godt vi øver og fremfører, forteller hjerneforsker Ole Petter Hjelle.
Digitalt samspill uten forsinkelse
De sa det var umulig å spille sammen på nettet. Men musikklærer Geir Davidsen ville fortsette samspillet etter nedstengningen og utviklet like godt et nytt system selv.
Klar for nytt Klavertiltak
12 unge talenter er tatt ut til en ny runde med Nasjonalt Klavertiltak. Simen Kraggerud er med for andre gang.
– Savner den menneskelige kontakten
I 2020 ble musikkundervisning via skjerm plutselig normalen. For noen har det vært en fordel å slippe reisetiden til og fra time, for andre blir avstanden stor selv om kameraet står nærme.
Tren deg til en bedre musiker
Litt fysisk aktivitet gjør en stor forskjell. Bare det å gå til øvingen har effekt, ifølge hjerneforsker Ole Petter Hjelle.
Velkommen til digital klaverkonferanse
Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til nasjonal klaverkonferanse 19. mars 2021 kl. 09.00-12.00. Konferansen er gratis å delta på og vil i år holdes digitalt via Zoom.
februar 2021
Mestermøte på skjerm
På under én uke måtte Mestermøte i Bergen flyttes fra kulturskolen til livestream på nett. Heldigvis spilte alle på lag, og dagen ble lærerik for flere enn elevene.
MITT ØVINGSROM: Eirik Baardsen Haaland
På øverommet henter hornist Eirik Baardsen Haaland inspirasjon fra både sangere, pianister og strykere. Det hjelper ham å flytte fokus fra teknikk til musikk.
Bedre sent enn aldri
Utsettelser, avlysninger og tomme saler. Å konkurrere i musikk kan være krevende i utgangspunktet, og særlig under en pandemi.
januar 2021
MITT ØVINGSROM: Ole Christian Haagenrud
Ole Christian Haagenruds øvingsrom er også lekerommet til hans ett år gamle datter. Heldigvis har han piano med stillemodus.
– Et løft for klavermiljøet
Klavertiltaket har tilført noe nytt til det nasjonale miljøet, mener utøvere, lærere og samarbeidspartnere. Nå kan nye deltakere søke om plass for 2021.
Gøy med sommerkurs!
Hadde det ikke vært for sommerkurs ville Eivind Ringstad kanskje aldri begynt å spille bratsj. - Det er øving og jobbing, men også fotball og bading, forteller han.
Oversikt over norske sommerkurs 2021
Har du planer om å delta på kurs i sommer? Her finner du kurs i Norge for unge musikere i klassisk musikk.
desember 2020
– Morgendagens musikere er multitalenter
Den nye utøverrollen. Fremtidens musikkteori. Og prøvespillet som gir jobb. Morgendagens musikere har mye å bryne seg på.
