Fra outsider til Virtuos-vinner
Årets Virtuos-vinner Sebastian Egebakken Svenøy startet å spille piano på YouTube.
Tidlig krøkes
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Et bredt kvalitetstilbud som favner alle og starter tidlig – det er suksessoppskriften til Stavanger kulturskole. Derfor har de utviklet Unge talenter Bjergsted (UtB), et fordypningsprogram for talentfulle og interesserte elever fra 12-19 år. Målet er å sette elevene i stand til å ta høyere musikkutdanning.
– Arbeidet med talentutvikling i kulturskolen er viktig, både fordi vi følger føringene i den nasjonale rammeplanen for kulturskolene, og fordi vi skal forvalte kulturarven og sette nye generasjoner i stand til å bringe den videre, sier Michelle Lindboe, ny avdelingsleder ved UtB.
Ifølge Lindboe har 65 prosent av UtB-elevene i perioden 2016 til 2023 gått videre til høyere musikkutdanning. Og de resterende 35 prosentene som ikke går videre, er også viktige, presiserer hun.
– De regner vi som viktige kulturbærere, som blir kompetente konsertgjengere, deltakere i frivillig musikkliv og brukere av kulturtilbudene. Å sørge for dette er en sentral del av kulturskolens vedtatte samfunnsoppdrag, sier Lindboe.
Dedikerte lærere
Ifølge Lindboe er lærerne som jobber med gruppen 12-19 år avgjørende for at tilbudet holder høy kvalitet. En av disse er Marie Laugaland Lilleng, klaverlærer ved UtB siden 2016. Hun har fulgt flere elever helt fra sin første spilletime, og mener det er spesielt givende å jobbe med elevene som er i mellomsjiktet.
– Læringskurven er gjerne bratt i disse årene. God oppfølging og lure tanker rundt utvikling er avgjørende. Hvis man ikke jobber godt i det sjiktet, kommer ikke eleven videre, sier Lilleng, og mener det er særlig viktig at læreren er nysgjerrig på eleven.
– Læreren må identifisere de ulike behovene, tilpasse undervisningen og møte elevene der de er. Det er gøy å se utvikling og at de mestrer noe nytt, sier hun.
| LES OGSÅ: Musikk til mangfoldet
God struktur
UtBs suksessformel er en god struktur for fordypning med deres tredelte modell, kombinert med høy kompetanse. Den tredelte modellen består av ukentlige solotimer på 45 minutter ved den lokale kulturskolen, samspill og teoriundervisning på Bjergsted. Annenhver lørdag er det også kammermusikksamling, som avsluttes med konsert, der elevene bytter på å være konferansier. Lindboe understreker at en god struktur fasiliterer for fordypning, og også for det sosiale miljøet som er viktig.
– Det er viktig med en god struktur for fordypning. En god struktur legger også til rette for det sosiale fellesskapet som er viktigst av alt. Spesielt for ungdom er det å være sammen med likesinnede sentralt, fastslår Lindboe.
Fakta om UtB:
- Unge talenter Bjergsted (UtB) er et fordypningstilbud for ekstra interesserte og talentfulle musikere fra 12 år og oppover i Rogaland.
- Det er søknadsfrist den 15. april hvert år, med oppspill i mai.
- UtB har en tredelt struktur, med ukentlige solotimer på 45 minutter, kammermusikksamlinger og teori.
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Musikk til mangfoldet
Tekst: Maren Ohm Ballestad
– Jeg ønsker at klassisk musikk skal oppdages og oppleves av flere i samfunnet vårt, sier Oda Holt Günther.
Nylig ble den unge fiolinisten ansatt som 1. konsertmester i Kringkastingsorkesteret (KORK). Hun gleder seg over å nå være i gang i ny jobb, særlig fordi hun opplever at KORK er et orkester med stor bredde i produksjonene. Ifølge Holt Günther har hun i løpet av musikkstudiene ikke måttet ta stilling til mangfoldet i samfunnet. Men dette håper hun å gjøre noe med, når hun nå skal ut i arbeidslivet.
– Når man velger å være musiker, er det viktig å være bevisst hvilken rolle man har. Det er et yrke som er med på å bidra til å gi farge i hverdagen, til å kunne trøste, glede og inspirere. Klassisk musikk er en fin motvekt i samfunnet som er viktig å ta vare på, mener hun.
Prøvespillet
Prøvespillet i KORK ble gjennomført i oktober 2023 og bestod av 4 runder. Holt Günther forteller at hun hadde et mål; å forberede seg så godt hun kunne og spille med stor musikalsk overbevisning.
– Det var mitt første jobbprøvespill. Jeg hadde derfor ingen forventninger til prosessen og tok hver runde jeg fikk spille som en bonus. Det var en euforisk følelse å vinne prøvespillet, sier hun.
Etter prøvespillet fikk Holt Günther 3 prøveuker som konsertmester. I løpet av disse ukene var hun både solist med orkesteret, gjorde en plateinnspilling og spilte noen av de mest ikoniske konsertmestersoloene fra det klassiske repertoaret.
– Det var noen nervepirrende uker, med mye krevende repertoar. Jeg forberedte meg godt og ba om råd fra fagpersoner og tilbakemeldingene fra orkesteret. Det gjorde at ukene ble veldig utviklende, forteller hun.
| LES OGSÅ: Sommerkurs 2024
Kulturforskjeller
Holt Günther mener det er mer enn mye og god øving som skal til for å spille bra. Da hun dro til Berlin for å studere, ble hun møtt med en kultur som var veldig annerledes enn det hun var vant til fra Norge. Hun følte på en usunn konkurranse, både mellom medstudenter og lærere.
– Jeg opplevde at mine medstudenter og jeg ikke fikk ro til å fokusere på egen utvikling. I stedet var jeg i en loop hvor jeg aldri helt stolte på meg selv som fiolinist, forteller hun.
Hun valgte til slutt å flytte tilbake til Oslo og fortsette på Høyskolen Barratt Due. Hun sier hun brukte lang tid på å komme seg etter opplevelsen i Berlin, men at prosessen lærte henne hvor viktig det er å ha det bra.
– Å studere musikk kan være ensomt, fordi man bruker så mange timer alene på øverommet. For meg er det veldig viktig å treffe venner, da blir jeg motivert. Gjennom historiene de forteller, får jeg også mer å formidle musikalsk.
Utvikling på flere plan
I tillegg til å studere musikk gjennomfører Holt Günther nå Dialogpilotene, et deltidsstudium på Universitetet i Oslo. Der har hun møtt mennesker med ulike tros- og livssynsbakgrunner. Dette mener hun har gjort henne tryggere og bedre på å føre dialog og uttrykke sine egne meninger.
– Det er viktig å ikke strebe etter å bli som alle andre. Fordi vi er så opptatt av å oppnå perfeksjon på instrumentet vårt, tror jeg mange kan ha litt berøringsangst for å uttrykke seg på andre områder, sier hun.
Holt Günther tror Dialogpilotene har bidratt positivt for hennes utvikling som musiker, og at dette har vært viktig på veien mot å vinne jobben i KORK.
–Jeg tror det kan være veldig utviklende å bli utfordret på andre plan og sette seg inn i noe annet enn musikken. Mest av alt tilfører det mer kunnskap og erfaring, og det er tross alt det som gjør oss til forskjellige musikere, sier Holt Günther.
Oda Holt Günther
- 1. konsertmester i KORK
- Studerer master hos Stephan Barratt-Due ved Barratt Due Musikkinstitutt
- Vært solist med blant andre Oslo-filharmonien, Kringkastingsorkesteret og National Symfony Orchestra of Ukraine
- Har tidligere studert ved Hochschule für Musik Hanns Eisler i Berlin
Tekst: Maren Ohm Ballestad
PÅ SCENEN MED: Leonardo Tellefsen
Navn: Leonardo Tellefsen
Alder: 18
Bosted: Oslo
Instrument: Klarinett
Gjør du noen forberedelser uten instrument før du går på scenen?
Jeg liker veldig godt å meditere. Jeg forsøker å la hjernen slappe av og ikke tenke på konserten. Det kan være stressende å tenke på at du snart skal på scenen, men du vet innerst inne at du har forberedt deg lenge, så du må ikke la stresset distrahere deg.
Jeg setter meg ned, puster og tømmer hodet. Jeg forsøker å tenke mest på pusten, hvordan kjennes det i nesa når jeg puster inn og ut. Meditasjon handler om å konsentrere seg om én ting, så jeg forsøker å fokusere på hvordan kroppen føles, heller enn å tenke på musikken.
| Les flere PÅ SCENEN MED
Hvordan har du det før du skal på scenen?
Nervøsiteten har blitt mye bedre med årene. Jo mer jeg øver, dess tryggere blir jeg.
Jeg har også oppdaget at hvis jeg introduserer stykket før jeg skal spille, blir jeg mer avslappet. Det er skummelt å vise seg frem først. Musikken kan jeg. Den har jeg drevet med hele livet, og jeg har øvd målrettet mot dette stykket.
Jeg var konferansier på en konsert nylig, før jeg skulle spille på slutten. Da det ble min tur til å spille, hadde jeg allerede vært på scenen åtte ganger, så da kunne jeg spille uten nerver.
Er det noe konkret du har gjort for å takle nervøsiteten?
Læreren min har gitt meg tips om å kjenne på nervene du føler inni deg: hva er den følelsen? Det er viktig å anerkjenne nervene, ikke prøve å ignorere dem. De er der uansett.
Noen ganger hjelper det å skrike litt før du skal på scenen. Før Ungdommens Musikkmesterskap (UMM) i fjor var jeg nervøs, for det var lenge siden jeg hadde stått på scenen. Da hjalp det å brøle på øvingsrommet.
| LES OGSÅ: Inspirasjon på tvers av generasjoner
Hvordan håndterer du at en konsert ikke går helt som du ønsker?
Det er kjipt å stå på scenen og ikke få til det du vil, og det du har øvd på. Men om du fokuserer for mye på det du har gjort feil, påvirker det den videre spillingen. Så blås i det. Alle gjør feil. Om hele stykket går dårlig, så husk at alle må oppleve det også. Ta det som læring.
Hva er din drømmekonsert?
Det hadde vært en drøm å være solist med Oslo-filharmonien. Det er et fantastisk orkester.
Tekst: Øyvind Hamre
Inspirasjon på tvers av generasjoner
Tekst: Maren Ohm Ballestad
I samspill med Sandnes klarinettkor og alumni-klarinettister fra regionen fikk dagens kulturskoleelever spille med og lære av profesjonelle og erfarne musikere.
Kulturskolelærer Maren Emilie Vignes har sammen med Torbjørn Bakker vært musikalsk ansvarlig for koret de siste 10 årene og var initiativtaker for samlingen. Den inneholdt både mesterklasser og samspill og ble avsluttet med en konsert. Det var viktig for Vignes å gi både elever og alumnier noe å ta med seg videre.
– Jeg ønsket å inspirere så mange klarinettister som mulig. Det er et godt samarbeid mellom de ulike kulturskolene i Rogaland, som gjør klarinettmiljøet her i Rogaland helt spesielt. Det er viktig å ta vare på, sier Vignes.
| LES OGSÅ: Sommerkurs 2024
Ettertraktet mester
Vignes ble satt i kontakt med Nicolas Baldeyrou, soloklarinettist i Radio France Filharmoniske orkester, etter et tidligere mestermøte arrangert av Senter for Talentutvikling. Hun mener at slike mestermøter er et stort bidrag for utvikling av miljø og dyktige musikere.
– Å få muligheten til å bli kjent med og lære av Baldeyrou har vært spennende for både elever og lærere. Mestermøtene er et stort bidrag til nettverksbygging og utvikling for fremtidens musikere, sier Vignes.
Marianna Gulliksen, elev på fordypningsprogrammet «Unge talenter Bjergsted», sier helgen ga henne mange nye verktøy for å kunne bli en bedre klarinettist.
– Jeg tror aldri jeg har lært så mye på så kort tid. Mesterklassen var nyttig for meg, blant annet fordi jeg lærte mye om hvor viktig artikulasjon er, forteller Gulliksen.
| LES OGSÅ: Mitt øvingsrom – Sina Amalie Hauge
Givende for alle parter
Nicolas Baldeyrou håper studentene har fått nye ideer for fremtidig øving.
– Det er givende for alle parter å ta del av samlinger som dette. For meg er det viktigste med musikk å dele gleden av å spille og lære, noe jeg tror alle her har fått oppleve, sier Baldeyrou.
Han tror også at det er givende for lærerne å se en annen musikers teknikker og ideer, fordi det kan gi et tilskudd til den ukentlige undervisningen.
– Noen ganger trenger elevene å se en annen utførelse og løsning på det de jobber med hver dag. Jeg håper jeg har vært til hjelp for lærerne på den måten, forteller han.
Alumni-elev Ester Aasland ble helt satt ut over hvor fint Baldeyrou spilte.
– Baldeyrou lekte mye med musikken, han gjorde aldri akkurat det samme. På denne måten var musikken levende. Det skal jeg prøve å ta med meg i mitt eget spill, sier Aasland.
I flere generasjoner har klarinettmiljøet i Rogaland skapt dyktige og engasjerte musikere, – og mange sørger fortsatt for å ha kontakt med dagens klarinettspirer. Mye av æren for dette må gis til Sandnes klarinettkor, som helt siden oppstarten i 1986 har bidratt til et inspirerende miljø.
Fakta om klarinettmiljøet i Rogaland:
- Sandnes Klarinettkor (SKK) ble startet av Halvor Lunde i 1986 og har utviklet seg til å bli et av de største klarinettkorene i Europa. De fleste har vært eller er elever i Sandnes musikk- og kulturskole. De siste 10 årene har Torbjørn Bakker og Maren Emilie Vignes musikalsk ansvarlig.
- Sandnes Kulturskoles Ungdom Klarinettkor (SKUK) er en del av samspillstilbudet og talentutviklingsprogrammet ved Sandnes kulturskole. Koret ledes av Torbjørn Bakker og Ingrid Lund Iversen, i samarbeid med kollegaene Maren Emilie Vignes i Stavanger og Tone Omdal i Egersund og Jæren. Målet for dette klarinettkoret er å gi et godt samspillstilbud i regionen, samt bevare god rekruttering og et godt miljø.
- Nicolas Baldeyrou bestemte seg for å spille klarinett da han som barn tilfeldig hørte Mozart sin klarinettkonsert på radio, og er i dag en av de mest fremtredende klarinettistene i verden. Han er for tiden soloklarinettist i Radio France Filharmoniske Orkester.
- Prosjekthelgen ble arrangert i samarbeid med Senter for Talentutvikling
- Unge talenter Bjergsted (UtB): UtB er et fordypningsprogram for spesielt interesserte og talentfulle elever i musikk i aldersgruppen 12-19 år som bor i Rogaland. Programmet er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger – fakultet for musikk og dans og Stavanger kulturskole. Undervisningen er først og fremst et samspilltilbud der eleven skal få oppleve gleden og utfordringen med å spille kammermusikk.
Tekst: Maren Ohm Ballestad
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Rebecca og Tone
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Tone Amundsen Stokland var Rebecca Nøstrud Isaksens første fiolinlærer, og er læreren Rebecca aldri glemmer.
– Tone har virkelig betydd så mye. Hun så meg tidlig og tok meg på alvor, sier hun.
De to møttes første gang i gruppeundervisning på Larvik kulturskole. Tone merket raskt at Rebecca var mer motivert enn de fleste andre elevene hennes, og tilbudte å starte med én-til-én-undervisning.
– Jeg har hatt mange elever, men Rebecca opplevde jeg var spesiell. Hun tok ting fort og øvde mye, og det var lett å undervise henne, forteller Tone.
Ikke tid til lek
Rebeccas spilletimer ble tidlig mer seriøse i formen enn for de fleste andre på hennes alder.
– Jeg likte det seriøst, og syntes det var gøy med fiolintime. Ofte ville jeg starte på stykker Tone mente var for vanskelige for meg. Da øvde jeg mye til neste time og viste henne at jeg fikk det til, forteller Rebecca.
Tone bekrefter at de hoppet over en del stykker som er vanlige å spille på vei mot de neste nivåene.
– Vi hadde en del leker på Suzuki-gruppene, men det vokste Rebecca fort ifra. Jeg skjønte at hun var moden til å begynne i orkester og ville at hun skulle få spille mest mulig, sier Tone.
Rebecca er takknemlig for at Tone tok henne på alvor og tilrettela for at hun fikk spille mye.
– Jeg fikk både timer i ferier og hjemme hos henne. Hun tok meg også med på timene til elever som kom før og etter meg, forteller Rebecca.
sine første opptredener i kulturskolen. Foto: Privat
| Les flere LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER
Samspill og opptredener
Tone koblet også Rebecca med en akkompagnatør tidlig. Denne syv år eldre pianisten spiller Rebecca fremdeles med i dag.
– Det at jeg tidlig begynte med samspill har betydd mye for evnen min til å spille sammen med andre, forklarer Rebecca.
I tillegg fikk Rebecca delta på ulike sommerkurs og konsertserien Ad Astra i 2014. Tone la også til rette for at hun fikk spille i flere orkestre med andre dyktige og inspirerende utøvere. Oppdragene gjennom kulturskolen ga Rebecca god erfaring med konserter og fremføring.
– Jeg var egentlig ganske sjenert som barn, men ble trygg etter mye erfaring med opptredener, sier Rebecca.
I dag er Rebecca takknemlig for at Tone møtte engasjementet hennes og strakk seg så langt.
– Når jeg ser tilbake, er det utrolig å tenke på hvor stor betydning Tone har hatt for meg. Lærerne jeg har i dag hjelper meg å bli profesjonell, men at Tone møtte og tok vare på engasjementet mitt har vært helt avgjørende for meg.
Tone Amundsen Stokland
- Kulturskolelærer i Larvik
- Frilans fiolinist
- Har studert ved Norges musikkhøgskole
Rebecca Nøstrud Isaksen
- Født i 2003, fra Larvik
- Spiller på en Paul Crowley fiolin (2015) på utlån fra Dextra Musica
- Student ved Norges musikkhøgskole
- Frilans fiolinist
- Vinner av Drømmestipend i 2017 og Arve Tellefsens Talentpris i 2018
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
MITT ØVINGSROM: Sina Amalie Hauge
Navn: Sina Amalie Hauge
Alder: 21
Hjemsted: Stord
Instrument: Klarinett
Studiested: Barratt Due musikkinstitutt
Hvordan ser en vanlig øvingsdag ut?
Jeg er glad i å dele opp dagen min i mindre deler. Jeg pleier å starte hver eneste dag med skala. Læreren min er veldig glad i skalaer, så jeg har denne ukens skala, i tillegg til å spille skala har jeg etyder i de ulike toneartene. Etter det begynner jeg å jobbe mye med solostykker, kammer- eller orkestermusikk.
Planlegger du øktene?
Jeg pleier ofte å booke et rom i 2-3 timer på skolen, og ofte deler jeg opp økten i halvtimer for å være fokusert hele tiden. Det er viktig med små pauser, så blir man ikke så fort sliten.
Fører du logg?
Jeg har en logg som jeg skriver på. Iblant planlegger jeg ukentlig, men ofte noterer jeg ned på ettermiddagen hva som må gjøres neste dag. Da ser jeg gjennom hva jeg har gjort denne dagen, og hva som må gjøres neste dag.
Jeg synes også det er motiverende å notere ned metronom-tallet for nøyaktig hvor raskt jeg har klart å spille igjennom skalaen. Målet er alltid å slå det tallet neste dag.
Ser du noe progresjon?
Absolutt, jeg ser forbedring til og med fra uke til uke. Fra jeg begynner på en ny skala, spiller jeg den raskere hver uke. Jeg begynner å få et system på det, så nå går det ganske fort. I forrige uke klarte jeg å spille H-dur i terser på 125 BPM. Det er jeg stolt av!
Tar du opptak mens du øver?
Jeg tar opptak av meg selv, både i solostykker og skala. Når jeg er ferdig innøvd med Tsjaikovskij [Symfoni nr. 4 er årets repertoar i Ung Filharmoni, journ.anm.], tar jeg opptak for å se om jeg henger med. Jeg lytter gjennom opptaket og hører ofte ting jeg er misfornøyd med. Etter jeg har jobbet med det, tar jeg et nytt opptak og sammenligner. Det er ubehagelig, men jeg er blitt flinkere til å lytte til meg selv.
Har øvingen din endret seg noe gjennom årene?
Tidligere, på videregående, var jeg mer opptatt av timer enn kvalitet. Det var ikke så stort fokus på produktivitet. Så lenge jeg satt flere timer inne på øvingsrommet var jeg fornøyd. Nå føler jeg at tiden er bortkastet om jeg ikke bruker den effektivt inne på øvingsrommet.
Hvilket øvetips har hjulpet deg mest?
Øv mindre på det du allerede kan og som du synes er morsomt å spille. Øv heller på det som er litt ubehagelig og som du må bli bedre på. Da blir det enda morsommere når du først mestrer det.
Et annet tips: Det er viktig når man går på videregående og høyskole at man tør å spørre om andre folk vil høre på deg. Det hjelper veldig med nervene å føle på nervøsiteten allerede på øvingsrommet.
Tekst: Øyvind Hamre
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: August og Lise
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
– Jeg holdt faktisk på å slutte med musikk bare noen måneder etter at jeg hadde begynt, forteller August.
August Schieldrop ble, som mange med ham, inspirert til å starte med tuba etter å ha hørt en tubasolo av Sivert Fjellstad Madsen under Gjallarhorns rekrutteringskonsert da August gikk i tredje klasse. Siden det var så mange flere som ville begynne på tuba enn det var kapasitet for, ble August tildelt valthorn. Han forteller at lærersituasjonen på valthorn var krevende i hovedstaden på den tiden.
– Spilletimene var midt i byen og sent på kvelden. Ettersom jeg var ganske liten, bare åtte år og bodde på Hovseter, passet det ikke å dra på dem. Derfor lærte jeg ikke egentlig å spille. Likevel var korpsøvelsene kjempegøy – takket være Lise som dirigerte, forteller August.
Augusts foreldre så at han trivdes i korpset. Da han ville slutte fordi valthornspillet ikke gikk fremover, undersøkte de muligheten for at han kunne få Lise som lærer. Tilfeldigvis var det akkurat blitt en ledig plass på baryton – instrumentet man vanligvis starter på før tuba. Læreren på baryton var Lise.
| LES OGSÅ: LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Ingrid og Randi
Ifølge August er det nok mange grunner til at han ble en dyktig tubaist, men lærerne skal ha mye av æren.
– Det er lærerne som er veilederne og lærer deg å spille. De er rollemodeller. Med Lise var det alltid positivt og gøy, og spillegleden kom sterkt og tidlig for meg, sier han.
August forteller at han var ganske forsiktig som barn, men at Lise gjorde at han følte seg trygg, mest fordi hun var en grei og varm lærer. Hun ga August soloer i korpset, slik at han hadde noe å strekke seg etter.
– Etter hvert oppfordret hun meg til å være med på konkurranser. Hun var flink til å pushe meg, sier August.
Ifølge Lise Solberg Nilsen viste August tidlig at han ville steder med musikken sin.
– Han var en perfeksjonist som alltid ville få ting til, og han ga seg aldri. Han kunne nesten være redd da vi skulle lære nye ting, fordi han var så redd for at han ikke skulle få det til. Det var helt åpenbart hvor mye dette betydde for ham, sier Lise.
| LES OGSÅ: LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sonoko og Brita
August mener noe av det aller viktigste Lise lærte ham, var holdningen til det å spille.
– Det er på grunn av henne at jeg syntes det var så gøy å øve og spille. Hun ga meg en glød. Hun dirigerte også korpset jeg gikk i på barneskolen. Det var et utrolig bra korps, som det kom flere profesjonelle trombonister ut av. Hun må ha vært en bra lærer for andre også, mener August.
Tubaisten har også klare tanker om hvor han skal fremover.
– Jeg vil gjerne fortsette å gjøre det jeg gjør nå, være solist og spille kammermusikk. Senere i karrieren kunne jeg også tenke meg å undervise, for å gi gløden jeg fikk av Lise videre til noen andre.
Lise Solberg Nilsen
- Frilans trombonist og eufonist
- Dirigent for signalkorpset i Hans Majestet Kongens Garde
- Pedagog
August Schieldrops
- Frilans solotubaist
- Vinner av Equinors talentstipend i 2021
- Stifter av Ensemble Forte
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
PÅ SCENEN MED: Liv Mila Jensen
Navn: Liv Mila Jensen
Alder: 18 år
Bosted: Oslo
Studiested: Munch VGS
Instrument: Cello
Hvordan har du det rett før du går på scenen?
For noen år siden var det ille, det var vanskelig for meg å gå på scenen. Det var så mange tanker i hodet. Men nå går det bedre. Jeg har fortsatt tanker og blir nervøs, men jeg har mange måter å håndtere det på.
Som hva da?
Jeg har et mantra jeg sier til meg selv: Det eneste jeg kan kontrollere er å spille. Hvis jeg er veldig nervøs, pleier jeg også å gjøre noen jumping jacks. Da går blodet litt raskere.
Jeg har også et rituale med å høre på veldig høy rockemusikk, for å brenne litt energi. Når man er nervøs, kan man få overtenning. Men hvis jeg danser løs til rockemusikk, brenner jeg av noe av den energien.
Rett før jeg går på, tar jeg ofte tre innpust. Det første for å slappe av, det andre for å viske bort alle tanker, og det tredje for å komme inn i konsertfølelsen.
Jeg har også et triks som funker for meg før konkurranser jeg er skikkelig nervøs for. Da sier jeg til alle rundt meg: jeg skal ikke spille. Men jeg skal øve som om jeg skulle spilt. Og to-tre timer før konserten, sier jeg: Okei, jeg skal spille.
Det tar vekk stresset. For hvis jeg øver når jeg er stressa, blir det ikke bra. Men å si dette gir meg et valg og da får jeg følelsen av kontroll over situasjonen. Da ender jeg nesten alltid opp med å spille.
| LES OGSÅ: LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Ingrid og Randi
Hva er det beste med å stå på scenen?
Når du glemmer at du står der. Jeg pleier å lage historier til musikken, så de beste stundene er når jeg forsvinner inn i musikkens verden. Det er også gøy å vise frem noe du har øvd mye på og som du mestrer – spesielt om det er en skikkelig vanskelig passasje.
Hva om en konsert ikke går slik du hadde forestilt deg?
Da tenker jeg at jeg er ferdig med det, og jeg kan ikke dvele mer på det. Hvis man føler seg skuffet over seg selv eller skamfull, har jeg lært at man må føle på de følelsene, ikke gjemme det bort.
Det er bedre å si til andre: dette gikk skikkelig dårlig, jeg er så skuffet over meg selv. Man er sikkert trist en liten stund, før man kan legge det bak seg og begynne å se på hva man kan gjøre bedre. Det viktigste er å kjenne på følelsene, ikke dytte dem vekk. Da bare ligger de der og blir verre.
Tekst: Øyvind Hamre
Historier fra Havanna
Tekst: Maren Ohm Ballestad
En helg i november besøkte klavertalentene i Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt hammerklaverrommet på Norges musikkhøgskole. Rommet kalles også «Havanna», og huser for tiden fire ulike historiske klaverinstrumenter, som de unge pianistene fikk lære om og spille på. Klaverene fra 1800-tallet ga de unge talentene et innblikk i hvordan musikk ble fremført i gamle dager.
Til stede var også pianisten Liv Glaser, som siden hun debuterte profesjonelt i 1960 har viet mye tid til å fordype seg i den klassiske oppføringspraksisen. Hun spiller på hammerklaver så ofte som mulig, og hennes tolkninger av det klassiske klaverrepertoaret har høstet internasjonal anerkjennelse.
Nært slektskap
Under samlingen snakket Glaser om hvor viktig det er å kjenne til de historiske instrumentene. Hun forteller at notasjonen i musikken har nært slektskap til slik instrumentene var bygget.
– Det å få spille på de historiske instrumentene vil gjøre det lettere for de unge pianistene å tolke musikken fra den tiden. Instrumentene responderte på en annen måte før, og det er vår oppgave å få frem meningen så godt som mulig på et moderne klaver, sier Glaser.
Håvard Gimse, pianofaglig rådgiver ved Senter for talentutvikling, er opptatt av å gi de unge pianistene muligheten til å lære av Glaser. Hun har grener til alle deler av den norske pianohistorien, og kommer fra en generasjon musikere som det er viktig å ta vare på, mener Gimse.
– Glaser representerer en spesiell og rik tradisjon i vårt musikkliv. Det er viktig å gi de unge klavertalentene en tilknytning til den norske musikkhistorien, sier Gimse.
Inspirasjon fra venner
Hanne Eikeland (18) fra Kristiansand var på sin første samling med Klavertiltaket Rekrutt og synes det var kjekt å møte de andre deltakerne. Hun mener det har vært tre lærerike dager.
– Det var interessant å få se, høre og spille på klaverene i «Havanna». Ekstra gøy var det å spille firhendig sammen med andre talentfulle pianister, sier hun.
| LES OGSÅ: LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Ingrid og Randi
Både Eikeland og Christian Henrichsen (13) er glade for at de fikk høre om alt Liv Glaser har opplevd i sin lange karriere. Henrichsen er fra Salangen i Nord-Norge, og forteller at han har vært forelsket i klaveret siden han begynte å spille da han var 8 år.
– Det var spennende å få spille det historiske repertoaret på de riktige instrumentene, og det tror jeg vil være stor hjelp når jeg skal forme min tolkning på et moderne klaver. Tangentene er mye lettere å trykke ned og det gir en helt annen artikulasjon, sier Henrichsen.
Et samlingspunkt
Håvard Gimse mener Klavertiltaket Rekrutt er viktig for å skape et miljø for unge pianister. Han mener det er avgjørende for utviklingen å ha et samlingspunkt hvor man får muligheten til å treffe likesinnede.
– Tiltaket bidrar til å samle unge som har et ønske om å bli god. Som pianist blir det mange timer alene på øvingsrommet, så å skape et miljø for de unge kan gi inspirasjon til å øve mer og fortsette å utvikle seg, mener Gimse.
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Fakta om Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt
- Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt ble etablert i 2023, og består av 12 pianister mellom 13-19 år fra hele Norge som gjennom 2 årlige samlinger får samspill med profesjonelle musikere, og undervisning med de beste pianistene Norge har å by på.
- Sammen gjør talentprogrammene «Nasjonalt Klavertiltak» og «Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt» at hele 24 unge pianister får en nasjonal møteplass og kan skape et inspirerende miljø med andre unge likesinnede fra hele landet.
- En rekke dyktige lærere og mentorer, Julie Juqing Ye i spissen som gjennomgående lærer og Håvard Gimse som pianofaglig rådgiver for Senter for talentutvikling, følger de deltakerne gjennom 2 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det er for tiden 14 talentplasser i satsingen.
- Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (KNUDEN og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket gjennomføres for 2022 i samarbeid med Valdres sommersymfoni
- Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen, Talent Norge, Bergesen-stiftelsen og Tom Wilhelmsens stiftelse
- Filtrer på dato
april 2024
Tidlig krøkes
Ved Stavanger kulturskole starter talentutviklingen fra dag én.
Tester «toppidrettsgymnas» for musikere
Oslo-skolen vil teste et nytt studieopplegg for musikklinjer på videregående skole, der elevene gis mer tid til å øve.
Musikk til mangfoldet
Nyansatt 1. konsertmester i KORK, Oda Holt Günther, vil bidra til å gjøre klassisk musikk mer tilgjengelig for alle.
mars 2024
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sølve og Clive
Trombonisten Sølve Grødem Wold tror ikke han hadde blitt musiker uten engasjementet og oppfølgningen han fikk fra Clive Zwanswiniski.
PÅ SCENEN MED: Leonardo Tellefsen
Klarinettisten brøler vekk nervene før konsert.
Inspirasjon på tvers av generasjoner
Unge klarinettister i Rogaland fikk et helt spesielt mestermøte, da den ettertraktede klarinettisten Nicolas Baldeyrou kom til byen.
Klaverkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Prof. Jiri Hlinka Klaverakademi har gleden av å invitere til klaverkonferanse i Bergen under Festspillene.
februar 2024
Musikkonkurranser i Norge
Senter for talentutvikling har laget en oversikt over norske musikkonkurranser for unge musikere i 2024.
januar 2024
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Rebecca og Tone
Musikklærer Tone Amundsen Stokland så tidlig at Rebecca Nøstrud Isaksen ville nå langt som fiolinist.
MITT ØVINGSROM: Sina Amalie Hauge
Klarinettist Sina øker tempo økt for økt, og prøver alltid å slå egne rekorder.
desember 2023
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: August og Lise
Lise Solberg Nilsen var tubaisten August Schieldrops første spillelærer, og hun spilte en helt avgjørende rolle for hans musikalske fremtid.
Sommerkurs 2024
Senter for talentutvikling har laget en oversikt over årets sommerkurs for unge klassiske musikere.
Blåserkonferansen 2023
Helgen 10.-11. november inviterte Senter for talentutvikling i samarbeid med Nordic Wind Festival til Blåserkonferansen 2023. Målet var å dele kunnskap om hvordan læring og spilleglede kan finne sted på nasjonalt nivå.
november 2023
PÅ SCENEN MED: Liv Mila Jensen
I denne utgaven av På Scenen Med tok vi en prat med cellisten Liv Mila Jensen, som har jobbet mye med å kontrollere både nerver og tankekjør før hun skal prestere.
