Fra elev til student
Å bli musikkstudent på fulltid er en stor forandring. For Birgitte Frendal (21) ble særlig en forberedelse viktig.
PÅ SCENEN MED: Hanna Kallestad
Navn: Hanna Kallestad
Alder: 21
Bosted: Oslo
Instrument: Fiolin & hardingfele
Studiested: Det frie kandidatstudiet på Norges Musikkhøgskole
Har du noe ekstra stort du forbereder deg til i tiden fremover?
Jeg sender vanligvis inn et konsertønske til NMH hvert halvår for å få sjansen til å utforme min egen konsert. Til høsten skal jeg gjøre en konsert som handler om Prokofiev, som har vært en av mine favorittkomponister siden jeg var liten. Da blir mitt lille prosjekt fremover å fordype meg i denne fascinerende musikken, og eksperimentere med alle mulige formidlingsmåter. Her setter jeg ingen grenser, for det er min konsert!
Hvordan forbereder du deg til denne konserten?
Når det kommer til en slik konsert der jeg har ansvaret for hele utformingen, gjør jeg masse forberedelser i hodet, ofte uten at jeg er klar over det selv. Jeg går rundt på kjøkkenet eller står i dusjen og snakker til meg selv og prøver å visualisere forskjellige oppsett i rommet, eller den samme musikken spilt i forskjellige kontekster. Hvordan kan jeg gjøre overgangene mest mulig spennende? Så sover jeg på alle spørsmålene.
Dagen etter går jeg på skolen og dykker ned i musikken. I egne prosjekter har jeg tid til å leke med repertoaret og prøve å finne «kjernen» fra forskjellige innfallsvinkler. I dette tilfellet blir kjernen Prokofievs verden. Hvordan kan jeg finne den som utøver, som improvisator, og som komponist? Denne lekeprosessen gir meg et helt annet eierskap til musikken. Jeg finner også hele tiden nye ting, som igjen blir til inspirasjon for hodet mitt på kjøkkenet og i dusjen. Og sånn går no dagan!
Her er noen helt autentiske bilder fra øvingsøktene mine. Rommene ser kanskje kjedelige ut, men det er her den største magien oppstår, i tillegg til moro, intensitet og dyp ro. En konsert er bare en ørliten smakebit på alt som skjer på det mystiske øverommet!
Hva er det beste med å stå på scenen?
De beste opplevelsene jeg har hatt på scenen, eller i det hele tatt, er når alle på magisk vis er veldig oppmerksomme på hverandre, og klarer å virkelig kommunisere gjennom musikken. Hvis jeg spiller alene kan følelsen beskrives som en flyt der hodet mitt er tomt for ord, og heller fylt med musikalske instinkter. Jeg kan kanskje registrere at det er noe dypt nede i tankehavet, men jeg trenger ikke å kjempe med å holde det ute av fokus. Da er det deilig og inspirerende å spille.
Andre ganger blir jeg forstyrret og må konstant skyve tanker vekk, noe som gjør det mye mer krevende å musisere. Uansett hvilken situasjon jeg havner i handler det om å ta de riktige valgene og holde hodet kaldt. Det man selv velger å fokusere på blir ofte det publikum og medmusikere også velger å ha fokus på.
| LES OGSÅ: – Ga meg en vei videre
Hvilke ritualer har du før konsert?
Jeg har alltid hatt lyst til å ha noen «hellige ritualer» før en konsert- Jeg synes andre som har det virker veldig kule. Dessverre har jeg ikke noe sånt selv, bare noen vaner som ser dumme ut. For eksempel at jeg tøyer beina begge veier rett før jeg går på scenen. Da ser ofte de som står backstage på meg og ler, så da går jeg hvertfall på med godt humør.
Hvilket tips har hjulpet deg mest med å bli tryggere på scenen?
For meg er det ikke ett tips, men generelt en bedre forståelse av hvorfor kroppen og hjernen reagerer som de gjør på scenen. En konsert er egentlig en helt ufarlig situasjon, men vårt eldgamle limbiske system i hjernen tolker det av og til som at vi er i fare for å bli utstøtt fra flokken, og at en feil kan være forskjellen mellom liv og død. Med litt trening kan man gjenkjenne denne falske responsen i kroppen og hjernen, og velge å heller se på konserten som den herlige situasjonen den egentlig er. Et veldig enkelt, men effektivt tips jeg leste en gang er å tenke «I am excited» istedenfor «I am anxious». Dette avviser ikke at man nervøs, men snur heller all energien til noe positivt.
Hva er din største opplevelse med å spille konsert?
Jeg har spilt et par konserter der det har blitt sagt rett før at «denne konserten spiller vi bare for oss selv. Ikke for et publikum, og ikke for å ‘vise oss frem’». Disse konsertene blir alltid veldig fine. En av dem var med Det Norske Kammerorkesteret på Klubb Klassisk, der vi spilte blant annet «Mishima» av Glass. På et tidspunkt snudde Pekka seg sånn at 1.fiolin-gruppen ble til en liten koselig ring, og så spilte vi sånn en stund.
Jeg tror på å gjøre konsertsituasjonen til et best mulig sted å være. Som publikummer elsker jeg å sitte gjemt i mørket og se musikere kose seg i sin egen boble. Da opplever jeg at jeg trekkes inn i musikken sammen med dem.
Hva er din drømmekonsert?
Nå som Det Norske Kammerorkester er nevnt var jeg nettopp og så deres forestilling ‘DSCH konsertteater’. Dette var en utrolig fascinerende oppsetting, og jeg håper å kunne være med på noe lignende i fremtiden.
| LES OGSÅ: På scenen med Johannes Martens
Tekst: Øyvind Hamre
Slik blir du årets sommerøver
Det kan være en utfordring å øve i ferien. Plutselig mister man tilgang til øvingsrom, man er på reisefot i et annet land, eller må ta hensyn til familiemedlemmer som ønsker litt stillhet.
Likevel kan sommerøving gi ny inspirasjon og giv. Sommeren er tiden da mange musikere finner rom for alt de ikke rekker resten av året.
For å gi utøvere litt ekstra motivasjon har Sats klassisk laget konkurransen Årets sommerøver. Delta i konkurransen og få sjansen til å vinne en drømmedag med en av dine favorittmusikere eller et gratis sommerkurs sommeren 2024.
Det eneste du behøver å gjøre er å (1) finne dine egne øvemål for sommeren, (2) lage en øvelogg hvor du dokumenterer hvordan du har jobbet (tekst, film, bilder) og (3) sende inn øveloggen innen 1. september. Les mer her.
Perfekt tidspunkt for ny musikk
Stella Hermansen (21) har et instrument som ikke er lett å drasse med rundt. Porsgrunn-jenta spiller nemlig tuba.
– Tuba er jo et stort instrument som er slitsomt å reise rundt omkring med. Et godt tips for blåsere er å bare ta med seg munnstykket. Du kan øve mye med det, både rene intonasjonsøvelser og å holde leppa i gang, sier hun.
Noe av det Hermansen liker best med sommeren, er at ingenting haster. Hun liker særlig å gjøre grunnleggende øvelsene i et behagelig tempo. Bare ta det sakte og nyte spillingen.
– Sommeren er det perfekte tidspunktet til å utforske ny musikk på. Du kan sette deg ned og se på nye stykker i ro. Jeg blir alltid veldig inspirert av å høre på andre, enten det er Oslo-Filharmonien eller en studentkonsert, sier hun.
For hennes egen del, forteller Stella Hermansen at hun skal ha med tubaen på hytta. Der kan hun spille i det fri, ettersom de ikke har noen naboer – hun håper bare på å ikke utløse et steinras.
LES OGSÅ: Hvordan øver noen av landets dyktigste musikere i sommerferien?
Finn ditt øvingsskjelett
Louisa Tuck, solocellist i Oslo-filharmonien, tar aldri helt fri. Hun forsøkte for noen år siden, men det funket ikke for henne. Derimot anbefaler hun heller å øve litt.
– Alle må svare på et essensielt spørsmål: Hva trenger du for å holde deg i form? For meg er det å holde høyrehånden i form. Jeg må ha noen rytmeøvelser så ikke kvaliteten i uttrykket faller gjennom ferien, sier hun.
Tuck mener at alle må finne hva som er sitt øvingsskjelett, altså det som resten av øvingen din bygger på. For hennes del er det å vedlikeholde høyrehåndens rytmikk.
– Om du ikke har en cello, finn noe lignende. Bruk en bok og hold musklene i gang. Det handler mye om å bevare tidsfølelsen som stryker og la de små musklene bli sterkere. A little bit goes a long way, sier hun.
– Jeg liker også å lese gjennom forskjellige etyde-bøker. Det behøver ikke være vanskelig, men bare ha noe lite som man kan gjøre 20-30 min hver dag!, sier Tuck.
Behøver du øvingsinspirasjon? Les mitt øvingsrom-intervjuer her, der musikere deler sine øvingshemmeligheter.
Tekst: Øyvind Hamre
– De er våre fremtidige kollegaer
Ung Filharmoni er et samarbeid mellom Oslo-filharmonien og Senter for talentutvikling Barratt Due. Over 70 deltakere fra hele landet samles i Oslo, hvor de danner et orkester. Underveis bidrar musikere fra Oslo-filharmonien som instruktører og mentorer.
I løpet av to samlinger lærer deltakerne et verk som til slutt fremføres for et fullsatt Oslo Konserthus, i et dobbeltorkester side om side med Oslo-filharmonien.
Mange av deltakerne beskriver hvordan programmet tenner den første gnisten for orkestermusikk. Men de erfarne musikerne i Oslo-filharmonien forteller også at møtet gir ny inspirasjon.
For Ingrid Røynesdal, direktør i Oslo-filharmonien, er det ingen tvil om at læringen går begge veier.
– Årets deltakere har vunnet et prøvespill og forberedt Tsjajkovskijs 4. symfoni. Men de er ikke bare her for å lære, men også for å lære bort. Ung Filharmoni gjør Oslo-filharmonien bedre, sier Røynesdal.
Å kunne bety noe for fremtidens musikere
Elise Båtnes er konsertmester i Oslo–filharmonien. Hun har vært instruktør på Ung Filharmoni siden oppstarten.
For Båtnes er det tydelig hvorfor hun er instruktør på Ung Filharmoni.
– Det gir en følelse av at man får bety noe for den oppvoksende generasjon. Vi får videreført tradisjoner som vi synes er viktige. Jeg håper at vi sår noen frø hos deltakerne, at de ser verdien av å spille i orkester og at de får lyst til å gå den veien, sier hun.
Båtnes tenker også det er viktig for rekruttering av orkestermusikere i Norge at man har et tilbud som Ung Filharmoni. I tillegg er det forhåpentligvis egenrekruttering for framtiden, at man kan dyrke frem gode, norske musikere som er interessert i å jobbe i orkesteret.
– Jeg tror vi alle har det i bakhodet at vi sannsynligvis får noen tilbake som kollegaer i framtida. På så måte, er det en investering for begges del, sier Båtnes.
– Alle vi som er her, elsker jo det vi holder på med. Så jeg håper jo at vi får formidlet den gleden vi har av å faktisk sitte i orkester, sier hun.
– Ville ikke vært her i dag
Audun Breen, trombonist i Oslo-filharmonien, har vært instruktør på sommersamlingen de siste fem årene. Selv om han tidvis kan bli mett av musikk, blir han aldri mett av å møte unge folk som er sultne på å lære.
– Det er utrolig givende for alle parter å være med. For min del er det givende å være en liten brikke i en potensiell musikers karriere, sier han.
Breen mener tilbudet er helt essensielt, fordi det er visse ting man ikke kan formidle på øvingsrommet om det å spille i orkester. Det må oppleves. For hans egen del var ungdomsorkestre helt avgjørende for at han ble musiker.
– Hadde jeg ikke hatt muligheten til å spille i orkester, ville jeg ikke ha vært der jeg er i dag, sier han.
Og der han er i dag, er på drømmestolen i sitt favorittorkester.
– Da føles det veldig givende å gi noe tilbake, sier Breen.
Deltakerne overgår seg selv
En av de som tok turen innom Ung Filharmonis sommersamling, var Jørn Pedersen, fagansvarlig for klassisk musikk hos Talent Norge. Han har fulgt Ung Filharmoni lenge og vært konstant imponert over programmet.
– Hvert eneste år er jeg så imponert over nivået. Det er også fascinerende å se den enorme læringskurven. Fra første prøve hvor de aldri har spilt sammen, til konserten på høsten hvor nivået er skyhøyt. På veien skjer det noe som gjør at deltakerne overgår seg selv. Det er viktig, sier Pedersen.
Han var til stede på en av prøvene og merket seg reaksjonen til de unge da musikerne fra Oslo-filharmonien kom inn i rommet.
– Jeg husker selv hvor mye jeg beundret Oslo-filharmonien som musikkstudent. At filharmonikerne er her og er engasjert i de unge musikerne, det tror jeg har en enorm verdi. Det er bare en fantastisk gave, rett og slett, sier han.
Inspirert og rørt
Inger Besserudhagen, hornist i Oslo-filharmonien og leder av fagutvalget i ung Filharmoni, er misunnelig på tilbudet som dagens unge får. Noe lignende fantes ikke på hennes tid.
– Jeg skulle ønske jeg hadde fått denne muligheten som ung. Jeg synes det er helt spesielt å få lov til å være med som instruktør, sier hun.
Besserudhagen sier at det betyr mye å få være med og forme morgendagens musikere. Det er meningsfylt for filharmonikerne å dele erfaringen og kompetansen med de unge.
– Vi er her for deltakerne og deler kunnskapen vår. Og personlig synes jeg at vi får veldig mye tilbake. Deltakerne gir meg masse energi, og jeg blir inspirert og rørt. Det er spesielt å følge utviklingen i løpet av sommersamlingen, sier hun.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
– Vi snakker for lite om det
Deltakerne på Ung Filharmoni er nysgjerrige på livet som profesjonell musiker. Alle har en brennende interesse for musikken, og mange vurderer å søke seg inn på høyere utdanning.
Under en panelsamtale fikk de muligheten til å få svar på alt de lurte på. I forkant hadde de til og med muligheten til å sende inn spørsmål anonymt.
Det var mange temaer som ble tatt opp: turné, romanser innad i orkesteret, utdanningskrav, og mye annet. Et tema som gikk igjen, var musikerhelse. Hvordan har man det bra som musiker, både fysisk og psykisk?
– Henger tiår etter
Det første spørsmålet dreide seg om hvorvidt musikerhelse er noe man snakker om på jobben i Oslo-filharmonien. Slagverker Heming Valebjørg var kjapp til å svare.
– Vi snakker altfor lite om psykisk helse. Det er det enkle svaret, sier Valebjørg.
Han gjør en sammenligning med toppidrettsutøvere. Både musikere og idrettsutøvere har støtteapparat for fysiske plager, men musikerne får ingen hjelp for psykiske plager. I idretten har man coacher og mentaltrenere som lærer deg hvordan man kan prestere best mulig.
– Jeg synes det er katastrofalt innen vårt felt. Vi henger tiår etter. Det er så gledelig å se at det allerede er annerledes for deres generasjon, sier Valebjørg.
Lener seg på hverandre
Hornist Inger Besserudhagen er enig. Det er derimot mye fokus på fysiske plager med tilbud om fysioterapeut og opplæring.
– Det er mer vanlig å snakke om vondter i en skulder enn vondt i sjela. Det snakkes det veldig lite om, sier Besserudhagen.
Det skjer ting i løpet av en karriere, som alvorlig sykdom, dødsfall eller kjærlighetssorg. Hun sier det er fint å ha noen rundt seg i øyeblikk når man blir man svakere.
–Heldigvis har jeg gode kollegaer som jeg kan lene meg på. Det er ikke farlig å snakke om problemene. De blir mindre når man deler de med andre. Kanskje er det andre som har det på samme måte, sier Besserudhagen.
Alle føler på det
Et problem som mange musikere føler på, er stress knyttet til prestasjon før konserter. Fløytist Tom Ottar Andreassen fortalte om sin rutine for å mestre stresset.
– Jeg kommer inn om morgenen for å øve, finne igjen tonen min og få kontroll på registeret. Det gir meg en trygghet, sier Andreassen.
– Og hvis noe går feil, hvem bryr seg? Sånt skjer. Vi er ikke hjernekirurger, verden går videre, sier Andreassen.
Bratsjist Andrés Maurette er enig. Han oppfordrer alle deltakerne til å snakke om disse temaene med venner. Mange bærer ofte på alt alene i hodet.
– Det vi snakker for lite om er at alle føler prestasjonsangst. Enten du er helt fersk eller skal gå av med pensjon. Det er så viktig å snakke om det, sier Maurette.
Vend språket til noe positivt
Heming Valebjørg mener også det er viktig hvilke ord man bruker. Nervøsitet behøver ikke bare være noe negativt, det gjør deg også skjerpet. Det tar deg inn i et prestasjonsmodus hvor du yter over evne.
– Det er viktig hvordan man snakker om det. Hvis man hele tiden snakker om hvor nervøs man er, blir det et altfor negativt fokus. Jeg pleier å si at jeg er spent, ikke nervøs, sier Valebjørg.
I Oslo-filharmonien gjør de også mye for å være gode kollegaer for hverandre. Blant annet involverer det å rose hverandre når man spiller godt. Inger Besserudhagen viser hvordan man klapper lydløst på låret for å signalisere «bra jobbet» til medmusikerne.
– Kroppspråk er veldig viktig. Vi har en effekt på andre selv om vi tror vi ikke har det. Men ofte er vi alle så fokuserte på spillingen at vi ikke kommuniserer under konserten. Vi tar det heller etterpå, sier hun.
Tekst: Øyvind Hamre
Symfoniske helhetsassistenter
Fremst på scenen sitter 1. fiolinistene og spiller de lyse melodiske tonene. Men hvis du som konsertgjenger lar øynene vandre noen rekker bakover, ser du musikerne som er ansvarlige for å skape den symfoniske følelsen – den fylden og rikheten som kjennetegner symfonisk musikk.
Svein Skretting er 2. fiolinist i Oslo-filharmonien og instruktør på årets Ung Filharmoni. Han forteller at 2. fiolinen har en skiftende rolle i orkesteret, men at det generelt handler om å gi dybde og fylde til klangen.
– Jeg hadde en kammermusikk-lærer som sammenlignet en strykekvartett med en vinflaske. Han sa at cello er flaska, 1. fiolin er etiketten, mens bratsj og 2. fiolin er innholdet, sier han.
Bunn- og topptoner er fine, men uten midttonene blir det tomt. 2. fiolinene gir dydbe og varme til klangen, og ofte dobler de 1. fiolinene en oktav under.
– Iblant har vi en rytmisk funksjon med å holde puls og noen ganger har vi viktige motstemmer. Vi bidrar med essensielle toner harmonisk. Vi føler at vi er viktige hele tiden, selv om spotlighten ikke alltid er på oss, sier Skretting.
Skaper helheten
I Oslo-filharmonien har man en nettportal der de ulike seksjonene kan diskutere timeplaner og praktiske ting. Gruppen til 2. fiolinistene har fått navnet “symfoniske helhetsassistenter”.
– Det synes jeg er et treffende navn. Vi sitter midt i orkesteret og bidrar til å skape helheten, sier Skretting.
En utfordring kan være å spille sterkt nok. Ofte er 2. fiolin-stemmen lagt til et register hvor fiolinen ikke har optimal bæreevne.
-Vi sitter også midt inne i orkesteret, med litt avstand til scenekanten, og med mange musikerkropper mellom oss og publikum. Det hindrer nok noe av lyden vi produserer fra å nå ut i salen, sier Skretting og legger til:
– Men plasseringen er også noe av det beste med 2. fiolin: Vi sitter midt blant gruppene og opplever hele musikken.
Utfyller orkesteret
En av årets 2. fiolinister på Ung Filharmoni er Kaja Isabella Li (17) fra Alta. Hun sier plasseringen i orkesteret gir henne et helhetlig bilde av musikken, og trekker frem den varierte musikalske oppgaven 2. fiolinen har.
– Vi har en fin balanse mellom det melodiske og det rytmiske, sier hun.
Det samme sier Tord Robson (16) fra Trondheim om sitt instrument, kontrabassen. Utover et godt overblikk over orkesteret, bidrar de ofte som et bindeledd mellom strykerne og blåserne. I tillegg til litt uoffisiell oppgave med å hjelpe cellistene med å ikke øke.
– Vi står for dybden i orkesteret og gir en fylde. Uten de dype tonene får ikke orkesteret den rike lyden, sier han.
Tekst: Øyvind Hamre
Skinner gjennom orkesteret
Oboen har en unik klang som bærer godt gjennom orkesteret. Den fungerer som bindeleddet mellom blåserne og strykerne. Det finnes knapt noe annet instrument som har så mange og så fine soloer som oboen.
Tsjajkovskijs 4. symfoni, årets verk på Ung Filharmoni, er intet unntak. Det er en stor oppgave for oboistene, og var blant annet det verket som gjorde at årets obo-instruktør skjønte at han ville bli orkestermusiker.
Instruktøren heter Sigurd Greve (28). Han var nylig solo-oboist i Bergen Filharmoniske Orkester, og har akkurat fått jobb som oboist i Oslo-filharmonien.
Setter tonen
Det første Greve nevner da vi spør han om oboens ansvarsoppgave, er at den gir stemmetonen.
– Før prøver og konserter reiser konsertmesteren seg opp. Deretter spiller oboisten en A som resten av gruppen stemmer instrumentene etter. Den skal være i perfekt tonehøyde på 442 hertz, sier Greve.
Det er egentlig oboens minste oppgave. Treblåserne står for mye ekspressivitet og karakter, og oboen har en helt uunnværlig rolle i gruppen.
– Solo-oboister får gjerne mye ansvar for å forme musikken, de blir gjerne tildelt en slags uoffisiell rolle som bindeleddet mellom konsertmesteren og blåserne, sier Greve.
Har stor innflytelse
Sigurd Greve har alltid tenkt på solo-oboen som en veldig kammermusikalsk plassering, hvor man må kunne kommunisere med dem rundt seg. Samtidig må man lytte og fange opp musiseringen som skjer i resten av orkesteret.
– Oboens interpretasjon får gjerne mye innflytelse. Oboistene etablerer artikulasjon, tonelengder og dynamikk som andre følger, sier han.
I tillegg spiller oboen en masse soloer. I årets verk på Ung Filharmoni, Tsjajkovskijs 4. symfoni, trår oboen inn etter hundre takter med pizzicato og avbryter med en solo-melodi.
– Oboen får ofte de fine, store temaene. Det går langt tilbake: Fra og med Beethoven er det nesten unntaket at det ikke er store obo-soloer i symfonier. Oboen får virkelig skinne i orkesteret, sier han.
LES OGSÅ: Mitt Øvingsrom – Sigurd Greve
Undervurdert
Even Fredheim (19) er en av de to oboistene på årets Ung Filharmoni. Han mener oboen er et undervurdert instrument: Det er få, om ingen, i orkesteret som har flere nydelige soloer.
– Det er mange viktige og vakre soloer som er skrevet for obo. I tillegg er det ikke så mange av oss, så vi får mange muligheter til å spille, sier han.
Den andre oboisten er Knut Nes Panengstuen (20). Foruten om oboens lederrolle blant blåserne, trekker han frem klangen som noe særegent for oboen.
– Det er en unik klang som ligger ganske høyt i registeret, så den høres godt i orkesteret. I tillegg kan man få en helt personlig klang når man lager sine egne rør, sier han.
Et hav av muligheter
De fleste blåsere i Norge har bakgrunn fra korps. En utfordring er at det er få som spiller obo i norske korps. Det gjør rekrutteringen vanskeligere.
– Der har vi, som spiller dette fantastiske instrumentet, et ansvar for å gå ut og misjonere og fortelle om muligheten. Det er ingen grunn til at barn ikke kan spille det, sier Sigurd Greve.
De har alle tre erfaring fra andre blåseinstrumenter, som saksofon og blokkfløyte. Mange som begynner på obo kommer fra et annet instrument.
– Det er masse muligheter med ulike ensembler, blåsekvintetter og orkestre. I tillegg til at oboen passer perfekt i korps, sier Panengstuen.
– Ja, så hvis noen interesserte leser dette, så søk obo! sier Greve.
Tekst: Øyvind Hamre
– Den beste orkesterskolen
Eivind Aadland er en av Norges fremste dirigenter.
Han var kunstnerisk leder i Trondheim symfoniorkester i syv sesonger fra 2004, og dirigerer jevnlig orkestre over hele kloden, blant annet symfoniorkestrene i Melbourne, Stuttgart, Helsinki, Tokyo og Seoul.
I år er Aadland dirigent på Ung Filharmonis sommersamling. Det er en oppgave som er både givende og krevende: Han skal få orkesteret til å synge sammen.
Forstørret kammermusikk
I løpet av en uke skal deltakerne i Ung Filharmoni både lære et verk og lære noe om å spille i et orkester. Blant deltakerne er det varierende hvor mye erfaring man har.
– Som dirigent må jeg være krevende på detaljer, men ikke gjøre folk redde for å spille. Jeg må være både streng og inspirerende. Jeg må finne en god balanse hvor ungdommene synes det er gøy å spille og at vi føler det blir bedre fra dag til dag, sier Aadland.
Han mener den viktigste lærdommen er at orkesteret er en form for forstørret kammermusikk. Han mener det er verdifullt å ha spilt kammermusikk før man spiller i et symfoniorkester.
– Samtidig som man spiller vanskelige stemmer, må man høre hva de andre instrumentgruppene gjør. Det er krevende. Kammermusikk er den beste orkesterskolen man kan ha, det lærer deg å lytte til de andre, sier han.
Fenomenal fremgang
Eivind Aadland mener ungdomsorkestre har noen helt særegne kvaliteter. Særlig trekker han frem energien som oppstår i det første møtet musikerne har med en Tsjajkovskij-symfoni.
– Det er så herlig musikk og noe vi elsker gjennom hele musikerlivene våre. Det er gøy å bli minnet på det første møtet. Selv om vi blir gamle og garvede, så forsøker vi å beholde inspirasjonen fra det aller første møtet, sier han.
Aadland beskriver det som utrolig gøy å jobbe med Ung Filharmoni. Særlig mener han det blir helt fenomenalt når orkesteret våger å slippe energien løs.
– Det har vært en utrolig fremgang fra første til andre prøve. Det er fint å se hvor fort de finner sin plass i den fantastiske helheten som et symfoniorkester er, sier han.
LES OGSÅ: Spilte på verdens største instrument.
Test dirigering!
Når det gjelder råd til unge musikere, har Eivind Aadland to tips. Det første handler om samspill med andre.
–Spill så mye kammermusikk som mulig. Kvartett, kvintett, strykeorkester, blåseorkester. Det lærer deg samspill, sier han.
Det andre dreier seg om dirigering. Aadland mener alle burde teste å dirigere hvis de har interesse for det.
– Oppsøk et dirigentprogram, ta et kurs. Det er interessant for alle som har et orkesterinstrument. Man får ny innsikt i hva dirigentens rolle er og hvor mye dirigenten kan vise bare med hendene, sier han.
Aadland sier vi har gode muligheter i Norge for både å teste og for å videreutvikle dirigeringsferdigheter – noe som ganske uvanlig i utlandet.
– Dirigering er ikke så mystisk, det er gøy. Prøv det, sier han.
Tekst: Øyvind Hamre
Eksempel på dirigentprogrammer:
Et møte med idolet
Med et stappfullt skjema under Festspillene i Bergen fant Leif Ove Andsnes likevel tid til å møte den unge gjengen pianister i Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt. Det ble en intim og uformell samtale der de unge talentene fikk spørre om alt de lurte på. Mange av spørsmålene sentrerte rundt øving og motivasjon.
Pianister sitter ofte mye alene på øvingsrommet. Det er noe Leif Ove Andsnes også følte på som ung musiker, og det var først da han flyttet til Bergen som 16-åring, at han fikk oppleve samspill.
– Jeg burde hatt mer samspill med andre. Det var en helt fantastisk opplevelse da jeg kunne gå inn i musikken sammen med noen andre, fortalte Andsnes.
Slet med motivasjonen
Selv om han nå er en verdenskjent pianist som spiller i konsertsaler over hele kloden, har Andsnes opplevd å slite med motivasjonen. Da han var på alder med deltakerne i Klavertiltaket, var ikke øving alltid like morsomt.
– Forholdet til øving har vært blandet. Jeg følte tidlig at musikken var viktig for meg, at det var mitt språk, og det var veldig fint å få det eierforholdet til pianoet. Men jeg hadde en periode i 11-12-årsalderen da jeg synes det var ganske kjedelig, sa han.
Fotball var mer spennende, korps var mer sosialt, og i perioder måtte foreldrene overtale Andsnes til å øve. Han synes det ble vanskelig å finne motivasjonen alene på øvingsrommet. Men som 13-14-åring forandret ting seg.
– Da kjente jeg at jeg ville være musiker.
| LES OGSÅ: – Jeg rakk knapt å tenke
Tapte konkurranse
I barndommen hadde ikke Leif Ove Andsnes likesinnede rundt seg. Et vendepunkt ble deltakelsen i Ungdommens musikkmesterskap, da han for første gang møtte andre barn som drev med musikk på høyt nivå.
– Det var veldig inspirerende å se andre som også delte lidenskapen til musikken. For jeg følte meg ganske alene der hjemme.
Andsnes husker godt den aller første konkurransen han deltok i, som 12-åring. Han konkurrerte mot pianist Helge Kjekshus, som var ett år eldre enn ham. Kjekshus vant.
– Jeg merket at han hadde helt klart øvd mer enn meg. Han øvde timevis hver dag og spilte Rakhmaninov, en komponist jeg knapt hadde hørt om. Jeg tenkte: jeg må hjem og øve. Jeg ble skikkelig inspirert av å se ham spille, fortalte Andsnes under Festspillene.
Ble satt ut
Nasjonalt Klavertiltak ble startet for å gi unge pianotalenter et inspirerende miljø. Tiltaket gir dem muligheten til å bli kjent med jevnaldrende pianister og få ekstra undervisning.
Ett av de nyeste tilskuddene er Christian Henrichsen (13) fra Salangen, et lite tettsted i Troms og Finnmark. For ham var det stort å møte Leif Ove Andsnes.
– Ja, jeg ble litt satt ut. Det er en stor greie å møte en verdenskjent pianist og få spørre ham om alt jeg lurer på, sier Henrichsen.
Henrichsen er som Andsnes selv vokst opp i en liten bygd. Han kunne kjenne seg igjen i følelsen av at få jevnaldrende delte hans lidenskap for musikk.
– Jeg er også vokst opp uten profesjonelle musikere rundt meg. Det er veldig inspirerende å få møte Leif Ove og høre hvordan det var på hans alder. Det har hjulpet meg, sier han.
Ikke glem venstrehånden
Flere av de unge pianistene hadde spørsmål om øving, blant annet hvordan man takler et spesielt vanskelig stykke.
– Det er ofte veldig forskjellig vanskelighetsgrad innenfor et stykke. Det er smart å separere stykket og sette av tid til vanskelige passasjer. Det er fint å øve langsomt, jeg har alltid brukt mye metronom. Husk å variere tempoet, så du ikke bare kan spille stykket sakte. Du kan jo prøve å gå litt raskere for hver dag, sa Andsnes.
Et annet tips Andsnes hadde, var å ikke glemme venstrehånden. Det er så mye melodi i høyrehånden at man lett glemmer hvor viktig den venstre kan være.
– Det er veldig bra å øve på venstrehånden alene. Ofte er det den man snubler over når man spiller nye stykker. Legg vekk høyre innimellom og øv på venstre alene, sa Andsnes.
Tekst: Øyvind Hamre
Fakta om Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt
- Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt ble etablert i 2023, og består av 12 pianister mellom 13-19år fra hele Norge som gjennom 2 årlige samlinger får samspill med profesjonelle musikere, og undervisning med de beste pianistene Norge har å by på.
- Sammen gjør talentprogrammene «Nasjonalt Klavertiltak» og «Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt» at hele 24 unge pianister får en nasjonal møteplass og kan skape et inspirerende miljø med andre unge likesinnede fra hele landet.
- En rekke dyktige lærere og mentorer, Julie Juqing Ye i spissen som gjennomgående lærer og Håvard Gimse som pianofaglig rådgiver for Senter for talentutvikling, følger de deltakerne gjennom 2 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det er for tiden 14 talentplasser i satsingen.
- Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (KNUDEN og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket gjennomføres for 2022 i samarbeid med Valdres sommersymfoni
- Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen, Talent Norge, Bergesen-stiftelsen og Tom Wilhelmsens stiftelse
– Ga meg en vei videre
Edvard Grieg, Festspillene og Bergen Filharmoniske Orkester – når det kommer til klassisk musikk, er Bergen en by med en meget rik historie.
De siste årene har Unge Talenter Bergen gitt unge strykertalenter et tilbud om ekstra undervisning. Programmet, i regi av Barratt Due, gir motiverte elever ekstraundervisning, samspill, teori og møter med mer erfarne musikere.
Camerata Bergen er en alumnikonsert for å feire hva programmet har oppnådd. 12 tidligere elever danner kammerorkester sammen med 12 nåværende musikere. Resultatet ble en storslått konsert i Universitetsaulaen i Bergen under Festspillene, og en feiring av musikkmiljøet i Bergen.
Ny dirigent
Rasmus Hella Mikkelsen har vært med på Camerata Bergen to ganger tidligere. I år har 25-åringen fra Bergen imidlertid fått en ny oppgave: Dirigent.
– Det er jo en annen rolle enn jeg har hatt tidligere. Jeg kjenner mange av musikerne godt, så det blir en litt spesiell situasjon. Jeg går fra å spille med dem, til å dirigere dem, sier Hella Mikkelsen.
Han mener det er forskjellige roller, men som egentlig handler om å gjøre det samme: skape musikk og spilleglede. En av de nye oppgavene var å velge programmet. I år står blant annet Griegs Strykekvartett i g-moll og Leos Janáceks Suite for strykeorkester. Sistnevnte er et verk med en spesiell betydning.
– Jeg tenkte nøye gjennom hva vi har gjort før og hva som kunne passe fint. Verket av Janáceks har mange av oss spilt sammen for 12 år siden. Det er spesielt å spille det igjen på denne konserten, sier Hella Mikkelsen.
| LES OGSÅ: – Hvem er sjefen? Solisten eller dirigenten?
Helt avgjørende
Mikkelsen har selv gått gradene i Unge Talenter Bergen. Han var blant den første generasjonen, og for ham ble det et avgjørende tilbud.
– Det skjedde da jeg var i en brytningsfase om jeg skulle satse på klassisk musikk eller ikke, og det ga meg en naturlig vei videre til å utvikle meg som musiker. Det føles fint å gi noe tilbake til det som dirigent, sier han.
For tiden studerer han på NMH og er en del av Dirigentløftets eliteprogram, Dirigentforum. Samspillet med gamle studiekamerater og nye fjes synes Hella Mikkelsen er to høydepunkt.
– Det er fantastisk å komme hjem til Bergen og Festspillene. Vi er jo spredd rundt i hele Norge og verden, og da føles det fint å komme hjem og spille sammen. Det vekker gode minner, sier han.
Holde tradisjoner i live
Solisten på konserten var ingen ringere enn Amalie Stalheim. Cellisten fra Bergen har skapt seg et navn internasjonalt de siste årene, og vender nå tilbake til hjembyen for å spille med unge bergensmusikere.
– Det er gøy å samle en gjeng på tvers av aldersgrupper. Musikken binder oss sammen som individer, og vi har alle en felles musikkarv. Alle har en kobling til Festspillene, Bergen og musikklivet i Bergen, sier Stalheim.
| LES OGSÅ: Ti år med bergenstalenter i samspill
For Stalheim er det viktig å gi muligheter til unge, fremadstormende musikkstudenter. Hun har også startet en egen mentorordning, Klassisk Link, i samarbeid med Festspillene.
– Det er viktig å kombinere både ny og gammel musikk, og eldre og unge musikere, for å holde tradisjonen og musikkarven i live. Og ikke minst den bergenske musikkarven, sier hun.
En fra den yngre generasjonen er cellist Lars Sellevåg Osnes (15). Han beskriver Camerata Bergen som både spennende og lærerikt.
– Det skjerper meg og gir ny motivasjon til å utvikle meg. Det er inspirerende å spille med folk som har kommet fra det samme stedet som deg og utviklet seg til flinke musikere, sier han.
Tekst: Øyvind Hamre
Fakta om Camerata Bergen
- Camerata Bergen er et orkester satt sammen av nåværende og tidligere elever ved Unge talenter Bergen i forbindelse med Festspillene i Bergen.
- Orkesteret ble ledet av Rasmus Hella Mikkelsen og hadde Amalie Stalheim som solist.
- Forberedelsene har vært gjort i Bergen med ein øvingshelg i forkant og øvelser dagene før konserten.
- Prosjektet er et samarbeid mellom Senter for talentutvikling, Bergen Kulturskole, Festspillene i Bergen, musikklinjen på Langhaugen videregående skole og Barratt Due musikkinstitutt.
- Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB – Dextra Musica.
– Hvem er sjefen? Solisten eller dirigenten?
Hver gang en musiker setter seg foran et verk, må det tas en beslutning: Hvordan skal jeg spille notene?
Noen ganger kan man se til tidligere innspillinger av verket, andre ganger kan man lene seg på tradisjonelle ideer om hvordan verket skal spilles.
Tidligere har vi skrevet om at i musikkutdanningen lærer man ofte å være tro mot komponistens intensjoner. I sitt foredrag på Strykerkonferansen, koblet Tanja Orning dette til et verkbegrep som har etablert seg de siste hundre årene – der utøveren bare skulle være et gjennomsiktig vindu til verket.
| LES OM FOREDRAGET HER: Den nye klassiske musikken
Hva skjer når utøveren tar verket i egne hender? For fiolinist Sara Övinge løsnet alt da hun innså at hun kunne velge tolkningen selv.
Mens den legendariske pianisten Glenn Gould (1932-1982) skapte musikkhistorie gjennom å finne en radikal nytolkning – mer om det senere.
Fikk en åpenbaring
Det Sara Övinge savnet i utdanningen sin, var en åpenhet til forskjellige måter å fremføre et verk på. Det kom til et bristepunkt, da hun studerte i London hos Mark Messenger ved Royal College of Music.
– Jeg opplevde at jeg hadde tunnelsyn. Jeg snakket mye med læreren min, fordi jeg følte aldri at jeg passet inn. Jeg stilte hele tiden spørsmål ved hva jeg skulle spille og hvordan. Til slutt sa jeg: Det føles som om jeg sitter fast i en boks. Jeg vil slippe ut, forteller Övinge.
Samtidig som hun sa det, forstod hun at boksen var noe hun hadde laget selv. Hun opplevde et sterkt øyeblikk der hun oppdaget hva hun egentlig ville.
– Jeg skulle ønske at jeg hadde noen rundt meg som kunne fortalt meg det litt tidligere. Det tok meg utrolig lang tid å finne ut av det selv, sier hun.
Måtte spille som Mendelssohn mente
Andre sjangre, improvisasjon og samtidsmusikk hjalp Övinge med å åpne boksen og finne nye måter å tilnærme seg de klassiske verkene. Det har åpnet tolkningsrommene for henne.
I oppveksten følte Övinge sjelden at hun fikk et personlig forhold til verkene hun spilte. Derimot ble hun ofte fortalt i mesterklasser at hun skulle spille slik Mendelssohn hadde ment at det skulle spilles.
– Det var så mange regler! Så kommer man ut i verden etterpå og begynner å lure: hva var egentlig poenget med alle de reglene? De gjør meg stresset for å spille Bach “riktig”. Men er ikke det viktigste at man føler musikken og uttrykker noe, spør hun.
For Sara Övinge er det viktig at man åpner øynene for at det finnes flere valgmuligheter.
En mulighet er å være trofast til komponistens intensjon, om man kan vite hva det er. En annen mulighet er å velge sin egen tolkning.
– Jeg kan velge akkurat selv hvordan jeg skal spille verket. Det er fantastisk, sier hun.
Legendarisk kontrovers
Å finne en original tilnærming er noe av det våre største fortolkere gjør best. Men det kan ofte føre til kontroverser, særlig om ikke alle er enige i tolkningen.
I 1962 skulle den store pianisten Glenn Gould spille Brahms’ Pianokonsert i D-moll med dirigenten Leonard Bernstein og New York-Filharmonien. Uken før gjennomgangen ringte Gould til Bernstein.
– Han ringte meg og sa: «Jeg har noen overraskelser til deg». Gould hadde nye ideer om tempoet i verket og ville forberede meg, fortalte Bernstein senere.
Idet Glenn Gould ankom øvelsene, la han frem tre uvanlige tempi for orkesteret. De var så saktegående at den første satsen alene tok like lang tid som hele konserten vanligvis tok.
Mange av musikerne i New York-Filharmonien var skeptiske, men samarbeidet velvillig på Bernsteins oppfordring. Det var en krevende fortolkning som var utmattende å spille. Det var ikke gitt at dirigenten Bernstein skulle gi opp den kreative kontrollen. På konserten tok han selv opp temaet.
– Hvem er sjefen? Solisten eller dirigenten? Svaret er selvfølgelig, noen ganger den ene, noen ganger den andre. Men de greier alltid å oppnå en enhetlig opptreden sammen, sa Bernstein.
Mye av kontroversen dreide seg om Leonard Bernsteins kommentarer – det virket som han fraskrev seg ansvaret for den radikale tolkningen han var uenig i. Selv mente han at det handlet om å advare publikum om hva de skulle se, og gi Gould æren som opphavsmannen.
Hver eneste opptreden kan sies å være en personlig tolkning, men iblant går ens tilnærming på bekostning av andres. Glenn Gould og Leonard Bernsteins samarbeid viser viktigheten av å spille på lag – og hvor spennende resultater det kan føre til. Opptredenen var kontroversiell i sin tid, med delte meninger blant kritikerne, men har i ettertid blitt stående som en ikonisk konsert.
Notasjon og intensjon
En som lenge har hatt sterke meninger rundt dette, er fiolinist og komponist Henning Kraggerud. Etter mesterklasser pleier han ofte å sende artikler til frustrerte studenter som aldri har hørt noen nevne disse temaene før.
– Mange har de beste hensikter når de ber musikere respektere komponistens intensjoner, og forveksler notasjon med intensjon. De er ofte sørgelig uvitende om at samme komponister i brev gir utøvere enormt stor frihet, og at notasjon selvsagt bare er et hint om en av uendelig mange muligheter, sier Kraggerud.
Det er sin egen stemme man ikke må svikte som utøver, ifølge Kraggerud. Det er ikke en god nok grunn å spille nøyaktig som i notene, bare fordi det er trykket svart på hvitt.
– Som all annen frihet, er kunstnerisk frihet noe man må gripe selv om den tilsynelatende står i strid med komponistens direktiver. Man bør alltid ha en ærlig, emosjonell grunn bak enhver tolkning. Da kan man ta ansvaret for musikken selv og ikke legge skyld på komponisten, sier han.
En medskaper
Henning får støtte av broren sin, fiolinist og pedagog Alf Richard Kraggerud. Han mener at mangfoldet er på vei tilbake i tolkninger og uttrykk.
– Musikk er så mye mer enn å lese et «kart» for deretter å forsøke å gjengi dette så nøyaktig som mulig. Musikk er et levende språk. Spontanitet og det uforutsigbare er en del av kunsten. Den kan derfor ikke planlegges eller reduseres til utelukkende å gjengi notebildet så korrekt som mulig, sier han.
Alf Richard Kraggerud mener at utøveren er en medskaper, og ikke en kartleser. Men man behøver likevel å gjøre hjemmeleksa si.
– Innstuderingsarbeidet består også av å finne og oppleve hvilke muligheter verket innbyr til, hvordan det best formidles, fortelles og kommuniseres, sier han.
Du kan lese mer om konserten og kontroversen her, i Leonard Bernsteins egne ord.
Her kan du høre opptredenen fra 1964 og Bernsteins tale på Spotify.
Tekst: Øyvind Hamre
- Filtrer på dato
juli 2023
PÅ SCENEN MED: Hanna Kallestad
Hanna Kallestad, konsertmester i Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, leker seg frem til kjernen i musikken.
Slik blir du årets sommerøver
En ny konkurranse gir deg ekstra motivasjon til å øve i sommer – og muligheten til å vinne en drømmedag med en av dine favorittartister.
– De er våre fremtidige kollegaer
Hvorfor bruker musikere fra Oslo-filharmonien sommerferien sin på å inspirere deltakerne på Ung Filharmoni?
juni 2023
– Vi snakker for lite om det
Musikerne fra Oslo-filharmonien svarte ærlig på alt Ung Filharmoni-deltakerne lurte på. Et viktig tema var musikerhelse.
Symfoniske helhetsassistenter
I midten av orkesteret sitter musikere med en helt avgjørende oppgave: De skaper helheten.
Skinner gjennom orkesteret
Oboistene har en helt særegen rolle i orkesteret. Med årets verk blir de satt på prøve.
– Den beste orkesterskolen
Dirigent Eivind Aadland har to tips til unge musikere.
Finner de tonen?
Det var både nerver og nysgjerrighet da Ung Filharmonis sommersamling ble blåst i gang.
Et møte med idolet
Stjernepianisten Leif Ove Andsnes tok seg tid til å dele sine beste råd med unge klavertalenter.
– Ga meg en vei videre
Camerata Bergen feiret både nye og gamle bergenstalenter under Festspillene.
– Hvem er sjefen? Solisten eller dirigenten?
En ny generasjon musikere blir stadig mer personlige i sin tolkning av klassiske verk. For fiolinist Sara Övinge var det en aha-opplevelse å finne sin egen stemme.
PÅ SCENEN MED: Silje Grönning
Et tips fra læreren gjorde at Silje Grönning sluttet å bli nervøs før vanskelige partier.
april 2023
Repertoar på repetisjon
Det finnes millioner av klassiske verker. Hvorfor lærer vi alle det samme?
Klaverkonferansen 2023
Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til nasjonal klaverkonferanse i Bergen 26. - 27. mai 2023.
