- Hjem
- /
Fant inspirasjon i isolasjon
Til daglig studerer Crescendo-musikeren Ludvig Gudim tredje året ved Juilliard School of Music i New York, som regnes som et av de mest prestisjefylte musikkonservatoriene i verden. Der har han den verdenskjente fiolinvirtuosen Itzhak Perlman som lærer.
– På noen dager stengte New York helt ned. Det var en ganske merkelig følelse, vanligvis har man uendelig med muligheter. Jeg forlot bare leiligheten min én gang i løpet av to uker, for å kjøpe mat, sier Ludvig.
Lager mål for motivasjonen
Under ukene i isolasjon var det én ting som hjalp ham med å holde motivasjonen oppe.
– Det viktigste for meg er å ha et mål å jobbe mot. Før øvde jeg mot konserter eller konkurranser, men da alt plutselig ble avlyst, begynte jeg å sette mine egne mål, sier han.
Et eksempel på et slikt mål kan være: Jeg skal lære meg dette verket på én uke. Når han er i gang, hjelper det å reflektere rundt målsetting og progresjon for å bli mest mulig effektiv. Han stiller seg gjerne spørsmålet: Hva slags utvikling ønsker jeg i stykkene jeg øver på?
– Så strukturerer jeg øvingen deretter. Jeg lager meg en arbeidsdag, for eksempel 10-16, hvor jeg øver effektivt. Da blir øvingen lettere å forholde seg til, mener Ludvig.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV
– Musikk er kommunikasjon
Ludvig planla egentlig å bli i New York, men valgte å dra hjem da Festspillene i Bergen skulle gjennomføres likevel. Nå sitter han i karantene i Oslo, før han skal være solist på åpningskonserten med Bergen Filharmoniske Orkester.
– I utgangspunktet skulle jeg bli i New York, men det var en lett avgjørelse når jeg fikk muligheten til å komme til Norge og spille med andre, forteller han.
Ludvig er deltaker i Crescendos mentorprogram og gleder seg til å spille kammermusikk sammen med Leif Ove Andsnes, Christian Ihle Hadland og andre Crescendo-musikere.
– All musikk er kommunikasjon, både mellom musikere og med publikum. Det er det vi lever for, og det er tungt å finne motivasjon når formidlingen er borte. En erstatning er å holde konsert for familie og venner, det kan gi inspirasjon til å jobbe videre, sier Ludvig.

Fant ny inspirasjon
Tidligere har vi intervjuet en annen Crescendo-musiker, Amalie Stalheim, som mente viruset ga muligheten til å få et musikalsk overskudd og fordype seg i musikk man ellers ikke fikk tid til. Nettopp det har Ludvig gjort.
– Jeg skulle egentlig vært opptatt med konserter, men nå fikk jeg tid til å utdype repertoaret og bli godt kjent med et nytt stykke, sier han.
Han trekker frem Schuberts Fantasi for fiolin og piano i C-dur, et stykke han knapt kjente til før koronautbruddet.
– Jeg har forelsket meg i Schubert-fantasien og øver på det i timevis hver dag. Det har vært fantastisk med en mulighet til å fordype meg i det, sier Ludvig.
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Musiker på pause
Koronaviruset gjorde at de fleste prosjekter ble avlyst eller utsatt i løpet av få dager. Det var lenge usikkert når man kunne spille konserter igjen eller øve sammen med venner. Ennå er ikke alt avklart. Hvordan har noen av de unge musikerne taklet situasjonen?
Betryggende med åpenhet
Egentlig hadde hornisten Emilie Ravn Jensen (20) store planer denne våren. Hun har tatt seg et friår fra NMH og bor nå hjemme i Larvik.
– Det vanskeligste var å gå fra full til tom kalender på én dag. Det tok noen uker å forstå at ‘nå må jeg gjøre noe annet’. Det er vanskeligere å finne motivasjon til å øve når jeg ikke vet når neste prosjekt er, sier Emilie.

Hun skulle på hornkurs i Portugal, spille med Forsvarets Stabsmusikkorps, spille kammerkonserter og på Norgesturné med Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester. Nå er alt avlyst. Ett lyspunkt er hvordan musikkmiljøet har kommet sammen rundt dette.
– Det er så mange flotte plattformer som har dukket opp med konserter og kurs som har vært veldig inspirerende. Profesjonelle musikerne har pratet veldig lett og åpent om dette og det har vært veldig betryggende. Dette er jo globalt og gjelder alle – vi er alle sammen om dette, sier hun.
Samtidig som at Emilie får litt feriefølelse i Larvik, benytter hun muligheten til å øve på grunnleggende teknikk og spille kammermusikk med broren sin.
– Jeg har tatt opp basic-øvelser, nå har jeg muligheten til å jobbe med den grunnleggende teknikken som forsvinner litt i en hektisk hverdag. Jeg forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen og snu det til noe positivt.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV
Laget sine egne strukturer
Det har også vært store forandringer for trombonisten Askil Okkenhaug (20) fra Bærum.
– Dette inntraff på et tidspunkt der jeg forberedte meg på diverse konserter og konkurranser. Tromboneklassen min har vunnet en stor internasjonal konkurranse og vi skulle dra til den internasjonale trombonefestivalen i Japan i sommer og ha en timeslang recital der. Men i løpet av to uker forsvant alle planer for det neste halvåret, sier han.
Når alle fremtidige prosjekter blir avlyst eller utsatt, blir det også vanskeligere å finne motivasjonen til å øve.
– Det er få ting som er så god motivasjon som en konsert om to uker som man kommer i stand til. Tidspress gjør at jeg øver mer konsentrert. Nå som strukturene rundt har falt ned, har jeg måttet være mer målrettet og funnet indre motivasjon, sier Askil.
Han befinner seg på hytta i Lillesand, hvor han har laget et eget øverom. Siden strukturene rundt har falt bort, jobber Askil med å lage egne strukturer.
– Min professor mener at å lage en øveplan er nødvendig for god øving, slik at jeg kan få en strukturert dag. Jeg forsøker å bruke det hver dag nå – for på den lyse siden har jeg fått god tid nå og jeg har ingen unnskyldninger. Nå kan jeg virkelig få øvd bra.

Satt på vent
Fløytisten Maria Ose (22) var på utveksling fra Norges musikkhøgskole (NMH), men er nå hjemme på vestlandet. Maria forteller at undervisningen er digital, men at det ikke er helt det samme.
– Det er litt bittert! Jeg var på utveksling i München og hadde et av forbildene mine, Andrea Lieberknecht, som lærer. Det er kjipt at det bare ble ett semester, sier hun.
– Jeg sliter med motivasjonen, når alle konserter og alt man jobber mot blir avlyst. Det blir vanskeligere å jobbe mot de små målene. Plutselig føles alt litt satt på vent.
På hytta er hun sammen med søsteren sin, Ingrid Ose, som også er fløytist, og i tillegg har hun besøk av kjæresten sin, fiolinist Edvard Erdal, som nylig fikk jobben som 2. konsertmester i Operaen. Sammen har de spilt trio.
Nå som hun plutselig har fått mer tid, har Maria grepet sjansen til å utvide repertoaret og øve sammen med søsteren.
– Vi har spilt sammen siden vi var bittesmå. Nå blir det mye bladspilling og innøving av nytt repertoar. I tillegg har vi begynt å arrangere egne stykker, slik som Passacaglia for fløyte og fiolin. Vi begynte faktisk en uke før konkurransen kom på Facebook, så den skal vi delta i!
Egne muligheter
– Jeg har hatt litt flaks, for første gang i karrieren min har jeg nå fast jobb, sier cellisten Frida Fredrikke Waaler Wærvågen.
Hun har nå fast jobb som solocellist i Bergen Filharmoniske Orkester og jobber som førsteamanuensis på Griegakademiet, i tillegg til andre frilansoppdrag. Tidligere har hun kun vært frilanser i elleve år – hele hennes profesjonelle karriere før nå.

– Det er en generell risiko ved å være frilanser, man er avhengig av å få nok jobber. Som alle andre hadde mange morsomme prosjekter som ble avlyst, men jeg føler meg heldig som er i en situasjon med fast jobb, sier hun.
– Helt i starten var det noen uker da jeg ikke tok opp celloen. Alt var så uklart, men nå begynner det å lysne litt og det tror jeg gir mange håp.
De unge musikerne vi har pratet med, føler på en usikkerhet rundt når neste prosjekt blir og dermed blir det vanskelig å finne motivasjonen. I sin erfaring som frilanser var Frida vant til å stå uten de faste strukturene og skape sine egne muligheter.
Hun har noen råd som hjalp henne med å lykkes:
- Lag en øveplan med kortsiktige mål, slik at du blir mer strukturert og rekker alt du vil gjennom.
- Lag også en øvedagbok i samme slengen, hvor du skriver: (1) hva du har øvd på, (2) hvordan øvingen har gått og (3) hva du skal øve på videre.
- Som frilanser har man muligheten å være veldig kreativ og lage sine egne prosjekter! Vær frempå, kontakt arrangører og orkestre, det trenger ikke å være dødperioder.
- Orkestre holder ofte prøvespill som vikar på løpende bånd, henvend deg til dem direkte. Det er en fin anledning til å bli kjent og få orkestererfaring.
- Vær raskt ute med å svare på meldinger, gi inntrykk av å være interessert og ikke for streng. Man vinner utrolig mye på å være hyggelig, imøtekommende og fleksibel på jobb.
- Husk at så lenge man har instrumentet sitt, er man aldri alene!
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
– Få et musikalsk overskudd!
Amalie Stalheim (26) er en av de mest lovende unge cellistene i Skandinavia i dag. Som musikere flest befinner hun seg i en ny øvingstilværelse under koronakrisen, med de utfordringene det bringer med seg. Stalheim mener likevel at dagens situasjon åpner for muligheten til å virkelig bli kjent med stykkene man spiller.
– Nå har man den ekstra tiden til å dykke dypt ned i materialet og få et musikalsk overskudd, sier Stalheim.
Kontroll og spilleglede
Overskudd i spillingen er viktig for den unge cellisten. For henne innebærer det å føle så mye kontroll at hun kan slappe av og bare spille.
– Det optimale når jeg spiller konsert er å slippe å tenke at her kommer et vanskelig parti eller dette er jeg redd for. Jeg føler på et overskudd når jeg kan alle toner ut og inn, og har en slags idé om hvordan det skal høres ut, sier Stalheim.
Amalie Stalheim er fullbooket som solist med profesjonelle orkestre i inn- og utland dette året, men nå er flere konserter blitt avlyst og utsatt til kommende år på grunn av koronasituasjonen. Hun mener at dette er en fin anledning til å sette seg godt inn i musikkstykker og komme i sonen.
– Når man er ferdig med et verk forsvinner det ikke, så nå har man tid og mulighet til å virkelig å finne ut hva vil jeg med dette verket?, sier Stalheim.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ SENTER FOR TALENTUTVIKLINGS NYHETSBREV
Planer og struktur
Stalheim forstår at mange musikere kan slite med motivasjon og fokus i disse dager, noe hun føler på selv.
– Det er et annet miljø hjemme enn på øvingsrommet, og det kan være vanskeligere å fokusere. Særlig er telefonen distraherende, så for meg hjelper det å legge den vekk. Man tenker man må sjekke nyhetene og være tilgjengelig hele tiden, men man må ikke det, sier hun.
For Stalheim hjelper det å definere tydelige arbeidstider og lage planer for dagene.
– Du kan for eksempel bestemme deg for at din arbeidsdag er 10-17, og sette opp en arbeidsplan ut fra det. Det hjelper særlig når man skal gjennom et stort repertoar. Jeg bruker ukesskjema for å komme gjennom verkene på en måte som er konstruktiv både for meg og kroppen min, sier Stalheim.

Digitale verktøy
Stalheim er opprinnelig fra Bergen, men bor nå i Stockholm, hvor hun i 2018 vant Kungliga Musikaliska akademins store musikkonkurranse, Solistpriset. Hun har opptrådt som solist med flere av de største orkestrene i Norden, og er en del av Crescendos mentorprogram.
Hun mener det kan hjelpe å sette små mål og finne alternative øvingsmetoder dersom motivasjon er en utfordring. Stalheim trekker fram videoopptak som et fint alternativ.
– Bruk de digitale verktøyene som finnes. Enten for å få feedback fra venner, dele musikk eller bare for sin egen del. En løsning er spille inn seg selv på slutten av en arbeidsuke, med et mål om å komme gjennom stykket på en viss tid, sier Stalheim.
Videoopptak er noe Stalheim også gjorde før koronaepidemien inntraff, blant annet for å få et annet perspektiv på hvordan spillingen låter.
– Man trenger ikke laste opp eller høre på opptaket, men det gir deg et konkret mål som hjelper motivasjonen. Jeg har brukt sosiale medier til å dele små stykker som jeg vanligvis ikke ville gjort, med et annet repertoar, forteller hun.
– Kos deg med musikken
Det er mange som til tider presser seg for hardt, mener Stalheim. Hun tror denne tiden er en fin anledning til å lade batteriene. Selv tok hun nylig de to første fridagene på lang tid.
– Det er viktig å ta pauser og være snill med seg selv. Det er helt greit å ta noen dager fri hvis motivasjonen er på bunn eller du trenger en pause.
Og øving behøver ikke alltid være anstrengende, mener Stalheim.
– Et fint alternativ er å sitte og kosespille, ta opp gammelt repertoar som man kjenner godt og leke seg med det. Kos deg med materialet og musikken, avslutter hun.
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Slik øver du uten å lage en lyd
Musikere er vant til å øve med instrument, og mange forbinder ofte øving med repetisjon av skala og innstudering av repertoar. Men det er like fullt mulig å øve i komplett stillhet, ved å spille på det indre øret.
Pianisten Christian Grøvlen har fortalt om at indre spilling utgjør en viktig del av hans hverdag som musiker. Han pleier å lære seg et stykke mentalt, før han setter seg ved klaveret.
Indre spilling
Bård Monsen, universitetslektor i fiolin ved Barratt Due musikkinstitutt, trekker frem indre spilling som en verdifull øvingsaktivitet man kan gjøre hjemmefra.
– I bunn og grunn handler det om å lese notene og lære seg stykket uten å spille. På den måten får man en klar idé om hvordan musikken er før man plukker opp instrumentet, noe som er en veldig fin øvelse, sier han.
Monsen har undervist i indre spilling med flere elever og forteller at elevene synes det er en annerledes og morsom måte å øve på. Han beskriver fremgangsmåten slik:
- Finn et stykke som er passe langt og passe utfordrende
- Bruk minst et kvarter om dagen på å lese stykket, men uten å spille det
- På den femte dagen spiller du stykket uten noter. Hvor nærme låter det den musikken du hadde i hodet?

Indre spilling er veldig givende i seg selv, men vil i tillegg hjelpe øvingen på andre områder.
– Det gjør ideen om stykket veldig sterkt før man begynner å spille på det. Mange henger seg opp i hverdagslige problemstillinger med instrumentet, uten å vite helt hvor man vil med stykket. Indre spilling gir et overblikk, sier Monsen.
Rørte ikke instrumentet
Hvis man virkelig blir dyktig på indre spilling, kan man lære seg et helt stykke uten å røre instrumentet. Arthur Rubinstein, en av det forrige århundrets største pianister, hadde angivelig ofte problemer med å få øvd. Men Rubinstein var en mester på indre øving og kunne lære seg hele stykker på kort tid, ifølge Monsen.
– En dag var Rubinstein på vei til første prøve med et orkester, og han kunne overhodet ikke stykket. Så han leste notene på togturen dit og lærte seg stykket utenat, forteller Monsen.
Selv om Rubinsteins ferdigheter virker nesten uoppnåelige, mener Monsen at dette er noe man kan trene seg opp i.
– Jeg har et par elever som har blitt veldig flinke på dette. Som med alt annet, trengs det bare øving for å bli god.

Gledene ved partitur
Liv Hilde Klokk, fiolinist ved Oslo Strykekvartett og Det Norske Kammerorkester, er teamleder for Senter for talentutviklings mestermøter i Bergen. Hun mener et partitur må leses som et skattekammer man kan lære mye av. Et partitur er en noteoversikt der alle stemmene og instrumentene er samlet, slik at man får et overblikk over komposisjonen.
– Som musikere er vi en del av en større sammenheng. Men vi ser for det meste ikke hva de andre spiller, fordi vi bare har våre egne noter. Nå som man har god tid, vil jeg anbefale å finne fram et godt headset og laste ned et partitur. Det hjelper deg å forstå helheten av musikken.
– Det er ikke så lett og krever mye øving. Men når man først mestrer det, er det utrolig gøy, sier Klokk.

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Slik får du mest ut av øvingen hjemme
I disse koronatider sitter mange hjemme og får ikke dratt til musikkundervisning eller øverom. Hvordan kan man likevel få mye ut av noen få minutter med øving?
Bård Monsen er universitetslektor i fiolin ved Barratt Due musikkinstitutt. Han bor selv i en relativt liten leilighet, hvor det nå er to små barn hjemme fra barnehagen og to foreldre med hjemmekontor. Derfor blir det begrenset tid til øving, og tiden man har med instrumentet blir dyrebar, mener Monsen.
– For de som er i en situasjon med reduserte muligheter til å øve, kan dette være en gyllen anledning til å lære seg å optimalisere øvingen. Det gir deg et perspektiv på hvordan du bruker tiden du har til rådighet. Det er noe du vil ha glede av hele livet som musiker, sier han. Han gir følgende tre råd:
1. Planlegg økten
Det er viktig å planlegge hva du skal bruke øvingstiden på. Sørg for å ha en klar oppfatning av hva du ønsker å oppnå. Da vil du få større fremgang.
– Hvis jeg bare har et kvarter, er jeg nødt til å bestemme: hva skal skje på det kvarteret? Hva ønsker jeg å lære? Jeg kan forberede meg ved å lese noter i forkant og lage noen mål for økten. Da blir tiden mye mer verdifull, sier Monsen.

2. God konsentrasjon
Å optimalisere øvingen innebærer at du får mest mulig ut av tiden du tilbringer på øverommet.
– Konsentrasjon varer som regel ikke veldig lenge uansett. Jeg har prøvd å finne ut hva vitenskapen sier om hvor lenge mennesker i gjennomsnitt greier å konsentrere seg. Tallene jeg har sett varierer fra 5-20 minutter.
Den generelle oppfatningen er at du trenger å øve veldig mye for å bli god. Men for Monsen er det like viktig å fokusere på konsentrasjonen.
– Når du kjenner igjen tegnene på at konsentrasjonen begynner å glippe, ta en kort pause, sier han. Det er fort gjort å «øve seg dårlig», ved å spille uten å være i kontakt med hvordan man ønsker at det skal klinge.
3. Loggfør øvingen
I etterkant av økten er det veldig nyttig å loggføre øvingen. Det gir oversikt over fremgangen og hvor mye av stykkene du har lært deg.
– Du burde loggføre hva du har gjort og hvor mye tid du har brukt. En evaluering bør inneholde hva du er fornøyd med og hva du trenger å øve mer eller annerledes på – i den rekkefølgen, sier Monsen.
En logg vil være til stor hjelp når du planlegger din neste økt, den vil vise hva du har øvd mye på og hva du kanskje har glemt.
– Hvis du fører logg over tid, har du også mulighet til å lære mye om mønstre og tendenser i din egen øving, sier Monsen.
Last ned din egen øvingslogg her.

Tekst: Øyvind Hamre, Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Suksess gjennom samspill
Tidligere var det to talentprogrammer for unge musikere i Stavanger; det ene i regi av kulturskolen, det andre av universitetet. Begge to lå i Bjergsted, bare femti meter unna hverandre.
– Vi lå så nært at det falt naturlig å samarbeide. Så for fem år siden slo vi oss sammen, sier Marianne Solheim Moberg, assisterende rektor ved kulturskolen i Stavanger.
Resultatet ble Unge talenter Bjergsted (UTB), et mye større program med totalt 50 elever i aldersgruppen 12-19. Sammenslåingen har hatt stor effekt, særlig i form av mengden undervisning som tilbys elevene.
– Alle elever får ukentlig to timer kammermusikk og har samlinger tjue lørdager i året, i tillegg til all soloundervisning, forteller Moberg, som er leder for programmet.
Suksess i to ord
I Bjergsted har de klart å skape et enhetlig, tett knyttet klassisk miljø hvor alle samarbeider for å løfte de unge talentene. Lærerstillingene går over i hverandre og mange ‘har på flere hatter‘. Moberg mener suksessen ligger i to ord: bry seg.
– Elevene merker om læreren bryr seg eller ikke og det er avgjørende for elevens motivasjon. Jeg husker selv da jeg var ung, det var en forskjell på de lærerne man gledet seg å gå til og de man ikke gjorde, forteller hun.
På Unge talenter Bjergsted forsøker man også å motivere elever gjennom stor bevissthet rundt øvingen. Lærerne sørger for at elevene har en plan, og at de er bevisste på hva som skal til for å bli god.
– Mellom timene med lærer er man nødt til å være sin egen lærer. Derfor er det viktig med gode instruksjoner. Vi pleier å snakke om en “vaskeseddel”, hvor det står presist hva eleven skal øve på. Det er viktig å være strukturert fra starten av øvingen, sier Moberg.

Vokse gjennom samspill
Olav Stener Olsen er koordinator for Unge talenter Bjergsted, i tillegg til å være lærer og orkesterleder for juniororkesteret ved kulturskolen. Han mener nøkkelen til spilleglede og motivasjon ligger i samspill.
– Elevene driver hverandre fremover gjennom samspill. Vi ser at elevene får mye inspirasjon av kammermusikken, og de går hjem med lyst til å øve, sier Stener Olsen.
Han ser ofte at elevene finner hverandre gjennom kammerspill og at det er utrolig lærerikt for dem.
– Man lærer seg å lytte til andre og finne sin plass i samspillet. Det får de unge musikerne til å vokse både menneskelig og musikalsk.
Kommer langveis fra
Unge talenter Bjergsted får ofte besøk av gjestelærere, både fra Universitetet i Stavanger og resten av landet, og da inviteres unge musikere fra hele regionen.
– Det skaper virkelig en mereffekt når unge talenter fra hele Rogaland samles, sier Stener Olsen.
Vertavokvartetten, et av Norges fremste kammerensembler, har flere ganger vært på besøk og spilt sammen med strykertalentene, i regi av Senter for talentutvikling. Det har også Pierre Xhonneux, klarinettist i Oslo-Filharmonien.
– Det er utrolig gøy å se hvor mange klarinettister som samles fra hele regionen når Pierre kommer på besøk. Neste gang han kommer skal godt over tredve klarinettister spille sammen – det er veldig inspirerende, forteller Stener Olsen.
Øving under korona
Den pågående koronakrisen skal heller ikke hindre UtB i å følge opp elevene og bistå dem i å være strukturerte i øvingen. Noen elever har begynt å sende videoklipp til læreren sin, mens andre underviser over videosamtale.
– I tillegg så har vi laget oppgaver i musikkteori på nettet, som elevene kan benytte seg av hjemmefra, sier Stener Olsen.
Nylig fikk alle elever i UtB tilsendt et skjema der de selv kan fylle ut hva de ønsker å fokusere på i øvingen fremover.
– Det er et skjema hvor elevene selv kan sette sine egne mål for øvingen. Slik går de ikke i blinde inn i øvingen, men har konkrete mål å jobbe mot i hver økt, forteller Stener Olsen.
Tekst: Øyvind Hamre
Fakta om UtB
|
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
– Vi kan ikke vente til de er nitten
For åtte år siden startet et samarbeid mellom Bergen kulturskole og Barratt Due musikkinstitutt. Det skulle gi unge talenter i Bergen et fullgodt talenttilbud der de bor, kalt Unge Talenter Bergen. Tidligere hadde mange av dem reist over fjellet til Oslo for å få mer undervisningstid eller treffe spesielle lærere. Nå fikk de dobbelt så mye undervisning med sin Bergenslærer, samtidig som tilreisende musikere og lærere bidro med ekstra mesterklasser, teori og undervisning i utvalgte helger.
Samarbeidet har skapt gode resultater og fortsetter i dag mellom Bergen kulturskole, Langhaugen vgs. og Senter for talentutvikling. Bergen-talentene blir gode i Bergen, nesten ingen søker seg til Oslo, og de unge musikerne kommer inn på høyere utdanning, andre nasjonale talentutviklingsprogrammer som Ung Filharmoni, og de hevder seg i konkurranser.
Kulturskolens tilnærming er å tenke talentutvikling fra dag én, og forsøke å legge et godt grunnlag som elevene kan jobbe videre på.
– Vi kan ikke vente til de er nitten. Mange tar avgjørelsen om å bli musiker på ungdomsskolen, og det er viktig å legge inn ekstra ressurser tidlig. De må få så god undervisning at de slipper å legge om teknikk senere, sier Kristin Kvam, fagsjef for stryk ved Bergen kulturskole.
Topper laget for de yngste
Gjennom samarbeidet med Barratt Due og Senter for talentutvikling får elevene to timer undervisning i uka, besøk av gjestelærere og mesterklasser med toppmusikere. I tillegg begynner noen av de dyktigste lærerne med de yngste barna. Kvam mener det trenges noe helt spesielt for å undervise på det nivået.
– Det er helt utrolig vanskelig å lære en seksåring å spille fiolin. Vi er heldige som har veldig gode lærere som tar dette, mener hun.
En av disse lærerne er Britta Skärby Vindenes. Hun har undervist i kulturskolen i mange år, er administrativ leder for samarbeidsprosjektet i Bergen, og er opprinnelig fra Linköping i Sverige. Vindenes baserer mye av arbeidet sitt på egne erfaringer.
– Jeg fikk selv relativt dårlig fiolinopplæring som barn. Læreren min var en møbelhandler uten mye musikkunnskap. Det er nok en av grunnene som har drevet meg for å gi barn god musikkundervisning, forteller Vindenes.
Britta Skärby Vindenes har gjennom flere år etterutdannet seg innenfor Suzuki-metoden. Som pedagog er hun opptatt av å vise engasjement, skape trygghet og holde seg orientert om hva som skal til for å bli god.
– Hvis du får en elev med stort potensiale må du gjøre det du kan for å gi eleven stimulans, musikkglede og muligheten til å treffe de riktige forbildene. Løsningen for oss ble Unge Talenter Bergen, der kulturskolen samarbeider med Barratt Due, sier hun.
Forbereder alumnikonsert
Lørdag 30. mai blir et stort høydepunkt for Bergen kulturskole. Da skal skolen gjennomføre en storstilt alumnikonsert under Festspillene i Bergen med et tyvetalls musikere på scenen. Aldri før har dette talentprogrammet fått en post på festspillprogrammet, og både nåværende og tidligere elever skal fylle Håkonshallen. Kristin Kvam har store forventninger til konserten.
– Det blir fantastisk å se igjen musikerne vi har fulgt gjennom hele oppveksten. De begynte først som seksåringer og er nå i utdanning. At de kommer tilbake, blir veldig flott inspirasjon for de yngre elevene, mener Kvam.
Fiolinist Johanne Haugland leder an blant alumnimusikerne. Andre kjente navn er Brage Sæbø, nyansatt fiolinist i Oslo-Filharmonien og Sonoko Miriam Welde, som er solist på konserten og deltaker i mentorprogrammet Crescendo.
For Britta Skärby Vindenes blir det veldig gøy å se igjen gamle elever som Sonoko Miriam Welde.
– Jeg gleder meg enormt til konserten. Den blir en flott feiring av det strykermiljøet i Bergen har fått til, sier hun.
Tekst: Øyvind Hamre, Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Fordelene med å være musiker
Hun vet hva hun snakker om. Røynesdal er nemlig både utdannet klassisk pianist og har jobbet som leder i arbeidslivet i mange år. Hun har erfaring med å ansette ulike mennesketyper, og kjenner tydelig igjen musikertrekkene på dem hun jobber med.
Gleden over disiplin
Under Klaverkonferansen i januar holdt Røynesdal innlegget «Hva (i all verden) kan man bruke en pianist til?». I foredraget tok hun blant annet for seg noen av nøkkelegenskapene til pianister og øvrige musikere og hvorfor disse gjør denne gruppen attraktive for arbeidsgivere.
– Pianister er vant med å ikke snike seg unna, og de er vant med å gå hele veien. Den kjærligheten som ligger i å gå trinn for trinn er undervurdert, sier Røynesdal. Hun trekker frem at pianister og musikere har glede over disiplin som arbeidslivet setter pris på.
– Det må bare gå bra
En annen egenskap pianistene opparbeider seg gjennom opplæring og karriere, er evnen til å ta ansvar, mener Røynesdal. Den utøvende musikeren har ofte et klart mål for øvingen sin, som også har en tydelig frist – nemlig konsertdagen. Ifølge Røynesdal gjør dette at musikere blir gode til å forholde seg til tidsfrister, en egenskap som kan være svært attraktivt i arbeidslivet.
– Som liten har du lært deg hva deadlines er – konserten kommer. Du må finne en måte å alltid komme i mål på. Det må bare gå bra, for alternativet er uaktuelt. Som pianist tar man hele ansvaret selv, for det er du som blir eksponert og som sitter der alene, sier Røynesdal.
Dette gjør at musikere ofte utvikler det Røynesdal kaller en stayerevne, eller utholdenhet, som alltid ligger i personen fordi den innarbeides fra man er barn.
Godt nok
Mange musikere opparbeider seg ofte en selvrefleksjon som gjør det mulig å se på sine egne prestasjoner med kritisk blikk. Dette kaller Røynesdal for «teft», og i arbeidslivet kan den for eksempel bidra til å dra kollegaer i riktig retning. Hun påpeker også at musikere ofte er tilpasningsdyktige og at de tar med seg samme alvor om å levere i jobben som i rollen som musiker.
– Man er så vant med å levere så bra, så når gode musikere møter et ordinært arbeidsliv kan det være utfordrende å komme seg ned til det å levere godt nok. Det er vanskelig å finne balansen mellom effektiviteten og grundigheten, sier Røynesdal.
Å spille med åpne kort
I utdanningen som utøvende musiker jobber man tett med sine mentorer og lærere. Elever og studenter blir vant med og setter pris på å få kritikk og tilbakemeldinger på det de leverer. Dette trekker Røynesdal frem som en svært positiv egenskap å ta med seg inn i arbeidslivet. Samtidig understreker hun at det ikke alltid er slik at man får like tett oppfølging eller like grundige tilbakemeldinger fra sjefer eller kollegaer som musikeren er vant med fra sin mentor.
– Denne erfaringen gjør at man ofte spiller med åpne kort med dem man stoler på, og dette gir trygghet, forklarer Røynesdal.
Hun mener også at musikklærerne gjør en viktig jobb for å skolere elevene sine for arbeidslivet, enten de blir utøvende musikere eller ikke.
– Det handler ikke bare om å bli den beste pianisten, men å skolere seg for et variert arbeidsliv og for et samfunnsliv. Og det er utrolig verdifullt, sier Røynesdal.
Fakta om Ingrid Røynesdal
|
Tekst: Benedicte Christie Knudtzen/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Kollega med Båtnes
– Jeg tror det er verdifullt å bli kjent med oss som jobber i Oslo-Filharmonien og kommer inn utenfra, sier Elise Båtnes, opprinnelig fra Trondheim.
Å spille med profesjonelle musikere er “learning by doing” på høyeste nivå. Derfor arrangerer Senter for talentutvikling Mestermøter for unge strykere i samarbeid med Dextra Musica og de fem største regionene i landet.
I Trondheim ledes møtene av et team på tre musikere fra første benk i Oslo-Filharmonien: solocellist Louisa Tuck, bratsjist Henninge Landaas, og konsertmester og fiolinist Elise Båtnes.
– For meg handler møtet med elevene om at vi spiller sammen og får etablert at vi er kollegaer. Det er mer inspirerende enn at vi forteller dem hva de skal gjøre, sier Båtnes, som også setter pris å gi råd om hun blir spurt:
– Elevene spør om alt fra hjelp med instrument til råd om studier eller tips om øving og veien videre. Det er supert at de er litt frempå. Det er viktig å knytte kontakter, sier hun.
Prikken over i-en
Louisa Tuck var selv en del av et lørdagsskole-program under oppveksten i England i oppveksten fikk spille med toppmusikere fra de store orkestrene. Tuck mener at lærerne på Lørdagsskolen i Trondheim er utrolig dyktige og at Mestermøtene skal fylle en annen funksjon.
– Det er lærerikt på en annen måte når Elise Båtnes, en av de beste fiolinistene i Skandinavia, setter seg ned og spiller med deg. Det kan bli prikken over i-en i et godt talenttilbud, sier Tuck.
Henninge Landaas minnes hvordan hun som ung spilte med Bjarne Fiskum i Trondheim og følte seg som et likeverdig medlem av ensemblet. Hun håper at elevene får den samme følelsen med henne:
– Ungdommene lærer mye av å spille sammen med oss, av å observere og kjenne musikken, forteller Landaas, som nylig deltok med Båtnes og Tuck på Lørdagsskolens konsert nummer 1000.

Også mestere gjør feil
Mestermøtene har holdt på i tre år med inntil fem samlinger i året. Tilbudet kommer i tillegg til et allerede godt talenttilbud for elevene ved Lørdagsskolen og Unge musikere i Trondheim.
– Når vi sees flere ganger over tid får vi muligheten til å bli ordentlig kjent med elevene. Det skaper ekstra trygghet som hjelper dem til å løfte seg litt til, sier Elise Båtnes.
Henninge Landaas trekker frem hvordan tryggheten kan vokse frem på ulike måter – som ved å oppleve at også erfarne musikere spiller feil.
– For to år siden spilte vi Mozarts concertante med orkester i Stjørdal, og på den ene prøven spilte jeg feil. Den yngste deltageren da var helt i sjokk: “Hun spilte feil!”, han trodde ikke det var mulig at jeg spilte feil. Alle sammen lo av den morsomme feilen, forteller Landaas og fortsetter:
– Vi er mennesker og spiller feil som alle andre. Det er noe ungdommen i dag må lære seg: det er greit å spille feil, så kan du gjøre det bedre neste gang.
Utvikler seg mer gjennom flere møter
Det er ikke første gang unge talenter møter profesjonelle musikere som i Mestermøter, men prosjektet skiller seg ut ved at det skjer så mange ganger i løpet av et skoleår. Hva er tanken bak?
– Å få flere besøk av profesjonelle musikerne utenfra gjør noe med deg, sier leder for Mestermøte-programmet Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
– Du forbereder deg litt ekstra før de kommer, du er litt mer skjerpet når du jobber sammen med dem gjennom helgen, og fordi musikerne kommer igjen hever du muligens standarden ørlite grann på alt du gjør til neste møte. Det er i alle fall tanken bak, sier Grøterud.
Et sterkt musikkmiljø
De tilreisende musikerne trekker fram Trondheims musikkmiljø som helt spesielt. Henninge Landaas beskriver et miljøet som åpent og ivrig, og synes de har et veldig fint samarbeid.
– Når vi kommer opp dit så tar ikke de andre lærerne fri, de sitter og hører på. I en mesterklasse var både min tidligere fiolinlærer, pianolærer, cellolærer og sanglærer tilstede og hørte på. Det sier litt om miljøet der oppe, om innsatsen og hvor gøy de synes det er, sier Landaas.
Sven Olav Lyngstad har arbeidet på lørdagsskolen i Trondheim i 34 år og setter stor pris på samarbeidet de har med musikerne.
– Mestermøtene fungerer veldig fint, de kjenner vår kultur, og vi kjenner dem godt. De er helt enestående musikere alle tre, og gløder virkelig for elevene. Jeg håper vi kan fortsette dette samarbeidet, sier Lyngstad.
Fakta om Mestermøter
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Store forventninger til Klavertiltaket
Under Klaverkonferansen i 2017 ble deltakerne enige om at man trengte et nasjonalt løft for unge pianister. To år senere startet det nasjonale klavertiltaket, der 11 talenter mellom 12-19 år deltar på mesterklasser med noen av Norges dyktigste musikere.
I 2020 er det én ny deltaker: 16 år gamle Kenneth Tran fra Stavanger.
Fra piano til musikkinteressert
Kenneth Tran har alltid likt å spille piano. Han begynte å spille da han var syv år gammel, og spilte konserter tidlig. Tran forteller om en av hans første konserter, da han som niåring skulle spille to verk, men var utrolig nervøs.
– Etter det første var ferdig, var det en liten pause. Da jeg skulle begynne igjen, var jeg så nervøs at jeg spilte det første stykket på nytt, forteller Kenneth.
På ungdomsskolen begynte Kenneth på et talentutviklingsprogram i Stavanger, og det var da han virkelig fikk øynene opp for klassisk musikk. Piano hadde alltid interessert han, men her ble han ordentlig musikkinteressert og mer motivert for å spille.
– Etter det ble jeg mye mer motivert og engasjert for å øve, sier Kenneth.
Veldig spent
Det nasjonale klavertiltaket består av tre samlinger hvor deltakerne får et rikt program bestående av blant annet mesterklasser, kammermusikk og konsertopplevelser. Senter for talentutvikling har tidligere skrevet om lunsjkonserten med det unge talentet Simen Kraggerud og fiolinist Atle Sponberg, som fant sted på grunn av at de to først spilte sammen på en av samlingene. -Det skapes nesten magi
Kenneth Tran har store forventninger til programmet, og er særlig spent på hvordan opplegget blir. Han forteller at det er et par jevnaldrende som spiller piano i Stavanger, men ikke så mange. Han gleder seg derfor til å bli kjent med de andre deltakerne som kommer fra hele landet.
– Jeg gleder meg mest til mesterklassene med lærerne, og særlig Håvard Gimse! – Kenneth Tran
Tran er ikke sikker på hva han ønsker med karrieren sin ennå og forteller at han kun har foreløpige planer.
– Jeg håper at dette tiltaket kan gi meg motivasjon og muligheten til å drive med musikk resten av livet, avslutter Kenneth.
– Reflektert
Sandra Lie er musikklæreren til Kenneth Tran, og sitter i det nasjonale fagutvalget for klaver. Dette fagrådet, i regi av Senter for talentutvikling, har vært med på å utforme satsingen som Tran nå blir en del av. Tran er et stort talent, ifølge Lie, som mener han har alt som skal til for å bli god.
– Kenneth er veldig arbeidsom og reflektert. I tillegg til å være musikalsk, har han et veldig emosjonelt forhold til musikken, sier hun.
Å treffe andre unge klavertalenter tror Lie er veldig viktig. Pianister sitter mye alene og øver, og gjennom tiltaket får man møte andre med samme interesse.
– Jeg tror det blir et av høydepunktene for ham, mener Lie.
Det følger med et stort ansvar når man har så flinke elever, og Sandra Lie er av og til usikker på om Tran får nok fra henne.
– Det føles veldig fint å vite at Kenneth får så mye god læring og erfaring fra andre lærere, sier hun.

Fakta om Klavertiltaket
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV