Fra outsider til Virtuos-vinner
Årets Virtuos-vinner Sebastian Egebakken Svenøy startet å spille piano på YouTube.
PÅ SCENEN MED: Leonardo Tellefsen
Navn: Leonardo Tellefsen
Alder: 18
Bosted: Oslo
Instrument: Klarinett
Gjør du noen forberedelser uten instrument før du går på scenen?
Jeg liker veldig godt å meditere. Jeg forsøker å la hjernen slappe av og ikke tenke på konserten. Det kan være stressende å tenke på at du snart skal på scenen, men du vet innerst inne at du har forberedt deg lenge, så du må ikke la stresset distrahere deg.
Jeg setter meg ned, puster og tømmer hodet. Jeg forsøker å tenke mest på pusten, hvordan kjennes det i nesa når jeg puster inn og ut. Meditasjon handler om å konsentrere seg om én ting, så jeg forsøker å fokusere på hvordan kroppen føles, heller enn å tenke på musikken.
| Les flere PÅ SCENEN MED
Hvordan har du det før du skal på scenen?
Nervøsiteten har blitt mye bedre med årene. Jo mer jeg øver, dess tryggere blir jeg.
Jeg har også oppdaget at hvis jeg introduserer stykket før jeg skal spille, blir jeg mer avslappet. Det er skummelt å vise seg frem først. Musikken kan jeg. Den har jeg drevet med hele livet, og jeg har øvd målrettet mot dette stykket.
Jeg var konferansier på en konsert nylig, før jeg skulle spille på slutten. Da det ble min tur til å spille, hadde jeg allerede vært på scenen åtte ganger, så da kunne jeg spille uten nerver.
Er det noe konkret du har gjort for å takle nervøsiteten?
Læreren min har gitt meg tips om å kjenne på nervene du føler inni deg: hva er den følelsen? Det er viktig å anerkjenne nervene, ikke prøve å ignorere dem. De er der uansett.
Noen ganger hjelper det å skrike litt før du skal på scenen. Før Ungdommens Musikkmesterskap (UMM) i fjor var jeg nervøs, for det var lenge siden jeg hadde stått på scenen. Da hjalp det å brøle på øvingsrommet.
| LES OGSÅ: Inspirasjon på tvers av generasjoner
Hvordan håndterer du at en konsert ikke går helt som du ønsker?
Det er kjipt å stå på scenen og ikke få til det du vil, og det du har øvd på. Men om du fokuserer for mye på det du har gjort feil, påvirker det den videre spillingen. Så blås i det. Alle gjør feil. Om hele stykket går dårlig, så husk at alle må oppleve det også. Ta det som læring.
Hva er din drømmekonsert?
Det hadde vært en drøm å være solist med Oslo-filharmonien. Det er et fantastisk orkester.
Tekst: Øyvind Hamre
Inspirasjon på tvers av generasjoner
Tekst: Maren Ohm Ballestad
I samspill med Sandnes klarinettkor og alumni-klarinettister fra regionen fikk dagens kulturskoleelever spille med og lære av profesjonelle og erfarne musikere.
Kulturskolelærer Maren Emilie Vignes har sammen med Torbjørn Bakker vært musikalsk ansvarlig for koret de siste 10 årene og var initiativtaker for samlingen. Den inneholdt både mesterklasser og samspill og ble avsluttet med en konsert. Det var viktig for Vignes å gi både elever og alumnier noe å ta med seg videre.
– Jeg ønsket å inspirere så mange klarinettister som mulig. Det er et godt samarbeid mellom de ulike kulturskolene i Rogaland, som gjør klarinettmiljøet her i Rogaland helt spesielt. Det er viktig å ta vare på, sier Vignes.
| LES OGSÅ: Sommerkurs 2024
Ettertraktet mester
Vignes ble satt i kontakt med Nicolas Baldeyrou, soloklarinettist i Radio France Filharmoniske orkester, etter et tidligere mestermøte arrangert av Senter for Talentutvikling. Hun mener at slike mestermøter er et stort bidrag for utvikling av miljø og dyktige musikere.
– Å få muligheten til å bli kjent med og lære av Baldeyrou har vært spennende for både elever og lærere. Mestermøtene er et stort bidrag til nettverksbygging og utvikling for fremtidens musikere, sier Vignes.
Marianna Gulliksen, elev på fordypningsprogrammet «Unge talenter Bjergsted», sier helgen ga henne mange nye verktøy for å kunne bli en bedre klarinettist.
– Jeg tror aldri jeg har lært så mye på så kort tid. Mesterklassen var nyttig for meg, blant annet fordi jeg lærte mye om hvor viktig artikulasjon er, forteller Gulliksen.
| LES OGSÅ: Mitt øvingsrom – Sina Amalie Hauge
Givende for alle parter
Nicolas Baldeyrou håper studentene har fått nye ideer for fremtidig øving.
– Det er givende for alle parter å ta del av samlinger som dette. For meg er det viktigste med musikk å dele gleden av å spille og lære, noe jeg tror alle her har fått oppleve, sier Baldeyrou.
Han tror også at det er givende for lærerne å se en annen musikers teknikker og ideer, fordi det kan gi et tilskudd til den ukentlige undervisningen.
– Noen ganger trenger elevene å se en annen utførelse og løsning på det de jobber med hver dag. Jeg håper jeg har vært til hjelp for lærerne på den måten, forteller han.
Alumni-elev Ester Aasland ble helt satt ut over hvor fint Baldeyrou spilte.
– Baldeyrou lekte mye med musikken, han gjorde aldri akkurat det samme. På denne måten var musikken levende. Det skal jeg prøve å ta med meg i mitt eget spill, sier Aasland.
I flere generasjoner har klarinettmiljøet i Rogaland skapt dyktige og engasjerte musikere, – og mange sørger fortsatt for å ha kontakt med dagens klarinettspirer. Mye av æren for dette må gis til Sandnes klarinettkor, som helt siden oppstarten i 1986 har bidratt til et inspirerende miljø.
Fakta om klarinettmiljøet i Rogaland:
- Sandnes Klarinettkor (SKK) ble startet av Halvor Lunde i 1986 og har utviklet seg til å bli et av de største klarinettkorene i Europa. De fleste har vært eller er elever i Sandnes musikk- og kulturskole. De siste 10 årene har Torbjørn Bakker og Maren Emilie Vignes musikalsk ansvarlig.
- Sandnes Kulturskoles Ungdom Klarinettkor (SKUK) er en del av samspillstilbudet og talentutviklingsprogrammet ved Sandnes kulturskole. Koret ledes av Torbjørn Bakker og Ingrid Lund Iversen, i samarbeid med kollegaene Maren Emilie Vignes i Stavanger og Tone Omdal i Egersund og Jæren. Målet for dette klarinettkoret er å gi et godt samspillstilbud i regionen, samt bevare god rekruttering og et godt miljø.
- Nicolas Baldeyrou bestemte seg for å spille klarinett da han som barn tilfeldig hørte Mozart sin klarinettkonsert på radio, og er i dag en av de mest fremtredende klarinettistene i verden. Han er for tiden soloklarinettist i Radio France Filharmoniske Orkester.
- Prosjekthelgen ble arrangert i samarbeid med Senter for Talentutvikling
- Unge talenter Bjergsted (UtB): UtB er et fordypningsprogram for spesielt interesserte og talentfulle elever i musikk i aldersgruppen 12-19 år som bor i Rogaland. Programmet er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger – fakultet for musikk og dans og Stavanger kulturskole. Undervisningen er først og fremst et samspilltilbud der eleven skal få oppleve gleden og utfordringen med å spille kammermusikk.
Tekst: Maren Ohm Ballestad
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Rebecca og Tone
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Tone Amundsen Stokland var Rebecca Nøstrud Isaksens første fiolinlærer, og er læreren Rebecca aldri glemmer.
– Tone har virkelig betydd så mye. Hun så meg tidlig og tok meg på alvor, sier hun.
De to møttes første gang i gruppeundervisning på Larvik kulturskole. Tone merket raskt at Rebecca var mer motivert enn de fleste andre elevene hennes, og tilbudte å starte med én-til-én-undervisning.
– Jeg har hatt mange elever, men Rebecca opplevde jeg var spesiell. Hun tok ting fort og øvde mye, og det var lett å undervise henne, forteller Tone.
Ikke tid til lek
Rebeccas spilletimer ble tidlig mer seriøse i formen enn for de fleste andre på hennes alder.
– Jeg likte det seriøst, og syntes det var gøy med fiolintime. Ofte ville jeg starte på stykker Tone mente var for vanskelige for meg. Da øvde jeg mye til neste time og viste henne at jeg fikk det til, forteller Rebecca.
Tone bekrefter at de hoppet over en del stykker som er vanlige å spille på vei mot de neste nivåene.
– Vi hadde en del leker på Suzuki-gruppene, men det vokste Rebecca fort ifra. Jeg skjønte at hun var moden til å begynne i orkester og ville at hun skulle få spille mest mulig, sier Tone.
Rebecca er takknemlig for at Tone tok henne på alvor og tilrettela for at hun fikk spille mye.
– Jeg fikk både timer i ferier og hjemme hos henne. Hun tok meg også med på timene til elever som kom før og etter meg, forteller Rebecca.
sine første opptredener i kulturskolen. Foto: Privat
| Les flere LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER
Samspill og opptredener
Tone koblet også Rebecca med en akkompagnatør tidlig. Denne syv år eldre pianisten spiller Rebecca fremdeles med i dag.
– Det at jeg tidlig begynte med samspill har betydd mye for evnen min til å spille sammen med andre, forklarer Rebecca.
I tillegg fikk Rebecca delta på ulike sommerkurs og konsertserien Ad Astra i 2014. Tone la også til rette for at hun fikk spille i flere orkestre med andre dyktige og inspirerende utøvere. Oppdragene gjennom kulturskolen ga Rebecca god erfaring med konserter og fremføring.
– Jeg var egentlig ganske sjenert som barn, men ble trygg etter mye erfaring med opptredener, sier Rebecca.
I dag er Rebecca takknemlig for at Tone møtte engasjementet hennes og strakk seg så langt.
– Når jeg ser tilbake, er det utrolig å tenke på hvor stor betydning Tone har hatt for meg. Lærerne jeg har i dag hjelper meg å bli profesjonell, men at Tone møtte og tok vare på engasjementet mitt har vært helt avgjørende for meg.
Tone Amundsen Stokland
- Kulturskolelærer i Larvik
- Frilans fiolinist
- Har studert ved Norges musikkhøgskole
Rebecca Nøstrud Isaksen
- Født i 2003, fra Larvik
- Spiller på en Paul Crowley fiolin (2015) på utlån fra Dextra Musica
- Student ved Norges musikkhøgskole
- Frilans fiolinist
- Vinner av Drømmestipend i 2017 og Arve Tellefsens Talentpris i 2018
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
MITT ØVINGSROM: Sina Amalie Hauge
Navn: Sina Amalie Hauge
Alder: 21
Hjemsted: Stord
Instrument: Klarinett
Studiested: Barratt Due musikkinstitutt
Hvordan ser en vanlig øvingsdag ut?
Jeg er glad i å dele opp dagen min i mindre deler. Jeg pleier å starte hver eneste dag med skala. Læreren min er veldig glad i skalaer, så jeg har denne ukens skala, i tillegg til å spille skala har jeg etyder i de ulike toneartene. Etter det begynner jeg å jobbe mye med solostykker, kammer- eller orkestermusikk.
Planlegger du øktene?
Jeg pleier ofte å booke et rom i 2-3 timer på skolen, og ofte deler jeg opp økten i halvtimer for å være fokusert hele tiden. Det er viktig med små pauser, så blir man ikke så fort sliten.
Fører du logg?
Jeg har en logg som jeg skriver på. Iblant planlegger jeg ukentlig, men ofte noterer jeg ned på ettermiddagen hva som må gjøres neste dag. Da ser jeg gjennom hva jeg har gjort denne dagen, og hva som må gjøres neste dag.
Jeg synes også det er motiverende å notere ned metronom-tallet for nøyaktig hvor raskt jeg har klart å spille igjennom skalaen. Målet er alltid å slå det tallet neste dag.
Ser du noe progresjon?
Absolutt, jeg ser forbedring til og med fra uke til uke. Fra jeg begynner på en ny skala, spiller jeg den raskere hver uke. Jeg begynner å få et system på det, så nå går det ganske fort. I forrige uke klarte jeg å spille H-dur i terser på 125 BPM. Det er jeg stolt av!
Tar du opptak mens du øver?
Jeg tar opptak av meg selv, både i solostykker og skala. Når jeg er ferdig innøvd med Tsjaikovskij [Symfoni nr. 4 er årets repertoar i Ung Filharmoni, journ.anm.], tar jeg opptak for å se om jeg henger med. Jeg lytter gjennom opptaket og hører ofte ting jeg er misfornøyd med. Etter jeg har jobbet med det, tar jeg et nytt opptak og sammenligner. Det er ubehagelig, men jeg er blitt flinkere til å lytte til meg selv.
Har øvingen din endret seg noe gjennom årene?
Tidligere, på videregående, var jeg mer opptatt av timer enn kvalitet. Det var ikke så stort fokus på produktivitet. Så lenge jeg satt flere timer inne på øvingsrommet var jeg fornøyd. Nå føler jeg at tiden er bortkastet om jeg ikke bruker den effektivt inne på øvingsrommet.
Hvilket øvetips har hjulpet deg mest?
Øv mindre på det du allerede kan og som du synes er morsomt å spille. Øv heller på det som er litt ubehagelig og som du må bli bedre på. Da blir det enda morsommere når du først mestrer det.
Et annet tips: Det er viktig når man går på videregående og høyskole at man tør å spørre om andre folk vil høre på deg. Det hjelper veldig med nervene å føle på nervøsiteten allerede på øvingsrommet.
Tekst: Øyvind Hamre
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: August og Lise
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
– Jeg holdt faktisk på å slutte med musikk bare noen måneder etter at jeg hadde begynt, forteller August.
August Schieldrop ble, som mange med ham, inspirert til å starte med tuba etter å ha hørt en tubasolo av Sivert Fjellstad Madsen under Gjallarhorns rekrutteringskonsert da August gikk i tredje klasse. Siden det var så mange flere som ville begynne på tuba enn det var kapasitet for, ble August tildelt valthorn. Han forteller at lærersituasjonen på valthorn var krevende i hovedstaden på den tiden.
– Spilletimene var midt i byen og sent på kvelden. Ettersom jeg var ganske liten, bare åtte år og bodde på Hovseter, passet det ikke å dra på dem. Derfor lærte jeg ikke egentlig å spille. Likevel var korpsøvelsene kjempegøy – takket være Lise som dirigerte, forteller August.
Augusts foreldre så at han trivdes i korpset. Da han ville slutte fordi valthornspillet ikke gikk fremover, undersøkte de muligheten for at han kunne få Lise som lærer. Tilfeldigvis var det akkurat blitt en ledig plass på baryton – instrumentet man vanligvis starter på før tuba. Læreren på baryton var Lise.
| LES OGSÅ: LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Ingrid og Randi
Ifølge August er det nok mange grunner til at han ble en dyktig tubaist, men lærerne skal ha mye av æren.
– Det er lærerne som er veilederne og lærer deg å spille. De er rollemodeller. Med Lise var det alltid positivt og gøy, og spillegleden kom sterkt og tidlig for meg, sier han.
August forteller at han var ganske forsiktig som barn, men at Lise gjorde at han følte seg trygg, mest fordi hun var en grei og varm lærer. Hun ga August soloer i korpset, slik at han hadde noe å strekke seg etter.
– Etter hvert oppfordret hun meg til å være med på konkurranser. Hun var flink til å pushe meg, sier August.
Ifølge Lise Solberg Nilsen viste August tidlig at han ville steder med musikken sin.
– Han var en perfeksjonist som alltid ville få ting til, og han ga seg aldri. Han kunne nesten være redd da vi skulle lære nye ting, fordi han var så redd for at han ikke skulle få det til. Det var helt åpenbart hvor mye dette betydde for ham, sier Lise.
| LES OGSÅ: LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sonoko og Brita
August mener noe av det aller viktigste Lise lærte ham, var holdningen til det å spille.
– Det er på grunn av henne at jeg syntes det var så gøy å øve og spille. Hun ga meg en glød. Hun dirigerte også korpset jeg gikk i på barneskolen. Det var et utrolig bra korps, som det kom flere profesjonelle trombonister ut av. Hun må ha vært en bra lærer for andre også, mener August.
Tubaisten har også klare tanker om hvor han skal fremover.
– Jeg vil gjerne fortsette å gjøre det jeg gjør nå, være solist og spille kammermusikk. Senere i karrieren kunne jeg også tenke meg å undervise, for å gi gløden jeg fikk av Lise videre til noen andre.
Lise Solberg Nilsen
- Frilans trombonist og eufonist
- Dirigent for signalkorpset i Hans Majestet Kongens Garde
- Pedagog
August Schieldrops
- Frilans solotubaist
- Vinner av Equinors talentstipend i 2021
- Stifter av Ensemble Forte
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
PÅ SCENEN MED: Liv Mila Jensen
Navn: Liv Mila Jensen
Alder: 18 år
Bosted: Oslo
Studiested: Munch VGS
Instrument: Cello
Hvordan har du det rett før du går på scenen?
For noen år siden var det ille, det var vanskelig for meg å gå på scenen. Det var så mange tanker i hodet. Men nå går det bedre. Jeg har fortsatt tanker og blir nervøs, men jeg har mange måter å håndtere det på.
Som hva da?
Jeg har et mantra jeg sier til meg selv: Det eneste jeg kan kontrollere er å spille. Hvis jeg er veldig nervøs, pleier jeg også å gjøre noen jumping jacks. Da går blodet litt raskere.
Jeg har også et rituale med å høre på veldig høy rockemusikk, for å brenne litt energi. Når man er nervøs, kan man få overtenning. Men hvis jeg danser løs til rockemusikk, brenner jeg av noe av den energien.
Rett før jeg går på, tar jeg ofte tre innpust. Det første for å slappe av, det andre for å viske bort alle tanker, og det tredje for å komme inn i konsertfølelsen.
Jeg har også et triks som funker for meg før konkurranser jeg er skikkelig nervøs for. Da sier jeg til alle rundt meg: jeg skal ikke spille. Men jeg skal øve som om jeg skulle spilt. Og to-tre timer før konserten, sier jeg: Okei, jeg skal spille.
Det tar vekk stresset. For hvis jeg øver når jeg er stressa, blir det ikke bra. Men å si dette gir meg et valg og da får jeg følelsen av kontroll over situasjonen. Da ender jeg nesten alltid opp med å spille.
| LES OGSÅ: LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Ingrid og Randi
Hva er det beste med å stå på scenen?
Når du glemmer at du står der. Jeg pleier å lage historier til musikken, så de beste stundene er når jeg forsvinner inn i musikkens verden. Det er også gøy å vise frem noe du har øvd mye på og som du mestrer – spesielt om det er en skikkelig vanskelig passasje.
Hva om en konsert ikke går slik du hadde forestilt deg?
Da tenker jeg at jeg er ferdig med det, og jeg kan ikke dvele mer på det. Hvis man føler seg skuffet over seg selv eller skamfull, har jeg lært at man må føle på de følelsene, ikke gjemme det bort.
Det er bedre å si til andre: dette gikk skikkelig dårlig, jeg er så skuffet over meg selv. Man er sikkert trist en liten stund, før man kan legge det bak seg og begynne å se på hva man kan gjøre bedre. Det viktigste er å kjenne på følelsene, ikke dytte dem vekk. Da bare ligger de der og blir verre.
Tekst: Øyvind Hamre
Historier fra Havanna
Tekst: Maren Ohm Ballestad
En helg i november besøkte klavertalentene i Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt hammerklaverrommet på Norges musikkhøgskole. Rommet kalles også «Havanna», og huser for tiden fire ulike historiske klaverinstrumenter, som de unge pianistene fikk lære om og spille på. Klaverene fra 1800-tallet ga de unge talentene et innblikk i hvordan musikk ble fremført i gamle dager.
Til stede var også pianisten Liv Glaser, som siden hun debuterte profesjonelt i 1960 har viet mye tid til å fordype seg i den klassiske oppføringspraksisen. Hun spiller på hammerklaver så ofte som mulig, og hennes tolkninger av det klassiske klaverrepertoaret har høstet internasjonal anerkjennelse.
Nært slektskap
Under samlingen snakket Glaser om hvor viktig det er å kjenne til de historiske instrumentene. Hun forteller at notasjonen i musikken har nært slektskap til slik instrumentene var bygget.
– Det å få spille på de historiske instrumentene vil gjøre det lettere for de unge pianistene å tolke musikken fra den tiden. Instrumentene responderte på en annen måte før, og det er vår oppgave å få frem meningen så godt som mulig på et moderne klaver, sier Glaser.
Håvard Gimse, pianofaglig rådgiver ved Senter for talentutvikling, er opptatt av å gi de unge pianistene muligheten til å lære av Glaser. Hun har grener til alle deler av den norske pianohistorien, og kommer fra en generasjon musikere som det er viktig å ta vare på, mener Gimse.
– Glaser representerer en spesiell og rik tradisjon i vårt musikkliv. Det er viktig å gi de unge klavertalentene en tilknytning til den norske musikkhistorien, sier Gimse.
Inspirasjon fra venner
Hanne Eikeland (18) fra Kristiansand var på sin første samling med Klavertiltaket Rekrutt og synes det var kjekt å møte de andre deltakerne. Hun mener det har vært tre lærerike dager.
– Det var interessant å få se, høre og spille på klaverene i «Havanna». Ekstra gøy var det å spille firhendig sammen med andre talentfulle pianister, sier hun.
| LES OGSÅ: LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Ingrid og Randi
Både Eikeland og Christian Henrichsen (13) er glade for at de fikk høre om alt Liv Glaser har opplevd i sin lange karriere. Henrichsen er fra Salangen i Nord-Norge, og forteller at han har vært forelsket i klaveret siden han begynte å spille da han var 8 år.
– Det var spennende å få spille det historiske repertoaret på de riktige instrumentene, og det tror jeg vil være stor hjelp når jeg skal forme min tolkning på et moderne klaver. Tangentene er mye lettere å trykke ned og det gir en helt annen artikulasjon, sier Henrichsen.
Et samlingspunkt
Håvard Gimse mener Klavertiltaket Rekrutt er viktig for å skape et miljø for unge pianister. Han mener det er avgjørende for utviklingen å ha et samlingspunkt hvor man får muligheten til å treffe likesinnede.
– Tiltaket bidrar til å samle unge som har et ønske om å bli god. Som pianist blir det mange timer alene på øvingsrommet, så å skape et miljø for de unge kan gi inspirasjon til å øve mer og fortsette å utvikle seg, mener Gimse.
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Fakta om Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt
- Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt ble etablert i 2023, og består av 12 pianister mellom 13-19 år fra hele Norge som gjennom 2 årlige samlinger får samspill med profesjonelle musikere, og undervisning med de beste pianistene Norge har å by på.
- Sammen gjør talentprogrammene «Nasjonalt Klavertiltak» og «Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt» at hele 24 unge pianister får en nasjonal møteplass og kan skape et inspirerende miljø med andre unge likesinnede fra hele landet.
- En rekke dyktige lærere og mentorer, Julie Juqing Ye i spissen som gjennomgående lærer og Håvard Gimse som pianofaglig rådgiver for Senter for talentutvikling, følger de deltakerne gjennom 2 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det er for tiden 14 talentplasser i satsingen.
- Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (KNUDEN og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket gjennomføres for 2022 i samarbeid med Valdres sommersymfoni
- Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen, Talent Norge, Bergesen-stiftelsen og Tom Wilhelmsens stiftelse
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Ingrid og Randi
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Ingrid Ose (25) jobber som alternerende solofløytist i Kristiansand symfoniorkester, og har allerede etablert seg som en ettertraktet og dyktig musiker.
Det har skjedd mye siden Ingrid Ose møtte Randi Krogvold Lundqvist under Valdres Sommersymfoni i 2013. De fant fort tonen, og ikke lenge etter startet Ingrid og søsteren Maria på Unge Talenter Barratt Due. Dette var starten på flere år med pendling, og da ble Randi en av Ingrids viktigste støttespillere.
– Å komme fra Sandane til Oslo var en stor overgang og ganske overveldende. Men Randi var en jeg alltid kunne komme til hvis jeg lurte på noe, forteller Ingrid.
Viktigheten av balanse
Da Ingrid startet hos Randi, reiste hun til Oslo et par ganger i måneden. Hjemme i Sandane hadde hun John Rune Ødven som lærer, og fra starten ble Randi en forlengelse av Ødven. Samarbeidet mellom lærerne fungerte godt, mener hun.
– Timene med Randi ble brukt til å eksperimentere med klangfarger og musikalske ideer, selvfølgelig også teknikk, i tillegg til å finne en fornuftig arbeidsmengde, sier Ingrid.
Randi Lundqvist mener det er viktig for lærere å ha kontroll på hvor mye elevene har å gjøre. Det krever tilrettelegging fra lærerens side å finne balansen mellom skole, øving og andre ting. Livet går i perioder og det er viktig at eleven skjønner at ikke alle perioder er like, men at det er greit, mener hun.
– Ingrid hadde stor kapasitet og slukte noter. Hun kom ofte løpende med ting hun ville spille, men det var ikke alltid jeg synes hun var klar for stykkene. Så selv om jeg holdt tilbake, forstod jeg senere at hun likevel øvde på dem, forteller Randi.
| Hør Randi Krogsvold Lundqvist på Blåserkonferansen 2023
Å skape et trygt rom
Ingrid var ikke vant til å ha et stort miljø rundt seg, og selv om det var spennende å få spille både orkester og kammermusikk med jevnaldrende musikere, var det vanskelig å finne sin plass. Sammen med Randi lærte hun å utforske sine egne grenser, ta sjanser og ta mer plass.
– Jeg opplevde at Randi alltid var motiverende og oppbyggende, og hun forsikret meg stadig om at det jeg ville si var interessant, sier Ingrid.
Randi beskriver det på samme måte. Hun mener Ingrid var opptatt av å passe inn, da hun først kom til Oslo. Det var derfor viktig å sørge for at Ingrid fikk en solid og trygg stemme, både med og uten fløyten. Dette gjorde hun blant annet gjennom klassetimer.
Randi mener at det er de voksne som er ansvarlig for at miljøet er bra. Hun har alltid vært opptatt av å skape et miljø hvor man støtter hverandre.
– Alle elevene mine får like mye av meg. Å vise rettferdighet og likhet mellom dem er med på å skape trygghet, som gjør at de kan utvikle seg på en god måte, sier hun.
Noe av det Ingrid satte mest pris på med Randi, var hennes tilstedeværelse. Hun trekker særlig frem to turer de dro på, en tur til Chetham´s School of Music i Manchester med blåserne ved Unge Talenter Barratt Due, og en tur til London, hvor de skulle kjøpe munnstykker.
– Vi testet munnstykker på hotellet til det som føltes som «langt på natt», og så dro vi på musikalen Phantom of the Opera. Det var en fantastisk tur, og det er ikke uten grunn at jeg kaller henne «fløytemamma», sier Ingrid.
Det menneskelige i musikken
Både Ingrid og Randi er opptatt av at man som musiker må finne en måte å la sin egen personlighet skinne gjennom i musikken. Samtidig er de enig om at den store drivkraften er å berøre andre.
Erfaringene Randi har fra egen utøvende karriere kommer særlig til nytte i denne prosessen. Inspirasjonen og gleden hun fikk fra tidligere kollegaer har hun overført i arbeidet som lærer. Ingrid tror at Randis glede over å spille med andre, har smittet over på henne.
– Vi jobbet alltid med å finne en måte å la følelsene og opplevelsene i mitt liv komme til uttrykk i musikken. Til syvende og sist er det følelsene vi som utøver formidler, og følelsene publikum sitter igjen med, som betyr noe, sier Ingrid.
| LES OGSÅ: LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sonoko og Brita
Randi Lundqvist
- Tidligere utøvende fløytist
- Fløytelærer på Barratt Due
- Seksjonsleder for blåserne ved Unge talenter Barratt Due og Høyskolen Barratt Due
Ingrid Ose
- Født i 1998, oppvokst på Sandane
- Alternerende solofløytist i Kristiansand Symfoniorkester
- Fullførte master i Lyon i 2023
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Blåserkonferansen 2023
Hva er avgjørende tidlig i løpet for blåsere? Hvordan kan vi gi blåsere god samspillserfaring? Hvilke aspekter bør man være oppmerksom på for å kunne møte utfordringer i lærerrollen mer effektivt?
I forbindelse med Nordic Wind Festival inviterer Senter for talentutvikling pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til todagers blåserkonferanse i Oslo, fredag 10. november og lørdag 11. november.
Konferansen er et samarbeid mellom Sparebankstiftelsen DNB og Senter for talentutvikling.
Programmet byr på spennende innlegg og samtaler med blant annet Gabor Tarkövi, Nicolas Baldeyrou, Catherine Berg, James Patterson, Randi Lundqvist, Rune Brodahl og Pierre Xhonneux.
Sted: Kronesalen, Sentralen (Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo)
Tid: Fredag 10. november kl. 11:30 – 16:00, lørdag 11. november kl. 09:30 – kl. 14:00
Påmeldingsfrist: Mandag 6. november
Deltakeravgift: Ingen
Hovedtemaene for denne konferansen er:
- Samspill
- Øvingskultur
- Lærerrollen
Temaene vil bli belyst gjennom innlegg og mesterklasser med utøvere, pedagoger og talenter, for deretter å diskuteres med stor takhøyde, i små grupper og i plenum.
Et gjennomgående fokus for konferansen er å bygge et riktig fundament i tidlig alder.
Som en del av konferansen får våre deltakere tilbud om gratisbilletter til enkeltkonserter under Nordic Wind Festival. Her er det førstemann til mølla-prinsippet, og etter 27. oktober faller denne muligheten bort. Kryss av hvilken konsert du ønsker gratisbillett til i påmeldingsskjemaet.
Fullstendig program for festivalen finner du her.
Program
FREDAG
11:30 – Registrering og lunsj utenfor Kronesalen på Sentralen
12:00 – Hva skal til i dag for å bli utøvende musiker i morgen? ved Anders Hall Grøterud, leder av Senter for talentutvikling.
12:15 – Samspill på flere plan – om relasjonen mellom lærer og elev, ved Catherine Berg, klarinettist i Forsvarets stabsmusikkorps, gestaltterapeut og pedagog ved Unge Talenter ved Barratt Due musikkinstitutt.
13:15 – Samspill med unge blåsere – praktiske eksempler og diskusjon, ledet av Randi Lundqvist, fløytist, pedagog og seksjonsleder for blåserne ved Unge Talenter og Høyskolen Barratt Due. Eksempler med musikere fra Majorstua Brass.
15:15 – Lærerens påvirkning, ved Pierre Xhonneux, klarinettist i Oslo-filharmonien, i samtale med sin tidligere lærer, Nicolas Baldeyrou, internasjonal klarinettsolist.
15:45 – Avslutning – Dag 1, slutt 16:00
LØRDAG
09:30 – Kaffe utenfor Kronesalen på Sentralen
10:00 – Åpning av dag to – Velkommen ved Anders Hall Grøterud.
10:05 – Hva skal til i dag for å lykkes som blåsermusiker i morgen? ved Inger Besserudhagen, Solo-hornist i Oslo-filharmonien.
10:15 – Veien til en internasjonal blåserkarriere, samtale mellom Rune Brodahl, solohornist i Operaorkesteret, og Gabor Tarkövi, internasjonal solist og tidligere solotrompetist i Berlinfilharmonien.
10:50 – Metodikkens relevans i talentutvikling ved Lars Asbjørnsen Gjesdahl, fløyteprofessor ved Universitetet i Tromsø.
11:20 – Unge musikere, panelsamtale med musikere fra Vintro og Majorstua Brass. Moderert av Elin Nilsen.
12:00 – Lunsj
12:30 – Musikalsk innslag ved Jazmin Szurcsik (klarinett) og Olga Jørgensen (klaver).
12:45 – Prøvespill og forberedelser ved James Patterson, nyansatt hornist i Oslo-filharmonien.
13:15 – Gruppediskusjon om samspill, øvingskultur og lærerrollen.
13:45 – Avslutning – Dag 2, slutt 14:00
Med forbehold om endringer.
- Filtrer på dato
april 2024
Tidlig krøkes
Ved Stavanger kulturskole starter talentutviklingen fra dag én.
Tester «toppidrettsgymnas» for musikere
Oslo-skolen vil teste et nytt studieopplegg for musikklinjer på videregående skole, der elevene gis mer tid til å øve.
Musikk til mangfoldet
Nyansatt 1. konsertmester i KORK, Oda Holt Günther, vil bidra til å gjøre klassisk musikk mer tilgjengelig for alle.
mars 2024
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sølve og Clive
Trombonisten Sølve Grødem Wold tror ikke han hadde blitt musiker uten engasjementet og oppfølgningen han fikk fra Clive Zwanswiniski.
PÅ SCENEN MED: Leonardo Tellefsen
Klarinettisten brøler vekk nervene før konsert.
Inspirasjon på tvers av generasjoner
Unge klarinettister i Rogaland fikk et helt spesielt mestermøte, da den ettertraktede klarinettisten Nicolas Baldeyrou kom til byen.
Klaverkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Prof. Jiri Hlinka Klaverakademi har gleden av å invitere til klaverkonferanse i Bergen under Festspillene.
februar 2024
Musikkonkurranser i Norge
Senter for talentutvikling har laget en oversikt over norske musikkonkurranser for unge musikere i 2024.
januar 2024
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Rebecca og Tone
Musikklærer Tone Amundsen Stokland så tidlig at Rebecca Nøstrud Isaksen ville nå langt som fiolinist.
MITT ØVINGSROM: Sina Amalie Hauge
Klarinettist Sina øker tempo økt for økt, og prøver alltid å slå egne rekorder.
desember 2023
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: August og Lise
Lise Solberg Nilsen var tubaisten August Schieldrops første spillelærer, og hun spilte en helt avgjørende rolle for hans musikalske fremtid.
Sommerkurs 2024
Senter for talentutvikling har laget en oversikt over årets sommerkurs for unge klassiske musikere.
Blåserkonferansen 2023
Helgen 10.-11. november inviterte Senter for talentutvikling i samarbeid med Nordic Wind Festival til Blåserkonferansen 2023. Målet var å dele kunnskap om hvordan læring og spilleglede kan finne sted på nasjonalt nivå.
november 2023
PÅ SCENEN MED: Liv Mila Jensen
I denne utgaven av På Scenen Med tok vi en prat med cellisten Liv Mila Jensen, som har jobbet mye med å kontrollere både nerver og tankekjør før hun skal prestere.
