Fra outsider til Virtuos-vinner
Årets Virtuos-vinner Sebastian Egebakken Svenøy startet å spille piano på YouTube.
Musikalsk rollebytte
Selve kjernen i Ung Filharmoni er utvekslingen mellom de unge deltakerne og de profesjonelle musikerne i Oslo Filharmoniske Orkester. I løpet av fire dager i høstferien får de unge spille side om side med OFO-musikerne som sine personlige mentorer.
Det er en unik måte å lære på. Deltakerne får ikke bare instruksjon, men de får også sitte sammen med de profesjonelle musikerne og observere hvordan de spiller.
Fra lærer til medspiller
Under Ung Filharmonis sommersamling gikk deltakerne nøye gjennom stykket med dirigent og instrumentlærer. Ifølge Trond Magne Brekka, pikkolofløytist i Oslo-Filharmonien, er det en annen form for læring som foregår nå under høstsamlingen.
– Under sommeruka var jeg lærer, mens nå er jeg medspiller. Det er en helt annen rolle, sier han.
Brekka er mentor for Peetu Karjalainen (21), og sammen har de hatt oppvarming og gruppetimer hver morgen. Der finner de ut av hvordan de kan matche klang, intonasjon og få best mulig resultat. Det er mange utfordringer med å spille i et dobbelt orkester.
– Man må orientere seg i lydbildet. Hvem spiller man med? Hvem skal man høre på? Det er utfordrende å finne en riktig balanse mellom å spille sterkt og svakt. Vi er en lang rad med fløytister, og man må finne ut når man skal lytte mot strykerne og når mot fløytistene, forklarer Brekka.
– Utrolig mye har skjedd
Peetu Karjalainen er enig. Salen i Oslo Konserthus er mye større enn på Rønningen folkehøyskole, arenaen for sommersamlingen. Da blir det et spørsmål om hvordan man skal projisere klangen sin.
– På sommersamlingen var vi bare tre fløytister, og vi var som en egen enhet. Nå er det mye vanskeligere å få direkte kontakt med de andre fløytistene, som sitter så langt unna. Jeg må orientere meg på en annen måte, samtidig som jeg matcher klangen med Trond Magne, sier Karjalainen.
Han forteller at det skjedd utrolig mye på de få dagene. Han mener mye har “klikket på plass”, og beskriver det som en spesiell opplevelse å sitte ved siden av en profesjonell.
Trond Magne Brekka skyter inn at det er noe helt spesielt å spille sammen med en annen pikkolofløytist i et orkester:
– Det er et instrument man nesten alltid spiller helt alene. Det tok mange år før jeg spilte sammen med noen andre i et orkester. Å få sjansen til å høre en annen pikkolo man sitter ved siden, er sjeldent, sier han.
Fra deltaker til mentor
Edvard Erdal har fått opplevd begge sider. Da Ung Filharmoni ble arrangert for første gang i 2016, var han en av deltakerne. Denne høsten vikarierer han som gruppeleder på 2. fiolin og er derfor mentor.
– Det er en spesiell opplevelse. Jeg husker godt hvor nysgjerrig man er, hvor interessert man er i orkesterlivet. Man spiller jo med musikere man har sett opp til helt siden man var liten, sier han.
Erdal mener det er en helt spesiell form for læring. Han påpeker at musikere kunne være ferdig utdannet før, uten nødvendigvis å ha opplevd å spille i et orkester. Og ikke all kunnskap kan læres bort i klasserommet.
– Opplegget er genialt, deltakerne lærer på den eneste måten man kan lære. Det er nemlig vanskelig å sette ord på hvordan alt i et orkester funker. En del ting skjønner man først etter å ha sittet der selv, sier Erdal.
Stiller spørsmål
Pultkameraten til Edvard Erdal er Nojus Apynis (17). I tillegg til læringen som ikke er verbal – som hvordan man sitter på podiet eller kroppsspråket mens man spiller – forteller Apynis at han ofte spør mentoren sin om råd.
– Spørsmål som jeg vanligvis ville brent inne med selv, kan jeg nå spørre ham om. Jeg kan også følge med på hvor Edvard er på buen eller spørre om noe musikalsk, sier han og fortsetter:
– Jeg føler at som deltaker blir jeg mer disiplinert. Jeg må fremstå som en god spiller foran mentoren. Det gjør at jeg får en liten ekstra motivasjon på øving, sier han.
En annen ting motiverer også Apynis: Det er ikke mange år siden mentoren hans satt i samme posisjon.
– Det er interessant at han er mentor, med tanke på at han var deltaker før. Det er inspirerende å se.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
MITT ØVINGSROM: Eileen Siegel
Navn: Eileen Siegel
Bosted: Oslo
Instrument: Fiolin
Stilling: Førstefiolinist i Oslo-Filharmonien
Hvordan ser en vanlig øvingsdag ut?
I Oslo-Filharmonien øver vi generelt fra 10 til 14 mandag til torsdag. Jeg liker å være tidlig ute før en prøve, så jeg pleier å være på Konserthuset fra kl 8 og få inn en god økt først. Da øver jeg teknisk, varmer opp med skala – og øver på stykker som jeg skal spille fremover. Men hovedfokuset er på å øve inn orkesterstemmen jeg skal spille senere den dagen. Jeg går gjennom de vanskelige stedene og ser på fingersetting.
| Les også: MITT ØVINGSROM: Hedda Frøland
Hvilken rolle spiller trening i din øvingshverdag?
Jeg trener flere ganger i uka. Det er utrolig viktig for kroppen, det gjør meg mer elastisk. Jeg prøver å tøye før hver øving også. I mine 34 år med Filharmonien har jeg vært lite belastet med skader. Jeg tror det skyldes at jeg alltid har trent regelmessig, men det er vanskelig å si sikkert. Jeg har i alle fall vært heldig. Det er mye belastningsskader blant musikere.
Tar du opptak av deg selv?
Det gjør jeg hver gang jeg forbereder en solokonsert eller lignende. Det er utrolig lærerikt å høre seg selv spille ´utenfra`. Jeg anbefaler alltid det til elevene mine.
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Jeg øvde ineffektivt før. Da øvde jeg 5-6 timer, og mye av det var bortkastet øving. Nå har jeg lært meg å utnytte tiden bedre. Jeg markerer de vanskelige passasjene, og går ofte rett på dem. Jeg ser flere unge bruke altfor mye tid på å øve inn ting de allerede kan.
Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?
Å vite hvilket tempo stykket går i. Ikke sløs bort tid ved å innøve feil tempo – les tempomarkeringene nøye! Metronom er et viktig redskap.
Et annet tips er å ha oversikt over partituret. Å kjenne til de andre stemmene er viktig for å komme inn riktig og forstå stykket ordentlig.
Til slutt. Vil du fortelle om systemet du har laget?
Noen er avhengige av fingersetting, jeg er en av dem. Da jeg først lærte å spille fiolin, var fingersetting i fokus, det ble alltid utdelt. Jeg innrømmer at jeg er altfor avhengig – min mann (KORK-fiolinist Harald Aadland, red.anm.) er veldig kritisk til det.
Jeg har samlet på alle fingersettinger jeg har fått i Filharmonien. Noen kaster dem, men jeg har samlet på hver eneste gjennom 34 år. Jeg har haugevis hjemme, kanskje mer enn 1000 stemmer. Alt er samlet.
Hver gang vi skal spille et nytt stykke, leter jeg opp de tidligere fingersettingene. Jeg har et system hvor jeg vurderer vanskeligheten 1 – 6. Jeg markerer også de vanskeligste passasjene, slik at jeg kan gå rett på sak. Det sparer meg masse tid!
I tillegg noterer jeg hvor mye tid som kreves for å øve det inn, hvor jeg har spilt det før, med hvilke dirigenter, hvilket år… Av og til noterer jeg også kommentarer som flotte dirigenter som Herbert Blomsted, for eksempel, har sagt.
Spørsmålet blir hvor mye skal jeg selge det for på auksjon!, sier Siegel
Tekst: Øyvind Hamre
Finaleklar
Alma Kraggerud (15) vant Virtuos-finalen i april, og med det skal hun representere Norge på Eurovisjonens konkurranse for unge musikere i Montpellier i Frankrike.
Der skal hun konkurrere mot 9 andre musikere fra resten av Europa. Konkurransen avholdes vanligvis hvert annet år, men på grunn av pandemien er det nå fire år siden sist.
Etter måneder med øving, kombinerer Alma Kraggerud nå den siste finpussen med familie og ferie.
Øvelse med to fioliner
For øyeblikket er Alma Kraggerud i Polen og besøker familie der. Det har ikke satt en stopp for øvingen:
– Jeg har spilt gjennom stykket hver kveld for oldemor, tanter og fettere som en forberedelse. Det hjelper å bli vant til å spille gjennom hele stykket foran andre, sier hun.
I tillegg har hun en viktig hjelper i faren:
– Jeg er heldig som har en pappa som kan akkompagnere meg. Han spiller orkesterversjonen på fiolin. Det er veldig fint, sier hun.
Alltid i bakhodet
Alma Kraggerud forteller at det var en stor opplevelse å delta i Virtuos:
– Det var utrolig gøy. Jeg var glad bare for å være der og spille med Kringkastingsorkesteret. I tillegg så kjente jeg alle finalistene, noe som gjorde det ekstra hyggelig å være der, sier hun.
I Montpellier, som i Oslo, vil konkurransen direktesendes på TV i beste sendetid. Men for fiolinsten fra Jar er ikke kameraene noe hun tenker særlig på:
– Det var publikum i salen på Virtuos, og det var dem jeg spilte mest for. Men man har likevel det alltid i bakhodet at det sendes på tv, sier hun.
Les også: Den store finalen
Melankolsk og moro
Stykket Alma Kraggerud fremfører både i Oslo og Montpellier er Rondo Capriccioso av Camille Saint-Säens. Etter utallige gjennomspillinger kjenner hun det godt; nå handler handler den siste finpussen, forteller hun. Da hjelper det at man liker stykket godt:
– Det er et kjempefint stykke. I begynnelsen er det melankolsk, før det kommer fest og moro etterpå. Det er et veldig morsomt stykke å spille, sier hun.
Hadde du noen tanker da du valgte det?
– Jeg prøve å velge et stykke som både var virtuos og har vakre passasjer – jeg synes Rondo Capriccioso har en fin blanding av begge deler.
Plutselig var finalen her
Snart reiser Alma Kraggerud og familien til den franske middelhavsbyen hvor finalen skal avholdes. Nervene har ikke kommet helt ennå, forteller hun.
– Virtuos-finalen var i april, og den internasjonale finalen i Montpellier har alltid føltes så lenge til. 4 måneder igjen, 3 måneder igjen… Nå er det plutselig bare dager å telle igjen, sier hun og legger til:
– Det føles veldig brått. Jeg var forberedt på det, men nå merker jeg at finalen er rett rundt hjørnet. Da kommer nok nervene krypende inn, sier hun og ler.
Eurovisjonens konkurranse for unge musikere i Montpellier sendes direkte lørdag kl. 22 på NRK 1.
Les også: – Jeg har lest denne 8 ganger – Musikere deler sine beste tips for sommerlesing
MITT ØVINGSROM: Vårin Lie Rognes
Navn: Vårin Lie Rognes
Alder: 18 år
Bosted: Stavanger
Instrument: Bratsj
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Jeg flytter notestativet til midten av rommet, og da er jeg i øvemodus. Når man er på det samme rommet store deler av dagen, så er det greit med en liten bevegelse for å skille hvor i dagen du er. Jeg passer også alltid på å ha spist og nullstilt hodet før jeg begynner øvingen.
Jeg pleier å starte økten med helt løse strenger. Da fokuserer jeg på å komme godt ned i instrumentet og være helt avslappet, samtidig som jeg tenker på grunnstrøket og klangen.
Deretter går jeg gjerne over på skalaer og treklanger, etterfulgt av etyder (i det siste har jeg jobbet med Kreutzer og Rohde). Til slutt jobber jeg med teknikken. Det varierer fra dag til dag, men oppvarmingen og teknikken pleier å ta en halvtime.
Planlegger du øvingen?
Jeg liker å planlegge øvingen dagen før. Jeg skriver en plan over hva alt jeg skal øve på og krysser av når det er gjort. Ofte planlegger jeg mer enn jeg rekker, og da setter jeg det opp på neste dag. Det gjør at jeg vet hva som må øves på neste dag og hva jeg har gjort.
Det er mye lettere å komme i gang når jeg har skrevet planen dagen før. Øvingen føles mindre tung, jeg slipper å tenke ut hva jeg må øve på. I tillegg skriver jeg hvor lenge jeg øvde på hver ting, det gjør at jeg får et overblikk over hvor lang tid det faktisk tar.
I tillegg setter jeg opp en plan over uka hver søndag. Jeg ser fremover på hva jeg ønsker å oppnå og setter meg mål for uka. Denne har jeg i tillegg til dagsplanen, det gjør uka og øvingen mer oversiktlig.
Og så pleier jeg å skrive ned kommentarene jeg får på spilletimer, ellers er det så lett å glemme. Disse skriver jeg gjerne ned som stikkord under dagens øvingsplan, for å påminne meg selv på dem.
| Les flere MITT ØVINGSROM her!
Hvilke andre hjelpemidler bruker du?
Jeg liker å filme meg selv underveis i øvingen. Det synes jeg er veldig nyttig, da blir det mye lettere å se seg selv utenfra, og jeg hører lettere hva jeg faktisk må jobbe med.
Bruker du metronom?
Jeg bruker det spesielt når jeg trenger å ha en jevnere puls. Ellers bruker jeg det hvis jeg skal få ting opp i tempo, i raske passasjer for eksempel, da jobber jeg meg ett hakk oppover. Jeg jobber med ulike rytmer også – om det går i sekstendeler, så kan jeg tenke det i trioler. Jeg forsøker å tenke på notene på en annen måte, slik at det blir lettere når jeg spiller det i sekstendeler.
Hvilket øvetips har hjulpet deg mest?
Et øvetips som er mye brukt, og som er veldig sant: Det er viktigere å øve fokusert enn å øve mye. Det er noe jeg fortsatt kan jobbe med selv. Jeg merker effekten: Om jeg tar kortere økter med små pauser mellom, så får jeg mer ut av øvingen enn jeg gjør på én lang økt.
Det er viktig å kose seg med øvingen, det skal ikke bare være slit, men også gøy og interessant.
| Les flere MITT ØVINGSROM her!
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
MITT ØVINGSROM: Michael Grolid
Navn: Michael Grolid
Alder: 23
Bosted: København
Instrument: Bratsj
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Jeg pleier ofte å varme opp med å lete etter klangen jeg vil ha. Jeg kjenner etter hvor mye vekt som trengs, hva slags vibrato som passer og prøver å virkelig finne den dype, mørke klangen man vil ha på bratsj. Det jeg ser for meg er å få hele bunnen av bratsjen til å vibrere, for når jeg kjenner dét, kommer også alle overtonene. Det tar litt tid å finne rett kontaktpunkt, og med for mye vekt forsvinner klangen igjen. Så det handler om å finne den perfekte mellomtingen. Deretter går jeg gradvis over til repertoaret jeg holder på å spille og tar noen passasjer sakte med den klangen jeg ønsker. Jeg er fortsatt på leting, men prøver hver dag.
Jeg øver sjelden skalaer eller etyder, men jobber mye med orkesterstemmer og solorepertoar. I Berlin (Karajan-akademiet tilknyttet Berlinfilharmonien red. anm.) måtte jeg alltid øve fram mot de timene jeg hadde, som var med flere forskjellige fra bratsjgruppa i orkesteret. Det har vært veldig forskjellig hva de fokuserer på: en er kanskje intellektuell, tenker masse og skal sammenlikne forskjellige noteutgivelser og deler av stykket for å finne frem til hvordan man skal spille, mens andre er mer på instruksjoner som å spille nærmere stolen, med bred klang, sterkere og renere.
Bruker du metronom når du øver?
Ja, det bruker jeg veldig mye, ihvertfall for orkesterstemmer. Det er viktig at man har peiling på hva man driver med, sånn rytmisk. Det er veldig lett å komprimere rytmer, øke litt her og sakke litt der, og da bommer man også mye lettere.
Øver du mye utenat?
Ja, veldig mye! Jeg synes det er gøy å kunne orkesterstemmene utenat, for da kan jeg følge med på de andre musikerne, på dirigenten og konsertmester. Jeg lærer ting ganske fort utenat, som har fordeler og ulemper. Det er gøy å øve utenat, for da kan jeg fokusere mer på kontaktpunkt og se i speilet. Likevel må det balanseres med å være oppmerksom på alle detaljene som står i notene. Hvis man øver utenat for tidlig kan man gå glipp av mange detaljer, så det er viktig å sjekke alle artikulasjonstegn, komma, styrkegrader og andre ting som står i noten.
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Ja, men jeg skulle ønske den hadde endret seg enda mer. At jeg hadde laget planer, for eksempel, som jeg ser mange andre har gjort. Jeg øver når jeg har tid, når jeg har stått opp til jeg er ferdig og håper jeg blir ferdig i tide. Så mer disiplin kunne jeg jo hatt, men jeg har egentlig alltid vært sånn.
Noe som har endret seg er at jeg tar meg mer tid til å fokusere på artikulasjon, kontaktpunkt og rytme nå, ettersom det har vært fokuset til lærerne jeg har hatt de siste årene.
Hvor ofte tar du pausedager?
Det kommer veldig an på. Nå har jeg akkurat hatt fem dager pause, for jeg hadde så utrolig mye rett før, med innspilling, orkester og prosjekt med de andre i akademiet. Når man har det travelt, så er det viktig å ha noe å glede seg til. “Jeg har ikke lyst til å øve nå, skulle mye heller vært ute og gjort noe helt annet. Men etter lørdag, DA skal jeg kunne gjøre alt jeg har lyst til.”
Hvis jeg gjør noe helt annet, som å sitte på toget eller drikke kaffe og får en idé, “aha, det er derfor jeg ikke får det til å funke”, pleier jeg å skrive det ned på telefonen så jeg ikke skal glemme det.
Filmer du deg selv eller spiller med innspillinger?
Ja, i alle fall hvis det er noe viktig jeg jobber mot som skal være spesielt bra. Når det nærmer seg konsert pleier jeg å ta opp meg selv, for å høre om jeg har misset noe. Og når det gjelder orkesterrepertoar øver jeg nesten alt med innspillinger, for det er en veldig god måte å bli kjent med stykket på.
Hvilket øvetips har hjulpet deg mest?
Jeg tror det må være “spill rytmisk, ta deg god tid med rytmene.” Det hjelper for intonasjon og klang også. Spesielt i Hoffmeister bratsjkonsert har det virkelig hjulpet meg mye.
Hva øver du mot akkurat nå?
Jeg har akkurat begynt i ny jobb i DR Symfoniorkester, så jeg jobber med å forberede orkesterstemmene godt til det. Vi skal blant annet snart spille Schubert niende symfoni med Herbert Blomstedt. Det er mye fin musikk, jeg gleder meg!
Hvem vil du se øverommet til?
En av de andre musikerne i kvartetten min, Opus 13!
| Les flere MITT ØVINGSROM-intervjuer her
Tekst: Guro Saastad / Senter for talentutvikling
Foto: Michael Grolid
Tren deg til en bedre musiker
Lege, hjerneforsker og bestselgende forfatter – det er bare noen av stikkordene som beskriver Ole Petter Hjelle. Han har også bakgrunn som toppidrettsutøver med NM-gull i maraton og ble kåret til en av Morgenbladets «fantastiske formidlere» i 2016. Hjelle skrev i 2019 boken Sterk hjerne med en aktiv kropp.
I en eksklusiv foredragsrekke for Senter for talentutvikling, forteller Hjelle om hvordan man kan bli en bedre musiker. I den første av tre videoer snakker Hjelle om fysisk aktivitet. Se videoen her:
Bedre prestasjon
– De fleste vet at trening er bra for kroppen, men mange vet ikke at hjernen er det organet som styrkes mest av fysisk aktivitet, sier Ole Petter Hjelle.
Å fremføre musikk krever en stor fysisk og mental konsentrasjon, og å bevege seg en halvtime-time i forkant kan bidra til at man presterer enda bedre.
– Fysisk aktivitet øker blodsirkulasjonen til hjernen og utløser dopamin. Dette gjør at man får økt oppmerksomhet, bedre stressmestring og bedre hukommelse, forteller Hjelle.
Det er vanlig for musikere å kjenne på en nervøsitet før de skal opptre, her kan også trening være til hjelp. Mange av stoffene vi skiller ut når vi trener, gjør at vi blir mindre nervøse. Likevel bør ikke man ikke trene for intensivt, for da går det på bekostning av prestasjonen.
| Abonner på Senter for talentutviklings nyhetsbrev
Hjelper langtidsminnet
Man behøver heller ikke holde på lenge, poengterer Hjelle, og viser til studier om at så lite som 4 minutter med fysisk aktivitet gir bedre oppmerksomhet og konsentrasjon i en hel time etterpå.
– Det aller viktigste er derfor å få litt bevegelse før du skal øve eller framføre, sier han.
Etter en god øvingsøkt, blir det man har lært liggende i korttidshukommelsen. Derfra kan mye læring fort forsvinne, om det ikke lagres i langtidshukommelsen. Her spiller fysisk aktivitet en avgjørende rolle.
– Det finnes ingen bedre måte å flytte data fra korttidsminnet til langtidsminnet enn trening. Det hjelper musikere å huske de motoriske bevegelsene de har øvd på, sier Hjelle.
Han understreker at det derfor også er viktig å bevege seg etter man har fremført eller øvd, gjerne innen en time etterpå.
| SE OGSÅ: Øvetips med Audun Sandvik // del 3: hold deg i form
Alle skritt teller
Små innsatser kan ha stor effekt, mener Hjelle. Til og med den minste fysisk aktivitet kan hjelpe øvingen.
– Ved å reise seg, får man ti prosent bedre blodsirkulasjon, og ved å gå blir den tretti prosent bedre. Om du tar en pause i øvingen, bruk anledning til å bevege deg, ta gjerne en par minutters spasertur. Det gjør den neste timen med øving enda mer effektiv, sier Hjelle og legger til:
– Trening er noe av det aller viktigste du kan gjøre utenom øving og framføring for å bli en bedre musiker. Det styrker alle hjernefunksjonene du er helt avhengig av når du spiller.
– Klare likhetstrekk
Trening er en viktig del av hverdagen til Dana Johnson, 2. fiolinist ved Arktisk Filharmoni i Tromsø. Amerikaneren forteller at treningen gir henne både et fysisk og psykisk overskudd.
– Som orkestermusiker sitter jeg mesteparten av tiden. Jeg kan føle forskjellen i rygg og skuldre i de ukene hvor jeg er i fysisk aktivitet og ikke, sier hun.
Johnson ser tydelig likhetstrekk mellom trening og øving,
– Det er det samme tankesettet. Selv om det ikke alltid morsomt eller lett, holder man ut. Hver økt bygger mot noe større, man vet det er del av en større prosess, sier Johnson.
Naturopplevelsene er noe av det hun liker best med å bo i Tromsø og hun søker seg ofte opp i fjellene sammen med kollegaer fra Arktisk Filharmoni.
– Det er så fint å kunne ta seg en fjelltur mellom øving og en konsert. Etterpå føler man seg uthvilt og klar i hodet, selv om man allerede har øvd hele dagen, sier hun.
Tekst: Øyvind Johannes Hamre / Senter for talentutvikling
MITT ØVINGSROM: Eirik Baardsen Haaland
Navn: Eirik Baardsen Haaland
Alder: 28 år
Bosted: Stavanger/Trondheim
Instrument: Horn
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Ingen øvedager er like. De siste årene har jeg jobbet i Trondheim og ellers bodd i Stavanger utenom jobb. På dager hvor jeg har orkesterøvelse, prøver jeg å få en god oppvarming om morgenen og noe øving på ettermiddagen eller kvelden.
Når jeg er i Stavanger har jeg ofte mer tid til strukturert øving og da sikter jeg meg inn på 3-4 effektive øvingstimer, fordelt på tre bolker med gode pauser innimellom. Øvingen inneholder alltid en bolk med grunnleggende øvelser, noe tid til etyder og ellers øving på forestående orkester- og solorepertoar.
For meg handler oppvarmingen om å finne en god følelse, og man må se an hva man trenger rent muskulært. Om vi har spilt mye dagen før og muskulaturen kjennes sår eller stiv fra dagen før, da vil en god oppvarming handle om å kjenne seg løs og ledig, å finne tilbake til en fleksibilitet mellom registrene. Hvordan kommer man fra lyst til mørkt på en effektiv og elegant måte? Hva trenger jeg for å bli klar for hva jeg skal spille på dagens prøve, enten det er en solo eller å passe inn i messinggruppen? Dette er kontinuerlige ting å forbedre. Uansett er det å være godt forberedt min største kilde til selvtillit, så jeg prøver å stole på øvingsprosessen og at jeg kan gjennomføre det jeg har øvd på.
Etyder bruker jeg på flere måter, for å vedlikeholde nivået, styrke områder jeg ikke er så god på og øve på å transponere, som er en viktig egenskap for hornister. Når jeg øver på transponering bruker jeg en middels vanskelig etyde, som jeg bladspiller i en annen toneart. Da handler det om hvilken grad jeg kan gjennomføre på best mulig måte, uten å stoppe opp eller miste grunnpulsen. Når man spiller med andre trenger man jo å være en mest mulig fleksibel musiker, noen ganger må man hoppe etter og tilpasse seg.
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Jeg føler øvingen min endrer seg hele tiden og får stadig nye ideer til hvordan jeg kan øve bedre eller få mer ut av øvingen. Noen perioder har jeg øvd veldig målrettet, med klare retningslinjer og tanker om hva jeg skal oppnå, både i løpet av en øvingsøkt, dag og lengre periode. Andre ganger har jeg øvd fritt etter innfallsmetoden og min erfaring er at en mellomting fungerer best for meg, med noen faste øvingspunkter, ispedd en god porsjon frihet.
Filmer du deg selv, tar opp deg selv eller spiller med innspilling?
I forbindelse med for eksempel solokonserter eller prøvespill synes jeg det er nyttig å gjøre opptak av meg selv underveis i prosessen. Disse opptakene gir meg innsikt i hvordan spillet låter utenfra og hva jeg kan jobbe mer med. Jeg synes også det er veldig lærerikt å ta opp spilletimer; da får jeg ikke bare hørt meg selv spille, men får hørt spillet i sammenheng med kommentarer fra andre.
Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?
Jeg har gjennom studiene blitt oppfordret til å se til andre musikere, som har helt andre tekniske premisser. Målet er å spille horn på en måte som handler mindre om instrumentet og mer om musikken, og da kan det være spennende å etterligne dyktige sangere, pianister og strykere. En stryker vil også ha helt andre prinsipper enn en messingblåser når det gjelder intonasjon, der de ofte jobber ofte veldig nøyaktig fra ung alder. Skal intonasjonen justeres melodisk eller harmonisk, etter klaver eller orkester? Her finnes det mange varianter. I tillegg kan andre instrumenter gi nye ideer til frasering, klang eller tilnærming til komposisjonen, og alt dette synes jeg er veldig interessant.
Hva øver du mot akkurat nå?
Nå er vi i gang med sesongen i TSO og i tillegg skal jeg snart være solist! Det forandrer litt fokus; i anledning større oppdrag har jeg noen ganger litt mer idrettslig tilnærming. Jeg mener det er viktig å spisse den spesifikke formen som kreves, å frigjøre seg fra notene og å gå enda dypere inn i musikken, siden man kan ta seg større frihet som solist enn i orkester. Men mest av alt er det viktig å trene seg på å spille for et publikum! Den siste måneden før solokonserten har jeg derfor to til tre gjennomspillinger i uka for kollegaer og venner. Deretter er det bare å slippe taket og kose seg.
| Les flere MITT ØVINGSROM-intervjuer her
Tekst: Guro Saastad / Senter for talentutvikling
Best når det gjelder som mest
Hva kan du gjøre for å få ut det du er god for under konsert eller på et prøvespill?
Prestasjonsøyeblikk kan være nervepirrende for alle musikere, enten man er nybegynner eller proff. Mange føler seg nervøse, mens noen er gira og gleder seg. Heldigvis finnes det måter å mestre situasjonen på.
På seminaret “Best når det gjelder” 5. og. 6. november skal Tine Thing Helseth og Anders Hall Grøterud gå inn i hvordan man kan bli tryggere på scenen, få større glede av konserter og bli bedre i situasjoner som prøvespill eller audition.
Deler erfaring
Tine Thing Helseth er en internasjonalt kjent trompetist. Hun har stått på noen av de største scenene verden over og spilt inn plater med ledende orkestre.
– Det er spennende å dykke dypere ned i hva som ligger bak en god prestasjon. Jeg gleder meg til å dele mine erfaringer om hele prosessen på seminaret – både det som skjer før du går på scenen, underveis når du spiller og hvordan du håndterer det som skjedde etterpå, sier Helseth.
Sammen med Grøterud skal hun gå gjennom forskjellige metoder som kan hjelpe deg i forberedelsene til konsert, prøvespill, konkurranse eller innspilling. I tillegg får du verktøy å bruke når det gjelder i øyeblikket – og til å lære av erfaringen etterpå.
Seminaret passer for alle som ønsker å bli tryggere på scenen og få større glede av konserter eller bli bedre i situasjoner som prøvespill eller audition.
Mental øving
Anders Hall Grøterud er lærer i prestasjonspsykologi for musikere og underviser i dette på Høyskolen Barratt Due og Universitetet i Oslo. Han har forsket på overføringsverdier fra idrett til andre prestasjonsmiljøer og trekker frem et eksempel:
– For mange er det en utfordring å ikke slite seg ut med forberedelser, før konserten. Alpinister har det samme problemet, dersom de kjører utforløypa for mange ganger på trening har de ikke nok krefter igjen til selve konkurransen. Derfor øver de på en annen måte – de kjører gjennom løypa mentalt. I dagene før en konkurranse har de kanskje tre fysiske gjennomkjøringer, men nærmere tretti mentale. Slik blir de er best mulig forberedt, sier han.
Mye av det samme gjelder musikere – man kan forberede seg mentalt før en konsert. For å supplere øving med instrument kan man tenke gjennom det tekniske, se for seg situasjonen i rommet eller på scenen eller samspillet med de andre i emsemblet.
– Forskningen viser at man sender ut mange av de samme nervesignalene som når man spiller, bare ved å se for seg mentalt hvordan man skal sette fingrene på tangentene for eksempel. Du kan også se for deg hvordan akkurat du skal spille din stemme eller hele samspillet, forklarer Grøterud.
Praktisk informasjon
Seminaret avholdes i Oslo torsdag 5.november og fredag 6.november i Forstanderskapssalen på Sentralen. De to seminarene er like, så det er ikke nødvendig å melde seg på begge. Seminaret varer 17:00-19:30 og er helt gratis, men deltakere må forhåndsregistrere seg ved å reservere en billett.
Det er også satt opp seminarer i Bergen (11/11) og Trondheim (13/11), med blant andre operasanger Silvia Moi og årets UMM-musiker August Schieldrop på scenen.
– Vi tar smittevern på alvor under seminarene, og har utformet gjennomføringen i samråd med Sentralen og legen vi samarbeider med, sier prosjektleder Ole Rasmus Bjerke ved Senter for talentutvikling.
På Sentralen har de klare retningslinjer for arrangementer, og kan fortelle at de har gjennomført over 2200 ulike typer møter og arrangementer siden 13.mars, uten noen form for smitteutbrudd.
– Vi ber alle seminardeltakere om å respektere helsemyndighetenes anbefalinger både under seminaret, men også på vei til og på vei hjem, sier Bjerke.
Gratisbilletter kan reserveres her:
Oslo, torsdag 5.november: https://barrattdue.ticketco.events/no/nb/e/best_naar_det_gjelder__seminar_oslo_5november
Oslo, fredag 6.november: https://barrattdue.ticketco.events/no/nb/e/best_naar_det_gjelder__seminar_oslo_6november
Trondheim, fredag 13. november
https://barrattdue.ticketco.events/no/nb/e/best_naar_det_gjelder__seminar_trondheim_13november
MITT ØVINGSROM: August Schieldrop
Navn: August Schieldrop
Alder: 21
Bosted: Oslo
Instrument: Tuba
Når jeg øver er jeg ikke kresen på hva som er på øverommet, men setter veldig pris at det er høyt under taket for akustikken skyld. I tillegg at det er godt isolert så jeg ikke blir forstyrret av andre som øver.
Her er NMHs legendariske tubarom. Dette er nok det rommet jeg øver mest på. Det er ganske god takhøyde, lyst og fint, og masse plass til tubaene mine.
Jeg liker å ha et vindu som jeg kan åpne for å få inn frisk luft under øvingen. Spesielt på sommeren når det blir så varmt på øverommet.
TRE KJAPPE OM ØVING:
Hvor mye øver du?
Jeg øver vanligvis 3-4 timer hver dag.
Hvordan strukturerer du øvingen din?
Jeg liker å dele opp øvingen, så jeg slipper å gjøre all øvingen på en gang. Gjerne to store økter med små pauser, for eksempel: først 1,5-2 timer på morgenen, og deretter 1,5-2 timer på ettermiddag/kvelden. Selvfølgelig med pauser innimellom. Verken konsentrasjonen eller leppene klarer å øve 3-4 timer i strekk.
Hva MÅ du ha for å få til en god øving?
Jeg må ha sovet nok og spist nok.
Og helt til slutt: Hvem sitt øvingsrom vil du gjerne se?
Jeg vil gjerne se øvingsrommet til Sigurd Greve!
- Filtrer på dato
april 2024
Tidlig krøkes
Ved Stavanger kulturskole starter talentutviklingen fra dag én.
Tester «toppidrettsgymnas» for musikere
Oslo-skolen vil teste et nytt studieopplegg for musikklinjer på videregående skole, der elevene gis mer tid til å øve.
Musikk til mangfoldet
Nyansatt 1. konsertmester i KORK, Oda Holt Günther, vil bidra til å gjøre klassisk musikk mer tilgjengelig for alle.
mars 2024
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sølve og Clive
Trombonisten Sølve Grødem Wold tror ikke han hadde blitt musiker uten engasjementet og oppfølgningen han fikk fra Clive Zwanswiniski.
PÅ SCENEN MED: Leonardo Tellefsen
Klarinettisten brøler vekk nervene før konsert.
Inspirasjon på tvers av generasjoner
Unge klarinettister i Rogaland fikk et helt spesielt mestermøte, da den ettertraktede klarinettisten Nicolas Baldeyrou kom til byen.
Klaverkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Prof. Jiri Hlinka Klaverakademi har gleden av å invitere til klaverkonferanse i Bergen under Festspillene.
februar 2024
Musikkonkurranser i Norge
Senter for talentutvikling har laget en oversikt over norske musikkonkurranser for unge musikere i 2024.
januar 2024
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Rebecca og Tone
Musikklærer Tone Amundsen Stokland så tidlig at Rebecca Nøstrud Isaksen ville nå langt som fiolinist.
MITT ØVINGSROM: Sina Amalie Hauge
Klarinettist Sina øker tempo økt for økt, og prøver alltid å slå egne rekorder.
desember 2023
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: August og Lise
Lise Solberg Nilsen var tubaisten August Schieldrops første spillelærer, og hun spilte en helt avgjørende rolle for hans musikalske fremtid.
Sommerkurs 2024
Senter for talentutvikling har laget en oversikt over årets sommerkurs for unge klassiske musikere.
Blåserkonferansen 2023
Helgen 10.-11. november inviterte Senter for talentutvikling i samarbeid med Nordic Wind Festival til Blåserkonferansen 2023. Målet var å dele kunnskap om hvordan læring og spilleglede kan finne sted på nasjonalt nivå.
november 2023
PÅ SCENEN MED: Liv Mila Jensen
I denne utgaven av På Scenen Med tok vi en prat med cellisten Liv Mila Jensen, som har jobbet mye med å kontrollere både nerver og tankekjør før hun skal prestere.
