Høstseminaret 2023
Hvordan ser et ideelt løp ut fra barneskole til ferdig utdannet? Hva sier den nyeste forskningen om hvilke behov som må dekkes? Dette var to av spørsmålene på årets høstseminar. Se klipp her.
MITT ØVINGSROM: Maria Ose
Navn: Maria Ose
Alder: 22
Bosted: München/Oslo
Instrument: Fløyte!
Eg krever ikkje mykje av øverommet mitt, da dette fort blir eit lite lagerrom på eit hotell eller eit trangt soverom på besøk hos familien, men eg set pris på nok plass til å stå behageleg og eit vindauge til både lys og frisk luft.
På rommet mitt i München har eg god golvplass og eit mjukt, godt teppe som gjer det meir komfortabelt å stå i fleire timar. Godt dagslys skin frå vindauget og inn på notane.
Sidan det ikkje er så mykje av den kjære vestlandsnaturen i byen, har eg nokre inspirasjonsbilete på veggen som eg kan sjå på når eg improviserar eller drøymer meg vekk med musikken.
Eg har gjerne litt juice, frukt eller bær i nærheten for å holde hovudet i gang!
3 KJAPPE OM ØVING:
Hvor mye øver du?
Det varierer utifrå kva eg øvar til og dagsform og kan vere frå 3-5 timar, men eg pleier å halde meg på rundt 4 timar kvar dag.
Hvordan strukturerer du øvingen din?
Eg pleier ofte å dele opp dagen i timesøktar, og den igjen i to halvtimesøktar, og øvar gjerne eitt stykke per time. Da har eg fire bolkar som eg fordeler ut over dagen.
Hva MÅ du ha for å få til en god øving?
Eg brukar metronomen mykje, mest til å øve inn tekniske passasjar. Dersom motivasjonen sviktar MÅ eg ha noke å spele musikk på, så eg kan finne inspirasjon frå favorittane mine.
Sommerferie eller øveinnspurt
Hvor mye skal man øve i løpet av sommerferien? For noen er det en mulighet til å ta igjen tapte timer på øvingsrommet, for andre er det etterlengtet avbrekk.
Uansett hvilken situasjon man er i, mener pianist Gunilla Süssmann det er viktig lade batteriene og å kjenne på savnet etter å spille.
Etter 25 år som konsertpianist fikk Süssmann diagnosen fokal dystoni i høyre hånd; en tilstand som blant annet kan forårsake kramper og lammet motorikk. Hun var nødt til å gi seg som pianist, noe hun tidligere har beskrevet for Senter for talentutvikling.
– Jeg ødela meg selv, det gikk på helsa løs til slutt, sier hun.
Øvde gjennom ferien
Som ung var Süssmann en over gjennomsnittlig dedikert musiker. Hun forteller at hun øvde opptil 15 timer hver dag ved klaveret og at dette førte til en form for isolasjon fra omverdenen.
– Som pianist skal man vare lenge og man kan brenne ut. Jeg brant veken i begge ender, hvor skal man gå da? sier hun.
Som ung pianist øvde Süssmann gjennom alle ferier. Nå ser hun at det ikke var bærekraftig i lengden.
– Jeg var livredd for alle ferier. Jeg fryktet at noen skulle tvinge meg til å ta fri slik at jeg mistet mye øvingstid. Det endte med at jeg kom tilbake fra ferien ganske sliten, mens de andre var uthvilte og opplagte.
Viktig å kjenne savnet
Vi pratet med Gunilla Süssmann på Klavertiltakets sommersamling og hun gjenkjente mye av de unge pianistenes brennende engasjement.
– De er inne i en konsentrasjonen nå som inspirerer til timelange økter og gir dem en ustoppelig lyst til å fortsette. Jeg tror det er livsfarlig å drepe den gnisten, men øvingen må heller ikke føles som et usunt press. Det skal være en sprudlende forskertrang, heller enn frykten for å feile, mener hun.
For å kunne opprettholde et sunt fokus er det viktig å koble helt ut. Da kjenner man suget etter å spille.
– Om man aldri skrur av, blir det umulig å fordøye ny informasjon på en konstruktiv måte. Det er som forskjellen mellom å ha sovet en natt og ikke å ha sovet noe. Hvis man dropper å ta ferie en sommer, får man ingen sult etter å komme tilbake igjen, sier hun og fortsetter:
– Musikk er noe man skal lengte etter. Den kjærligheten til musikken er noe man skal få lov til å savne og glede seg til å komme tilbake til. Jeg tenker at sommerferien er en fantastisk mulighet til å koble skikkelig av. Men samtidig, hvis du har innmari lyst til å spille et Bach-preludium – så gjør det.
Også proffene tar ferie
Det er lett for unge musikere å føle et press på å øve hver dag, men ifølge Süssmann har også profesjonelle musikere et behov for å koble av.
– Jeg kjenner mange proffe musikere som tar seks uker ferie. De er på turné hele året og det er helt umulig å se for seg den livsstilen uten en lang ferie hver sommer, sier hun.
Seks uker er kanskje mer enn mange trenger. Likevel kan sommeren være et viktig avbrekk i en klassisk musikers liv, når kalenderen stadig blir fullere.
– Det er blitt så mange nye festivaler og samlinger for unge musikere – som er helt fantastiske tilbud. Men det betyr også at året fått flere ekstra sesonger og da er det enda viktigere med balanse. La kroppen få hvilt og nullstilt seg, avslutter Süssmann.
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Fornøyd med digital mesterklasse
I 2019 startet Senter for talentutvikling et nasjonalt klavertiltak for unge pianister. Tre samlinger ble avholdt for gruppen som utgjør et slags juniorlandslag i pianospill. I 2020 er 11 talenter fra hele landet mellom 12-19 år tatt ut til til tre samlinger med noen av landets dyktigste musikere.
Talentene skulle etter planen ha samling i Bergen 20.-22. mars, med undervisning, interpretasjoner, mesterklasser og konsert, men den fysiske samlingen ble avlyst på grunn av koronakrisen. Likevel uteble ikke tilbudet – det ble erstattet av den første digitale klaversamlingen i vår tid.
Motivasjon gjennom mål
Det å sette seg mål er et nøkkeltema for pianistene i år. Før samlingen sendte alle utøverne inn sine overordnede mål for pianoåret 2020. Hva vil du med spillingen din? Hva vil du utvikle deg på? Er det noen konserter du vil satse spesielt frem mot?
Slike spørsmål er nyttige å stille seg når man skal finne overordnede mål, som er akkurat dine.
På fredagen gikk Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling gjennom målsetting som verktøy og bruk av ulike typer mål på Skype med alle deltakerne.
– Jeg utfordret noen av utøverne til å forklare hva som lå bak målene de hadde satt seg. Det gjorde at de fikk muligheten til å bli tydeligere over seg selv og andre, og det var fint å dele med de andre i gruppa.
Målene kunne variere mellom alt fra å fordype seg i en komponist til å spille godt på en spesiell konsert eller bli bedre på venstrehånden i pianissimo-spill.
– Det var mange gode målsettinger, og nyttig å dele og kommentere internt i gruppa. Jeg tror utøverne vil oppleve at øvingen blir bedre og mer effektiv gjennom planer og mål når man forstår hvordan det kan brukes. Da kan de også gi ekstra motivasjon og overskudd, forklarer Grøterud.
Verdien av øvelogg
På lørdag var det en-til-en videomøter med pianist Gunilla Süssmann, som er rådgiver og lærer i det nasjonale tiltaket, der utøvernes egen situasjon, individuelle utfordringer og tilpasninger av egne målsettinger stod i fokus.
– Et fellestrekk i samtalene var mye usikkerhet rundt hvordan strukturere øvingen. Mange opplevde at mye ble tilfeldig. Da er det vanskelig i etterkant å se tilbake og svare på: ‘hvorfor ble dette bra? hvorfor ikke?’, forteller Süssman.
Süssman forstod på deltakerne at det var behov for å sette opp en øvelogg. De unge talentene har nå begynt å føre en daglig logg med et ukesmål som en del av den ekstra digitale oppfølgingen, i tillegg til å velge ut ett stort mål mellom samlingene.
– Vi skjønte at det var behov å kunne definere et mål og lage en plan – for best mulig å forvalte talentet og de ressursene man har. De fører øvelogg rett og slett for å skape motivasjon, lyst og mening innenfor rammene de selv har å jobbe med, sier Süssmann.
Talentene sender inn loggen etter to uker og får tilbakemelding om de er på riktig spor eller ikke.
– Jeg tror det er mer motiverende å se utviklingen skje enn å vente på et kvantesprang langt fram i tiden, mener Süssmann.
Mesterklasse på video
På søndagen var det opprinnelig planlagt konsert under samlingen. Den digitale løsningen ble i stedet at talentene selv spilte konsertstykket på video. Dagen etter fikk alle en-til-en gjennomgang av stykket med pianist og pedagog Jens Harald Bratlie over Skype, med tilbakemelding og spilling av eksempler. Bratlie mener gjennomføringen var vellykket, tross omstendighetene.
– Formen har selvsagt sine begrensninger. Jeg fikk ikke vist dem tekniske ting som jeg vanligvis kunne gjort ved klaveret. Så jeg kompenserte med fokus på interpretasjon, som forståelse av sammenheng og detaljer, karakter og dynamikk, forteller Bratlie som også er tilknyttet Senter for talentutvikling som lærer på pianotiltaket.
– Utrolig motiverende
Katrine Pavljuk (18) er fra Kristiansand og var deltaker både på samlingene i fjor, så vel som i år. Hun er begeistret over muligheten.
– Jeg synes samlingene er utrolig motiverende og det har gitt meg et nytt bilde på hvordan nivået er. I Kristiansand er det så få som ønsker å satse, så det er veldig fint å møte andre med like ambisjoner og som verdsetter den klassiske musikken på samme måte, sier Pavljuk.
Pavljuk har ikke tidligere ført øvelogg, men hun merker allerede at hun får mye igjen for det.
– Jeg blir bevisst på hvordan øvingen går og hva jeg får igjen for øvingstiden. Mål og loggføring henger også sammen, jeg blir mer bevisst på målene mine og hva jeg kan forbedre til neste gang, sier hun.
Et samlingspunkt
Frem mot neste samling, som er planlagt i Valdres i slutten av juni, skal pianotalentene ved hjelp av øveloggen jobbe videre med bruk av mål i daglig øving. De skal også evaluere egen innsats og registrere hva de gjør, i tillegg blir det annenhver uke en gjennomgang med coach over videolink en-til-en. Katrine Pavljuk er fornøyd med digitale opplegget, selv om den første fysiske samlingen ble avlyst.
– Det var veldig fint at Senteret tok initiativ og fikk i gang et erstatningsopplegg, når det ikke ble noen samling i Bergen, sier Pavljuk.
Gunilla Süssmann, som selv er pianist, forteller at samlingene også har blitt et mål i seg selv. Pianister sitter gjerne mye alene og har et større behov enn andre for samlingspunkter.
– Andre instrumentalister har gjerne flere samlingspunkter, som orkester eller ensembler. Det store fellesskapet uteblir ofte for pianister. Det var noe helt nytt som denne satsningen introduserte, selv om vi nå må gjøre en del av samlingene digitale, sier Süssmann.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
– Lag et øvefellesskap!
– Det er viktig for meg å få øvd hver eneste dag. Hvis man ikke øver nok, blir man i dårlig form. Da er det tungt å spille seg opp igjen.
Det sier Liv Hilde Klokk, fiolinist i Oslo Strykekvartett og Det Norske Kammerorkester, som er teamleder for Senter for talentutviklings mestermøter i Bergen. Klokk deler her sine beste rutiner og øvetips for hjemmesittende musikere:
-
Lag en øveplan
God struktur er alfa og omega. Selv øver Klokk alltid etter en konkret øveplan.
– Du må vite når du skal øve og hva du skal øve på. Lag planen dagen før, og husk at det er viktig med en struktur som er helt tydelig, sier hun.
-
Bruk stoppeklokke
Øving blir lettere om det er håndfast og konkret. Klokk ser på øvingen som et arbeid, og hun mener man må definere en start og en slutt.
– Bruk gjerne stoppeklokke. Gi deg selv 10-20 minutter, og begynn på neste problemstilling når tiden er ute.
-
Lag et øvefellesskap
Øving er et ensomt arbeid, og det er ingen som sjekker hvor mye man øver. Klokk har funnet en løsning som er både betryggende og hjelper henne til å holde planen – et øvefellesskap.
– Jeg pleier i perioder å sende øveplanen min hver morgen til venner, slik at andre enn meg vet hva jeg jobber med, sier Klokk.
Som en del av fellesskapet, sender Klokk en rapport på ettermiddagen om hvordan dagens øving har gått.
– Det er ingen svarplikt, men det føles fint å ha noen som vet hva du holder på med. Om de likevel finner tid til å kommentere, er det bare fint.
-
Søk motivasjon
I disse tider har mange kanskje ikke tilgang på de vanlige ressursene og må finne inspirasjon andre steder. Klokk har tips til nye inspirasjonskilder.
– Dette er mest for strykere, men jeg vil anbefale den skotske fiolinisten Nicola Benedetti. Hun har masse fine øvingsvideoer. Man kan også søke “Hilary Hahn + practicing”, så får man se en av verdens beste fiolinister i egen øving. Hun har også laget emneknaggen #100daysofpractice, den passer jo godt å bruke nå, sier Klokk.
I tillegg trekker hun fram klassiskkarantene.no, hvor det er et daglig øveseminar med forskjellige oppgaver og tema.
– Dette er en gullgruve for ambisiøse musikere.
-
Ikke lytt etter feil
Nå, mer enn tidligere, vil man være mye alene på øverommet. For Liv Hilde Klokk er det veldig viktig å snakke fint til seg selv.
– Det er veldig lett å høre etter feil og kritisere deg selv når du øver. Men det er viktig å snakke til deg selv som om du var din egen beste venn, sier hun.
Når man gir seg selv tilbakemelding, mener Klokk det er viktig å prate skånsomt. Men man behøver kanskje ikke kritisere seg selv i det hele tatt.
– En bedre tilnærming er å ikke lytte etter feil, men heller strebe etter det resultatet du vil oppnå. Hør for deg det du vil oppnå og gjør alt du kan for å få formidlet dette ved hjelp av instrumentet.
Tekst: Øyvind Hamre, Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Slik får du mest ut av øvingen hjemme
I disse koronatider sitter mange hjemme og får ikke dratt til musikkundervisning eller øverom. Hvordan kan man likevel få mye ut av noen få minutter med øving?
Bård Monsen er universitetslektor i fiolin ved Barratt Due musikkinstitutt. Han bor selv i en relativt liten leilighet, hvor det nå er to små barn hjemme fra barnehagen og to foreldre med hjemmekontor. Derfor blir det begrenset tid til øving, og tiden man har med instrumentet blir dyrebar, mener Monsen.
– For de som er i en situasjon med reduserte muligheter til å øve, kan dette være en gyllen anledning til å lære seg å optimalisere øvingen. Det gir deg et perspektiv på hvordan du bruker tiden du har til rådighet. Det er noe du vil ha glede av hele livet som musiker, sier han. Han gir følgende tre råd:
1. Planlegg økten
Det er viktig å planlegge hva du skal bruke øvingstiden på. Sørg for å ha en klar oppfatning av hva du ønsker å oppnå. Da vil du få større fremgang.
– Hvis jeg bare har et kvarter, er jeg nødt til å bestemme: hva skal skje på det kvarteret? Hva ønsker jeg å lære? Jeg kan forberede meg ved å lese noter i forkant og lage noen mål for økten. Da blir tiden mye mer verdifull, sier Monsen.
2. God konsentrasjon
Å optimalisere øvingen innebærer at du får mest mulig ut av tiden du tilbringer på øverommet.
– Konsentrasjon varer som regel ikke veldig lenge uansett. Jeg har prøvd å finne ut hva vitenskapen sier om hvor lenge mennesker i gjennomsnitt greier å konsentrere seg. Tallene jeg har sett varierer fra 5-20 minutter.
Den generelle oppfatningen er at du trenger å øve veldig mye for å bli god. Men for Monsen er det like viktig å fokusere på konsentrasjonen.
– Når du kjenner igjen tegnene på at konsentrasjonen begynner å glippe, ta en kort pause, sier han. Det er fort gjort å «øve seg dårlig», ved å spille uten å være i kontakt med hvordan man ønsker at det skal klinge.
3. Loggfør øvingen
I etterkant av økten er det veldig nyttig å loggføre øvingen. Det gir oversikt over fremgangen og hvor mye av stykkene du har lært deg.
– Du burde loggføre hva du har gjort og hvor mye tid du har brukt. En evaluering bør inneholde hva du er fornøyd med og hva du trenger å øve mer eller annerledes på – i den rekkefølgen, sier Monsen.
En logg vil være til stor hjelp når du planlegger din neste økt, den vil vise hva du har øvd mye på og hva du kanskje har glemt.
– Hvis du fører logg over tid, har du også mulighet til å lære mye om mønstre og tendenser i din egen øving, sier Monsen.
Last ned din egen øvingslogg her.
Tekst: Øyvind Hamre, Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Suksess gjennom samspill
Tidligere var det to talentprogrammer for unge musikere i Stavanger; det ene i regi av kulturskolen, det andre av universitetet. Begge to lå i Bjergsted, bare femti meter unna hverandre.
– Vi lå så nært at det falt naturlig å samarbeide. Så for fem år siden slo vi oss sammen, sier Marianne Solheim Moberg, assisterende rektor ved kulturskolen i Stavanger.
Resultatet ble Unge talenter Bjergsted (UTB), et mye større program med totalt 50 elever i aldersgruppen 12-19. Sammenslåingen har hatt stor effekt, særlig i form av mengden undervisning som tilbys elevene.
– Alle elever får ukentlig to timer kammermusikk og har samlinger tjue lørdager i året, i tillegg til all soloundervisning, forteller Moberg, som er leder for programmet.
Suksess i to ord
I Bjergsted har de klart å skape et enhetlig, tett knyttet klassisk miljø hvor alle samarbeider for å løfte de unge talentene. Lærerstillingene går over i hverandre og mange ‘har på flere hatter‘. Moberg mener suksessen ligger i to ord: bry seg.
– Elevene merker om læreren bryr seg eller ikke og det er avgjørende for elevens motivasjon. Jeg husker selv da jeg var ung, det var en forskjell på de lærerne man gledet seg å gå til og de man ikke gjorde, forteller hun.
På Unge talenter Bjergsted forsøker man også å motivere elever gjennom stor bevissthet rundt øvingen. Lærerne sørger for at elevene har en plan, og at de er bevisste på hva som skal til for å bli god.
– Mellom timene med lærer er man nødt til å være sin egen lærer. Derfor er det viktig med gode instruksjoner. Vi pleier å snakke om en “vaskeseddel”, hvor det står presist hva eleven skal øve på. Det er viktig å være strukturert fra starten av øvingen, sier Moberg.
Vokse gjennom samspill
Olav Stener Olsen er koordinator for Unge talenter Bjergsted, i tillegg til å være lærer og orkesterleder for juniororkesteret ved kulturskolen. Han mener nøkkelen til spilleglede og motivasjon ligger i samspill.
– Elevene driver hverandre fremover gjennom samspill. Vi ser at elevene får mye inspirasjon av kammermusikken, og de går hjem med lyst til å øve, sier Stener Olsen.
Han ser ofte at elevene finner hverandre gjennom kammerspill og at det er utrolig lærerikt for dem.
– Man lærer seg å lytte til andre og finne sin plass i samspillet. Det får de unge musikerne til å vokse både menneskelig og musikalsk.
Kommer langveis fra
Unge talenter Bjergsted får ofte besøk av gjestelærere, både fra Universitetet i Stavanger og resten av landet, og da inviteres unge musikere fra hele regionen.
– Det skaper virkelig en mereffekt når unge talenter fra hele Rogaland samles, sier Stener Olsen.
Vertavokvartetten, et av Norges fremste kammerensembler, har flere ganger vært på besøk og spilt sammen med strykertalentene, i regi av Senter for talentutvikling. Det har også Pierre Xhonneux, klarinettist i Oslo-Filharmonien.
– Det er utrolig gøy å se hvor mange klarinettister som samles fra hele regionen når Pierre kommer på besøk. Neste gang han kommer skal godt over tredve klarinettister spille sammen – det er veldig inspirerende, forteller Stener Olsen.
Øving under korona
Den pågående koronakrisen skal heller ikke hindre UtB i å følge opp elevene og bistå dem i å være strukturerte i øvingen. Noen elever har begynt å sende videoklipp til læreren sin, mens andre underviser over videosamtale.
– I tillegg så har vi laget oppgaver i musikkteori på nettet, som elevene kan benytte seg av hjemmefra, sier Stener Olsen.
Nylig fikk alle elever i UtB tilsendt et skjema der de selv kan fylle ut hva de ønsker å fokusere på i øvingen fremover.
– Det er et skjema hvor elevene selv kan sette sine egne mål for øvingen. Slik går de ikke i blinde inn i øvingen, men har konkrete mål å jobbe mot i hver økt, forteller Stener Olsen.
Tekst: Øyvind Hamre
Fakta om UtB
|
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
– Har fått en ny forståelse for klassisk
Kan man lære seg å bli en dirigent på åtte uker?
Programmet Maestro er tilbake på NRK1 hver søndag, hvor åtte kjendiser skal lære seg å dirigere. Et av de åtte lagene består av komikeren Vidar Magnussen (42) og fiolinisten Ina Han Brekke (17). Vidar er kjent fra Side om side, Snøfall og hans egen kritikerroste serie Magnus. Ina er et stort musikalsk talent som for tiden går på Barratt Due Unge Talenter og som i flere år har vært deltaker i Ung Filharmoni, et talentprogram Senter for talentutvikling er medarrangør av.
Nytt møte
For Magnussen har Maestro brakt med seg et nytt møte med klassisk musikk. Han har lenge hatt en forhold til klassisk, men ikke så mye kunnskap han skulle ønske. Han får noe hjelp hjemmefra, men ferdighetsnivået “er som det er”.
– Jeg har en kone som er veldig klassisk-interessert og som har spilt cello. Hun fikk faktisk karakter 6 i dirigering på skolen. Men det er begrenset hva man kan lære en ku, sier Magnussen lattermildt.
Stor forbedring
Ina Han Brekke har spilt siden hun var tre år, og mener hun ikke kunne forestilt seg et liv uten musikk. I tillegg til fiolin har hun spilt piano i mange år, og de siste to årene har hun også fått undervisning i dirigering.
– Det er kjempegøy å undervise Vidar. Han har hatt en veldig forbedring fra første til andre programmet, sier hun.
Ifølge Brekke faller det ganske naturlig å undervise Magnussen – hun bare ser hva han gjør feil, og forsøker å rette opp i det. Selv om det faller henne naturlig å tre inn en lærerrolle og undervise, mener hun også at hun lærer mye av å være i en uvant rolle.
– Jeg blir mer bevisst på hva jeg gjør når jeg dirigerer, og jeg får en større forståelse for hva dirigering innebærer, sier Brekke.
Nervepirrende
For Vidar har det vært nervepirrende å opptre foran 54 topptrente musikere i KORK. Orkesteret følger hans minste bevegelser, og det kan fort gå galt. Han har også hatt to veldig forskjellige opplevelser så langt.
– Første gangen opplevde jeg at de ikke fulgte meg, fordi jeg satt dem ikke i gang riktig. Andre gangen merket jeg at de fulgte meg, men da fulgte de meg til tider for mye, slik at hver minste feil jeg gjorde var de med på, sier Magnussen.
Under programmet får vi se reaksjonene til de unge mentorene som sitter på første rad. Når alt går på skinner er mentorene fulle av glede, men det gjør det ikke alltid. Brekke synes det kan være litt vondt å se på, hvis Vidar kommer inn på et feilspor.
Klassisk musikk
Maestro er et underholdningsprogram med en stor følgerskare, men det er et fåtall av seerne som faktisk har et forhold til klassisk musikk. For mange kan klassisk musikk virke utilgjengelig, og både mentor og elev tenker at Maestro kan være med på å gjøre klassisk mer tilgjengelig.
Blant deltakerne er jo en youtuber, en musikalartist og en komiker. At vi er med på dette, gjør kanskje at andre får øynene opp for klassisk musikk.
Magnussen har merket at spesielt barn reagerer veldig positivt på programmet.
– Barn har ikke den forutinntatte følelsen av hva klassisk musikk er, de bare møter musikken og synes det er fantastisk. Det er gøy at programmet er en slags kikkert inn i musikken, sier han.
Brenner for klassisk
Ina Han Brekke har en stor lidenskap for musikken, og ønsker å gjøre den til sin karriere. Foreløpig er det fiolinen som gjelder, men hun vurderer også å bli dirigent. Som mange andre frykter hun at etterspørselen etter klassisk musikk skal synke i årene som kommer.
– Derfor bryr jeg meg veldig om at folk liker klassisk. Jeg tror nemlig mange vil få stor glede av det, bare de får gitt det en sjanse. Det er akkurat dette som er så bra med Maestro, sier hun.
Tekst: Øyvind Hamre
Foto: Magnus Skrede
Slik mestrer du prøvespill
Guro Asheim (33) er opprinnelig fra Stavanger, og tok etter videregående bachelor på Edsberg ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Deretter ble det master ved diplomstudiet i København, med halvannet år i New York. Hun har bodd i Oslo siden 2013 og frilanset på fulltid. Helt til nå. Nå har hun nemlig hatt sin første uke som fast ansatt i Oslo Filharmoniske Orkester.
Det er hard konkurranse om plassene i et av Norges mest prestisjefylte orkester. Kandidater kommer fra hele verden for å prøvespille om plasser i Oslo Filharmoniske Orkester. Asheim var en av to som fikk plassen i fjor, og her gir hun oss sine beste tips til før, under og etter et prøvespill.
1. Start tidlig
Asheim forteller at hun alltid forsøker å begynne øvingen noen måneder før prøvespillet. Det er alltid mange andre prosjekter i tillegg til prøvespillet, og selv om hun kjenner folk som rydder kalenderen og fokuserer utelukkende på et prøvespill, har det aldri vært en mulighet for henne. Da er det særlig viktig å sette opp en plan.
– Det er viktig å gå gjennom kalenderen, og sette opp noen delmål for prosessen. Jeg pleier å spørre meg selv “hvor må jeg være til den datoen?”, og fastsette konkrete mål jeg jobber mot. På denne måten får jeg også tydelig oversikt over fremgangen i øvingen, sier hun.
2. Spill foran andre
Mentale forberedelser en er viktig del av øvingen før et prøvespill. Asheim forteller at hun begynner tidlig med å spille stykkene foran andre, gjerne før hun føler seg helt komfortabel.
– Det behøver ikke være perfekt før man tar det ut av øveboblen og presenterer det for noen. Hver gang jeg spiller for noen, så kommer jeg et stort skritt videre. Jeg blir tryggere på stykket, og merker hva som funker, sier hun.
Asheim forteller også om flere andre fordeler ved å spille gjennom hele programmet.
– Det krever god utholdenhet, både fysisk og mentalt, å holde seg konsentrert gjennom hele prøvespillet. Man blir mer skjerpet med et annet menneske i rommet, og det er en følelse jeg ikke helt klarer å gjenskape alene.
3. Visualisering
Prøvespill er ingen behagelig opplevelse, og mange opplever stress og nerver. Om man ikke har gjort det i etapper, kan det være et ordentlig sjokk, mener Asheim.
– Jeg pleier alltid å visualisere situasjonen, og la det bli en del av øvingen. Jeg ser for meg hvordan jeg går inn i rommet, hvordan jeg sier hei til juryen, hvordan jeg stemmer fiolinen.
Ofte vet man hvem noen på i juryen er, og da forsøker jeg å se for meg at de sitter der. Noen ganger har jeg til og med printet ut bilder av jurymedlemmer fra nettet, ler hun.
4. Jobb med pusten
Asheim trener yoga regelmessig, og det har hjulpet henne i perioden før et prøvespill. Hun jobber mye med pusten og avspenning i de siste ukene
– Jeg pleier også å gjøre noen pusteøvelser rett før jeg skal inn og spille, sier Asheim.
5. På med skylappene
Evnen til å blokke ut distraksjoner og finne sin egen boble, er viktig.
– Når man ankommer et prøvespill, er det typisk at man blir møtt med mange som står og øver på det samme du skal spille. Da er det lett å tenke hvor dyktige de andre høres ut, og dermed miste litt av fokuset sitt. Da prøver jeg å gå inn i min egen boble, sier hun.
Asheim sier til seg selv at du kan ikke gjøre noe med de andre, derfor må du holde fokus på deg selv og det du faktisk kan kontrollere.
– Under prøvespillet til OFO snakket jeg ikke med noen. Jeg kan sammenligne meg med andre ellers, men på prøvespill-dagen er det kun fokus på meg selv.
6. Kjør på
Når man står foran juryen, er det viktig å ikke tenke for mye, ifølge Asheim.
– Det er lett å henge seg opp i tekniske detaljer, men når du først er i gang, er det ikke så mye du får gjort fra eller til. Man må bare kjøre på.
Da forsøker hun heller å ha fullt uttrykk i musikken.
For en jury som hører mange kandidater spille det samme etter hverandre, kan det være forfriskende at noen viser litt personlighet. Jeg tror det hjelper om man kommer inn med en holdning som sier: nå skal dere høre på meg, sier Asheim.
7. Ta alt som læring
Det er alltid vanskelig å takle et avslag, særlig hvis det er noe man har jobbet hardt mot og lagt mye innsats i. Prøvespill kan ofte representere store sjanser og karrieremuligheter, noe som gjør det ekstra surt.
Asheim sier at det aldri er lett å få et avslag, men at hun føler at innsatsen ikke er bortkastet.
– Livet går videre og det kommer nye sjanser. Hvis jeg føler at jeg har hatt en god prosess og gjort alt jeg kunne, da synes jeg det er lettere å takle avslaget. Siden jeg er opptatt av å ha en god forberedelsesprosess, vil det uansett føre til utvikling og verdifull læring. Selv om det ikke går veien akkurat de fem minuttene du er på audition, så betyr ikke det at du ikke har nådd et veldig høyt nivå.
Selv om hun nådde til topps hos OFO, går ikke alle prøvespill veien. Asheim forteller om sitt verste prøvespill, hvor hun bare stivnet totalt og fikk en veldig ekkel panikkfølelse i kroppen. Hun husker ikke så mye av hva hun spilte, men var helt sikker på at det var forferdelig dårlig. Likevel gikk det bedre enn hun trodde.
– Jeg gikk faktisk videre den gangen. Det var en liten vekker for meg. Det er nemlig ikke alltid den følelsen man har stemmer. Selv om jeg spilte grusomt, må noen i juryen ha lagt merke til forberedelsene og sett et potensial, sier Asheim.
Det er musikere som sitter i juryene på prøvespill, og de har alle prøvespilt selv. Asheim legger til at hun kjenner ingen som synes det er gøy og at alle vet det er en veldig spesiell situasjon.
– Man vil alltid ha en viss grad av sympati fra juryens side, avslutter hun.
Tekst Øyvind Hamre
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Nytt år – nye muligheter
INGERINE DAHL er fiolinist og solist ved Stavanger Symfoniorkester. Hun leder et team som holder Mestermøter for unge talenter i Tromsø, i regi av Senteret.
Har du et nyttårsforsett for 2020?
– Mitt forsett er å fortsette noe jeg startet i fjor, nemlig å spille Bachs solo-partitas hver eneste dag. Det synes jeg har vært utrolig gøy. Noen dager er jeg på reisefot, så jeg har blitt god til å øve Bach-fuger på hotellrom. Det er god trening, og man må være veldig konsentrert, da det er folk i rommene ved siden av. Jeg blir nødt til å spille utrolig pent.
Hva ser du frem mot i 2020?
– Jeg gleder meg til å jobbe videre med studentene mine i Tromsø. Så er det en ny konsert av Rolf Wallin senere i år, som jeg holder på å øve inn. I tillegg fikk jeg nylig baby, så dette blir et fint og annerledes år.
AUDUN SANDVIK er cellist og solist i KORK. Han er en del av teamet som holder Mestermøter for unge talenter i Kristiansand.
– Jeg ønsker å bli mer konsentrert i øvingen min, og har innsett at mobilen er den største distraksjonen. Den står alltid på notestativet, og meldinger tikker inn. I tillegg driver jeg og sjekker om noe har skjedd på Facebook – selv om det aldri skjer noe. Derfor skal jeg bli flinkere til å legge bort mobiltelefonen, helst i et annet rom. Ute av syne, ute av sinn.
Hva ser du frem mot i 2020?
– Det er så mye å se fram til! Et av høydepunktene blir å undervise for unge musikere i Tromsø, i mine mesterklasser ved musikkonservatoriet der. Jeg gleder meg alltid til å treffe studentene, det er veldig gøy å jobbe med dem. I tillegg skal jeg gjøre en TED Talk i begynnelsen av februar på Sentralen i Oslo. Her skal jeg prate om musikkformidling, og hvordan nå et ungt publikum. Så må jeg få med at jeg gleder meg til Beethoven-jubileet i år. Han er jo den beste, eller som jeg pleier å si: Beethoven til folket!
DMITRIJ OSADCHUK er en fiolinist fra Tromsø, som nylig har flyttet til Oslo. Han er tidligere deltager i Ung Filharmoni og i mestermøter i Tromsø. Nå går han på Edvard Munch vgs og er med i Unge Talenter ved Barratt Due.
– Jeg har et generelt nyttårsforsett: å bli mer organisert, særlig når det kommer til øving. Jeg vil bli flinkere til å bruke tiden godt, å bruke hver dag hele året så effektivt som mulig.
– Utenom tekniske mål, så ønsker jeg å begynne å øve mer med hodet og å bli mer bevisst i øvingen. For meg er det viktig å vite hva jeg egentlig øver på, før jeg plukker opp instrumentet. Jeg føler jeg sparer masse tid på planlagt og strukturert øving.
Hva ser du frem mot i 2020?
– Jeg gleder meg veldig til alle konsertene jeg skal spille i år! I tillegg er det Beethoven-jubileum, så jeg ser frem mot å fokusere litt ekstra på den komponisten. Dette året driver jeg også på med en viktig fiolinteknisk prosess, og jeg håper det skal bli et godt steg fremover for meg som musiker.
Tekst: Øyvind Hamre
- Filtrer på dato
november 2023
Historier fra Havanna
I et helt spesielt rom på Norges musikkhøgskole fikk landets klavertalenter møte og lære av pianist Liv Glaser.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Ingrid og Randi
Da Ingrid kom til Oslo for å bli en bedre fløytist, ga Randi henne tryggheten til å utforske egne grenser.
oktober 2023
Blåserkonferansen 2023
Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til nasjonal blåserkonferanse i Oslo 10.-11. november 2023.
En smak av det profesjonelle musikerlivet
Ung Filharmoni er gjennomført for åttende gang. Både deltakerne og musikerne i Oslo-filharmonien mener prosjektet er unikt.
Slik blir Ung Filharmoni 2024
Neste års Ung Filharmoni inneholder to svært stemningsfulle og fargerike verk. Søk innen 13. november for muligheten til å delta.
Glede og spenning på konsertdagen
Spenningen var til å ta og føle på i timene før Ung Filharmonis konsert.
Slik lykkes du med prøvespill
Å lykkes med prøvespill krever mange timer øving, mentalt overskudd og riktig fokus, ifølge ekspertene.
Skryter av mentorordningen
Ung Filharmonis mentorordning er en givende opplevelse – for både mentor og talent.
Ung Filharmonis høstsamling er i gang
Mandag denne uken spilte gjengen i Ung Filharmoni sammen med Oslo-filharmonien for første gang.
september 2023
Flerhendig fagutvikling
I Stavanger satte de opp en flerhendig Liszt-stafett med ni pianoelever samtidig, som ga tilhørerne bakoversveis.
Slik lykkes du med prøvespill
Seminar på Norges musikkhøgskole tirsdag 3. og onsdag 4. oktober.
Se innholdet fra årets klaverkonferanse
Årets klaverkonferanse hadde samspill og miljø som hovedtema, og bød på et variert program med både nye og gamle stjernepianister.
Høstseminaret 2023
Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til Høstseminaret 5. oktober på Sentralen i Oslo.
august 2023
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sonoko og Britta
Britta Skärby-Vindenes ga Sonoko Miriam Welde en perfekt balanse mellom lek og alvor.
