Nåløyet du må igjennom
Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Velkommen til Høstseminar 6. oktober!
For femte år på rad inviterer Senter for talentutvikling pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til Høstseminar om talentutvikling innen klassisk musikk.
Programmet byr på spennende innlegg og diskusjoner om blant annet dansekompaniet FRIKARs talentsatsning, en fersk undersøkelse fra orkesterprosjektet Ung Filharmoni, og om talentutvikling på mindre steder med Nord-Norge som case.
Dato: Torsdag 6. oktober
Klokkeslett: 12.00 – 16.00
Sted: Sentralen (Øvre slottsgate 3, Oslo)
Påmeldingsfrist: Fredag 29. september
Deltakeravgift: Ingen
Danser og koreograf, Hallgrim Hansegård, vil ta for seg hvordan de jobber med talentutvikling og skapertrang i dansekompaniet FRIKAR. Hva kan det klassiske musikkfeltet lære av dette?
Pedagog og forsker, Ellen Stabell, vil presentere sine nyeste funn i arbeidet med talentene i Ung Filharmoni. Hvordan er utviklingen av disse musikernes hverdag og motivasjon sammenliknet med tidligere år? Og hvordan svarer de på helt nye spørsmål?
Berit Fonnes, koordinator for Unge talenter Nord (UtN), vil presentere hvordan de rigger et godt talenttilbud i Nord-Norge. Hva er mulighetene og utfordringene ved talenttilbudet på mindre steder med store reiseavstander? Hva kan man lære av dette i små og store talentmiljøer?
| Les også: Høstseminaret 2021 – Føler de øver for lite
I tillegg blir det paneldiskusjoner, og musikalske innslag fra deltakere i Ung Filharmoni og Nasjonalt klavertiltak.
| Les også: Fem år med talentutvikling – hva nå?
Samme kveld blir det mulig å høre det nasjonale ungdomsorkesteret Ung Filharmoni når de deler scenen i Konserthuset med Oslo-Filharmonien. Det blir gratis inngang på generalprøven kl. 10 og på konserten kl. 19 for deltakere på seminaret.
Sammen skal de to orkestrene spille Konsert for orkester av Béla Bartok under ledelse av dirigent Ben Gernon. Programmet består ellers av verket This Midnight Hour av Ana Clyne og Sergej Prokofjevs fiolinkonsert nr. 2, med Ludvig Gudim som solist.
PROGRAM
Påmelding nederst i saken.
11:30 – Mat og mingling utenfor Forstanderskapssalen på Sentralen.
12:00 – Åpning: Morgendagens musikere ved Anders Hall Grøterud
12:10 – Unge talenter Nord – Store avstander, ingen hindring! Ved Berit Fonnes, koordinator for Unge talenter Nord
12:35 – Paneldiskusjon med Berit Fonnes, Rolf Seldal, Marianne Solheim Moberg, Åse Norevik, Vegar Snøfugl, Alf Richard Kraggerud
13:00 – Pause
13:20 – Musikalsk innslag: Kvartett Sostenuto (Andreas Alexander Martinsen, Bjørg Pas, Kristin Pas, og Frida Leanne Rogn)
13:30 – Undersøkelse: Hva kjennetegner talentene i Ung Filharmoni i 2022? Presentasjon ved Ellen Stabell, Norges Musikkhøgskole og CEMPE
14:05 – Paneldiskusjon om resultatene med bl.a. Vegar Snøfugl, Rune Brodahl, Catherine Berg, Victor Vogel, Silje Grønning, Aksel Vedi, Vårin Lie Rognes
14:40 – Pause
15:00 – Talentportrett: Tuva Frydenlund (sang)
15:10 – «På eggen» – om talentutvikling og skapertrang i dansekompaniet FRIKAR ved Hallgrim Hansegård, danser, koreograf og kunstnerisk leder for FRIKAR
15:40 – Gruppediskusjoner
15:55 – Take away fra dagen – dette tar vi med oss videre ved Anders Hall Grøterud, Alf Richard Kraggerud, Stephan Barratt-Due m.fl.
– Jobbet hardt for å ikke avlyse
Unge talenter Bjergsted i Stavanger er en av dem som har klart å opprettholde et rikt tilbud under pandemien.
– Alle har strukket seg langt og hele tiden passet på avstand og håndvask. Vi har mistet noe av den sosiale biten på tvers av instrumentgrupper, men elevene har fått holde konserter for hverandre med god avstand, sier koordinator Olav Stener Olsen.
Det er stort fokus på kammermusikk og samspill i Stavanger, og med bygninger med store rom i Bjergstedparken, har de også kunnet gjennomføre mesterklasser med gjestelærere.
– Vi har også hatt flere seminarer i samarbeid med Senter for talentutvikling. Strykerne har fått besøk av musikere fra Engegårdkvartetten og Alf Richard Kraggerud, blåserne av Frøydis Ree Wekre og Pierre Xhonneux. Det har vært viktige tilbud for talentene i en vanskelig tid, sier Olsen.
92 prosent gjennomføring
Senter for talentutvikling står for nasjonale tilbud som Nasjonalt Klavertiltak og samarbeider med de største regionene om talenttilbudet for de mest motiverte utøverne, i tillegg til å formidle kunnskap om talentutvikling og hva som skal til for å bli god. Senteret er tydelige på viktigheten av å gjennomføre talentprogrammene under pandemien.
De siste 14 månedene har senteret hatt 65 prosjekter på planene. Av disse er 60 gjennomført, som betyr en gjennomføringsgrad på 92 prosent.
- 38 av prosjektene ble gjennomført fysisk på planlagt tid
- 13 digitalt på planlagt tid
- 7 ble først utsatt, men så gjennomført senere fysisk
- 2 er utsatt til senere i 2021, og vil høyst sannsynlig bli gjennomført
- Kun 3 aktiviteter ble avlyst. Samtidig ble 2 aktiviteter lagt til som ikke opprinnelig var planlagt.
– Ett år er mye i en femtenårings liv, og å miste viktige talenttilbud kan være avgjørende for om man fortsetter med musikk på dette nivået. Derfor har vi jobbet hardt for å ikke avlyse, sier Anders Hall Grøterud, leder for Senter for talentutvikling.
– I en periode der mye har vært stengt ned eller avlyst, har vi hatt en stor andel fysiske samlinger, som har bidratt til å holde motivasjonen oppe på U19-feltet. Vi har alltid satt smittevern først, uten at det har gått på bekostningen av tilbudet, sier Grøterud.
Under pandemien har senteret blant annet arrangert mestermøter i Tromsø, Bergen, Kristiansand, møter mellom unge musikere, et talentseminar i Bergen med trompetist Tine Thing Helseth, samt tre årlige samlinger med Klavertiltaket og Ung Filharmoni.
– Stor gjennomføringskraft
Talent Norge, som støtter flere prosjekter innen det klassiske musikkfeltet som Konstknekt og Senter for talentutvikling, gleder seg over alle lyspunktene, korona til tross.
– At det ser til å ha vært stor gjennomføringskraft under pandemien er gledelig og i tråd med det inntrykket vi har av det gode arbeidet som har vært gjort i alle våre talentsatsinger dette året, sier daglig leder Maria Mediaas Jørstad.
Tett kontakt med kommuneoverlegen
En annen suksesshistorie er Trondheim kommunale kulturskole. De har hatt vanlig undervisning med fysisk oppmøte siden mai i fjor, noe som ble oppnådd gjennom god og jevnlig dialog med kommuneoverlegen.
– Vi har vært i direkte kontakt med kommuneoverlegen for å finne gode løsninger. Vi gikk gjennom risikoanalyser, smittevern og lagde planer for det meste. Det har vært til stor hjelp og gjort at vi har kunnet ha åpent siden i mai i fjor, forteller rektor Vegar Snøfugl.
Han er ikke i tvil om viktigheten av kontinuitet for musikkelevene. Kulturskolen fyller også andre viktige roller, i tillegg til undervisningen.
– Det er vanskeligere å drive undervisningen digitalt. Samspill er en viktig del av opplegget, så vel som det sosiale. Kulturskolen er en møteplass, sier Snøfugl.
Vi avlyser ikke
KonstKnekt er et annet talentprogram som har gjennomført mye i en vanskelig tid. Programmet skal gi unge orkestermusikere utviklingsmuligheter gjennom et tett og unikt samarbeid med Berliner Philharmoniker.
– Vårt tankesett er at vi ikke avlyser. Vi finner i stedet nye samarbeidspartnere og Norske mentorer i de periodene det ikke kan komme utenlandske musikere til Norge, sier Bjørn Nessjø, administrativ leder av KonstKnekt.
Pandemien har gjort at de har måttet tenke nytt. KonstKnekt-programmet består av 4 samlinger i året hvor knektene (talentene) skal få spille sammen med orkestermusikere fra Tyskland. Men det er ikke alltid mulig å gjennomføre.
KonstKnekt har derfor inngått nye samarbeid og fått med flere norske mentorer. Som under høstsamlingen, hvor det ikke var mulig med besøk fra utlandet eller få hjem talenter. Da ble det i stedet laget en samling for seks knekter og med tre norske mentorer: Øyvind Gimse – fast mentor, Ann Helen Moen og Atle Sponberg.
– Det var viktig å gjennomføre noe for de som bor i Norge. Dette ble veldig vellykket og med et enda større fokus på hver knekt med solistiske oppgaver, sier Nessjø.
KonstKnekt har funnet alternativer hver gang smittesituasjonen har gjort at de må avlyse. Denne sommeren er planen å ha samling og delta under Rosendal Kammermusikkfestival sammen med mentorene fra Tyskland.
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
Ti år med Bergenstalenter i samspill
Siden 2011 har Bergen kulturskole og musikklinjen ved Langhaugen videregående, sammen med Barratt Due musikkinstitutt, sørget for et fordypningstilbud til unge, særlig motiverte strykertalenter.
Ti-årsjubileet ble markert med en forrykende konsert under Festspillene i Bergen, hvor nåværende og tidligere deltakere i Unge talenter sto sammen på scenen i Universitetsaulaen.
– Det er ikke alt som kan undervises, man må også være en del av. Det er den opplevelsen vi får til her, sier Stephan Barratt-Due.
Tilbake til røttene
Bergens Tidende omtalte konserten som en «strykerfest» i sin anmeldelse (artikkel bak betalingsmur), og berømmet både orkesteret, solist Sonoko Miriam Welde og konsertmester Johanne Haugland.
– Det var skikkelig gøy, jeg tror alle fikk litt å bryne seg på, sier Haugland.
Først fikk publikum høre Serenade i e-dur av Antonín Dvořák, fremført av nåværende og tidligere deltakere i talentprogrammet. Deretter ga alumni-musikerne en gnistrende fremføring av Astor Piazzollas Årstidene, med Sonoko Miriam Welde som solist.
– Dvořáks Serenade er vårlig, lys og leken musikk, med mye interaksjon mellom instrumentene. Piazzolla har masse karakter, og er både elegant og brutalt på samme tid, forteller Haugland.
Hun er selv født og oppvokst i Bergen, og tror det at alle i orkesteret er tilknyttet samme by og har gått på samme kulturskole gir noe ekstra til konsertopplevelsen.
– Man kommer tilbake til røttene sine og det man har vokst opp med. Det blir litt patriotisk, rett og slett. Dessuten er det viktig for å sørge for rekrutteringen, å gi stafettpinnen videre til de som kommer etter, sier hun.
Nettopp derfor er det så bra å samle musikere i ulik alder og på forskjellige nivåer.
– Det er utrolig lærerikt å spille sammen med noen som er lenger ut i løpet enn deg selv. Du trenger ikke alltid å bli fortalt hva du skal gjøre, men kommer direkte til kilden. Disse musikerne er så «på», vi har merket fremgang fra dag til dag, og det er veldig inspirerende, sier Haugland.
Blitt selvstendige musikere
Alumniene Maren Ohm Ballestad og Hanna Thiesen synes var gøy å spille sammen igjen, og har mange gode minner knyttet til talentprogrammet i Bergen.
– Det er noe med å bli sett, og tatt seriøst som en ordentlig musiker allerede fra man er veldig ung. Det gir både selvtillit og inspirasjon til å fortsette, sier Ballestad.
– Vi var en gjeng som trivdes med å spille sammen, og med fantastiske lærere. Jeg husker det som høydepunkter i hverdagen, forteller hun.
| LES OGSÅ: Vi kan ikke vente til de er nitten
Thiesen er enig. Hun synes det har vært spennende å følge de andre musikerne gjennom årene som er gått.
– Da vi møttes var vi barn, med en voksen instruktør som ga oss beskjed om hva vi skulle gjøre. Nå har vi selv blitt voksne, selvstendige musikere som møtes på spillejobber, sier hun.
I likhet med Haugland opplever Thiesen at det er en stor fordel å la musikere spille sammen på tvers av alder og nivå.
– Jeg har sett opp til flere av dem som er med her, og blitt motivert av det. Nå står vi plutselig på scenen sammen. Det viser bare hvor bra programmet fungerer, og hvor mange dyktige musikere som finnes i Bergensområdet, sier hun.
Hun roser også de yngste deltakerne på konserten, som er med i Unge talenter nå.
– Det var veldig kult å spille med dem, de er så våkne, lyttende og impulsive. De var virkelig med på å skape gnist, sier Thiesen.
Håper på fortsettelse
Talentprogrammet ble i sin tid startet etter initiativ fra Bergen kommune, som imidlertid ikke fikk på plass finansiering. Da valgte Barratt Due musikkinstitutt å gi ti av sine plasser til prosjektet i vestlandsbyen, i en prøveperiode fra 2011.
Etter hvert som midler kom på plass gjennom Senter for talentutvikling og Kavlifondet kunne plassene tilbakeføres til Oslo. Barratt Due gjorde deretter en jobb for å sikre mer varig og lokal finansiering, i form av offentlig-privat-samarbeid (såkalt OPS), samtidig som man varslet kommunen om at det var på tide å skru igjen krana fra Oslo. Dette responderte kommunen positivt på, og fra 2021 har programmet også blitt støttet av Bergen kommune, samt Fana Sparebank og Westfal-Larsens allmennyttige fond.
Rektor ved Barratt Due musikkinstitutt, Stephan Barratt-Due, takker kommunen for god dialog og stor interesse, og berømmer samarbeidet med Langhaugen og kulturskolen.
– Talentutvikling og musikkutdanning er ikke noe man begynner med når man er 18 år. Spesialiseringen må begynne mye tidligere, sier han.
– Da er det noen ting som er avgjørende: å ha fremragende lærere fra ung alder, å få nok tid med lærer, og å være i et stimulerende musikalsk miljø. Det er det vi har bygget opp sammen med Langhaugen og kulturskolen gjennom disse ti årene, sier Barratt-Due.
Til stede på konserten, som ble gjennomført i samarbeid med Sparebankstiftelsen, var også kulturdirektør i Bergen kommune, Vincent Mrimba, og kommunaldirektør Harm Christian Tolden. Begge var svært imponert over det de fikk se og høre.
– Gåsehuden har enda ikke lagt deg. Det var rørende, inspirerende og imponerende. All ære til politikerne som var med på å satse og støtte opp om dette fra begynnelsen, sier Tolden.
– Dette var noe av det beste jeg har opplevd på lenge, helt fantastisk, sier Mrimba.
Han spår en stor fremtid for de unge musikerne, og håper at engasjementet med Barratt Due kan fortsette.
– Jeg håper vi kan få slike opplevelser hvert år. Det er veldig viktig for Bergen at vi har mulighet til å dyrke frem slike talenter som dette, mener han.
– Jeg har selv et lite barn som jeg ønsker at skal få slike opplevelser, kanskje til og med lære seg å spille, sier Mrimba.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Fakta om Camerata Bergen
- Et orkester satt sammen av nåværende og tidligere elever ved Unge talenter Bergen i forbindelse med Festspillene.
- Orkesteret ble ledet av Johanne Haugland og hadde Sonoko Miriam Welde som solist.
- Forberedelsene har vært gjort i Bergen og Oslo.
- Prosjektet er initiert og gjennomført av Senter for talentutvikling og Bergen kulturskole og støttet av Dextra Musica / Sparebankstiftelsen DNB.
Fakta om Unge Talenter Bergen
- Et samarbeid mellom Bergen kulturskole, Langhaugen vgs. og Barratt Dues musikkinstitutt om utvidet tilbud til omlag 15 strykertalenter.
- Gjennom samarbeidet får elevene to timer undervisning i uka, besøk av gjestelærere og mesterklasser med toppmusikere fra Senter for talentutvikling.
- Resultatene av samarbeidet er at Bergenstalentene blir gode i Bergen, nesten ingen søker seg lenger til Oslo, og de unge musikerne kommer inn på høyere utdanning, andre nasjonale talentutviklingsprogrammer som Ung Filharmoni, og de hevder seg i konkurranser.
- Tilbudet har oppigjennom blitt finansiert av Barratt Due musikkinstitutt, senere Kavlifondet og Senter for talentutvikling (som er støttet av Dextra Musica / Sparebankstiftelsen DNB, Tom Wilhelmsens stiftelse og Talent Norge), og fra 2021 også Fana Sparebank, H. Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsens Almennyttige Fond og Bergen kommune.
Korps – et arnested for talentutvikling
17. mai er korps-Norges ubestridte høytidsdag. Derfor var mange glade for at korpsene får spille på nasjonaldagen i år, selv om det blir nok en annerledes feiring.
Omtrent ti tusen barn og unge får hvert år sin debut som musiker i korps. De begynner å spille trompet og slagverk, klarinett og saksofon, og for mange blir det et bekjentskap som varer livet ut.
En viktig læringsarena
– Norge er et helt unikt land når det kommer til korpsbevegelsen. Det er en utrolig kvalitet og struktur på hele opplæringsløpet i korpsene.
Det sier Lise Solberg Nilsen, trombonist og eufonist. Hun er frilans musiker, lærer og korpsdirigent og har vikariert med ensembler som Oslo Filharmoniske Orkester, Operaorkesteret og Kringkastingsorkesteret. Som mange andre fikk hun sin introduksjon til musikken gjennom korpset, og hun mener korps er en viktig læringsarena for unge musikere.
– Korps er først og fremst en utøvende arena der man er aktiv i samspill. Det er veldig heldig for unge i en læringsprosess å få spille mye. Det jobber også utrolig mange flinke folk som dirigenter og instruktører i korpsene, og fra starten får musikerne spilletimer med lærer én-til-én, sier hun.
Nilsen trekker frem kunnskap på tvers av alderstrinn, mange begynner i korps som 8-9-åringer og spiller der til de er 19. Det gjør at man får et stort spekter av aldre og erfaringer.
– Korpsene gir et trygt fellesskap fra ung alder. Samtidig får man ulike roller: de yngste får forbilder og gleden av å henge på, mens de eldre får gleden av å lede, sier hun.
| LES OGSÅ: Talentmøte på tvers
Former fremtidens musiker
Rune Hannisdal er musikksjef i Norges Musikkorps Forbund. Han vokste opp i Bergen og gikk gradene i forskjellige korps fra ung alder. For ham er det ingen tvil om at korpsene har en avgjørende rolle i å forme morgendagens musiker.
– Korpsene gir en start-kompetanse som både fremtidens musikere og dirigenter trenger for å lykkes bedre. De gir en følelse av fellesskap og erfaringen av samspill, hvor man lærer å samhandle og lytte aktivt. Det tror jeg har en utrolig sterk verdi, sier han.
Mange av Norges dyktigste musikere startet karrieren i korps, for eksempel Tine Thing Helseth og Astrid S. Korpsene både ser og dyrker frem talenter, sier Hannisdal, som forteller at de jobber aktivt med rekruttering. Blant annet har de fokus på mangfold og inkludering.
– Vi forsøker å lage gode mestringsopplevelser gjennom hele korpsperioden. Og det skaper ikke bare fremtidens musiker, men også fremtidens publikum, mener han.
Det foregår også mange spennende satsinger nå, som skal styrke alle ledd i korpsene. Hannisdal trekker frem Dextras Dirigentløftet, som er med på å løfte kompetansen hos dirigenter og lære opp neste generasjon.
– En av våre store satsinger er Norsk blåsesymfoni, hvor ungdommer får prøvd seg som profesjonelle musikere i et av forsvarskorpsene. De er forbilder for mange i korpsene, så samarbeidet med dem gir viktig inspirasjon, sier Hannisdal.
| LES OGSÅ: -Vi gjør hverandre gode
Mange karrieremuligheter
Korpsene forbereder mange unge musikere på høyere utdanning, og mange kommer tilbake til korpsmusikken etter utdannelsen. Forsvarets musikk består av fem profesjonelle korps og er en av de mest attraktive arbeidsplassene for nyutdannede musikere.
– Våre fem korps er verdensledende i sin sjanger. Vi rekrutterer med vanlig prøvespill og krever bachelor- eller masternivå. Men søkere kan oppleve en fordel ved å ha spilt i korps, det gjør at de kjenner til repertoar, sjanger og ensemble-formen, sier Bjarte Riseng, orlogsmester og sjefsmester i Forsvarets musikk.
Ifølge Riseng er sjansene relativt gode for å få fast stilling i Forsvarets musikk, dersom man spiller et instrument på profesjonelt nivå. I motsetning til andre orkestre, må du nemlig være norsk statsborger for å bli ansatt.
– Vi har også fått et veldig godt samarbeid med både musikkinstitusjoner og korpsbevegelsen. Vi blir kjent med musikere på alle nivåer, og de blir kjent med karrieremulighetene som profesjonell korpsmusiker, sier Riseng.
| LES OGSÅ: -Morgendagens musikere er multitalenter
Styrker deg som individ
Morten Wensberg er dekan og professor i dirigering ved Universitetet i Stavanger, så vel som fagsjef for Dirigentløftet, som skal bidra til at unge musikkinteresserte får prøvd seg i dirigering.
– Med arbeidet i Dirigentløftet har vi sett at korpsene er en utrolig viktig arena for talentutvikling, et arnested som skaper musikkinteresse. At barn og ungdom driver med musikk er positivt i seg selv, det utvikler dem. Det er noe de vil ha glede av hele livet, enten som utøvende eller publikum, sier Wensberg.
Han nevner en rekke ferdigheter som man lærer i korpsene, og tar med seg inn i høyere utdanning. Blant dem er samspill, notelesing, instrumentale ferdigheter, i tillegg til dugnadsånden som mange forbinder med korps.
– Samspillet og ferdighetsutviklingen i korps gjør at man kommer bedre rustet ut som individ. Det er umulig å ikke være positivt innstilt til korps, sier Wensberg.
Tekst: Øyvind Johannes Hamre / Senter for talentutvikling
Sov deg til en bedre musiker
– Søvn påvirker absolutt alle kroppens organer, og spesielt hjernen, sier Ole Petter Hjelle.
I fjor utga han boken «Lev til du blir 100», der god søvn er én av syv nøkler til et langt og godt liv. Han har også laget en eksklusiv foredragsserie for Senter for talentutvikling om livsstilsendringer som gi bedre prestasjon.
I den tredje av tre videoer prater Hjelle om hvordan søvn kan gjøre deg til en bedre musiker. Se foredraget her:
Søvn er ferskvare
Søvn er et grunnleggende behov, på lik linje med å spise. Hjernen hviler og renser seg selv når vi sover. Dette er en helt nødvendig prosess for å lagre dagens læring og få god konsentrasjon på morgendagens øving, ifølge Hjelle.
Men som mat, er også søvn ferskvare. Det er en myte at man kan ta igjen tapt søvn i helgen, mener hjerneforskeren.
– Hvis vi sover for lite over tid, fungerer vi dårligere i hverdagen og klarer ikke å prestere på topp. Ungdommer og tenåringer trenger mellom åtte og ti timer søvn hver eneste natt, voksne litt mindre.
– Men vi vet at en gjennomsnittlig norsk ungdom sover i snitt 1,5 time for lite. Det går utover prestasjonen og helsa, sier Hjelle.
| LES OGSÅ: Tren deg til en bedre musiker
Fem tips
Hjelle har utviklet samlet fem konkrete tips for et bedre søvnmønster, som kan gjøre at du får det bedre i hverdagen og dermed øker sjansen for å prestere bedre som musiker:
1. Sett søvn høyere opp på prioriteringslisten
I en travel hverdag prioriterer mange bort søvn, men søvn er noe av det aller viktigste vi gjør for hjernen vår. Prioritér søvn over andre gjøremål.
2. Legg deg og stå opp til samme tid
Enten det er hverdag eller helg, burde du stå opp omtrent til samme tid. Det er vanskelig å få tilstrekkelig med søvn når søvnmønsteret varierer mye.
3. Dropp skjermen siste timen
Skjermer utstråler blått lys som sender et signal til hjernen om at det er dag. Det gjør at vi skiller ut mindre av søvnhormonet melatonin og det blir vanskeligere å sovne. Hvis du må ha telefonen med deg i senga, endre i så fall lyset til rødt lys om kvelden.
4. Ha det kjølig og mørkt på soverommet
Det er viktig å tilrettelegge for god søvn. I tillegg til å skru av alt lys, hjelper det også å senke temperaturen. Kroppstemperaturen synker når man sover og temperaturen på soverommet bør være 1-2 grader lavere enn resten av huset
5. Unngå stimulantia før du skal legge deg
Stimulantia er kjemiske stoffer som øker i aktiviteten i nervesystemet. Det er for eksempel nikotin (snus, sigaretter), koffein (te, kaffe, energidrikker) eller alkohol. Disse stoffene tar lang tid å bryte ned og forstyrrer søvnen. Unngå koffein etter klokken tre på ettermiddagen.
Ble en del av rutinen
Catharina Chen er fiolinist og har spilt med flere av verdens ledende orkestre. Hun tok et aktivt valg om å gjøre nettopp det som Hjelle anbefaler: å sette søvn høyere på prioriteringslista.
– Jeg er egentlig et B-menneske, som elsker å stå sent opp. Men det er veldig viktig med gode rutiner når jeg jobber og må prestere, sier hun.
Søvnen har nå blitt til en del av hennes livsstil og rutine. Blant annet tar hun ofte små “naps” gjerne før en konsert, slik pianist Leif Ove Andsnes også er kjent for å gjøre.
– Alt er uforutsigbart når man er på turné. Det gjør det enda viktigere å ha gode rutiner, det hjelper på både motivasjon og inspirasjon, sier Chen.
| LES OGSÅ: Spis deg til en bedre musiker
Tok en helomvending
Chen har funnet sin søvnrytme ved å legge seg senest kl. 24 og stå opp kl. 08. I tillegg er hun bevisst på å ha en sunn livsstil.
– På turné blir det fort sene kvelder og gjerne en øl etter at konserten er ferdig. Det kan fort bli til dårlige vaner, hvor man sovner og står opp sent. Jeg gjorde en helomvending og bestemte meg for å slutte å drikke alkohol. Det var en god grunn til å ikke dra med videre ut, sier hun.
Chen kunne ofte merke at hun ikke presterte på topp etter en dårlig natts søvn. Da hun begynte å prioritere søvn, kosthold og trening, endret dette seg.
– Det hjalp på både energi, konsentrasjon og motivasjon, sier Chen.
Tekst: Øyvind Johannes Hamre / Senter for talentutvikling
Håper på mange søkere
– Det hender jo jeg tenker: Hvorfor står jeg her alene i så mange timer, med et trestykke i hånda? sier Guro Kleven Hagen, første konsertmester i Operaorkesteret ved Den Norske Opera og Ballett.
Det siste året har mange musikere måttet vente, utsette og avlyse. Ett år er lang tid for unge musikktalenter i utvikling, og mangelen på noe å øve frem mot kan fort gå på motivasjonen løs.
I samarbeid med Senter for talentutvikling inviterer Oslo Filharmoniske orkester (OFO) derfor til konkurransen Ung Solist, for alle instrumentalister under 25 år. Fristen for påmelding er 3. mai, og vinnerne får mulighet til å fremføre og gjøre opptak av et selvvalgt solostykke sammen med OFO 19. juni.
| Fristen for å søke har nå gått ut. Du kan lese mer om konkurransen her: UNG SOLIST
Det finnes ingen fasit
Guro Kleven Hagen har erfaring som fiolinsolist fra konkurranser og konserter i inn- og utland, og har spilt med noen av Europas beste orkestre. Hun debuterte med Oslo-Filharmonien i 2011, og beskriver det som en skikkelig lærings-boost.
– Å spille med musikere jeg ser opp til har alltid vært ekstremt lærerikt for meg, både før, underveis og etter konsert, sier hun.
– Jeg forbereder meg så godt jeg overhodet kan før første prøve, og underveis har jeg prøvd å ta inn det som skjer: alt fra hvordan musikerne kommuniserer med hverandre til hvordan jeg selv reagerer på situasjonen.
Kleven Hagen kjenner konkurransesituasjonen godt. I 2010 vant hun solistkonkurransen Virtuos og Den norske solistpris, og oppnådde en andreplass i Eurovision Young Musicians i Wien.
Hun mener det ikke finnes noen fasit på hvordan man forbereder seg til en konkurranse, men at det ligger like mye i prosessen som i selve fremførelsen.
– Det kan være veldig gøy å øve også. Å omgi seg med musikken og dypdykke ned i det komponisten har skrevet. Jo flere ganger man har øvd frem mot en konsert eller et prøvespill, desto bedre kjent blir man med sin egen prosess, sier hun.
Etter konserten tenker hun gjerne gjennom hvordan det gikk: Hva har jeg lyst til å ta med meg som positive minner, og hva har jeg lyst til å lære av og jobbe med videre?
– Ikke tenk på en rosa elefant
Å fremføre noe som skal vurderes og bedømmes av en jury kan være krevende, uansett hvor rutinert man er som musiker.
Etter som pandemien fremdeles hindrer fysiske fremførelser, må konkurransedeltakerne i Ung Solist spille inn bidraget sitt på video. Men skuldrene er ikke nødvendigvis lavere av den grunn.
– Tenk på det som en konsert, så langt det lar seg gjøre. Gå inn i formidlingen som om du sto på scenen, råder Guro Kleven Hagen.
Hun tror det er lurt å ikke fokusere for mye på hva juryen ser etter.
– Det er faktisk lov til å være litt egoistisk, og tenke på hva du har lyst til å gjøre, sier hun.
Samtidig kan man ikke late som at situasjonen ikke er ubehagelig. Selv pleier hun å visualisere på forhånd, for å trene på å stå i det.
– Husk at det er rom for å føle på alt, også ubehag og nervøsitet. Ofte får man råd om å ikke fokusere på det ene og det andre, men slike råd kan også ha motsatt effekt, sier hun.
– Til slutt blir det mer som en tvangstrøye. Ikke tenk på en rosa elefant!
| Les også: Savner den menneskelige kontakten
Oppfordres til å søke
– Ett år med utsettelser, avlysninger og mål som forsvinner er krevende for alle musikere, men spesielt de unge. Derfor ønsker vi å bidra med en ekstra mulighet for fremføring, som kan motivere til ny innsats og gi læring for livet, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
Senteret bidrar med rekruttering, og han oppfordrer alle unge musikere med solistmotivasjon til å melde seg på innen 3. mai, og sende inn video innen fristen 14. mai.
– Senteret samarbeider med de store regionsmiljøene i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand, og er spesielt opptatt av om utøvere herfra får lyst til å prøve seg. Vi har også kontakt musikerne fra seks kull med Ung Filharmoni og andre nasjonale talentprogram, som vi oppfordrer til å søke, sier Grøterud.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
– Alle vil bli profesjonelle musikere
Dagens unge klavertalenter er ambisiøse, de øver mye og de jobber selvstendig. Men viktigst av alt er fellesskapet med andre pianister. Det kom fram under Nasjonal klaverkonferanse, fredag 19. mars.
Rundt 100 deltakere fra hele landet var digitalt til stede, og fikk med seg foredrag, spørsmålsrunder, panelsamtale og gruppediskusjoner. Blant innleggene på konferansen var Ellen Stabells presentasjon av «Talentundersøkelsen», som har vært gjennomført blant deltakerne på Nasjonalt klavertiltak.
Et sentralt spørsmål i undersøkelsen er hvem de unge talentene er, og hva som driver dem.
| LES OGSÅ: Klar for nytt klavertiltak
40 spørsmål
– Det beste svaret på det er at de er veldig mye forskjellig, men felles er at de er svært ambisiøse. Alle vil bli musikere, sier Stabell.
Hun er faglig rådgiver ved Senter for talentutvikling, pianist og pedagog, og har flere års erfaring med forskning på feltet.
I oktober 2020 gjennomførte hun dybdeintervjuer med ni av klavertiltakets deltakere, som er 15-19 år. I tillegg besvarte de en undersøkelse utviklet ved Senter for talentutvikling, som består av 40 spørsmål om blant annet spillehistorie, øvingstid, konserter, konkurranser, og fremtidsdrømmer. De unge talentene kommer fra hele landet og er plukket ut til klavertiltaket etter prøvespill.
Stabell forteller at noen trives best alene på podiet, mens noen helst vil spille sammen med andre. Noen øver systematisk, andre etter innfallsmetoden, og antall øvingstimer varierer fra person til person. Også startalder varierer: mens noen startet allerede i 3-årsalderen, var det flere som ikke begynte å spille piano før de var 9-10 år.
– Det ser altså ikke ut til at det er nødvendig å starte fryktelig tidlig for å komme opp på et veldig høyt nivå i 16-17-årsalderen, sier Stabell.
Øver 24 timer i uken
Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling sier de ønsker å gjøre mer av denne typen innsiktsarbeid og kunnskapsdeling.
– Undersøkelsen setter tall og ord på hva som kjennetegner unge musikere på høyt nivå. Dokumentasjon av utøvernes bakgrunn, nivå og motivasjon er nyttig innsikt med tanke på kalibrering av egen innsats eller eget talenttilbud, sier han.
Nøyaktig hvor ambisiøse de unge klavertalentene er blir blant annet tydelig gjennom antall øvingstimer per uke.
I tillegg til full skoledag og lekser, øver de stort sett hver dag, med et snitt på 24 timer i uken. Individuelt spenner øvingstiden fra 10-45 timer ukentlig. Stabell forteller at mange av dem likevel føler at de ikke får øvd nok.
– Alle, selv de som øver 4-5 timer om dagen, føler at de øver mindre enn de burde. Det kan jo være ganske slitsomt over tid, sier hun.
En av deltakerne (anonymisert), forteller i intervjuet:
– Jeg kan være fornøyd med hvor lenge jeg har øvd, men føler ikke at jeg kan puste ut og tenke at jeg er ferdig. Jeg kan alltid øve mer.
Mesteparten av talentenes spilletid foregår alene. I snitt har de i overkant av 100 minutter med hovedinstrumentundervisning hver uke. Disse tallene gjorde inntrykk på flere av klaverkonferansens deltakere, blant andre Stephan Barratt-Due.
– De 100 minuttene med undervisning utgjør åpenbart en ganske liten del av den totale spilletiden hver uke. Vi som er lærere bør fokusere på hvordan vi kan bidra til at alle øvingstimene brukes best mulig, kommenterer han.
Konkurrerer ikke for moro skyld
Det er ingen tvil om at de unge talentene legger ned en betydelig innsats i egen utvikling. Samtlige ni sier at de jevnlig deltar på konkurranser, og syv av dem har konkurrert fire ganger eller mer, både nasjonalt og internasjonalt. Eksempelvis deltok alle i Ungdommens Musikkmesterskap i fjor, med gode resultater.
– Det er absolutt noe de gjør jevnlig og hovedmotivasjonen er ikke at det er gøy, i alle fall ikke for alle, sier Stabell, og trekker frem andre motiver:
– Det er nyttig og lærerikt, og gir mulighet til å skape kontakter. Det handler mye om ringvirkningene konkurransedeltakelsen kan gi, forklarer hun. En av deltakerne beskriver det slik:
– Det er jo ikke sånn at jeg tenker «yes, nå skal jeg være med på konkurranse». Men det er veldig lærerikt, og bra trening både mentalt og fysisk, det å bli vant til en ubehagelig situasjon. Det aller beste med konkurranse er at man kan bli kjent med juryen etterpå, eller får kontakt med lærere man ikke kjente fra før.
Pianisten Håvard Gimse har latt seg imponere over selvstendigheten til de unge musikerne, som ofte må velge bort en del av det deres jevnaldrende ellers driver med. Under klaverkonferansen deltok han i panelsamtale sammen med Marina Pliassova, Mona Spigseth og Signe Bakke.
– De unge talentene må selv søke etter muligheter og melde seg på til ting, som konkurranser, kurs og talentprogrammer, bemerker Gimse.
– De når stadig oftere opp på internasjonalt nivå. De trenger mål å vokse mot, og det krever mye av både lærer og elev, sier Pliassova.
– Hvor er jobbene?
Til tross for at de har et bevisst mål om å leve av musikken i fremtiden, er ikke alle talentene helt sikre på hvordan de skal få det til. I undersøkelsen svarer de fleste at de tror det å være musiker er svært vanskelig. Én av talentene sier følgende:
– Det er egentlig noe jeg tenker litt for mye på, tror jeg. Jeg er redd for at jeg ikke skal få jobb.
Det er interessant at de anerkjenner det, og samtidig ønsker å satse på å bli musikere, mener Stabell.
I løpet av Nasjonalt klavertiltak har elevene fått møte etablerte musikere med svært sammensatte karrierer, og fått et større innblikk i hva en fremtid som musiker kan innebære. Stabell tror dette er en viktig del av talentprogrammet.
– Det viste seg at de unge pianistene hadde en ganske snever oppfatning av hva man kan bli, og satte pris på å få utvidet horisonten med tanke på hva en pianistutdannelse kan brukes til, sier hun.
En deltaker i undersøkelsen sier det slik:
– Jeg synes at det var fint at de snakket om noe som vi vanligvis aldri fokuserer på med læreren vår, eller noen, egentlig. Hvor er jobbene, liksom? Og om man faktisk vil ofre så mye av livet sitt for å bli konsertpianist.
Stephan Barratt-Due mener dette er en svært aktuell problemstilling.
– Hvordan informerer vi unge musikere om deres fremtidsmuligheter, når det er så mye som skjer? Vi vet jo ikke selv hvordan markedet kommer til å se ut, og der tror jeg vi er ganske bakpå i vår sektor. Men drømmene skal man få beholde når man er et ungt musikktalent, sier han.
Kammermusikk og solistoppdrag er den mest populære framtidsutsikten blant talentene, og Stabell synes det er interessant at ikke flere ser for seg å undervise eller akkompagnere etter endt musikkutdannelse. Kun to av de spurte svarte at de ikke har så lyst til å jobbe solistisk.
En av deltakerne utdypet det slik:
– Det jeg i hvert fall har funnet ut er at jeg ikke har lyst til å jobbe så mye alene. Jeg vil drive mye med samspill, for det er det jeg synes er mest gøy med å spille piano. Og så kunne jeg tenke meg å drive med akkompagnement, fordi det er spennende.
Å være et lag
Men det aller viktigste med å delta på Klavertiltaket er likevel ikke dyktige lærere, samspill med profesjonelle musikere eller å få spille mange konserter, ifølge Stabell.
Det handler om fellesskapet.
– Som pianister føler de seg ofte ganske alene i hverdagen, selv de som kommer fra Oslo og har et musikkmiljø rundt seg. Mange av dem sier for eksempel at de savner å drive mer med kammermusikk der de bor, sier hun.
En deltaker sier det slik:
– Det aller beste med å delta på Klavertiltaket er uten tvil å møte de andre deltakerne. Det er utrolig motiverende og inspirerende å treffe pianister på samme alder og nivå, fra hele Norge.
Under panelsamtalen på klaverkonferansen uttrykte flere i panelet at de gjerne skulle hatt tilgang til et lignende klavermiljø da de selv var unge pianister.
– De er heldige i dag som har en møteplass, og kan bli et lag. Det kunne jeg bare drømme om, sier Mona Spigseth.
– Miljø er viktig. De motiverer hverandre og lærer av hverandre, sier Pliassova.
De fire pedagogene erfarer at det ofte ikke er så tydelig hvem som kommer til å nå langt som musikere, og at man ikke kan bruke samme fremgangsmåte på alle elever.
– Jeg har sluttet med å konkludere tidlig. Plutselig har eleven funnet et miljø, eller en lærer, eller en annen omstendighet, og så skjer det noe helt vidunderlig, sier Pliassova.
Ellen Stabell konkluderer med at de unge pianistene øver et betydelig antall timer per uke, og at den totale arbeidsbelastningen og innsatsen er stor. Opplevelsen av at pianister sitter mye alene, som var et av motivene for å starte opp Klavertiltaket, er noe mange av dem kjenner på i hverdagen.
Klavertiltaket ser ut til å ha lyktes med sin hovedmålsetting med å skape et fellesskap blant landets mest ambisiøse og dyktige unge pianister under 19 år.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Fakta om Nasjonal klaverkonferanse
- Har vært arrangert hvert år siden 2017
- Har som mål å samle klaverpedagoger og nøkkelpersoner i miljøet, med høy kompetanse og stort engasjement for klaverfeltet og morgendagens pianister.
- Tar opp spørsmål som: Hva kreves for å bli god? Hva er beste praksis innen øving og undervisning? Hva skaper indre glede og motivasjon, og evnen til å drive seg selv til nye, musikalske høyder?
- Behovet for Nasjonalt klavertiltak ble uttalt under den første klaverkonferansen. Prosjektet er nå inne i sin andre runde. https://senterfortalentutvikling.no/klar-for-nytt-klavertiltak/
- Lignende konferanser har også vært gjennomført for miljøene innen blås og stryk https://senterfortalentutvikling.no/talentfag/konferanser/
Fakta om Nasjonalt Klavertiltak
- Nasjonalt klavertiltak er en satsning for unge pianotalenter mellom 12-19 år. Det ble startet av Senter for talentutvikling i 2019, i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Det fokuseres bl.a. på øving og fremføring, mesterklasser, kammermusikk, sosialt samvær og faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- 12 deltakere er tatt ut til Klavertiltaket i 2021: Kei Solvang (Bergen), Gustas Petrikas (Kristiansand), Kenneth Tran (Stavanger), Erlend Edland (Stavanger), Sanne Suh Berger (Finnsnes), Eirik Stave (Ørsta), Emma Martine Lam Olsen (Asker), Sophia Mina Friedensburg (Oslo), Sebastian Egebakken (Oslo), Nikita Khnykin (Oslo), Mikkel Berg-Eriksen (Oslo), Simen Kraggerud (Oslo)
- Regionmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
Velkommen til digital klaverkonferanse
Vi ønsker å samle klaverpedagoger og nøkkelpersoner i miljøet med høy kompetanse og stort engasjement for klaverfeltet og morgendagens pianister.
Selv om vi ikke kan møtes fysisk er det fortsatt viktig at klavermiljøet samles for å dele erfaringer, utveksle kunnskap og få inspirasjon, spesielt etter et år som det siste – preget av alternative løsninger og utfordrende situasjoner.
Derfor inviterer vi nå til en 3 timers digital konferanse!
For hvem: Klaverpedagoger, fagpersoner, lærere og ledere med høy kompetanse og stort engasjement for talentutvikling og morgendagens pianister.
Sted: Zoom. Du vil få tilsendt link på e-post etter at du har meldt deg på.
Dato: 19.mars 2021
Tidspunkt: 09.00-12.00
Påmeldingsfrist: Torsdag 18. mars kl 12:00 Påmeldingskjema finner du nederst på denne siden.
Med utgangspunkt i klavertalenter opp til 19-årsalder spør vi:
- Hva kjennetegner dagens klavertalenter? (svarene presenteres i fersk undersøkelse)
- Hvordan har koronapandemien påvirket pianoundervisningen?
- Hvilke gode erfaringer har talentmiljøene gjort det siste året, og hva tar vi med oss tilbake til hverdagen?
- Hva er bedragersyndromet og hvordan kan dette utspille seg hos musikere?
- Hva kjennetegner en god lærer-elev-relasjon? Og hvordan kan vi realisere den?
Spørsmålene vil bli belyst gjennom korte foredrag, intervjuer og reportasjer med forskere, pedagoger og talenter, for deretter å diskuteres med stor takhøyde, i små grupper (break out rooms) og i plenum.
Bildet er fra Klaverkonferansen i Bergen i januar 2020. Foto: Magnus Skrede
PROGRAM
0900 Talentkoden i en krevende tid.
Anders Hall Grøterud, Senter for talentutvikling.
0915 Undersøkelse: Hva kjennetegner dagens (piano)talenter i klassisk musikk?
Hvor mye øver de? Hva har de lyst til å bli? Hva savner de og hva motiveres de av? Ellen presenterer resultatene fra Talentundersøkelsen og intervjuene som ble utført blant deltakerne på Nasjonalt Klavertiltak og Ung Filharmoni 2020.
Ellen Stabell, faglig rådgiver ved Senter for talentutvikling.
0930 Panel: Klavertalentene – hva kjennetegner dagens generasjon?
Betraktninger om topp, bredde og nivå etter to år med Nasjonalt klavertiltak og ny opptaksrunde i 2021. Håvard Gimse med flere.
0950 Pause
1000 Dagens case/portrett: Læreren og eleven
Intervju med Signe Bakke og Kei Solvang.
1005 Diskusjon (grupperom): Hva kjennetegner en god lærer-elev-relasjon?
1030 Foredrag: Bedragersyndromet
Hvorfor er det så vanlig hos musikere? Og hva kan man gjøre for å få tilbake troen på eget spill?
Jo Skaansar, bassist, komponist og psykolog.
1100 Pause
1110 Pianoundervisning under en pandemi – slik løste vi det
Hovedtrekk og eksempler, pluss kommentarer fra utvalgte i plenum.
1130 Diskusjon (grupperom): Tilbake til fremtiden
Hvilke erfaringer og gode løsninger tar vi med oss tilbake til hverdagen, når den kommer?
1140 Nyhet: Digitalt samspill uten lydforsinkelse (Get Connected Project)
Finnes det en dings som tar knekken på digital lydforsinkelse og muliggjør samspill og god undervisning?
Geir Davidsen, Musikkonservatoriet ved UiT Norges arktiske universitet.
1155 Avslutning
Spørsmål? Kontakt prosjektleder Iselin Isungset på iselin.isungset@bdm.no.
PÅMELDINGEN TIL KONFERANSEN ER NÅ STENGT. VED SPØRSMÅL, KONTAKT: SFT@BDM.NO
– Morgendagens musikere er multitalenter
For tredje gang på rad inviterte Senter for talentutvikling til det årlige talentseminaret for ledere, lærere og utøvere på talentprogrammer i klassisk musikk. Seminaret bød på innlegg og panelsamtaler som belyste temaet Morgendagens musiker fra forskjellige vinkler, og hovedinnlegget ble holdt av cellist og musikkforsker Tanja Orning, med utgangspunkt i hennes postdoktorprosjekt om den nye utøverrollen.
I denne artikkelen gjengis innholdet fra seminaret for første gang.
En ny utøverrolle i det 21. århundre
Tanja Orning åpnet sitt innlegg med de store endringene i den klassiske musikkverdenen: Det utdannes flere musikere, men de faste jobbene stadig færre, og arbeidsmarkedet for musikere er i økende grad globalisert. Flertallet av musikkstudentene går derfor ut i en frilanskarriere der de, i tillegg til å være fremragende musikere, trenger bred og variert kompetanse for å lykkes. Det å være musiker i Norge i dag består av mer enn å mestre instrumentet sitt. Orning brukte i den forbindelse begrepet portfoliomusiker.
Portfoliomusiker
En portfoliomusiker er gjerne selvstendig næringsdrivende, og har en sammensatt karriere bestående av ulike typer arbeidsoppgaver, som utøvende virksomhet, undervisning eller administrative oppgaver.
I den ene enden responderer man på forespørsler, for eksempel ved å hoppe inn som vikar i orkester eller takke ja til studio-jobber og kammermusikk-prosjekter. I den andre enden tar man en mer aktiv rolle som kunstner og entreprenør, der man setter i gang egne prosjekter, driver ensembler eller konserter og skaper sin egen arbeidssituasjon.
Denne tendensen underbygges i rapporten “Spill på flere strenger”, som studerte hvordan arbeidslivet ser ut for de med musikkutdanning.
– Vi trenger i større grad kunstnere med kompleks kompetanse som kan generere og utvikle nye ideer, arrangere workshops, skape og drive prosjekter, drive ensembler, skaffe midler, skrive søknader, booke konserter, markedsføre, lage nettsider, kuratere konsertserier, festivaler, undervise og så videre, sier Orning.
Entreprenørskap handler om å se en mulighet og gripe den til å skape sin egen nisje. Dette har vi mange eksempler på i den klassiske musikkverdenen, som for eksempel Aulaseriene og Ensemble Allegria. Begge disse konseptene er skapt av unge musikere som har grepet en mulighet, og der musikerne selv står for alt av planlegging, booking og gjennomføring.
Kunstner i samtiden
Orning understreket også viktigheten av å gjøre den klassiske musikken relevant for et større publikum gjennom å utdanne musikere som kan påvirke samfunnet og sette ting på agendaen.
– Musikere må ut i samfunnet og vise sin relevans og betydning. Vi som utdanningsinstitusjoner må sette fornyelse på dagsorden og reflektere rundt hvordan dagens praksis fungerer. Det er vår plikt som fremtidens musikere, sier Orning.
Et eksempel på samfunnsrelevant kunst er konsertene det siste halvåret som har fokusert på temaet mennesker på flukt. Her har musikerne valgt å delta i den politiske debatten gjennom sin kunst, og flere har også tatt i bruk fotografier eller tekster som kan underbygge budskapet. Om man i tillegg trekker inn komposisjoner fra for eksempel andre verdenskrig vil man knytte fortiden til nåtiden og sette budskapet i et historisk lys.
– Det er å spille kan være en form for ytringsfrihet, sier Orning.
Hun mener nøkkelen til å gjøre den klassiske musikken relevant ligger i å vise hva kunst kan tilføre i samfunnsdebatten og i tillegg må musikere bli bedre på å argumentere for kunstens verdi i seg selv.
Utdanning som speiler arbeidssituasjonen
Unge musikere må altså få se alle de forskjellige karriereveiene i dagens og fremtidens musikkfelt. Behovet for å fordype seg i hovedinstrumentet er like aktuelt, men i tillegg mener Orning det er viktig å integrere en breddekunnskap som kreves i den arbeidssituasjonen de fleste studentene kommer til å møte. Hun mener det kan være nødvendig å revurdere strukturen i utdannelsen, slik at alle de ulike typene kompetanse en portfoliomusiker har behov for blir integrert på tvers av fagene.
– Flere av de studentdrevne festivalene, som Fagerborgfestspillene ved Barratt Due musikkinstitutt har denne helhetlige tilnærmingen. Denne festivalen er et sluttprodukt av entreprenørskapsfaget, der studentene etter tre år har skapt en kunstnerisk profil, skaffet midler og budsjettert, gjort alt av booking, programmering, logistikk, PR og der de i tillegg deltar som musikere, sier Tanja Orning.
Etter Ornings innlegg ble temaet Morgendagens musiker diskutert av et panel bestående av Maria Angelica Carlsen, Johannes Martens, Stephan Barratt-Due, Tanja Orning og Jørn Pedersen. Samtalen ble ledet av Anders Hall Grøterud. Se panelsamtalen her
MITOP: Fremtidens musikkteori – i praksis
Tankegangen om å integrere kunnskap fikk vi også et eksempel på i innlegget fra seksjonsleder Alexander Nickelsen. Han presenterte Musikk i teori og praksis (MITOP), som er utviklet ved undervisningstilbudet Musikk på Majorstuen. Nickelsen snakket både om filosofien bak undervisningsopplegget og demonstrerte arbeidsmetodene i praksis gjennom videoklipp og entusiastisk presentasjon.
– Gjennom MITOP vil vi sørge for at morgendagens musiker blir selvstendig og ressurssterk ved å integrere musikkfagene og en tverrfaglig arbeidsform, sier Nickelsen.
– Gjort på riktig måte kan det forene hele utdannelsesløpet inn i det profesjonelle musikerlivet. I MITOP ligger også en ambisjon om å knytte teoretisk bevissthet og konkrete metoder direkte til hovedinstrumentet og således knytte et uunværlig bånd mellom teori og praksis, sier Nickelsen, som er ansvarlig for teori, bi-instrument og kor ved Musikk på Majorstuen.
Se presentasjonen av MITOP her
Mer om MITOP: Inngår samarbeid om læreverksutvikling
Les også: Sonoro Strykekvartett vant Midgardkonkurransen 2020
Prøvespillet som gir jobb
En stor andel nyutdannede musikere ønsker seg likevel fast jobb, og for mange er prøvespillet et av de viktigste hindrene å forsere på veien. På Høstseminaret møtte vi Christian Lundqvist fra Kringkastingsorkesteret, Gabriel Gjerpe fra Forsvarets stabsmusikkorps og Brage Sæbø fra Oslo-Filharmonien, som alle tre nylig har vunnet et jobbprøvespill. Hva skal til for å lykkes med prøvespillet i fremtiden?
Under panelsamtalen snakket de om prosessen frem mot prøvespillet og hva de tror gjorde forskjellen den gangen det klaffet. Se hele samtalen HER.
Fakta om Høstseminaret
- Årlig talentseminar om klassisk musikk i regi av Senter for talentutvikling.
- Avholdt i Forstanderskapssalen på Sentralen i Oslo torsdag 1. oktober for ca 40 for ledere, lærere og utøvere på talentprogrammer i klassisk musikk.
- Seminaret bestod av flere innlegg og to panelsamtaler som alle belyste ulike sider av årets tema “Morgendagens musiker”.
- Innholdet fra seminaret er ikke tidligere videreformidlet før i denne nettsaken.
- Filtrer på dato
oktober 2024
Strykerkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.
september 2024
Konkurransens kraft
Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!”
august 2024
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Klaverkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.
Kammermusikk for klang og karakter
– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
Formidling i fokus
Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.
Krig, hav og drap
Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Sommersamlingen er i gang
Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Bringer pianistene sammen
Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.
mai 2024
Små steder, store muligheter
Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Strykerkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per
Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Orkestertilbud i Norge
Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Eleven som fellesprosjekt
Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste.
