Inntar scenen alene

Den femte utgaven av Ung Filharmoni gjennomføres 26. september til 1.oktober. Fire år på rad har 160 musikere inntatt podiet i Oslo konserthus, der deltakerne i Ung Filharmoni har spilt side om side med Oslo-Filharmonien. I år blir det annerledes. Av hensyn til smittevern vil det ikke være mulig å gjennomføre konserten med dobbelt orkester.

I stedet spiller de 71 unge utøverne to orkesterverk alene på scenen i Oslo konserthus: Sjostakovitsjs Festivalouverture & Stravinskijs Ildfuglen. Med mentorene i salen. Men ikke nok med det – i år skal de faktisk spille to konserter. Begge konsertene dirigeres av Ben Gernon, Principal Guest Conductor i BBC Philharmonic.

Ben Gernon er en ung stjernedirigent som reiser fra England for å dirigere Ung Filharmoni. Foto: Petra Hajská/Czech Philharmonic

– Virkelig luksus

Henninge Landaas er bratsjist i Oslo-Filharmonien og leder fagutvalget for Ung Filharmoni. Hun mener årets konserter kommer til å bli lærerike.

– Konsertene blir spilt uten pause og inneholder kun Ung Filharmoni, noe som innebærer at dirigent Gernon kommer til å bruke all øvingstid på ungdommene. Dette er nytt av året, og er virkelig luksus, spør du meg! sier hun.

Henninge Landaas fra Oslo-Filharmonien forteller at de er superstolte over å få gjennomført høstsamlingen. Her underviser hun på Ung Filharmonis sommersamling. Foto: Magnus Skrede

I tillegg vil deltakerne møte solo-klarinettist Leif Arne Tangen Pedersen fra Oslo-Filharmonien, som de kjenner godt som dirigent fra sommerkurset. Han dirigerer prøvene de to første dagene. 

– Selv om side-ved-side-konseptet ikke lar seg gjennomføre i år pga smittevernhensyn, vil Ung Filharmoni-deltakerne møte flere fra Oslo-Filharmonien i løpet av uken. Vi er superstolte av å kunne gjennomføre Ung Filharmoni i år også, sier Landaas.

Høydepunktet

Ina Han Brekke (17) deltar på Ung Filharmoni for fjerde gang, og i år er hun også konsertmester. For henne er konsertene i Oslo Konserthus alltid høydepunktet.

– Jeg tror det blir spesielt gøy i år! Vi får en ekstra utfordring i å være alene og bære musikken selv, samtidig som Oslo-Filharmonien veileder og støtter oss, sier Brekke.

– Det kommer til å bli veldig bra. Prøvene på sommersamlingen gikk så fint, og det var utrolig gøy å spille sammen. Det er en fantastisk gjeng! sier hun.

Ina Han Brekke synes det er en spennende utfordring å fylle Oslo konserthus alene og gleder seg til å spille dobbel konsert. Foto:Magnus Skrede

Hun synes utfordringen med å fylle konserthuset alene er spennende, og at to konserter blir en viktig og verdifull erfaring.

– I år er det på en måte enda mer profesjonelt: det blir en forsmak på hvordan virkeligheten som orkestermusiker er. Vi spiller ikke bare med Oslo-Filharmonien, men som dem!

Prøvespill som tema utenom prøvene

Anders Hall Grøterud er leder for Senter for talentutvikling (SFT) og totalansvarlig for Ung Filharmoni. Han roser Oslo-Filharmonien for godt samarbeid og for viljen til å gjennomføre et godt tilpasset opplegg.

– Hverdagen uten musikk er ganske stusselig for publikum. Og ett år i en 17-årig musikers liv uten viktige prosjekter er lang tid. Derfor må vi gjøre alt vi kan for å holde hjulene i gang på scenen og i talentprogrammene våre. Vi har brukt vanvittig mye tid på å planlegge dette, men jeg tror faktisk 2020 kan bli et høydepunkt, sier Grøterud.

I år er det fokus på prøvespill, forteller Anders Hall Grøterud. Her er han i samtale med TV2s reporter på Ung Filharmonis sommersamling. Foto: Magnus Skrede

I tillegg til de to konsertene alene i Oslo konserthus trekker han frem det faglige fokuset utenom konsertprogrammet, som i år er prøvespill. 

– Deltakerne vil få møte fremadstormende unge musikere som nylig har prøvespilt og fått jobb, og vi vil ta for oss prøvespilltradisjoner i ulike land. Det kan bli en skikkelig inspirasjon for mange, også med tanke på prøvespillet for Ung Filharmoni 2021 som fra i høst inntar nye former, sier Anders Hall Grøterud.

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling


Fakta om Ung Filharmoni

  • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
  • Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
  • Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
  • Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
  • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
  • Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
  • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
  • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
  • Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.

Musiker på pause

Koronaviruset gjorde at de fleste prosjekter ble avlyst eller utsatt i løpet av få dager. Det var lenge usikkert når man kunne spille konserter igjen eller øve sammen med venner. Ennå er ikke alt avklart. Hvordan har noen av de unge musikerne taklet situasjonen?

 

Betryggende med åpenhet

Egentlig hadde hornisten Emilie Ravn Jensen (20) store planer denne våren. Hun har tatt seg et friår fra NMH og bor nå hjemme i Larvik. 

– Det vanskeligste var å gå fra full til tom kalender på én dag. Det tok noen uker å forstå at ‘nå må jeg gjøre noe annet’. Det er vanskeligere å finne motivasjon til å øve når jeg ikke vet når neste prosjekt er, sier Emilie.

Emilie Ravn Jensen bruker tiden godt hjemme i Larvik. Foto: Privat

 

Hun skulle på hornkurs i Portugal, spille med Forsvarets Stabsmusikkorps, spille kammerkonserter og på Norgesturné med Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester. Nå er alt avlyst. Ett lyspunkt er hvordan musikkmiljøet har kommet sammen rundt dette.

– Det er så mange flotte plattformer som har dukket opp med konserter og kurs som har vært veldig inspirerende. Profesjonelle musikerne har pratet veldig lett og åpent om dette og det har vært veldig betryggende. Dette er jo globalt og gjelder alle – vi er alle sammen om dette, sier hun.

Samtidig som at Emilie får litt feriefølelse i Larvik, benytter hun muligheten til å øve på grunnleggende teknikk og spille kammermusikk med broren sin.

– Jeg har tatt opp basic-øvelser, nå har jeg muligheten til å jobbe med den grunnleggende teknikken som forsvinner litt i en hektisk hverdag. Jeg forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen og snu det til noe positivt.

 

Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV

 

Laget sine egne strukturer

Det har også vært store forandringer for trombonisten Askil Okkenhaug (20) fra Bærum.

– Dette inntraff på et tidspunkt der jeg forberedte meg på diverse konserter og konkurranser. Tromboneklassen min har vunnet en stor internasjonal konkurranse og vi skulle dra til den internasjonale trombonefestivalen i Japan i sommer og ha en timeslang recital der. Men i løpet av to uker forsvant alle planer for det neste halvåret, sier han.

Når alle fremtidige prosjekter blir avlyst eller utsatt, blir det også vanskeligere å finne motivasjonen til å øve.

– Det er få ting som er så god motivasjon som en konsert om to uker som man kommer i stand til. Tidspress gjør at jeg øver mer konsentrert. Nå som strukturene rundt har falt ned, har jeg måttet være mer målrettet og funnet indre motivasjon, sier Askil. 

Han befinner seg på hytta i Lillesand, hvor han har laget et eget øverom. Siden strukturene rundt har falt bort, jobber Askil med å lage egne strukturer. 

– Min professor mener at å lage en øveplan er nødvendig for god øving, slik at jeg kan få en strukturert dag. Jeg forsøker å bruke det hver dag nå – for på den lyse siden har jeg fått god tid nå og jeg har ingen unnskyldninger. Nå kan jeg virkelig få øvd bra. 

 

Askil Okkenhaug og hans nye øvingsrom på hytta i Lillesand. Foto: Privat

 

Satt på vent 

Fløytisten Maria Ose (22) var på utveksling fra Norges musikkhøgskole (NMH), men er nå hjemme på vestlandet. Maria forteller at undervisningen er digital, men at det ikke er helt det samme. 

– Det er litt bittert! Jeg var på utveksling i München og hadde et av forbildene mine, Andrea Lieberknecht, som lærer. Det er kjipt at det bare ble ett semester, sier hun.

– Jeg sliter med motivasjonen, når alle konserter og alt man jobber mot blir avlyst. Det blir vanskeligere å jobbe mot de små målene. Plutselig føles alt litt satt på vent. 

På hytta er hun sammen med søsteren sin, Ingrid Ose, som også er fløytist, og i tillegg har hun besøk av kjæresten sin, fiolinist Edvard Erdal, som nylig fikk jobben som 2. konsertmester i Operaen. Sammen har de spilt trio. 

Nå som hun plutselig har fått mer tid, har Maria grepet sjansen til å utvide repertoaret og øve sammen med søsteren.

– Vi har spilt sammen siden vi var bittesmå. Nå blir det mye bladspilling og innøving av nytt repertoar. I tillegg har vi begynt å arrangere egne stykker, slik som Passacaglia for fløyte og fiolin. Vi begynte faktisk en uke før konkurransen kom på Facebook, så den skal vi delta i!

 

Egne muligheter

– Jeg har hatt litt flaks, for første gang i karrieren min har jeg nå fast jobb, sier cellisten Frida Fredrikke Waaler Wærvågen.

Hun har nå fast jobb som solocellist i Bergen Filharmoniske Orkester og jobber som førsteamanuensis på Griegakademiet, i tillegg til andre frilansoppdrag. Tidligere har hun kun vært frilanser i elleve år – hele hennes profesjonelle karriere før nå. 

Waaler Wærvågen underviser i forbindelse med Mestermøte i Bergen i 2018. Foto: Ingvild Glimsdal

 

– Det er en generell risiko ved å være frilanser, man er avhengig av å få nok jobber. Som alle andre hadde mange morsomme prosjekter som ble avlyst, men jeg føler meg heldig som er i en situasjon med fast jobb, sier hun.

– Helt i starten var det noen uker da jeg ikke tok opp celloen. Alt var så uklart, men nå begynner det å lysne litt og det tror jeg gir mange håp.

De unge musikerne vi har pratet med, føler på en usikkerhet rundt når neste prosjekt blir og dermed blir det vanskelig å finne motivasjonen. I sin erfaring som frilanser var Frida vant til å stå uten de faste strukturene og skape sine egne muligheter. 

 

Hun har noen råd som hjalp henne med å lykkes:

  • Lag en øveplan med kortsiktige mål, slik at du blir mer strukturert og rekker alt du vil gjennom. 
  • Lag også en øvedagbok i samme slengen, hvor du skriver: (1) hva du har øvd på, (2) hvordan øvingen har gått og (3) hva du skal øve på videre.
  • Som frilanser har man muligheten å være veldig kreativ og lage sine egne prosjekter! Vær frempå, kontakt arrangører og orkestre, det trenger ikke å være dødperioder. 
  • Orkestre holder ofte prøvespill som vikar på løpende bånd, henvend deg til dem direkte. Det er en fin anledning til å bli kjent og få orkestererfaring.
  • Vær raskt ute med å svare på meldinger, gi inntrykk av å være interessert og ikke for streng. Man vinner utrolig mye på å være hyggelig, imøtekommende og fleksibel på jobb. 
  • Husk at så lenge man har instrumentet sitt, er man aldri alene!

 

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Suksess gjennom samspill

Tidligere var det to talentprogrammer for unge musikere i Stavanger; det ene i regi av kulturskolen, det andre av universitetet. Begge to lå i Bjergsted, bare femti meter unna hverandre. 

– Vi lå så nært at det falt naturlig å samarbeide. Så for fem år siden slo vi oss sammen, sier Marianne Solheim Moberg, assisterende rektor ved kulturskolen i Stavanger.

Resultatet ble Unge talenter Bjergsted (UTB), et mye større program med totalt 50 elever i aldersgruppen 12-19. Sammenslåingen har hatt stor effekt, særlig i form av mengden undervisning som tilbys elevene.

– Alle elever får ukentlig to timer kammermusikk og har samlinger tjue lørdager i året, i tillegg til all soloundervisning, forteller Moberg, som er leder for programmet. 


Suksess i to ord

I Bjergsted har de klart å skape et enhetlig, tett knyttet klassisk miljø hvor alle samarbeider for å løfte de unge talentene. Lærerstillingene går over i hverandre og mange ‘har på flere hatter‘. Moberg mener suksessen ligger i to ord: bry seg.

– Elevene merker om læreren bryr seg eller ikke og det er avgjørende for elevens motivasjon. Jeg husker selv da jeg var ung, det var en forskjell på de lærerne man gledet seg å gå til og de man ikke gjorde, forteller hun. 

På Unge talenter Bjergsted forsøker man også å motivere elever gjennom stor bevissthet rundt øvingen. Lærerne sørger for at elevene har en plan, og at de er bevisste på hva som skal til for å bli god.

– Mellom timene med lærer er man nødt til å være sin egen lærer. Derfor er det viktig med gode instruksjoner. Vi pleier å snakke om en “vaskeseddel”, hvor det står presist hva eleven skal øve på. Det er viktig å være strukturert fra starten av øvingen, sier Moberg.

F.v.: Marianne Solheim Moberg og Olav Stener Olsen ved Unge talenter Bjergsted. Foto: Benedicte Christie Knudtzen


Vokse gjennom samspill

Olav Stener Olsen er koordinator for Unge talenter Bjergsted, i tillegg til å være lærer og orkesterleder for juniororkesteret ved kulturskolen. Han mener nøkkelen til spilleglede og motivasjon ligger i samspill.

– Elevene driver hverandre fremover gjennom samspill. Vi ser at elevene får mye inspirasjon av kammermusikken, og de går hjem med lyst til å øve, sier Stener Olsen.

Han ser ofte at elevene finner hverandre gjennom kammerspill og at det er utrolig lærerikt for dem. 

– Man lærer seg å lytte til andre og finne sin plass i samspillet. Det får de unge musikerne til å vokse både menneskelig og musikalsk. 


Kommer langveis fra

Unge talenter Bjergsted får ofte besøk av gjestelærere, både fra Universitetet i Stavanger og resten av landet, og da inviteres unge musikere fra hele regionen. 

– Det skaper virkelig en mereffekt når unge talenter fra hele Rogaland samles, sier Stener Olsen.

Vertavokvartetten, et av Norges fremste kammerensembler, har flere ganger vært på besøk og spilt sammen med strykertalentene, i regi av Senter for talentutvikling. Det har også Pierre Xhonneux, klarinettist i Oslo-Filharmonien.

– Det er utrolig gøy å se hvor mange klarinettister som samles fra hele regionen når Pierre kommer på besøk. Neste gang han kommer skal godt over tredve klarinettister spille sammen – det er veldig inspirerende, forteller Stener Olsen.

 

Øving under korona

Den pågående koronakrisen skal heller ikke hindre UtB i å følge opp elevene og bistå dem i å være strukturerte i øvingen. Noen elever har begynt å sende videoklipp til læreren sin, mens andre underviser over videosamtale. 

– I tillegg så har vi laget oppgaver i musikkteori på nettet, som elevene kan benytte seg av hjemmefra, sier Stener Olsen.

Nylig fikk alle elever i UtB tilsendt et skjema der de selv kan fylle ut hva de ønsker å fokusere på i øvingen fremover.

– Det er et skjema hvor elevene selv kan sette sine egne mål for øvingen. Slik går de ikke i blinde inn i øvingen, men har konkrete mål å jobbe mot i hver økt, forteller Stener Olsen.

Tekst: Øyvind Hamre

 

Fakta om UtB

  • Unge talenter Bjergsted (UtB) ble opprettet høsten 2015 som et samarbeid mellom Stavanger Kulturskole og Universitetet i Stavanger, hvor deres talentprogrammer ble slått sammen til ett stort.
  • Elevene samles to timer i uken, der de får kammermusikkundervisning. I tillegg har de lørdagssamlinger ca 20 lørdager i året med lærere fra regionen og gjestelærere utenfra.
  • Gjennom programmet skal elevene få muligheten til å ta et reelt valg om å studere høyere musikkutdanning. Det har hatt stor effekt: 60 prosent av elevene har prøvespilt og kommet inn på høyere musikkutdanning.

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Å gi gløden videre

I trettifire år har talentfulle elever i Trondheim fått muligheten til å fordype seg i den klassiske musikken og møte likesinnede på Lørdagsskolen. Lørdagsskolen i Trondheim var Norges første av sitt slag og er nå en viktig del av regionens musikkutdanning som har produsert musikere av internasjonal toppklasse.

Sven Olav Lyngstad har vært med fra starten, noe som vil si at han har jobbet hver lørdag i snart 34 år. Han er beskrevet av kolleger som ‘særdeles viktig’ for musikkmiljøet i Trondheim med sin tilstedeværelse og dyktighet, og at han har en oppriktig glede av å jobbe med talentene fra de er ganske så små. 

I anledning Lørdagskonsert nummer 1000, har vi hørt med Sven Olav Lyngstad om hans erfaringer med talentutvikling gjennom trettifire år. 

 

Musikalsk fellesskap

Det er ingen tvil om at Lørdagsskolen blir satt pris på av elevene. Sven Olav Lyngstad forteller at de har hatt elever som reiser helt fra Steinkjer og tar toget 05.30 for å delta, mens andre fra Nordmøre tar inn på hotell. Samlet er det 50-60 ungdommer fra hele Midt-Norge som velger å ikke ligge på latsiden i helgen. 

– Det er forunderlig hvor lett det er å få en tenåring til å stå opp klokken syv lørdag morgen for å ha teoriundervisning klokken åtte. Mange sier at det er den letteste dagen i uka å stå opp, forteller Lyngstad.

Det musikalske samspillet er et viktig fokus for Lørdagsskolen. Etter en teoritime hver morgen, venter faste ensembler på vokal, blås, kammer og klaver. I tillegg får alle elever 45 minutter individuell undervisning på hovedinstrumentet sitt. Et av hovedfokusene er samspill og at elevene lærer gjennom lytting. 

– Klassisk musikk er egentlig noe ganske smalt, det er utrolig viktig å finne et samhold gjennom den samme interessen. Det er også en stor opplevelse å fremføre spennende og utfordrende musikk med andre, sier Lyngstad.

 

999 konserter gjennom 34 år

Siden oppstarten i 1986 har Lørdagskonserten blitt avholdt etter at skoledagen er ferdig. Konsertene er offentlige for publikum og blir annonsert i forkant, og de har nå vært avholdt gjennom 34 år uten at en eneste konsert er blitt avlyst. Det har resultert i at konsert nummer 1000 skal avholdes 8. februar. Sven Olav Lyngstad har vært der på de fleste.

– Jeg har vært med å sette opp 970 av konsertene. Det blir en livsstil. – Sven Olav Lyngstad.

Lærerne på Lørdagsskolen mener at tidlig konserterfaring er en viktig del av musikkutdanningen. Derfor begynner elevene fra starten å opptre i store grupper og med akkompagnatør. 

– Lørdagskonserten er en mulighet til å stå foran publikum i trygge rammer. Vi har et prinsipp om at alle elevene kommer på hverandres konserter og heier, de skal glede seg over hverandres framgang, forteller Lyngstad. 

Foto: Kristian Wanvik

En bærebjelke

Line Henriksen er avdelingsleder for musikk på kulturskolen i Trondheim og trekker frem Sven Olav Lyngstad som helt uunnværlig for Lørdagskonsertene. 

– Ikke bare dirigerer Sven Olav Lørdagskolens symfoniorkester og kammerorkester, men han gjør alt av stort og smått. Han rigger salen, kopierer opp noter og forbereder elever, forteller Henriksen.

Sven Olav Lyngstad blir beskrevet som en bærebjelke i miljøet, og hans innsats som utrolig viktig for Trondheims musikkmiljø. Lyngstad underviser i fiolin, bratsj og kammermusikk, men er ikke fremmed for å gjøre det lille ekstra. Han har vært en kontinuitet i Lørdagskonsertene gjennom alle årene, noe som er ‘alfa og omega’ for Line Henriksen.

– Sven Olav har en genuin glede ved å lære musikk til andre. Han har invitert elever hjem, og har åpnet hjemmet sitt for klassekonserter. Når Sven Olav gir så mye av seg selv, føler elevene at de virkelig er verdt noe, sier hun. 

 

Fra Lørdagsskolen til OFO

Henninge Landaas er bratsjist i Oslo Filharmonien og forteller at Sven Olav Lyngstad betyr utrolig mye for lørdagsskolen i Trondheim. 

– I en mannsalder har han inspirert barn og unge med sitt enorme pågangsmot og dedikasjon til musikken, sier hun. 

Landaas hadde selv timer i strykekvartett hos Lyngstad da hun gikk på Lørdagsskolen, og hun husker tilbake på timene med glede. Nå kommer hun tilbake for selv å undervise de unge talentene på Lørdagsskolen.

– Sven Olav har en unik evne til å se hver enkelt elev og hvert enkelt behov. Det er en fryd å samarbeide med ham nå i forbindelse med Mestermøtene til Senter for talentutvikling.

Konsertmester Elise Båtnes i OFO deler Landaas’ begeistring.

– Jeg synes det er utrolig imponerende det arbeidet alle i Lørdagsskolen gjør, og Sven Olav er virkelig en av ildsjelene. Han har både kunnskapen og lidenskapen til musikk som han gir videre til de unge, sier Båtnes. 

Båtnes trekker også frem Lørdagskonsertene som en viktig læringsarena for de unge musikerne.  

– Det er utrolig verdifullt at de setter opp en konsert hver lørdag. De unge blir vant til at en del av det å drive med musikk er å spille med andre og for andre, at man ikke bare spiller for seg selv. Den idealismen og kontinuiteten som ligger bak Lørdagskonsertene skaper et rikt musikkmiljø i Trondheim.

 

Videreformidle gløden

Hans kolleger og elever er fulle av lovord, men hva føler Sven Olav selv han har oppnådd etter 34 år som lærer i Lørdagsskolen?

– Jeg håper å ha lært de unge hva musikalske opplevelser kan gi, og ikke minst gleden ved å formidle dette til andre. Jeg tror alle vokser på dette, det er en menneskelig utvikling, ikke bare musikalsk. 

Sven Olav Lyngstads glød for musikken er tydelig for alle rundt ham, og han trekker dette fram som noe han håper å videreformidle til elevene. 

– Man må ha et faglig fundament som musiker, men uten gløden når man ikke gjennom. Lærerens entusiasme må smitte over, det er vår fremste oppgave som pedagoger. I den grad jeg tror jeg har lykkes med noe, så må det være det. Å gi den gløden videre. 

 

Tekst Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling

 

Abonner på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Å være talentfull

Det var ikke gitt at Ellen Stabell skulle bli pianist og senere ta en doktorgrad om talentutvikling. Hun kommer fra Havøysund, en liten øy i Finnmark, og det var ofte langt å reise for å få pianoundervisning. Likevel arbeidet hun mot drømmen og tok senere utdanning som pianist og musikkpedagog ved Norges musikkhøgskole. 

Erfaringen fra eget utdanningsløp har hun tatt med seg inn i sin forskning, hvor hun har undersøkt holdninger til talent og hva som regnes som suksess innen talentutviklingsprogram. Hun har stilt spørsmål som Hva vil det si å utdanne seg til musiker? Hvilke former for musikalsk kapital er det vi verdsetter i en musikkutdanning?


Talentbegrepet

Ellen Stabell disputerte i 2018 med doktoravhandlingen Being talented – becoming a musician. Hun har gjort en studie av tre talentutviklingsprogram, to i Norge og ett i England, hvor hun observerte aktiviteter og intervjuet studenter og lærere om utdanningsløpet. En av tingene hun har utforsket er hva man legger i ordet talent. 

Vi snakker mye om talent, men sjeldent om hva vi legger i ordet. – Ellen Stabell

Hun har observert at man har noen tydelige antagelser om hva talent er. Stabell erfarer at de fleste går ut fra at det er noe medfødt, og noe som kan graderes. Oppfatningen er at det finnes noen med mer talent enn andre, men det krever uansett mye øving. Stabell mener likevel at man ikke må legge for mye vekt på at talent er forutbestemt.

– Det kan være passiviserende om man fokuserer for mye på medfødt talent. Det kan også angi en grense for eleven for hvor langt man kan nå, sier hun. 

 

Miljø eller gener?

Et faremoment ved å bruke talentbegrepet, er at man har så ulik oppfatning av hva det betyr, påpeker Stabell. Hun har oppdaget i sin forskning at selv om de fleste tenker talent er noe medfødt, er det ikke nødvendigvis slik. 

– Forskningen kan ikke med sikkerhet si om talent er medfødt eller ikke. Men den viser at mange viktige evner kan utvikles, forklarer Stabell. 

Stabell viser til hjerneforskning som sier at det å spille et instrument endrer strukturer i hjernen, og spesielt gjelder dette i tidligere barneår da hjernen er mer formbar. Ifølge denne forskningen kan tidlig eksponering for musikkundervisning gjøre at barnet senere blir oppfattet som talentfull, ved at barnet “har lett for det” eller har en større teknisk smidighet enn barn som ikke har fått denne tidlige eksponeringen. 

– Dette er spennende, og viser at vi er bedre tjent med å fokusere på miljøfaktorene enn eventuelle medfødte egenskaper, mener Stabell.

 

Selvoppfyllende profeti

Under foredraget viste Stabell til en studie om vellykkede konsertpianister, hvor ingen av dem hadde blitt utpekt som spesielt talentfulle som barn. Derimot ble de først kalt talentfulle etter å ha lagt ned utrolig mye arbeid. 

– Da var de plutselig blitt talenter, sier Stabell, og sikter til at hvem som er talentfulle kan endre seg gjennom en musikkutdanning.

Hun poengterer at de som tidlig blir utpekt som talentfulle, ofte blir løftet opp og får mer oppfølging. Disse talentene får flere muligheter og tilgang til mer ressurser, og da blir de naturligvis bedre mener Stabell.

– Det blir en slags selvoppfyllende profeti. Vi må ikke låse oss fast for tidlig i hvem som er talenter. Folk kan overraske oss, sier Stabell. 

 

Fokus på solister

Stabell gjennomførte en uformell, mindre undersøkelse blant hennes medstudenter fra Norges musikkhøgskole. Alle var utdannet konsertpianister, men det var få som hadde hatt det som hovedinntektskilde. Derimot livnærte de seg på andre oppdrag.

– De utdannet seg til solister, men hovedsakelig spiller de sammen med andre. De akkompagnerer, er repetitører, underviser og administrerer, sier Stabell.

Hun mener at fokuset på at alle skal bli solister kan være uheldig. Man kan ha en vel så lang og rik karriere innenfor klaver som akkompagnatør eller porteføljemusiker hevder Stabell. 

– For de aller fleste kommer ikke til å bli solister, og da er det en fare for at man går med en følelse av nederlag. Man har en idé om framtiden som ikke står i forhold til virkeligheten, sier hun.

Likevel mener Stabell at det drivet som en solistdrøm gir, er utrolig viktig, og med så store framtidsdrømmer ender mange opp som utrolig gode pianister. Det er også en god grunn til et tidlig fokus på det solistiske, hevder Stabell, siden det er det man måles på i konkurranse og ved inntak til høyere musikkutdanning. 

– Hele feltet favoriserer det solistiske, men det finnes så mange andre veier inn i musikken, sier Stabell.

 

Prestasjonsangst

I sin forskning oppdaget Ellen Stabell at mange av elevene slet med prestasjonsangst. Ut fra hennes oppfatning er det for lite fokus på prestasjonsforberedelser, og hun mener det burde hatt en mer naturlig plass i musikkopplæringen.

– Musikere er toppidrettsutøvere som skal prestere under høyt press fra et podium. Det er ikke rart de blir nervøse, sier Stabell.

Hun forteller om en elev hun intervjuet som slet med sterk prestasjonsangst, der det eneste rådet eleven fikk var “spill mer konserter, og så vil nervøsiteten gi seg”. Et råd som kan fungere for noen, men langt fra alle, mener hun. 

– Når man ikke snakker om problemer med nervøsitet, blir det et individuelt problem som hver enkelt må håndtere på egen hånd. Det er en yrkesutfordring. Det burde derfor bli en del av musikkopplæringen fra ung alder av, sier Stabell. 

 

Tekst: Øyvind Hamre

– Det skapes nesten magi

Under klaverkonferansen i 2017 ble det identifisert et behov for en nasjonal satsing på unge pianotalenter. Like etter startet Senter for talentutvikling, sammen med lokale klavermiljøer, et arbeid for å realisere dette. Resultatet ble et nytt klavertiltak som ble lansert i fjor. Her fikk tretten unge talenter mellom 12-19 år muligheten til å møte likesinnede utøvere, samt få mesterklasser fra noen av Norges dyktigste musikere.

En av de tretten

Pianisten Simen Kraggerud fra Kjelsås i Oslo var en av de unge talentene som deltok i tiltaket. Kraggerud forteller at han først hørte om programmet gjennom læreren sin, og at de sammen gjorde et opptak. Det tok mer enn tre timer før han ble fornøyd, og omtrent en måned senere fikk han en e-post om at han var valgt ut til å være med i tiltaket.

– Jeg har vært med på mesterklasser med blant annet Leif Ove Andsnes og Håvard Gimse. Dette er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd, sier Kraggerud.

Deltakerne kommer fra hele Norge, og gjennom programmet møttes pianistene på tre samlinger i løpet av året. Muligheten til å få møte likesinnede er noe av det Kraggerud har satt mest pris på. 

Det at unge pianister fra hele Norge kan møtes på denne måten, i tillegg til at Leif Ove Andsnes er med, da skapes det nesten magi. – Simen Kraggerud

Spesielt samspill

En av musikerne Kraggerud traff, var fiolinisten Atle Sponberg. Sponberg underviste gruppen i samspill, og dette ble en minneverdig opplevelse for det unge talentet.

– Vi skulle improvisere og utfordre hverandre ved blant annet å justere timing. Særlig mot slutten, følte jeg at det skjedde noe. Det var som jeg ikke tenkte, og vi bare kommuniserte gjennom musikken, forteller Kraggerud.

Et par måneder senere ble Kraggerud kontaktet av Sponberg om å igjen spille sammen, på “Klassisk tirsdag” på Sentralen i Oslo. Tirsdag 10.desember var det mange som hadde tatt turen for å se de to spille, og de ble møtt med entusiastisk applaus etter konserten.

Atle Sponberg synes også det er flott å kunne bidra med sin erfaring og kunnskap til de unge, lovende musikere. I tillegg til læringen, sier han at det er hyggelig å ha kontakt med morgendagens musikere. 

– Det var gøy å spille med Simen, han spiller så fint, sier Sponberg.

Tekst: Øyvind Hamre

Nytt år – nye muligheter

INGERINE DAHL er fiolinist og solist ved Stavanger Symfoniorkester. Hun leder et team som holder Mestermøter for unge talenter i Tromsø, i regi av Senteret. 

Har du et nyttårsforsett for 2020? 
– Mitt forsett er å fortsette noe jeg startet i fjor, nemlig å spille Bachs solo-partitas hver eneste dag. Det synes jeg har vært utrolig gøy. Noen dager er jeg på reisefot, så jeg har blitt god til å øve Bach-fuger på hotellrom. Det er god trening, og man må være veldig konsentrert, da det er folk i rommene ved siden av. Jeg blir nødt til å spille utrolig pent. 

Hva ser du frem mot i 2020?
– Jeg gleder meg til å jobbe videre med studentene mine i Tromsø. Så er det en ny konsert av Rolf Wallin senere i år, som jeg holder på å øve inn. I tillegg fikk jeg nylig baby, så dette blir et fint og annerledes år. 

 

Audun Sandvik skal legge vekk mobilen i 2020. Foto: audunsandvik.com

 

AUDUN SANDVIK er cellist og solist i KORK. Han er en del av teamet som holder Mestermøter for unge talenter i Kristiansand.

Jeg ønsker å bli mer konsentrert i øvingen min, og har innsett at mobilen er den største distraksjonen. Den står alltid på notestativet, og meldinger tikker inn. I tillegg driver jeg og sjekker om noe har skjedd på Facebook – selv om det aldri skjer noe. Derfor skal jeg bli flinkere til å legge bort mobiltelefonen, helst i et annet rom. Ute av syne, ute av sinn. 

Hva ser du frem mot i 2020?
– Det er så mye å se fram til! Et av høydepunktene blir å undervise for unge musikere i Tromsø, i mine mesterklasser ved musikkonservatoriet der. Jeg gleder meg alltid til å treffe studentene, det er veldig gøy å jobbe med dem. I tillegg skal jeg gjøre en TED Talk i begynnelsen av februar på Sentralen i Oslo. Her skal jeg prate om musikkformidling, og hvordan nå et ungt publikum. Så må jeg få med at jeg gleder meg til Beethoven-jubileet i år. Han er jo den beste, eller som jeg pleier å si: Beethoven til folket!

 
 

Dmitrij Osadchuk, nr. 2 f.h, under Ung Filharmoni. Foto: Magnus Skrede

 

DMITRIJ OSADCHUK er en fiolinist fra Tromsø, som nylig har flyttet til Oslo. Han er tidligere deltager i Ung Filharmoni og i mestermøter i Tromsø. Nå går han på Edvard Munch vgs og er med i Unge Talenter ved Barratt Due. 

 – Jeg har et generelt nyttårsforsett: å bli mer organisert, særlig når det kommer til øving. Jeg vil bli flinkere til å bruke tiden godt, å bruke hver dag hele året så effektivt som mulig.

– Utenom tekniske mål, så ønsker jeg å begynne å øve mer med hodet og å bli mer bevisst i øvingen. For meg er det viktig å vite hva jeg egentlig øver på, før jeg plukker opp instrumentet. Jeg føler jeg sparer masse tid på planlagt og strukturert øving. 

Hva ser du frem mot i 2020?
– Jeg gleder meg veldig til alle konsertene jeg skal spille i år! I tillegg er det Beethoven-jubileum, så jeg ser frem mot å fokusere litt ekstra på den komponisten. Dette året driver jeg også på med en viktig fiolinteknisk prosess, og jeg håper det skal bli et godt steg fremover for meg som musiker.

 

Tekst: Øyvind Hamre

april 2024

Sebastian Egebakken Svenøy. Foto: Magnus Skrede

Fra outsider til Virtuos-vinner

Årets Virtuos-vinner Sebastian Egebakken Svenøy startet å spille piano på YouTube.
F.v. Ingeborg Lende og Marianna Gulliksen fra UtB. Her spiller de på Søndagsmatiné på Sentralen i Oslo. Foto: Magnus Skrede

Tidlig krøkes 

Ved Stavanger kulturskole starter talentutviklingen fra dag én.
ØVELSE GJØR MESTER: Et påtroppende forsøk i Osloskolen skal gjøre det mulig for unge utøvere å øve det som trengs for å bli bedre forberedt på høyere musikkutdanning. Foto: Magnus Skrede

Tester «toppidrettsgymnas» for musikere

Oslo-skolen vil teste et nytt studieopplegg for musikklinjer på videregående skole, der elevene gis mer tid til å øve.
Oda Holt Günther. Foto: Sveinung Bjorå

Musikk til mangfoldet

Nyansatt 1. konsertmester i KORK, Oda Holt Günther, vil bidra til å gjøre klassisk musikk mer tilgjengelig for alle.

mars 2024

Sølve Grødem Wold. Foto: Sveinung Hoel Bjorå

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sølve og Clive

Trombonisten Sølve Grødem Wold tror ikke han hadde blitt musiker uten engasjementet og oppfølgningen han fikk fra Clive Zwanswiniski.  
Leonardo Tellefsen. Foto: Magnus Skrede

PÅ SCENEN MED: Leonardo Tellefsen

Klarinettisten brøler vekk nervene før konsert. 
Nicolas Baldeyrou under Nordic Wind Festival i november 2023. Foto: Sveinung Bjorå

Inspirasjon på tvers av generasjoner

Unge klarinettister i Rogaland fikk et helt spesielt mestermøte, da den ettertraktede klarinettisten Nicolas Baldeyrou kom til byen.
Sherwin Ngan fra Nasjonalt Klavertiltak. Foto: Magnus Skrede

Klaverkonferansen 2024

Senter for talentutvikling og Prof. Jiri Hlinka Klaverakademi har gleden av å invitere til klaverkonferanse i Bergen under Festspillene.

februar 2024

Musikkonkurranser i Norge

Senter for talentutvikling har laget en oversikt over norske musikkonkurranser for unge musikere i 2024.

januar 2024

Rebecca Nøstrud Isaksen. Foto: Lise Reng

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Rebecca og Tone

Musikklærer Tone Amundsen Stokland så tidlig at Rebecca Nøstrud Isaksen ville nå langt som fiolinist.
Sina Amalie Hauge. Foto: Jonas Omland Skjæveland

MITT ØVINGSROM: Sina Amalie Hauge

Klarinettist Sina øker tempo økt for økt, og prøver alltid å slå egne rekorder.

desember 2023

August Schieldrops. Foto: Sveinung Hoel Bjorå

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: August og Lise

Lise Solberg Nilsen var tubaisten August Schieldrops første spillelærer, og hun spilte en helt avgjørende rolle for hans musikalske fremtid. 

Sommerkurs 2024

Senter for talentutvikling har laget en oversikt over årets sommerkurs for unge klassiske musikere.
Oskar Hermann fra Majorstua Brass. Foto: Magnus Skrede

Blåserkonferansen 2023

Helgen 10.-11. november inviterte Senter for talentutvikling i samarbeid med Nordic Wind Festival til Blåserkonferansen 2023. Målet var å dele kunnskap om hvordan læring og spilleglede kan finne sted på nasjonalt nivå.

november 2023

Liv Mila Jensen. Foto: Magnus Skrede

PÅ SCENEN MED: Liv Mila Jensen

I denne utgaven av På Scenen Med tok vi en prat med cellisten Liv Mila Jensen, som har jobbet mye med å kontrollere både nerver og tankekjør før hun skal prestere.

Samarbeidspartnere