Fra elev til student
Å bli musikkstudent på fulltid er en stor forandring. For Birgitte Frendal (21) ble særlig en forberedelse viktig.
Slik lykkes du med digitalt prøvespill
De fleste ungdomsorkestre arrangerer opptaksprøve i form av digitalt prøvespill. Det vil si at man spiller inn videoopptak av forskjellige utdrag, som en jury deretter bedømmer. I denne saken brukes eksempler fra Ung Filharmoni – men rådene gjelder for alle ungdomsorkestre.
Det er mange ting som er avgjørende for å lykkes. Her får du eksempler fra jury og kandidater som svarer på hvordan du forbereder deg, om det går fint å spille et note feil og hva du bør tenke på under prøvespillet.
Ekspertens tre tips
Inger Besserudhagen er solo-hornist i Oslo-filharmonien og leder i Ung Filharmonis fagutvalg. Ifølge henne er musikkforståelse noe juryen ofte ser etter, i tillegg til tekniske ferdigheter.
– Stikkord er rytme, musikalitet og stilforståelse. Vi setter også pris på at spilleglede skinner gjennom i prøvespillet, men det er ikke alltid så lett å få til.
Her er Besserudhagens tre beste tips for å lykkes med et prøvespill:
1. Gjør deg kjent med stykket
– Det er utrolig viktig å gjøre seg kjent med utdragene. Det betyr selvfølgelig å lære seg notene, men også å lytte til musikken. Om man har gjort det eller ikke, kommer veldig tydelig frem i et prøvespill, sier hun.
Besserudhagen mener det er lurt å høre på innspillinger av verket.
– For eksempel er neste års verk på Ung Filharmoni Tsjaikovskijs Symfoni nr. 4. Da bør man gjerne høre på forskjellige versjoner for å sammenligne og få et helhetlig bilde av musikken.
2. Øv med læreren din
– Det er avgjørende å spille inn utdraget med læreren sin, og bruke det aktivt i undervisningen. For mange er dette første gang de prøvespiller. Det er en verdifull læring i det, uavhengig om man blir valgt ut til å delta i et ungdomsorkester eller ikke.
– I tillegg til utdraget fra verket som skal spilles neste år, må man også øve inn standardutdrag som brukes på profesjonelle prøvespill. Det er viktig at utdragene forberedes godt – det kommer man til å høste godt av senere også, sier hun.
3. Ta opptak
– Da jeg studerte, tok jeg ofte opptak av meg selv for å lære. Det er mange som kanskje ikke er vant med den formen, men jo tidligere du begynner med det, dess bedre. Da blir du også vant til å lytte til deg selv, sier Besserudhagen.
| SE OGSÅ: Tekniske tips til et digitalt prøvespill
Lytter etter vanskelige partier
I år var første gang Birgitte Frendal (20) deltok i Ung Filharmoni. Fløytisten fra Melbu i Vesterålen mener det var en omfattende prosess frem mot prøvespillet.
– Jeg begynte med å finne noen innspillinger jeg likte, og fant hvor utdragene var i stykket. Deretter begynte jeg å lytte: Hvilket tempo de skulle være i? Hva hørtes spesielt vanskelig ut? Hva må angripes først? Deretter begynte jeg å øve sakte, for å være sikker på at jeg får med alle tonene, forteller hun.
Etter hvert begynte Frendal også høre andre innspillinger. Hun ville vite hva slags karakterer man burde se etter i stykket.
– Jeg forsøker å forberede meg slik at jeg kan stykket flere uker før jeg tar et opptak. Det er ikke alltid det går, men i fjor kunne jeg det godt en uke før fristen.
Lett å bli frustert
Frendal brukte en Zoom-opptaker hun lånte av faren, men mener at mobil-mikrofonen også fungerer.
– Jeg tok en del opptak. For min del blir det bedre etter flere opptak. Men jeg har venner som gjør det best på første opptak, fordi de blir slitne etter en stund. Sammenlagt ble det 7-8 opptak over to dager, sier hun.
Frendal forteller at det er lett å bli frustrert i prosessen. Det skal være et helt opptak, så det ikke tillatt å klippe og redigere. Derfor må man forkaste hele opptaket hvis noe går skeis.
– I det siste har jeg også tatt mye opptak av meg selv. Jeg blir ofte frustrert når jeg hører gjennom opptakene, men idet jeg innser at det går bra, tar jeg frem blyant og noterer hva jeg kan gjøre bedre. Jeg forsøker å snu det til noe konstruktivt, sier hun.
Planlegg i forkant
Det beste tipset for å lykkes med digitale prøvespill, er for Frendal å begynne i god tid.
– Prøv å planlegge når du vil ha de forskjellige utdragene ferdig. Så behøver du ikke fokusere på alle utdragene på samme tid, og får har tid til flere gjennomspillinger. Pass på at du er ferdig i god tid før innsendingsdato, sier Birgitte Frendal.
Kan man spille en note feil?
Bjørn Solum er cellist i Oslo-filharmonien og sitter i juryen til Ung Filharmoni. Han mener juryer ofte ser etter musikere som uttrykker mer enn bare de riktige notene.
– Vi leter etter de som ønsker å uttrykke noe mer enn det som står på trykk. Det er én ting å kunne utdragene, men man må skjønne hva man spiller og hvilken sammenheng det står i, sier Solum.
Han anbefaler alle å øve inn stykket så godt at man har overskudd til å gi det lille ekstra. Det gjør en stor forskjell. Om du spiller en feil note, derimot, bryr ikke juryen seg så mye om.
–Det er mye viktigere at du klarer å dokumentere at du har forstått stykket, sier Solum.
Når er et opptak godt nok?
Det er vanskelig å lage en feilfri innspilling, men det er heller ikke poenget, ifølge Solum.
– Man skal ikke lage en plateinnspilling. Det viktigste er å vise at man har klanglig grunnkvalitet og at man kan variere klangen. Det handler ikke bare om å spille noter, men vise at det er en mening bak det hele, sier han.
Solums beste tips er å finne glede av musikken, dykke inn i det musikalske og øve masse. I tillegg anbefaler han å spille som det er et solostykke, heller enn bare en gruppestemme.
– Ha den samme holdningen til stemmen som om du skal spille en sonate. Ha det samme engasjementet og energinivået. Du må også være bevisst på de andre stemmene, men gi alt på din egen stemme, sier han.
Så du det tidligere Fagutvalgets video? Tips til prøvespill – Ung Filharmoni 2022
SJEKKLISTE FOR EN GOD PRØVESPILLSVIDEO:
- Spiller du med riktig stil?
- Spiller du artikulasjonen som er notert?
- Har du god intonasjon gjennom utdraget?
- Hører du fraseringene tydelig?
- Varierer du klangen i løpet av utdraget?
- Hører man ditt engasjement for musikken?
Tekst: Øyvind Hamre
Nytenkende orkester-samarbeid
Ungdomsorkestre er og blir en uunnværlig del av talentutviklingen i Norge. Aldri før har unge musikere hatt så mange gode tilbud å velge mellom. Men med mange tilbud kommer også mye informasjon. Derfor har noen av Norges ledende barne- og ungdomsorkestre samlet seg for å gjøre prosessen enda smidigere for deltakerne.
Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester (BFUng), Ungdomssymfonikerne, Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO), Norsk barnesymfoniorkester (NBSO) og Ung Filharmoni (UngFil) har skapt et nytt forum for å utveksle kunnskap, forsterke samarbeidet og tilrettelegge for enda bedre talentutvikling i Norge.
– Vi som driver nasjonale orkesterprosjekter for unge musikere har mye å lære av hverandre, sier Anders Hall Grøterud, leder for Senter for talentutvikling, som driver UngFil i samarbeid med Oslo-Filharmonien.
Koordinerte prøvespill
Viviann Alme, administrativ leder i Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, er enig.
– Dette forumet er en mulighet til å møte andre som også jobber med ungdomsorkestre. Vi kan dele erfaringer og komme med innspill, ideer og tanker, sier hun.
Særlig knyttet til prøvespill er det mye å hente, ifølge Alme.
– Vi snakket mye om prøvespill og hvordan vi kan koordinere det. Kanskje kan vi samkjøre repertoaret, slik at deltakerne kan gjøre et prøvespill til flere orkestre. I tillegg har vi startet en dialog om å utveksler tidslinjer.
Studiepoeng for deltakelse
Initiativet har allerede båret frukter, blant annet knyttet til studiepoeng for deltakelse på kurs. Hos Ungdomssymfonikerne får man opptil 10 studiepoeng frå NMH for deltakelse på alle moduler, og dette har man også lykkes å få til på Ung Filharmoni.
– Fra og med i år, kan man som deltaker på Ung Filharmoni få fem studiepoeng. Det gjelder alle som samtidig går på høyere musikkutdanning, og som er med på hele kurset. Det vil si: prøvespill, forberedende sommerkurs og høstuken med orkesterpraksis hos Oslo-Filharmonien, sier Grøterud.
Utover studiepoeng står det flere andre temaer på agendaen. Ordninger for prøvespill, koordinering av datoer og repertoar, eventuell deltakeravgift og reisestøtte, er blant temaene som har blitt diskutert.
Torunn Kristoffersen fra De unges orkesterforbund mener det er viktig å møtes slik.
– Jeg synes det er kjempebra at vi møtes til et felles forum. Vi har jobbet for dette i mange år, og det er både fint og viktig at vi endelig får det til, sier hun.
Helhetlig tilnærming
Daglig leder for Ungdomssymfonikerne, Anette Pauline Forsbakk, mener det er fint å kunne samarbeide mot felles mål, som rekruttering og tilrettelegging for at flest mulig skal kunne bli med på kursene.
– Vi forsøker å se en helhet i tankegangen bak kursene. Målet er at vi skal være mest mulig samkjørte. Slike møter hjelper oss å stake veien mot felles målsettinger. Ungdomssymfonikerne er det siste steget på trappen mot en karriere som orkestermusiker for mange. For at vi skal nå våre mål, er vi avhengige av at kursene for yngre målgrupper føles meningsfulle, og har så høy kvalitet som mulig, sier hun.
OM ORKESTRENE
Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester (BFUng) har medlemmer fra 15 til 25 år, og samles én gang i måneden gjennom skoleåret. Fast dirigent er Kjetil Seim, i tillegg til at Edward Gardner, dirigent for Bergen Filharmoniske orkester, dirigerer ett prosjekt per sesong. Orkesteret har drøyt 120 medlemmer, og gjennomfører 4-6 prosjekter årlig. Prøvespill foregår i august. Les mer her.
Ungdomssymfonikerne settes hvert år sammen av ca. 100 høyt kvalifiserte musikkstudenter i alderen 18-28. Orkesteret reiser på sommerturné i Norge og utlandet, og holder tre konserter med ulikt repertoar, sammen med anerkjente dirigenter og solister. Fra 2020 arrangeres også kammermusikk-prosjektet US Kammer hver vår og høst. Les mer her.
Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO) arrangeres av De unges orkesterforbund (UNOF), og består av rundt 80 musikere fra 13 til 20 år. Orkesteret har to årlige samlinger; en om sommeren og en i høst- eller påskeferien, og musikerne er med i to år av gangen. Samlingene foregår på forskjellige steder i Norge, og annethvert år er det utenlandsreise. Les mer her.
Norsk barnesymfoniorkester (NBSO) arrangeres hvert år i sammenheng med Valdres sommersymfoni. Aldersgruppen er 9-16, og kurset består av både individuell undervisning og orkesterprøver, i tillegg til konsert. Les mer her.
Ung Filharmoni (UngFil) er et program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere. Programmet består av prøvespill om høsten, sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning, faglig påfyll og to konserter i Oslo og Valdres. Avslutningsuka går av stabelen i Oslo konserthus i uke 40, der man spiller side om side med Oslo-Filharmonien og har sin egen mentor. Kurset avsluttes med en konsert med dobbel besetning.
Les mer her.
Morgendagens musikere
I fem år har Senter for talentutvikling invitert fagpersoner fra hele Norge til et høstseminar om talentutvikling innen klassisk musikk. Der får pedagoger, utøvende musikere og ledere muligheten til å diskutere talentutviklingen i Norge. Hvordan har det gått? Hvordan skal det bli i årene fremover?
– Jeg opplever at feltet i større grad enn før snakker samme språk, og at viljen til å møtes for å dele og lære av hverandre er sterk, sier leder av Senter for talentutvikling, Anders Hall Grøterud.
Tema på årets konferanse var blant annet talentsatsning i Nord-Norge, en talentundersøkelse utført av forsker Ellen Stabell, og et innslag av Hallgrim Hansegård om hva musikken kan lære av dansen.
Her er en oppsummering med videoklipp fra det opprinnelige programmet.
– Begynner å bære frukter
I 2008 kartla man gjennom Tid for talent det norske talenttilbudet og oppdaget det var behov for en bredere satsing på utvikling av musikktalenter. Et av de forsøkene er Senter for talentutvikling, som ble stiftet i 2015, og leder Anders Hall Grøterud forteller at det er gøy å se resultatene nå:
– Vi vet stadig mer om øvingsomfang, kvaliteter, motivasjon og totalbelastning blant unge musikere. Vi bruker innsikten til å reflektere for å bli klokere sammen og til å kalibrere hva som skal til i dag for å bli musiker i morgen. Vi ser også utøvere som har gjort reisen fra ung talent til å etablere seg på et høyt nivå. Det er spennende tider for talentfeltet i klassisk musikk!
Grøterud trekker frem Edvard Erdal, som selv var deltaker på første Ung Filharmoni i 2016, og som nå selv er mentor i Oslo-Filharmonien for deltaker Nojus i Ung Filharmoni. Sanne Suh Berger fra Tromsø er et annet eksempel. – I tillegg til en godt tilrettelagt hverdag fra Unge talenter Nord har hun deltatt gjennom flere år på Nasjonalt klavertiltak. For ikke lenge siden var hun eneste pianist i finalen i konkurransen Virtuos, sier han.
| LES OGSÅ: Musikalsk rollebytte
Se hele foredraget her:
Utvikling der talentene bor
Berit Fonnes er koordinator for Unge talenter Nord. Det er et samarbeidsprogram mellom Kulturskolen i Tromsø og Musikkonservatoriet ved UiT.
– Vi har som mål å være et regionsprogram for hele Nord-Norge. Det er et enormt svært område, det utgjør faktisk 34% av hele Norge, sier Fonnes.
Det skaper rammene for programmet, forteller hun videre. De kan ikke samles hver uke, men møtes heller en gang i måneden til en intensiv helg. Unge talenter Nord arbeider for at alle i Nord-Norge skal få tilgang på talentutvikling der de bor, og ikke behøve å flytte:
– Det skaper et rom som gjør at elevene fortsatt får være til stede i lokalmiljøene sine og få undervisning av lærerne sine der, sier Fonnes.
Fonnes holdt et spennende foredrag og etterpå ble det panelsamtale med koordinatorer fra andre regioner. Se det her:
| LES OGSÅ: Talentene i nord
Vitenskapelig kartlegging av talentene
Ellen Stabell er pedagog og forsker, og leder for Centre for Excellence in Music Performance Education (CEMPE) ved Norges musikkhøgskole. De siste årene har hun samarbeidet med Senter for talentutvikling med å kartlegge talenttilbudet.
De siste månedene har hun gjennomført et helt nytt forskningsprosjekt på deltakerne på Ung Filharmoni. Gjennom både anonyme spørreundersøkelser og gruppeintervjuer, har Stabell undersøkt hvordan talentene egentlig øver, trives og hva de drømmer om.
Etter en gjennomgang av de viktigste funnene, ble det to livlige panelsamtaler. Først med de unge talentene selv og deretter med undervisere. Til slutt kommenterte Stabell samtalene.
Se det her:
Dansen og musikken
Hallgrim Hansegård er en av Norges aller fremste dansekunstnere. Som grunnlegger og leder av dansekompaniet FRIKAR har han satt opp forestillinger over hele verden, og utmerket seg internasjonalt.
I tillegg er Hansegård og FRIKAR en viktig talentutvikler innen dansen. Med både et akademi for unge under 18 og et talentprogram for mer erfarne dansere, forsøker Hansegård å hjelpe morgendagens dansere frem.
I en presentasjon forklarte han hvordan de jobber med talentutvikling, deres filosofi og hva musikken kan lære av dansen.
Se det her:
| LES OGSÅ: – Ingen kunst uten risiko
Fakta om Høstseminaret
- Årlig fagseminar om talentutvikling i klassisk musikk på U19-feltet, i regi av Senter for talentutvikling.
- Målgruppe: Lærere, pedagoger, utøvere, ledere, talentutviklere, støttespillere og andre interesserte.
- Arrangeres torsdagen i uke 40 hvert år.
- Årets seminar var det femte i rekken.
Tidligere seminarer
- Høstseminaret 2021: Fem år med talentutvikling – hva nå?
- Høstseminaret 2020: Morgendagens musikere må være multitalenter
- Høstseminaret 2019: Hva kan musikken lære av idretten og Den optimale forhistorien til en musiker
- Høstseminaret 2018: Spisset musikktilbud i skolen
Tekst: Øyvind Hamre
Krevende omstilling
Hvert år får Ung Filharmoni besøk av en dirigent i verdensklasse. I år fikk de tre.
Under sommersamlingen var det Daniel Reith som tok talentene grundig gjennom stykket. Under høstsamlingen kom Ben Gernon, og skulle geleidet deltakerne gjennom øvingene og konserten.
Dessverre ble Gernon syk, og en erstatter måtte innhentes. Ilan Volkov, som denne uka gjester Operaen, steppet derfor inn på kort varsel.
For deltakerne betyr dette at de fikk kun én dag til å omstille seg til en ny dirigent, som har en annerledes tolkning enn sine forgjengere.
Forsmak på det ekte orkesterlivet
Fagottist Dagny Mehus (20) har vært med på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten. Ifølge henne gjør det plutselige dirigentskiftet alt litt vanskeligere.
– Det gamle sitter i ryggmargen. Vi har øvd inn ting annerledes enn den nye dirigenten ønsker og har kort tid på å omstille oss. Vi må være mer skjerpa og følge nøye med, sier hun.
Et sentralt element er at forskjellige dirigenter velger forskjellig tempo i passasjer.
– Det skaper et helt annet musikalsk uttrykk, og det er en utfordring å forberede seg på en dags varsel, sier Mehus.
Likevel opplever Mehus at endringen gjør ting mer spennende og enda morsommere, fordi deltakerne får en forsmak på det ekte orkesterlivet.
– Dette har stor læringsverdi. Som profesjonell musiker skal man kunne spille stykkene med forskjellige dirigenter. Enten det er å bytte fra dag til dag, eller spille stykket ett år senere, sier hun.
– Annen energi
Iben Sofie Nygaard (18) mener den største forandringen skjer i den siste, krevende satsen i Bela Bartóks Konsert for orkester.
– Den siste satsen går veldig raskt, og alle tre dirigentene har spilt den i forskjellig tempo. Vi må være veldig oppmerksomme på prøvene og endre i notene, sier hun.
Andreea-Maria Dumitrel (18) nikker enig. Hun forteller om en helt annen følelse på podiet med hver dirigent.
– Det er en helt annen energi med den nye dirigenten, og orkesteret spiller annerledes. Vi må klare å omstille oss. Heldigvis er nye dirigenten, Ilan Volkov, veldig tydelig på hva han vil.
Tre ulike tolkninger
Tre dyktige dirigenter har tolket verket på forskjellige måter. Det merkes godt for Knut Nes Panengstuen (19).
– Alle tolkningene oppleves helt forskjellig for oss. Både hvordan frasene formes og det musikalske uttrykket. Vi har derfor fått tre ulike synsvinkler på den samme melodien.
Panengstuen mener dette gjør at orkesteret må være påpasselige. Med en ny dirigent er det mange ting å ta høyde for. Mest av alt har han erfart viktigheten av samspillet i gruppa.
– Jeg har lært at man må kjenne musikerne ved siden av seg like godt som dirigenten. Det aller viktigste er at orkesteret spiller sammen.
Konserten er torsdag 6. oktober kl 19 i Oslo Konserthus. Billetter kan kjøpes her.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
Musikalsk rollebytte
Selve kjernen i Ung Filharmoni er utvekslingen mellom de unge deltakerne og de profesjonelle musikerne i Oslo Filharmoniske Orkester. I løpet av fire dager i høstferien får de unge spille side om side med OFO-musikerne som sine personlige mentorer.
Det er en unik måte å lære på. Deltakerne får ikke bare instruksjon, men de får også sitte sammen med de profesjonelle musikerne og observere hvordan de spiller.
Fra lærer til medspiller
Under Ung Filharmonis sommersamling gikk deltakerne nøye gjennom stykket med dirigent og instrumentlærer. Ifølge Trond Magne Brekka, pikkolofløytist i Oslo-Filharmonien, er det en annen form for læring som foregår nå under høstsamlingen.
– Under sommeruka var jeg lærer, mens nå er jeg medspiller. Det er en helt annen rolle, sier han.
Brekka er mentor for Peetu Karjalainen (21), og sammen har de hatt oppvarming og gruppetimer hver morgen. Der finner de ut av hvordan de kan matche klang, intonasjon og få best mulig resultat. Det er mange utfordringer med å spille i et dobbelt orkester.
– Man må orientere seg i lydbildet. Hvem spiller man med? Hvem skal man høre på? Det er utfordrende å finne en riktig balanse mellom å spille sterkt og svakt. Vi er en lang rad med fløytister, og man må finne ut når man skal lytte mot strykerne og når mot fløytistene, forklarer Brekka.
– Utrolig mye har skjedd
Peetu Karjalainen er enig. Salen i Oslo Konserthus er mye større enn på Rønningen folkehøyskole, arenaen for sommersamlingen. Da blir det et spørsmål om hvordan man skal projisere klangen sin.
– På sommersamlingen var vi bare tre fløytister, og vi var som en egen enhet. Nå er det mye vanskeligere å få direkte kontakt med de andre fløytistene, som sitter så langt unna. Jeg må orientere meg på en annen måte, samtidig som jeg matcher klangen med Trond Magne, sier Karjalainen.
Han forteller at det skjedd utrolig mye på de få dagene. Han mener mye har “klikket på plass”, og beskriver det som en spesiell opplevelse å sitte ved siden av en profesjonell.
Trond Magne Brekka skyter inn at det er noe helt spesielt å spille sammen med en annen pikkolofløytist i et orkester:
– Det er et instrument man nesten alltid spiller helt alene. Det tok mange år før jeg spilte sammen med noen andre i et orkester. Å få sjansen til å høre en annen pikkolo man sitter ved siden, er sjeldent, sier han.
Fra deltaker til mentor
Edvard Erdal har fått opplevd begge sider. Da Ung Filharmoni ble arrangert for første gang i 2016, var han en av deltakerne. Denne høsten vikarierer han som gruppeleder på 2. fiolin og er derfor mentor.
– Det er en spesiell opplevelse. Jeg husker godt hvor nysgjerrig man er, hvor interessert man er i orkesterlivet. Man spiller jo med musikere man har sett opp til helt siden man var liten, sier han.
Erdal mener det er en helt spesiell form for læring. Han påpeker at musikere kunne være ferdig utdannet før, uten nødvendigvis å ha opplevd å spille i et orkester. Og ikke all kunnskap kan læres bort i klasserommet.
– Opplegget er genialt, deltakerne lærer på den eneste måten man kan lære. Det er nemlig vanskelig å sette ord på hvordan alt i et orkester funker. En del ting skjønner man først etter å ha sittet der selv, sier Erdal.
Stiller spørsmål
Pultkameraten til Edvard Erdal er Nojus Apynis (17). I tillegg til læringen som ikke er verbal – som hvordan man sitter på podiet eller kroppsspråket mens man spiller – forteller Apynis at han ofte spør mentoren sin om råd.
– Spørsmål som jeg vanligvis ville brent inne med selv, kan jeg nå spørre ham om. Jeg kan også følge med på hvor Edvard er på buen eller spørre om noe musikalsk, sier han og fortsetter:
– Jeg føler at som deltaker blir jeg mer disiplinert. Jeg må fremstå som en god spiller foran mentoren. Det gjør at jeg får en liten ekstra motivasjon på øving, sier han.
En annen ting motiverer også Apynis: Det er ikke mange år siden mentoren hans satt i samme posisjon.
– Det er interessant at han er mentor, med tanke på at han var deltaker før. Det er inspirerende å se.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
Sultne på læring
De neste fem dagene skal de samles i Oslo Konserthus og øve side om side med like mange musikere fra Oslo-Filharmonien, før det hele avsluttes med en konsert i Oslo Konserthus på torsdag med dobbel besetning under Béla Bartóks Konsert for orkester.
Ung Filharmoni arrangeres for syvende gang. Og det er ikke bare de unge musikerne som gleder seg.
Sitter i ryggmargen
Inger Besserudhagen er solo-hornist i OFO gjennom tretti år og lederen av Ung Filharmonis fagutvalg. Hun beskriver et gledelig gjensyn med de unge deltakerne.
– Det var veldig fint å se alle de unge musikerne igjen. Jeg synes musikken satt i ryggmargen på de fleste stedene. Men så er det alltid en utfordring med en ny dirigent, som kanskje velger andre tempo og andre tolkninger. Da settes fleksibiliteten på prøve, sier hun.
Besserudhagen forteller at det ikke bare det de yngre musikerne som får et påfyll:
– Jeg har gledet meg til å treffe de unge igjen. Jeg får så mye energi av dem. Det er veldig givende for meg å være med og føre orkestertradisjonen videre. Det gir mye å sitte side-om-side med en ung filharmoniker og kjenne på den sulten etter å lære, sier hun.
Hennes forhåpning er at deltakerne får en uforglemmelig opplevelse sammen med Oslo-Filharmonien, hvor de lærer masse.
– Det er ikke tvil om at de unge som har kommet gjennom nåløyet alle er veldig talentfulle. Samtidig har de masse å lære, det er mye uskreven kunnskap. De kan få så mye førstehåndserfaring!
Spent før dobbelt orkester
Det er særlig en ting bassist Dina Holst-Larsen er nysgjerrig på:
– Jeg lurer veldig på hvem jeg skal sitte ved siden av!
Det er første gang 17-åringen fra Moss er med på Ung Filharmoni, og hun er spent på hvordan det vil bli å spille side om side med de profesjonelle.
– Det er det jeg gleder meg mest til. Jeg gleder meg til å lære av de profesjonelle. Bassmiljøet er ganske lite, så de fleste kjenner hverandre. Det kan godt hende at jeg har hatt pultkameraten min som lærer før. Men det blir gøy uansett!, sier hun.
Matche klangen
Det er andre gangen Runa Kosberg (21) deltar på Ung Filharmoni. Hun forteller at hun forventer seg mye læring og gode opplevelser – både musikalsk og sosialt.
Fra fjoråret husker hun også en utfordring med å spille et dobbelt orkester.
– Når man sitter med doble stemmer, er det en mye større oppgave å passe på at man blander inn i klangen med gruppa. Det måtte vi på sommersamlingen også, men det er en stor forskjell når man er to på samme stemme, sier hun og fortsetter:
– Å matche standarden til de proffe musikerne, spille med samme klang og intonasjon som dem. Det er en morsom utfordring!
Konserten er torsdag 6. oktober kl 19 i Oslo Konserthus. Billetter kan kjøpes her.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
Slik blir Ung Filharmoni 2023
Det nasjonale orkesterprosjektet Ung Filharmoni arrangeres for 8. gang i 2023. Her er ekspertenes tanker om årets repertoar og dirigent!
En musiker som virkelig får musikken til å snakke
Dirigenten for Ung Filharmoni er den anerkjente John Storgårds. Den finske dirigenten og fiolinisten har en imponerende internasjonal karriere, og er etterspurt som dirigent av orkestre som Berlin Philharmoniker og London Philharmonic. Han er kunstnerisk leder for Lapland Chamber Orchestra, sjefsgjestedirigent for BBC Philharmonic Orchestra og hovedgjestedirigent for Canadas National Arts Orchestr Ottawa
Kunstnerisk plansjef i Oslo-Filharmonien, Alex Taylor, drar frem at Storgårds har gjestet Oslo-Filharmonien flere ganger siden sin debut med orkesteret i 2008, og musikerne beskriver han med varme ord.
– De unge musikerne kan forvente en sympatisk, generøs og inspirerende leder i Storgårds.
Oslo-Filharmoniens musikere har uttalt at Storgårds er en musiker som virkelig får musikken til å snakke, ved hans tidligere besøk. Taylor mener publikum kan se frem til en intens fremførelse, og med om lag 140 toppmusikere på scenen vil dette utvilsom etterlate store inntrykk.
| LES OGSÅ: På scenen med: Åse Marie Midtun og Ola Sønstebø
Levende og følelsesfull
Verket som blir framført på Ung Filharmoni 2023 er symfoni nr. 4 av Pjotr Tsjajkovskij.
Are Sandbakken, bratsjist og professor på Norges Musikkhøgskole, trekker fram hvordan Tsjajkovskij klarer å favne om den inderligheten man har tidlig i ungdomstiden, gjennom verket, og at den har den emosjonelle dybden datidens musikere var på jakt etter. Han legger vekt på at dette er en av hjørnesteinene i romantisk musikk:
– Symfonien er for meg nærmest symbolet på den romantiske musikken. Dette er symfonien han slår gjennom med, han kalte den sin skjebnesymfoni.
Sandbakken tror publikum kan forente en levende og følelsesfull fremføring med en ungdommelig glød.
| LES OGSÅ: Lederne
Det gir energi å jobbe med unge mennesker
I år som i fjord bli prøvespillet digitalt. Dette består av ett obligatorisk verk og utvalgte utdrag fra neste års repertoar.
Inger Besserudhagen, leder i fagutvalget og solohornist i Oslo-Filharmonien, mener prøvespillprosessen gir god læring i seg selv uavhengig av resultatet.
– Det gir erfaring i å prøvespille og i å forberede repertoar. Og hvis man kommer gjennom nåløyet får man sitte ved siden av en filharmoniker og spille konsert. Det er ganske unikt.
| LES OGSÅ: Orkesterets grunnmur
Juryen leter etter potensiale hos kandidatene, og hører etter om man spiller rent, rytmisk og har god klang.
– Musikalitet og stilforståelse er viktig.
– Mitt beste tips er å lære seg prøvespillrepertoaret og å spille det for lærer. Lytt til innspillinger, gjerne flere forskjellinge, og spill med innspillingene.
Besserudhagen synes det å jobbe med Ung Filharmoni er noe av det mest meningsfulle hun gjør, fordi hun kan være med å forme morgendagens musikere.
– Det gir veldig energi å jobbe med unge mennesker som er i startfasen av en forhåpentligvis lang karriere.
PRØVESPILLUTDRAG
Mer informasjon om selve prøvespillet finner du her.
For fløyte/piccolo og pauke/slagverk er det mulig å søke på bare ett instrument der det er nevnt to, men vi vil gjøre deg oppmerksom på at sjansen for å komme med øker dersom du sender inn opptak på begge instrumenter.
OBLIGATORISKE VERK
I tillegg til utdrag skal alle prøvespillkandidater spille et obligatorisk verk. Hvilke ser du i listen under. Noter finner du selv på nett (eks. imslp.org), i biblioteket på studiestedet du er tilknyttet, eller ved å kontakte din lærer. Obs! Trombone kan velge mellom to verk.
OBS: Alle verk skal spilles inn uten akkompagnement.
FIOLIN: 3 min fra valgfri Bach solosonate eller solopartita
BRATSJ: 3 min valgfri Bach solosuite (cellosuitene)
CELLO: 3 min valgfri Bach solosuite
BASS: 1. sats fra Henry Eccles sonate i a-moll (uten komp)
FLØYTE: Mozart: Konsert i G-dur, 1.sats, takt 31 tom. 149.
OBO: Haydn Obokonsert i C, 1.sats takt 63-137.
KLARINETT: Weber: Concertino fra start til og med variasjon 2. (Stopp før Lento)
FAGOTT: Mozart: Fagottkonsert, 1. sats fram til reprisen
HORN: Strauss Hornkonsert #1, 1. sats
TROMPET: Francis Thomè: Fantasie, fra start til 4 takter ut i Allegro
TENORTROMBONE: David: Concertino, 1. sats uten kadens eller Guilmant: Morceau symphonique, op.88
BASSTROMBONE: Bozza: New Orleans
TUBA: Hindemith Sonate, 1. sats
PAUKE: Young Persons Guide (se noter i prøvespillutdrag for pauke og slagverk)
FAKTA OM UNG FILHARMONI
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år, som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien og Senter for talentutvikling Barratt Due.
- Gjennom nasjonale prøvespill settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere fra hele landet.
- Disse samles for en intensiv sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med prøver, undervisning, konsert og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien, og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie i Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne oppleve hva som kreves på toppnivå.
- Ung Filharmoni startet i 2015, og er støttet av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB
På scenen med: Åse Marie Midtun og Ola Sønstebø
Navn: Ola Sønstebø (17)
Bosted: Lier
Instrument: Slagverk
Skole: Edvard Munch videregående skole
Navn: Åse Marie Midtun (19)
Bosted: Bergen
Instrument: Pauke
Studiested: Griegakademiet Institutt for Musikk – Universitetet i Bergen
Hvordan blir det annerledes i år, nå som dere bare er to slagverkere ?
OLA: Jeg føler jobben er større i år. Hvert slag må telle, siden jeg er den eneste slagverkeren – Åse er paukist. Jeg må gjøre all jobben selv, jeg må kunne hvert slag. Det blir mindre samspill og mer solistisk.
ÅSE MARIE: Det blir et større individuelt ansvar for å ta vare på sin egen stemme. Vi har ingen andre å lene oss på enn dirigenten og hverandre. Vi styrer vårt eget show.
Det er litt skummelt. Jeg kjente på de følelsene under øvingene i sommer. Det føles fint å ha Ola her. Vi har kjent hverandre og spilt sammen siden vi var bittesmå.
Hvordan forbereder dere dere til Ung Filharmonis høstsamling?
OLA: Først så lytter jeg på opptakene som ble gjort i sommer også vurderer jeg hva som var bra og hva jeg må gjøre bedre. Jeg tenker også på hva jeg og instruktørene fra Filharmonien snakka om under sommersamlingen, og prøver å forske litt på ulike ting vi snakka om.
Så er det å lytte konsentrert på stykket og finne ut hvordan man ønsker å spille det. Deretter øver teknikk og fraseringer ut fra det.
ÅSE MARIE: Jeg forbereder meg til høstsamlingen rett og slett med å se tilbake på sommersamlingen. Da ser jeg for eksempel på notater fra spilletimene vi hadde med mentorene, hører på musikken og leser gjennom egen note og partitur. I tillegg til å spille det inn.
Det blir utrolig gøy å komme tilbake til Konserthuset i Oslo og spille med OFO igjen, spesielt nå som jeg spiller pauker!
Hva er det viktigste å fokusere på for dere på scenen?
ÅSE MARIE: Det går mye på å lytte. Ikke bare lytte til slagverksdelen, men til musikken. Hvilken plass har jeg i dette?
For slagverkerne er det viktig å komme inn riktig. Vi er heldige som ser hverandres noter hele tiden. Vi har bare en note, hvor både pauke og slagverk står. Vi hører på hva hverandre spiller og fokuserer på: hva er betydningen for slagverk i denne passasjen?
OLA: Det blir også mye venting. Jeg har en skarptromme-solo i andre sats, og jeg må være klar til den. Første sats sitter jeg mest stille, da må jeg sitte og riste på hendene for å holde armene varme.
Hva er det beste tipset du har fått for å bli tryggere på scenen?
ÅSE MARIE: Å kunne det du skal spille. Hvis du kan et solostykke til fingertuppene, får du en annen trygghet på scenen.
OLA: Samme her: jeg må kunne stykket inn og ut. Det har vært tilfeller på øvingene hvor jeg har falt ut av tellinga, men likevel kunne kommet inn riktig fordi jeg kan stykket utenat.
ÅSE MARIE: Mentorene har sagt det til oss på Ung Filharmoni. Forberedelse er utrolig viktig: det er halve jobben. Jeg tror ikke det noen som lytter mer enn slagverkerne til stykket. Det går fint om strykerne bommer på en note, for de er mange og spiller hele tiden. Slagverk er få og det høres ekstremt godt hvis vi spiller noe feil.
Hva er din største opplevelse med å spille konsert?
ÅSE MARIE: Det må kanskje være da vi spilte Kjempeviseslåtten med BF-Ung i Grieghallen. Den starten er så svak, man skal skape en helt egen stemning. Slagverk er utrolig viktig: vi skal høres uten å høres.
En annen stor opplevelse er da vi spilte Rachmaninoffs Symfoniske danser i Konserthuset med Ung Filharmoni. Jeg tror ikke det var mange som tenkte over det, men slagverkerne stod alene på scenen. Alle de andre hadde med seg mentorer på scenen. Vi stod helt alene. Men det er litt vanskelig å doble stemmene på slagverk: man kan ikke dele instrument heller.
Hvordan håndterer du hvis konserten ikke går helt som du forestilte deg?
OLA: Det hendte for meg i fjor under konserten på Valdres Sommersymfoni med Ung Filharmoni. Jeg kom inn feil med et stort cymbalslag. Der og da ville jeg bare glemme alt – det føltes rart å skulle avslutte sommersamlingen på den måten.
Men jeg klarte å legge det bak meg, og har ikke tenkt så mye på det senere. Det ga meg ekstra motivasjon til å høre mer på stykket før høstsamlingen. Det var en viktig lærdom: Jeg er mye mer forberedt i år enn jeg var i fjor.
Hva er en ekstra utfordring med å spille slagverk, som mange ikke vet om?
ÅSE MARIE: Resten av orkesteret har med seg instrumentet sitt, mens vi kommer til et lokale og så er instrumentene allerede der. Vi fremfører ofte på fremmede instrumenter. Det er ikke så mye man kan gjøre med det. Vi har med egne køller, men ellers må du gjøre det beste ut av instrumentene som er der.
Tekst: Øyvind Hamre
Søknadsprosessen til Nasjonalt Klavertiltak
Under ser du beskrivelse av forrige prøvespillprosess.
Søknaden sammenfattes i en e-post og sendes til sft@bdm.no.
Søknadsfrist: Ikke åpent for søknader nå
Søknaden skal inneholde:
- Motivasjonsbrev (maks én side). Beskriv kort hvorfor du har lyst til å være med på tiltaket, hva du kan tilføre og hva du tror du kan få ut av å være med.
- En kort cv
- Anbefalingsbrev fra spillelærer
- Et video-opptak av egen spilling på inntil 10 minutter (se detaljer under retningslinjer). Repertoar er valgfritt, men du bør presentere minst to komponister fra ulike stilepoker.
Aldersgrenser: Søkeren må være mellom 12 og 19 år.
Seks av plassene ved talenttilbudet er satt av til de seks regionene som Senter for Talentutvikling samarbeider med: Tromsø (Troms og Finnmark, Nordland), Trondheim (Trøndelag, Møre og Romsdal), Bergen (Vestland), Stavanger (Rogaland), Kristiansand (Agder), Stor-Oslo (Oslo, Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark).
Retningslinjer for prøvespillvideo
- Video: Prøvespillet skal sendes inn som video med synkronisert lyd og bilde. Sett smarttelefon, PC eller videokamera på et stativ eller et stabilt underlag slik at det står stødig og får et godt bilde. Sørg for at det er god belysning, og at opptaket filmes slik at armer, hender og tangenter er godt synlig.
- Repertoar: Prøvespillet skal totalt vare i omtrent 10 minutter, og søkeren bør presentere minst 2 komponister fra ulike stilepoker. Verkene skal være solo piano, uten andre musikere. Søkeren bestemmer selv rekkefølge, og om alt spilles inn i samme video-opptak, eller om det filmes i flere ulike opptak.
- Uredigert video: Juryen godtar kun uredigerte videoer. Du kan sende inn opptak fra en konsert eller liknende, men hvert enkelt stykke skal være i et sammenhengende opptak og uredigert. Opptaket må ikke være eldre enn 3 måneder (tatt opp i oktober 2022 eller senere).
- Last opp til YouTube: De endelige videoene lastes opp på YouTube.com og markeres som ”ikke oppført”. Navngi videoen med: «Navn Navnesen (Nasjonalt klavertiltak 2023)». Link til video sendes til ole.bjerke@bdm.no sammen med resten av søknaden.
- Innsending og frist: Frist for innsending er 15. januar 2023. Hele søknaden med alle vedlegg og linker skal være sendt i samme e-post.
Søknadene behandles av en nasjonal jury i løpet av uke 3. Søkere kan forvente svar i etterkant av dette.
Spørsmål?
Ta kontakt med prosjektleder Ole Rasmus Bjerke på e-post: ole.bjerke@bdm.no eller mobil: 974 03 987
Fakta om Klavertiltaket
- Nasjonalt Klavertiltak er en talentsatsning for unge pianotalenter mellom 12-19 år, administrert av Senter for talentutvikling Barratt Due i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (UtN – Unge Talenter Nord, Tromsø kulturskole og Konservatoriet), Trondheim (Talent Trondheim, Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiets Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (UTB – Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Talent Sør – Knuden Kristiansand Kulturskole og Universitetet i Agder).
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det er for tiden 12 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene. I tillegg har det vært 6 plasser på rekrutteringsprogrammet Nasjonalt Klavertiltak UNG fra 2021
- Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen og Talent Norge
- Filtrer på dato
juli 2023
PÅ SCENEN MED: Hanna Kallestad
Hanna Kallestad, konsertmester i Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, leker seg frem til kjernen i musikken.
Slik blir du årets sommerøver
En ny konkurranse gir deg ekstra motivasjon til å øve i sommer – og muligheten til å vinne en drømmedag med en av dine favorittartister.
– De er våre fremtidige kollegaer
Hvorfor bruker musikere fra Oslo-filharmonien sommerferien sin på å inspirere deltakerne på Ung Filharmoni?
juni 2023
– Vi snakker for lite om det
Musikerne fra Oslo-filharmonien svarte ærlig på alt Ung Filharmoni-deltakerne lurte på. Et viktig tema var musikerhelse.
Symfoniske helhetsassistenter
I midten av orkesteret sitter musikere med en helt avgjørende oppgave: De skaper helheten.
Skinner gjennom orkesteret
Oboistene har en helt særegen rolle i orkesteret. Med årets verk blir de satt på prøve.
– Den beste orkesterskolen
Dirigent Eivind Aadland har to tips til unge musikere.
Finner de tonen?
Det var både nerver og nysgjerrighet da Ung Filharmonis sommersamling ble blåst i gang.
Et møte med idolet
Stjernepianisten Leif Ove Andsnes tok seg tid til å dele sine beste råd med unge klavertalenter.
– Ga meg en vei videre
Camerata Bergen feiret både nye og gamle bergenstalenter under Festspillene.
– Hvem er sjefen? Solisten eller dirigenten?
En ny generasjon musikere blir stadig mer personlige i sin tolkning av klassiske verk. For fiolinist Sara Övinge var det en aha-opplevelse å finne sin egen stemme.
PÅ SCENEN MED: Silje Grönning
Et tips fra læreren gjorde at Silje Grönning sluttet å bli nervøs før vanskelige partier.
april 2023
Repertoar på repetisjon
Det finnes millioner av klassiske verker. Hvorfor lærer vi alle det samme?
Klaverkonferansen 2023
Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til nasjonal klaverkonferanse i Bergen 26. - 27. mai 2023.
