Fra outsider til Virtuos-vinner
Årets Virtuos-vinner Sebastian Egebakken Svenøy startet å spille piano på YouTube.
Musikkonkurranser i Norge
Under finner du en oversikt over konkurranser for solister og kammerensembler i Norge, i alfabetisk rekkefølge.
Oversikten er satt sammen av Senter for talentutvikling, og oppdateres dersom vi får beskjed om endringer. Kjenner du til konkurranser som burde vært med i oversikten, eller har utfyllende info, blir vi glade for en e-post til elin.nilsen@bdm.no
Detaljert informasjon om konkurransene finnes på deres nett- og facebooksider.
KONKURRANSER
Solistkonkurranse for instrumentalister (født etter 2000) og sangere (født etter 1997). Solistene velges ut etter opptaksrunde på slutten av året og prøvespill i januar påfølgende år. Vinneren får spille med Bergen Filharmoniske Orkester på De Unges Konsert i Grieghallen i Bergen. Prøvespillrepertoaret er det samme som konsertprogrammet, og skal være minimum 10 og maksimalt 15 minutter. Neste gang «De unges konsert» arrangeres er i 2025, søknadsskjema vil være tilgjengelig via Bergen Filharmoniske Orkester sine nettsider i løpet av høsten 2024 og prøvespillet vil foregå i januar 2025.
Dronning Sonja Sangkonkurranse
Internasjonal prestisjetung konkurranse for unge sangere (født etter 1991). Neste gang konkurransen avholdes vil være i Oslo i august 2025. I år kan sangere under 25 år søke Operaakademiet. Tilbudet forbereder sangere på å møte og mestre forventninger fra operaindustrien. Operaakademiet foregår over en sesong. Søknadsvinduet for neste sesong åpner 15. mars, med søknadsfrist 15. april.
Innlandsmesterskapet for solister og ensembler – Norges musikkorpsforbund
Solist og- ensemblekonkurranse for korpsinstrumenter i aldersgruppen 8-20 år. Konkurransen deles inn i fire ulike aldersklasser. Konkurransen avholdes 5. mai på Kulturhuset Banken, Lillehammer. Søknadsfrist innen 20. mars. Påmelding finner du her: https://musikkorps.no/innlandsmesterskapet-for-solister-og-ensembler-2024/
Inspirasjonskonkurransen – Et samarbeid mellom Musikkpedagogene Norge og Harmonien AS
Konkurranse for klassiske instrumentalister (født i 2006 eller senere) og sangere (født i 2004 eller senere) som bor i kommunene Drammen, Lier, Sande, Røyken, Hønefoss/Ringerike, Øvre Eiker og Kongsberg. Konkurransen avholdes årlig i Drammen, med kvalifiseringsrunde og finale. Neste kvalifiseringsrunde avholdes i 3. november og finalen arrangeres i 1. desember 2024. Søknadsfrist 15. oktober. For nærmere informasjon kontakt: elimariesaxofon@gmail.com.
Konkurranse for unge musikere fra hele Norge i alderen 8 til 25 år. Konkurransen deles inn i aldersklasser og er åpen for sangere, strykere, pianister, gitarister og ensembler (åpent for alle akustiske instrumentalister i ensembleklassen). Neste konkurranse avholdes 19. og 20. oktober 2024 på Karljohansvern i Horten. Påmeldingsfrist juni 2024.
Nasjonal komposisjonskonkurranse for komponister i alderen 15 til 25 år. I 2024 skal komposisjonen være for sang, akkompagnert av klaver. Komposisjonen kan bestå av en eller flere satser, med total varighet på 3-4 minutter. Komposisjonen skal utøves av klassiske sangere mellom 16-23 år. Bidraget må leveres i PDF-format på epost til midgardkonkurransen@horten.kommune.no innen 8. mars 2024. Konkurransen avholdes årlig i Horten.
Konkurranse for fløytister i tre aldersbestemte klasser, med øvre aldersgrense på 16 år. Konkurransen er i regi av Norsk Fløyteforum og avholdes neste gang i januar 2025 i forbindelse med Fløytefest i Skien. Påmelding og konkurransedato vil bli annonsert senere.
Princess Astrid International Music Competition
Avholdes i Trondheim og veksler mellom konkurranse for fiolinister (under 30 år) og dirigenter (under 35 år). I år er konkurransen for fiolinister og avholdes 9. – 12. september 2024. Påmeldingsfrist 5. april.
Trondheim International Chamber Music Competition
Konkurranse for unge etablerte kammergrupper (16-35 år) under Trondheim kammermusikkfestival. Arrangeres annethvert år og veksler mellom konkurranse for strykekvartetter og pianotrioer. Neste konkurranse avholdes 23-27 september 2025, for strykekvartetter. I år kan strykekvartetter søke på TICC sitt akademi, som vil foregå 24-29 september 2024. Søknadsfrist 20. april.
Ungdommens musikkmesterskap (UMM)
Konkurranse for klassiske solister og ensembler under 25 år. De regionale mesterskapene arrangeres hver høst og etterfølges av en nasjonal finale i januar påfølgende år på Norges Musikkhøgskole i Oslo. UMM jobber nå med å utvikle og oppdaterte konkurransen, og skal være ferdig med dette arbeidet 1. mars 2024. Planen er å åpne for påmelding til et nytt UMM en gang i løpet av våren 2024.
Konkurranse for klassiske instrumentalister i alderen 8 til 25 år fra Sørlandet. Konkurransen avholdes årlig og arrangeres i forbindelse med festivalen Ung Klassisk. Påmeldingsfrist var 19. februar 2024. Audition foregår 16. mars og finalen avholdes 27. april i Arendal Kulturhus. Konkurransen skal holdes også i 2025.
NRKs solistkonkurranse for klassiske instrumentalister mellom 12 og 21 år, som arrangeres annethvert år. Finalistene spiller med Kringkastingsorkesteret, og vinneren mottar Den norske solistpris og får representere Norge i den internasjonale konkurransen «Eurovision Young Musicians». Neste konkurranse arrangeres våren 2024 og vil bli sendt på NRK1. Påmelding vil foregå via NRK sine nettsider i forkant av konkurransen. Fristen gikk ut i desember 2023.
| Les også: Finaleklar
Når alt går galt
Det har skjedd med de fleste musikere. Enten det er noe smått, som å bomme på en tone, eller noe større, som å få blackout – alle tabber seg ut i blant.
– Hvis man spiller ordentlig godt, så kan det å bomme skikkelig bli sett på som morsomt og spektakulært. At fela satt fast, at noen snubla, det er nesten bare gøy. Og ingen kommer til å glemme den konserten, sier Berit Cardas.
Hun er fiolinist og medlem i den prisvinnende Vertavo-kvartetten. – Det som imidlertid ikke er like gøy, er når du føler deg ute av det gjennom hele konserten, fortsetter hun.
– Det blir nesten som et mareritt som aldri tar slutt. Og for mange er det mye skam i å kjenne på nerver. Det er sånt som gjør at folk slutter. Da skal det mye til for å le av historien etterpå, sier Cardas.
Likevel mener Cardas man ofte kan snu dårlige opplevelser til noe positivt. Mer om det lenger nede i artikkelen.
Vi spurte tre musikere om å dele sin verste konsertopplevelse, og hvordan de taklet det:
Ramlet nesten av podiet
Heming Valebjørg, slagverker i Oslo-Filharmonien.
Jeg har tabbet meg ut noen ganger, men det er særlig en historie som skiller seg ut.
Det skjedde en gang vi gjorde Mahlers 9. symfoni med Jukka-Pekka Saraste, tidligere sjefsdirigent for Oslo-Filharmonien.
Det var en av de første gangene jeg spilte den. Et sted i første satsen er det et parti med en massiv messingseksjon som raser nedover og det kulminerer i én takt som er nesten som et vakuum, før det formelig eksploderer i en tam-tam fortissimo!
Jeg setter tam-tammen så det holder i den stille vakuum-takten. Jeg titter opp og ser Jukka-Pekka nærmest ramle av dirigentpodiet – og så kommer resten av orkesteret inn.
Jeg dro hjem den kvelden og hadde bare lyst til å grave meg ned i et hull og forsvinne. Akkurat denne konserten ble sendt live på NRK og jeg fant frem opptaket da jeg kom hjem. Hvor ille kan dette egentlig ha vært?, tenkte jeg idet jeg hadde roet meg ned og forsonet meg med at det vel er sånt som skjer. Det var helt grusomt og på verst tenkelige sted.
Men det er sånt som skjer. Og hvis det først skal smelle, så får det smelle ordentlig.
| LES OGSÅ: På scenen med Johannes Martens
Strengen røk på direkten
Johan Dalene (22), prisbelønnet norsk-svensk fiolinist som har spilt på BBC Proms og med orkestre over hele verden.
– Det er alltid noe som går galt.
En ting jeg husker godt er en julekonsert jeg spilte for to og et halvt år siden i hjembyen min, Norrköping. Det var en direktesendt TV-sending med tettpakket program med pop-artister og flere andre. Til slutt ble det min tur, og alt gikk fint i begynnelsen.
Men rett før siste del av stykket røk E-strengen min. Om noe sånt skjer under en konsert, kan man vanligvis løpe og bytte, men her var tidsskjemaet så tett. Nesten hele det siste partiet foregikk på E-strengen, så det var ingenting jeg kunne gjøre. Jeg ble stående på live TV og spille uten den viktigste strengen.
Det var ikke så gøy da, men det er morsomt å se tilbake på nå.
Fullstendig blackout
Sara Övinge, fiolinist i Det norske kammerorkester og tidligere 2. konsertmester i Operaen. Hun er også en del av Senter for talentutviklings mesterteam i Tromsø.
– Jeg spilte Bach – Solo E-dur partita med dansere fra Operaen. Jeg var den eneste musikeren.
Vi hadde gjort fire opptredener og jeg begynte å slappe litt av under den femte. Etter å ha spilt halvannen side fikk jeg komplett blackout, jeg husket ikke hvordan stykket fortsatte. Så jeg spilte bare et eller annet, før jeg startet på begynnelsen av stykket igjen. Men da jeg kom til samme sted, fikk jeg black-out på nytt og måtte starte på begynnelsen igjen!
Danserne hadde koreografi som skulle følge musikken min og jeg tenkte: nå må jeg stoppe snart, ellers så spiller jeg altfor lenge. Jeg bare hopper til slutten. Jeg husket en passasje helt mot slutten og begynte å spille det. Det var de siste seks taktene. Etter jeg hadde spilt det 3 ganger, kunne jeg ikke fortsette lenger, det hørtes helt idiotisk ut. Så jeg stoppet å spille, snudde meg sakte rundt og gikk av scenen – mens danserne danset til stillhet.
Det var den absolutt verste opplevelsen min, jeg klarte ikke å redde meg selv inn. Jeg hadde lyst til å forsvinne gjennom jorden. Men alle solister har så mange slike historier. Jeg kjenner en fiolinist som mistet buen under en konsert, den forsvant ut i publikum. Det skjer alle og er ikke verdens undergang.
| LES OGSÅ: – Så mye talent og guts
Det går over
Berit Cardas mener du trenger sans for humor i musikkbransjen, samt gode venner som kan minne deg på hvorfor du holder på med dette. Det gjelder også å snu negative opplevelser til positiv lærdom.
– Om det går dårlig, husk at alt går over. Kan du lære noe av det? Ofte kan en liten endring være nok, sier hun.
Cardas har selv følt på ubehag med å spille. Tidlig i karrieren kunne nervene være så fæle at det dunket i ørene på vei opp på scenen. Nervene har ikke forsvunnet med årene, men hun har blitt bedre på å håndtere dem.
– Med mange konserter på rad blir det mye lettere. For trygghet på scenen er ferskvare, man føler seg aldri bedre enn sin siste konsert, sier hun og legger til:
– Det er ikke slik at jeg ikke har hatt nedturer. Men kjærligheten til å spille er større, fordi den har bygget seg opp over år. Da kjenner jeg at fordelen med å spille er større enn å slutte. Selv på dager der jeg synes jeg spiller dårlig, sier Berit Cardas.
Tekst: Øyvind Hamre
På scenen med: Johannes Martens
Navn: Johannes Martens
Instrument: Cello
Stilling: Cellist i Oslo-filharmonien siden 2008.
Hva forbereder du deg til fremover?
På kort sikt er det Mahlers 9. symfoni, som kommer neste uke i Oslo-filharmonien. I april har jeg en kammermusikkonsert med Brahms, Piazzolla og Strauss som jeg også forbereder. I tillegg studerer jeg komposisjon og improvisasjon på fritiden, og har noen konserter basert på dette nærmere sommeren.
Hvordan mange konserter spiller du i året?
Gjennomsnittlig to konserter i uka med Filharmonien. I tillegg skjer det andre ting gjerne et par ganger i måneden.
Hvilke forberedelser gjør du uten instrument?
– Jeg sover ofte litt! Å være uthvilt før en konsert er utrolig viktig. Hvis søvnen ikke er på plass, hjelper det lite å øve seg i hjel. Først når man er uthvilt kan man begynne å yte sitt beste. Hvis hodet flyr avgårde med tanker, gjør jeg kroppsavspenninger hvor jeg feks fokuserer på en og en kroppsdel. Om jeg gjør dette et par timer før konsert, utgjør det ofte en stor forskjell. I en travel hverdag som musiker, er lurt å lære seg hvordan få mest mulig avspenning på 20 minutter.
Hva unngår du å gjøre før en konsert?
Unngår å spise mye tung mat før en konsert. Det tar bort mental klarhet, jeg liker heller å være litt sulten enn veldig mett.
Hvordan har du det før du skal på scenen?
Det varierer mye. Det avhenger av utfordringen, hvor mye press jeg har på meg og hvor godt forberedt jeg er.
De to første reglene er å være forberedt og uthvilt. Nerver er et uttrykk for kroppens kamp/flukt-instinkt. Jeg fikk et råd veldig tidlig som har hjulpet meg. Hvis jeg kjenner nerver som setter seg i kroppen og hemmer meg, gjør jeg heller litt mer enn litt mindre. Jeg må altså aktivt bestemme meg for å heller gå i kamp enn i flukt. Nervøsiteten må ha et et sted å gjøre av seg, den behøver et utløp. De gangene jeg er nervøs, setter jeg meg litt lenger ut på stolen, er litt mer parat og beveger meg litt mer med musikken enn jeg vanligvis gjør. Som regel bidrar det til å stabilisere nervøsiteten. Hvis jeg derimot blir sittende stille og fryser til, har det oftest en dårlig effekt på spillet. For andre personer kan det oppleves motsatt, så dette er individuelt.
Hva er det beste med å stå på scenen?
Det beste er når jeg ikke bare har meg selv i fokus. Det er tre elementer jeg forsøker å fokusere på: musikken, medspillerne og publikum. De beste konsertopplevelsene er når de tre blir til en enhet, da føles det ikke så viktig hvem som er på podiet og hvem som er i publikum – musikken svever et sted i midten og alle er deltagende i det. Det er de beste konsertopplevelsene.
Jeg har av og til ut-av-meg-sjæl-opplevelser på scenen hvor jeg plutselig trår ut av selvdialog. Da opplever jeg at jeg spiller bedre. Selvdialog fører sjeldent noe godt med seg: Hvis jeg tenker «Nå spiller jeg bra», da lurer det gjerne en skikkelig blemme i takten etter. Det samme gjelder om jeg tenker «Å nei, nå kommer det skiftet jeg aldri treffer». Da bommer jeg også lettere! All selvdialog som ikke involverer våken lytting, gjør at du ikke er tilstede. Det kan fort vippe deg av pinnen.
Største opplevelse med å stå på scenen?
Noen av de største opplevelsene jeg har hatt er i svake partier med orkesteret i store saler som feks i Royal Albert Hall i London, som tar nesten 5000 publikummere. Det er noe med intimiteten som oppstår når 80 personer på scenen, pluss publikum, tuner seg helt inn på hverandre som kan være minst like intens som intimiteten mellom to mennesker.
De største øyeblikkene oppstår når jeg føler at jeg når ut til mennesker, eller rettere sagt inn til mennesker. Da føles det meningsfullt å være musiker. Noe av det flotteste med den sjangeren jeg spiller innenfor er at den baserer seg mye på å samle rommet til en felles konsentrasjon, og at det foregår på et bakteppe av stillhet. I dag utsettes vi for så mye kaotisk støy som fragmenterer sinnene våre. Jeg tror musikk er en viktig motvekt til dette, og samlende faktor i samfunnet.
Hvordan har utviklingen din vært når det gjelder å fremføre? Forbereder du annerledes nå enn tidligere?
Jeg stoler litt mer på mine egne og andres musikalske instinkter, og er ikke like opptatt av å skulle ha full kontroll på alt som skal skje i en fremførelse.
Har du noen tanker om det å improvisere på konsert? Er det noe du ofte benytter?
I orkester handler improvisasjon først og fremst om å forstå handlingsrommet man har til å legge sin egen kreativitet inn i stemmen sin, og å fylle dette rommet i respons til det som skjer rundt en i øyeblikket. I tillegg spiller jeg jevnlig konserter der jeg faktisk improviserer.
Tonal improvisasjon er et fag jeg har enorm respekt for. Jeg er fascinert av hvordan musikkpedagogikken som ble brukt i Europa frem til første halvdel av 1800-tallet minner veldig om hvordan jazz undervises i dag f.eks. ved Berklee. Jeg kan på det varmeste anbefale podcasten Nikhil Hogan Show på Youtube for en innføring i dette.
Hva er ditt tips til unge musikere?
Det er et veldig åpent spørsmål, så her blir svaret tilsvarende åpent: Vær raus med deg selv og dine medspillere!
Tekst: Øyvind Hamre.
Slik lykkes du med digitalt prøvespill
De fleste ungdomsorkestre arrangerer opptaksprøve i form av digitalt prøvespill. Det vil si at man spiller inn videoopptak av forskjellige utdrag, som en jury deretter bedømmer. I denne saken brukes eksempler fra Ung Filharmoni – men rådene gjelder for alle ungdomsorkestre.
Det er mange ting som er avgjørende for å lykkes. Her får du eksempler fra jury og kandidater som svarer på hvordan du forbereder deg, om det går fint å spille et note feil og hva du bør tenke på under prøvespillet.
Ekspertens tre tips
Inger Besserudhagen er solo-hornist i Oslo-filharmonien og leder i Ung Filharmonis fagutvalg. Ifølge henne er musikkforståelse noe juryen ofte ser etter, i tillegg til tekniske ferdigheter.
– Stikkord er rytme, musikalitet og stilforståelse. Vi setter også pris på at spilleglede skinner gjennom i prøvespillet, men det er ikke alltid så lett å få til.
Her er Besserudhagens tre beste tips for å lykkes med et prøvespill:
1. Gjør deg kjent med stykket
– Det er utrolig viktig å gjøre seg kjent med utdragene. Det betyr selvfølgelig å lære seg notene, men også å lytte til musikken. Om man har gjort det eller ikke, kommer veldig tydelig frem i et prøvespill, sier hun.
Besserudhagen mener det er lurt å høre på innspillinger av verket.
– For eksempel er neste års verk på Ung Filharmoni Tsjaikovskijs Symfoni nr. 4. Da bør man gjerne høre på forskjellige versjoner for å sammenligne og få et helhetlig bilde av musikken.
2. Øv med læreren din
– Det er avgjørende å spille inn utdraget med læreren sin, og bruke det aktivt i undervisningen. For mange er dette første gang de prøvespiller. Det er en verdifull læring i det, uavhengig om man blir valgt ut til å delta i et ungdomsorkester eller ikke.
– I tillegg til utdraget fra verket som skal spilles neste år, må man også øve inn standardutdrag som brukes på profesjonelle prøvespill. Det er viktig at utdragene forberedes godt – det kommer man til å høste godt av senere også, sier hun.
3. Ta opptak
– Da jeg studerte, tok jeg ofte opptak av meg selv for å lære. Det er mange som kanskje ikke er vant med den formen, men jo tidligere du begynner med det, dess bedre. Da blir du også vant til å lytte til deg selv, sier Besserudhagen.
| SE OGSÅ: Tekniske tips til et digitalt prøvespill
Lytter etter vanskelige partier
I år var første gang Birgitte Frendal (20) deltok i Ung Filharmoni. Fløytisten fra Melbu i Vesterålen mener det var en omfattende prosess frem mot prøvespillet.
– Jeg begynte med å finne noen innspillinger jeg likte, og fant hvor utdragene var i stykket. Deretter begynte jeg å lytte: Hvilket tempo de skulle være i? Hva hørtes spesielt vanskelig ut? Hva må angripes først? Deretter begynte jeg å øve sakte, for å være sikker på at jeg får med alle tonene, forteller hun.
Etter hvert begynte Frendal også høre andre innspillinger. Hun ville vite hva slags karakterer man burde se etter i stykket.
– Jeg forsøker å forberede meg slik at jeg kan stykket flere uker før jeg tar et opptak. Det er ikke alltid det går, men i fjor kunne jeg det godt en uke før fristen.
Lett å bli frustert
Frendal brukte en Zoom-opptaker hun lånte av faren, men mener at mobil-mikrofonen også fungerer.
– Jeg tok en del opptak. For min del blir det bedre etter flere opptak. Men jeg har venner som gjør det best på første opptak, fordi de blir slitne etter en stund. Sammenlagt ble det 7-8 opptak over to dager, sier hun.
Frendal forteller at det er lett å bli frustrert i prosessen. Det skal være et helt opptak, så det ikke tillatt å klippe og redigere. Derfor må man forkaste hele opptaket hvis noe går skeis.
– I det siste har jeg også tatt mye opptak av meg selv. Jeg blir ofte frustrert når jeg hører gjennom opptakene, men idet jeg innser at det går bra, tar jeg frem blyant og noterer hva jeg kan gjøre bedre. Jeg forsøker å snu det til noe konstruktivt, sier hun.
Planlegg i forkant
Det beste tipset for å lykkes med digitale prøvespill, er for Frendal å begynne i god tid.
– Prøv å planlegge når du vil ha de forskjellige utdragene ferdig. Så behøver du ikke fokusere på alle utdragene på samme tid, og får har tid til flere gjennomspillinger. Pass på at du er ferdig i god tid før innsendingsdato, sier Birgitte Frendal.
Kan man spille en note feil?
Bjørn Solum er cellist i Oslo-filharmonien og sitter i juryen til Ung Filharmoni. Han mener juryer ofte ser etter musikere som uttrykker mer enn bare de riktige notene.
– Vi leter etter de som ønsker å uttrykke noe mer enn det som står på trykk. Det er én ting å kunne utdragene, men man må skjønne hva man spiller og hvilken sammenheng det står i, sier Solum.
Han anbefaler alle å øve inn stykket så godt at man har overskudd til å gi det lille ekstra. Det gjør en stor forskjell. Om du spiller en feil note, derimot, bryr ikke juryen seg så mye om.
–Det er mye viktigere at du klarer å dokumentere at du har forstått stykket, sier Solum.
Når er et opptak godt nok?
Det er vanskelig å lage en feilfri innspilling, men det er heller ikke poenget, ifølge Solum.
– Man skal ikke lage en plateinnspilling. Det viktigste er å vise at man har klanglig grunnkvalitet og at man kan variere klangen. Det handler ikke bare om å spille noter, men vise at det er en mening bak det hele, sier han.
Solums beste tips er å finne glede av musikken, dykke inn i det musikalske og øve masse. I tillegg anbefaler han å spille som det er et solostykke, heller enn bare en gruppestemme.
– Ha den samme holdningen til stemmen som om du skal spille en sonate. Ha det samme engasjementet og energinivået. Du må også være bevisst på de andre stemmene, men gi alt på din egen stemme, sier han.
Så du det tidligere Fagutvalgets video? Tips til prøvespill – Ung Filharmoni 2022
SJEKKLISTE FOR EN GOD PRØVESPILLSVIDEO:
- Spiller du med riktig stil?
- Spiller du artikulasjonen som er notert?
- Har du god intonasjon gjennom utdraget?
- Hører du fraseringene tydelig?
- Varierer du klangen i løpet av utdraget?
- Hører man ditt engasjement for musikken?
Tekst: Øyvind Hamre
PÅ SCENEN MED: Victor Vogel
NAVN : Victor Vogel
ALDER 21
BOSTED: Oslo. Fra Lødingen i Vesterålen
INSTRUMENT: Trompet
STUDIESTED: Barratt Due musikkinstitutt
Hva forbereder du deg til nå?
Denne uken har jeg en konsert med Ensemble Lime, en nyoppstartet studentgruppe som fokuserer på mikrotonal musikk. Det er mye nyskrevet samtidsmusikk. Det er en del teknikker man ikke bruker så ofte, ettersom musikken inneholder mye kvarttoner. Nå øver jeg ved å spille skalaer og melodier med kvarttoner, for å gjøre meg mer vant.
Hvordan forbereder du deg til konsert?
I det siste har jeg begynt med mentale gjennomspillinger. Jeg ser for meg hele opptredenen: på vei opp på scenen, hvor jeg skulle stå, hvordan jeg skulle spille. Det er ikke alltid man har tilgang til lokalet man skal opptre, og da er denne teknikken god for å bli tryggere.
| LES OGSÅ: På scenen med Catharina Chen
Gjør du andre forberedelser uten instrument?
Jeg merker selv at når jeg er nervøs, puster jeg ikke like mye som jeg kan. Jeg trekker meg innover, og da treffer jeg ikke alle tonene like godt. Derfor pleier jeg å gjøre pusteøvelser som hjelper meg å få opp energien og få oksygen til hodet. Det får lungene og pustemuskulaturen i gang.
Jeg har lært en spesiell pusteøvelse som har god effekt, og som fungerer ved at man deler pusten inn i 3 lungekapasiteter. Først tømmer man for eksempel lungene, så puster du litt inn, deretter puster du alt ut – og veksler mellom å tømme lungene og puste inn.
Det høres ut som en oppvarming på fotballtrening, hvor man veksler mellom å gå, jogge og spurte?
Ja, det er litt sånn. Jeg lærte det av den danske professoren Kristian Steenstrup som var på besøk og holdt et foredrag på Barratt Due.
Øvelsen ser rar ut for alle rundt, men er veldig effektiv. Man blir nesten ‘høy’ på oksygen – det føles gøy å gå på scenen etterpå.
Hva er det beste med å stå på scenen?
Å vise frem noe man har jobbet med. Å kunne glede andre med noe man er glad i selv.
| LES OGSÅ: Krevende omstilling
Hvilke tips har hjulpet deg til å bli tryggere på scenen?
Jeg blir nervøs av å spille foran folk. De fleste puster ikke godt nok og blir anspente på scenen, men jeg blir ofte mer slapp i kroppen. Det gjør at jeg aldri ser nervøs ut på scenen, men må kjempe for å få et godt energinivå.
Det er fint å ha spilt gjennom stykket for noen andre på forhånd. Det trener nervene, spesielt er fint med noen som ikke er nære venner.
Jeg gjorde det før eksamen i våres, men det gikk veldig dårlig da jeg spilte foran medstudentene. Det var forferdelig der og da, men i ettertid var det veldig fint. Jeg fikk mye ut av det. Det ga meg oversikt over hva jeg skulle ta tak i, det avslørte svakhetene. Men der og da var det katastrofe faktisk.
Er det vanskelig å komme seg tilbake etter det?
Jeg forsøker å legge feil bak meg, men det er ikke alltid like lett. Hvis jeg skal på øverommet etterpå, er det fint å ta en liten pause og spise en is. Når man har roet seg ned er det lettere å gå objektivt til verks.
Jeg kan bli litt skuffet over meg selv, men som regel forsøker jeg bare å le det av. Prøve å innstille seg selv på å ikke ta det så seriøst.
Hva er din største opplevelse med å spille konsert?
I fjor var jeg i en konkurranse med en kvintett jeg spiller i og vi kom til finalen. Finalekonserten var veldig morsom, og da fikk jeg kjenne på følelsen av å kose seg med musikken og mine medspillere.
Vi kjenner hverandre veldig godt og er trygge på hverandre. Det er også godt å spille med folk som man kan gjøre feil med, uten å bli stresset i etterkant.
Hva er din drømmekonsert?
Det er en trompetkonsert som jeg har veldig lyst til å spille en eller annen gang: Alfred Desenclos – Incantation, Thrène et Danse.
Tekst: Øyvind Hamre
Krevende omstilling
Hvert år får Ung Filharmoni besøk av en dirigent i verdensklasse. I år fikk de tre.
Under sommersamlingen var det Daniel Reith som tok talentene grundig gjennom stykket. Under høstsamlingen kom Ben Gernon, og skulle geleidet deltakerne gjennom øvingene og konserten.
Dessverre ble Gernon syk, og en erstatter måtte innhentes. Ilan Volkov, som denne uka gjester Operaen, steppet derfor inn på kort varsel.
For deltakerne betyr dette at de fikk kun én dag til å omstille seg til en ny dirigent, som har en annerledes tolkning enn sine forgjengere.
Forsmak på det ekte orkesterlivet
Fagottist Dagny Mehus (20) har vært med på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten. Ifølge henne gjør det plutselige dirigentskiftet alt litt vanskeligere.
– Det gamle sitter i ryggmargen. Vi har øvd inn ting annerledes enn den nye dirigenten ønsker og har kort tid på å omstille oss. Vi må være mer skjerpa og følge nøye med, sier hun.
Et sentralt element er at forskjellige dirigenter velger forskjellig tempo i passasjer.
– Det skaper et helt annet musikalsk uttrykk, og det er en utfordring å forberede seg på en dags varsel, sier Mehus.
Likevel opplever Mehus at endringen gjør ting mer spennende og enda morsommere, fordi deltakerne får en forsmak på det ekte orkesterlivet.
– Dette har stor læringsverdi. Som profesjonell musiker skal man kunne spille stykkene med forskjellige dirigenter. Enten det er å bytte fra dag til dag, eller spille stykket ett år senere, sier hun.
– Annen energi
Iben Sofie Nygaard (18) mener den største forandringen skjer i den siste, krevende satsen i Bela Bartóks Konsert for orkester.
– Den siste satsen går veldig raskt, og alle tre dirigentene har spilt den i forskjellig tempo. Vi må være veldig oppmerksomme på prøvene og endre i notene, sier hun.
Andreea-Maria Dumitrel (18) nikker enig. Hun forteller om en helt annen følelse på podiet med hver dirigent.
– Det er en helt annen energi med den nye dirigenten, og orkesteret spiller annerledes. Vi må klare å omstille oss. Heldigvis er nye dirigenten, Ilan Volkov, veldig tydelig på hva han vil.
Tre ulike tolkninger
Tre dyktige dirigenter har tolket verket på forskjellige måter. Det merkes godt for Knut Nes Panengstuen (19).
– Alle tolkningene oppleves helt forskjellig for oss. Både hvordan frasene formes og det musikalske uttrykket. Vi har derfor fått tre ulike synsvinkler på den samme melodien.
Panengstuen mener dette gjør at orkesteret må være påpasselige. Med en ny dirigent er det mange ting å ta høyde for. Mest av alt har han erfart viktigheten av samspillet i gruppa.
– Jeg har lært at man må kjenne musikerne ved siden av seg like godt som dirigenten. Det aller viktigste er at orkesteret spiller sammen.
Konserten er torsdag 6. oktober kl 19 i Oslo Konserthus. Billetter kan kjøpes her.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
Musikalsk rollebytte
Selve kjernen i Ung Filharmoni er utvekslingen mellom de unge deltakerne og de profesjonelle musikerne i Oslo Filharmoniske Orkester. I løpet av fire dager i høstferien får de unge spille side om side med OFO-musikerne som sine personlige mentorer.
Det er en unik måte å lære på. Deltakerne får ikke bare instruksjon, men de får også sitte sammen med de profesjonelle musikerne og observere hvordan de spiller.
Fra lærer til medspiller
Under Ung Filharmonis sommersamling gikk deltakerne nøye gjennom stykket med dirigent og instrumentlærer. Ifølge Trond Magne Brekka, pikkolofløytist i Oslo-Filharmonien, er det en annen form for læring som foregår nå under høstsamlingen.
– Under sommeruka var jeg lærer, mens nå er jeg medspiller. Det er en helt annen rolle, sier han.
Brekka er mentor for Peetu Karjalainen (21), og sammen har de hatt oppvarming og gruppetimer hver morgen. Der finner de ut av hvordan de kan matche klang, intonasjon og få best mulig resultat. Det er mange utfordringer med å spille i et dobbelt orkester.
– Man må orientere seg i lydbildet. Hvem spiller man med? Hvem skal man høre på? Det er utfordrende å finne en riktig balanse mellom å spille sterkt og svakt. Vi er en lang rad med fløytister, og man må finne ut når man skal lytte mot strykerne og når mot fløytistene, forklarer Brekka.
– Utrolig mye har skjedd
Peetu Karjalainen er enig. Salen i Oslo Konserthus er mye større enn på Rønningen folkehøyskole, arenaen for sommersamlingen. Da blir det et spørsmål om hvordan man skal projisere klangen sin.
– På sommersamlingen var vi bare tre fløytister, og vi var som en egen enhet. Nå er det mye vanskeligere å få direkte kontakt med de andre fløytistene, som sitter så langt unna. Jeg må orientere meg på en annen måte, samtidig som jeg matcher klangen med Trond Magne, sier Karjalainen.
Han forteller at det skjedd utrolig mye på de få dagene. Han mener mye har “klikket på plass”, og beskriver det som en spesiell opplevelse å sitte ved siden av en profesjonell.
Trond Magne Brekka skyter inn at det er noe helt spesielt å spille sammen med en annen pikkolofløytist i et orkester:
– Det er et instrument man nesten alltid spiller helt alene. Det tok mange år før jeg spilte sammen med noen andre i et orkester. Å få sjansen til å høre en annen pikkolo man sitter ved siden, er sjeldent, sier han.
Fra deltaker til mentor
Edvard Erdal har fått opplevd begge sider. Da Ung Filharmoni ble arrangert for første gang i 2016, var han en av deltakerne. Denne høsten vikarierer han som gruppeleder på 2. fiolin og er derfor mentor.
– Det er en spesiell opplevelse. Jeg husker godt hvor nysgjerrig man er, hvor interessert man er i orkesterlivet. Man spiller jo med musikere man har sett opp til helt siden man var liten, sier han.
Erdal mener det er en helt spesiell form for læring. Han påpeker at musikere kunne være ferdig utdannet før, uten nødvendigvis å ha opplevd å spille i et orkester. Og ikke all kunnskap kan læres bort i klasserommet.
– Opplegget er genialt, deltakerne lærer på den eneste måten man kan lære. Det er nemlig vanskelig å sette ord på hvordan alt i et orkester funker. En del ting skjønner man først etter å ha sittet der selv, sier Erdal.
Stiller spørsmål
Pultkameraten til Edvard Erdal er Nojus Apynis (17). I tillegg til læringen som ikke er verbal – som hvordan man sitter på podiet eller kroppsspråket mens man spiller – forteller Apynis at han ofte spør mentoren sin om råd.
– Spørsmål som jeg vanligvis ville brent inne med selv, kan jeg nå spørre ham om. Jeg kan også følge med på hvor Edvard er på buen eller spørre om noe musikalsk, sier han og fortsetter:
– Jeg føler at som deltaker blir jeg mer disiplinert. Jeg må fremstå som en god spiller foran mentoren. Det gjør at jeg får en liten ekstra motivasjon på øving, sier han.
En annen ting motiverer også Apynis: Det er ikke mange år siden mentoren hans satt i samme posisjon.
– Det er interessant at han er mentor, med tanke på at han var deltaker før. Det er inspirerende å se.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
– Ingen kunst uten risiko
Mandag hadde deltakerne på Ung Filharmoni sin andre dag med øvinger før konserten torsdag, hvor de skal spille Bela Bartóks Konsert for orkester med Oslo-Filharmonien.
Bartók er kjent for sitt tette forhold til musikkens røtter og hans aktive bruk av østeuropeisk folkemusikk. Som et faglig påfyll fikk deltakerne derfor besøk av koreograf og danser Hallgrim Hansegård fra dansekompaniet FRIKAR.
Hansegård og FRIKAR har utmerket seg som blant de fremste dansekunstnerne i Norge i dag, og høstet internasjonale hyllester. Hansegård fortalte deltakerne om hans skapelsesprosess og hva musikken kan lære av dansen. Han trakk blant annet frem å utnytte mulighetene når man setter opp en konsert.
– Det ligger et stort potensial i valget av scenerommet og hvordan man bruker det. Hvor skal du spille i rommet? Hvor skal publikum være? Hva har publikum gjort fra de kom inn inngangen, spør Hansegård.
Danseren fortalte om hvordan han åpnet en forestilling med å stirre flere minutter inn i et bål, helt til publikums oppmerksomhet også var oppslukt i bålet. Dette gjorde at de hadde lagt vekk alle andre tanker og var klare til å oppleve verket.
Skape en dramaturgi
Ifølge Hansegård er det viktig å være bevisst alt som ligger rundt fremførelsen.
– Hva er din rolle? Hvordan kler du deg, hvordan er kroppsspråket ditt? Hvordan er stemningen i rommet?, sier han og fortsetter:
– Hvilken rekkefølge spiller du musikken og hvordan bindes det sammen? Hvordan skaper du dramaturgien fra publikum kommer, til de går? Hvorfor skal publikum høre denne musikken framført av akkurat deg?, sier han.
Hansegård tror også på å la publikum ta del av den kreative prosessen, eksempelvis ved å fortelle hvorfor man spiller akkurat dette verket. Det inviterer dem til å lære mer om kunstformen og gjør dem mer kunnskapsrike til neste gang.
Tolker tradisjonene
Hallgrim Hansegårds kunst handler mye om å tolke tradisjonene på ny. I et av de seneste verkene tok dansekompaniet utgangspunkt i 7000 år gamle helleristninger som viste folk som danser. Gjennom hele karrieren har han blåst støvet av lokale tradisjoner.
– Folkedansen har andre kvaliteter enn den klassiske balletten og moderne dansen. Det er en annen måte å oppfatte rommet på, en annen kraftgenerering, en annen timing. Som koreograf må jeg alltid ta et valg om jeg vil benytte disse kvalitetene eller dra inn erfaring fra den moderne dansen, sier han.
Hansegård beskriver hvordan han tar i bruk tradisjonen for å skape nye, personlige uttrykk. Han nevner to av de tingene som skaper kreativitet og overskudd for ham.
– Verdi kommer ikke uten en kostnad. Kollegaene mine i sirkusbransjen pleier å si: «Ingen risiko, ingen sirkus». Å se en sirkusakrobat med trygghetsline fjerner spenningen. Å høre en musiker spille rett frem uten å ta noen risiko, kan også fjerne nerven i musikken, sier han.
Kommunisere uten språk
En som ble grepet av Hallgrim Hansegårds foredrag var Sofija Paulovic (19). Det som spesielt gjorde inntrykk var Hansegårds reise til Kina, hvor han levde i fire måneder med kinesiske kung fu-munker og skapte en danseforestilling med dem. De pratet ikke et felles språk og måtte derfor gestikulere.
– Fortellingen hans om å kommunisere uten språk, det grep meg veldig. Som musiker må vi kommunisere til publikum og kollegaene våre gjennom musikken, men også ved hjelp av kroppsspråk, sier hun.
Fiolinisten fra Drammen har selv fortid som danser, og mener det er viktig å ta inn impulser fra dansen.
– Som klassiske musikere er vi vant til å følge regler mens vi spiller. Det kan lett lede til at vi bare sitter stille og lar musikken snakke for oss. Men kroppen er en viktig del av hvordan vi kommuniserer med publikum – dansere har en utrolig tilstedeværelse på scenen. Det er noe musikken kan lære fra dansen, sier hun.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
Sultne på læring
De neste fem dagene skal de samles i Oslo Konserthus og øve side om side med like mange musikere fra Oslo-Filharmonien, før det hele avsluttes med en konsert i Oslo Konserthus på torsdag med dobbel besetning under Béla Bartóks Konsert for orkester.
Ung Filharmoni arrangeres for syvende gang. Og det er ikke bare de unge musikerne som gleder seg.
Sitter i ryggmargen
Inger Besserudhagen er solo-hornist i OFO gjennom tretti år og lederen av Ung Filharmonis fagutvalg. Hun beskriver et gledelig gjensyn med de unge deltakerne.
– Det var veldig fint å se alle de unge musikerne igjen. Jeg synes musikken satt i ryggmargen på de fleste stedene. Men så er det alltid en utfordring med en ny dirigent, som kanskje velger andre tempo og andre tolkninger. Da settes fleksibiliteten på prøve, sier hun.
Besserudhagen forteller at det ikke bare det de yngre musikerne som får et påfyll:
– Jeg har gledet meg til å treffe de unge igjen. Jeg får så mye energi av dem. Det er veldig givende for meg å være med og føre orkestertradisjonen videre. Det gir mye å sitte side-om-side med en ung filharmoniker og kjenne på den sulten etter å lære, sier hun.
Hennes forhåpning er at deltakerne får en uforglemmelig opplevelse sammen med Oslo-Filharmonien, hvor de lærer masse.
– Det er ikke tvil om at de unge som har kommet gjennom nåløyet alle er veldig talentfulle. Samtidig har de masse å lære, det er mye uskreven kunnskap. De kan få så mye førstehåndserfaring!
Spent før dobbelt orkester
Det er særlig en ting bassist Dina Holst-Larsen er nysgjerrig på:
– Jeg lurer veldig på hvem jeg skal sitte ved siden av!
Det er første gang 17-åringen fra Moss er med på Ung Filharmoni, og hun er spent på hvordan det vil bli å spille side om side med de profesjonelle.
– Det er det jeg gleder meg mest til. Jeg gleder meg til å lære av de profesjonelle. Bassmiljøet er ganske lite, så de fleste kjenner hverandre. Det kan godt hende at jeg har hatt pultkameraten min som lærer før. Men det blir gøy uansett!, sier hun.
Matche klangen
Det er andre gangen Runa Kosberg (21) deltar på Ung Filharmoni. Hun forteller at hun forventer seg mye læring og gode opplevelser – både musikalsk og sosialt.
Fra fjoråret husker hun også en utfordring med å spille et dobbelt orkester.
– Når man sitter med doble stemmer, er det en mye større oppgave å passe på at man blander inn i klangen med gruppa. Det måtte vi på sommersamlingen også, men det er en stor forskjell når man er to på samme stemme, sier hun og fortsetter:
– Å matche standarden til de proffe musikerne, spille med samme klang og intonasjon som dem. Det er en morsom utfordring!
Konserten er torsdag 6. oktober kl 19 i Oslo Konserthus. Billetter kan kjøpes her.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
- Filtrer på dato
april 2024
Tidlig krøkes
Ved Stavanger kulturskole starter talentutviklingen fra dag én.
Tester «toppidrettsgymnas» for musikere
Oslo-skolen vil teste et nytt studieopplegg for musikklinjer på videregående skole, der elevene gis mer tid til å øve.
Musikk til mangfoldet
Nyansatt 1. konsertmester i KORK, Oda Holt Günther, vil bidra til å gjøre klassisk musikk mer tilgjengelig for alle.
mars 2024
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sølve og Clive
Trombonisten Sølve Grødem Wold tror ikke han hadde blitt musiker uten engasjementet og oppfølgningen han fikk fra Clive Zwanswiniski.
PÅ SCENEN MED: Leonardo Tellefsen
Klarinettisten brøler vekk nervene før konsert.
Inspirasjon på tvers av generasjoner
Unge klarinettister i Rogaland fikk et helt spesielt mestermøte, da den ettertraktede klarinettisten Nicolas Baldeyrou kom til byen.
Klaverkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Prof. Jiri Hlinka Klaverakademi har gleden av å invitere til klaverkonferanse i Bergen under Festspillene.
februar 2024
Musikkonkurranser i Norge
Senter for talentutvikling har laget en oversikt over norske musikkonkurranser for unge musikere i 2024.
januar 2024
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Rebecca og Tone
Musikklærer Tone Amundsen Stokland så tidlig at Rebecca Nøstrud Isaksen ville nå langt som fiolinist.
MITT ØVINGSROM: Sina Amalie Hauge
Klarinettist Sina øker tempo økt for økt, og prøver alltid å slå egne rekorder.
desember 2023
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: August og Lise
Lise Solberg Nilsen var tubaisten August Schieldrops første spillelærer, og hun spilte en helt avgjørende rolle for hans musikalske fremtid.
Sommerkurs 2024
Senter for talentutvikling har laget en oversikt over årets sommerkurs for unge klassiske musikere.
Blåserkonferansen 2023
Helgen 10.-11. november inviterte Senter for talentutvikling i samarbeid med Nordic Wind Festival til Blåserkonferansen 2023. Målet var å dele kunnskap om hvordan læring og spilleglede kan finne sted på nasjonalt nivå.
november 2023
PÅ SCENEN MED: Liv Mila Jensen
I denne utgaven av På Scenen Med tok vi en prat med cellisten Liv Mila Jensen, som har jobbet mye med å kontrollere både nerver og tankekjør før hun skal prestere.
