Nåløyet du må igjennom
Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Ung Filharmoni har gleden av å invitere til det syvende Høstseminaret om talentutvikling i klassisk musikk på Sentralen i Oslo torsdag 3. oktober klokken 11.30-16.15.
Årets tema er «Veien inn til en profesjonell karriere», der vi ser spesielt på opptaksprosessen, forberedelsen og de avgjørende øyeblikkene, som prøvespillet.
Blant bidragsyterne er Ellen Stabell, Geir Jordet, Marco Feklistoff, Bård Monsen og Stig Nygaard.
Dato: Torsdag 3. oktober
Klokkeslett: 11.30 – 16.15
Sted: Kronesalen på Sentralen (Øvre slottsgate 3, Oslo)
Påmeldingsfrist: Torsdag 26. september
Deltakeravgift: Ingen
Overnatting: Konferansen har avtale med Scandic om overnatting og deltakere får rabatt om de bruker koden D000040408 ved bestilling på nett.
Påmeldingen til Høstseminaret 2024 er dessverre avsluttet. Om du ønsker å delta kan du sende en mail til maja.vie@bdm.no for å høre om det fremdeles er ledige plasser.
Samme kveld blir det mulig å høre det nasjonale ungdomsorkesteret Ung Filharmoni når de deler scenen i Konserthuset med Oslo-filharmonien. Det blir gratis inngang på konserten kl. 19 for deltakere på seminaret.
Sammen skal de to orkestrene spille Benjamin Brittens Four Sea Interludes og Claude Debussys La Mer under ledelse av dirigent Vasily Petrenko. Programmet består ellers av Nikolaj Mjaskovskijs Sinfonietta Op. 86, som blir fremført av Oslo-filharmonien. Mer informasjon om konserten får du her.
PROGRAM
11:30 – Registrering og lunsj utenfor Kronesalen på Sentralen
12:00 – «Morgendagens musiker» ved Anders Hall Grøterud, leder for Ung Filharmoni
12:15 – «Veien til UngFil og veien videre?» ved Ellen Stabell, pedagog og forsker ved Norges musikkhøgskole
12:55 – Pause
13:05 – «Prøvespillet: Utfordringer. Muligheter. Opplevelser» Hva kan ti musikkstudenters erfaringer fortelle oss? Ved Stig Nygaard, masterstudent ved Norges Idrettshøgskole
13:45 – «Jakten på den neste filharmonikeren» Om Oslo-filharmoniens rekrutteringsstrategi, prøvespill og uttakskriterier. Ved Marco Feklistoff, sjef for programmering og orkesterplanlegging i Oslo-filharmonien.
14:15 – «Søknad, prøvespill, opptak» Om veien til en plass på Unge Talenter eller Høyskolen Barratt Due. Ved Bård Monsen, fiolinist og lærer på Høyskolen Barratt Due.
14:40 – Pause
15:00 – Kunstnerisk innslag. Ved Kvartett Saphir, bestående av Amanda Noor
Vatn (fiolin/bratsj), Philippe Jayer (fiolin/bratsj), Torje Råbu (fiolin/bratsj) og Iris Kalliovirta (cello).
15:05 – «One shot – hvordan mestre presset når du har kun EN sjanse til å lykkes?» Om straffesparkets psykologi i fotball. Kan musikere lære noe av dette? Ved Geir Jordet, ekspert på fotballspilleres evne til å takle press under internasjonale straffespark-konkurranser.
15:40 – Overføringsverdi til egen praksis. Diskusjon ledet av Anders Hall Grøterud
16:10 – Take-away fra dagen
Med forbehold om mindre justeringer.
Tidligere seminarer
- Høstseminaret 2023
- Høstseminaret 2022: Morgendagens musikere
- Høstseminaret 2021: Fem år med talentutvikling – hva nå?
- Høstseminaret 2020: Morgendagens musikere må være multitalenter
- Høstseminaret 2019: Hva kan musikken lære av idretten og Den optimale forhistorien til en musiker
- Høstseminaret 2018: Spisset musikktilbud i skolen
Morgendagens musikere
I fem år har Senter for talentutvikling invitert fagpersoner fra hele Norge til et høstseminar om talentutvikling innen klassisk musikk. Der får pedagoger, utøvende musikere og ledere muligheten til å diskutere talentutviklingen i Norge. Hvordan har det gått? Hvordan skal det bli i årene fremover?
– Jeg opplever at feltet i større grad enn før snakker samme språk, og at viljen til å møtes for å dele og lære av hverandre er sterk, sier leder av Senter for talentutvikling, Anders Hall Grøterud.
Tema på årets konferanse var blant annet talentsatsning i Nord-Norge, en talentundersøkelse utført av forsker Ellen Stabell, og et innslag av Hallgrim Hansegård om hva musikken kan lære av dansen.
Her er en oppsummering med videoklipp fra det opprinnelige programmet.
– Begynner å bære frukter
I 2008 kartla man gjennom Tid for talent det norske talenttilbudet og oppdaget det var behov for en bredere satsing på utvikling av musikktalenter. Et av de forsøkene er Senter for talentutvikling, som ble stiftet i 2015, og leder Anders Hall Grøterud forteller at det er gøy å se resultatene nå:
– Vi vet stadig mer om øvingsomfang, kvaliteter, motivasjon og totalbelastning blant unge musikere. Vi bruker innsikten til å reflektere for å bli klokere sammen og til å kalibrere hva som skal til i dag for å bli musiker i morgen. Vi ser også utøvere som har gjort reisen fra ung talent til å etablere seg på et høyt nivå. Det er spennende tider for talentfeltet i klassisk musikk!
Grøterud trekker frem Edvard Erdal, som selv var deltaker på første Ung Filharmoni i 2016, og som nå selv er mentor i Oslo-Filharmonien for deltaker Nojus i Ung Filharmoni. Sanne Suh Berger fra Tromsø er et annet eksempel. – I tillegg til en godt tilrettelagt hverdag fra Unge talenter Nord har hun deltatt gjennom flere år på Nasjonalt klavertiltak. For ikke lenge siden var hun eneste pianist i finalen i konkurransen Virtuos, sier han.
| LES OGSÅ: Musikalsk rollebytte
Se hele foredraget her:
Utvikling der talentene bor
Berit Fonnes er koordinator for Unge talenter Nord. Det er et samarbeidsprogram mellom Kulturskolen i Tromsø og Musikkonservatoriet ved UiT.
– Vi har som mål å være et regionsprogram for hele Nord-Norge. Det er et enormt svært område, det utgjør faktisk 34% av hele Norge, sier Fonnes.
Det skaper rammene for programmet, forteller hun videre. De kan ikke samles hver uke, men møtes heller en gang i måneden til en intensiv helg. Unge talenter Nord arbeider for at alle i Nord-Norge skal få tilgang på talentutvikling der de bor, og ikke behøve å flytte:
– Det skaper et rom som gjør at elevene fortsatt får være til stede i lokalmiljøene sine og få undervisning av lærerne sine der, sier Fonnes.
Fonnes holdt et spennende foredrag og etterpå ble det panelsamtale med koordinatorer fra andre regioner. Se det her:
| LES OGSÅ: Talentene i nord
Vitenskapelig kartlegging av talentene
Ellen Stabell er pedagog og forsker, og leder for Centre for Excellence in Music Performance Education (CEMPE) ved Norges musikkhøgskole. De siste årene har hun samarbeidet med Senter for talentutvikling med å kartlegge talenttilbudet.
De siste månedene har hun gjennomført et helt nytt forskningsprosjekt på deltakerne på Ung Filharmoni. Gjennom både anonyme spørreundersøkelser og gruppeintervjuer, har Stabell undersøkt hvordan talentene egentlig øver, trives og hva de drømmer om.
Etter en gjennomgang av de viktigste funnene, ble det to livlige panelsamtaler. Først med de unge talentene selv og deretter med undervisere. Til slutt kommenterte Stabell samtalene.
Se det her:
Dansen og musikken
Hallgrim Hansegård er en av Norges aller fremste dansekunstnere. Som grunnlegger og leder av dansekompaniet FRIKAR har han satt opp forestillinger over hele verden, og utmerket seg internasjonalt.
I tillegg er Hansegård og FRIKAR en viktig talentutvikler innen dansen. Med både et akademi for unge under 18 og et talentprogram for mer erfarne dansere, forsøker Hansegård å hjelpe morgendagens dansere frem.
I en presentasjon forklarte han hvordan de jobber med talentutvikling, deres filosofi og hva musikken kan lære av dansen.
Se det her:
| LES OGSÅ: – Ingen kunst uten risiko
Fakta om Høstseminaret
- Årlig fagseminar om talentutvikling i klassisk musikk på U19-feltet, i regi av Senter for talentutvikling.
- Målgruppe: Lærere, pedagoger, utøvere, ledere, talentutviklere, støttespillere og andre interesserte.
- Arrangeres torsdagen i uke 40 hvert år.
- Årets seminar var det femte i rekken.
Tidligere seminarer
- Høstseminaret 2021: Fem år med talentutvikling – hva nå?
- Høstseminaret 2020: Morgendagens musikere må være multitalenter
- Høstseminaret 2019: Hva kan musikken lære av idretten og Den optimale forhistorien til en musiker
- Høstseminaret 2018: Spisset musikktilbud i skolen
Tekst: Øyvind Hamre
Velkommen til Høstseminar 6. oktober!
For femte år på rad inviterer Senter for talentutvikling pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til Høstseminar om talentutvikling innen klassisk musikk.
Programmet byr på spennende innlegg og diskusjoner om blant annet dansekompaniet FRIKARs talentsatsning, en fersk undersøkelse fra orkesterprosjektet Ung Filharmoni, og om talentutvikling på mindre steder med Nord-Norge som case.
Dato: Torsdag 6. oktober
Klokkeslett: 12.00 – 16.00
Sted: Sentralen (Øvre slottsgate 3, Oslo)
Påmeldingsfrist: Fredag 29. september
Deltakeravgift: Ingen
Danser og koreograf, Hallgrim Hansegård, vil ta for seg hvordan de jobber med talentutvikling og skapertrang i dansekompaniet FRIKAR. Hva kan det klassiske musikkfeltet lære av dette?
Pedagog og forsker, Ellen Stabell, vil presentere sine nyeste funn i arbeidet med talentene i Ung Filharmoni. Hvordan er utviklingen av disse musikernes hverdag og motivasjon sammenliknet med tidligere år? Og hvordan svarer de på helt nye spørsmål?
Berit Fonnes, koordinator for Unge talenter Nord (UtN), vil presentere hvordan de rigger et godt talenttilbud i Nord-Norge. Hva er mulighetene og utfordringene ved talenttilbudet på mindre steder med store reiseavstander? Hva kan man lære av dette i små og store talentmiljøer?
| Les også: Høstseminaret 2021 – Føler de øver for lite
I tillegg blir det paneldiskusjoner, og musikalske innslag fra deltakere i Ung Filharmoni og Nasjonalt klavertiltak.
| Les også: Fem år med talentutvikling – hva nå?
Samme kveld blir det mulig å høre det nasjonale ungdomsorkesteret Ung Filharmoni når de deler scenen i Konserthuset med Oslo-Filharmonien. Det blir gratis inngang på generalprøven kl. 10 og på konserten kl. 19 for deltakere på seminaret.
Sammen skal de to orkestrene spille Konsert for orkester av Béla Bartok under ledelse av dirigent Ben Gernon. Programmet består ellers av verket This Midnight Hour av Ana Clyne og Sergej Prokofjevs fiolinkonsert nr. 2, med Ludvig Gudim som solist.
PROGRAM
Påmelding nederst i saken.
11:30 – Mat og mingling utenfor Forstanderskapssalen på Sentralen.
12:00 – Åpning: Morgendagens musikere ved Anders Hall Grøterud
12:10 – Unge talenter Nord – Store avstander, ingen hindring! Ved Berit Fonnes, koordinator for Unge talenter Nord
12:35 – Paneldiskusjon med Berit Fonnes, Rolf Seldal, Marianne Solheim Moberg, Åse Norevik, Vegar Snøfugl, Alf Richard Kraggerud
13:00 – Pause
13:20 – Musikalsk innslag: Kvartett Sostenuto (Andreas Alexander Martinsen, Bjørg Pas, Kristin Pas, og Frida Leanne Rogn)
13:30 – Undersøkelse: Hva kjennetegner talentene i Ung Filharmoni i 2022? Presentasjon ved Ellen Stabell, Norges Musikkhøgskole og CEMPE
14:05 – Paneldiskusjon om resultatene med bl.a. Vegar Snøfugl, Rune Brodahl, Catherine Berg, Victor Vogel, Silje Grønning, Aksel Vedi, Vårin Lie Rognes
14:40 – Pause
15:00 – Talentportrett: Tuva Frydenlund (sang)
15:10 – «På eggen» – om talentutvikling og skapertrang i dansekompaniet FRIKAR ved Hallgrim Hansegård, danser, koreograf og kunstnerisk leder for FRIKAR
15:40 – Gruppediskusjoner
15:55 – Take away fra dagen – dette tar vi med oss videre ved Anders Hall Grøterud, Alf Richard Kraggerud, Stephan Barratt-Due m.fl.
Talent er mer enn gener
Sæther er førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved NTNU i Trondheim, og har i mange år forsket på talentutvikling blant unge fotballspillere. Se hans innlegg fra årets Høstseminar nederst i saken.
– Treningsmengde i seg selv kan ikke forklare hvorfor noen ender opp som profesjonelle spillere og andre ikke, sier han.
Handler ikke bare om kampen i morgen
Etter Sæthers erfaring er det ikke nødvendigvis en avgjørende sammenheng mellom hvem som er gode i tidlig alder og hvem som når toppnivå som voksne.
Han viser til egen forskning på mannlige fotballtalenter fra årskullet 1991, hvor kun 12% av de som ble plukket ut til nasjonale samlinger som 14-åringer endte med å spille på elitenivå ti år senere.
– Det sier noe om at jo tidligere vi prøver å identifisere, jo vanskeligere er det å treffe, mener han.
Han trekker frem forskeren Françoys Gagné, som sier at det er stor forskjell mellom ferdigheter og potensial: Det er ganske lett å se og definere hvem som har en ferdighet, men det vanskelige er å forutsi hvordan denne ferdigheten kommer til å utvikle seg videre.
I sitt arbeid skiller Sæther på lignende vis mellom identifikasjon og seleksjon.
– Seleksjon handler om å plukke ut de beste spillerne til kampen i morgen, mens identifisering handler om å se hvem som har det beste utviklingspotensialet for fremtiden, forklarer han.
Forskningen på 91-kullet viser dessuten et knekkpunkt: Alle som kom med på aldersbestemte landslag fra de var 18 år og oppover, endte som proffspillere.
– Dette er en sammenheng vi ikke ser på 15- 16- og 17-årslagene. Koblingen mellom landslagsspill og det å nå høyeste nivå er der, men kommer sent i løypa, sier Sæther.
| Les også: Fem år med talentutvikling – hva nå?
Mysteriet «talent»
– «Talent» er gjerne det ordet vi bruker når vi ikke vet hva annet vi skal si, når vi ikke kan forklare det vi har foran oss, sier Ellen Stabell.
Hun er forsker, og leder for CEMPE (Centre for Exellence in Music Performance Education) ved Norges musikkhøgskole.
Hun forteller at den definisjonen som er mest brukt i Norge kommer fra Tid for talent (2008): «Et talent er en elev med spesielle forutsetninger og motivasjon for å arbeide med musikk.»
– Grunnen til at denne har stått seg er at den ikke sier noe om hvor disse forutsetningene kommer fra. Den nevner ikke det medfødte, forklarer Stabell.
Sæther kommer med lignende syn fra idrettens verden: «Talent» kan forstås som noe statisk; noe enkelte har og andre mangler. Eller mer dynamisk; som noe vi har i dag, men ikke nødvendigvis evner å videreutvikle.
– En av de bredeste definisjonene beskriver et individ som innehar en del spesifikke anatomisk-fysiske kjennetegn og evner. Det handler også om personlighetstrekk, sier han.
Men disse forutsetningene alene er ikke ensbetydende med god utvikling.
– Egenskapene gjør det relativt sannsynlig at man når et høyt prestasjonsnivå, forutsatt at en spesifikk type trening eller miljømessige forhold legger til rette for utvikling, forklarer Sæther.
Født sånn?
For hvor viktig er egentlig det medfødte, og hvor stor betydning har miljøet?
Nye tall fra Stabells forskning på deltakerne i Ung Filharmoni viser at 79% har søsken som også spiller et instrument. 21% svarer at de ikke har søsken som spiller, men da må det tas i betraktning at 8% av disse ikke har søsken i det hele tatt.
77% har foreldre som spiller et instrument, og 1 av 3 har foreldre som er profesjonelle musikere.
– Dette tallet er jo skyhøyt, og tallene blir enda høyere når vi ser på den gruppen som begynte å spille aller tidligst, sier Stabell.
Også innen idretten er det vanlig at barn av profesjonelle utøvere blir veldig dyktige. Ligger forklaringen i genetikk? Sæther tror de sosiale dimensjonen har vel så mye å si.
– Studier viser at tidligere toppidrettsutøvere har et veldig avbalansert, rolig forhold til sine barn, og ikke hauser opp deres ferdigheter og egenskaper, men blir en sparringspartner som har ro og vet at dette krever maks utvikling, sier han.
– Sammenlignet med en del foreldre som ikke har den samme bakgrunnen, som er på evig jakt etter gode utviklingsmuligheter og å finne ut hvordan utviklingen foregår. Dette kan bli et jag hvor spilleren blir skadelidende.
Ellen Stabell forklarer at barn som senere blir musikere ofte har vokst opp med rik tilgang på musikalske opplevelser, selv om det ikke er sånn at foreldrene må være profesjonelle musikere. Men det har vært masse musikk i hjemmet.
– Når et slikt barn kommer til musikkopplæring som 6- eller 7-åring og har så lett for det, har så mye naturlig musikk og kjenner så mye musikk, da er det sannsynlig at vi vil se et talent; en elev med spesielle forutsetninger for å drive med musikk, sier hun.
Viktig å skape en «vi-følelse»
Hva er så den beste måten å ivareta talentene på? Sæther mener det er en balansegang mellom å tilrettelegge for det enkelte individ, og å ivareta det psykososiale miljøet.
– Det er åpenbart en tøff reise å prøve å ende opp som toppspiller. Jeg tror utviklingsmiljøet, og hvordan man jobber sammen, er et viktig parameter, sier han.
Som eksempel trekker han frem fotballklubben Ajax i Amsterdam, en av klubbene i Europa som er best på å dyrke fram spillere på toppnivå.
– De bruker rollemodeller aktivt, i form av tidligere toppspillere som kan gi de unge gode tips og forklare hvordan utviklingen vanligvis skjer. De beskriver seg som mer enn en klubb; det er en familiefølelse hvor alle står sammen, og det er viktig å skape en vi-følelse.
På spørsmål om det er nødvendig med talentprogrammer når kun 12% av 14-åringene faktisk ender på toppnivå, er svaret et tydelig «ja». Utøverne trenger hjelp i overgangene, for eksempel fra junior- til seniornivå.
– Vi må ha støttesystemer som hjelper utøverne over, vi kan ikke forvente at de skal håndtere det selv, sier Sæther.
– Det er mange som er villige til å investere veldig mye i idretten sin, men det er ikke sånn at om du trener julaften, nyttårsaften og i dårlig vær, så er det dét som gjør at du lykkes. Det handler om det indre drivet som en del utøvere har, for å ønske å ta idretten sin så langt som mulig, sier han.
| Les også: Føler de øver for lite – Talenter med dårlig samvittighet
Interessen må komme innenfra
I etterkant av foredragene ble de samme temaene diskutert av et panel bestående av Stephan Barratt-Due, Per Gisle Haagenrud, Tine Thing Helseth, Dmitrij Osadchuk, Marianne Solheim Moberg, samt Petter Thoresen fra Olympiatoppen. (Video nederst i saken)
Det var enighet om at familiebakgrunn og ferdigheter alene ikke er nok; det trengs også en indre drivkraft for å nå helt opp.
– For meg handler talentutvikling mye om det å finslipe begavelsen. «Talentet» er å ha drivet, ønsket, ambisjonen om å videreutvikle seg, sier Stephan Barratt-Due.
Han synes det var interessant å høre om foreldre som selv er profesjonelle utøvere, som ofte er flinkere til å skape rammer rundt barna sine. Også å sette grenser.
– Vi ser det samme hos mange musiker-foreldre, som ofte har en veldig avslappet holdning til egne barn. De vet at det trengs modningstid. Problemet oppstår når foreldrene har ambisjoner på vegne av barnet. Barnet opplever kjærlighet og oppmerksomhet hvis det lykkes, men lykkes man ikke, så mister man litt av den kjærligheten, sier Barratt-Due.
Marianne Solheim Moberg mener også at mye handler om elevenes eget driv. Hun forteller om en tidligere elev ved UT Bjergsted, som i dag jobber i symfoniorkester.
– Hun kom ikke inn første gang hun søkte, men så var hun så interessert at hun selvfølgelig kom inn andre gang. For oss er det veldig viktig at det er interesse og motivasjon som gjør at du søker. Og så må du naturligvis være på et visst nivå, sier Moberg.
– Alle skal ikke bli musikere, men kanskje blir de en av disse irriterende legene som har blitt kjempegode til å spille, sier Haagenrud.
– Resultatet blir ikke pent selv om det er godt
Per Gisle Haagenrud er enig med Sæther i at miljøskaping og kalibrering er sterke pådrivere for å oppnå gode resultater.
– Det har jo vist seg at evnen til å få med foreldrene og det sosiale rundt barna er helt avgjørende. Hadde det ikke vært for det, så tror jeg definitivt ikke at gevinsten hadde vært så stor. Bare det å få spille med elever som er litt eldre og som de kjenner til er en kjempegevinst, sier han.
Dmitrij Osadchuk forteller at han ikke var typen som elsket å øve da han var liten.
– Men moren min fortalte meg at hvis du ikke øver, så blir det vanskelig. Da kjente jeg at dette vil jeg. Og når jeg hadde en god konsertopplevelse, eller jeg så folk på min alder og litt eldre som spilte helt fantastisk, da ble jeg veldig inspirert.
Haagenrud tror det er viktig å gi elevene den tiden de trenger, og la dem utvikle seg i sitt tempo.
– Noen elever er tidlig veldig kjappe teknisk, men kanskje mangler samme elev musikalitet. Så er det motsatt hos en annen. Da får man utvikle det etter hvert, sier han.
Petter Thoresen er enig i dette.
– Vi vet at det potensialet som et talent eller en begavelse kan skape, det materialiserer seg ikke på et toppnivå før i 25-30-årsalderen. Så det lønner seg kanskje å holde litt igjen, og en av grunnene er nettopp dette indre drivet, sier han.
– I mitt eget miljø ser vi at i de tilfellene hvor noen er gode, men uten det indre drivet, så blir ikke resultatet så pent selv om det er godt. I Norge har vi veldig mange muligheter, så alle trenger ikke å bli yrkesmusikere eller langrennsløpere. Det finnes mange områder å lykkes på. Vi vil ha mennesker som trives godt i den rollen de skal ta, sier Thoresen.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Fakta om Høstseminaret
- Årlig fagseminar om talentutvikling i klassisk musikk på U19-feltet, i regi av Senter for talentutvikling
- Målgruppe: Lærere, pedagoger, utøvere, ledere, talentutviklere, støttespillere og andre interesserte.
- Arrangeres torsdagen i uke 40 hvert år.
- Årets seminar var det fjerde i rekken.
Tidligere seminarer
- Høstseminaret 2020: Morgendagens musikere er multitalenter
- Høstseminaret 2019: Hva kan musikken lære av idretten og Den optimale forhistorien til en musiker
- Høstseminaret 2018: Spisset musikktilbud i skolen
Føler de øver for lite
På årets Høstseminar kunne Ellen Stabell presentere helt nye resultater fra en undersøkelse gjort blant deltakerne i Ung Filharmoni (video nederst i saken).
Stabell er leder for Centre for Excellence in Music Performance Education (CEMPE) ved Norges musikkhøgskole, og har tidligere presentert tall fra Talentundersøkelsen, gjennomført på «UngFil» og Nasjonalt Klavertiltak. Undersøkelsene tar for seg temaer som hvor mye de unge musikerne øver, hvor mange talentprogrammer de deltar på, og hva slags karrieredrømmer de har.
– Dette er kanskje den gruppen unge orkestermusikere i Norge som har kommet lengst på sine instrumenter. Kanskje også de mest dedikerte, sier Stabell.
De eldste øver mest
I undersøkelsen svarer 92% av respondentene at de øver 5 dager i uken eller oftere, mens 75% øver hver eneste dag.
Imidlertid er det store forskjeller på hvor mange timer musikerne oppgir at de bruker på egenøving per uke. Tallet er aller lavest for elevene på videregående skole (15 timer i gjennomsnitt), men ifølge Stabell bør man ikke lese for mye inn i det.
– Timeantallet her sier oss ikke så mye annet enn at spennet er veldig stort. Tallene spriker fra én til 33 timer total øvingstid i uken, sier hun.
Én times øvingstid i uken gjelder hovedsakelig elever som har tatt pause eller bestemt seg for å slutte med musikken.
Det er deltakerne på slagverk og klaver som oppgir høyest antall timer, etterfulgt av strykerne, og deretter blåserne. Dette resultatet kan imidlertid være preget av instrumentfordelingen på de ulike aldersgruppene i undersøkelsen.
På Ung Filharmoni er den øvre aldersgrensen høyere for blås og slagverk, slik at respondentene som går på høyere musikkutdanning i all hovedsak tilhører denne gruppen, mens samtlige av de spurte ungdomsskoleelevene er strykere.
For sistnevnte gruppe er snittallet 20,8 timer i uken, mens det på høyere musikkutdanning er 22,5. Tabellen viser et fall i antall øvingstimer fra ungdomsskole til videregående, før det øker igjen på høyere utdanning.
– Det er de på høyere musikkutdanning som oppgir å øve mest; da har man jo også mer tid, påpeker Stabell.
Den dårlige samvittigheten
Av de 72 deltakerne på Ung Filharmonis sommersamling var det 48 som gjennomførte hele undersøkelsen fra start til slutt. Det gir en svarprosent på 67.
– Det betyr at dersom det er én person som øver veldig lite eller veldig mye, så gjør det stort utslag på totalen, forklarer Stabell.
Etter som antallet respondenter i undersøkelsen er relativt lavt bør man være forsiktig med å trekke konklusjoner ut i fra statistikken. Likevel er det mulig å peke ut noen tendenser.
UngFil-deltakerne har blant annet blitt bedt om å svare på en rekke påstander angående øving ved å gradere dem fra 1-5, der 5 er helt enig og 1 er helt uenig.
De aller fleste svarer at de ofte er motivert for å øve (4,0 i snitt), at de øver bedre når de har konserter å øve mot (4,4), men også at de ofte går rundt med en følelse av å øve mindre enn de bør (4,0).
Tallet er jevnt over høyere blant studentene på høyere musikkutdanning enn på videregående og ungdomsskole.
| Les også: Talentundersøkelsen stryk – Talent på fulltid
Stort press fra flere hold
At musikerne tilsynelatende går rundt med mye dårlig samvittighet, tross at de aller fleste øver minst fem dager i uken, var også emne i en påfølgende panelsamtale under Høstseminaret.
Per Gisle Haagenrud ved Barratt Due peker på en krevende skolehverdag, og mye press fra flere kanter, som mulige årsaker til at elevene stresser med å få øvd nok.
– De som er begavede og øver mye på instrumentet sitt, har etter min erfaring samme forhold til skole og lekser. De vil vise at de er disiplinerte også der, og det påvirker dem psykisk å føle at de har for dårlig tid, sier Haagenrud.
– Vi må inn og fortelle dem at det ikke er mulig å skaffe flere ledige timer i døgnet, men at de må bruke hver enkelt time på best mulig måte, og være fornøyd med det. De skal også ha tid til å bygge seg opp som mennesker for å bli fullgode musikere, sier han.
Dette er en beskrivelse trompetist Tine Thing Helseth kjenner seg igjen i. På videregående måtte hun lære seg at det ikke nyttet å ha dårlig samvittighet hele tiden.
– Jeg kjente mye på at jeg måtte øve mer, jeg fikk ikke øvd nok, det var for få timer i døgnet. Så snakket jeg mye med læreren min om det, og til slutt greide jeg å godta at dette er den tiden jeg har, jeg får ikke øvd mer. Da ble også øvingen bedre, forteller hun.
Marianne Solheim Moberg, leder for Unge talenter Bjergsted, mener også at det er viktig å senke elevenes stressnivå.
– Det viktigste vi kan gjøre er å gi dem god samvittighet, for det er så mange som har psykiske utfordringer. Vi må lære dem hvordan de skal øve den dagen de ikke har tid, gi dem en skikkelig oppskrift som gjør at de ikke tror de bare må legge på flere timer, kommenterer hun.
| Les også: Talentundersøkelsen klaver – Alle vil bli profesjonelle musikere
Må lære om øving
Så hvilke verktøy er det de unge musikerne trenger? Og hvordan kan de tilegne seg dem?
Stabell viser til en undersøkelse utført av Harald Jørgensen på 90-tallet, hvor det kom fram at få av høyskolestudentene mente de hadde lært noe om øving fra sine lærere. Dette bildet ser imidlertid ut til å være i endring, ifølge undersøkelsen.
– Det kom mange reflekterte besvarelser rundt hvordan de øver. Studentene på høyere utdanning øver ofte skalaer og skriver øvelogg, som mange vil mene er gode øvevaner, forteller Stabell.
Sigyn Fossnes ved Barratt Due synes resultatene er gledelige.
– Mange lærere i dag jobber mye med øving; lager øvingsseminarer og øvingsplaner, men det er fremdeles en vei å gå. Det er utrolig hvor mye som skal til av input for å bli en god øver, både overfor foreldre og elever, sier hun.
Det er bred enighet i panelet om at hverdagen for elever på musikklinja er alt for presset, og at noe må gjøres. Men enn så lenge er tidsklemma et faktum.
Cellist Ole Eirik Ree trekker frem indre øving, eller øving uten instrument, som en god teknikk å lære videre. Det kan gjøres hvor og når som helst, og avhenger ikke av rammene rundt øverommet.
– Det handler om å automatisere fysisk output, slik at kroppen utfører det den indre stemmen forteller deg, og du løser utfordringer mentalt så vel som fysisk. Har du alt dette på plass før du går inn på øverommet, så er du effektiv, sier han.
Fossnes er enig i dette.
– Selvfølgelig skal man jobbe grundig instrumentalteknisk, men ved å synge eller forberede seg mentalt kan mye av det tekniske også løse seg selv. Da kan man til de grader forkorte øvingstiden, sier hun.
| Les også: Høstseminaret 2020 – Morgendagens musikere er multitalenter
Ikke nok med ett tilbud
Stabell har også kartlagt undervisningsmengden til de unge musikerne, og sett på hvor mange og hvor lange spilletimer de har, fordelt på antall lærere.
Ingen har timer som varer kortere enn 45 minutter.
– Gjennomsnittet er 96 minutter hovedinstrumentundervisning, fordelt på 1,4 spilletimer per uke, sier hun.
Mange ungdomsskoleelever har mye mer enn dette (132 minutter fordelt på 1,9 spilletimer), mens på høyere utdanning er det vanligste 60-70 minutter undervisning én gang i uken.
Undersøkelsen viser også at det er like vanlig å spille for kun én lærer, som å spille for to eller flere. 31% spiller kun for én lærer, og like mange tar timer med andre lærere av og til. 38% spiller for to eller flere lærere samtidig.
Hvordan får de unge musikerne til alt dette?
Svaret er at de kombinerer tilbud, forklarer Stabell.
– Alle som går musikklinje på videregående skole svarer at de går på andre programmer i tillegg, og det aller vanligste er å gå på to eller flere. Noen går på tre eller fire.
Blant paneldeltakerne har de fleste stort sett positive erfaringer med å «dele på» elevene.
– Årsakene til at de kombinerer er nok først og fremst pragmatiske. Det handler om strukturer, og at ett tilbud rett og slett ikke er nok, tror Ole Eirik Ree.
Forutsetter god kommunikasjon
– Jeg synes det fungerer veldig bra at elevene har ulike tilbud, egentlig er det nødvendig for å få dekket alt de skal innom, sier Sandra Lie Rognes.
– Akkurat nå har jeg en elev som er veldig interessert i musikk fra 1900-tallet, som ikke er min spesialitet, så jeg har gitt «halve ham» til en annen lærer slik at han får fordype seg i det. Det fungerer bra; vi gjør forskjellige ting, men jobber mot samme mål, sier hun.
Også Per Gisle Haagenrud er opptatt av at elevene må lære flere lærere å kjenne, og skulle gjerne hatt enda flere muligheter til dette i Bergensområdet.
– Det blir langt å reise helt til Oslo. Selv sender jeg elevene rundt til forskjellige lærere de siste årene før de skal prøvespille til høyere utdanning. Jeg tror det er viktig å la dem kjenne på kjemien med en ny lærer, og oppdage alle de dyktige lærerne vi har, sier han.
Tine Ting Helseth har på sin side bare hatt én trompetlærer om gangen; to til sammen gjennom karrieren. Hun har stor tro på denne modellen, i alle fall opp til en viss alder.
– Noen elever er modne og reflekterte, mens andre trenger tydeligere guiding. Så på grunn av egen erfaring tenker jeg at det å ha én lærer er det beste, dersom det funker, sier hun.
Sandra Lie Rognes påpeker viktigheten av forutsigbarhet og kommunikasjon dersom elevene skal få maksimalt utav det å forholde seg til flere lærere om gangen.
– Forutsetningen for å gjøre det optimalt er at vi er flinke til å kommunisere med hverandre, både mellom ulike lærere og ulike talentprogrammer, og legger en langsiktig plan, mener hun.
Fakta om Høstseminaret
- Årlig fagseminar om talentutvikling i klassisk musikk på U19-feltet, i regi av Senter for talentutvikling
- Målgruppe: Lærere, pedagoger, utøvere, ledere, talentutviklere, støttespillere og andre interesserte.
- Arrangeres torsdagen i uke 40 hvert år.
- Årets seminar var det fjerde i rekken.
Tidligere seminarer
- Høstseminaret 2020: Morgendagens musikere er multitalenter
- Høstseminaret 2019: Hva kan musikken lære av idretten og Den optimale forhistorien til en musiker
- Høstseminaret 2018: Spisset musikktilbud i skolen
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Velkommen til Høstseminar 7. oktober
Årets Høstseminar finner sted på Sentralen i Oslo torsdag 7. oktober kl. 12-16.
Programmet byr på spennende innlegg om hva talent og talentutvikling er, en fersk undersøkelse fra orkesterprosjektet Ung Filharmoni, og læring fra tre år med Nasjonalt klavertiltak.
I tillegg blir det paneldiskusjoner, kommentarer fra salen og musikalske innslag.
Se fult program og påmelding nederst i saken.
| Høstseminaret 2020 – Morgendagens musikere er multitalenter
Vi ønsker velkommen til lærere, pedagoger, ledere av fordypningsprogrammer, talentutviklere, mentorer og andre interesserte.
Blant bidragsyterne som deltar i diskusjoner og panelsamtaler er trompetist Tine Ting Helseth, pianist og pedagog Håvard Gimse, fiolinist og førsteamanuensis ved Barratt Due, Sigyn Fossnes, Petter Thoresen fra Olympiatoppen, og Stig Arve Sæther, førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved NTNU.
Pedagog og forsker Ellen Stabell vil presentere sine nyeste funn i arbeidet med talentene i Ung Filharmoni, og det blir musikalske innslag fra deltakere i Ung Filharmoni og Nasjonalt klavertiltak.
Samme kveld blir det mulig å høre det nasjonale ungdomsorkesteret Ung Filharmoni når de deler scenen i Konserthuset med Oslo-Filharmonien. Det blir gratis inngang både på generalprøven kl. 10, og på selve konserten kl. 19.
Sammen skal de to orkestrene spille Symfoniske danser av Rachmaninoff, under ledelse av dirigent Mei-Ann Chen. Programmet består ellers av alt fra Masquerade av Ana Clyne til et nyskrevet bestillingsverk av Marcus Paus, Konsert for tuba og orkester, med August Schieldrop som solist.
Påmelding til dette i samme skjema.
| Talentundersøkelsen – Alle vil bli profesjonelle musikere
| MELD DEG PÅ HØSTSESEMINARET HER!
Program
1130 – Mat og mingling utenfor Forstanderskapssalen på Sentralen.
1200 – Velkommen! Musikalsk innslag – Sebastian Svenøy, klaver.
1205 – Fem år med talentutvikling: Hva nå? Intro ved Anders Hall Grøterud.
1215 – Ny undersøkelse: Hva kjennetegner talentene i Ung Filharmoni? Presentasjon ved Ellen Stabell, Høyskolen Innlandet og Cempe/NMH.
1250 – Paneldiskusjon om resultatene av undersøkelsen med bl. a. Tine Thing Helseth, Per Gisle Haagenrud, Sigyn Fossnes, Sandra Lie Rognes, Ole Eirik Ree + kommentarer fra salen.
1320 – Pause
1335 – Tre år med Nasjonalt klavertiltak. Hva har vi lært? Innlegg ved Håvard Gimse, Anders Hall Grøterud m.fl. + spørsmål/kommentarer fra salen.
1400 – Hva mener vi egentlig med talent og talentutvikling? I fotball: Innlegg ved Stig Arve Sæther, NTNU I klassisk musikk: Innlegg ved Ellen Stabell, NMH
1445 – Pause
1500 – Paneldiskusjon «Hva er god talentutvikling i klassisk musikk?» Med bl a Petter Thoresen, Stephan Barratt-Due, Tine Thing Helseth, Marianne Solheim Moberg, Per-Gisle Haagenrud + kommentarer fra salen.
1545 – Musikalsk innslag: Dmitrij Osadchuk, fiolin.
1550 – Dagens take away – hva tar vi med oss videre fra dagen?
1600 – Avslutning
– Morgendagens musikere er multitalenter
For tredje gang på rad inviterte Senter for talentutvikling til det årlige talentseminaret for ledere, lærere og utøvere på talentprogrammer i klassisk musikk. Seminaret bød på innlegg og panelsamtaler som belyste temaet Morgendagens musiker fra forskjellige vinkler, og hovedinnlegget ble holdt av cellist og musikkforsker Tanja Orning, med utgangspunkt i hennes postdoktorprosjekt om den nye utøverrollen.
I denne artikkelen gjengis innholdet fra seminaret for første gang.
En ny utøverrolle i det 21. århundre
Tanja Orning åpnet sitt innlegg med de store endringene i den klassiske musikkverdenen: Det utdannes flere musikere, men de faste jobbene stadig færre, og arbeidsmarkedet for musikere er i økende grad globalisert. Flertallet av musikkstudentene går derfor ut i en frilanskarriere der de, i tillegg til å være fremragende musikere, trenger bred og variert kompetanse for å lykkes. Det å være musiker i Norge i dag består av mer enn å mestre instrumentet sitt. Orning brukte i den forbindelse begrepet portfoliomusiker.
Portfoliomusiker
En portfoliomusiker er gjerne selvstendig næringsdrivende, og har en sammensatt karriere bestående av ulike typer arbeidsoppgaver, som utøvende virksomhet, undervisning eller administrative oppgaver.
I den ene enden responderer man på forespørsler, for eksempel ved å hoppe inn som vikar i orkester eller takke ja til studio-jobber og kammermusikk-prosjekter. I den andre enden tar man en mer aktiv rolle som kunstner og entreprenør, der man setter i gang egne prosjekter, driver ensembler eller konserter og skaper sin egen arbeidssituasjon.
Denne tendensen underbygges i rapporten “Spill på flere strenger”, som studerte hvordan arbeidslivet ser ut for de med musikkutdanning.
– Vi trenger i større grad kunstnere med kompleks kompetanse som kan generere og utvikle nye ideer, arrangere workshops, skape og drive prosjekter, drive ensembler, skaffe midler, skrive søknader, booke konserter, markedsføre, lage nettsider, kuratere konsertserier, festivaler, undervise og så videre, sier Orning.
Entreprenørskap handler om å se en mulighet og gripe den til å skape sin egen nisje. Dette har vi mange eksempler på i den klassiske musikkverdenen, som for eksempel Aulaseriene og Ensemble Allegria. Begge disse konseptene er skapt av unge musikere som har grepet en mulighet, og der musikerne selv står for alt av planlegging, booking og gjennomføring.
Kunstner i samtiden
Orning understreket også viktigheten av å gjøre den klassiske musikken relevant for et større publikum gjennom å utdanne musikere som kan påvirke samfunnet og sette ting på agendaen.
– Musikere må ut i samfunnet og vise sin relevans og betydning. Vi som utdanningsinstitusjoner må sette fornyelse på dagsorden og reflektere rundt hvordan dagens praksis fungerer. Det er vår plikt som fremtidens musikere, sier Orning.
Et eksempel på samfunnsrelevant kunst er konsertene det siste halvåret som har fokusert på temaet mennesker på flukt. Her har musikerne valgt å delta i den politiske debatten gjennom sin kunst, og flere har også tatt i bruk fotografier eller tekster som kan underbygge budskapet. Om man i tillegg trekker inn komposisjoner fra for eksempel andre verdenskrig vil man knytte fortiden til nåtiden og sette budskapet i et historisk lys.
– Det er å spille kan være en form for ytringsfrihet, sier Orning.
Hun mener nøkkelen til å gjøre den klassiske musikken relevant ligger i å vise hva kunst kan tilføre i samfunnsdebatten og i tillegg må musikere bli bedre på å argumentere for kunstens verdi i seg selv.
Utdanning som speiler arbeidssituasjonen
Unge musikere må altså få se alle de forskjellige karriereveiene i dagens og fremtidens musikkfelt. Behovet for å fordype seg i hovedinstrumentet er like aktuelt, men i tillegg mener Orning det er viktig å integrere en breddekunnskap som kreves i den arbeidssituasjonen de fleste studentene kommer til å møte. Hun mener det kan være nødvendig å revurdere strukturen i utdannelsen, slik at alle de ulike typene kompetanse en portfoliomusiker har behov for blir integrert på tvers av fagene.
– Flere av de studentdrevne festivalene, som Fagerborgfestspillene ved Barratt Due musikkinstitutt har denne helhetlige tilnærmingen. Denne festivalen er et sluttprodukt av entreprenørskapsfaget, der studentene etter tre år har skapt en kunstnerisk profil, skaffet midler og budsjettert, gjort alt av booking, programmering, logistikk, PR og der de i tillegg deltar som musikere, sier Tanja Orning.
Etter Ornings innlegg ble temaet Morgendagens musiker diskutert av et panel bestående av Maria Angelica Carlsen, Johannes Martens, Stephan Barratt-Due, Tanja Orning og Jørn Pedersen. Samtalen ble ledet av Anders Hall Grøterud. Se panelsamtalen her
MITOP: Fremtidens musikkteori – i praksis
Tankegangen om å integrere kunnskap fikk vi også et eksempel på i innlegget fra seksjonsleder Alexander Nickelsen. Han presenterte Musikk i teori og praksis (MITOP), som er utviklet ved undervisningstilbudet Musikk på Majorstuen. Nickelsen snakket både om filosofien bak undervisningsopplegget og demonstrerte arbeidsmetodene i praksis gjennom videoklipp og entusiastisk presentasjon.
– Gjennom MITOP vil vi sørge for at morgendagens musiker blir selvstendig og ressurssterk ved å integrere musikkfagene og en tverrfaglig arbeidsform, sier Nickelsen.
– Gjort på riktig måte kan det forene hele utdannelsesløpet inn i det profesjonelle musikerlivet. I MITOP ligger også en ambisjon om å knytte teoretisk bevissthet og konkrete metoder direkte til hovedinstrumentet og således knytte et uunværlig bånd mellom teori og praksis, sier Nickelsen, som er ansvarlig for teori, bi-instrument og kor ved Musikk på Majorstuen.
Se presentasjonen av MITOP her
Mer om MITOP: Inngår samarbeid om læreverksutvikling
Les også: Sonoro Strykekvartett vant Midgardkonkurransen 2020
Prøvespillet som gir jobb
En stor andel nyutdannede musikere ønsker seg likevel fast jobb, og for mange er prøvespillet et av de viktigste hindrene å forsere på veien. På Høstseminaret møtte vi Christian Lundqvist fra Kringkastingsorkesteret, Gabriel Gjerpe fra Forsvarets stabsmusikkorps og Brage Sæbø fra Oslo-Filharmonien, som alle tre nylig har vunnet et jobbprøvespill. Hva skal til for å lykkes med prøvespillet i fremtiden?
Under panelsamtalen snakket de om prosessen frem mot prøvespillet og hva de tror gjorde forskjellen den gangen det klaffet. Se hele samtalen HER.
Fakta om Høstseminaret
- Årlig talentseminar om klassisk musikk i regi av Senter for talentutvikling.
- Avholdt i Forstanderskapssalen på Sentralen i Oslo torsdag 1. oktober for ca 40 for ledere, lærere og utøvere på talentprogrammer i klassisk musikk.
- Seminaret bestod av flere innlegg og to panelsamtaler som alle belyste ulike sider av årets tema “Morgendagens musiker”.
- Innholdet fra seminaret er ikke tidligere videreformidlet før i denne nettsaken.
- Filtrer på dato
oktober 2024
Strykerkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.
september 2024
Konkurransens kraft
Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!”
august 2024
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Klaverkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.
Kammermusikk for klang og karakter
– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
Formidling i fokus
Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.
Krig, hav og drap
Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Sommersamlingen er i gang
Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Bringer pianistene sammen
Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.
mai 2024
Små steder, store muligheter
Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Strykerkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per
Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Orkestertilbud i Norge
Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Eleven som fellesprosjekt
Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste.
