Finaleklar
For første gang på fire år møtes europeiske ungdommer til Eurovisjon-finale. Alma Kraggerud (15) er klar.
Hvordan gjør vi elevene gode sammen?
I februar inviterte Senter for talentutvikling til Strykerkonferansen 2023. Gjennom foredrag, panelsamtaler og intervjuer satt vi lys på hvordan vi kan gjøre eleven god sammen, hvordan man kan bruke improvisasjon aktivt i undervisning og hvilket repertoar vi lærer unge musikere.
Her er en oppsummering med videoklipp.
Grieg og Svendsen i romantikkens tolkningstradisjon
Etter en 13 minutters introduksjon til konferansen fra Anders Hall Grøterud om Senterets blikk på talentutvikling innen klassisk musikk fikk årets deltakere nyte et engasjerende første foredrag av bratsjist og pedagog Are Sandbakken.
– Hva er det egentlig vi har drevet med i noen generasjoner nå? sier Are midt i foredraget sitt.
Han har undersøkt hva som har skjedd med den klassiske romantiske spillestilen opp igjennom historien. Her får vi både høre, se og delta på eksempler som viser at vi muligens har misforstått hvordan vi skal lese og spille romantisk musikk. Dagens musikere føler en forpliktelse til å følge tempoanvisningene, mener han, men med ulike historiske musikkeksempler demonstrerer Are hvordan man kan tolke det notene sier slik som Grieg og Svendsen gjorde det. De hadde en mer agogisk eller talenær tilnærming til notene. Man skulle spille fritt og ikke for presist, noe som gjorde musikken mer levende og organisk. Ikke en frase skulle være lik.
I boken «About conducting» får vi lese R. Wagners morsomme og kritiske tanker om dirigering og interpretasjon. Han var uten tvil en musiker som promoterte rubatostilen. I en setning om forståelsen av fleksible tempi får vi oppsummert et av de viktigste poengene: «Et hvert tema skal ha sitt eget tempo selv om ingen tempoforandring er notert…rytmen må leve slik som i talespråket, og alt må gjøres på en organisk måte slik at det skapes en logisk og enhetlig form»- Wagner
Are utbroderer om virkningskraften av å tolke musikk i den opprinnelige romantiske tradisjonen og med det inspirerer han salens musikere til å delta i det han kaller for «rubatorevolusjonen». Den går ut på at vi skal musisere og være medskapende for å skape mer liv og frihet i det vi spiller. Og ved hjelp av det han kaller Rubatoens urformel lærer vi oss hvordan vi kan lese musikk igjennom romantikkens tolkningstradisjon:
Når vi har en frase på for eksempel fire takter eller fire slag er elementene slik: 1. presentasjon, 2. går melodien litt på, 3. går man enda mer på og 4. litt mer tilbakelent.
Med denne formelen kan vi leve opp til at «ingen takter skal være like» i tråd med romantikken rubatotradisjon.
Se hele foredraget her (følger etter introduksjonen):
Improvisasjon
Improvisasjon var et av temaene vi tok for oss på Strykerkonferansen. Her fikk Henning Kraggerud, Ingerine Dahl og Tanja Orning fortelle om sine innfallsvinkler til improvisasjon, og hvorfor det er viktig å lære elevene dette tidlig.
| LES OM INNLEGGENE HER: Den nye klassiske musikken
Se innleggene her:
Å øve på å øve
Viktigheten av gode forberedelser er det Eivind Ringstad trekker frem for å få til en god øvingsøkt. Gjennom tenårene og i studieårene har han lært at hvis han lager en mental øvingsplan over hva han skal øve på, så går øvingen mye lettere og blir mer effektiv.
I perioder kan det være tungt å øve om man ikke har motivasjon og at det tyngste ofte er å pakke opp instrumentet, men når du først er i gang går det som regel bra og man kan holde på lenge, om man har tid. Tid er ofte en av de store utfordringene i en travel hverdag som ung musiker. Derfor har han et råd til alle unge musikere som får dårlig samvittighet av å ikke få inn alle timene man skulle ønske. Det er bedre å øve kort og motivert enn å øve flere timer ustrukturert og umotivert. Du rekker mye på en effektiv time om det er all tiden du har.
Det er også flere måter å øve på. Å gjøre research av musikken og musikere har blitt en del av øvingen som Eivind gjør mer og mer av. Å ha forståelse for historien gjør at innstuderingen av ny musikk går fortere.
Se Eivind Ringstads intervju her:
Å lese om øving er også noe Alf Richard Kraggerud snakker varmt om. Du blir god til å øve om du vil det. Hvis du er nysgjerrig og tester ut nye ting vil du snappe opp info over alt, og så kan du skrive ned de ekstra kloke tingene. Alf bruker ofte humor med sine elever for å inspirere og motivere og har sagt «Du skal få lov til å øve mer» med glimt i øyet.
Han mener også at det er viktig å øve opp Det indre gehøret, at man hører hvordan tonen låter før man trykker det. Å øve grunnteknikk veldig sakte er effektivt, mener Eivind. Da passer det med et av tipsene til Alf: «Tiden går fort når man øver langsomt».
Se bidraget til Alf Richard Kraggerud her:
Hvordan gjør vi elevene gode sammen?
For å sette lys på hvordan vi kan samarbeide om å gjøre elevene gode hadde vi en panelsamtale med Alf Richard Kraggerud, Berit Cardas og Are Sandbakken, moderert av Anders Hall Grøterud.
Her kom blant annet viktigheten av å heie på de pedagogiske ildsjelene og samfunnsengasjerte musikere fram. Et annet poeng som ble satt lys på var hvor viktig det er å skape en «vi-følelse» i hele det kulturelle feltet uavhengig av nivå og ikke bare heie på solistene. For å få til dette må man ha gode samarbeid mellom lærere og skreddersy løpet til den enkelte eleven.
Se hele panelsamtalen her:
Juniorsolistene
Dag to på Strykerkonferansen ble startet med et musikalsk innslag fra Juniorsolistene under ledelse av Alex Robson. De spilte Nikos Skalkottas 5 Greske danser: 1.sats – Epirotikos og Ottorino Resphigis Antikke danser, Suite 3, 4.sats Finale – Passacaglia.
Hvordan skapes et godt strykermiljø?
For å sette tonen for hvordan et godt strykermiljø skapes fikk vi høre unge strykere sine tanker om dette temaet.
Hør hva de tenker om å spille strykeinstrument, miljøet sitt og svare på et vanskelig dilemma her:
Marit Laugen er produsent ved Lørdagsskolen i Trondheim. I sitt innlegg forteller hun hvordan de organiserer de ulike musikktilbudene i Trondheim og hva de gjør for å skape et godt miljø hos dem. Stikkord der er aktiviser foreldrene, spis sammen og spill med de som er bedre enn deg.
Se hele innlegget til Marit Laugen her:
Olav Stener Olsen fra Unge talenter Bjergsted i Stavanger trekker fram hvordan kammermusikk utvikler elevene musikalsk, teknisk og sosialt. Han tror også at et nøkkelelement for et godt miljø er å fokusere på det sosiale ved å få de til å spille sammen så tidlig som mulig og å finne passende repertoar for besetningen.
Se innlegget til Olav Stener Olsen her:
Hvordan skapes et godt strykermiljø?
For å runde av temaet strykermiljø hadde vi en panelsamtale med Per Gisle Haagenrud, Randi Birkeland, Marit Laugen, Olav Stener Olsen og Berit Fonnes, som alle representerer ulike deler av landet.
Noen av punktene som kom fram her var at ledelsen må tilrettelegge for utvikling, vi må ha rause lærere og vi må gi så mange som mulig verktøy for å delta i samspillsgrupper.
– Jeg er veldig glad for å spille et instrument som er mye bedre når man spiller med andre. Jeg opplever at det å utøve musikk er en unik måte å være sammen med andre mennesker på som jeg ikke klarer å finne noe annet sted i livet. Det er en enorm oppgave vi har å kunne gi så mange som muligheten til å bli med på det, sier Berit Fonnes, koordinator for Unge talenter Nord.
Se hele panelsamtalen her:
Veien til Banff-konkurransen
Hva kan man lære av å delta på en kvartettkonkurranse? Hvordan forbereder man seg på best mulig måte? Dette var noen av spørsmålene Edvards Erdal fikk om det å delta på Banff-konkurransen med Opus13. Med i samtalen var også Bjørg Lewis som var mentor for Opus13 i forkant og under konkurransen.
– Vi var egentlig ikke så veldig fan av konseptet konkurranser. Vi føler det skaper kunstighet rundt det vi driver med, sier Edvard Erdal.
Hør hva som fikk de til å endre mening her:
Hvilket repertoar lærer vi unge strykere?
For Sara Övinge har det å improvisere og spille samtidsmusikk åpnet nye dører og frigjort henne fra alle reglene man har i klassisk musikk. Hun skulle ønske at noen hadde fortalt henne tidligere at det er lov å spille ting utenfor boksen.
– Alle er jo helt unike, så derfor er det rart at alle skal spille det samme, sier hun.
Se videoen vi lagde med Sara Övinge i forkant av Strykerkonferansen her:
En motpol til Övinge er Kari Ravnan, pedagog og cellist i Oslo-filharmonien. Hun mener at repertoarvalg skal være byggeklosser for ferdigheter. Her er timing på repertoar essensielt for motivasjonen og utviklingen til eleven. Hun mener at i aldersspennet 12-19 år er det viktig å spille mye og variert basisrepertoar for å komme inn på den skolen elevene ønsker.
Se innlegget hennes her:
Repertoartemaet ble avrundet med en panelsamtale med Olav Stener Olsen, Kari Ravnan, Bjørg Lewis og Per Gisle Haagenrud, moderert av Anna Rødevand.
– Det er dessverre ingen som har telt hvor mange klassiske stykker det finnes. Men det er noen som har forsøkt på et estimat, og de tallene spriker fra 3-100 millioner verk. Mengden er så stor at man ikke rekker å høre det og i hvert fall ikke spille det, så her må det velges, åpner Anna Rødevand panelsamtalen med.
Hvordan er prosessen når man velger repertoar som lærer? Skal eleven være delaktig i repertoarvalget? Hvordan påvirker prøvespill repertoarvalget? Dette var blant spørsmålene som ble diskutert.
Se hele panelsamtalen her:
Musikerne, bransjen og samfunnet
Utdanner vi musikere i takt med det arbeidsmarkedet vi har i dag? Dette er et av spørsmålene Sigrid Røyseng, professor i kultursosiologi ved Norges musikkhøgskole, har stilt seg i forbindelse med forskningsprosjektet sitt som har resultert i boken «Musikerne, bransjen og samfunnet».
Musikkbransjen har undergått store endringer på kort tid. Digitalisering på godt og vondt, rask internasjonalisering og stor konkurranse i tillegg til større forventninger om å være entreprenører er noen av de sidene ved musikkbransjen som omtales i boken og foredraget.
– De musikerne vi snakket med forteller at utdanningen de hadde var musikalsk smal, mens yrkeslivet de har er musikalsk bredt. Så det er et misforhold mellom hva slags musikk man jobbe med under utdanningen og hva slags musikk man jobber med etter utdanningen, særlig innenfor det klassiske, forteller Sigrid Røyseng om et av funnene i forskningsprosjektet.
Se hele foredraget her:
Fakta om Strykerkonferansen
- Strykerkonferansen avholdes årlig av Senter for talentutvikling.
- Dette er den femte strykerkonferansen som blir arrangert.
- Målet er å samle pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere med stort engasjement for talentutvikling, til faglig påfyll og kunnskapsdeling om morgendagens strykere.
- Rapporter og artikler fra tidligere konferanser finner du her.
En helg full av Mestermøter
De siste seks årene har Senter for talentutvikling arrangert mestermøter rundt i landet, med støtte fra Dextra Musica og Talent Norge. Målet er at unge musikere skal få utvikle sitt talent der de bor, og bli inspirert av møter med etablerte utøvere.
En stor del av verdien ligger i at ferdighetene man tilegner seg på denne måten kan ikke undervises, men må erfares for å læres.
Den første helgen i februar inviterte Dextra Musica ensembler fra Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand til søndagsmatiné på Sentralen i Oslo, i forbindelse med utstillingen Mestermøter på Nasjonalmuseet. Det ble et møte med landets ypperste strykerensembler man sent vil glemme.
Improviserte seg trygg
Maxim Osadchuk (13) fra Tromsø fikk en stor oppgave på konserten: være solist sammen med Ingerine Dahl, fiolinist i Stavanger symfoniorkester og ansvarlig for mestermøtene i ishavsbyen.
På konserten spilte mester og lærling sammen som solister.
– Det var en fin opplevelse å spille side om side med en voksen, profesjonell musiker. Jeg har lært masse av henne gjennom besøkene i Tromsø, sier Osadchuk.
Det er ikke første gang han er solist. Noen uker tidligere hadde han debutert med UngSy-orkesteret hjemme i Tromsø som solist. Da var mestermøtene med Ingerine Dahl og de andre musikerne til god hjelp.
– Det har hjulpet meg veldig med samspill. Mestermøtene er alltid veldig kreative, vi driver mye med improvisasjon. I begynnelsen er det skummelt å spille fritt, tør jeg egentlig å gjøre dette? Men når man begynner, går frykten vekk og man blir tryggere. Timene med Ingerine gjorde det lettere å opptre, sier han.
| LES OGSÅ: Vi trenger alle
Til sammen har det blitt over 130 mestermøter de siste seks årene, der noen av landets dyktigste musikere har besøkt unge talenter i Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
I en fullspekket helg i Oslo så man tilbake på alt som er oppnådd og fikk inspirasjon til nye retninger fremover. I tillegg til søndagsmatineen, der hvert ensemble fikk spille, var alle musikerne med på en stor Livskraft-konsert ledet av Henning Kraggerud dagen før, der mesterne med Dextra-instrumenter spilte sammen med sine «svenner» fra regionene i et stort Mestermøte-orkester.
Gjør kammermusikk til skuespill
Cellist Jonatan Barratt-Tolo (19) var en av dem som tok turen fra Stavanger og programmet Unge talenter Bjergsted for en helg full av musikalske opplevelser.
Med seg i bagasjen hadde han en fascinasjon for alternative måter å fremføre. Barratt-Tolo har blitt inspirert av Vertavo-kvartetten, som har besøkt Unge talenter Bjergsted som en del av Mestermøtene.
– Det er en opplevelse å spille med dem. De trekker inn drama-tilnærminger og er nesten som skuespillere når de spiller kammermusikk, sier han.
– Det er en opplevelse å spille med dem. De trekker inn drama-tilnærminger og er nesten som skuespillere når de spiller kammermusikk, sier han.
Denne fascinasjonen var noe han kunne bygge videre på i Oslo i møtet med Mestermøte-orkesteret, ledet av Henning Kraggerud.
– Kraggerud er dyktig på formidling, det er kult hvordan han får alle musikerne til å spille helt ut, sier han.
Barratt-Tolo påpeker at i orkestre er det ofte musikken som skal være i sentrum, ikke musikerne. Kraggerud derimot, ønsket å få alle frem i lyset.
– Han ville at hver musiker skulle skinne og bringe sin egen del til musikken, sier Barratt-Tolo.
Høydepunkt
Etter å ha spilt med orkesteret, fikk musikerne fra Unge talenter Bjergsted mulighet til å lære mer i en privat mesterklasse med Henning Kraggerud.
For fiolinist Ariana Samiei-Rad (16) ble dette helgens soleklare høydepunkt.
– Det ble en av de beste mesterklassene jeg har hatt. Kraggerud har en energi og en tankegang som ikke mange musikere har. Han forteller historier med det han spiller og får oss inn i en helt egen verden, sier hun.
Blant annet danset de som en del av oppvarmingen, og fokuserte på følelsene for å gjøre musikken til noe eget. Konserten på Nasjonalmuseet med Mestermøte-orkesteret var også en stor opplevelse.
– Jeg får en boost på å fortsette med musikken. Det er gøy og inspirerende å være sammen med folk som deler din lidenskap, sier Ariana Samiei-Rad.
Skaper glede
Musikere kom fra hele landet for å delta i Mestermøte-orkesteret, som skjedde i forbindelse med Nasjonalmuseets utstilling og konsertserie “Mestermøter”. Dagen etterpå var det også en konsert på Sentralen, hvor ensembler som er en del av Senter for talentutviklings mestermøter opptrådte.
Det ble, med andre ord, dobbelt opp med mestermøter denne helgen.
| LES OGSÅ: Oversikt over sommerkurs 2023
Gustas Petrikas (17) og Martinius Kristensen (18) hadde tatt turen fra Kristiansand for å spille med Mestermøte-orkesteret. De beskriver helgen med ett stikkord: glede.
– Det er fint å se igjen venner og ha det gøy med å skape musikk sammen. Fokuset har ikke vært å være profesjonell, heller å skape glede, sier Petrikas.
Lea Von Hofacker (19) hadde kommet fra Bergen, der hun er en del av Unge talenter Barratt Due. Hun er enig med sine orkesterkolleger fra Kristiansand.
– Det er fint å møte folk fra hele landet, og føle på at man er en del av et større miljø, sier hun.
Tekst: Øyvind Hamre
Fakta om Mestermøter
- Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Sparebankstiftelsen og Talent Norge, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de bor.
- Mestermøter skjer i samarbeid med regionale talentmiljøene i fem store regioner og skjer i Tromsø, Trondheim Bergen, Stavanger og Kristiansand.
- Møtene arrangeres inntil fem ganger hvert skoleår, der elevene får oppfølging og mestermøte-musikerne som får fulgt elevenes utvikling over tid.
- Mestermøtene i regi av Senter for talentutvikling tilbys hovedsakelig til unge strykere, men det er også jevnlige mestermøter innen klaver og blås.
- Blant musikerne som deltar er: Ida Klokk-Bryhn, Ingerine Dahl, Henninge Landaas, Liv Hilde Klokk-Bryhn, Elise Båtnes, Audun Sandvik, Louisa Tuck, Atle Sponberg m.fl.
- I februar 2023 ble det avholdt en utstilling på Nasjonalmuseet, kalt Mestermøter, som deler navn og noen involverte med Senter for talentutviklings tiltak. I denne forbindelse ble det invitert ett strykerensemble fra hver region til å være med på Livskraft-konserten ledet av Henning Kraggerud og en egen Søndagsmatinè på Sentralen eksklusivt for regionsensemblene.
Den nye klassiske musikken
– Improvisasjon er grunnleggende for all utvikling. Ikke bare når det gjelder kunst, men enhver ting som har bragt oss videre som menneskehet har til syvende og sist skyldtes improvisasjon.
Det sa Henning Kraggerud, anerkjent fiolinist og komponist, under den årlige Strykerkonferansen i februar. På agendaen stod improvisasjon i undervisningen, et tema som har blitt stadig mer aktualisert de siste årene.
– Enhver samtale vi har i livet, enhver ny idé, er improvisasjon. Egentlig var Einsteins relativitetsteori et plutselig innfall han fikk, som han brukte en del år på å bevise etterpå. Det kom som én enkelt tanke, summen av det han hadde tenkt mange år på forhånd, fortalte Kraggerud.
Høy terskel
Kraggerud mener terskelen for improvisasjon ligger altfor høyt for mange. Han har opplevd at mange lærere kvier seg for å bruke det i undervisningen. Mange tenker det kreves kompetanse eller forkunnskaper.
– Det mener jeg ikke nødvendigvis stemmer. Man kan improvisere hvor som helst, uten noen forkunnskaper og med ethvert instrument tilgjengelig. Eller så kan man synge. Det kan man gjøre allerede første spilletime, sier han.
Kraggerud har testet om noen av elevene hans ikke kan improvisere. Det har han til gode å finne. Det er derimot mange uten erfaring som sier de ikke er gode på det.
– Men hvor god hadde man vært til å spille fiolin hvis man hadde prøvd det syv ganger? Det kan ta tid å bli god, men det finnes ingenting med lavere inngangsterskel enn improvisasjon, sier Kraggerud.
Universell glede
Kraggerud tror gleden ved fri spilling er universell og at den hjelper all annen læring. Han begynner hver spilletime med elevene med 5-10 minutters improvisasjon.
– Da setter jeg meg på piano og begynner å spille åpne akkorder. Imens pakker de opp fiolinen og begynner å improvisere fritt. Noen ganger blir det ultramodernistisk moro, andre ganger blir det romantisk barokkmusikk, sier han.
Han poengterer at dette ikke bruker mer enn den tiden man uansett bruker for å spille seg varm. Det er altså ingen som taper tid, verken læreren eller eleven.
Resultatet, forteller Kraggerud, er at veldig mange har blitt komponister på rekordtid, noe de trodde var vanskelig før.
– Vi har nemlig blitt lært opp til at vi skal sammenligne oss med den sene Bach umiddelbart, og deretter dømme oss selv nord og ned. Men det er faktisk veldig lett å bli komponist. Man trenger egentlig bare bygge videre på noe musikalsk som man liker selv, sier Kraggerud.
Se høydepunktene fra Henning Kraggeruds innlegg her:
| LES OGSÅ: Når alt går galt
Hadde aldri spilt en improvisert note
Tanja Orning er cellist og professor ved Universitetet i Agder og førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole. Hun er klassisk utdannet og spilte ikke en improvisert tone i sitt åtte-årige studieløp. Det var ikke så uvanlig for hennes generasjon, mener hun.
– Jeg elsker klassisk musikk, men som 30-åring fikk jeg en eksistensiell krise. Jeg hadde øvd og øvd, men det føltes meningsløst å øve mot et uendelig estetisk ideal som er helt uoppnåelig, sier Orning.
Hun fant ikke lenger mening i den klassiske musikken. Det ble for mye perfeksjon og for mye verktroskap, altså at komponisten hadde stor makt og det var lite slingringsmonn for musikeren.
De siste tjue årene har Tanja Orning spilt improvisert og forsket på det. Nå er hun ansatt på Universitetet i Agder hvor improvisasjon er blitt et hovedområde. Det er første gang på en høyere musikkutdanning i Norge. Hun lurer på hvorfor improvisasjon forsvant fra praksisen.
Forsvant gradvis
– Tidligere var det vanlig å være komponist og utøver på samme tid. Mange av de komponistene vi kjenner i dag, som Mozart, var også kjent som improvisatører, sier hun.
Men improvisasjonen forsvant gradvis. En av grunnene er at man fikk en større troskap til det man tror var den døde komponistens intensjoner. Mange anser at utøveren bare er et gjennomsiktig vindu hvor verket står i sentrum.
– Dette har med fremveksten av verkbegrep å gjøre og selvfølgelig at notasjonen ble mye mer spesifikk, sier hun.
I dag er det tre områder der improvisasjon er en levende praksis i klassisk musikk. Det første er historisk praksis, hvor man forsøker å etterligne praksis i for eksempel barokken, da man improviserte mye. Det andre er organister som improviserer mye. Det tredje og siste er norske samtidsimprovisatører.
– Det er blitt et stort felt i Norge med mange festivaler og konsertserier viet til dette. Det er et levende og sterkt miljø i Norge. Improvisasjon er jo i stor grad fraværende i klassisk musikkundervisning, men vi ser at dette er i forandring, sier Orning.
Hvorfor er improvisasjon viktig?
Tanja Orning trekker frem flere andre årsaker til at det er viktig i undervisningen:
– Det er et gap mellom studiet og det reelle yrkeslivet for musikkstudenter. Musikklivet etterspør skapende og medskapende musikere. Improvisasjon åpner for nye tolkninger av klassisk musikk, sier hun.
Det hjelper også musikere å finne sitt eget kreative uttrykk og dyrke frem musikalsk individualitet. I tillegg får man større bevissthet og forståelse for byggesteiner i musikk. Noen oppdager også nye klangfarger og teknikker.
– Vi må ikke glemme at samtidsmusikk er vår tids klassiske musikk. Klassisk musikk har alltid vært ledende i sin samtid, sier Orning.
Her kan du se noen av høydepunktene fra Tanja Ornings innlegg:
| LES OGSÅ: Musikkonkurranser i Norge
Improvisasjon i praksis
Så hvordan kan man bruke improvisasjon i gruppeøvinger? Ingerine Dahl, konsertmester i Stavanger symfoniorkester, har funnet tre gode metoder for å improvisere med store grupper.
– For å kunne få godene av improvisasjon, så må man øve med grundig forenkling. Det er en øvelse i å virkelig spille sammen. Som musiker er det så mye teknisk man må ta stilling til, og som gjør det vanskelig å virkelig lytte til det man produserer, sier hun.
For Dahl er målet at gruppen spiller sammen på hver eneste note, frase og pause. Og det må være en utrolig positiv energi i rommet når man jobber med å utvikle ting man ikke er komfortabel med. Ingen vil åpne seg om ikke rommet er åpent og kreativt.
Her er Ingerine Dahls 3,5 øvelser for å improvisere med en stor gruppe:
1. Lydlandskap
Dette er fri spilling i en stor gruppe. Her tar man vekk all vanlig musikkteknikk og spiller uten noter og uten pitch.
Gruppen skal frigjøre seg tanken om at alt skal være skjønnklang, det går an å lage masse lyder på instrumentene som klinger fantastisk, men som ikke er basert på det man har lært.
Alle skal lytte til hva andre spiller og konsentrere seg om en lyd, heller enn å spille en melodi. Elevene tar stilling til hver lyd de produserer: Tilføyer jeg nå? Passer det inn? Hører jeg stemningen vi prøver å skape? Synes jeg det er fint? Skal intensitetsnivået øke eller falle? Hvordan kan jeg påvirke uttrykket? Hvor kommer det impulser som jeg kan spille videre på?
Man skaper musikkeffekter med og uten instrumenter. Alle finner sine favoritter og det er ingen grenser for hva som kan prøves ut av teknikker. Elevene får gjerne spille med “artistisk” uttrykk i bevegelsene, både for moro og trening til konsertfremførelse.
Etter hver øving har Ingerine Dahl og elevene en konsert for foreldrene, med et verk de har laget i løpet av helgen. De finner navn på klangene de prøver å skape og lager et forløp, en historie.
1.5 Sound-cluster
Dette er et alternativ til lydlandskap.
En leder improviseringen og alle følger til punkt og prikke det lederen gjør med buen. Lederen gjør det enkelt, spiller bare en tilfeldig note av gangen. De andre følger strøk, strøkart, timing, dynamikk og intensitet.
Målet er å skape vakre, heftige, triste, hviskende klanger. Fokuset er på å lytte og følge, og det er derfor overførbart til kammermusikk.
2. Canon
– Det er en vits at alle cellister hater Pachelbels Canon fordi det er så kjedelig, sier Ingerine Dahl.
Hvordan kan man få cellisten til å ikke sovne eller ikke spille notene sine på automatikk? Hvordan kan man gjøre det mer interessant? Dahl har funnet denne øvingen:
1. Alle starter med pizzicato.
2. Man lytter til timingen og når det begynner å bygge seg opp til et crescendo, må man ta et valg når man går tilbake til arco. Alle velger selv når de føler for å skifte til arco.
Ettersom man ikke spiller stykket som vanlig, blir man mye mer skjerpet og lytter mer til de andre.
3. Improvisering over bassgang
Her er det en stor fordel å ha en god bassist som kan spille en bassgang. Et morsomt trekk ved denne øvingen er at man kan gjøre det i vidt forskjellige stiler.
Oppgaven: Alle må spille en note. Bare en note.
Poenget her er timingen. I jazz kan man komme inn hvor som helst, det er aldri feil. Så selv elevene som har en stor terskel for å spille alene, føler seg bekvemme med å plassere en note. Man kan se hvordan elevene vokser på denne øvelsen. En perfekt plassert note, det er jo kult.
Når man har vært runden, så tar man to noter. Etter hvert bygger man på med en note til. Så kan man ha en liten jam. Plutselig føler alle at de har noe å komme med. Det trengs ikke mer.
Det er en av mine favoritter. Alle får en følelse av at de får det til, at de er viktige i denne sammenhengen.
Noen av høydepunktene fra Ingerine Dahls innlegg kan du se her:
Tekst: Øyvind Hamre
Musikkonkurranser i Norge
Under finner du en oversikt over konkurranser for solister og kammerensembler i Norge, i alfabetisk rekkefølge.
Oversikten er satt sammen av Senter for talentutvikling, og oppdateres dersom vi får beskjed om endringer. Kjenner du til konkurranser som burde vært med i oversikten, eller har utfyllende info, blir vi glade for en e-post til elin.nilsen@bdm.no
Detaljert informasjon om konkurransene finnes på deres nett- og facebooksider.
KONKURRANSER
Solistkonkurranse for instrumentalister (født etter 2000) og sangere (født etter 1997). Solistene velges ut etter opptaksrunde på slutten av året og prøvespill i januar påfølgende år. Vinneren får spille med Bergen Filharmoniske Orkester på De Unges Konsert i Grieghallen i Bergen. Prøvespillrepertoaret er det samme som konsertprogrammet, og skal være minimum 10 og maksimalt 15 minutter. Neste gang «De unges konsert» arrangeres er i 2025, søknadsskjema vil være tilgjengelig via Bergen Filharmoniske Orkester sine nettsider i løpet av høsten 2024 og prøvespillet vil foregå i januar 2025.
Dronning Sonja Sangkonkurranse
Internasjonal prestisjetung konkurranse for unge sangere (født etter 1991). Neste gang konkurransen avholdes vil være i Oslo i august 2025. I år kan sangere under 25 år søke Operaakademiet. Tilbudet forbereder sangere på å møte og mestre forventninger fra operaindustrien. Operaakademiet foregår over en sesong. Søknadsvinduet for neste sesong åpner 15. mars, med søknadsfrist 15. april.
Innlandsmesterskapet for solister og ensembler – Norges musikkorpsforbund
Solist og- ensemblekonkurranse for korpsinstrumenter i aldersgruppen 8-20 år. Konkurransen deles inn i fire ulike aldersklasser. Konkurransen avholdes 5. mai på Kulturhuset Banken, Lillehammer. Søknadsfrist innen 20. mars. Påmelding finner du her: https://musikkorps.no/innlandsmesterskapet-for-solister-og-ensembler-2024/
Inspirasjonskonkurransen – Et samarbeid mellom Musikkpedagogene Norge og Harmonien AS
Konkurranse for klassiske instrumentalister (født i 2006 eller senere) og sangere (født i 2004 eller senere) som bor i kommunene Drammen, Lier, Sande, Røyken, Hønefoss/Ringerike, Øvre Eiker og Kongsberg. Konkurransen avholdes årlig i Drammen, med kvalifiseringsrunde og finale. Neste kvalifiseringsrunde avholdes i 3. november og finalen arrangeres i 1. desember 2024. Søknadsfrist 15. oktober. For nærmere informasjon kontakt: elimariesaxofon@gmail.com.
Konkurranse for unge musikere fra hele Norge i alderen 8 til 25 år. Konkurransen deles inn i aldersklasser og er åpen for sangere, strykere, pianister, gitarister og ensembler (åpent for alle akustiske instrumentalister i ensembleklassen). Neste konkurranse avholdes 19. og 20. oktober 2024 på Karljohansvern i Horten. Påmeldingsfrist juni 2024.
Nasjonal komposisjonskonkurranse for komponister i alderen 15 til 25 år. I 2024 skal komposisjonen være for sang, akkompagnert av klaver. Komposisjonen kan bestå av en eller flere satser, med total varighet på 3-4 minutter. Komposisjonen skal utøves av klassiske sangere mellom 16-23 år. Bidraget må leveres i PDF-format på epost til midgardkonkurransen@horten.kommune.no innen 8. mars 2024. Konkurransen avholdes årlig i Horten.
Konkurranse for fløytister i tre aldersbestemte klasser, med øvre aldersgrense på 16 år. Konkurransen er i regi av Norsk Fløyteforum og avholdes neste gang i januar 2025 i forbindelse med Fløytefest i Skien. Påmelding og konkurransedato vil bli annonsert senere.
Princess Astrid International Music Competition
Avholdes i Trondheim og veksler mellom konkurranse for fiolinister (under 30 år) og dirigenter (under 35 år). I år er konkurransen for fiolinister og avholdes 9. – 12. september 2024. Påmeldingsfrist 5. april.
Trondheim International Chamber Music Competition
Konkurranse for unge etablerte kammergrupper (16-35 år) under Trondheim kammermusikkfestival. Arrangeres annethvert år og veksler mellom konkurranse for strykekvartetter og pianotrioer. Neste konkurranse avholdes 23-27 september 2025, for strykekvartetter. I år kan strykekvartetter søke på TICC sitt akademi, som vil foregå 24-29 september 2024. Søknadsfrist 20. april.
Ungdommens musikkmesterskap (UMM)
Konkurranse for klassiske solister og ensembler under 25 år. De regionale mesterskapene arrangeres hver høst og etterfølges av en nasjonal finale i januar påfølgende år på Norges Musikkhøgskole i Oslo. UMM jobber nå med å utvikle og oppdaterte konkurransen, og skal være ferdig med dette arbeidet 1. mars 2024. Planen er å åpne for påmelding til et nytt UMM en gang i løpet av våren 2024.
Konkurranse for klassiske instrumentalister i alderen 8 til 25 år fra Sørlandet. Konkurransen avholdes årlig og arrangeres i forbindelse med festivalen Ung Klassisk. Påmeldingsfrist var 19. februar 2024. Audition foregår 16. mars og finalen avholdes 27. april i Arendal Kulturhus. Konkurransen skal holdes også i 2025.
NRKs solistkonkurranse for klassiske instrumentalister mellom 12 og 21 år, som arrangeres annethvert år. Finalistene spiller med Kringkastingsorkesteret, og vinneren mottar Den norske solistpris og får representere Norge i den internasjonale konkurransen «Eurovision Young Musicians». Neste konkurranse arrangeres våren 2024 og vil bli sendt på NRK1. Påmelding vil foregå via NRK sine nettsider i forkant av konkurransen. Fristen gikk ut i desember 2023.
| Les også: Finaleklar
Når alt går galt
Det har skjedd med de fleste musikere. Enten det er noe smått, som å bomme på en tone, eller noe større, som å få blackout – alle tabber seg ut i blant.
– Hvis man spiller ordentlig godt, så kan det å bomme skikkelig bli sett på som morsomt og spektakulært. At fela satt fast, at noen snubla, det er nesten bare gøy. Og ingen kommer til å glemme den konserten, sier Berit Cardas.
Hun er fiolinist og medlem i den prisvinnende Vertavo-kvartetten. – Det som imidlertid ikke er like gøy, er når du føler deg ute av det gjennom hele konserten, fortsetter hun.
– Det blir nesten som et mareritt som aldri tar slutt. Og for mange er det mye skam i å kjenne på nerver. Det er sånt som gjør at folk slutter. Da skal det mye til for å le av historien etterpå, sier Cardas.
Likevel mener Cardas man ofte kan snu dårlige opplevelser til noe positivt. Mer om det lenger nede i artikkelen.
Vi spurte tre musikere om å dele sin verste konsertopplevelse, og hvordan de taklet det:
Ramlet nesten av podiet
Heming Valebjørg, slagverker i Oslo-Filharmonien.
Jeg har tabbet meg ut noen ganger, men det er særlig en historie som skiller seg ut.
Det skjedde en gang vi gjorde Mahlers 9. symfoni med Jukka-Pekka Saraste, tidligere sjefsdirigent for Oslo-Filharmonien.
Det var en av de første gangene jeg spilte den. Et sted i første satsen er det et parti med en massiv messingseksjon som raser nedover og det kulminerer i én takt som er nesten som et vakuum, før det formelig eksploderer i en tam-tam fortissimo!
Jeg setter tam-tammen så det holder i den stille vakuum-takten. Jeg titter opp og ser Jukka-Pekka nærmest ramle av dirigentpodiet – og så kommer resten av orkesteret inn.
Jeg dro hjem den kvelden og hadde bare lyst til å grave meg ned i et hull og forsvinne. Akkurat denne konserten ble sendt live på NRK og jeg fant frem opptaket da jeg kom hjem. Hvor ille kan dette egentlig ha vært?, tenkte jeg idet jeg hadde roet meg ned og forsonet meg med at det vel er sånt som skjer. Det var helt grusomt og på verst tenkelige sted.
Men det er sånt som skjer. Og hvis det først skal smelle, så får det smelle ordentlig.
| LES OGSÅ: På scenen med Johannes Martens
Strengen røk på direkten
Johan Dalene (22), prisbelønnet norsk-svensk fiolinist som har spilt på BBC Proms og med orkestre over hele verden.
– Det er alltid noe som går galt.
En ting jeg husker godt er en julekonsert jeg spilte for to og et halvt år siden i hjembyen min, Norrköping. Det var en direktesendt TV-sending med tettpakket program med pop-artister og flere andre. Til slutt ble det min tur, og alt gikk fint i begynnelsen.
Men rett før siste del av stykket røk E-strengen min. Om noe sånt skjer under en konsert, kan man vanligvis løpe og bytte, men her var tidsskjemaet så tett. Nesten hele det siste partiet foregikk på E-strengen, så det var ingenting jeg kunne gjøre. Jeg ble stående på live TV og spille uten den viktigste strengen.
Det var ikke så gøy da, men det er morsomt å se tilbake på nå.
Fullstendig blackout
Sara Övinge, fiolinist i Det norske kammerorkester og tidligere 2. konsertmester i Operaen. Hun er også en del av Senter for talentutviklings mesterteam i Tromsø.
– Jeg spilte Bach – Solo E-dur partita med dansere fra Operaen. Jeg var den eneste musikeren.
Vi hadde gjort fire opptredener og jeg begynte å slappe litt av under den femte. Etter å ha spilt halvannen side fikk jeg komplett blackout, jeg husket ikke hvordan stykket fortsatte. Så jeg spilte bare et eller annet, før jeg startet på begynnelsen av stykket igjen. Men da jeg kom til samme sted, fikk jeg black-out på nytt og måtte starte på begynnelsen igjen!
Danserne hadde koreografi som skulle følge musikken min og jeg tenkte: nå må jeg stoppe snart, ellers så spiller jeg altfor lenge. Jeg bare hopper til slutten. Jeg husket en passasje helt mot slutten og begynte å spille det. Det var de siste seks taktene. Etter jeg hadde spilt det 3 ganger, kunne jeg ikke fortsette lenger, det hørtes helt idiotisk ut. Så jeg stoppet å spille, snudde meg sakte rundt og gikk av scenen – mens danserne danset til stillhet.
Det var den absolutt verste opplevelsen min, jeg klarte ikke å redde meg selv inn. Jeg hadde lyst til å forsvinne gjennom jorden. Men alle solister har så mange slike historier. Jeg kjenner en fiolinist som mistet buen under en konsert, den forsvant ut i publikum. Det skjer alle og er ikke verdens undergang.
| LES OGSÅ: – Så mye talent og guts
Det går over
Berit Cardas mener du trenger sans for humor i musikkbransjen, samt gode venner som kan minne deg på hvorfor du holder på med dette. Det gjelder også å snu negative opplevelser til positiv lærdom.
– Om det går dårlig, husk at alt går over. Kan du lære noe av det? Ofte kan en liten endring være nok, sier hun.
Cardas har selv følt på ubehag med å spille. Tidlig i karrieren kunne nervene være så fæle at det dunket i ørene på vei opp på scenen. Nervene har ikke forsvunnet med årene, men hun har blitt bedre på å håndtere dem.
– Med mange konserter på rad blir det mye lettere. For trygghet på scenen er ferskvare, man føler seg aldri bedre enn sin siste konsert, sier hun og legger til:
– Det er ikke slik at jeg ikke har hatt nedturer. Men kjærligheten til å spille er større, fordi den har bygget seg opp over år. Da kjenner jeg at fordelen med å spille er større enn å slutte. Selv på dager der jeg synes jeg spiller dårlig, sier Berit Cardas.
Tekst: Øyvind Hamre
På scenen med: Johannes Martens
Navn: Johannes Martens
Instrument: Cello
Stilling: Cellist i Oslo-filharmonien siden 2008.
Hva forbereder du deg til fremover?
På kort sikt er det Mahlers 9. symfoni, som kommer neste uke i Oslo-filharmonien. I april har jeg en kammermusikkonsert med Brahms, Piazzolla og Strauss som jeg også forbereder. I tillegg studerer jeg komposisjon og improvisasjon på fritiden, og har noen konserter basert på dette nærmere sommeren.
Hvordan mange konserter spiller du i året?
Gjennomsnittlig to konserter i uka med Filharmonien. I tillegg skjer det andre ting gjerne et par ganger i måneden.
Hvilke forberedelser gjør du uten instrument?
– Jeg sover ofte litt! Å være uthvilt før en konsert er utrolig viktig. Hvis søvnen ikke er på plass, hjelper det lite å øve seg i hjel. Først når man er uthvilt kan man begynne å yte sitt beste. Hvis hodet flyr avgårde med tanker, gjør jeg kroppsavspenninger hvor jeg feks fokuserer på en og en kroppsdel. Om jeg gjør dette et par timer før konsert, utgjør det ofte en stor forskjell. I en travel hverdag som musiker, er lurt å lære seg hvordan få mest mulig avspenning på 20 minutter.
Hva unngår du å gjøre før en konsert?
Unngår å spise mye tung mat før en konsert. Det tar bort mental klarhet, jeg liker heller å være litt sulten enn veldig mett.
Hvordan har du det før du skal på scenen?
Det varierer mye. Det avhenger av utfordringen, hvor mye press jeg har på meg og hvor godt forberedt jeg er.
De to første reglene er å være forberedt og uthvilt. Nerver er et uttrykk for kroppens kamp/flukt-instinkt. Jeg fikk et råd veldig tidlig som har hjulpet meg. Hvis jeg kjenner nerver som setter seg i kroppen og hemmer meg, gjør jeg heller litt mer enn litt mindre. Jeg må altså aktivt bestemme meg for å heller gå i kamp enn i flukt. Nervøsiteten må ha et et sted å gjøre av seg, den behøver et utløp. De gangene jeg er nervøs, setter jeg meg litt lenger ut på stolen, er litt mer parat og beveger meg litt mer med musikken enn jeg vanligvis gjør. Som regel bidrar det til å stabilisere nervøsiteten. Hvis jeg derimot blir sittende stille og fryser til, har det oftest en dårlig effekt på spillet. For andre personer kan det oppleves motsatt, så dette er individuelt.
Hva er det beste med å stå på scenen?
Det beste er når jeg ikke bare har meg selv i fokus. Det er tre elementer jeg forsøker å fokusere på: musikken, medspillerne og publikum. De beste konsertopplevelsene er når de tre blir til en enhet, da føles det ikke så viktig hvem som er på podiet og hvem som er i publikum – musikken svever et sted i midten og alle er deltagende i det. Det er de beste konsertopplevelsene.
Jeg har av og til ut-av-meg-sjæl-opplevelser på scenen hvor jeg plutselig trår ut av selvdialog. Da opplever jeg at jeg spiller bedre. Selvdialog fører sjeldent noe godt med seg: Hvis jeg tenker «Nå spiller jeg bra», da lurer det gjerne en skikkelig blemme i takten etter. Det samme gjelder om jeg tenker «Å nei, nå kommer det skiftet jeg aldri treffer». Da bommer jeg også lettere! All selvdialog som ikke involverer våken lytting, gjør at du ikke er tilstede. Det kan fort vippe deg av pinnen.
Største opplevelse med å stå på scenen?
Noen av de største opplevelsene jeg har hatt er i svake partier med orkesteret i store saler som feks i Royal Albert Hall i London, som tar nesten 5000 publikummere. Det er noe med intimiteten som oppstår når 80 personer på scenen, pluss publikum, tuner seg helt inn på hverandre som kan være minst like intens som intimiteten mellom to mennesker.
De største øyeblikkene oppstår når jeg føler at jeg når ut til mennesker, eller rettere sagt inn til mennesker. Da føles det meningsfullt å være musiker. Noe av det flotteste med den sjangeren jeg spiller innenfor er at den baserer seg mye på å samle rommet til en felles konsentrasjon, og at det foregår på et bakteppe av stillhet. I dag utsettes vi for så mye kaotisk støy som fragmenterer sinnene våre. Jeg tror musikk er en viktig motvekt til dette, og samlende faktor i samfunnet.
Hvordan har utviklingen din vært når det gjelder å fremføre? Forbereder du annerledes nå enn tidligere?
Jeg stoler litt mer på mine egne og andres musikalske instinkter, og er ikke like opptatt av å skulle ha full kontroll på alt som skal skje i en fremførelse.
Har du noen tanker om det å improvisere på konsert? Er det noe du ofte benytter?
I orkester handler improvisasjon først og fremst om å forstå handlingsrommet man har til å legge sin egen kreativitet inn i stemmen sin, og å fylle dette rommet i respons til det som skjer rundt en i øyeblikket. I tillegg spiller jeg jevnlig konserter der jeg faktisk improviserer.
Tonal improvisasjon er et fag jeg har enorm respekt for. Jeg er fascinert av hvordan musikkpedagogikken som ble brukt i Europa frem til første halvdel av 1800-tallet minner veldig om hvordan jazz undervises i dag f.eks. ved Berklee. Jeg kan på det varmeste anbefale podcasten Nikhil Hogan Show på Youtube for en innføring i dette.
Hva er ditt tips til unge musikere?
Det er et veldig åpent spørsmål, så her blir svaret tilsvarende åpent: Vær raus med deg selv og dine medspillere!
Tekst: Øyvind Hamre.
– Vi trenger alle
Når det kommer til talentutvikling, byr Nord-Norge på helt særegne utfordringer. Landsdelen utgjør 34% av Norges areal, som betyr enorme avstander. Fra én elev til en annen kan det være over 20 timers kjøring.
Hvordan skal man da samle aspirerende musikere for å gi dem et ekstra tilbud? Det er en oppgave Unge talenter Nord (UtN) har jobbet hardt med å løse.
Den nordnorske modellen
Berit Fonnes er koordinator ved Unge talenter Nord, et samarbeidsprogram mellom Kulturskolen i Tromsø og Musikkonservatoriet ved Universitetet i Tromsø. Hun forteller at de store avstandene gjør at man ikke kan møtes hver helg. Unge talenter Nord har derfor skapt Den nordnorske modellen for å gi talentene et ekstra tilbud. Her er det tre elementer som er særlig viktige, ifølge Fonnes.
| LES OGSÅ: Tromsøtalenter på scenen med proffene
1. Regionale samlinger og lokal kontinuitet
– Vi samles en gang i måneden til en intensiv helg. Da får elevene både treffe likesinnede og god undervisning, sier hun.
Totalt blir det åtte UtN-samlinger i året. Ettersom det ofte innebærer lange reiseveier, blir det lettere for elevene å delta når samlingene er månedlig.
– Det aller viktigste er kanskje at vi ikke fjerner elevene fra nærmiljøet. Når vi ikke kan møtes hver lørdag, må kontinuiteten skje et annet sted, sier Berit Fonnes.
– Samtidig gjør dette programmet at elevene er mye til stede i lokalmiljøet, og at lærerne der får fortsette å utvikle elevene. Det gjør også at elevene blir ressurser lokalt, og får deltatt på korps, orkesterprosjekter og annet som finnes på hjemstedet.
2. Alle er velkommen
Mestring og motivering er hovedfokusene for Unge talenter Nord. Alle er velkommen på mestermøtene de arrangerer, og man behøver ikke gjennomgå prøvespill. Dette har bidratt til å rekruttere til UtN.
– Vi trenger alle elever som har interesse for å utvikle seg som musikere. På den måten kan vi lage gode ensembler som alle kan vokse i, sier Fonnes.
3. Nærhet mellom utøverne
Det er kort vei mellom de ferskeste talentene og de mest erfarne musikerne. For eksempel spiller de eldste elevene i UtN sammen med studenter på Konservatoriet i Tromsø. På Oppstryk Finnmark spiller store sammen med små.
Det er ikke alle tiåringer som får sin første orkestererfaring med å spille ved siden av profesjonelle musikere. Men slik er det i UngSy. Det består av elever, lærere, studenter, amatører, i tillegg til profesjonelle fra Arktisk Filharmoni.
– Vi er ikke så mange at vi kan lage et eget orkester på kulturskolen, og må søke andre løsninger. Når Arktisk Filharmoni stiller opp med alle sine strykere, gir det et enormt løft, sier Fonnes.
– Det er kontakt på alle nivåer, mellom de yngste nybegynnerne til de eldste proffe, sier hun.
| LES OGSÅ: Talentene i nord
– Utrolig inspirerende
Marianne Solheim Moberg er assisterende rektor ved Stavanger kulturskole og leder for Unge talenter Bjergsted. Hun har selv bodd 10 år i Nord-Norge og kjenner godt til utfordringene med å samle hele regionen. Etter å ha hørt Fonnes’ foredrag, er det flere ting hun vil tenke gjennom på nytt.
– Det er utrolig inspirerende hva Unge talenter Nord får til. Jeg tror alle våre regioner har utfordringer med reisevei, vi sliter også med å få de som bor lengst unna til å komme. For vi trenger også alle i vår region, sier Moberg.
Åse Norevik er avdelingsleder for musikk på Kristiansand kulturskole. Hun forteller også at de sliter med at mange elever i utkantene av Agder synes det er for langt å reise til Kristiansand.
– Jeg er veldig imponert over Den nordnorske modellen. Vi er i gang med å utarbeide en ny modell for å få med hele regionen, sier Norevik.
Se Berit Fonnes foredrag på Høstseminaret, med en panelsamtale etterpå, her:
Tekst: Øyvind Hamre
Fra Sandnes til Berlinfilharmonien
Om to knappe måneder skal Eirik Baardsen Haaland være solohornist med kanskje verdens beste orkester.
– Jeg gjorde et prøvespill i desember for Berlinfilharmonien, og skal nå i mars jobbe med orkesteret som solohornist. Å få denne muligheten føles helt utrolig, og selv om det er noe jeg har jobbet mot i mange år, føles det nokså uvirkelig å endelig skulle få prøve meg, sier han.
Det var ikke gitt at han skulle spille der – eller bli musiker i det hele tatt. På Blåserkonferansen i høst fortalte Haaland om da han først kom til Norges Musikkhøgskole.
– Jeg så det var studenter som lå milevis foran meg, og spilte utrolig bra. Det motiverte meg til å jobbe enda hardere, sier han og fortsetter:
– Hvis jeg skal jobbe som musiker, så kan jeg ikke ligge på latsiden. Og uansett om det ikke går, skal jeg i alle fall ha vært den som jobbet hardest på veien, sier han.
Skjellsettende opplevelse
Haaland vokste opp i en korpsfamilie i Sandnes, og alle hans søsken har spilt et blåseinstrument.
– Korpset og fellesskapet der var en viktig arena for meg. Det ga motivasjon til å bli bedre, men hjalp også til å holde ut de årene det kanskje ikke var like gøy, sier han.
Det var ikke ett tydelig øyeblikk der han aktivt bestemte seg for å bli musiker, men én sterk opplevelse har likevel formet Eiriks forhold til musikk. Det kom da han i ungdomsårene spilte 2. horn i Sandnes Orkesterforening. 1. hornisten, Tone Stang Våland, spilte utrolig vakkert og menneskelig og Eirik minnes:
– Da vi spilte Tsjaikovskijs 5. symfoni med den vakre hornsoloen i andre sats, spilte hun så fint at dette den dag i dag er blitt mitt mål for hvordan treffe publikum. Det var en skjellsettende opplevelse, som ga meg motivasjon til å bli musiker på heltid, sier han.
Sin egen lærer
Eirik Haaland har gjennom hele musikkutdannelsen fått høre at man må bli sin egen lærer. Han skjønte derimot ikke helt hva dette betød før et godt stykke inn i bachelorgraden.
– Etter å ha hatt mange dyktige og inspirerende lærere, måtte jeg på et tidspunkt finne ut hva som faktisk fungerte for meg. Jeg kunne ikke bare blindt stole på at måten jeg ble fortalt at ting skulle fungere på, var slik jeg måtte gjøre det, sier han.
Det merket han spesielt godt da han var på utveksling i Tyskland underveis i bachelorgraden. Her hadde han én hovedlærer og tre assistenter som underviste på helt ulike måter. Lærerne kom med ekstremt mye informasjon og da måtte han begynne å velge og vrake, og fikk slik prøvd ut ulike metoder.
Haaland mener likevel selv at han ikke var klar for å være sin egen lærer på et tidligere tidspunkt.
– I starten av utdannelsen er det viktig å forstå hva som er forventet og «normalt»; finne en standardboks og vite hvordan standardløsningene er. Jeg tror at det er først når man kjenner til dette at det blir hensiktsmessig å ta aktive valg som kan være litt utenfor boksen.
| LES OGSÅ: Mitt Øvingsrom med Eirik Haaland
– Noen ganger går det skikkelig dårlig
Musikalske utfordringer har alltid motivert Eirik Baardsen Haaland. Det være seg spennende repertoar på jobben, et solistengasjement, samspill med dyktige medmusikere, eller å prøve seg i et nytt orkester. Han forsøker også hele tiden å forbedre spillingen og forstå hvordan den fremstår utad.
– Idrettsutøvere har trenere og coacher gjennom hele karrieren. Jeg tror også det er nyttig for oss musikere å ha noen som man kan drøfte og sparre med, til tross for at man har fast jobb og tilsynelatende fikser det meste, sier han.
Gjennom hele karrieren har Haaland hatt mange jern i ilden og forsøkt å spille mest mulig med flest mulig. Dette har gitt både uvurderlig erfaring og gode kontakter.
– Jeg har også meldt meg på forskjellige konkurranser og prøvespill, bare for å ta en sjanse, hoppe uti det og se hvor langt det kan bære. Noen ganger går det skikkelig dårlig, men hvem vet? Plutselig er det det neste prøvespillet som er ditt.
Se Haalands innlegg fra Blåserkonferansen her:
Tekst: Øyvind Hamre
– Jeg rakk knapt å tenke
De tolv pianistene på Nasjonalt Klavertiltak fikk på forrige samling en helt spesiell utfordring: De fikk utdelt et stykke for piano og sang som var helt ukjent for dem. Deretter fikk de tre halvtimer med øving: én alene, én med sanger og én med lærer.
Til slutt skulle stykket fremføres på konsert, knappe to timer etter de først så notene.
Være underordnet
Øvelsesformen var Håvard Gimses idé. Den renommerte pianisten mener det er en essensiell øvelse som gir de unge en pekepinn på det reelle livet etter utdannelsen.
– Ofte blir du innkalt på kort varsel, og får liten tid til å forberede deg. Du må rett og slett trene deg på å være kjapp, sier han.
Ikke bare må en pianist kunne bladlese og lære et nytt stykke på kort tid, de må også kunne tilpasse seg kollegaene sine. Særlig som akkompagnatør. Gimse mener man må være innstilt på å være underordnet når man jobber med andre.
– Pianister må raskt kunne forstå seg på en annen musiker. De må inngå kompromisser og finne frem til løsninger i begrensede tidsrammer. Det har de godt av å trene seg på mens de er unge, sier Gimse.
Viktig ferdighet
Lina Braaten er pianist og arbeider som akkompagnatør ved Norges Musikkhøgskole. Hun har god erfaring med nettopp å innstudere et stykke raskt og tilpasse seg medmusikere.
– Når man skal ut i arbeidsmarkedet som pianist, havner man ofte i situasjoner der man plutselig trengs. Det er en ferdighet som faktisk genererer jobber, sier hun.
| LES OGSÅ: Slik lykkes du med digitalt prøvespill
Braaten er imponert over hvor godt deltakerne taklet situasjonen, selv om det var nytt og ukomfortabelt. Hun observerte at mange ble overrasket over hvor bra det faktisk gikk.
– De ble forbauset over at de satt på konsert og spilte et stykke de ikke kunne to timer tidligere. Det er mange som ikke ville utsatt seg for det ellers. De tenker kanskje de ikke får det til. Men nå fikset alle det helt supert, sier Braaten.
Fikk en åpenbaring
Sanne Suh Berger, en av deltakerne på Klavertiltaket, forteller om en smått panisk halvtime etter at hun fikk stykket. Da skulle hun øve inn det selv.
– Det var var så kort tid at jeg knapt rakk å tenke. Men jeg klarte likevel å fokusere på det viktigste, og jeg rakk å spille gjennom. Da fikk jeg en følelse av kontroll, sier hun.
I etterkant beskriver hun det som veldig gøy. Hun fikk en liten åpenbaring idet hun øvde med sangeren.
– Flere av partiene syntes jeg var vanskelige. Men idet jeg møtte sangeren, falt det på plass. Da fikk jeg den musikalske konteksten, sier hun.
Nervepirrende
Eirik Stave hadde nerver før han mottok stykket. Han visste ikke hvor vanskelig det kom til å bli. Heldigvis ble han positivt overrasket – det var mulig å mestre på to timer.
– Jeg har lært at det går fint å ta ting på kort varsel, selv om man først tenker at det ikke går. Man behøver heller ikke spille perfekt. Du er unnskyldt hvis du har knappe to timer, sier han.
Et annet høydepunkt var å høre hvordan de andre hadde taklet utfordringen. Etter to år sammen har de tolv deltakerne på Klavertiltaket blitt en sammensveiset gjeng.
– Det var en trygg arena å fremføre på. Vi visste alle at vi hadde hatt dårlig tid. Men det gikk veldig bra! sier Stave.
Etterlengtet arena
Det sosiale er nettopp mye av motivasjonen bak det nasjonale Klavertiltaket. Tiltaket samler 12 unge pianotalenter mellom 12-19 år fra hele Norge sammen til tre årlige samlinger.
Der får deltakerne møte noen av landets beste musikere, og utfordre seg selv gjennom mesterklasser, kammermusikk og annen input.
– Pianister sitter ofte mye alene på øvingsrommet, og derfor har Klavertiltaket vært en etterlengtet arena for samspill og sosialisering, sier Anders Hall Grøterud, leder for Senter for talentutvikling og totalansvarlig for tiltaket.
Fakta om Nasjonalt Klavertiltak
- Nasjonalt Klavertiltak er en satsning på unge pianotalenter mellom 12-19 år fra Senter for talentutvikling, sammen med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, Ingrid Andsnes i spissen som faglig ansvarlig og Håvard Gimse som pianofaglig rådgiver for Senter for talentutvikling, følger de deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det er for tiden 12 talentplasser i satsingen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene.
- Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (KNUDEN og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket gjennomføres for 2022 i samarbeid med Valdres sommersymfoni
- Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen, Talent Norge, Bergesen-stiftelsen og Tom Wilhelmsens stiftelse
Tekst: Øyvind Hamre
Strykerkonferansen 2023
Fredag 3. februar og lørdag 4. februar inviterer Senter for talentutvikling pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til todagers Strykerkonferanse i Oslo.
Programmet byr på spennende innlegg og diskusjoner med blant annet Are Sandbakken, Henning Kraggerud, Bjørg Lewis, Ingerine Dahl, Tanja Orning, Sara Övinge, Alf Richard Kraggerud, Edvard Erdal og mange flere.
Sted: Forstanderskapssalen, Sentralen (Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo)
Tid: Fredag 3. februar kl. 11:30 – 17:00, lørdag 4. februar kl. 09:30 – kl. 14:00
Påmeldingsfrist: Fredag 27. januar
Deltakeravgift: Ingen
Overnatting: Konferansen har avtale med Scandic Victoria om overnatting og har reservert rom til kr. 1555 (enkeltrom) pr. natt som kan bookes gjennom scandichotels.no eller via telefon. Benytt koden BSTI030223 ved bestilling. Siste frist for bestilling med rabattert pris er 20. januar 2023.
Med utgangspunkt i strykere opp til 19 år spør vi:
- Hva er viktig for morgendagens strykere å lære?
- Hvilket repertoar lærer vi unge strykere?
- Hvordan kan vi arbeide med improvisasjon?
- Hvordan gjør vi eleven god sammen?
- Hvem skal utvikle morgendagens strykere?
- Hvordan bygger man et godt strykemiljø?
Spørsmålene vil bli belyst gjennom innlegg og panelsamtaler med utøvere, pedagoger og talenter, for deretter å diskuteres med stor takhøyde, i små grupper og i plenum.
Are Sandbakken, professor ved Norges Musikkhøgskole, vil holde konsertforedraget «Grieg og Svendsen i romantikkens tolkningstradisjon». Gjennom mange år har Sandbakken arbeidet systematisk med å avdekke den gamle spillemåten, og han vil i dette foredraget presentere et historisk fundamentert alternativ til dagens vanligste måte å spille Grieg og Svendsens musikk.
Fiolinist Henning Kraggerud, Ingerine Dahl, og cellist Tanja Orning vil presentere tre ulike innfallsvinkler til det å arbeide med improvisasjon.
Edvard Erdal, fiolinist i kvartetten Opus 13, vil fortelle om hvordan kvartetten jobbet mot den internasjonale kvartettkonkurransen Banff hvor de gikk av med en sensasjonell 2. pris.
Det blir også spennende panelsamtaler rundt temaene «hvilket repertoar lærer vi unge strykere?», «hvordan gjør vi eleven god sammen?» og «hvordan bygger man et godt strykermiljø?».
Konferansen lages i tilknytning til utstillingen Mestermøter på Nasjonalmuseet. Dextra Musica, Sparebankstiftelsen DNBs samling av sjeldne strykeinstrumenter, blir utstilt sammen med verk fra Nasjonalmuseets samling. I utstillingsperioden vil du få muligheten til å oppleve konserter med flere av Norges fremste musikere.
Konferansedeltakere blir invitert til utstillingsåpning på Nasjonalmuseet fredag 3. februar hvor det blir servering og konsert.
Program
Påmeldingsfristen har gått ut, men ta kontakt med anna.rodevand@bdm.no om du ønsker å delta.
FREDAG 3. FEBRUAR
11:30 – Registrering og mingling utenfor Forstanderskapssalen på Sentralen.
12:00 – Velkommen ved Anders Hall Grøterud
12:15 – Grieg og Svendsen i romantikkens tolkningstradisjon. Konsertforedrag ved Are Sandbakken, professor ved Norges Musikkhøgskole.
13:45 – Lunsj
14:15 – Tre innfallsvinkler til improvisasjon. Innlegg ved Henning Kraggerud, fiolinist og professor ved Norges Musikkhøgskole, Ingerine Dahl, konsertmester i Stavanger Symfoniorkester, og Tanja Orning, samtidscellist, musikkforsker og professor ved Universitetet i Agder.
15:15 – Pause
15:30 – Å øve på å øve. Innlegg ved Alf Richard Kraggerud og Eivind Ringstad.
16:15 – Hvordan gjør vi elevene gode sammen? Panelsamtale med Alf Richard Kraggerud, Are Sandbakken og Berit Cardas.
16:55 – Oppsummering av dagen
18:30 – Åpning av utstillingen Mestermøter på Nasjonalmuseet
LØRDAG 4. FEBRUAR
09:30 – Morgenkaffe utenfor Forstanderskapssalen.
10:00 – Musikalsk innslag med Juniorsolistene.
10:15 – Hva kan vi lære av strykermiljøene i Trondheim og Stavanger? Innledninger ved Olav Stener Olsen, Unge talenter Bjergsted og Marit Laugen, Lørdagsskolen i Trondheim.
10:35 – Hvordan skapes et godt strykermiljø? Panelsamtale med Mattias Lundqvist, Per Gisle Haagenrud, Marit Laugen, Olav Stener Olsen, Randi Birkeland og Berit Fonnes.
11:00 – Opus 13 – veien til Banff-konkurransen. Samtale med Edvard Erdal og Bjørg Lewis.
11:30 – Lunsj
12:00 – Hvilket repertoar lærer vi unge strykere? Innledning ved Kari Ravnan og Sara Övinge. Panelsamtale med Bjørg Lewis, Olav Stener Olsen, Kari Ravnan, og Per Gisle Haagenrud.
13:00 – Pause
13:15 – Musikerne, bransjen og samfunnet ved Sigrid Røyseng, professor i kultursosiologi ved Norges Musikkhøgskole.
13:35 – Gruppediskusjoner
13:55 – Take away fra dagen – dette tar vi med oss videre ved Anders Hall Grøterud.
- Filtrer på dato
juli 2022
MITT ØVINGSROM: Hedda Frøland
For Hedda Frøland ble meditasjon og logg nøkkelen til god øving.
– Jeg har lest denne 8 ganger
Musikere og fagpersoner deler sine beste tips for å få kreativt påfyll i sommerferien.
juni 2022
Noten er bare en stikkordsliste
Med så mye å henge fingrene og beina i, er gode forberedelser avgjørende for harpistene.
Orkesterets grunnmur
Kontrabassistene holder pulsen og er fundamentet for strykerklangen. Under årets Ung Filharmoni får bassgruppa nye utfordringer.
– Ønsker jeg spilte mer tutti som ung
Konsertmestere og gruppeledere må ha blikket vendt både fremover og bakover.
– Klyper meg selv i armen
Det var i et ungdomsorkester at Sigurd (27) og Emilie (23) skjønte at de ville bli orkestermusikere. Nå har begge fått seg fast jobb.
På scenen med: Catharina Chen
Opera-konsertmesteren trekker seg inn i sin egen boble før hun går på scenen.
Hvordan utvikler vi fremtidens konsertmestere?
Se opptak fra nasjonal strykerkonferanse 2022.
En brikke i helheten
Det hjelper ikke at alle fraserer godt, dersom alle fraserer forskjellig. Talentene fra Barratt Due og Bjergsted jobbet med å lytte da de møttes for en helg med samspill.
mai 2022
Store ambisjoner i alle stemmer
Daniel Reith skal lede Ung Filharmonis sommersamling. En essensiell erfaring for de som vil drive med orkester, mener han.
Strykerkonferansen 2022 blir digital!
Senter for Talentutvikling har gleden av å invitere til digital nasjonal strykerkonferanse fredag 3. juni 2022 kl. 09.00 - 12.00.
Kongens superøvere
Hverdagen i 3. Gardekompani gir lite tid til egenøving. Det har gjort musikkgardistene til eksperter på å finne kreative løsninger.
På scenen med: Åsmund Moen
I første utgave av spalten "På scenen med" snakker vi med fjorårets UMM-vinner, Åsmund Moen.
