- Hjem
- /
Strykerkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Talent Trondheim har gleden av å være samlet vertskap for årets strykerkonferanse om talentutvikling, som vil finne sted i Trondheim torsdag 12. september under Prinsesse Astrid Internasjonale musikkpris.
Det drivende spørsmålet for konferansen er «hva kreves i dag for å kunne bli utøvende stryker i morgen?» – og målet med å møtes i Trondheim er å dele innsikt og skape en møteplass for alle som brenner for å utvikle unge strykere og strykermiljøer.
Dette vil bli belyst gjennom innlegg og panelsamtaler med utøvere, pedagoger og talenter, for deretter å diskuteres i grupper.
Blant bidragsyterne er Tasmin Little, Sigyn Fossnes, David Grimal, Alf Richard Kraggerud, Soyoung Yoon, Miriam Helms Ålien, Sven Olav Lyngstad, Geir Inge Lotsberg og mange flere.
Som deltaker på konferansen får du gratisbillett til finalekonserten torsdags kveld 12. september. Etterfølgende mottakelse er inkludert i konferansedeltakelsen. Meld deg på innen 1. august for å være sikret plass.
Sted: Dokkhuset i Trondheim, Dokkparken 4, 7042 Trondheim
Tid: torsdag 12. september kl 11:30-17:00
Påmeldingsfrist: 5. september
Deltakeravgift: Ingen

Program
1130 – Registrering og lunsj i Dokkhuset i Trondheim
1200 – Født sånn eller blitt sånn?; Hvem er morgendagens musiker?
Kunstnerisk innslag ved Even Kong Halvorsen, piano og Leo Qianwei Lin, fiolin
– Dvorak sonatine op. 100, 3.sats
Introduksjon ved Anders Hall Grøterud, leder for senter for talentutvikling
1215 – Hva skaper selvstendige elever og robuste, unge strykere?
Innlegg ved Geir Inge Lotsberg, fiolinpedagog ved Barratt Due musikkinstitutt, kunstnerisk leder for Trondheimsolistene
Talk by Tasmin Little, copresident at Yehudi Menuhin School of Music, ambassador at Help Musicians UK, Awards for Young Musicians og Youth Music
Panel/diskusjon med jurymedlemmer fra Prinsesse Astrids Internasjonale musikkpris: Tasmin Little, Tobias Ringborg, prisvinnende dirigent, fiolinist og kammermusiker, Kristine Balanas, prizewinning soloist, Cam Kjøll, konsertmester ved Trondheim Symfoniorkester og David Grimal violinteacher at Musikhochschule in Saarbrücken, Artistic Director of Les Dissonances
1330 – Pause 15 min
1345 – Konkurransen som form og virkemiddel i unge strykeres karriere
Innlegg ved Alf Richard Kraggerud, fiolinpedagog og seniorrådgiver ved Barratt Due musikkinstitutt
Innlegg ved Miriam Helms Ålien, solist og tidligere vinner av Prinsesse Astrids internasjonale musikkpris
Kommentarer/diskusjon med Cam Kjøll, Alf Richard Kraggerud, Miriam Helms Ålien og Sigmund Tvete Vik, festivalsjef ved Trondheim kammermusikkfestival
1435 – Arts and success – how to combine them, if possible?
Introductions by David Grimal, comments and discussion with Soyoung Yoon, prizewinning soloist and Christoffer Dingstad, head of Artistic Planning at Dresdner Philharmonie.
1505 – Hvordan kan flere lærere samarbeide om den samme eleven?
Innlegg ved Alf Richard Kraggerud og Sigyn Fossnes, seksjonsleder stryk, dirigent og fiolinpedagog ved Barratt Due Musikkinstitutt.
1545 – Pause 20 min
1605 – Kammermusikk som metode for tidlig start og god talentutvikling
Innlegg ved Sven Olav Lyngstad, underviser i fiolin, bratsj, kammermusikk og orkester ved Trondheim kulturskole.
1635 – Kunstnerisk innslag
Kaja Kong Halvorsen, piano, og Quentin Branlat, cello
– Schumann Fantasistykke op.73, 1.sats
1640 – Fremtidige møteplasser for engasjerte strykelærere?
Paneldiskusjon og plenum. Moderator: Anders Hall Grøterud, leder ved Senter for Talentutvikling.
1655 – Oppsummering og refleksjon
1700 – Avslutning
Med forbehold om mindre justeringer.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Per Andersson er en helt spesiell ressurs ved Alta kulturskole og uvurderlig for messingblåserne som har vokst opp i Alta de siste tiårene. Det mener i hvert fall Monika Holst-Olsen.
– Per er dedikert i sitt arbeid. Han gjør alt for at elevene hans skal få det de trenger. Det betyr blant annet at han har lært seg å spille en haug med instrumenter. I tillegg er han veldig generøs med tiden sin, forteller hun.
Tidlig med prøvespill
Monika beskriver Pers undervisning som strukturert og nøye. Det ga henne de beste forutsetninger for å bli så god som hun ønsket. De begynte med prøvespillstrening tidlig og han oppmuntret alltid til å spille konserter så ofte som mulig.
– Per så at musikalitet var en av mine styrker, så han hjalp meg med å bygge opp en teknikk som fremhevet det. Han sang mye, for å prøve å få meg til å synge gjennom trompeten, forteller Monika.
Da Monika skulle begynne på musikklinjen på videregående skole, foreslo Per at hun skulle fortsette på kulturskolen også. Det betød at de fikk to spilletimer i uken, én for teknikk og én for musikk.
– Så god oppfølging har jeg aldri hatt før, forteller Monika.
Per brukte også ofte piano i trompetundervisningen, og fordi han akkompagnerte på piano, ble kammermusikk en naturlig del av Monikas musisering.
– Musikken ble mer levende og jeg forstod hvor viktig det er å kjenne hele partituret, sier hun.

Vennlig tone
Musikklærer Per Andersson er opprinnelig trompetist, men på grunn av en skade måtte han tidlig finne andre veier i musikkmiljøet.
– Jeg hadde heldigvis selv en lærer som pushet meg til å fortsette med musikk, da jeg ikke lenger kunne spille så mye. Han var en støttende lærer, og det prøver jeg å være for mine elever også, sier han.
Ifølge Per er det viktig å ha et bevisst forhold til hvordan man snakker med elevene. Han ønsker at spilletimene skal være noe de gleder seg til, og prøver alltid å ha en vennlig tone.
– Det man sier setter seg oftere enn man tror, så man kommer langt med en positiv innstilling, mener han.
Spesielt vennskap
Per så tidlig at Monika hadde noe ekstra. I tillegg til å være en pliktoppfyllende og fokusert elev, var hun spesielt glad i å spille vakre melodier. Når han merket at hun responderte bra på det han lærte vekk, kjørte han på.
– Det gjorde at Monika raskt kom opp på et høyt nivå.
Per ble en mentor for Monika, og de utviklet et spesielt vennskap. Ifølge Monika har Per evnen til å se hele mennesket, og det var alltid trygt å be ham om råd, uansett hva det gjaldt.
De to har jevnlig kontakt i dag, og gjør fortsatt prosjekter sammen. De siste somrene har de, sammen med Alta Messingkvintett, arrangert sommerkurs for unge musikere i Alta. Da jobber de sammen som kollegaer.
– Det er fint å ha en grunn til å møtes hvert år, og han inspirerer meg fortsatt. Jeg er glad for å kunne bidra med å utvikle det miljøet han har bygget opp i Alta, sier Monika.

Monika Holst-Olsen
- Født i 1996, oppvokst i Alta
- Frilanser, master fra Norges musikkhøgskole
- Trompetist i Majorstua Brass og Alta Messingkvintett
Per Andersson
- Messinglærer og dirigent ved Alta Kulturskole
- Tubaist i Alta Messingkvintett
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Orkestertilbud i Norge
I denne oversikten har vi listet opp tilbud som ofte blir trukket frem for de som ønsker et godt, regionalt orkester eller korps i nærheten av der de bor, og samtidig vil søke på et av de nasjonale orkesterprosjektene for unge musikere.
De nasjonale tilbudene er plassert først. Deretter de regionale, sortert etter fylke. Detaljert informasjon om orkestrene finnes på deres nett-og facebooksider.
For en bredere oversikt anbefaler vi De unges orkesterforbund (UNOF) og Norske Symfoniorkestres landsforbund (NASOL) sin oversikt, fordelt alfabetisk på geografiske områder, og Norges Musikkorps Forbund sine hjemmesider.
Det er også mulig å få orkestererfaring gjennom deltakelse på sommerkurs. Se sommerkurs 2024 for en oversikt over hvile tilbud det er i Norge.
Vi tar gjerne imot innspill til oppsettet på mail til maja.vie@bdm.no
NASJONALE TILBUD
NBSO – Kammerstrykerne
Organisering: Sommerkurs under Valdres Sommersymfoni
Alder: Opp til 13 år
Hvordan bli med: Deltakelse på Valdres Sommersymfoni
Informasjon om prøvespill: Sende inn opptak av selvvalgt stykke på 3-5 min. Det er også mulig å sende inn prøvespill fra Ung Filharmoni som grunnlag for opptak til NBSO. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar
Søknadsfrist: 15. januar 2025
NUSO – Norsk Ungdomssymfoniorkester
Organisering: To-års prosjektorkester, som møtes til fire samlinger
Alder: 13 – 20 år
Hvordan bli med: Prøvespill hvert 2. år. Har også suppleringsopptak
Informasjon om prøvespill: Sende inn opptak av faste solostykker og orkesterutdrag med valgmuligheter, samt et valgfritt solostykke. Videoen trenger ikke å være filmet i ett opptak. Det er også mulig å sende inn prøvespill fra Ung Filharmoni som grunnlag for opptak til NUSO. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar*
Søknadsfrist: 15. desember 2024, frist for innsending av opptak er 31. januar 2025
Ung Filharmoni
Organisering: Sommer- og høstkurs
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill hvert år
Prøvespill: Sende inn opptak av orkesterutdrag og obligatoriske verk, der alt skal være filmet i ett opptak, så det ligner mest mulig på kravene i det profesjonelle musikklivet. Blir ansett som noe mer krevende å gjennomføre enn NUSO sitt opptak. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar*
Søknadsfrist: 11. november 2024, frist for innsending av opptak er 9. desember 2024
BFUng – Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester
Organisering: Månedlige samlinger
Alder: 15 – 25 år
Hvordan bli med: Prøvespill for nye medlemmer hvert år
Informasjon om prøvespill: Fysisk prøvespill eller innsending av opptak med ett valgfritt eller fast solostykke avhengig av instrument, samt orkesterutdrag. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar
Søknadsfrist: Midten av august 2024
Norsk Blåsesymfoni
Organisering: Prosjektuke
Alder: 18 – 25 år
Hvordan bli medlem: Prøvespill for å delta
Informasjon om prøvespill: Sende inn opptak av ett eller to selvvalgte stykker. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar
Søknadsfrist: 1. mai 2024
Ungdomssymfonikerne
Organisering: Sommerkurs og kammerorkesterkurs på høsten og våren
Alder: 18 – 28 år
Hvordan bli med: Prøvespill hvert år
Informasjon om prøvespill: Fysisk prøvespill i utvalgte byer samt digitalt. Repertoar består av standard orkesterutdrag. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar
Søknadsfrist: Mars 2025
* Dette er en uttalelse NUSO og Ung Filharmoni sammen har blitt enige om. Eventuelle spørsmål rundt dette kan sendes til ung.filharmoni@bdm.no eller nuso@unof.no.

| Les også: Musikkonkurranser i Norge
REGIONALE TILBUD
Troms og Finnmark
OPPSTRYK Finnmark
Organisering: Samlingsbasert (to ganger i året)
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med: Påmelding via deres nettside
Norges Arktiske Studentorkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: For studenter ved UiT, samt unge musikere i området
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret via deres nettside
Unge talenter Nord – kammerorkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 12 – 19 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til fordypningsprogrammet Unge talenter Nord
Finnmark Regionskorps
Organisering: Samlingsbasert (to ganger i året)
Alder: Ungdom og voksne
Hvordan bli med: Ta kontakt med korpsets kontaktperson, Bente Nilsen (bente.kb.nilsen@gmail.com)
Regionskorpset ToNN – Troms og Nordre Nordland
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 13 – 20 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med korpsets kontaktperson, Andreas Øvringmo (andreas@musikkorps.no)
Toppensymfonikerne
Organisering: Samlingsbasert
Alder: Barn og ungdom
Hvordan bli med: Påmelding via deres nettside
Nordland
UNG Symfonietta Nord
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 12 – 20 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med Espen Johansen (espenj@mac.com)
NOJA – Nordland Janitsjar
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med korpsets kontaktperson, Anne Guri Frøystein (annefr51@gmail.com)
Vefsn Unge Strykere
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med: Send inn søknadsskjema via deres nettside
| Les også: -Vi trenger alle
Trøndelag
Lørdagsskolen – kammerorkester og symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: Opptil 20 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til Lørdagsskolen
TUK – Trøndelag ungdomskorps
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem
Juniorsolistene
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 16 – 20 år
Hvordan bli med: Elever fra Trondheim Kulturskole og studenter ved Institutt for musikk NTNU i aktuell alder blir invitert med i orkesteret

Møre og Romsdal
Sunnmøre Ungdomssymfoniorkester
Organisering: Samlingsbasert (øvelser i Volda)
Alder: Fra 7. klasse
Hvordan bli med: Ta kontakt med rektor i Volda Kulturskule, Trude Rabben (trude.rabben@volda.kommune.no)
Indre Strøk
Organisering: Ukentlige øvelser og helgesamlinger
Alder: Juniororkesteret (7 – 12 år) og ungdomsorkesteret (12 – 18 år)
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesterets leder, Samuel Skrede (samuel@skrede.com)
Ålesund Symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser og helgesamlinger
Alder: Alle aldre – samler profesjonelle, amatører, studenter og elever
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret via post@aaso.no. Merk: for blåsere gjennomføres det er lite prøvespill, med påfølgende prøveperiode for å bli tatt opp som medlem
NUK – Nordvest ungdomskorps
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Send inn søknadsskjema via deres nettside
Symfoniorkesteret ved Høgskulen i Volda
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Alle aldre – samler profesjonelle, amatører, studenter og elever
Hvordan bli med: Ta kontakt på orkesterets nettside
Vestland
VENUS – Vestnorsk Ungdomssymfoniorkester
Organisering: Samlingsbasert (helgesamlinger)
Alder: 12 – 19 år
Hvordan bli med: Påmelding via nettsiden
BUKO – Bergen Unge Kammerorkester
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: 16 – 25 år
Hvordan bli med: Medlemmer blir rekruttert fra bl.a. fra Bergen kulturskole, Langhaugen og Kongshaug musikkgymnas og Griegakademiet. Kontakt orkesteret via post@bergenungekammerorkester.no
HUK – Hordaland Ungdomskorps
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem
Sunnhordaland Kammerorkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med dirigent Lars-Erik ter Jung

Rogaland
RUSO – Rogaland Ungdomssymfoniorkester
Organisering: Samlingsbasert, 4-5 øvingshelger i året
Alder: 13 år og oppover
Hvordan bli med: Send inn søknadsskjema via deres nettside. Merk: spillelæreren må bekrefte at man klarer kompetansekravene
UTB – Unge Talenter Bjergsted – kammerorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: 12 – 19 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til Unge Talenter Bjergsted
Rogaland Ungdomskorps
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem
Agder
Lørdagsskolen i Kristiansand – kammerorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: 12 – 20 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til Lørdagsskolen
Regionkorpset i Sør
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem. Godkjent prøvespill er gyldig for 2 år.
Agder Symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret via agderso@gmail.com
Agder kammerorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med: Ta kontakt med leder Sverre Høie (sverrespost@hotmail.com)
Innlandet
HEBU – Hedemarken Barne og Ungdomsorkester
Organisering: Ukentlige øvelser og helgesamlinger
Alder: Opptil 18 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret via post@hebu.no
HOKK – Regionkorps Innlandet
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Send inn søknadsskjema via deres nettside
Viken
RØST – Regionkorps Øst
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 21 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem. Godkjent prøvespill er gyldig for 2 år.

| Les også: Musikk til mangfoldet
Østfold
Østfold Ungdomsorkester
Organisering: samlingsbasert, 2-3 prosjekter i året
Alder: 12 – 18 år
Hvordan bli med: åpent for alle og man kan bli med gjennom året. Ta kontakt på ostfold.unof@gmail.com
ROMUS Kammerorkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 13 – 20 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret kulturskolelæreren din
Buskerud
BUSO – Buskerud Ungdomsstrykeorkester
Organisering: Samlingsbasert (øvelser i Drammen)
Alder: 12 år og oppover
Hvordan bli med: Ta kontakt med dirigent Dag Øystein Berger (dagob@lifi.no)
Vestfold og Telemark
VUSO – Vestfold Ungdomsstrykeorkester
Organisering: Samlingsbasert, øvelser ca. hver 3. uke
Alder: 12 – 19 år
Hvordan bli med: Sende inn søknadsskjema via deres nettside
Vestfold Symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Alle aldre – samler profesjonelle musikere, amatører og unge talenter fra kulturskolen og musikklinjene i området
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesterets styreleder Tom Huseby (th@th-personal.no )
Telemark Symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med:Ta kontakt med orkesteret via blimed@telemarksymfoni.no
RØST – Regionskorps Øst
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 21 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem. Godkjent prøvespill er gyldig for 2 år.
Oslo
Barratt Due – Juniororkesteret
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Gjennom opptaksprøve til Unge Talenter Barratt Due
Barratt Due – Unge blåsere
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Gjennom opptaksprøve til Unge Talenter Barratt Due
Barratt Dues Unge Symfoniorkester
Organisering: Prosjektbasert
Alder: Under 20 år
Hvordan bli med: Gjennom opptaksprøve til Unge Talenter Barratt Due
Nor59 – orkestre på alle nivå
Organisering: Ukentlige øvelser for alle orkestrene
Alder: Barn og unge i alle aldre
Hvordan bli med: Gjennom undervisningstilbudet ved Nor59. Registrering via deres nettside.
Nordberg Strykeorkester
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Barn og unge i alle aldre
Hvordan bli med: Registrering via deres nettside.
NOSUS – Nordstrand skole- og ungdomssymfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret og helgeseminarer
Alder: 6 – 18 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesterets kunstneriske leder, John Westbye (jowes2@online.no)
Talentutviklingsprogrammet ved NMH (TUP) – orkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til talentutviklingsprogrammet
RØST – Regionskorps Øst
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 21 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem. Godkjent prøvespill er gyldig for 2 år.
| Les også: Læreren jeg aldri glemmer: Sølve og Clive
Eleven som fellesprosjekt
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Blant lærerne på Barratt Due musikkinstitutt er det et felles ønske om å sette elevene og deres utvikling først. Dette kan resultere i en kombinasjon av ulike lærere. Tre som er vant til å jobbe sammen om elevenes utvikling er Stephan Barratt-Due, Sigyn Fossnes og Alf Richard Kraggerud.
– Vi har alle vår måte å undervise på, som kan være god på ulike tidspunkt i utviklingen til en elev. Da blir det en styrke å kunne gi eleven videre, sier Stephan Barratt-Due.
Gjensidig respekt
De tre er samstemte om at et godt samarbeid dem imellom gir gode planer for hver enkelt elev. Fossnes mener det er viktig å vise ydmykhet og respekt overfor kollegaens prosesser.
– Det er viktig at vi ikke blander oss i hverandres arbeid. Det kan bli forvirrende for eleven. Jeg er for eksempel opptatt av å arbeide frem et solid teknisk grunnlag hos elevene mine, og disse prosessene tar lang tid, sier hun.
– Det er tett og god kommunikasjon mellom oss i hele forløpet, sier Kraggerud. Og når noen tror det er på tide med et lærerbytte, legger vi en plan for hvordan det best kan gjøres.

Utfyller hverandre
De tre har ulike pedagogiske metoder, som de mener er en fordel når man skal samarbeide om en elev. Kraggerud og Fossnes har for eksempel funnet ut at de ofte er nyttige på samme tidspunkt. Fossnes har i løpet av tiden som pedagog har funnet glede i å bruke improvisasjon i undervisningen.
– Jeg har stor tro på Fossnes’ metoder, hun er tålmodig og et stort leksikon. Vi utfyller hverandre, sier Kraggerud.
Han gikk selv hos Stephan Barratt-Due da han var ung, og kjenner hans metoder. Når Kraggerud tror eleven er klar, ber han Barratt-Due om å starte en overgang.
– Barratt-Due klarer å bygge opp musikere som er solide på alle områder, sier Kraggerud.
Barratt-Dues arbeidsmetoder krever mye tålmodighet og fokus, og derfor har han hovedsakelig elever som har spilt noen år. Han er opptatt av å bygge opp et solid teknisk grunnlag hos eleven. Dette er utfordrende og tidkrevende arbeid, og han gir seg ikke før eleven forstår metodene. Det er derfor er viktig at de har motivasjon.
– Kraggerud er utrolig flink til å inspirere elevene. Han underviser på en måte som gir elevene lyst og tro på at de kan få til mye, sier Barratt-Due.
Alf Richard Kraggerud er selv opptatt av å gjøre elevene trygge. På den måten mener han at han får ut mer av hver elevs personlighet og potensial.

| LES OGSÅ: Tester «toppidrettsgymnas» for musikere»
Mange fordeler
Musikere som får mulighet til å ha flere lærere i sin oppvekst, utvikler en evne til å finne ut av hva som fungerer for dem, mener trioen. Fossnes tror det er et gode å få tilgang på lærere med ulike styrker.
Kraggerud kan, ved å gi en elev videre, gi plass til en ny. Det gjør at de fleste som er på Barratt-Due fra tidlig alder, får muligheten til å lære fra samtlige lærere. Han samarbeider også med andre kollegaer, blant andre Per Gisle Haagenrud i Bergen.
– Jeg er glad for at vi kan gi våre ressurser til lærevillige elever også utenfor Oslo. Haagenrud har sørger for at det har utviklet seg et stort miljø i Bergen de siste 20 årene, og det har vært flott å bidra inn i det, sier han.
Dette gir også elevene rundt om i regionene mulighet til å jobbe med flere lærere. Trioen mener at samarbeid på tvers av miljøene i Norge sørger for en større bredde, og sikrer at flere elever har en god utvikling.
Ulike ting å jobbe med
En som har hatt førstehåndserfaring med de tre lærernes samarbeid, er fiolinisten Ludvig Gudim. Gudim startet som elev ved Barratt-Due som 8-åring, og han tror det har vært viktig for hans utvikling å ha ulike lærere.
– Både Sigyn, Alf Richard og Stephan ga meg forskjellige ting å jobbe med. Sigyn ga meg et sterkt teknisk grunnlag, mens Alf Richard ga meg musikalsk inspirasjon og bidro til å åpne en ny verden av klangfarger, frasering og fantasi. Stephan var for meg på mange måter en god blanding av teknikk og musikalitet, med presise tanker om hvordan man kan produsere så stor klang som mulig uten at det låter presset, forteller Gudim.
Han opplevde samarbeidet mellom de tre som svært godt, der ingen av dem ga uttrykk for at de «eide» ham som elev
– De var veldig positive til at jeg kunne møte og jobbe med andre lærere. I etterkant tenker jeg at de ga meg videre til hverandre med en gang de følte at jeg trengte nye impulser, noe jeg er veldig takknemlig for, sier Gudim.

| LES OGSÅ: Musikk til mangfoldet
– Veldig utviklende
Madelene Berg byttet fra kulturskolen på Eid til undervisning på Barratt Due musikkinstitutt da hun var 11 år. Hun opplevde overgangen som spennende, og følte seg velkommen fra første dag. Hun hadde både Fossnes og Kraggerud som lærere fra starten.
– De utfylte hverandre godt. Jeg holdt på med to prosesser samtidig, som var veldig utviklende. Fossnes var for eksempel opptatt av det tekniske grunnlaget, og jeg kan takke henne for buehåndsteknikken jeg har i dag, sier Berg.
Ifølge Berg var Fossnes også den første som snakket med henne om mentale forberedelser.
– Jeg bruker fortsatt slagordet «Dette kan jeg, dette vil jeg, dette gjør jeg» når jeg trenger litt selvtillit. Vi sa det første gang sammen foran et speil på Barratt Due, før en konsert jeg var nervøs for, forteller hun.
Samtidig var Kraggerud opptatt av formatet, og at man skulle klare å fylle rommet, uavhengig av hvor stort det var.
– Jeg klarte alltid å heve kvaliteten på spillet mitt i løpet av timene med Kraggerud. Hans engasjement og motivasjon gjorde at jeg følte meg bra da jeg spilte, forteller eleven.

Lærerne skreddersydde et opplegg som gjorde at Berg både fikk den undervisningen hun trengte, men også kunne takke ja til vikaruker i orkester, festivaler og andre prosjekter hun fikk på veien.
– Nettverksbygging og utøvende arbeid er givende fra tidlig alder, og da er det så viktig at man blir støttet på veien til et utøvende yrke, mener hun.
Stephan Barratt-Due:
- Rektor og kunstnerisk leder på Barratt Due-musikkinstitutt
- Utdannet fiolinist og jobbet blant annet som konsertmester i KORK
Alf Richard Kraggerud:
- Underviser på Høyskolen Barratt due, Unge talenter og Musikkskolen
- Utdannet både utøvende fiolinist og pedagog
- Undervist fra han var 13/14 år
Sigyn Fossnes
- Underviser på Unge Talenter, Musikkskolen og PPU
- Seksjonsleder for stryk Unge Talenter
- Utdannet både utøvende fiolinist og pedagog
- Undervist fra hun var 14 år
Ludvig Gudim:
- Bachelor fra Juilliard School of Music i New York
- Vinner av Equinors musikkstipend i 2024, vinner av Virtuos og prisvinner fra Menuhin-konkurransen
- Tidligere deltaker i mentorprogrammet Crescendo
- Har vært solist med en rekke nasjonale og internasjonale orkestre
Madelene Berg:
- Bachelor på Høyskolen Barratt Due
- Master fra Lausanne i Sveits og Norges musikkhøgskole
- Nestgruppeleder 2. fiolin i Operaorkesteret
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Fra outsider til Virtuos-vinner
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Tidligere denne måneden gikk Sebastian Egebakken Svenøy av med seieren i NRKs solistkonkurranse Virtuos. Svenøy er i starten av sine bachelorstudier i klassisk klaver ved musikkonservatoriet i København, og i finalen spilte han 3. sats fra Saint-Säens’ 5. klaverkonsert med Kringkastingsorkesteret og dirigent Peter Szilvay.
I motsetning til mange etablerte musikere, kommer ikke Svenøy fra en familie av musikere. Han startet å lære seg piano på YouTube som 9-åring, og sammen med foreldrene fant han senere veien inn i musikkmiljøet.
– Min bestefar hadde lenge ytret ønske om at vi fikk et piano hjemme. Da han endelig fikk overtalt foreldrene mine, tok det ikke lang tid før de skjønte at piano passet meg spesielt godt, sier Svenøy.
Foreldrene hans sørget for at Svenøy fikk undervisning privat. Etter noen år begynte han på Musikk på Majorstuen, hvor han fikk Kristin Fyrand Mikkelsen som lærer.
– Hun har vært avgjørende for utviklingen jeg har hatt. Årene på Majorstuen ga meg et miljø å bli motivert av, sier han.
Svenøy var også med fra oppstarten av Nasjonalt Klavertiltak. Som pianist blir det mange timer alene, og gjennom klavertiltaket fikk han sosiale møter med andre dyktige pianister.
– Gjennom klavertiltaket har jeg fått venner for livet. Det er også et veldig høyt nivå på deltakerne, som ble noe å strekke seg etter, forteller han.

| LES OGSÅ: Tester «toppidrettsgymnas» for musikere
Forberedelser frem mot finalen
Før finalen hadde Svenøy mindre tid enn vanlig til å forberede repertoaret han skulle spille. Han måtte bruke tiden effektivt og øvde derfor mye sakte. Da brukte han en øvemetode han lærte av Einar Henning Smebye, som han hadde på Talentprogrammet på Norges musikkhøgskole (TUP).
– Smebye sa alltid; Hvis du øver sakte går det raskt fremover, mens hvis du øver raskt går det sakte fremover, forteller han.
Svenøy fikk også hjelp fra medstudenten Eirik Stave på musikkonservatoriet i København, som spilte orkesterstemmen på piano. Det gjorde at Svenøy følte seg godt forberedt for dagene med KORK.

– Øvelsene med KORK var givende. Jeg følte vi fikk god kontakt og at vi hadde samme syn på hvordan man kan oppnå en fri musikalitet. Det ble en fin konsertopplevelse, hvor jeg klarte å løsrive meg fra det tekniske, sier han.
Svenøy kan fort bli nervøs og var litt ekstra spent før finalen, mest fordi han ikke hadde vært med på en slik tv-produksjon før.
– Alt utenom selve opptredenen var på et vis mer utfordrende å forholde seg til enn selve konserten. Heldigvis klarte jeg å løsrive meg fra alt det tekniske og koste meg skikkelig sammen med orkesteret, forteller Svenøy.
På musikkonservatoriet har Svenøy et fag som heter Performance psykologi, hvor han lærte teknikker for å bruke nervene på en positiv måte. For Svenøy har pusteøvelser vært nyttig for å bli mer avslappet.
– Før konserten liker jeg også å løse Rubiks kube. Da får jeg koblet av hjernen, samtidig som jeg holder fokus på noe helt konkret. Det hjelper på nervene, sier han.
Han har faste rutiner på konsertdager, noe som gjør at han klarer å yte maksimalt når det gjelder. Det samme gjaldt Virtuos-finalen.
– Jeg passer på å sove lenge. I tillegg er jeg opptatt av at øvingen jeg gjør er ordentlig, derfor spiller jeg musikken sakte. Det er viktig å stole på at musikaliteten kommer i øyeblikket, sier han.

Å spille for publikum
Svenøy er opptatt av å være spontan når han spiller konsert og tenker ikke så mye underveis. Det oppnår han blant annet ved å øve på en måte som gjør at han føler seg fri.
– Musikalitet er med i alle ledd av øvingen min. Ingen ideer er feil når jeg øver, og jeg spiller ofte veldig merkelig rubato for å sørge for at jeg ikke har noen restriksjoner, forteller han.
Han ønsker alltid å vise publikum sin musikalitet og mener det er musikerens oppgave å skape øyeblikk som publikum blir tatt av.
– For meg er det viktigste hva publikum føler og at de sitter igjen med en god opplevelse. Derfor er det viktig å gi av seg selv når man spiller, sier han.
Etter Virtuos-finalen har Svenøy mange morsomme konserter å se frem til. Han gleder seg særlig til konserten i Bodø i sommer. I 2025 venter Festspillene i Bergen og enda en konsert med KORK.
Se video av Svenøys fremføring av Camille Saint-Saëns: Pianokonsert nr. 5, 3. sats her.
Sebastian Egebakken Svenøy
- Bachelor på Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København.
- Musikklinjen på Foss videregående skole og TUP på NMH
- Deltaker på Nasjonalt Klavertiltak i 2019-2023
- Vinner av Virtuos 2024
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Tidlig krøkes
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Et bredt kvalitetstilbud som favner alle og starter tidlig – det er suksessoppskriften til Stavanger kulturskole. Derfor har de utviklet Unge talenter Bjergsted (UtB), et fordypningsprogram for talentfulle og interesserte elever fra 12-19 år. Målet er å sette elevene i stand til å ta høyere musikkutdanning.
– Arbeidet med talentutvikling i kulturskolen er viktig, både fordi vi følger føringene i den nasjonale rammeplanen for kulturskolene, og fordi vi skal forvalte kulturarven og sette nye generasjoner i stand til å bringe den videre, sier Michelle Lindboe, ny avdelingsleder ved UtB.
Ifølge Lindboe har 65 prosent av UtB-elevene i perioden 2016 til 2023 gått videre til høyere musikkutdanning. Og de resterende 35 prosentene som ikke går videre, er også viktige, presiserer hun.
– De regner vi som viktige kulturbærere, som blir kompetente konsertgjengere, deltakere i frivillig musikkliv og brukere av kulturtilbudene. Å sørge for dette er en sentral del av kulturskolens vedtatte samfunnsoppdrag, sier Lindboe.

Dedikerte lærere
Ifølge Lindboe er lærerne som jobber med gruppen 12-19 år avgjørende for at tilbudet holder høy kvalitet. En av disse er Marie Laugaland Lilleng, klaverlærer ved UtB siden 2016. Hun har fulgt flere elever helt fra sin første spilletime, og mener det er spesielt givende å jobbe med elevene som er i mellomsjiktet.
– Læringskurven er gjerne bratt i disse årene. God oppfølging og lure tanker rundt utvikling er avgjørende. Hvis man ikke jobber godt i det sjiktet, kommer ikke eleven videre, sier Lilleng, og mener det er særlig viktig at læreren er nysgjerrig på eleven.
– Læreren må identifisere de ulike behovene, tilpasse undervisningen og møte elevene der de er. Det er gøy å se utvikling og at de mestrer noe nytt, sier hun.

| LES OGSÅ: Musikk til mangfoldet
God struktur
UtBs suksessformel er en god struktur for fordypning med deres tredelte modell, kombinert med høy kompetanse. Den tredelte modellen består av ukentlige solotimer på 45 minutter ved den lokale kulturskolen, samspill og teoriundervisning på Bjergsted. Annenhver lørdag er det også kammermusikksamling, som avsluttes med konsert, der elevene bytter på å være konferansier. Lindboe understreker at en god struktur fasiliterer for fordypning, og også for det sosiale miljøet som er viktig.
– Det er viktig med en god struktur for fordypning. En god struktur legger også til rette for det sosiale fellesskapet som er viktigst av alt. Spesielt for ungdom er det å være sammen med likesinnede sentralt, fastslår Lindboe.

Fakta om UtB:
- Unge talenter Bjergsted (UtB) er et fordypningstilbud for ekstra interesserte og talentfulle musikere fra 12 år og oppover i Rogaland.
- Det er søknadsfrist den 15. april hvert år, med oppspill i mai.
- UtB har en tredelt struktur, med ukentlige solotimer på 45 minutter, kammermusikksamlinger og teori.
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Tester «toppidrettsgymnas» for musikere
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Norsk ungdom som har ønsket å prioritere idrett på videregående har mulighet til å kombinere skolegang med idretten gjennom Norsk Toppidrettsgymnas, offentlige toppidrettslinjer og Wang. Men hvis du er 16 år og ønsker å bli utøvende musiker, er det ikke opplagt hva som vil være det beste valg av videregående opplæring.
– I dag er det mange av søkerne til høyere musikkutdanning som ikke er på et høyt nok utøvende nivå for senere å kunne konkurrere om jobber internasjonalt. MDD-linjene har heller ikke en innretning som gjør elevene godt nok forberedt for utøvende musikkutdanning, sier Alf Richard Kraggerud ved Barratt Due musikkinstitutt som i flere år har jobbet med en modell for forutdanning i musikk.
Musikklinjen på musikk, dans og drama (MDD) er i dag programmet med høyest timetall innen musikk, men den er teoritung og mange mener linjen for lite fokus på øving og utøvende fordypning.
– Dersom du vet at du ønsker å gå videre til høyere musikkutdanning senere, er det en stor utfordring å få nok tid til å øve i kombinasjon med skolegangen, sier Kraggerud.
Mange unge musikere som vil ha frigjort mer utøvende tid, velger derfor å enten ikke gå videregående skole, ta dette som privatist eller gå studiespesialiserende for å få mer tid til å øve på fritiden.

| LES OGSÅ: Musikk til mangfoldet
Vil teste ny modell
Nå har byrådsavdelingen for utdanning sendt et oppdragsbrev til Utdanningsetaten i Oslo og bedt dem utarbeide et grunnlag for en søknad om forsøk med utøvende fordypning i musikk i videregående. Grunnlaget skal leveres til byrådsavdelingen før sommeren, og til Utdanningsdirektoratet til høsten. Målet er å igangsette et forsøk skoleåret 25/26 med elever på Edvard Munch vgs. og Foss vgs.
– Dette er svært gledelig og viktig for utviklingen av norsk musikkliv. Musikk skiller seg fra studieretningene dans og drama der elevene i større grad får drive utøvende fordypning innenfor dagens programfagsmodell, sier Kraggerud.
Selv har Kraggerud i regi av Barratt Due musikkinstitutt jobbet mange år med en Forutdanningsmodell, som favner alle aktører som gir tilbud som leder frem mot senere utøverkarrierer, og beskriver hvordan disse best kan samhandle for å skape en fornuftig helhet for elevene.
Modellutredningen startet i 2018, i samarbeid med Norges musikkhøgskole og Edvard Munch vgs. i Oslo. Modellen inkluderer et forslag til ny struktur for elevgruppen i musikklinjen på videregående nivå, som legger til rette for at elevene får nødvendig progresjon.
– Hensikten er å gi unge musikere mer tid på instrumentet sitt og frigjøre mer tid til å øve, og dermed stille bedre forberedt til høyere musikkutdanning, sier Kraggerud.
Kostnadseffektiv
Modellen er samtidig mer kostnadseffektiv, ettersom den reduserer antall undervisningstimer i programfagene, og den foreslår blant annet å kutte fem timer ukentlig i dagens timetall, som dermed kan vies til å øve på instrumentet. Modellen tar også hensyn til det eleven kan fra før, slik at man lettere kan få godkjent flere fag og frigjort tid til det utøvende, både på skolen og i andre talentutviklingsprogrammer.
– Tilstrekkelig tid til det utøvende på sitt instrument er avgjørende for å kunne avlegge en tilfredsstillende opptaksprøve til høyere musikkutdanning, der er det ekstra gledelig det som nå skjer i Oslo. Dette er trolig et viktig skritt videre for å kunne utdanne profesjonelle musikere i Norge, sier Alf Richard Kraggerud.
Foredrag om forutdanningsmodellen!
Hør Alf Richard Kraggerud presentere Forutdanningsmodellen på Høstseminaret 2023:
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Musikk til mangfoldet
Tekst: Maren Ohm Ballestad
– Jeg ønsker at klassisk musikk skal oppdages og oppleves av flere i samfunnet vårt, sier Oda Holt Günther.
Nylig ble den unge fiolinisten ansatt som 1. konsertmester i Kringkastingsorkesteret (KORK). Hun gleder seg over å nå være i gang i ny jobb, særlig fordi hun opplever at KORK er et orkester med stor bredde i produksjonene. Ifølge Holt Günther har hun i løpet av musikkstudiene ikke måttet ta stilling til mangfoldet i samfunnet. Men dette håper hun å gjøre noe med, når hun nå skal ut i arbeidslivet.
– Når man velger å være musiker, er det viktig å være bevisst hvilken rolle man har. Det er et yrke som er med på å bidra til å gi farge i hverdagen, til å kunne trøste, glede og inspirere. Klassisk musikk er en fin motvekt i samfunnet som er viktig å ta vare på, mener hun.
Prøvespillet
Prøvespillet i KORK ble gjennomført i oktober 2023 og bestod av 4 runder. Holt Günther forteller at hun hadde et mål; å forberede seg så godt hun kunne og spille med stor musikalsk overbevisning.
– Det var mitt første jobbprøvespill. Jeg hadde derfor ingen forventninger til prosessen og tok hver runde jeg fikk spille som en bonus. Det var en euforisk følelse å vinne prøvespillet, sier hun.
Etter prøvespillet fikk Holt Günther 3 prøveuker som konsertmester. I løpet av disse ukene var hun både solist med orkesteret, gjorde en plateinnspilling og spilte noen av de mest ikoniske konsertmestersoloene fra det klassiske repertoaret.
– Det var noen nervepirrende uker, med mye krevende repertoar. Jeg forberedte meg godt og ba om råd fra fagpersoner og tilbakemeldingene fra orkesteret. Det gjorde at ukene ble veldig utviklende, forteller hun.

| LES OGSÅ: Sommerkurs 2024
Kulturforskjeller
Holt Günther mener det er mer enn mye og god øving som skal til for å spille bra. Da hun dro til Berlin for å studere, ble hun møtt med en kultur som var veldig annerledes enn det hun var vant til fra Norge. Hun følte på en usunn konkurranse, både mellom medstudenter og lærere.
– Jeg opplevde at mine medstudenter og jeg ikke fikk ro til å fokusere på egen utvikling. I stedet var jeg i en loop hvor jeg aldri helt stolte på meg selv som fiolinist, forteller hun.
Hun valgte til slutt å flytte tilbake til Oslo og fortsette på Høyskolen Barratt Due. Hun sier hun brukte lang tid på å komme seg etter opplevelsen i Berlin, men at prosessen lærte henne hvor viktig det er å ha det bra.
– Å studere musikk kan være ensomt, fordi man bruker så mange timer alene på øverommet. For meg er det veldig viktig å treffe venner, da blir jeg motivert. Gjennom historiene de forteller, får jeg også mer å formidle musikalsk.
Utvikling på flere plan
I tillegg til å studere musikk gjennomfører Holt Günther nå Dialogpilotene, et deltidsstudium på Universitetet i Oslo. Der har hun møtt mennesker med ulike tros- og livssynsbakgrunner. Dette mener hun har gjort henne tryggere og bedre på å føre dialog og uttrykke sine egne meninger.
– Det er viktig å ikke strebe etter å bli som alle andre. Fordi vi er så opptatt av å oppnå perfeksjon på instrumentet vårt, tror jeg mange kan ha litt berøringsangst for å uttrykke seg på andre områder, sier hun.
Holt Günther tror Dialogpilotene har bidratt positivt for hennes utvikling som musiker, og at dette har vært viktig på veien mot å vinne jobben i KORK.
–Jeg tror det kan være veldig utviklende å bli utfordret på andre plan og sette seg inn i noe annet enn musikken. Mest av alt tilfører det mer kunnskap og erfaring, og det er tross alt det som gjør oss til forskjellige musikere, sier Holt Günther.
Oda Holt Günther
- 1. konsertmester i KORK
- Studerer master hos Stephan Barratt-Due ved Barratt Due Musikkinstitutt
- Vært solist med blant andre Oslo-filharmonien, Kringkastingsorkesteret og National Symfony Orchestra of Ukraine
- Har tidligere studert ved Hochschule für Musik Hanns Eisler i Berlin
Tekst: Maren Ohm Ballestad
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sølve og Clive
Tekst: Maren Ohm Ballestad
– Plutselig kom det en person helt ut av det blå, som endret hele livsløpet mitt, sier Sølve.
Han beskriver seg selv som en «late bloomer», som måtte jobbe hardt for å få en god spilleteknikk. Da han møtte Clive Zwanswiniski, opplevde han en enorm musikkglede og drivkraft til å jobbe hardt mot drømmen, å bli musiker.
Ble et forbilde
De to ble kjent da Clive tok over som dirigent og lærer i Sølves ungdomsskolekorps. Elev og lærer fant raskt tonen gjennom en felles glede for musikken. Clive ble etter hvert et musikalsk forbilde for Sølve.
– Clive vet hvordan han skal inspirere andre til å øve, derfor blir elevene hans gode. Jeg har en sterk arbeidsmoral, og Clive lærte meg å utnytte den på best mulig måte.
Clive sendte også Sølve til Bergen for å gi ham nye utfordringer og impulser.
– Han så begrensningene i lokalmiljøet på Jæren og la til rette for at jeg skulle få de beste ressursene. Det sier mye om hvor investert Clive er i hver enkelt elev, sier Sølve.
Clive la også til rette for at Sølve fikk prøve seg som lærer selv.
– Han så at det ligger naturlig for meg å lære vekk til andre, og lot meg undervise noen av hans elever allerede da jeg var 16 år, sier Sølve.

| Les flere «læreren jeg aldri glemmer»
Forstå eleven
Ifølge musikklærer Clive Zwanswiniski er noe av det viktigste å forstå og kjenne elevene du underviser. Det krever en sterk tilstedeværelse og interesse for hver enkelt elev.
– Som lærer må du bygge opp mennesket, og så kommer musikken av seg selv. Oppfølgningen av hver elev er veldig viktig. Du får det du gir, mener Clive.
Clive beskriver Sølve som en hardtarbeidende person, som likte å bli utfordret. Det gjorde at han kunne pushes mer enn andre.
– Da han ga uttrykk for at han ville bli musiker, sa jeg at han måtte øve mer enn andre. Det har han gjort.
De to har fortsatt tett kontakt, både som venner og kollegaer.
– Vi jobbet sammen på et sommerkurs for noen år siden. Da kunne jeg se at han har tatt noen av mine kvaliteter som lærer med seg i sin undervisning. Han er veldig omsorgsfull i rollen som lærer. Det gjør meg både stolt og glad, sier Clive.

| Les også: Sommerkurs 2024
Sølve Grødem Wold
- Født i 1994, oppvokst på Jæren
- Frilanser, trombonist og lærer
- Har en master fra Hochschule der Künste Bern og en holder på med en master på Norges musikkhøgskole.
Clive Zwanswiniski
- Frilans dirigent og tubaist.
- Har de siste 6 årene dirigert Rogaland Ungdomskorps
- Ble tildelt «Hederstegn for Dirigenter» av NMF i 2023
- Grovmessinglærer i Stavanger og Sandnes
Tekst: Maren Ohm Ballestad
PÅ SCENEN MED: Leonardo Tellefsen
Navn: Leonardo Tellefsen
Alder: 18
Bosted: Oslo
Instrument: Klarinett
Gjør du noen forberedelser uten instrument før du går på scenen?
Jeg liker veldig godt å meditere. Jeg forsøker å la hjernen slappe av og ikke tenke på konserten. Det kan være stressende å tenke på at du snart skal på scenen, men du vet innerst inne at du har forberedt deg lenge, så du må ikke la stresset distrahere deg.
Jeg setter meg ned, puster og tømmer hodet. Jeg forsøker å tenke mest på pusten, hvordan kjennes det i nesa når jeg puster inn og ut. Meditasjon handler om å konsentrere seg om én ting, så jeg forsøker å fokusere på hvordan kroppen føles, heller enn å tenke på musikken.

| Les flere PÅ SCENEN MED
Hvordan har du det før du skal på scenen?
Nervøsiteten har blitt mye bedre med årene. Jo mer jeg øver, dess tryggere blir jeg.
Jeg har også oppdaget at hvis jeg introduserer stykket før jeg skal spille, blir jeg mer avslappet. Det er skummelt å vise seg frem først. Musikken kan jeg. Den har jeg drevet med hele livet, og jeg har øvd målrettet mot dette stykket.
Jeg var konferansier på en konsert nylig, før jeg skulle spille på slutten. Da det ble min tur til å spille, hadde jeg allerede vært på scenen åtte ganger, så da kunne jeg spille uten nerver.
Er det noe konkret du har gjort for å takle nervøsiteten?
Læreren min har gitt meg tips om å kjenne på nervene du føler inni deg: hva er den følelsen? Det er viktig å anerkjenne nervene, ikke prøve å ignorere dem. De er der uansett.
Noen ganger hjelper det å skrike litt før du skal på scenen. Før Ungdommens Musikkmesterskap (UMM) i fjor var jeg nervøs, for det var lenge siden jeg hadde stått på scenen. Da hjalp det å brøle på øvingsrommet.

| LES OGSÅ: Inspirasjon på tvers av generasjoner
Hvordan håndterer du at en konsert ikke går helt som du ønsker?
Det er kjipt å stå på scenen og ikke få til det du vil, og det du har øvd på. Men om du fokuserer for mye på det du har gjort feil, påvirker det den videre spillingen. Så blås i det. Alle gjør feil. Om hele stykket går dårlig, så husk at alle må oppleve det også. Ta det som læring.
Hva er din drømmekonsert?
Det hadde vært en drøm å være solist med Oslo-filharmonien. Det er et fantastisk orkester.
Tekst: Øyvind Hamre