Mestermøte Stryk – Tromsø

Klaverhelg – Tromsø

«Best når det gjelder» – Øveseminar

– Selvstendige elever øver bedre

Fiolinist og pedagog Per Gisle Haagenrud har i 40 år jobbet for å skape et rikt talentmiljø for strykere i Bergen, blant annet ved Langhaugen videregående skole, Griegakademiet og Bergen kulturskole. Og arbeidet har gitt resultater. Bare i løpet av de siste femten årene har mer enn 30 studenter gått videre til høyere utdanning. 

Nå er Haagenrud tildelt Lindemanprisen for sitt arbeid, en årlig utmerkelse til en som har gjort en spesielt betydningsfull innsats i norsk musikkliv. 

– Jeg er heldig som hadde gode lærere som gjorde en forskjell. Jeg har tatt med meg mye erfaring derfra, og de har blitt en mal for meg, sier Haagenrud. 

Begynte å undervise som 17-åring

Haagenrud fikk tidlig innprentet av sine lærere at undervisningsrollen er viktig for å bli en god musiker. Det gjorde at han begynte å undervise allerede som 17-åring og hadde sitt første skoleorkester da han var 18.

Haagenrud var fra 1980 til 2005 førstefiolinist i Bergen Filharmoniske Orkester. Etter 25 år med undervisning på deltid, sluttet han for å gjøre det for fullt.

– Det var krevende å undervise ved siden av orkesterjobben, men jeg ville ikke slippe undervisningen. Jeg syntes det var så viktig, sier han.

Haagenrud har nå drevet med undervisning i 41 år og brukt mye tid på å tenke over hvorfor han selv trivdes som elev. Han forsøker å gi sine elever det samme som han fikk selv.

– Jeg merker at det jeg selv har lært kan gis videre til andre. Det er lite som kan måle seg med det, sier han.

Per Gisle Haagenrud underviser en elev i Bergen kulturskole. Foto: Kristin Kvam

Selvstendighet

Et viktig del av Haagenruds undervisningsfilosofi handler om å gjøre elevene så selvstendige som mulig.

– Musikkelever kan ofte bli litt lost på egen hånd, de er gjerne avhengige av lærerne sine. Jeg prøver å få dem til å forstå selve øvesituasjonen og at innsats på egen hånd er det som er avgjørende. De må knekke øvekoden, da får de et avgjørende grunnlag, sier han. 

Haagenrud får elevene til å bli selvstendige ved å gi dem eierskap til øvingen. Ofte løfter elevene seg mye gjennom en spilletime, og han jobber med å få dem til å holde det samme nivået på øvingen hjemme.

– Det er viktig at de ikke bare gjør ting på oppfordring, men at de forstår gevinsten. Jeg jobber med å få dem til å bli sine egne lærere og se sin egen øving utenfra. En måte er å gjøre opptak av konserter eller øvinger for å observere eget spill, sier han. 

Per Gisle Haagenrud sammen med Frida Fredrikke Waaler Wærvågen under utdelingen. Sistnevnte fikk De unges Lindemanpris av Haagenrud. Foto: Knut Utler, Lindemans legat

Bygge opp basicen

Når elevene tar ansvar for egen øving og begynner å finne glede i arbeidet med grunnleggende teknikk, ser Haagenrud fort fremgang. 

– Kammermusikk gir også stor fremgang, det er helt uvurderlig. Der jobber man selvstendig, samtidig som man blir utfordret av andre , sier han.

I tillegg har det vært viktig å sørge for at grunnteknikken er på plass. Da unngår man at elevene har hull som begrenser dem senere, og de får et sterkere fundament å stå på.

– Målet mitt er at grunnlaget skal være så solid at det blir en glede for neste lærer å overta. Det er utrolig viktig å bygge eleven slik at de har den grunnleggende teknikken og følger en fast rutine i øvingen. Det er en god følelse når man er borte en uke, men likevel er trygg på at elevene har progresjon, sier han.

To om Per Gisle Haagenrud

De siste ti årene har han vært ‘koordinator for Unge Talenter Bergen, et talentutviklingsprogram etablert i samarbeid mellom Barratt Due musikkinstitutt og Bergen kulturskole. Stephan Barratt-Due er rektor ved Barratt Due musikkinstitutt og er begeistret over innsatsen Haagenrud har gjort for Bergens musikkmiljø.

– Per Gisle er en ildsjel som har gjort en stor innsats alene og stått utrettelig på i mange år til beste for byens musikkliv og alle de mange unge musikere som kunne følge sin drøm om å bli musiker. For oss har han vært viktig for at Barratt-Due Bergen har oppnådd det vi har klart de siste ti årene, sier han.

Bjarne Magnus Jensen spiller på utdelingen av Lindemansprisen til Per Gisle Haagenrud. Han var en av flere tidligere elever som spilte under den høytidelige sermonien. Foto: Knut Utler, Lindemans legat

Bjarne Magnus Jensen er en tidligere elev, og en som Haagenrud har fulgt fra han var nybegynner til han begynte på høyere undervisning. I dag underviser Jensen på Norges musikkhøyskole.

– Per Gisle var en utrolig fin lærer fra dag én, jeg forstod med en gang hva han mente og han var veldig konkret i sin undervisning. Det var litt som å ha sin personlige fotballtrener. Han gjorde også fiolinspilling til noe som jeg syntes var skikkelig kult, og jeg gikk hver uke for å høre på BFO der han spilte, sier han.

Jensen ble også oppmuntret til å bli selvstendig i øvingen, hvor detaljer som kroppsholdning ikke gikk upåaktet hen. 

– Hvis jeg hadde dårlig holdning, fikk jeg høre at jeg stod som en potetsekk. Han sa ikke dette på en uthengende måte, tvert imot – det er et veldig tydelig bilde som han sa med et glimt i øyet, sier han og legger til:

– I tillegg var han flink til å oppfordre meg å dra på sommerkurs. Der ble det mest orkester og fiolinspilling, men også fotball. Et av høydepunktene var da jeg scoret på straffe mens Per Gisle stod i mål, ler Jensen.

«Best når det gjelder» – Øveseminar

«Best når det gjelder» – Øveseminar

Klaverseminar med Håkon Austbø for Unge talenter Bjergsted

«Best når det gjelder» – Øveseminar

Mestermøte Stryk – Kristiansand

Firhendig klaver med antibac og munnbind

Ni unge pianister fra hele landet deltok på den avsluttende samlingen for Klavertiltaket 16.-18. oktober på Den Norske Opera & Ballett i Oslo. Temaet for helgen var firhendig spill, en samspillsform hvor to pianister spiller sammen på et klaver. 

Deltakerne hadde øvd på stemmen sin hver for seg, før de ble matchet i passende par på samlingen. Fra oppstarten på fredag til avslutningskonserten på søndag hadde de bare to dager på å skape en felles tolkning. Det ble en intens øveprosess som både var morsom og lærerik for de unge pianistene. 

– Det er ganske intenst å spille firehendig. Det dugget på brillene mine, sier Eirik Stave, som syntes det var uvant å spille med munnbind.

– Men det var utrolig gøy å spille sammen for publikum i Operaen, sier han.

Må enes om alt

På forrige samling i sommer var kammermusikk i fokus, hvor deltakerne spilte med strykere og sangere. Denne gangen var utfordringen ganske annerledes. Pianist Gunilla Süssmann, som er en av de faglige ansvarlige for Klavertiltaket, påpeker at firhendig er en unik form for samspill.

– En stor del av musikerutdannelsen er å trene seg på å spille sammen med andre, og der er firhendig noe helt eget. Utenom klaver har ingen andre instrumenter verken den fysiske muligheten eller repertoaret for at to kan spille på samme instrument, sier hun.

Ved å spille på samme instrument fikk deltakerne muligheten til å bli kjent med hverandre på en ny måte. Hver minste detalj må samordnes og enes om – hvis ikke vil resultatet bli kaotisk. Som Jorunn Marie Bratlie, en av lærerne under samlingen, påpekte er det å spille firhendig avhengig av en god koreografi.

– Man må bli enige om pust, klang, uttrykk og form. Det er mange praktiske spørsmål som hvor hvilken hånd skal være og hvem som skal bruke pedalen. Deltakerne var nødt til å arbeide tett sammen om å finne en felles stemme ut av det samme instrumentet og det var en stor utfordring, sier Süssmann. 

Gunilla Süssmann mener å spille firhendig ga deltakerne en fin anledning til å musisere sammen. Her underviser hun på Klavertiltakets samling i juli. Foto: Magnus Skrede

Dele på uttrykket

Søndag var det avslutningskonsert i Operaen hvor deltakerne både spilte firhendig og solo. I løpet av helgen fikk deltakerne både spilletimer og mesterklasser med Håvard Gimse, Tor Espen Aspaas, Jorunn Marie Bratlie, Jens Harald Bratlie og Gunilla Süssmann 

– Det var en utrolig intens prosess. De hadde øvd på stemmen sin alene og fikk først samkjørt seg da de møttes på samlingen – to dager senere satt de sammen og spilte stykket på konsert. De taklet utfordringen utrolig bra, jeg tror alle synes det var fantastisk moro, sier Süssmann. 

Å spille firhendig ble en passende avslutning på Klavertiltakets to første år, mener hun. 

– De har kjent hverandre gjennom to år, men hittil har de ikke musisert sammen, bare hver for seg. Å dele på uttrykket og tolkningen var en utrolig flott avslutning på disse to årene.

Eirik Stave og Sebastian Svenøy under konserten i Operaen. Begge satte pris på samspillet og samholdet som firhendig ga. Foto: Magnus Skrede

Ga sterkere samhold

Eirik Stave (15) fra Ørsta trekker fram firhendig som noe av det morsomste han har gjort hittil på Klavertiltaket.

– Jeg hadde lenge tenkt på at firhendig er noe vi burde få til, det var en perfekt mulighet med så mange flinke pianister samlet på ett sted, sier han. 

Stave delte klaveret sammen med Sebastian Egebakken Svenøy. fra Oslo og beskriver samspillet som noe helt spesielt.

– Samspill er i seg selv morsomt, men det er noe helt spesielt med firhendig. Man deler instrumentet med noen andre og må bli enige om absolutt alt. Vi jobbet mye med å dykke ned i musikken og få det til å klinge riktig. Det var utrolig gøy, sier han.

For Eirik Stave var firhendig spill et høydepunkt på Klavertiltaket og en fin avslutning på talentprogrammets første to år. -Det eneste var at jeg fikk dugg på brillene, men det løste jeg fint, sier han. Foto: Magnus Skrede

Det gode samholdet mellom deltakerne er noe av det Eirik Stave vil ta med seg videre fra Klavertiltaket, og det er et samhold som ble forsterket av å spille firhendig. 

– Det er ikke et så stort pianomiljø i Ørsta, så det er kjekt å møte jevnaldrende med den samme interessen for piano. Jeg har lært utrolig mye av å spille med dem og se hvordan de øver, sier han.

Smittevern i fokus

Å sitte tett ved siden av hverandre og spille firhendig bød på noen ekstra utfordringer med smittevern, men dette ble utformet og planlagt i samarbeid med lege.

– Vi screenet alle deltakere ved ankomst i samarbeid med vår lege, og hadde som vanlig strenge tiltak under samlingen for ferdsel i lokalene, med en meters avstand mellom deltakerne og to meter til lærerne, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling. 

Alle deltakerne ble screenet på forhånd og spilte med munnbind, forteller Anders Hall Grøterud. Slik kunne også årets siste samling for Klavertiltaket avvikles på en smittesikker måte. Foto: Magnus Skrede

– Det firhendige samspillet løste vi ved bruk av munnbind, antibac av hender rett før og rett etter man spilte, samt desinfisering av tangentene mellom hvert par. Og så hadde vi pause hvert 15 minutt. Vi begrenset også antall par til et minimum, sier Grøterud.

Han tror slike tiltak blir helt vanlig en god stund fremover. – Vi må planlegge for at det blir slik, og være strenge og nøye. Men det er det verdt for å kunne drive talentutvikling i en krevende tid, sier han. 

Alle deltakerne etter avslutningskonserten i Operaen for årets siste samling. Foto: Magnus Skrede

Fakta om Klavertiltaket

  • Det nasjonale klavertiltaket er en satsning på 11 unge pianotalenter mellom 12-19 år fra Senter for talentutvikling, sammen med klavermiljøene i de største regionene.
  • Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
  • En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
  • Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
  • Det er for tiden 11 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene.
  • De 11 deltakerne er: Arvid Holmbukt og Sanne Suh Berger (Tromsø), Eirik Stave (Trondheim), Kei Solvang (Bergen), Kenneth Tran (Stavanger), Katrine Lislevand Pavljuk (Kristiansand), Mikkel Berg-Eriksen, Nikita Khnykin, Sophia Mina Friedensburg, Simen Kraggerud og Sebastian Svenøy (Oslo).
  • Regionsmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).

april 2022

Oversikt over orkestertilbud

Her er en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.

MITT ØVINGSROM: Joao Silva

Oboisten i Oslo-Filharmonien satser alt på en god oppvarming.

mars 2022

Den store finalen

Én har visualisert hele fremførelsen flere ganger, en annen prøver å «glemme» stykket og lære det på nytt. Søndag 3. april spiller Sanne, Alma, Bjørg og Sytske finale i Virtuos.

– Glem alt du har lært!

Med samtidsmusikk som tema åpnet det seg nye musikalske universer for deltagerne i Nasjonalt klavertiltak.

Oversikt over musikkonkurranser i Norge

Senter for talentutvikling har samlet konkurranser for unge musikere innen klassisk musikk i en oversikt.

februar 2022

Talentene i nord

Fra Senja til Tromsø er det 20 mil. Leon Johansson og barna på 11 og 12 år kjører frem og tilbake nesten hver eneste helg.

MITT ØVINGSROM: Vårin Lie Rognes

For bratsjisten fra Stavanger er planlegging en avgjørende del av øvingen.

januar 2022

Sommerkurs i toppklasse

- I løpet av uken på Toppenkurset ble jeg sikker på at dette var noe jeg hadde lyst til å gjøre resten av livet, sier Andrea Moby Røreng.

desember 2021

Oversikt over norske sommerkurs 2022

Har du planer om å delta på kurs til sommeren? Her finner du en oversikt over kurs i Norge for unge, klassiske musikere.

MITT ØVINGSROM: Solveig Skogdal

Jazzpiano har hjulpet fagottisten til å se musikken på en helt ny måte.

– Ingen har lyst til å høre på roboter

Lidenskap og lyst er de viktigste kjennetegnene på en god musiker, mente debattpanelet under blåserfestivalen Nordic Wind Festival.

Tre generasjoner – én klaversamling

Nesten seksti år var aldersspennet blant lærerne på Klavertiltakets høstsamling. Liv Glaser, Sigurd Slåttebrekk og Julie Yuging Ye har ulike råd til morgendagens musikere.

november 2021

Talent er mer enn gener

Jo tidligere vi prøver å definere et talent, jo vanskeligere er det å treffe, mener forsker Stig Arve Sæther. Finnes det likheter mellom fotballtalenter og musikere?

Fikk hele pakka

Både musikalske og vennskapelige bånd ble knyttet da orkestre fra Trondheim og Oslo møttes til en helg med samspill.

Tromsøtalenter på scenen med proffene

En milepæl ble nådd da Ingerine Dahl tok med seg tre Tromsøtalenter for å spille Kammerkonsert på Sentralen.

Samarbeidspartnere