Finaleklar
For første gang på fire år møtes europeiske ungdommer til Eurovisjon-finale. Alma Kraggerud (15) er klar.
Spis deg til en bedre musiker
– Det er ganske underkommunisert at hjernen er det organet som påvirkes aller mest av maten vi spiser, sier Ole Petter Hjelle.
Legen og hjerneforskeren er i disse dager aktuell med boken «Mat for hjernen» sammen med Tine Sundfør. Han har også laget en eksklusiv foredragsserie for Senter for talentutvikling om hvordan livsstilsendringer kan gjøre deg til en bedre musiker.
I den andre av tre videoer prater Hjelle om kosthold og hvordan ‘hjernemat’ kan gjøre at du øker prestasjonsevnen. Se foredraget her:
Mat styrker hjernefunksjonene
– Maten vi spiser påvirker absolutt alle kroppens celler, ikke minst nervecellene våre. Vi er avhengig av riktig kosthold for at de kognitive funksjonene skal funke optimalt. Dette bruker vi hver dag, når man øver, fremfører, planlegger eller lærer. Alt styrkes av maten, sier Ole Petter Hjelle.
Fikk du med deg første foredrag om fysisk aktivitet?
Han trekker frem tre eksempler på viktig ‘hjernemat’: omega-3-fettsyrer, antioksidanter, B- og D-vitamin. I tillegg mener han det er viktig å velge mat med lav glykemisk indeks.
– Den glykemiske indeksen forteller hvor fort blodsukkeret stiger etter man har spist maten. Boller, brus og sjokolade skårer veldig høyt på indeksen, mens grovbrød, nøtter og annen fiberrik mat gjør at blodsukkeret holder seg stabilt lenge, sier han.
Hold blodsukkeret stabilt
Stabilt blodsukker er noe av det viktigste for å prestere på scenen eller fokusere gjennom en hel dag med øving, jobb eller skole, ifølge Hjelle.
– Om man kjøper seg brus og sjokolade før en øving, vil dette være som å helle bensin på bålet. Blodsukkeret stiger veldig kjapt, men går raskt ned igjen og gjør at man presterer dårlig i alle aktiviteter som krever hjernefunksjon, forklarer han.
Derfor anbefaler Hjelle å spise sammensatte måltider, med proteiner, fiber, sunt fett og frukt og grønt. Det gjør at man får en langsom blodsukkerstigning.
– Blodsukkeret vil holde seg stabilt veldig lenge. Det er som å hive en vedkubbe på bålet, heller enn bensin, sier han.
En balansegang
Kosthold er en viktig del av hverdagen til Ingvild Sandnes, cellist og frilanser.
– Jeg tror ikke det er sunt å tenke altfor mye på kostholdet og la det bli en for stor del av livet. Men musikeryrket er krevende, man trenger å konsentrere seg dypt og da er det viktig å spise ordentlig, sier hun.
Sandnes forteller at blodsukkeret gjør en forskjell på hvordan hun presterer. Hun merker at hun mister konsentrasjonen ganske fort om blodsukkeret er lavt, og spiser derfor godt før en konsert eller forestilling. Likevel er det en balansegang.
– Musikere kan bli trøtte eller sløve om man spiser altfor mye tett på en konsert. Men før jeg går på scenen pleier jeg å ta en banan, noe søtt og litt vann for å få den lille piffen, sier Sandnes og legger til:
– Jeg setter stadig mer pris på god mat og hvor viktig det er å kose seg med mat. Det er et viktig aspekt. Om jeg skal øve lenge, ser jeg frem til å drikke en god kopp kaffe og spise noe godt i pausen. Det er en fin motivasjon, sier hun.
Ole Petter Hjelles tips for å holde blodsukkeret stabilt:
1. Spis regelmessig. I praksis vil det kanskje si tre hovedmåltider og to mellommåltider hver dag, men det avhenger av hver enkelts tidsskjema. Det er uansett bedre å spise fem mindre måltider, enn tre store.
2. Spis smart. Det er mye mat som gir et stabilt blodsukker, deriblant magert kjøtt, fisk, egg, fiberrike karbohydrater som grovbrød og poteter, i tillegg til mye frukt og grønt. Ved å spise smart vil man oppleve bedre helse og bedre konsentrasjon.
3. Spis mat du liker. Ingen klarer å holde fast ved mat man ikke er glad i. Det finnes såpass mye ‘hjernemat’ å velge i, at alle vil finne sunn mat de liker.
Tekst: Øyvind Johannes Hamre / Senter for talentutvikling
Klar for nytt Klavertiltak
Målet med Nasjonalt Klavertiltak er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning.
Simen Kraggerud var også med på tiltakets første runde, fra 2019-2020. Den erfaringen var såpass god at han fikk lyst til å søke på nytt.
– Klavertiltaket er både en mulighet til å lære, og en sosial arena. Det er spennende å møte andre pianister fra hele landet, sier han.
Dusinet fullt
I løpet av tre årlige samlinger får deltakerne møte noen av landets beste musikere, og utfordre seg selv gjennom mesterklasser, kammermusikk og annen input.
Pianist Ingrid Andsnes skal følge opp elevene underveis i tiltaket. Hun har stor respekt for oppgaven, særlig etter som mye av grunnlaget for en musiker blir lagt i tenårene.
– Å jobbe med unge talenter er veldig givende; de er lærevillige, entusiastiske og sugne på kunnskap. Det er høyt nivå på disse talentene, og vi som jobber med Klavertiltaket har et stort ansvar, sier hun.
Prøvespillet måtte denne gangen foregå på video, og av 40 innsendte bidrag ble 12 talentfulle pianister plukket ut til å være med:
- Kei Solvang (Bergen)
- Gustas Petrikas (Kristiansand)
- Kenneth Tran (Stavanger)
- Erlend Edland (Stavanger)
- Sanne Suh Berger (Finnsnes)
- Eirik Stave (Ørsta)
- Emma Martine Lam Olsen (Asker)
- Sophia Mina Friedensburg (Oslo)
- Sebastian Egebakken (Oslo)
- Nikita Khnykin (Oslo)
- Mikkel Berg-Eriksen (Oslo)
- Simen Kraggerud (Oslo)
Andsnes håper deltakelsen vil gi dem en større og bredere innsikt i hva det er å være pianist.
– Vi håper at de skal få hjelp og inspirasjon til å finne sin vei i musikken, at de skal føle seg sett med de ulike kvalitetene de har og hjulpet videre med sine utfordringer, sier hun.
– Får merke at det er kult
For Simen Kraggerud er fellesskapsfølelsen en viktig del av å delta på Klavertiltaket. Han har vært med på Unge talenter, Musikk på Majorstuen og Valdres sommersymfoni, og er vant til et stort musikkmiljø fra Oslo, der han går musikklinja på Foss vgs.
– Det er ikke alle som er så heldige. På klavertiltaket har alle til felles at vi er glad i piano; vi kan være interessert i noe sammen og merke at det er kult, sier han.
Andsnes forteller at som pianist jobber man mye alene, enda mer enn for eksempel strykere som ofte har flere arenaer å møtes på.
– Vi pianister har et sterkt individuelt fokus. Derfor er det spesielt viktig med Klavertiltaket, slik at unge fra hele landet får møtes og spille for hverandre, med hverandre, og nerde sammen, sier hun.
Kraggerud håper på flere muligheter til samspill i året som kommer. På klavertiltakets siste samling i oktober 2020 fikk de unge talentene prøve seg på firhendig klaverspill, som ble fremført på avslutningskonserten i Operaen.
– Det var uvant å spille så tett, man må avtale alt så man ikke kommer i veien for hverandre, men det er alltid gøy å spille sammen med andre, sier han.
Innspill fra erfarne musikere
Blant høydepunktene fra forrige Klavertiltak trekker Kraggerud også frem møtene med profesjonelle musikere. Blant annet fikk han muligheten til å spille med fiolinist Atle Sponberg, og operasanger Silvia Moi.
– Det er ikke hver dag du får jobbe med så flinke musikere. Det er et privilegium og veldig lærerikt, sier han.
Han synes det er inspirerende å få så mange ulike perspektiver på det å være musiker.
– Lærerne er veldig dyktige, og alle har forskjellige ting å lære bort, sier han.
Første samling er allerede 9.-11. april, på Rekstensamlingene i Bergen. Med pandemien i mente håper Ingrid Andsnes at alt lar seg gjennomføre, så lenge smittevern er ivaretatt. Særlig etter som så mange arenaer og muligheter ellers har blitt borte.
– Å møtes fysisk er essensielt for å spille og undervise et instrument. Vi prøver så godt vi kan å få til fysiske samlinger, men jobber med å finne kreative digitale løsninger dersom det ikke går, forteller hun.
Fakta om Klavertiltaket
- Nasjonalt klavertiltak er en satsning for unge pianotalenter mellom 12-19 år. Det ble startet av Senter for talentutvikling i 2019, i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Det fokuseres bl.a. på øving og fremføring, mesterklasser, kammermusikk, sosialt samvær og faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- 12 deltakere er tatt ut til Klavertiltaket i 2021: Kei Solvang (Bergen), Gustas Petrikas (Kristiansand), Kenneth Tran (Stavanger), Erlend Edland (Stavanger), Sanne Suh Berger (Finnsnes), Eirik Stave (Ørsta), Emma Martine Lam Olsen (Asker), Sophia Mina Friedensburg (Oslo), Sebastian Egebakken (Oslo), Nikita Khnykin (Oslo), Mikkel Berg-Eriksen (Oslo), Simen Kraggerud (Oslo)
- Regionmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Tren deg til en bedre musiker
Lege, hjerneforsker og bestselgende forfatter – det er bare noen av stikkordene som beskriver Ole Petter Hjelle. Han har også bakgrunn som toppidrettsutøver med NM-gull i maraton og ble kåret til en av Morgenbladets «fantastiske formidlere» i 2016. Hjelle skrev i 2019 boken Sterk hjerne med en aktiv kropp.
I en eksklusiv foredragsrekke for Senter for talentutvikling, forteller Hjelle om hvordan man kan bli en bedre musiker. I den første av tre videoer snakker Hjelle om fysisk aktivitet. Se videoen her:
Bedre prestasjon
– De fleste vet at trening er bra for kroppen, men mange vet ikke at hjernen er det organet som styrkes mest av fysisk aktivitet, sier Ole Petter Hjelle.
Å fremføre musikk krever en stor fysisk og mental konsentrasjon, og å bevege seg en halvtime-time i forkant kan bidra til at man presterer enda bedre.
– Fysisk aktivitet øker blodsirkulasjonen til hjernen og utløser dopamin. Dette gjør at man får økt oppmerksomhet, bedre stressmestring og bedre hukommelse, forteller Hjelle.
Det er vanlig for musikere å kjenne på en nervøsitet før de skal opptre, her kan også trening være til hjelp. Mange av stoffene vi skiller ut når vi trener, gjør at vi blir mindre nervøse. Likevel bør ikke man ikke trene for intensivt, for da går det på bekostning av prestasjonen.
| Abonner på Senter for talentutviklings nyhetsbrev
Hjelper langtidsminnet
Man behøver heller ikke holde på lenge, poengterer Hjelle, og viser til studier om at så lite som 4 minutter med fysisk aktivitet gir bedre oppmerksomhet og konsentrasjon i en hel time etterpå.
– Det aller viktigste er derfor å få litt bevegelse før du skal øve eller framføre, sier han.
Etter en god øvingsøkt, blir det man har lært liggende i korttidshukommelsen. Derfra kan mye læring fort forsvinne, om det ikke lagres i langtidshukommelsen. Her spiller fysisk aktivitet en avgjørende rolle.
– Det finnes ingen bedre måte å flytte data fra korttidsminnet til langtidsminnet enn trening. Det hjelper musikere å huske de motoriske bevegelsene de har øvd på, sier Hjelle.
Han understreker at det derfor også er viktig å bevege seg etter man har fremført eller øvd, gjerne innen en time etterpå.
| SE OGSÅ: Øvetips med Audun Sandvik // del 3: hold deg i form
Alle skritt teller
Små innsatser kan ha stor effekt, mener Hjelle. Til og med den minste fysisk aktivitet kan hjelpe øvingen.
– Ved å reise seg, får man ti prosent bedre blodsirkulasjon, og ved å gå blir den tretti prosent bedre. Om du tar en pause i øvingen, bruk anledning til å bevege deg, ta gjerne en par minutters spasertur. Det gjør den neste timen med øving enda mer effektiv, sier Hjelle og legger til:
– Trening er noe av det aller viktigste du kan gjøre utenom øving og framføring for å bli en bedre musiker. Det styrker alle hjernefunksjonene du er helt avhengig av når du spiller.
– Klare likhetstrekk
Trening er en viktig del av hverdagen til Dana Johnson, 2. fiolinist ved Arktisk Filharmoni i Tromsø. Amerikaneren forteller at treningen gir henne både et fysisk og psykisk overskudd.
– Som orkestermusiker sitter jeg mesteparten av tiden. Jeg kan føle forskjellen i rygg og skuldre i de ukene hvor jeg er i fysisk aktivitet og ikke, sier hun.
Johnson ser tydelig likhetstrekk mellom trening og øving,
– Det er det samme tankesettet. Selv om det ikke alltid morsomt eller lett, holder man ut. Hver økt bygger mot noe større, man vet det er del av en større prosess, sier Johnson.
Naturopplevelsene er noe av det hun liker best med å bo i Tromsø og hun søker seg ofte opp i fjellene sammen med kollegaer fra Arktisk Filharmoni.
– Det er så fint å kunne ta seg en fjelltur mellom øving og en konsert. Etterpå føler man seg uthvilt og klar i hodet, selv om man allerede har øvd hele dagen, sier hun.
Tekst: Øyvind Johannes Hamre / Senter for talentutvikling
Mestermøte på skjerm
– Spiller dere de øverste stemmene nå? Nei, det var det dere ikke gjorde?
Det er formiddag lørdag 13. februar og hektisk aktivitet på Sentralen i Oslo. I Forstanderskapsalens staselige omgivelser står to vifteovner og suser i hvert sitt hjørne; kamera, lys og mikrofoner rigges opp, og på scenen øver fire strykere på Corellis Concerto Grosso Op. 6 No. 4 i D-dur.
– Vi må prøve å lage en fasong på den starten, sier Liv Hilde Klokk og demonstrerer på fiolinen.
Snuoperasjon
Det er mye som skal avtales og sjekkes. For en uke siden var planen å reise til Bergen for å arrangere Mestermøte, en samling der unge talenter får møte og jobbe sammen med et team av profesjonelle musikere. Men så steg smittetallene i vestlandsbyen, tiltakene ble skjerpet og fysisk seminar lot seg ikke lenger gjennomføre.
– Det har jo vært i tankene en stund at noe slikt kunne skje, sier Liv Hilde Klokk.
Hun er fast teamleder for Mestermøtene i Bergen og måtte kaste seg rundt for å finne en alternativ løsning på mindre enn en ukes varsel, sammen med Stefan Bivand ved kulturskolen i Bergen og Ingvild Glimsdal fra Senter for talentutvikling.
Glimsdal forteller at prosessen har vært et supert eksempel på viktigheten av godt samarbeid:
– Fra søndag til torsdag ble nye timeplaner lagt, lokaler booket, teknikere leid inn, påmelding håndtert og en livesending forberedt. Alle dro i samme retning, og sammen klarte vi å lande et tilnærmet fullverdig alternativ for elevene, sier hun.
Stefan Bivand er enig.
– Vi diskuterte å lage en digital plan B allerede i forbindelse med samlingen i november. Så gjaldt det å få det tekniske og personvernmessige på plass. Det fungerte bra, på sin digitale måte, sier han.
Resultatet ble digitale enkelttimer med Mestermøte-deltakerne fredag ettermiddag og livestream med mulighet for å sende inn spørsmål på lørdag. I tillegg ble det gjort opptak av stykkene som elevene skal lære, både tutti og hver stemme for seg. I Bergen er det 21 elever som deltar på Mestermøtene, og nesten samtlige fulgte det digitale opplegget denne helgen.
| LES OGSÅ: Fem kjappe om øving med Liv Hilde Klokk
Viktig at det føles live
I tillegg til teamleder Klokk består mester-teamet som skulle reist til Bergen av Bjarne Magnus Jensen (fiolin), Ida Bryhn (bratsj) og Frida Fredrikke Waaler Wærvågen (cello). Målet med å gjøre opptak er at elevene lettere kan øve inn repertoaret på egen hånd fram mot neste samling, som forhåpentligvis kan gjennomføres i løpet av våren.
– I dette opptaket spiller vi kun orkesterstemmene, og så markerer vi solistens takter ved å telle høyt, forklarer Liv Hilde Klokk, henvendt til kameraet.
– En, to, tre. To, to, tre. Tre, to, tre…
I tillegg til Corelli består repertoaret av to stykker fra platen Wood Works av Den danske strykekvartett: Vals etter Lasse i Lyngby og Sønderho Brudetrilogi Del II. De fire mesterne gjør først et felles opptak av Corelli, før hver enkelt spiller inn sin stemme alene.
Kanskje vil denne metoden videreføres etter at pandemien har sluppet taket; elevene kan lære å bli trygge på stemmen sin «sammen med» de profesjonelle musikerne, også utenom samlingene.
– Jeg håper vi lager noe som greier å nå dem. Det gir en helt egen konsentrasjon å være midt i musikken en hel helg, så det er viktig at dette også føles «live». Selv om det foregår digitalt er det en forpliktelse de ikke bare kan velge bort som det passer, sier Klokk.
Hun mener de digitale løsningene er et mye bedre alternativ enn å avlyse. Samtidig vil det alltid være noe som forsvinner i overføringen mellom to skjermer; alt kan ikke læres bort like bra via stream.
– Det gjelder særlig de musikalske detaljene. Noe av kontakten mellom lærer og elev forsvinner når man ikke kan stå sammen og peke i den samme noten. Men vi merker også at mange av elevene er veldig avslappet og trygge når de spiller hjemmefra, sier hun.
Stefan Bivand tror også det er viktig å få gjennomført de planlagte arrangementene, så uoversiktlig som situasjonen ellers er.
– Vi har jo alle blitt flinkere til å bruke de digitale plattformene, og ungdommene har erfaring med digital læring. Det er ikke bare dårlig lyd, sier han.
| Abonner på Senter for talentutviklings nyhetsbrev
Det skumle prøvespillet
På livestreamen noen timer senere er temaet «Prøvespill». Dette fordi flere av elevene etter planen skulle prøvespilt til fordypningsprogrammet Musikk Fordypning, klassisk i Bergen kulturskole søndag; et utvidet undervisningstilbud til spesielt interesserte kulturskoleelever fra hele Hordaland.
De fire musikerne snakker om øving, forberedelser, nervøsitet og hvordan man kan klare å skille seg ut under prøvespill, og de forteller om egne opplevelser. Som da Ida Bryhn måtte sprinte hjem etter en gjenglemt note:
– Jeg kom tilbake akkurat i tide til å gå inn og spille. Men da hadde jeg fått opp pulsen så mye at det var umulig å få den ned igjen, og jeg greide nesten ikke å spille en eneste tone! Så det gikk ikke veien, forteller hun, mens de andre ler.
– De som sitter i juryen har selv vært gjennom prøvespill, så de vet hvordan du har det. De vet at det er normalt å bli nervøs, men ofte ser de potensialet ditt likevel, sier Frida Fredrikke Waaler Wærvågen.
– Våg å være litt sær, da blir det lettere å huske deg. «Espressivo» kan bety så mye forskjellig, for eksempel kan du prøve å komme med en litt annen klang enn det som er forventet, foreslår Bjarne Magnus Jensen.
| LES OGSÅ: Endret fokus, vant prøvespillet
La oss bare musisere
I spørsmålsrunden etterpå lurer elevene blant annet på hvor tidlig man bør begynne å forberede seg til et prøvespill, og om det er flaut å prøvespille flere ganger dersom man ikke kommer inn på første forsøk.
– Nei, det er ikke dumt å prøve flere ganger, lyder det samstemmige svaret fra mesterne.
– Man utvikler seg utrolig mye i løpet av et år, selv om man kanskje ikke merker det selv, sier Wærvågen.
– Begynn å øve så tidlig som mulig. Så legger du det bort en stund, og så tar du det fram igjen. Og sånn holder du på så lenge du orker, sier Bryhn.
– Det kan være skummelt å prøvespille, men ikke gjør det større enn det er. Du vet at du kan spille. La oss bare musisere, oppfordrer Jensen.
| LES OGSÅ: – Få et musikalsk overskudd!
Det første digitale Mestermøtet har vært en lærerik opplevelse for arrangører så vel som for unge talenter. Liv Hilde Klokk er glad for å få holde kontakten med elevene selv om det ble gjennom en skjerm denne gangen.
– Å være musiker er en livsstil, og gjennom Mestermøte kan vi gi elevene et innblikk i det. Da tror jeg det er viktig å la dem bli kjent med oss også. Selvfølgelig hadde det vært stas å få møte en musiker som Itzhak Perlman, men det er sånt som bare skjer én gang i livet. Dette er en prosess over tid, sier hun.
Som avslutning på dagens kurs får elevene en livefremføring fra Wood Works med de fire mestrene.
– Veldig bra. Dere har spilt musikk før, konkluderer teamleder Klokk spøkefullt.
Fakta om Mestermøter
- Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de holder til.
- Mestermøter arrangeres i samarbeid med regionale talentmiljøene i fem store regioner: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
- Møtene holdes inntil fem ganger hvert skoleår, og musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
- Mestermøter tilbys hovedsakelig innen stryk, men det programmer rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
- Blant musikerne som deltar er: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk, Ingerine Dahl, Ida Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Bedre sent enn aldri
Solistkonkurransen Virtuos ble gjennomført 22. november, åtte måneder senere enn planlagt. Også Ungdommens musikkmesterskap for 2020-2021 arrangeres digitalt.
Å avholde musikkonkurranse under en pandemi er ingen spøk, men det lar seg gjøre.
Virtuos 2020
Virtuos har vært arrangert annethvert år siden 2006. I den NRK-sendte finalen spiller fire finalister under 20 år hvert sitt stykke sammen med Kringkastingsorkesteret.
Vinneren får Den norske solistpris, samt æren av å representere Norge i EBUs internasjonale konkurranse, Eurovision Young Musicians.
Deltakerne i finalen i 2020 var Nikita Khnykin (piano), Daniil Letiagin (marimba), Balder Hella Mikkelsen (cello) og Mathias Rugsveen (trekkspill). Samtlige fikk strålende tilbakemeldinger fra juryen, men det var Rugsveen (16) som til slutt gikk av med seieren.
– Det var en veldig stor opplevelse som jeg har sett frem til lenge, sier han.
Fra håndverker til musiker
Trompetist Tine Thing Helseth utgjorde juryen sammen med fiolinist Eldbjørg Hemsing, og Anders Beyer, direktør for festspillene i Bergen. Både Helseth og Hemsing har selv vunnet Virtuos, i henholdsvis 2006 og 2008.
Helseth innrømmer at det kan være krevende å skulle bedømme et kunstuttrykk som musikk – hva er objektivt, og hva er smak og behag?
– Det er jo litt rart å konkurrere i musikk. På den ene siden kan man legge vekt på den tekniske utførelsen, og der er det mer sannsynlig at alle dommerne er enige. På den andre siden er det jo formidling og hjerte som betyr mest. Det er mer personlig og kan tolkes ulikt dommerne imellom, sier hun.
En konkurranse er nesten like mye av en mental som en musikalsk øvelse, mener Helseth. Man må være sterk i hodet.
– Det har visse likhetstrekk med å være idrettsutøver. Prestasjonen ligger like mye i hodet som i spillingen, og det er noe alle må trene på. Man skal ha kontroll på sine egne oppgaver, og samtidig klare å slippe kontrollen. De andre får du ikke gjort noe med.
Hun vet av erfaring at det kan være krevende å fokusere kun på seg selv når noen skal mene og kommentere på det du gjør. Da er det lett å vektlegge det man tror dommerne vil høre, i stedet for det som virkelig betyr noe for en selv.
– Men det er i formidlingen man går fra å være håndverker til å bli musiker, understreker hun.
Uten publikum
Som med alt annet i 2020 har det å arrangere konkurranse vært krevende. Virtuos skulle opprinnelig gå av stabelen 21. mars, men måtte av naturlige grunner utsettes. EBUs internasjonale finale Eurovision Young Musicians er avlyst, men Virtuos-vinneren får i stedet en egen konsert på Festspillene i Bergen i 2021, samt et solistoppdrag med KORK.
– Det gleder jeg meg veldig til, jeg har allerede begynt å øve, forteller vinneren Mathias Rugsveen.
Balder Hella Mikkelsen (18) forteller at uvissheten siden mars har bydd på visse utfordringer.
– Da vi kom til november var det plutselig et års tid siden forrige gang jeg opptrådte, så jeg ble litt ekstra nervøs. Men jeg hadde som mål å kose meg under fremførelsen, og det greide jeg, sier han.
Da konkurransen endelig kunne gjennomføres måtte det imidlertid bli uten publikum. Deltakerne er enige om at det å spille for en tom sal er noe annet enn å ha publikum tilstede.
– Jeg liker best å spille for et publikum. Det gir en følelse av ekstra energi, sier pianist Nikita Khnykin (17).
Hella Mikkelsen er enig. Å spille for et digitalt publikum er ikke helt det samme.
– Det er jo grunnleggende for det vi gjør; å nå ut til folk. Da er det essensielt at det er noen der som hører på, sier han.
Måtte endre i siste liten
Også Ungdommens musikkmesterskap (UMM) har vært nødt til å gjøre endringer i gjennomføringen for 2020-2021. De ti regionale mesterskapene ble gjennomført ved at deltakerne sendte inn video før jul, og den nasjonale konkurransen er utsatt fra januar til mars.
Prosjektleder Rut Jorunn Rønning forteller at de lenge har vært forberedt på at arrangementene måtte digitaliseres.
– Vi satte opp en veileder for smittevern allerede i juni, med ulike nivåer for de ulike scenarioene. Men vi hadde ikke egentlig trodd at det skulle bli “svart nivå” , sier hun.
Smittetrykket steg fort i november, og beslutningen om å digitalisere ble tatt bare to uker før fristen til de nasjonale mesterskapene. Dette til tross har antallet påmeldte vært omtrent det samme som tidligere. Rønning forteller at de har fått svært gode tilbakemeldinger fra både deltakere og andre involverte.
– Alle er veldig glade for at det ikke ble avlyst, og at vi fant en annen løsning. Det har fungert utrolig bra, sier hun, og forteller at det planlegges en fysisk finalekonsert i starten av september, med alle klassevinnerne i de ulike disiplinene.
Tempo, tempo, tempo
For Mathias Rugsveen var det viktig å stille godt forberedt til Virtuos, og prøve å ikke tenke på dommerne som satt alene der ute i salen.
– Det hjelper å gå inn i sin egen boble, fokusere kun på musikken og den jobben du skal gjøre. Det er da musikk blir til. Jeg tenkte på pusten, det hjelper for å holde riktig tempo, sier han.
Han beskriver trekkspill som et anstrengende instrument, men også et instrument med utrolig mange muligheter: To ulike bassystemer, flere registre i hver hånd, og belgen som gir stor dynamisk variasjon.
– Det er mange ting som skjer samtidig, og du skal ha kontroll på alt sammen. Det blir som å kjøre bil; ser du i feil retning kjører du feil også, sier han, og forteller at han jobbet særlig mye med tempo i forkant av konkurransen, for å spille best mulig sammen med orkesteret.
– Jeg øvde inn hendene hver for seg, for å innarbeide en ekstra sikkerhet. Det er også nyttig å høre på opptak av seg selv, da får man et helt annet perspektiv og hører flere detaljer. Ujevnheter i tempo og dynamikk kommer tydeligere fram.
I konkurransen fremførte han Brahmsiana, Rhapsody for Bayan av Viacheslav Semionov, et stykke han har jobbet med lenge.
– Det er et stykke med flere ulike deler, som gir fine kontraster og lar solisten vise mange sider av seg selv. Både teknikk og musikalitet, forteller han.
Også Hella Mikkelsen spilte et stykke han har jobbet med lenge: Pezzo Capriccioso, Op. 62 av Peter Tsjaikovskij. Han går det første året på utøvende bachelor ved Barrat Due musikkinstitutt, og brukte medstudenter for å forberede seg til å spille med orkesteret.
– Å spille noe kjent gir trygghet i en krevende situasjon. Det er et veldig romantisk stykke som rører ved noe, eller vekker noe. Jeg øvde blant annet sammen med en kvartett for å trene på samspill, sier han.
Mer orkester
I fremtiden drømmer Mathias Rugsveen om å leve av å være solist. Men han kan godt tenke seg å undervise også, og holde mesterklasser.
– Det er så viktig å bringe kunnskapen videre. Jeg kunne ikke ha spilt sånn som jeg gjør i dag, hvis jeg ikke hadde hatt flinke lærere, sier han.
Mer samarbeid med andre musikere, og særlig orkester, ser han også for seg.
– Det er mye jobb, men resultatet blir et helt annet enn når man spiller alene. Det er inspirerende, sier han. Og legger til:
– Fordelen er at publikum ikke hører like godt om du bommer når det er så mye annet som skjer.
Klikk her for å se en oversikt over ulike musikkonkurranser innen klassisk musikk over i Norge.
Virtuos
- Musikkonkurranse for solister i regi av NRK, hvor fire finalister under 20 år spiller hvert sitt stykke sammen med KORK.
- Har vært arrangert annethvert år siden 2006. Den første vinneren var Tine Thing Helseth (trompet).
- Vinneren tildeles Den norske solistpris på 100 000 kr., og representerer Norge i Den europeiske kringkastingsunions internasjonale finale Eurovision Young Musicians.
- Blant tidligere vinnere av konkurransen er Eldbjørg Hemsing (fiolin), Eivind Ringstad (bratsj) og Ludvig Gudim (fiolin). I 2018 gikk seieren til Birgitta Elisa Oftestad (cello).
- Virtuos 2020 ble avholdt i Store studio 22. november, utsatt fra 21. mars. Juryen besto av de to tidligere Virtuos-vinnerne Tine Thing Helseth og Eldbjørg Hemsing, samt direktør for festspillene i Bergen, Anders Beyer.
- Den internasjonale finalen i Zagreb er avlyst på grunn av pandemien, men vinner Mathias Rugsveen blir å se på Festspillene i Bergen i 2021.
Ungdommens Musikkmesterskap (UMM)
- Konkurranse i fremførelse av klassisk musikk, for kammermusikkgrupper og solister i alderen 6-25 år.
- Deltakerne presenterer et selvvalgt repertoar, som må være skrevet eller arrangert for deres instrument/besetning.
- Regionale mesterskap arrangeres hvert år i uke 45 eller 46. De beste deltakerne går videre til det nasjonale mesterskapet i uke 3.
- Hvilke disipliner det konkurreres i kan variere fra år til år. I eldste klasse (19-25) er det åpent for alle instrumenter innen klassisk tradisjon.
- Mesterskapet har også en egen konsertklasse, for deltakere som ikke ønsker å konkurrere.
- Arrangeres av Norsk Kulturskoleråd, Musikkpedagogene Norge, Norges Musikkorps Forbund og Norges Musikkhøgskole
- I 2020/2021 er hele mesterskapet digitalt, forhåpentligvis med en fysisk finalekonsert i september.
- Nettside: http://umm.no/
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Gøy med sommerkurs!
Forhåpentligvis vil det igjen være mulig å samles til musikalsk og sosial utfoldelse når sommerferien nærmer seg. Selv om tidene er usikre har flere sommerkurs allerede annonsert sine datoer for 2021, blant annet Sommerstryk i Bergen, Sommerskolen på Halsnøy og Valdres sommersymfoni, som retter seg mot særlig motiverte elever innen klassisk musikk.
– Jeg har aldri hørt om en musiker som ikke regelmessig har dratt på sommerkurs, sier Alf Richard Kraggerud. Han er fiolinpedagog og talentutvikler ved Barratt Due musikkinstitutt, og startet Valdres sommersymfoni i 1994.
– Gjennom hele mitt undervisningsliv har jeg oppfordret egne og andres elever om å dra på sommerkurs. Det er den enkeltstående faktoren som motiverer best i det lange løp, noe alle som blir musikere har felles i sin fortid, sier han.
Bratsjistene Eivind Ringstad og Ida Bryhn, samt trompetist Tine Thing Helseth, er alle enige om at sommerkurs er en unik erfaring for unge musikere. Ida Bryhn beskriver det som et “være eller ikke være”.
– Du får så mange venner, så mange gode musikkopplevelser og så mye inspirasjon, sier hun.
Måtte hoppe i det
Inspirerende, lærerikt og motiverende er ord som går igjen når de profesjonelle musikerne beskriver sine opplevelser av å være med på musikkskole om sommeren. Selv deltok Ida Bryhn på sitt første kurs da hun var ni år:
– Jeg følte meg veldig liten. Men det gjorde enormt inntrykk å høre de eldre elevene spille. Da skjønte jeg hvor bra det kunne bli.
Eivind Ringstad er enig.
– Sommerkursene kombineres ofte med festivaler, slik at man får mulighet til å høre musikere på toppnivå spille. Det var og er en stor inspirasjonskilde, sier han.
Selv har han også hatt skjellsettende opplevelser på sommerkurs. Faktisk er det ikke sikkert han ville begynt å spille bratsj i det hele tatt, hadde det ikke vært for ett spesielt kurs.
– Jeg var på Valdres sommersymfoni da jeg var 13. Vi skulle spille Brittens Simple Symphony, men manglet bratsjister, og jeg ble spurt om jeg ville prøve. Da hadde jeg spilt fiolin siden jeg var fem og var veldig vant med det, forteller Ringstad.
Etter en times lynkurs med bratsjist Beatrice Bjørnsen var det bare å la det stå til. To år senere meldte han overgang til bratsjen for godt.
Eivind Ringstad. Foto: Nikolaj Lund
– Jeg tror det er den beste måten å lære et nytt instrument på; å bare hoppe i det.
Venner for livet
Men sommerkurs er ikke bare øvelser og hardt arbeid. Det er også utendørsaktiviteter, god mat, nye venner, tull og fjas. Det sosiale fellesskapet er grunn nok i seg selv til å dra på kurs, skal vi tro de som har opplevd det.
– Man får litt leirfølelse. Det er øving og jobbing, men også fotball og bading, sier Eivind Ringstad.
Tine Thing Helseth er enig. De som drar på sommerkurs er engasjerte og interesserte, opptatt av musikk og av å lære, men også av å ha det gøy.
– Det tenner en gnist å møte andre som er interessert i det samme som deg. Som har oppsøkt denne interessen også utenom den vanlige hverdagen, sier Helseth.
Selv treffer de erfarne musikerne ofte venner fra tidligere sommerkurs i sin profesjonelle hverdag. Ida Bryhn forteller at hun har møtt mange av sine beste kolleger på slike kurs.
– Jeg fikk venner for livet!
Viktig å ha det gøy
Sommerkurs er intensivt. Man spiller mye på kort tid, og det er motiverende å merke fremgangen.
– Læringen går som en lek, sier Liv Andersen, fiolinpedagog og leder for Musikk på Majorstuen. Hun mener det er mye lettere å utvikle seg gjennom sommeren når man gjør det sammen med venner, enn om man forsøker å øve helt på egenhånd.
– Når man bor sammen, øver sammen, har spilletimer og konserter, lærer man mer på én uke enn på flere måneder i hverdagen ellers, sier Andersen.
Ida Bryhn kommer likevel med en oppfordring til foreldre som vurderer å sende barna på sommerkurs:
– Husk at det viktigste ikke er ambisjonene, men å ha det gøy og få spille. Barna trenger ikke å bestemme seg for om de skal bli musikere når de er 10-11 år.
– Opplevelsen blir unik uansett, sier hun.
Tine Thing Helseth tror også at fellesskapet gjør noe med motivasjonen. Hun synes det er bra at det finnes sommerkurs på ulike nivåer, slik at så mange som mulig får oppleve det.
– Det viktigste er å ha lyst til å spille og bli kjent med andre unge musikere. Samtidig er det bra å ha noe å strekke seg etter, sier hun.
– Mange populære sommerkurs har enda ikke annonsert datoer for 2021. Flere kommer forhåpentligvis etter hvert. Klikk her for å se en oversikt over ulike sommerkurs for klassisk musikk over hele landet.
– De Unges Orkesterforbund (UNOF) har en støtteordning kalt Orkester for alle, hvor man kan søke om økonomisk støtte for å delta på kurs. Les mer: Orkester for alle
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
– Morgendagens musikere er multitalenter
For tredje gang på rad inviterte Senter for talentutvikling til det årlige talentseminaret for ledere, lærere og utøvere på talentprogrammer i klassisk musikk. Seminaret bød på innlegg og panelsamtaler som belyste temaet Morgendagens musiker fra forskjellige vinkler, og hovedinnlegget ble holdt av cellist og musikkforsker Tanja Orning, med utgangspunkt i hennes postdoktorprosjekt om den nye utøverrollen.
I denne artikkelen gjengis innholdet fra seminaret for første gang.
En ny utøverrolle i det 21. århundre
Tanja Orning åpnet sitt innlegg med de store endringene i den klassiske musikkverdenen: Det utdannes flere musikere, men de faste jobbene stadig færre, og arbeidsmarkedet for musikere er i økende grad globalisert. Flertallet av musikkstudentene går derfor ut i en frilanskarriere der de, i tillegg til å være fremragende musikere, trenger bred og variert kompetanse for å lykkes. Det å være musiker i Norge i dag består av mer enn å mestre instrumentet sitt. Orning brukte i den forbindelse begrepet portfoliomusiker.
Portfoliomusiker
En portfoliomusiker er gjerne selvstendig næringsdrivende, og har en sammensatt karriere bestående av ulike typer arbeidsoppgaver, som utøvende virksomhet, undervisning eller administrative oppgaver.
I den ene enden responderer man på forespørsler, for eksempel ved å hoppe inn som vikar i orkester eller takke ja til studio-jobber og kammermusikk-prosjekter. I den andre enden tar man en mer aktiv rolle som kunstner og entreprenør, der man setter i gang egne prosjekter, driver ensembler eller konserter og skaper sin egen arbeidssituasjon.
Denne tendensen underbygges i rapporten “Spill på flere strenger”, som studerte hvordan arbeidslivet ser ut for de med musikkutdanning.
– Vi trenger i større grad kunstnere med kompleks kompetanse som kan generere og utvikle nye ideer, arrangere workshops, skape og drive prosjekter, drive ensembler, skaffe midler, skrive søknader, booke konserter, markedsføre, lage nettsider, kuratere konsertserier, festivaler, undervise og så videre, sier Orning.
Entreprenørskap handler om å se en mulighet og gripe den til å skape sin egen nisje. Dette har vi mange eksempler på i den klassiske musikkverdenen, som for eksempel Aulaseriene og Ensemble Allegria. Begge disse konseptene er skapt av unge musikere som har grepet en mulighet, og der musikerne selv står for alt av planlegging, booking og gjennomføring.
Kunstner i samtiden
Orning understreket også viktigheten av å gjøre den klassiske musikken relevant for et større publikum gjennom å utdanne musikere som kan påvirke samfunnet og sette ting på agendaen.
– Musikere må ut i samfunnet og vise sin relevans og betydning. Vi som utdanningsinstitusjoner må sette fornyelse på dagsorden og reflektere rundt hvordan dagens praksis fungerer. Det er vår plikt som fremtidens musikere, sier Orning.
Et eksempel på samfunnsrelevant kunst er konsertene det siste halvåret som har fokusert på temaet mennesker på flukt. Her har musikerne valgt å delta i den politiske debatten gjennom sin kunst, og flere har også tatt i bruk fotografier eller tekster som kan underbygge budskapet. Om man i tillegg trekker inn komposisjoner fra for eksempel andre verdenskrig vil man knytte fortiden til nåtiden og sette budskapet i et historisk lys.
– Det er å spille kan være en form for ytringsfrihet, sier Orning.
Hun mener nøkkelen til å gjøre den klassiske musikken relevant ligger i å vise hva kunst kan tilføre i samfunnsdebatten og i tillegg må musikere bli bedre på å argumentere for kunstens verdi i seg selv.
Utdanning som speiler arbeidssituasjonen
Unge musikere må altså få se alle de forskjellige karriereveiene i dagens og fremtidens musikkfelt. Behovet for å fordype seg i hovedinstrumentet er like aktuelt, men i tillegg mener Orning det er viktig å integrere en breddekunnskap som kreves i den arbeidssituasjonen de fleste studentene kommer til å møte. Hun mener det kan være nødvendig å revurdere strukturen i utdannelsen, slik at alle de ulike typene kompetanse en portfoliomusiker har behov for blir integrert på tvers av fagene.
– Flere av de studentdrevne festivalene, som Fagerborgfestspillene ved Barratt Due musikkinstitutt har denne helhetlige tilnærmingen. Denne festivalen er et sluttprodukt av entreprenørskapsfaget, der studentene etter tre år har skapt en kunstnerisk profil, skaffet midler og budsjettert, gjort alt av booking, programmering, logistikk, PR og der de i tillegg deltar som musikere, sier Tanja Orning.
Etter Ornings innlegg ble temaet Morgendagens musiker diskutert av et panel bestående av Maria Angelica Carlsen, Johannes Martens, Stephan Barratt-Due, Tanja Orning og Jørn Pedersen. Samtalen ble ledet av Anders Hall Grøterud. Se panelsamtalen her
MITOP: Fremtidens musikkteori – i praksis
Tankegangen om å integrere kunnskap fikk vi også et eksempel på i innlegget fra seksjonsleder Alexander Nickelsen. Han presenterte Musikk i teori og praksis (MITOP), som er utviklet ved undervisningstilbudet Musikk på Majorstuen. Nickelsen snakket både om filosofien bak undervisningsopplegget og demonstrerte arbeidsmetodene i praksis gjennom videoklipp og entusiastisk presentasjon.
– Gjennom MITOP vil vi sørge for at morgendagens musiker blir selvstendig og ressurssterk ved å integrere musikkfagene og en tverrfaglig arbeidsform, sier Nickelsen.
– Gjort på riktig måte kan det forene hele utdannelsesløpet inn i det profesjonelle musikerlivet. I MITOP ligger også en ambisjon om å knytte teoretisk bevissthet og konkrete metoder direkte til hovedinstrumentet og således knytte et uunværlig bånd mellom teori og praksis, sier Nickelsen, som er ansvarlig for teori, bi-instrument og kor ved Musikk på Majorstuen.
Se presentasjonen av MITOP her
Mer om MITOP: Inngår samarbeid om læreverksutvikling
Les også: Sonoro Strykekvartett vant Midgardkonkurransen 2020
Prøvespillet som gir jobb
En stor andel nyutdannede musikere ønsker seg likevel fast jobb, og for mange er prøvespillet et av de viktigste hindrene å forsere på veien. På Høstseminaret møtte vi Christian Lundqvist fra Kringkastingsorkesteret, Gabriel Gjerpe fra Forsvarets stabsmusikkorps og Brage Sæbø fra Oslo-Filharmonien, som alle tre nylig har vunnet et jobbprøvespill. Hva skal til for å lykkes med prøvespillet i fremtiden?
Under panelsamtalen snakket de om prosessen frem mot prøvespillet og hva de tror gjorde forskjellen den gangen det klaffet. Se hele samtalen HER.
Fakta om Høstseminaret
- Årlig talentseminar om klassisk musikk i regi av Senter for talentutvikling.
- Avholdt i Forstanderskapssalen på Sentralen i Oslo torsdag 1. oktober for ca 40 for ledere, lærere og utøvere på talentprogrammer i klassisk musikk.
- Seminaret bestod av flere innlegg og to panelsamtaler som alle belyste ulike sider av årets tema “Morgendagens musiker”.
- Innholdet fra seminaret er ikke tidligere videreformidlet før i denne nettsaken.
MITT ØVINGSROM: Mari Halvorsen
Navn: Mari Birgitte Bølgen Halvorsen
Alder: 28 år
Bosted: Bergen
Instrument: Fiolin
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Min øvedag begynner med oppvarmingsøvelser jeg fikk av min tidligere professor, Detlef Hahn, som jeg har sverget til siden. Først lange strøk for å kjenne på tyngden i armen og varme opp vibratoen, deretter noen collé-øvelser (bue-øvelser, red.anm.), kanskje et par Kreutzer-etyder og til slutt noen skalaer.
I perioder er det mange programmer jeg skal lære meg, enten i orkestret, eller fordi jeg har jazz- eller tangojobber med lange setlister. Da organiserer jeg alltid øvingen etter hva jeg trenger mest tid på. Jeg passer på å ta korte pauser mellom hvert verk eller prosjekt, eller når kroppen sier ifra. En liten strekk og et glass vann gjør underverker.
Varmer du opp kroppen før du øver?
Jeg er nok ikke like flink til å gjøre oppvarmingsøvelser som jeg kunne vært, men desto mer viktig er det at jeg varmer godt opp med instrumentet før jeg begynner dagens øveøkt. Det hjelper også veldig med styrketrening, og det skal ikke mye til for å kjenne at rygg og skuldre er bedre rustet for lange jobb- og øvedager.
Har øvingen din forandret seg de siste årene?
Øvingen min har absolutt forandret seg en del. Jeg pleide å være ekstremt opptatt av at alt skulle være perfekt. Til en viss grad er jeg jo fortsatt det, det må man nesten være som musiker, men nå på en annen måte. Jeg kunne øve timesvis, uten å øve effektivt, nettopp fordi jeg hadde lett for å henge meg opp i det som ikke fungerte, i stedet for å finne ut av hvorfor det ikke fungerte. Det er kanskje det jeg har lært mest av hva gjelder øveteknikk. Det hjelper også veldig å ha en plan for øveøkten, hva man skal øve på, hva man ønsker å fokusere på eller forbedre.
Hvor ofte tar du pausedager?
Vanligvis prøver jeg bevisst å ta én fridag i uken. Dette året har det definitivt vært flere perioder med lite øving. Jeg er nok en av dem som har blitt demotivert av alle kanselleringer og nedstengninger, fremfor enn dem som har øvd ekstra.
Skal man forberede seg til en jobb eller konsert må man såklart øve, og ofte må man ha litt ekstra selvdisiplin. Men jeg har også lært å ikke tvinge meg selv. Noen dager vil kroppen eller hodet bare ikke, og da synes jeg det er best å lytte til det. Kanskje orker man å øve sakte, kanskje kan man gjøre noen enkle øvelser, eller bare ta helt fri. Livet som musiker krever mye tid og fokus, og vi trenger både fysiske og mentale pauser fra et yrke som er så krevende som dette.
Øver du mye utenat?
Som Suzuki-barn og datter av en Suzuki-pedagog har jeg vært vant til å både øve og lære utenat fra jeg begynte å spille. De siste årene har det blitt mer og mer repertoar å lære på kort tid. Da er det ikke like lett å lære utenat, men jeg prøver likevel å bli godt kjent med musikken så jeg kan være så fri som mulig fra notene.
Øver du med metronom?
Jeg øver ofte med metronom, gjerne i vanskelige eller raske passasjer, det er ofte en god reality check.
Hvilke øvetips har hjulpet deg?
Et av de fineste øvetipsene jeg har fått er fra Liv Glaser: “Da jeg studerte, øvde jeg så godt jeg kunne fra mandag til og med lørdag, men søndag tok jeg alltid fri. Da gikk jeg på museer, gallerier eller på tur. Man trenger det.”
Hva øver du på akkurat nå?
Akkurat nå har jeg hatt min siste arbeidsuke før jul, så jeg har tatt frem litt forskjellige fiolinkonserter for å holde på soloformen og pleie motivasjonen i desember.
Ny runde med Nasjonalt Klavertiltak fra 2021
I 2019 startet Senter for talentutvikling Barratt Due (SFTBD) opp et nasjonalt talentutviklingstiltak på klaver i samarbeid med talentmiljøene i de største regionene. Deltakerne har siden den gang fått delta på 3 samlinger årlig. Nå har du sjansen til å søke, når vi på nytt lyser ut 10 plasser i tiltaket!
Programmet tar opp unge klassiske klavertalenter, og et knippe dyktige lærere og mentorer vil følge deltakerne gjennom årets samlinger.
Følgende tre samlinger er fastsatt i 2021:
- Samling 1: 9.-11. april (Rekstensamlingene i Bergen)
- Samling 2: 24.-29. juni (under Valdres sommersymfoni)
- Samling 3: 26.-28. november (Den Norske Opera & Ballett og Majorstuen skole)
(Tilbudet vil trolig videreføres også i 2022, med tilsvarende tre samlinger dette året. Informasjon om dette vil komme etter hvert)
Søknad
Søknaden skal inneholde:
- En kort cv (maks én side)
- Anbefalingsbrev fra lærer
- Motivasjonsbrev (maks én side). Beskriv kort hvorfor du har lyst til å være med på tiltaket, hva du kan tilføre og hva du tror du kan få ut av å være med.
- Et video-opptak av egen spilling på inntil 10 minutter (se under for retningslinjer). Repertoar er valgfritt, men du bør presentere minst to komponister fra ulike stilepoker.
Søknadsfrist: Onsdag 10. februar 2021
Aldersgrenser: Søkeren må være mellom 12 og 19 år. (Født i 2002-2009)
Søknaden sammenfattes i en e-post og sendes til iselin.isungset@bdm.no.
Senter for talentutvikling dekker utgifter tilknyttet kurs, kost og losji. Reise til og fra samlingene dekker deltaker selv.
Seks av inntil 10 plasser er regionsbestemt (én plass til hver av de seks regionene som Senteret samarbeider med: Tromsø (Troms og Finnmark, Nordland), Trondheim (Trøndelag, Møre og Romsdal), Bergen (Vestland), Stavanger (Rogaland), Kristiansand (Agder), Stor-Oslo (Oslo, Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark).
Retningslinjer for prøvespillvideo:
- Video: Prøvespillet skal sendes inn som en video med synkronisert lyd og bilde. Spill inn et kort testopptak for å kontrollere at lyd og bilde fungerer bra. Sett smarttelefon, PC eller videokamera på et stativ eller et stabilt underlag slik at det står stødig og får et godt bilde. Det er viktig at du gjør opptaket fra siden slik at man ser armer, hender og tangenter godt. Sørg for at ikke instrument eller noter skygger for musikeren.
- Rekkefølge: Du bestemmer selv om du spiller inn de to verkene i samme video-opptak, eller om du vil sende to ulike opptak. Rekkefølgen på verkene bestemmer du også selv.
- Uredigert video: Juryen godtar kun uredigerte videoer. Du kan sende inn de to verkene som to ulike opptak, men hvert stykke skal være et sammenhengende opptak, og uredigerte filer. Ta deg naturlig tid til pauser underveis.
- Last opp til YouTube: Videoen lastes opp på YouTube.com og markeres som ”ikke oppført”. Navngi videoen med: Navn Navnesen (Nasjonalt klavertiltak 2021). Link til video sendes til iselin.isungset@bdm.no sammen med resten av søknaden.
- Innsending og frist: Frist for innsending er 10. Februar 2021. Hele søknaden med alle vedlegg og linker skal være sendt i samme e-post.
Søknadene behandles av en nasjonal jury i løpet av uke 8. Søkere kan forvente svar i etterkant av dette.
Innhold på samlingene
Samlingene ledes av 3-5 faglige pedagoger/mentorer. Under samlingene vil det fokuseres på:
- Mesterklasser
- Beste praksis for øving
- Kammermusikk
- Faglig input, foredrag og lignende
- Konsertopplevelser
- Sosialt, slappe av mellom aktivitetene
Lærere
Vi henter inn lærerkrefter til hver samling basert på tematikk og repertoar, og i løpet av tiltakets første periode har følgende lærere vært innom:
|
|
|
Spørsmål?
Ta kontakt med prosjektleder Iselin Isungset på e-post: iselin.isungset@bdm.no eller mobil: 480 59 279.
Fakta om Klavertiltaket
- Det nasjonale klavertiltaket er en satsning på unge pianotalenter mellom 12-19 år fra Senter for talentutvikling, sammen med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det er for tiden 10 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene.
- Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket gjennomføres for 2021 i samarbeid med Jiri Hlinka-akademiet og Valdres sommersymfoni
- Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen, Talent Norge og Tom Wilhelmsens stiftelse
Les mer om klavertiltaket her:
- Filtrer på dato
juli 2022
MITT ØVINGSROM: Hedda Frøland
For Hedda Frøland ble meditasjon og logg nøkkelen til god øving.
– Jeg har lest denne 8 ganger
Musikere og fagpersoner deler sine beste tips for å få kreativt påfyll i sommerferien.
juni 2022
Noten er bare en stikkordsliste
Med så mye å henge fingrene og beina i, er gode forberedelser avgjørende for harpistene.
Orkesterets grunnmur
Kontrabassistene holder pulsen og er fundamentet for strykerklangen. Under årets Ung Filharmoni får bassgruppa nye utfordringer.
– Ønsker jeg spilte mer tutti som ung
Konsertmestere og gruppeledere må ha blikket vendt både fremover og bakover.
– Klyper meg selv i armen
Det var i et ungdomsorkester at Sigurd (27) og Emilie (23) skjønte at de ville bli orkestermusikere. Nå har begge fått seg fast jobb.
På scenen med: Catharina Chen
Opera-konsertmesteren trekker seg inn i sin egen boble før hun går på scenen.
Hvordan utvikler vi fremtidens konsertmestere?
Se opptak fra nasjonal strykerkonferanse 2022.
En brikke i helheten
Det hjelper ikke at alle fraserer godt, dersom alle fraserer forskjellig. Talentene fra Barratt Due og Bjergsted jobbet med å lytte da de møttes for en helg med samspill.
Store ambisjoner i alle stemmer
Daniel Reith skal lede Ung Filharmonis sommersamling. En essensiell erfaring for de som vil drive med orkester, mener han.
Strykerkonferansen 2022 blir digital!
Senter for Talentutvikling har gleden av å invitere til digital nasjonal strykerkonferanse fredag 3. juni 2022 kl. 09.00 - 12.00.
Kongens superøvere
Hverdagen i 3. Gardekompani gir lite tid til egenøving. Det har gjort musikkgardistene til eksperter på å finne kreative løsninger.
På scenen med: Åsmund Moen
I første utgave av spalten "På scenen med" snakker vi med fjorårets UMM-vinner, Åsmund Moen.
