Orkestertilbud i Norge
Her er en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
En helg full av Mestermøter
De siste seks årene har Senter for talentutvikling arrangert mestermøter rundt i landet, med støtte fra Dextra Musica og Talent Norge. Målet er at unge musikere skal få utvikle sitt talent der de bor, og bli inspirert av møter med etablerte utøvere.
En stor del av verdien ligger i at ferdighetene man tilegner seg på denne måten kan ikke undervises, men må erfares for å læres.
Den første helgen i februar inviterte Dextra Musica ensembler fra Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand til søndagsmatiné på Sentralen i Oslo, i forbindelse med utstillingen Mestermøter på Nasjonalmuseet. Det ble et møte med landets ypperste strykerensembler man sent vil glemme.
Improviserte seg trygg
Maxim Osadchuk (13) fra Tromsø fikk en stor oppgave på konserten: være solist sammen med Ingerine Dahl, fiolinist i Stavanger symfoniorkester og ansvarlig for mestermøtene i ishavsbyen.
På konserten spilte mester og lærling sammen som solister.
– Det var en fin opplevelse å spille side om side med en voksen, profesjonell musiker. Jeg har lært masse av henne gjennom besøkene i Tromsø, sier Osadchuk.
Det er ikke første gang han er solist. Noen uker tidligere hadde han debutert med UngSy-orkesteret hjemme i Tromsø som solist. Da var mestermøtene med Ingerine Dahl og de andre musikerne til god hjelp.
– Det har hjulpet meg veldig med samspill. Mestermøtene er alltid veldig kreative, vi driver mye med improvisasjon. I begynnelsen er det skummelt å spille fritt, tør jeg egentlig å gjøre dette? Men når man begynner, går frykten vekk og man blir tryggere. Timene med Ingerine gjorde det lettere å opptre, sier han.
| LES OGSÅ: Vi trenger alle
Til sammen har det blitt over 130 mestermøter de siste seks årene, der noen av landets dyktigste musikere har besøkt unge talenter i Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
I en fullspekket helg i Oslo så man tilbake på alt som er oppnådd og fikk inspirasjon til nye retninger fremover. I tillegg til søndagsmatineen, der hvert ensemble fikk spille, var alle musikerne med på en stor Livskraft-konsert ledet av Henning Kraggerud dagen før, der mesterne med Dextra-instrumenter spilte sammen med sine «svenner» fra regionene i et stort Mestermøte-orkester.
Gjør kammermusikk til skuespill
Cellist Jonatan Barratt-Tolo (19) var en av dem som tok turen fra Stavanger og programmet Unge talenter Bjergsted for en helg full av musikalske opplevelser.
Med seg i bagasjen hadde han en fascinasjon for alternative måter å fremføre. Barratt-Tolo har blitt inspirert av Vertavo-kvartetten, som har besøkt Unge talenter Bjergsted som en del av Mestermøtene.
– Det er en opplevelse å spille med dem. De trekker inn drama-tilnærminger og er nesten som skuespillere når de spiller kammermusikk, sier han.
– Det er en opplevelse å spille med dem. De trekker inn drama-tilnærminger og er nesten som skuespillere når de spiller kammermusikk, sier han.
Denne fascinasjonen var noe han kunne bygge videre på i Oslo i møtet med Mestermøte-orkesteret, ledet av Henning Kraggerud.
– Kraggerud er dyktig på formidling, det er kult hvordan han får alle musikerne til å spille helt ut, sier han.
Barratt-Tolo påpeker at i orkestre er det ofte musikken som skal være i sentrum, ikke musikerne. Kraggerud derimot, ønsket å få alle frem i lyset.
– Han ville at hver musiker skulle skinne og bringe sin egen del til musikken, sier Barratt-Tolo.
Høydepunkt
Etter å ha spilt med orkesteret, fikk musikerne fra Unge talenter Bjergsted mulighet til å lære mer i en privat mesterklasse med Henning Kraggerud.
For fiolinist Ariana Samiei-Rad (16) ble dette helgens soleklare høydepunkt.
– Det ble en av de beste mesterklassene jeg har hatt. Kraggerud har en energi og en tankegang som ikke mange musikere har. Han forteller historier med det han spiller og får oss inn i en helt egen verden, sier hun.
Blant annet danset de som en del av oppvarmingen, og fokuserte på følelsene for å gjøre musikken til noe eget. Konserten på Nasjonalmuseet med Mestermøte-orkesteret var også en stor opplevelse.
– Jeg får en boost på å fortsette med musikken. Det er gøy og inspirerende å være sammen med folk som deler din lidenskap, sier Ariana Samiei-Rad.
Skaper glede
Musikere kom fra hele landet for å delta i Mestermøte-orkesteret, som skjedde i forbindelse med Nasjonalmuseets utstilling og konsertserie “Mestermøter”. Dagen etterpå var det også en konsert på Sentralen, hvor ensembler som er en del av Senter for talentutviklings mestermøter opptrådte.
Det ble, med andre ord, dobbelt opp med mestermøter denne helgen.
| LES OGSÅ: Oversikt over sommerkurs 2023
Gustas Petrikas (17) og Martinius Kristensen (18) hadde tatt turen fra Kristiansand for å spille med Mestermøte-orkesteret. De beskriver helgen med ett stikkord: glede.
– Det er fint å se igjen venner og ha det gøy med å skape musikk sammen. Fokuset har ikke vært å være profesjonell, heller å skape glede, sier Petrikas.
Lea Von Hofacker (19) hadde kommet fra Bergen, der hun er en del av Unge talenter Barratt Due. Hun er enig med sine orkesterkolleger fra Kristiansand.
– Det er fint å møte folk fra hele landet, og føle på at man er en del av et større miljø, sier hun.
Tekst: Øyvind Hamre
Fakta om Mestermøter
- Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Sparebankstiftelsen og Talent Norge, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de bor.
- Mestermøter skjer i samarbeid med regionale talentmiljøene i fem store regioner og skjer i Tromsø, Trondheim Bergen, Stavanger og Kristiansand.
- Møtene arrangeres inntil fem ganger hvert skoleår, der elevene får oppfølging og mestermøte-musikerne som får fulgt elevenes utvikling over tid.
- Mestermøtene i regi av Senter for talentutvikling tilbys hovedsakelig til unge strykere, men det er også jevnlige mestermøter innen klaver og blås.
- Blant musikerne som deltar er: Ida Klokk-Bryhn, Ingerine Dahl, Henninge Landaas, Liv Hilde Klokk-Bryhn, Elise Båtnes, Audun Sandvik, Louisa Tuck, Atle Sponberg m.fl.
- I februar 2023 ble det avholdt en utstilling på Nasjonalmuseet, kalt Mestermøter, som deler navn og noen involverte med Senter for talentutviklings tiltak. I denne forbindelse ble det invitert ett strykerensemble fra hver region til å være med på Livskraft-konserten ledet av Henning Kraggerud og en egen Søndagsmatinè på Sentralen eksklusivt for regionsensemblene.
Den nye klassiske musikken
– Improvisasjon er grunnleggende for all utvikling. Ikke bare når det gjelder kunst, men enhver ting som har bragt oss videre som menneskehet har til syvende og sist skyldtes improvisasjon.
Det sa Henning Kraggerud, anerkjent fiolinist og komponist, under den årlige Strykerkonferansen i februar. På agendaen stod improvisasjon i undervisningen, et tema som har blitt stadig mer aktualisert de siste årene.
– Enhver samtale vi har i livet, enhver ny idé, er improvisasjon. Egentlig var Einsteins relativitetsteori et plutselig innfall han fikk, som han brukte en del år på å bevise etterpå. Det kom som én enkelt tanke, summen av det han hadde tenkt mange år på forhånd, fortalte Kraggerud.
Høy terskel
Kraggerud mener terskelen for improvisasjon ligger altfor høyt for mange. Han har opplevd at mange lærere kvier seg for å bruke det i undervisningen. Mange tenker det kreves kompetanse eller forkunnskaper.
– Det mener jeg ikke nødvendigvis stemmer. Man kan improvisere hvor som helst, uten noen forkunnskaper og med ethvert instrument tilgjengelig. Eller så kan man synge. Det kan man gjøre allerede første spilletime, sier han.
Kraggerud har testet om noen av elevene hans ikke kan improvisere. Det har han til gode å finne. Det er derimot mange uten erfaring som sier de ikke er gode på det.
– Men hvor god hadde man vært til å spille fiolin hvis man hadde prøvd det syv ganger? Det kan ta tid å bli god, men det finnes ingenting med lavere inngangsterskel enn improvisasjon, sier Kraggerud.
Universell glede
Kraggerud tror gleden ved fri spilling er universell og at den hjelper all annen læring. Han begynner hver spilletime med elevene med 5-10 minutters improvisasjon.
– Da setter jeg meg på piano og begynner å spille åpne akkorder. Imens pakker de opp fiolinen og begynner å improvisere fritt. Noen ganger blir det ultramodernistisk moro, andre ganger blir det romantisk barokkmusikk, sier han.
Han poengterer at dette ikke bruker mer enn den tiden man uansett bruker for å spille seg varm. Det er altså ingen som taper tid, verken læreren eller eleven.
Resultatet, forteller Kraggerud, er at veldig mange har blitt komponister på rekordtid, noe de trodde var vanskelig før.
– Vi har nemlig blitt lært opp til at vi skal sammenligne oss med den sene Bach umiddelbart, og deretter dømme oss selv nord og ned. Men det er faktisk veldig lett å bli komponist. Man trenger egentlig bare bygge videre på noe musikalsk som man liker selv, sier Kraggerud.
Se høydepunktene fra Henning Kraggeruds innlegg her:
| LES OGSÅ: Når alt går galt
Hadde aldri spilt en improvisert note
Tanja Orning er cellist og professor ved Universitetet i Agder og førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole. Hun er klassisk utdannet og spilte ikke en improvisert tone i sitt åtte-årige studieløp. Det var ikke så uvanlig for hennes generasjon, mener hun.
– Jeg elsker klassisk musikk, men som 30-åring fikk jeg en eksistensiell krise. Jeg hadde øvd og øvd, men det føltes meningsløst å øve mot et uendelig estetisk ideal som er helt uoppnåelig, sier Orning.
Hun fant ikke lenger mening i den klassiske musikken. Det ble for mye perfeksjon og for mye verktroskap, altså at komponisten hadde stor makt og det var lite slingringsmonn for musikeren.
De siste tjue årene har Tanja Orning spilt improvisert og forsket på det. Nå er hun ansatt på Universitetet i Agder hvor improvisasjon er blitt et hovedområde. Det er første gang på en høyere musikkutdanning i Norge. Hun lurer på hvorfor improvisasjon forsvant fra praksisen.
Forsvant gradvis
– Tidligere var det vanlig å være komponist og utøver på samme tid. Mange av de komponistene vi kjenner i dag, som Mozart, var også kjent som improvisatører, sier hun.
Men improvisasjonen forsvant gradvis. En av grunnene er at man fikk en større troskap til det man tror var den døde komponistens intensjoner. Mange anser at utøveren bare er et gjennomsiktig vindu hvor verket står i sentrum.
– Dette har med fremveksten av verkbegrep å gjøre og selvfølgelig at notasjonen ble mye mer spesifikk, sier hun.
I dag er det tre områder der improvisasjon er en levende praksis i klassisk musikk. Det første er historisk praksis, hvor man forsøker å etterligne praksis i for eksempel barokken, da man improviserte mye. Det andre er organister som improviserer mye. Det tredje og siste er norske samtidsimprovisatører.
– Det er blitt et stort felt i Norge med mange festivaler og konsertserier viet til dette. Det er et levende og sterkt miljø i Norge. Improvisasjon er jo i stor grad fraværende i klassisk musikkundervisning, men vi ser at dette er i forandring, sier Orning.
Hvorfor er improvisasjon viktig?
Tanja Orning trekker frem flere andre årsaker til at det er viktig i undervisningen:
– Det er et gap mellom studiet og det reelle yrkeslivet for musikkstudenter. Musikklivet etterspør skapende og medskapende musikere. Improvisasjon åpner for nye tolkninger av klassisk musikk, sier hun.
Det hjelper også musikere å finne sitt eget kreative uttrykk og dyrke frem musikalsk individualitet. I tillegg får man større bevissthet og forståelse for byggesteiner i musikk. Noen oppdager også nye klangfarger og teknikker.
– Vi må ikke glemme at samtidsmusikk er vår tids klassiske musikk. Klassisk musikk har alltid vært ledende i sin samtid, sier Orning.
Her kan du se noen av høydepunktene fra Tanja Ornings innlegg:
| LES OGSÅ: Musikkonkurranser i Norge
Improvisasjon i praksis
Så hvordan kan man bruke improvisasjon i gruppeøvinger? Ingerine Dahl, konsertmester i Stavanger symfoniorkester, har funnet tre gode metoder for å improvisere med store grupper.
– For å kunne få godene av improvisasjon, så må man øve med grundig forenkling. Det er en øvelse i å virkelig spille sammen. Som musiker er det så mye teknisk man må ta stilling til, og som gjør det vanskelig å virkelig lytte til det man produserer, sier hun.
For Dahl er målet at gruppen spiller sammen på hver eneste note, frase og pause. Og det må være en utrolig positiv energi i rommet når man jobber med å utvikle ting man ikke er komfortabel med. Ingen vil åpne seg om ikke rommet er åpent og kreativt.
Her er Ingerine Dahls 3,5 øvelser for å improvisere med en stor gruppe:
1. Lydlandskap
Dette er fri spilling i en stor gruppe. Her tar man vekk all vanlig musikkteknikk og spiller uten noter og uten pitch.
Gruppen skal frigjøre seg tanken om at alt skal være skjønnklang, det går an å lage masse lyder på instrumentene som klinger fantastisk, men som ikke er basert på det man har lært.
Alle skal lytte til hva andre spiller og konsentrere seg om en lyd, heller enn å spille en melodi. Elevene tar stilling til hver lyd de produserer: Tilføyer jeg nå? Passer det inn? Hører jeg stemningen vi prøver å skape? Synes jeg det er fint? Skal intensitetsnivået øke eller falle? Hvordan kan jeg påvirke uttrykket? Hvor kommer det impulser som jeg kan spille videre på?
Man skaper musikkeffekter med og uten instrumenter. Alle finner sine favoritter og det er ingen grenser for hva som kan prøves ut av teknikker. Elevene får gjerne spille med “artistisk” uttrykk i bevegelsene, både for moro og trening til konsertfremførelse.
Etter hver øving har Ingerine Dahl og elevene en konsert for foreldrene, med et verk de har laget i løpet av helgen. De finner navn på klangene de prøver å skape og lager et forløp, en historie.
1.5 Sound-cluster
Dette er et alternativ til lydlandskap.
En leder improviseringen og alle følger til punkt og prikke det lederen gjør med buen. Lederen gjør det enkelt, spiller bare en tilfeldig note av gangen. De andre følger strøk, strøkart, timing, dynamikk og intensitet.
Målet er å skape vakre, heftige, triste, hviskende klanger. Fokuset er på å lytte og følge, og det er derfor overførbart til kammermusikk.
2. Canon
– Det er en vits at alle cellister hater Pachelbels Canon fordi det er så kjedelig, sier Ingerine Dahl.
Hvordan kan man få cellisten til å ikke sovne eller ikke spille notene sine på automatikk? Hvordan kan man gjøre det mer interessant? Dahl har funnet denne øvingen:
1. Alle starter med pizzicato.
2. Man lytter til timingen og når det begynner å bygge seg opp til et crescendo, må man ta et valg når man går tilbake til arco. Alle velger selv når de føler for å skifte til arco.
Ettersom man ikke spiller stykket som vanlig, blir man mye mer skjerpet og lytter mer til de andre.
3. Improvisering over bassgang
Her er det en stor fordel å ha en god bassist som kan spille en bassgang. Et morsomt trekk ved denne øvingen er at man kan gjøre det i vidt forskjellige stiler.
Oppgaven: Alle må spille en note. Bare en note.
Poenget her er timingen. I jazz kan man komme inn hvor som helst, det er aldri feil. Så selv elevene som har en stor terskel for å spille alene, føler seg bekvemme med å plassere en note. Man kan se hvordan elevene vokser på denne øvelsen. En perfekt plassert note, det er jo kult.
Når man har vært runden, så tar man to noter. Etter hvert bygger man på med en note til. Så kan man ha en liten jam. Plutselig føler alle at de har noe å komme med. Det trengs ikke mer.
Det er en av mine favoritter. Alle får en følelse av at de får det til, at de er viktige i denne sammenhengen.
Noen av høydepunktene fra Ingerine Dahls innlegg kan du se her:
Tekst: Øyvind Hamre
Når alt går galt
Det har skjedd med de fleste musikere. Enten det er noe smått, som å bomme på en tone, eller noe større, som å få blackout – alle tabber seg ut i blant.
– Hvis man spiller ordentlig godt, så kan det å bomme skikkelig bli sett på som morsomt og spektakulært. At fela satt fast, at noen snubla, det er nesten bare gøy. Og ingen kommer til å glemme den konserten, sier Berit Cardas.
Hun er fiolinist og medlem i den prisvinnende Vertavo-kvartetten. – Det som imidlertid ikke er like gøy, er når du føler deg ute av det gjennom hele konserten, fortsetter hun.
– Det blir nesten som et mareritt som aldri tar slutt. Og for mange er det mye skam i å kjenne på nerver. Det er sånt som gjør at folk slutter. Da skal det mye til for å le av historien etterpå, sier Cardas.
Likevel mener Cardas man ofte kan snu dårlige opplevelser til noe positivt. Mer om det lenger nede i artikkelen.
Vi spurte tre musikere om å dele sin verste konsertopplevelse, og hvordan de taklet det:
Ramlet nesten av podiet
Heming Valebjørg, slagverker i Oslo-Filharmonien.
Jeg har tabbet meg ut noen ganger, men det er særlig en historie som skiller seg ut.
Det skjedde en gang vi gjorde Mahlers 9. symfoni med Jukka-Pekka Saraste, tidligere sjefsdirigent for Oslo-Filharmonien.
Det var en av de første gangene jeg spilte den. Et sted i første satsen er det et parti med en massiv messingseksjon som raser nedover og det kulminerer i én takt som er nesten som et vakuum, før det formelig eksploderer i en tam-tam fortissimo!
Jeg setter tam-tammen så det holder i den stille vakuum-takten. Jeg titter opp og ser Jukka-Pekka nærmest ramle av dirigentpodiet – og så kommer resten av orkesteret inn.
Jeg dro hjem den kvelden og hadde bare lyst til å grave meg ned i et hull og forsvinne. Akkurat denne konserten ble sendt live på NRK og jeg fant frem opptaket da jeg kom hjem. Hvor ille kan dette egentlig ha vært?, tenkte jeg idet jeg hadde roet meg ned og forsonet meg med at det vel er sånt som skjer. Det var helt grusomt og på verst tenkelige sted.
Men det er sånt som skjer. Og hvis det først skal smelle, så får det smelle ordentlig.
| LES OGSÅ: På scenen med Johannes Martens
Strengen røk på direkten
Johan Dalene (22), prisbelønnet norsk-svensk fiolinist som har spilt på BBC Proms og med orkestre over hele verden.
– Det er alltid noe som går galt.
En ting jeg husker godt er en julekonsert jeg spilte for to og et halvt år siden i hjembyen min, Norrköping. Det var en direktesendt TV-sending med tettpakket program med pop-artister og flere andre. Til slutt ble det min tur, og alt gikk fint i begynnelsen.
Men rett før siste del av stykket røk E-strengen min. Om noe sånt skjer under en konsert, kan man vanligvis løpe og bytte, men her var tidsskjemaet så tett. Nesten hele det siste partiet foregikk på E-strengen, så det var ingenting jeg kunne gjøre. Jeg ble stående på live TV og spille uten den viktigste strengen.
Det var ikke så gøy da, men det er morsomt å se tilbake på nå.
Fullstendig blackout
Sara Övinge, fiolinist i Det norske kammerorkester og tidligere 2. konsertmester i Operaen. Hun er også en del av Senter for talentutviklings mesterteam i Tromsø.
– Jeg spilte Bach – Solo E-dur partita med dansere fra Operaen. Jeg var den eneste musikeren.
Vi hadde gjort fire opptredener og jeg begynte å slappe litt av under den femte. Etter å ha spilt halvannen side fikk jeg komplett blackout, jeg husket ikke hvordan stykket fortsatte. Så jeg spilte bare et eller annet, før jeg startet på begynnelsen av stykket igjen. Men da jeg kom til samme sted, fikk jeg black-out på nytt og måtte starte på begynnelsen igjen!
Danserne hadde koreografi som skulle følge musikken min og jeg tenkte: nå må jeg stoppe snart, ellers så spiller jeg altfor lenge. Jeg bare hopper til slutten. Jeg husket en passasje helt mot slutten og begynte å spille det. Det var de siste seks taktene. Etter jeg hadde spilt det 3 ganger, kunne jeg ikke fortsette lenger, det hørtes helt idiotisk ut. Så jeg stoppet å spille, snudde meg sakte rundt og gikk av scenen – mens danserne danset til stillhet.
Det var den absolutt verste opplevelsen min, jeg klarte ikke å redde meg selv inn. Jeg hadde lyst til å forsvinne gjennom jorden. Men alle solister har så mange slike historier. Jeg kjenner en fiolinist som mistet buen under en konsert, den forsvant ut i publikum. Det skjer alle og er ikke verdens undergang.
| LES OGSÅ: – Så mye talent og guts
Det går over
Berit Cardas mener du trenger sans for humor i musikkbransjen, samt gode venner som kan minne deg på hvorfor du holder på med dette. Det gjelder også å snu negative opplevelser til positiv lærdom.
– Om det går dårlig, husk at alt går over. Kan du lære noe av det? Ofte kan en liten endring være nok, sier hun.
Cardas har selv følt på ubehag med å spille. Tidlig i karrieren kunne nervene være så fæle at det dunket i ørene på vei opp på scenen. Nervene har ikke forsvunnet med årene, men hun har blitt bedre på å håndtere dem.
– Med mange konserter på rad blir det mye lettere. For trygghet på scenen er ferskvare, man føler seg aldri bedre enn sin siste konsert, sier hun og legger til:
– Det er ikke slik at jeg ikke har hatt nedturer. Men kjærligheten til å spille er større, fordi den har bygget seg opp over år. Da kjenner jeg at fordelen med å spille er større enn å slutte. Selv på dager der jeg synes jeg spiller dårlig, sier Berit Cardas.
Tekst: Øyvind Hamre
På scenen med: Johannes Martens
Navn: Johannes Martens
Instrument: Cello
Stilling: Cellist i Oslo-filharmonien siden 2008.
Hva forbereder du deg til fremover?
På kort sikt er det Mahlers 9. symfoni, som kommer neste uke i Oslo-filharmonien. I april har jeg en kammermusikkonsert med Brahms, Piazzolla og Strauss som jeg også forbereder. I tillegg studerer jeg komposisjon og improvisasjon på fritiden, og har noen konserter basert på dette nærmere sommeren.
Hvordan mange konserter spiller du i året?
Gjennomsnittlig to konserter i uka med Filharmonien. I tillegg skjer det andre ting gjerne et par ganger i måneden.
Hvilke forberedelser gjør du uten instrument?
– Jeg sover ofte litt! Å være uthvilt før en konsert er utrolig viktig. Hvis søvnen ikke er på plass, hjelper det lite å øve seg i hjel. Først når man er uthvilt kan man begynne å yte sitt beste. Hvis hodet flyr avgårde med tanker, gjør jeg kroppsavspenninger hvor jeg feks fokuserer på en og en kroppsdel. Om jeg gjør dette et par timer før konsert, utgjør det ofte en stor forskjell. I en travel hverdag som musiker, er lurt å lære seg hvordan få mest mulig avspenning på 20 minutter.
Hva unngår du å gjøre før en konsert?
Unngår å spise mye tung mat før en konsert. Det tar bort mental klarhet, jeg liker heller å være litt sulten enn veldig mett.
Hvordan har du det før du skal på scenen?
Det varierer mye. Det avhenger av utfordringen, hvor mye press jeg har på meg og hvor godt forberedt jeg er.
De to første reglene er å være forberedt og uthvilt. Nerver er et uttrykk for kroppens kamp/flukt-instinkt. Jeg fikk et råd veldig tidlig som har hjulpet meg. Hvis jeg kjenner nerver som setter seg i kroppen og hemmer meg, gjør jeg heller litt mer enn litt mindre. Jeg må altså aktivt bestemme meg for å heller gå i kamp enn i flukt. Nervøsiteten må ha et et sted å gjøre av seg, den behøver et utløp. De gangene jeg er nervøs, setter jeg meg litt lenger ut på stolen, er litt mer parat og beveger meg litt mer med musikken enn jeg vanligvis gjør. Som regel bidrar det til å stabilisere nervøsiteten. Hvis jeg derimot blir sittende stille og fryser til, har det oftest en dårlig effekt på spillet. For andre personer kan det oppleves motsatt, så dette er individuelt.
Hva er det beste med å stå på scenen?
Det beste er når jeg ikke bare har meg selv i fokus. Det er tre elementer jeg forsøker å fokusere på: musikken, medspillerne og publikum. De beste konsertopplevelsene er når de tre blir til en enhet, da føles det ikke så viktig hvem som er på podiet og hvem som er i publikum – musikken svever et sted i midten og alle er deltagende i det. Det er de beste konsertopplevelsene.
Jeg har av og til ut-av-meg-sjæl-opplevelser på scenen hvor jeg plutselig trår ut av selvdialog. Da opplever jeg at jeg spiller bedre. Selvdialog fører sjeldent noe godt med seg: Hvis jeg tenker «Nå spiller jeg bra», da lurer det gjerne en skikkelig blemme i takten etter. Det samme gjelder om jeg tenker «Å nei, nå kommer det skiftet jeg aldri treffer». Da bommer jeg også lettere! All selvdialog som ikke involverer våken lytting, gjør at du ikke er tilstede. Det kan fort vippe deg av pinnen.
Største opplevelse med å stå på scenen?
Noen av de største opplevelsene jeg har hatt er i svake partier med orkesteret i store saler som feks i Royal Albert Hall i London, som tar nesten 5000 publikummere. Det er noe med intimiteten som oppstår når 80 personer på scenen, pluss publikum, tuner seg helt inn på hverandre som kan være minst like intens som intimiteten mellom to mennesker.
De største øyeblikkene oppstår når jeg føler at jeg når ut til mennesker, eller rettere sagt inn til mennesker. Da føles det meningsfullt å være musiker. Noe av det flotteste med den sjangeren jeg spiller innenfor er at den baserer seg mye på å samle rommet til en felles konsentrasjon, og at det foregår på et bakteppe av stillhet. I dag utsettes vi for så mye kaotisk støy som fragmenterer sinnene våre. Jeg tror musikk er en viktig motvekt til dette, og samlende faktor i samfunnet.
Hvordan har utviklingen din vært når det gjelder å fremføre? Forbereder du annerledes nå enn tidligere?
Jeg stoler litt mer på mine egne og andres musikalske instinkter, og er ikke like opptatt av å skulle ha full kontroll på alt som skal skje i en fremførelse.
Har du noen tanker om det å improvisere på konsert? Er det noe du ofte benytter?
I orkester handler improvisasjon først og fremst om å forstå handlingsrommet man har til å legge sin egen kreativitet inn i stemmen sin, og å fylle dette rommet i respons til det som skjer rundt en i øyeblikket. I tillegg spiller jeg jevnlig konserter der jeg faktisk improviserer.
Tonal improvisasjon er et fag jeg har enorm respekt for. Jeg er fascinert av hvordan musikkpedagogikken som ble brukt i Europa frem til første halvdel av 1800-tallet minner veldig om hvordan jazz undervises i dag f.eks. ved Berklee. Jeg kan på det varmeste anbefale podcasten Nikhil Hogan Show på Youtube for en innføring i dette.
Hva er ditt tips til unge musikere?
Det er et veldig åpent spørsmål, så her blir svaret tilsvarende åpent: Vær raus med deg selv og dine medspillere!
Tekst: Øyvind Hamre.
Fra Sandnes til Berlinfilharmonien
Om to knappe måneder skal Eirik Baardsen Haaland være solohornist med kanskje verdens beste orkester.
– Jeg gjorde et prøvespill i desember for Berlinfilharmonien, og skal nå i mars jobbe med orkesteret som solohornist. Å få denne muligheten føles helt utrolig, og selv om det er noe jeg har jobbet mot i mange år, føles det nokså uvirkelig å endelig skulle få prøve meg, sier han.
Det var ikke gitt at han skulle spille der – eller bli musiker i det hele tatt. På Blåserkonferansen i høst fortalte Haaland om da han først kom til Norges Musikkhøgskole.
– Jeg så det var studenter som lå milevis foran meg, og spilte utrolig bra. Det motiverte meg til å jobbe enda hardere, sier han og fortsetter:
– Hvis jeg skal jobbe som musiker, så kan jeg ikke ligge på latsiden. Og uansett om det ikke går, skal jeg i alle fall ha vært den som jobbet hardest på veien, sier han.
Skjellsettende opplevelse
Haaland vokste opp i en korpsfamilie i Sandnes, og alle hans søsken har spilt et blåseinstrument.
– Korpset og fellesskapet der var en viktig arena for meg. Det ga motivasjon til å bli bedre, men hjalp også til å holde ut de årene det kanskje ikke var like gøy, sier han.
Det var ikke ett tydelig øyeblikk der han aktivt bestemte seg for å bli musiker, men én sterk opplevelse har likevel formet Eiriks forhold til musikk. Det kom da han i ungdomsårene spilte 2. horn i Sandnes Orkesterforening. 1. hornisten, Tone Stang Våland, spilte utrolig vakkert og menneskelig og Eirik minnes:
– Da vi spilte Tsjaikovskijs 5. symfoni med den vakre hornsoloen i andre sats, spilte hun så fint at dette den dag i dag er blitt mitt mål for hvordan treffe publikum. Det var en skjellsettende opplevelse, som ga meg motivasjon til å bli musiker på heltid, sier han.
Sin egen lærer
Eirik Haaland har gjennom hele musikkutdannelsen fått høre at man må bli sin egen lærer. Han skjønte derimot ikke helt hva dette betød før et godt stykke inn i bachelorgraden.
– Etter å ha hatt mange dyktige og inspirerende lærere, måtte jeg på et tidspunkt finne ut hva som faktisk fungerte for meg. Jeg kunne ikke bare blindt stole på at måten jeg ble fortalt at ting skulle fungere på, var slik jeg måtte gjøre det, sier han.
Det merket han spesielt godt da han var på utveksling i Tyskland underveis i bachelorgraden. Her hadde han én hovedlærer og tre assistenter som underviste på helt ulike måter. Lærerne kom med ekstremt mye informasjon og da måtte han begynne å velge og vrake, og fikk slik prøvd ut ulike metoder.
Haaland mener likevel selv at han ikke var klar for å være sin egen lærer på et tidligere tidspunkt.
– I starten av utdannelsen er det viktig å forstå hva som er forventet og «normalt»; finne en standardboks og vite hvordan standardløsningene er. Jeg tror at det er først når man kjenner til dette at det blir hensiktsmessig å ta aktive valg som kan være litt utenfor boksen.
| LES OGSÅ: Mitt Øvingsrom med Eirik Haaland
– Noen ganger går det skikkelig dårlig
Musikalske utfordringer har alltid motivert Eirik Baardsen Haaland. Det være seg spennende repertoar på jobben, et solistengasjement, samspill med dyktige medmusikere, eller å prøve seg i et nytt orkester. Han forsøker også hele tiden å forbedre spillingen og forstå hvordan den fremstår utad.
– Idrettsutøvere har trenere og coacher gjennom hele karrieren. Jeg tror også det er nyttig for oss musikere å ha noen som man kan drøfte og sparre med, til tross for at man har fast jobb og tilsynelatende fikser det meste, sier han.
Gjennom hele karrieren har Haaland hatt mange jern i ilden og forsøkt å spille mest mulig med flest mulig. Dette har gitt både uvurderlig erfaring og gode kontakter.
– Jeg har også meldt meg på forskjellige konkurranser og prøvespill, bare for å ta en sjanse, hoppe uti det og se hvor langt det kan bære. Noen ganger går det skikkelig dårlig, men hvem vet? Plutselig er det det neste prøvespillet som er ditt.
Se Haalands innlegg fra Blåserkonferansen her:
Tekst: Øyvind Hamre
– Jeg rakk knapt å tenke
De tolv pianistene på Nasjonalt Klavertiltak fikk på forrige samling en helt spesiell utfordring: De fikk utdelt et stykke for piano og sang som var helt ukjent for dem. Deretter fikk de tre halvtimer med øving: én alene, én med sanger og én med lærer.
Til slutt skulle stykket fremføres på konsert, knappe to timer etter de først så notene.
Være underordnet
Øvelsesformen var Håvard Gimses idé. Den renommerte pianisten mener det er en essensiell øvelse som gir de unge en pekepinn på det reelle livet etter utdannelsen.
– Ofte blir du innkalt på kort varsel, og får liten tid til å forberede deg. Du må rett og slett trene deg på å være kjapp, sier han.
Ikke bare må en pianist kunne bladlese og lære et nytt stykke på kort tid, de må også kunne tilpasse seg kollegaene sine. Særlig som akkompagnatør. Gimse mener man må være innstilt på å være underordnet når man jobber med andre.
– Pianister må raskt kunne forstå seg på en annen musiker. De må inngå kompromisser og finne frem til løsninger i begrensede tidsrammer. Det har de godt av å trene seg på mens de er unge, sier Gimse.
Viktig ferdighet
Lina Braaten er pianist og arbeider som akkompagnatør ved Norges Musikkhøgskole. Hun har god erfaring med nettopp å innstudere et stykke raskt og tilpasse seg medmusikere.
– Når man skal ut i arbeidsmarkedet som pianist, havner man ofte i situasjoner der man plutselig trengs. Det er en ferdighet som faktisk genererer jobber, sier hun.
| LES OGSÅ: Slik lykkes du med digitalt prøvespill
Braaten er imponert over hvor godt deltakerne taklet situasjonen, selv om det var nytt og ukomfortabelt. Hun observerte at mange ble overrasket over hvor bra det faktisk gikk.
– De ble forbauset over at de satt på konsert og spilte et stykke de ikke kunne to timer tidligere. Det er mange som ikke ville utsatt seg for det ellers. De tenker kanskje de ikke får det til. Men nå fikset alle det helt supert, sier Braaten.
Fikk en åpenbaring
Sanne Suh Berger, en av deltakerne på Klavertiltaket, forteller om en smått panisk halvtime etter at hun fikk stykket. Da skulle hun øve inn det selv.
– Det var var så kort tid at jeg knapt rakk å tenke. Men jeg klarte likevel å fokusere på det viktigste, og jeg rakk å spille gjennom. Da fikk jeg en følelse av kontroll, sier hun.
I etterkant beskriver hun det som veldig gøy. Hun fikk en liten åpenbaring idet hun øvde med sangeren.
– Flere av partiene syntes jeg var vanskelige. Men idet jeg møtte sangeren, falt det på plass. Da fikk jeg den musikalske konteksten, sier hun.
Nervepirrende
Eirik Stave hadde nerver før han mottok stykket. Han visste ikke hvor vanskelig det kom til å bli. Heldigvis ble han positivt overrasket – det var mulig å mestre på to timer.
– Jeg har lært at det går fint å ta ting på kort varsel, selv om man først tenker at det ikke går. Man behøver heller ikke spille perfekt. Du er unnskyldt hvis du har knappe to timer, sier han.
Et annet høydepunkt var å høre hvordan de andre hadde taklet utfordringen. Etter to år sammen har de tolv deltakerne på Klavertiltaket blitt en sammensveiset gjeng.
– Det var en trygg arena å fremføre på. Vi visste alle at vi hadde hatt dårlig tid. Men det gikk veldig bra! sier Stave.
Etterlengtet arena
Det sosiale er nettopp mye av motivasjonen bak det nasjonale Klavertiltaket. Tiltaket samler 12 unge pianotalenter mellom 12-19 år fra hele Norge sammen til tre årlige samlinger.
Der får deltakerne møte noen av landets beste musikere, og utfordre seg selv gjennom mesterklasser, kammermusikk og annen input.
– Pianister sitter ofte mye alene på øvingsrommet, og derfor har Klavertiltaket vært en etterlengtet arena for samspill og sosialisering, sier Anders Hall Grøterud, leder for Senter for talentutvikling og totalansvarlig for tiltaket.
Fakta om Nasjonalt Klavertiltak
- Nasjonalt Klavertiltak er en satsning på unge pianotalenter mellom 12-19 år fra Senter for talentutvikling, sammen med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, Ingrid Andsnes i spissen som faglig ansvarlig og Håvard Gimse som pianofaglig rådgiver for Senter for talentutvikling, følger de deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det er for tiden 12 talentplasser i satsingen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene.
- Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (KNUDEN og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket gjennomføres for 2022 i samarbeid med Valdres sommersymfoni
- Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen, Talent Norge, Bergesen-stiftelsen og Tom Wilhelmsens stiftelse
Tekst: Øyvind Hamre
Strykerkonferansen 2023
Fredag 3. februar og lørdag 4. februar inviterer Senter for talentutvikling pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til todagers Strykerkonferanse i Oslo.
Programmet byr på spennende innlegg og diskusjoner med blant annet Are Sandbakken, Henning Kraggerud, Bjørg Lewis, Ingerine Dahl, Tanja Orning, Sara Övinge, Alf Richard Kraggerud, Edvard Erdal og mange flere.
Sted: Forstanderskapssalen, Sentralen (Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo)
Tid: Fredag 3. februar kl. 11:30 – 17:00, lørdag 4. februar kl. 09:30 – kl. 14:00
Påmeldingsfrist: Fredag 27. januar
Deltakeravgift: Ingen
Overnatting: Konferansen har avtale med Scandic Victoria om overnatting og har reservert rom til kr. 1555 (enkeltrom) pr. natt som kan bookes gjennom scandichotels.no eller via telefon. Benytt koden BSTI030223 ved bestilling. Siste frist for bestilling med rabattert pris er 20. januar 2023.
Med utgangspunkt i strykere opp til 19 år spør vi:
- Hva er viktig for morgendagens strykere å lære?
- Hvilket repertoar lærer vi unge strykere?
- Hvordan kan vi arbeide med improvisasjon?
- Hvordan gjør vi eleven god sammen?
- Hvem skal utvikle morgendagens strykere?
- Hvordan bygger man et godt strykemiljø?
Spørsmålene vil bli belyst gjennom innlegg og panelsamtaler med utøvere, pedagoger og talenter, for deretter å diskuteres med stor takhøyde, i små grupper og i plenum.
Are Sandbakken, professor ved Norges Musikkhøgskole, vil holde konsertforedraget «Grieg og Svendsen i romantikkens tolkningstradisjon». Gjennom mange år har Sandbakken arbeidet systematisk med å avdekke den gamle spillemåten, og han vil i dette foredraget presentere et historisk fundamentert alternativ til dagens vanligste måte å spille Grieg og Svendsens musikk.
Fiolinist Henning Kraggerud, Ingerine Dahl, og cellist Tanja Orning vil presentere tre ulike innfallsvinkler til det å arbeide med improvisasjon.
Edvard Erdal, fiolinist i kvartetten Opus 13, vil fortelle om hvordan kvartetten jobbet mot den internasjonale kvartettkonkurransen Banff hvor de gikk av med en sensasjonell 2. pris.
Det blir også spennende panelsamtaler rundt temaene «hvilket repertoar lærer vi unge strykere?», «hvordan gjør vi eleven god sammen?» og «hvordan bygger man et godt strykermiljø?».
Konferansen lages i tilknytning til utstillingen Mestermøter på Nasjonalmuseet. Dextra Musica, Sparebankstiftelsen DNBs samling av sjeldne strykeinstrumenter, blir utstilt sammen med verk fra Nasjonalmuseets samling. I utstillingsperioden vil du få muligheten til å oppleve konserter med flere av Norges fremste musikere.
Konferansedeltakere blir invitert til utstillingsåpning på Nasjonalmuseet fredag 3. februar hvor det blir servering og konsert.
Program
Påmeldingsfristen har gått ut, men ta kontakt med anna.rodevand@bdm.no om du ønsker å delta.
FREDAG 3. FEBRUAR
11:30 – Registrering og mingling utenfor Forstanderskapssalen på Sentralen.
12:00 – Velkommen ved Anders Hall Grøterud
12:15 – Grieg og Svendsen i romantikkens tolkningstradisjon. Konsertforedrag ved Are Sandbakken, professor ved Norges Musikkhøgskole.
13:45 – Lunsj
14:15 – Tre innfallsvinkler til improvisasjon. Innlegg ved Henning Kraggerud, fiolinist og professor ved Norges Musikkhøgskole, Ingerine Dahl, konsertmester i Stavanger Symfoniorkester, og Tanja Orning, samtidscellist, musikkforsker og professor ved Universitetet i Agder.
15:15 – Pause
15:30 – Å øve på å øve. Innlegg ved Alf Richard Kraggerud og Eivind Ringstad.
16:15 – Hvordan gjør vi elevene gode sammen? Panelsamtale med Alf Richard Kraggerud, Are Sandbakken og Berit Cardas.
16:55 – Oppsummering av dagen
18:30 – Åpning av utstillingen Mestermøter på Nasjonalmuseet
LØRDAG 4. FEBRUAR
09:30 – Morgenkaffe utenfor Forstanderskapssalen.
10:00 – Musikalsk innslag med Juniorsolistene.
10:15 – Hva kan vi lære av strykermiljøene i Trondheim og Stavanger? Innledninger ved Olav Stener Olsen, Unge talenter Bjergsted og Marit Laugen, Lørdagsskolen i Trondheim.
10:35 – Hvordan skapes et godt strykermiljø? Panelsamtale med Mattias Lundqvist, Per Gisle Haagenrud, Marit Laugen, Olav Stener Olsen, Randi Birkeland og Berit Fonnes.
11:00 – Opus 13 – veien til Banff-konkurransen. Samtale med Edvard Erdal og Bjørg Lewis.
11:30 – Lunsj
12:00 – Hvilket repertoar lærer vi unge strykere? Innledning ved Kari Ravnan og Sara Övinge. Panelsamtale med Bjørg Lewis, Olav Stener Olsen, Kari Ravnan, og Per Gisle Haagenrud.
13:00 – Pause
13:15 – Musikerne, bransjen og samfunnet ved Sigrid Røyseng, professor i kultursosiologi ved Norges Musikkhøgskole.
13:35 – Gruppediskusjoner
13:55 – Take away fra dagen – dette tar vi med oss videre ved Anders Hall Grøterud.
Oversikt over sommerkurs 2023
– Sommerkurs er en viktig del av det å utvikle seg som ung musiker, og vi vet at mange bruker jul og nyttår til å planlegge sommeren og hvilke kurs de vil dra på. Derfor har vi laget oversikten over sommerkurs for 2023 nå, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
Han håper oversikten vil bidra til at alle unge musikere melder seg på minst ett kurs til sommeren.
– Sommerkurs er gøy, inspirerende og motiverende, og mange får venner for livet. Kanskje du vil være med på et kurs i nærheten av der du bor eller reise et annet sted i landet? Kanskje du vil treffe noen nye lærere eller folk du ikke har spilt med før? Velg det kurset som passer til det du har lyst til, oppfordrer Grøterud.
– Men husk å melde deg på i tide. Noen av kursene har påmeldingsfrist ganske snart, sier han.
| LES OGSÅ: Koordinering av juniorprogrammene på det klassiske feltet
NB! Oversikten publiseres allerede nå, selv om den fremdeles er under utarbeidelse. Kurs markert med TBA oppdateres i løpet av januar, eller når informasjonen foreligger.
Under følger kursoversikten, sortert i fem hovedkategorier: Blås, klaver, symfoni- og strykeorkester, og sang/kor. Noen av kursene er åpne for søkere fra hele landet, mens andre er forbeholdt deltakere fra bestemte regioner.
Oversikten er et utvalg av kurs for unge musikere i alderen 12-19 år, og er satt sammen av Senter for talentutvikling, med god hjelp fra våre regionale samarbeidspartnere. Kurs for aldersgruppen over 18 år finner du nederst i artikkelen.
Kjenner du til flere kurs som burde vært med i oversikten, eller har oppdatert info om noen av kursene, blir vi glade for en e-post med informasjon om dette! Sendes til maja.vie@bdm.no
| Les også: Slik lykkes du med digitalt prøvespill
SOMMERKURS 2023
BLÅS
(Se også flere kurs for blåsere under «Symfoniorkester og Strykeorkester»)
NASJONALE KURS
Dirigentuka – Norges største dirigentkurs
Kursperiode: 7. – 11. august 2023
Søknadsfrist: påmelding åpner 1. februar og har frist 1. mai 2023
Aldersgruppe: I utgangspunktet må man være 18 år for å delta. Det kan gjøres unntak for yngre deltakere i samråd med deres foresatte.
Type kurs: Tilbyr 6 ulike kurs for dirigenter av alle slag, fra nybegynner til ekspert.
Kammerakademiets sommerkurs – Oslo Kammerakademi
Kursperiode: 29. juni – 4. juli 2023, Toten Folkehøgskole
Søknadsfrist: 1. mars 2023
Aldersgruppe: 13-22 år
Type kurs: Ensembletrening for unge treblåsere, hornister og kontrabassister
Valdres Sommerbrass
Kursperiode: TBA, Brennabu, Vestre Slidre i Valdres
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 9 – 19 år for spillekursene, 15 – 20 år for komposisjonskurset og dirigentkurset
Type kurs: Tre aldersdelte spillekurs for messingblåsere og slagverk. Komposisjonskurs og dirigentkurs (uavhengig av hovedinstrument).
REGIONALE KURS
Korps og Direksjon:
Norges Musikkorps Forbund (NMF), felles nettside for alle regioner
Påmeldingen til alle NMF sine sommerkurs åpnet 1.desember 2022. Av erfaring blir flere av kursene fylt opp i god tid før påmeldingsfristen, så NMF anbefaler deltakere å være tidlig ute med påmeldingen.
Type kurs: Korps, dirigering, drill. Sjekk ut hvilke kurs din region tilbyr via linkene under.
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 28. juli.-13. august 2023
Søknadsfrist: 1. mars
Aldersgruppe: fra 9 til 19 år (forskjellige kurs)
Kursperiode: ulike kurs i perioden 27. juli-13. august 2023
Søknadsfrist: 15. juni
Aldersgruppe: 9 – 20 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 29. juli – 12. august 2023
Søknadsfrist: 15. mai
Aldersgruppe: fra 5. klasse og opp til 19 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.
Kursperiode: 24. juli – 6. august 2023
Søknadsfrist: 1. mai
Aldersgruppe: fra 5. klasse opp til 19 år (forskjellige kurs)
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 29. juli – 13. august 2023
Søknadsfrist: 15. april
Aldersgruppe: fra 5. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 22. juni – 11. august 2023
Søknadsfrist 15. april
Aldergruppe: fra 3. klasse og opp til 19 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 26. juni- 9. august 2023
Søknadsfrist: 16. april
Aldersgruppe: fra 3. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 3. juli – 6. august 2023
Søknadsfrist: 15. mai 2023
Aldersgruppe: Korpsmusikanter i alle aldre (forskjellige kurs)
Kursperiode: 14.-22. juli 2023, Stord
Søknadsfrist: påmelding åpner 1. februar 2023
Aldersgruppe: Voksne og ungdom født før 2006
Type kurs: Korps
Kursperiode: 7. – 11. august 2023, Kvåstunet i Lyngdal
Søknadsfrist: 1. mai 2023
Aldersgruppe: 9 – 19 år.
Type kurs: Korps
KLAVER
Nasjonalt Klavertiltak
Kursperiode: 28. juni-3. juli (under Valdres sommersymfoni)
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: 12-19 år
Type kurs: Klaver
Se også klavertilbud under:
- Toppenkurset – https://www.toppenkurset.no/
- Valdres sommersymfoni – https://www.sommersymfoni.no/kursene.aspx
- Kammermusikk i Stavern – https://www.kammermusikk.no
- Voksenåsen sommerakademi – https://www.voksenasenmusicacademies.com/summer-academy/
SYMFONIORKESTER OG STRYKEORKESTER
Musikere i aldersgruppen 18-24 år kan lese mer nederst i saken.
NASJONALE KURS
Norges Ungdomssymfoniorkester (NUSO)
Kursperiode: 1. – 9. juli 2023
Søknadsfrist: 15. januar 2023. Innsending av opptak innen 31. januar 2023
Aldersgruppe: 13 – 20 år
Type kurs: Symfoniorkester
Ung Filharmoni
Kursperiode: 23. – 28. juni 2023 (sommersamling) og 1.-5.oktober 2023 (høstsamling)
Søknadsfrist: 15. november 2022 (utgått)
Aldersgruppe: 13 – 20 år
Type kurs: Symfoniorkester
Valdres sommersymfonis strykerkurs
Kursperiode: 28. juni – 3. juli 2023
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: 9 år og yngre (født 2014 eller senere)
Type kurs: Strykerkurs
Norsk barnesymfoniorkester (NBSO) Kammerstrykerne – Sommerkurs i Valdres
Kursperiode: 23. – 28. juni 2023
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: 10-13 år (født 2010-2013)
Type kurs: Strykerkurs
Sommersymfoniens internasjonale strykerakademi (SIS) – sommerkurs i Valdres
Kursperiode: 28. juni – 3. juli 2023
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: 14-18 år (født 2005-2009)
Type kurs: Strykerkurs, kammermusikk, mesterklasser
Sommersymfoniens nordiske strykerakademi
Kursperiode: 23. juni – 28. juni 2023
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: 14-20 år (født 2003-2009)
Type kurs: Nordisk mesterklasse- og orkesterkurs, strykerensemble, symfoniorkester
Norsk Suzukiforbunds kurs – Geilo
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: Opp til 18 år
Type kurs: Stryk
KURS SORTERT ETTER FYLKE
Flere av de følgende kursene er åpne for søkere fra hele landet.
TROMS OG FINNMARK
Arktisk Sommerskole; Kirsten Sand orkesterkurs for strykere i Tromsø
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: 1. mai 2023
Aldersgruppe: fra 7 år og oppover. Kurset er delt i 2 nivå
Type kurs: Aspirantorkester, Juniororkester og Ungdomsorkester for strykere
Tromsø sommerakademi for unge klassiske musikere
Nytt kurs arrangert av Musikkonservatoriet ved UiT Norges arktiske universitet
Kursperiode: 7.-12. august
Påmeldingsfrist: 1. juni
Aldersgruppe: 16-26 (unntak kan gis)
Type kurs: Sang, klaver, blås og noe stryk
NORDLAND
Kursperiode: 2. – 9. juli 2023
Søknadsfrist: 1. april
Aldersgruppe: 8-25 år (skillet mellom junior og ungdom er ca. 13 år)
Type kurs: Juniororkester (strykerorkester) og Ungdomssorkester (symfoniorkester) og Klaverkurs (Solo og ensemble)
TRØNDELAG
Norsk kammermusikkforbunds sommerkurs – Sund Folkehøgskole, Inderøy i Nord-Trøndelag
Kursperiode: 2. – 9. juli. 2023
Søknadsvindu: 1. februar – 15. mars (tar også imot søknader etter dette)
Aldersgruppe: 14 år og oppover
Type kurs: Kammermusikk, fortrinnsvis for strykere, begrenset antall pianister og blåsere.
Sommermusikkskolen i Trondheim
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 6-11år (Aspirantorkester), 9-13år (Hovedorkester) og Ungdomsskolealder og oppover (Kammerorkester)
Type kurs: Stryk
MØRE OG ROMSDAL
Kursperiode: 7. – 12. august
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 8-20 år
Type kurs: Stryk
VESTLAND
Kursperiode: 30. juni – 5. juli 2023
Søknadsfrist: 1. februar 2023
Aldersgruppe: 5 – 15 år
Type kurs: Stryk
Kursperiode: 30. juli – 6. august 2023
Søknadsfrist: 1. april 2023
Aldersgruppe: 12 – 25 år
Type kurs: Stryk, blås, strykeorkester og symfoniorkester
Vestlandsk sommersymfoni – Nordfjordeid
Kursperiode: 29. juli – 5. august 2023
Søknadsfrist: 1. april 2023
Aldersgruppe: Alle aldre
Type kurs: Symfoniorkester
ROGALAND
Kursperiode: 7. juli – 12. august 2023
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 9-19 år
Type kurs: Stryk og blås, orkester og kammermusikk
VESTFOLD OG TELEMARK
Sommermusikk og kammermusikk på Slottsfjellet, Tønsberg
Kursperiode: 31. juli – 4. august 2023
Søknadsfrist: TBA
Påmelding Kammermusikk (14-21 år)
Påmelding Sommermusikk (6-20 år)
VIKEN
Kursperiode: 6. – 12. august 2023
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 10-19 år
Type kurs: Stryk
Kursperiode: 30. juli – 6. august 2023
Søknadsfrist: 17. mai. Early-bird frist 15. april for 300,- avslag i pris.
Aldersgruppe: 12 – 20 år
Type kurs: Symfoniorkester for ungdom
Kursperiode: 30. juli – 4. august 2023, Klækken Hotell
Søknadsfrist: 1. februar 2023
Aldersgruppe:
- Småstrykerne 2014-2017
- Juniorstrykerne 2011-2013
- Kammerstrykere 2007-2010
- Festivalorkester 2007-2004 (få plasser)
Type kurs: Stryk, individuell undervisning og strykeorkester
Kursperiode: 2. – 8. august 2023
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 10-16 år
Type kurs: Stryk, kammermusikk
OSLO
Kursperiode: 29. juli – 6. august 2023, Sole Gjestegård, Noresund
Søknadsfrist: 1. juni
Aldersgruppe: 6-20 år
Type kurs: Stryk, blås og slagverk
INNLANDET
Norsk kammermusikkforbunds sommerkurs – Nansenskolen, Lillehammer
Kursperiode: 25. juni – 2. juli 2023
Søknadsvindu: 1. februar – 15. mars (tar også imot søknader etter dette)
Aldersgruppe: 14 år og oppover
Type kurs: Kammermusikk, fortrinnsvis for strykere, begrenset antall pianister og blåsere
Kursperiode: 23.-28. juni og 28. juni – 3. juli (2 kursperioder)
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: De forskjellige kursene er aldersbestemt
Type kurs: Symfoniorkester, stryk, klaver
Klavfos Kurset – Nivalis Akademiet
Kursperiode: 26.-28. juni 2023
Søknadsfrist: 28. mai
Aldersgruppe: Blås fra ca 13 år og stryk fra ca 9 år
Type kurs: Stryk, blås og cembalo.
Unge harpister, Norsk harpeforening og Valdres sommersymfoni
Kursperiode: 28. juni – 3. juli
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: 20 år og yngre
Type kurs: Harpekurs, pedal- eller klaffeharpe, solo, kammermusikk, samspill
Gitarkurs, Norsk gitarfestival og Valdres sommersymfoni
Kursperiode: 23.-28. juni
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: Alle aldre
Type kurs: klassisk gitar, solo, samspill
SANG OG KOR
Sangere over 18 år kan lese mer nederst i oversikten.
Ung i Kor – Sommersanguka
Type kurs: sang- og korsommerskole
Fire kurs i ulike deler av landet. Vær oppmerksom på at det er ulike søknadsfrister og kursperioder.
NORD: TBA
Søknadsfrist : TBA
OSLO-SØRØST: 26. juni – 1. juli 2023, Tonheim Folkehøgskole
Søknadsfrist: 1. mai 2023
Aldersgruppe: 11-19 år
VEST: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 5. klasse- 20 år
MIDT: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 11-19 år
Det Norske Jentekor Sommerakademi INTRO
Kursperiode: 7. – 10. august 2023
Søknadsfrist: 1. april
Aldersgruppe: Deltakere født 2008 – 2011
Type kurs: Kor, sangtimer, dirigentkurs, hørelære, scenisk, musikkhistorie, improvisasjon og folkemusikk. Kurset passer for gode, dedikerte sangere og er åpent for søkere fra hele Norge.
Det Norske Jentekor Sommerakademi VIDERE
Kursperiode: 7. – 10. august 2023
Søknadsfrist: 1. april
Aldersgruppe: Deltakere født 2000-2007
Type kurs: Kor, sangtimer, dirigentkurs, hørelære, scenisk, musikkhistorie, improvisasjon og folkemusikk. Kurset passer for gode, dedikerte sangere og er åpent for søkere fra hele Norge.
Norges Ungdomskor
Kursperiode: 25. juni – 9. juli 2023
Søknadsfrist: 9. oktober 2022 (utløpt)
Aldersgruppe: 16-26 år
Type kurs: Ungdomskor
Ung kirkesang: Korsommerskolen 2023
Kursperiode: 31. juli – 5. august 2023, Lund, Kristiansand
Søknadsfrist: 1. mai 2023
Aldersgruppe: 10 år og oppover
Type kurs: Korkurs
Ung kirkesang: Korsommerskolen 2023
Kursperiode: 26.-31. juli 2023, Mjuklia, Berkåk
Søknadsfrist: 1. mai 2023 (Begrenset antall plasser)
Aldersgruppe: 9-19 år
Type kurs: Korkurs
Voksenåsen Juniortalent vokal
Kursperiode: 31. juli – 3. august 2023
Søknadsfrist: 16. april 2023
Aldersgruppe: Sangere som ikke har begynt på høyere utdanning enda
Type kurs: Klassiske sangere, solo
Sommersymfoniens internasjonale sangakademi
Kursperiode: 28. juni – 3. juli 2023, Valdres
Søknadsfrist: 1. februar 2023
Aldersgruppe: Under 18 år
Type kurs: Klassisk sang, sangtimer, mesterklasser, kammermusikk
NASJONALE KURS FOR ALDERSGRUPPEN 18 – 32 ÅR
Ungdomssymfonikerne – Elverum
Kursperiode: 30. juli – 19. august
Søknadsfrist: 19. februar 2023
Aldersgruppe: 18 – 28 år
Type kurs: Symfoniorkester
Voksenåsen sommerakademi – Oslo
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 31. juli – 12. august
Sommerakademi vokal og piano 31. juli – 5. august
Sommerakademi blås 7. – 12. august
Sommerakademi stryk & kammermusikk 7. – 12. august
Søknadsfrist: 16. april 2023
Aldersgruppe: 18 – 28 år
Type kurs: Vokal, blås, piano, stryk og kammermusikk (for strykere)
Sommerakademiet Opera ved fjorden – Bergen Nasjonale Opera
Kursperiode for sangere: 24. juni – 1. juli 2023
Kursperiode for instrumentalister: 27. juni – 1. juli 2023
Søknadsfrist sangere: 29. januar 2023
Søknadsfrist instrumentalister: 29. januar 2023
Aldersgruppe: 18-32 år
Type kurs: Klassiske sangere, orkestermusikere, dirigenter og repetitører
Operakurs under Valdres sommersymfoni
Kursperiode: 26. juni – 30. juni 2023
Søknadsfrist: 1. februar 2023
Aldersgruppe: 18-23 år
Type kurs: Opera, regi, sangtimer, mesterklasser, forestilling på festival
Kjenner du til flere kurs som burde vært med i oversikten, eller har oppdatert info om noen av kursene, blir vi glade for en e-post med informasjon om dette! Sendes til maja.vie@bdm.no
Slik lykkes du med digitalt prøvespill
De fleste ungdomsorkestre arrangerer opptaksprøve i form av digitalt prøvespill. Det vil si at man spiller inn videoopptak av forskjellige utdrag, som en jury deretter bedømmer. I denne saken brukes eksempler fra Ung Filharmoni – men rådene gjelder for alle ungdomsorkestre.
Det er mange ting som er avgjørende for å lykkes. Her får du eksempler fra jury og kandidater som svarer på hvordan du forbereder deg, om det går fint å spille et note feil og hva du bør tenke på under prøvespillet.
Ekspertens tre tips
Inger Besserudhagen er solo-hornist i Oslo-filharmonien og leder i Ung Filharmonis fagutvalg. Ifølge henne er musikkforståelse noe juryen ofte ser etter, i tillegg til tekniske ferdigheter.
– Stikkord er rytme, musikalitet og stilforståelse. Vi setter også pris på at spilleglede skinner gjennom i prøvespillet, men det er ikke alltid så lett å få til.
Her er Besserudhagens tre beste tips for å lykkes med et prøvespill:
1. Gjør deg kjent med stykket
– Det er utrolig viktig å gjøre seg kjent med utdragene. Det betyr selvfølgelig å lære seg notene, men også å lytte til musikken. Om man har gjort det eller ikke, kommer veldig tydelig frem i et prøvespill, sier hun.
Besserudhagen mener det er lurt å høre på innspillinger av verket.
– For eksempel er neste års verk på Ung Filharmoni Tsjaikovskijs Symfoni nr. 4. Da bør man gjerne høre på forskjellige versjoner for å sammenligne og få et helhetlig bilde av musikken.
2. Øv med læreren din
– Det er avgjørende å spille inn utdraget med læreren sin, og bruke det aktivt i undervisningen. For mange er dette første gang de prøvespiller. Det er en verdifull læring i det, uavhengig om man blir valgt ut til å delta i et ungdomsorkester eller ikke.
– I tillegg til utdraget fra verket som skal spilles neste år, må man også øve inn standardutdrag som brukes på profesjonelle prøvespill. Det er viktig at utdragene forberedes godt – det kommer man til å høste godt av senere også, sier hun.
3. Ta opptak
– Da jeg studerte, tok jeg ofte opptak av meg selv for å lære. Det er mange som kanskje ikke er vant med den formen, men jo tidligere du begynner med det, dess bedre. Da blir du også vant til å lytte til deg selv, sier Besserudhagen.
| SE OGSÅ: Tekniske tips til et digitalt prøvespill
Lytter etter vanskelige partier
I år var første gang Birgitte Frendal (20) deltok i Ung Filharmoni. Fløytisten fra Melbu i Vesterålen mener det var en omfattende prosess frem mot prøvespillet.
– Jeg begynte med å finne noen innspillinger jeg likte, og fant hvor utdragene var i stykket. Deretter begynte jeg å lytte: Hvilket tempo de skulle være i? Hva hørtes spesielt vanskelig ut? Hva må angripes først? Deretter begynte jeg å øve sakte, for å være sikker på at jeg får med alle tonene, forteller hun.
Etter hvert begynte Frendal også høre andre innspillinger. Hun ville vite hva slags karakterer man burde se etter i stykket.
– Jeg forsøker å forberede meg slik at jeg kan stykket flere uker før jeg tar et opptak. Det er ikke alltid det går, men i fjor kunne jeg det godt en uke før fristen.
Lett å bli frustert
Frendal brukte en Zoom-opptaker hun lånte av faren, men mener at mobil-mikrofonen også fungerer.
– Jeg tok en del opptak. For min del blir det bedre etter flere opptak. Men jeg har venner som gjør det best på første opptak, fordi de blir slitne etter en stund. Sammenlagt ble det 7-8 opptak over to dager, sier hun.
Frendal forteller at det er lett å bli frustrert i prosessen. Det skal være et helt opptak, så det ikke tillatt å klippe og redigere. Derfor må man forkaste hele opptaket hvis noe går skeis.
– I det siste har jeg også tatt mye opptak av meg selv. Jeg blir ofte frustrert når jeg hører gjennom opptakene, men idet jeg innser at det går bra, tar jeg frem blyant og noterer hva jeg kan gjøre bedre. Jeg forsøker å snu det til noe konstruktivt, sier hun.
Planlegg i forkant
Det beste tipset for å lykkes med digitale prøvespill, er for Frendal å begynne i god tid.
– Prøv å planlegge når du vil ha de forskjellige utdragene ferdig. Så behøver du ikke fokusere på alle utdragene på samme tid, og får har tid til flere gjennomspillinger. Pass på at du er ferdig i god tid før innsendingsdato, sier Birgitte Frendal.
Kan man spille en note feil?
Bjørn Solum er cellist i Oslo-filharmonien og sitter i juryen til Ung Filharmoni. Han mener juryer ofte ser etter musikere som uttrykker mer enn bare de riktige notene.
– Vi leter etter de som ønsker å uttrykke noe mer enn det som står på trykk. Det er én ting å kunne utdragene, men man må skjønne hva man spiller og hvilken sammenheng det står i, sier Solum.
Han anbefaler alle å øve inn stykket så godt at man har overskudd til å gi det lille ekstra. Det gjør en stor forskjell. Om du spiller en feil note, derimot, bryr ikke juryen seg så mye om.
–Det er mye viktigere at du klarer å dokumentere at du har forstått stykket, sier Solum.
Når er et opptak godt nok?
Det er vanskelig å lage en feilfri innspilling, men det er heller ikke poenget, ifølge Solum.
– Man skal ikke lage en plateinnspilling. Det viktigste er å vise at man har klanglig grunnkvalitet og at man kan variere klangen. Det handler ikke bare om å spille noter, men vise at det er en mening bak det hele, sier han.
Solums beste tips er å finne glede av musikken, dykke inn i det musikalske og øve masse. I tillegg anbefaler han å spille som det er et solostykke, heller enn bare en gruppestemme.
– Ha den samme holdningen til stemmen som om du skal spille en sonate. Ha det samme engasjementet og energinivået. Du må også være bevisst på de andre stemmene, men gi alt på din egen stemme, sier han.
Så du det tidligere Fagutvalgets video? Tips til prøvespill – Ung Filharmoni 2022
SJEKKLISTE FOR EN GOD PRØVESPILLSVIDEO:
- Spiller du med riktig stil?
- Spiller du artikulasjonen som er notert?
- Har du god intonasjon gjennom utdraget?
- Hører du fraseringene tydelig?
- Varierer du klangen i løpet av utdraget?
- Hører man ditt engasjement for musikken?
Tekst: Øyvind Hamre
PÅ SCENEN MED: Victor Vogel
NAVN : Victor Vogel
ALDER 21
BOSTED: Oslo. Fra Lødingen i Vesterålen
INSTRUMENT: Trompet
STUDIESTED: Barratt Due musikkinstitutt
Hva forbereder du deg til nå?
Denne uken har jeg en konsert med Ensemble Lime, en nyoppstartet studentgruppe som fokuserer på mikrotonal musikk. Det er mye nyskrevet samtidsmusikk. Det er en del teknikker man ikke bruker så ofte, ettersom musikken inneholder mye kvarttoner. Nå øver jeg ved å spille skalaer og melodier med kvarttoner, for å gjøre meg mer vant.
Hvordan forbereder du deg til konsert?
I det siste har jeg begynt med mentale gjennomspillinger. Jeg ser for meg hele opptredenen: på vei opp på scenen, hvor jeg skulle stå, hvordan jeg skulle spille. Det er ikke alltid man har tilgang til lokalet man skal opptre, og da er denne teknikken god for å bli tryggere.
| LES OGSÅ: På scenen med Catharina Chen
Gjør du andre forberedelser uten instrument?
Jeg merker selv at når jeg er nervøs, puster jeg ikke like mye som jeg kan. Jeg trekker meg innover, og da treffer jeg ikke alle tonene like godt. Derfor pleier jeg å gjøre pusteøvelser som hjelper meg å få opp energien og få oksygen til hodet. Det får lungene og pustemuskulaturen i gang.
Jeg har lært en spesiell pusteøvelse som har god effekt, og som fungerer ved at man deler pusten inn i 3 lungekapasiteter. Først tømmer man for eksempel lungene, så puster du litt inn, deretter puster du alt ut – og veksler mellom å tømme lungene og puste inn.
Det høres ut som en oppvarming på fotballtrening, hvor man veksler mellom å gå, jogge og spurte?
Ja, det er litt sånn. Jeg lærte det av den danske professoren Kristian Steenstrup som var på besøk og holdt et foredrag på Barratt Due.
Øvelsen ser rar ut for alle rundt, men er veldig effektiv. Man blir nesten ‘høy’ på oksygen – det føles gøy å gå på scenen etterpå.
Hva er det beste med å stå på scenen?
Å vise frem noe man har jobbet med. Å kunne glede andre med noe man er glad i selv.
| LES OGSÅ: Krevende omstilling
Hvilke tips har hjulpet deg til å bli tryggere på scenen?
Jeg blir nervøs av å spille foran folk. De fleste puster ikke godt nok og blir anspente på scenen, men jeg blir ofte mer slapp i kroppen. Det gjør at jeg aldri ser nervøs ut på scenen, men må kjempe for å få et godt energinivå.
Det er fint å ha spilt gjennom stykket for noen andre på forhånd. Det trener nervene, spesielt er fint med noen som ikke er nære venner.
Jeg gjorde det før eksamen i våres, men det gikk veldig dårlig da jeg spilte foran medstudentene. Det var forferdelig der og da, men i ettertid var det veldig fint. Jeg fikk mye ut av det. Det ga meg oversikt over hva jeg skulle ta tak i, det avslørte svakhetene. Men der og da var det katastrofe faktisk.
Er det vanskelig å komme seg tilbake etter det?
Jeg forsøker å legge feil bak meg, men det er ikke alltid like lett. Hvis jeg skal på øverommet etterpå, er det fint å ta en liten pause og spise en is. Når man har roet seg ned er det lettere å gå objektivt til verks.
Jeg kan bli litt skuffet over meg selv, men som regel forsøker jeg bare å le det av. Prøve å innstille seg selv på å ikke ta det så seriøst.
Hva er din største opplevelse med å spille konsert?
I fjor var jeg i en konkurranse med en kvintett jeg spiller i og vi kom til finalen. Finalekonserten var veldig morsom, og da fikk jeg kjenne på følelsen av å kose seg med musikken og mine medspillere.
Vi kjenner hverandre veldig godt og er trygge på hverandre. Det er også godt å spille med folk som man kan gjøre feil med, uten å bli stresset i etterkant.
Hva er din drømmekonsert?
Det er en trompetkonsert som jeg har veldig lyst til å spille en eller annen gang: Alfred Desenclos – Incantation, Thrène et Danse.
Tekst: Øyvind Hamre
- Filtrer på dato
april 2023
Hvordan gjør vi elevene gode sammen?
Improvisasjon, repertoar og miljø var øverst på agendaen under årets Strykerkonferanse. Se opptak og les om høydepunktene her.
mars 2023
En helg full av Mestermøter
Hva skjer når en 13-åring fra Tromsø får dele scene med konsertmesteren i Stavanger Symfoniorkester?
Den nye klassiske musikken
Improvisasjon blir stadig mer etterspurt i musikklivet. Slik improviserer du i undervisningen.
Musikkonkurranser i Norge
Senter for talentutvikling har laget en oversikt over norske musikkonkurranser for unge musikere i 2024.
Når alt går galt
Hva gjør man når en krise inntreffer midt under konsert?
På scenen med: Johannes Martens
Johannes Martens, cellist i Oslo-filharmonien, har øvd seg på å slappe av.
januar 2023
– Vi trenger alle
Unge talenter Nord har trosset reiseveier på over 20 timer og skapt et tilbud for hele landsdelen.
Fra Sandnes til Berlinfilharmonien
I mars skal Eirik Baardsen Haaland være solohornist med Berlinfilharmonien. En enkel filosofi har tatt ham dit: bare hopp i det.
desember 2022
– Jeg rakk knapt å tenke
Sanne Suh Berger og de andre deltakerne på Nasjonalt Klavertiltak ble kastet ut i konsert med minimale forberedelser.
Strykerkonferansen 2023
Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til nasjonal Strykerkonferanse i Oslo 3. - 4. februar 2023.
I medgang og motgang
Motivasjon var øverst på agendaen under årets Blåserkonferanse. Se klipp her.
Oversikt over sommerkurs 2023
Er du i tvil om hvilket sommerkurs du skal velge? Vi har laget oversikten som kan gjøre valget enklere for deg.
november 2022
Slik lykkes du med digitalt prøvespill
Digitalt prøvespill blir mer og mer vanlig ved opptak til ungdomsorkestre. Her er rådene for å få best mulig resultat.
PÅ SCENEN MED: Victor Vogel
Trompetstudenten har funnet lærdom i katastrofiske gjennomspillinger.
