Nåløyet du må igjennom
Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Ung Filharmoni har gleden av å invitere til det syvende Høstseminaret om talentutvikling i klassisk musikk på Sentralen i Oslo torsdag 3. oktober klokken 11.30-16.15.
Årets tema er «Veien inn til en profesjonell karriere», der vi ser spesielt på opptaksprosessen, forberedelsen og de avgjørende øyeblikkene, som prøvespillet.
Blant bidragsyterne er Ellen Stabell, Geir Jordet, Marco Feklistoff, Bård Monsen og Stig Nygaard.
Dato: Torsdag 3. oktober
Klokkeslett: 11.30 – 16.15
Sted: Kronesalen på Sentralen (Øvre slottsgate 3, Oslo)
Påmeldingsfrist: Torsdag 26. september
Deltakeravgift: Ingen
Overnatting: Konferansen har avtale med Scandic om overnatting og deltakere får rabatt om de bruker koden D000040408 ved bestilling på nett.
Påmeldingen til Høstseminaret 2024 er dessverre avsluttet. Om du ønsker å delta kan du sende en mail til maja.vie@bdm.no for å høre om det fremdeles er ledige plasser.
Samme kveld blir det mulig å høre det nasjonale ungdomsorkesteret Ung Filharmoni når de deler scenen i Konserthuset med Oslo-filharmonien. Det blir gratis inngang på konserten kl. 19 for deltakere på seminaret.
Sammen skal de to orkestrene spille Benjamin Brittens Four Sea Interludes og Claude Debussys La Mer under ledelse av dirigent Vasily Petrenko. Programmet består ellers av Nikolaj Mjaskovskijs Sinfonietta Op. 86, som blir fremført av Oslo-filharmonien. Mer informasjon om konserten får du her.
PROGRAM
11:30 – Registrering og lunsj utenfor Kronesalen på Sentralen
12:00 – «Morgendagens musiker» ved Anders Hall Grøterud, leder for Ung Filharmoni
12:15 – «Veien til UngFil og veien videre?» ved Ellen Stabell, pedagog og forsker ved Norges musikkhøgskole
12:55 – Pause
13:05 – «Prøvespillet: Utfordringer. Muligheter. Opplevelser» Hva kan ti musikkstudenters erfaringer fortelle oss? Ved Stig Nygaard, masterstudent ved Norges Idrettshøgskole
13:45 – «Jakten på den neste filharmonikeren» Om Oslo-filharmoniens rekrutteringsstrategi, prøvespill og uttakskriterier. Ved Marco Feklistoff, sjef for programmering og orkesterplanlegging i Oslo-filharmonien.
14:15 – «Søknad, prøvespill, opptak» Om veien til en plass på Unge Talenter eller Høyskolen Barratt Due. Ved Bård Monsen, fiolinist og lærer på Høyskolen Barratt Due.
14:40 – Pause
15:00 – Kunstnerisk innslag. Ved Kvartett Saphir, bestående av Amanda Noor
Vatn (fiolin/bratsj), Philippe Jayer (fiolin/bratsj), Torje Råbu (fiolin/bratsj) og Iris Kalliovirta (cello).
15:05 – «One shot – hvordan mestre presset når du har kun EN sjanse til å lykkes?» Om straffesparkets psykologi i fotball. Kan musikere lære noe av dette? Ved Geir Jordet, ekspert på fotballspilleres evne til å takle press under internasjonale straffespark-konkurranser.
15:40 – Overføringsverdi til egen praksis. Diskusjon ledet av Anders Hall Grøterud
16:10 – Take-away fra dagen
Med forbehold om mindre justeringer.
Tidligere seminarer
- Høstseminaret 2023
- Høstseminaret 2022: Morgendagens musikere
- Høstseminaret 2021: Fem år med talentutvikling – hva nå?
- Høstseminaret 2020: Morgendagens musikere må være multitalenter
- Høstseminaret 2019: Hva kan musikken lære av idretten og Den optimale forhistorien til en musiker
- Høstseminaret 2018: Spisset musikktilbud i skolen
Kammermusikk for klang og karakter
Kammermusikk spilles av små ensembler med solistisk besetning. Ut fra antall stemmer får ensemblene sine navn: Duo, trio, kvartett, kvintett, sekstett, septett og oktett. Det betyr at hver stemme spilles av kun én person. Å ta ansvar for sitt bidrag i gruppen og respektere de andre er avgjørende for at dette skal fungere, mener Sven Olav Lyngstad, lærer på stryk i Trondheim kulturskole og en ivrig forkjemper for kammermusikk som opplæringsmetode.
– Man må lære seg å være pålitelig, ved å holde avtaler og stille opp. Det er også viktig å være godt forberedt og ta ansvar for sin egen stemme. I samspillet må man også lære seg når å lede og når å følge, forklarer Lyngstad.
Evne til samspill er avgjørende
I talentutvikling er det ofte mye fokus på den individuelle utviklingen. Å bli flink er viktig, men i yrkeslivet er det ofte evnen til å spille sammen med andre som er avgjørende. En dyktig orkestermusiker er en praktisk og dynamisk musiker, sier Lyngstad.
– Dette er etterspurte kvaliteter, så det å være en god kammermusiker er attraktivt i feltet. Gjennom kammermusikken lærer man seg å være lagspiller.
Kammermusikk brukes som metode i flere deler av landet, eksempelvis ved Unge talenter Bjergsted i Stavanger. Lyngstad mener denne trenden er inspirert av miljøet i Trondheim.
– Jeg tror bruken av kammermusikk som metode i undervisning har spredt seg. Dette har vært en del av metodikken i Trondheim i 50 år. Det var Kåre Oppdal som startet opp strykerprogrammet her med denne kjernen, og jeg fikk være en sentral del av dette, sier Lyngstad.
Foredrag utenlands
Nylig holdt Lyngstad foredrag om å bruke kammermusikk i opplæring under ESTA-konferansen i Portugal. Her delte han fakta og erfaringer fra praksisen på kulturskolen i Trondheim. Responsen fra salen var god og
– Jeg fikk tilbakemeldinger på at dette er en unik måte å tenke om opplæring. Og det som er annerledes med vår skole i Trondheim er at elevene er helt vanlige barn. Dette står i motsetning til mange andre land, der det kun er “satseskoler” som har et slikt tilbud, forteller Lyngstad.
Til høsten kommer Lyngstad til Strykerkonferansen for å fortelle mer om bruk av kammermusikk som opplæringsmetode.
Sven Olav Lyngstad
- Sven Olav Lyngstad er lærer på stryk i Trondheim kulturskole.
- Han har selv studert til mastergrad på Eastman School of Music på 80-tallet med kammermusikk som fag og spesialisering.
- I april 2024 var Lyngstad i Portugal for å foredra om kammermusikk som metode
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Små steder, store muligheter
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Spørsmålet er sammensatt, mener fiolinist og pedagog Alf Richard Kraggerud. Han har erfaring med elever fra både store og små steder rundt om i Norge, og mener elevenes første tilbud i den lokale kulturskolen kan være ganske likt, uansett hvor de kommer fra.
– Tilgangen på lærerkrefter kan imidlertid variere, og dermed vil samspillsmiljøet naturlig nok variere mer. Derfor kan de som kommer fra mindre steder være nødt til å strekke seg lenger for å få et fullgodt tilbud, sier Kraggerud.
Hans erfaring er at de fra steder der tilbudet ikke finnes eller ikke passer, har noen barrierer som må overskrides. Men hvis de først aksepterer lang reisevei eller et ofte privatfinansiert tilbud, legger de gjerne opp familielivet etter dette.
– Da får barna god oppfølging. Disse elevene når ofte langt, fordi det har vært viktig for dem fra ung alder, mener pedagogen.
| LES OGSÅ: Eleven som fellesprosjekt
Roligere start
En musiker som har overskredet noen av barrierene Kraggerud peker på, er fiolinisten Dimitrij Osadchuk. Han vokste opp i Tromsø, og bestemte seg da han var femten år for å bli profesjonell. Ettersom han var såpass seriøs, fikk han reise for å ta spilletimer i Oslo, med Kraggerud som sin første lærer.
Osadchuk mener miljøet i Oslo var større og mer konkurransepreget enn det i Tromsø.
– Den største forskjellen var at “satsemiljøet” i Oslo var mye større. Det betydde mer konkurranse, noe jeg synes var motiverende. I Tromsø var jeg mer utenfor som en som satset, forteller Osadchuk.
Han er tydelig på at han ikke skulle ønske det var annerledes. Som relativt alene om å satse, fikk han muligheter til å være med på flotte tilbud som “Unge Musikere” på konservatoriet i Tromøs. Solistoppdrag lå også innen rekkevidde for ham relativt tidlig.
– For meg var det fint å få en litt rolig start. Jeg tror faktisk at jeg hadde blitt litt overveldet av alle tilbudene og det trøkket som var i Oslo, sier Osadchuk.
I Tromsø startet det med kulturskolen, og videre på «Unge musikere» i tidlig tenårene. Han fikk prøve seg tidlig og fikk raskt oversikt over miljøet i Tromsø. Hvis han prøvespilte for å spille solo med Arktisk filharmoni, kjente han alle de andre han konkurrerte med.
– Det føltes tryggere. Mulighetene var mer tilgjengelige og enklere å få tak i, mener Osadchuk.
| LES OGSÅ: Læreren jeg aldri glemmer – Monika og Per
Skjer mye bra i Tromsø
Selv om Osadchuk er takknemlig for mulighetene og starten i Tromsø, mener han det er store fordeler å bo i hovedstaden hvis man har høye ambisjoner.
– Å komme til Oslo første gang og se systemet rundt dem som likte å spille, var nesten litt surrealistisk. Da jeg møtte de som har gått på Barratt Due siden de var barn, følte jeg at jeg hang litt etter, sier han.
Han mener det skjer mye bra i Tromsøs musikkmiljø for tiden. Lillebroren Maxim spiller cello og bor fremdeles der, og Osadchuk sier han hører om stadige besøk fra eksterne lærere og dirigenter.
– Tromsø kan bli et godt sted å drive med profesjonell utøvelse. Det er mange interesserte der, og kulturskolen er aldri tom. Jeg håper virkelig å se dette miljøet bli utviklet til noe levende og pulserende, sier han.
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Orkestertilbud i Norge
I denne oversikten har vi listet opp tilbud som ofte blir trukket frem for de som ønsker et godt, regionalt orkester eller korps i nærheten av der de bor, og samtidig vil søke på et av de nasjonale orkesterprosjektene for unge musikere.
De nasjonale tilbudene er plassert først. Deretter de regionale, sortert etter fylke. Detaljert informasjon om orkestrene finnes på deres nett-og facebooksider.
For en bredere oversikt anbefaler vi De unges orkesterforbund (UNOF) og Norske Symfoniorkestres landsforbund (NASOL) sin oversikt, fordelt alfabetisk på geografiske områder, og Norges Musikkorps Forbund sine hjemmesider.
Det er også mulig å få orkestererfaring gjennom deltakelse på sommerkurs. Se sommerkurs 2024 for en oversikt over hvile tilbud det er i Norge.
Vi tar gjerne imot innspill til oppsettet på mail til maja.vie@bdm.no
NASJONALE TILBUD
NBSO – Kammerstrykerne
Organisering: Sommerkurs under Valdres Sommersymfoni
Alder: Opp til 13 år
Hvordan bli med: Deltakelse på Valdres Sommersymfoni
Informasjon om prøvespill: Sende inn opptak av selvvalgt stykke på 3-5 min. Det er også mulig å sende inn prøvespill fra Ung Filharmoni som grunnlag for opptak til NBSO. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar
Søknadsfrist: 15. januar 2025
NUSO – Norsk Ungdomssymfoniorkester
Organisering: To-års prosjektorkester, som møtes til fire samlinger
Alder: 13 – 20 år
Hvordan bli med: Prøvespill hvert 2. år. Har også suppleringsopptak
Informasjon om prøvespill: Sende inn opptak av faste solostykker og orkesterutdrag med valgmuligheter, samt et valgfritt solostykke. Videoen trenger ikke å være filmet i ett opptak. Det er også mulig å sende inn prøvespill fra Ung Filharmoni som grunnlag for opptak til NUSO. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar*
Søknadsfrist: 15. desember 2024, frist for innsending av opptak er 31. januar 2025
Ung Filharmoni
Organisering: Sommer- og høstkurs
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill hvert år
Prøvespill: Sende inn opptak av orkesterutdrag og obligatoriske verk, der alt skal være filmet i ett opptak, så det ligner mest mulig på kravene i det profesjonelle musikklivet. Blir ansett som noe mer krevende å gjennomføre enn NUSO sitt opptak. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar*
Søknadsfrist: 11. november 2024, frist for innsending av opptak er 9. desember 2024
BFUng – Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester
Organisering: Månedlige samlinger
Alder: 15 – 25 år
Hvordan bli med: Prøvespill for nye medlemmer hvert år
Informasjon om prøvespill: Fysisk prøvespill eller innsending av opptak med ett valgfritt eller fast solostykke avhengig av instrument, samt orkesterutdrag. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar
Søknadsfrist: Midten av august 2024
Norsk Blåsesymfoni
Organisering: Prosjektuke
Alder: 18 – 25 år
Hvordan bli medlem: Prøvespill for å delta
Informasjon om prøvespill: Sende inn opptak av ett eller to selvvalgte stykker. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar
Søknadsfrist: 1. mai 2024
Ungdomssymfonikerne
Organisering: Sommerkurs og kammerorkesterkurs på høsten og våren
Alder: 18 – 28 år
Hvordan bli med: Prøvespill hvert år
Informasjon om prøvespill: Fysisk prøvespill i utvalgte byer samt digitalt. Repertoar består av standard orkesterutdrag. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar
Søknadsfrist: Mars 2025
* Dette er en uttalelse NUSO og Ung Filharmoni sammen har blitt enige om. Eventuelle spørsmål rundt dette kan sendes til ung.filharmoni@bdm.no eller nuso@unof.no.
| Les også: Musikkonkurranser i Norge
REGIONALE TILBUD
Troms og Finnmark
OPPSTRYK Finnmark
Organisering: Samlingsbasert (to ganger i året)
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med: Påmelding via deres nettside
Norges Arktiske Studentorkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: For studenter ved UiT, samt unge musikere i området
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret via deres nettside
Unge talenter Nord – kammerorkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 12 – 19 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til fordypningsprogrammet Unge talenter Nord
Finnmark Regionskorps
Organisering: Samlingsbasert (to ganger i året)
Alder: Ungdom og voksne
Hvordan bli med: Ta kontakt med korpsets kontaktperson, Bente Nilsen (bente.kb.nilsen@gmail.com)
Regionskorpset ToNN – Troms og Nordre Nordland
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 13 – 20 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med korpsets kontaktperson, Andreas Øvringmo (andreas@musikkorps.no)
Toppensymfonikerne
Organisering: Samlingsbasert
Alder: Barn og ungdom
Hvordan bli med: Påmelding via deres nettside
Nordland
UNG Symfonietta Nord
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 12 – 20 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med Espen Johansen (espenj@mac.com)
NOJA – Nordland Janitsjar
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med korpsets kontaktperson, Anne Guri Frøystein (annefr51@gmail.com)
Vefsn Unge Strykere
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med: Send inn søknadsskjema via deres nettside
| Les også: -Vi trenger alle
Trøndelag
Lørdagsskolen – kammerorkester og symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: Opptil 20 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til Lørdagsskolen
TUK – Trøndelag ungdomskorps
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem
Juniorsolistene
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 16 – 20 år
Hvordan bli med: Elever fra Trondheim Kulturskole og studenter ved Institutt for musikk NTNU i aktuell alder blir invitert med i orkesteret
Møre og Romsdal
Sunnmøre Ungdomssymfoniorkester
Organisering: Samlingsbasert (øvelser i Volda)
Alder: Fra 7. klasse
Hvordan bli med: Ta kontakt med rektor i Volda Kulturskule, Trude Rabben (trude.rabben@volda.kommune.no)
Indre Strøk
Organisering: Ukentlige øvelser og helgesamlinger
Alder: Juniororkesteret (7 – 12 år) og ungdomsorkesteret (12 – 18 år)
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesterets leder, Samuel Skrede (samuel@skrede.com)
Ålesund Symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser og helgesamlinger
Alder: Alle aldre – samler profesjonelle, amatører, studenter og elever
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret via post@aaso.no. Merk: for blåsere gjennomføres det er lite prøvespill, med påfølgende prøveperiode for å bli tatt opp som medlem
NUK – Nordvest ungdomskorps
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Send inn søknadsskjema via deres nettside
Symfoniorkesteret ved Høgskulen i Volda
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Alle aldre – samler profesjonelle, amatører, studenter og elever
Hvordan bli med: Ta kontakt på orkesterets nettside
Vestland
VENUS – Vestnorsk Ungdomssymfoniorkester
Organisering: Samlingsbasert (helgesamlinger)
Alder: 12 – 19 år
Hvordan bli med: Påmelding via nettsiden
BUKO – Bergen Unge Kammerorkester
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: 16 – 25 år
Hvordan bli med: Medlemmer blir rekruttert fra bl.a. fra Bergen kulturskole, Langhaugen og Kongshaug musikkgymnas og Griegakademiet. Kontakt orkesteret via post@bergenungekammerorkester.no
HUK – Hordaland Ungdomskorps
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem
Sunnhordaland Kammerorkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med dirigent Lars-Erik ter Jung
Rogaland
RUSO – Rogaland Ungdomssymfoniorkester
Organisering: Samlingsbasert, 4-5 øvingshelger i året
Alder: 13 år og oppover
Hvordan bli med: Send inn søknadsskjema via deres nettside. Merk: spillelæreren må bekrefte at man klarer kompetansekravene
UTB – Unge Talenter Bjergsted – kammerorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: 12 – 19 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til Unge Talenter Bjergsted
Rogaland Ungdomskorps
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem
Agder
Lørdagsskolen i Kristiansand – kammerorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: 12 – 20 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til Lørdagsskolen
Regionkorpset i Sør
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem. Godkjent prøvespill er gyldig for 2 år.
Agder Symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret via agderso@gmail.com
Agder kammerorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med: Ta kontakt med leder Sverre Høie (sverrespost@hotmail.com)
Innlandet
HEBU – Hedemarken Barne og Ungdomsorkester
Organisering: Ukentlige øvelser og helgesamlinger
Alder: Opptil 18 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret via post@hebu.no
HOKK – Regionkorps Innlandet
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Send inn søknadsskjema via deres nettside
Viken
RØST – Regionkorps Øst
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 21 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem. Godkjent prøvespill er gyldig for 2 år.
| Les også: Musikk til mangfoldet
Østfold
Østfold Ungdomsorkester
Organisering: samlingsbasert, 2-3 prosjekter i året
Alder: 12 – 18 år
Hvordan bli med: åpent for alle og man kan bli med gjennom året. Ta kontakt på ostfold.unof@gmail.com
ROMUS Kammerorkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 13 – 20 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret kulturskolelæreren din
Buskerud
BUSO – Buskerud Ungdomsstrykeorkester
Organisering: Samlingsbasert (øvelser i Drammen)
Alder: 12 år og oppover
Hvordan bli med: Ta kontakt med dirigent Dag Øystein Berger (dagob@lifi.no)
Vestfold og Telemark
VUSO – Vestfold Ungdomsstrykeorkester
Organisering: Samlingsbasert, øvelser ca. hver 3. uke
Alder: 12 – 19 år
Hvordan bli med: Sende inn søknadsskjema via deres nettside
Vestfold Symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Alle aldre – samler profesjonelle musikere, amatører og unge talenter fra kulturskolen og musikklinjene i området
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesterets styreleder Tom Huseby (th@th-personal.no )
Telemark Symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med:Ta kontakt med orkesteret via blimed@telemarksymfoni.no
RØST – Regionskorps Øst
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 21 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem. Godkjent prøvespill er gyldig for 2 år.
Oslo
Barratt Due – Juniororkesteret
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Gjennom opptaksprøve til Unge Talenter Barratt Due
Barratt Due – Unge blåsere
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Gjennom opptaksprøve til Unge Talenter Barratt Due
Barratt Dues Unge Symfoniorkester
Organisering: Prosjektbasert
Alder: Under 20 år
Hvordan bli med: Gjennom opptaksprøve til Unge Talenter Barratt Due
Nor59 – orkestre på alle nivå
Organisering: Ukentlige øvelser for alle orkestrene
Alder: Barn og unge i alle aldre
Hvordan bli med: Gjennom undervisningstilbudet ved Nor59. Registrering via deres nettside.
Nordberg Strykeorkester
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Barn og unge i alle aldre
Hvordan bli med: Registrering via deres nettside.
NOSUS – Nordstrand skole- og ungdomssymfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret og helgeseminarer
Alder: 6 – 18 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesterets kunstneriske leder, John Westbye (jowes2@online.no)
Talentutviklingsprogrammet ved NMH (TUP) – orkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til talentutviklingsprogrammet
RØST – Regionskorps Øst
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 21 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem. Godkjent prøvespill er gyldig for 2 år.
| Les også: Læreren jeg aldri glemmer: Sølve og Clive
Eleven som fellesprosjekt
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Blant lærerne på Barratt Due musikkinstitutt er det et felles ønske om å sette elevene og deres utvikling først. Dette kan resultere i en kombinasjon av ulike lærere. Tre som er vant til å jobbe sammen om elevenes utvikling er Stephan Barratt-Due, Sigyn Fossnes og Alf Richard Kraggerud.
– Vi har alle vår måte å undervise på, som kan være god på ulike tidspunkt i utviklingen til en elev. Da blir det en styrke å kunne gi eleven videre, sier Stephan Barratt-Due.
Gjensidig respekt
De tre er samstemte om at et godt samarbeid dem imellom gir gode planer for hver enkelt elev. Fossnes mener det er viktig å vise ydmykhet og respekt overfor kollegaens prosesser.
– Det er viktig at vi ikke blander oss i hverandres arbeid. Det kan bli forvirrende for eleven. Jeg er for eksempel opptatt av å arbeide frem et solid teknisk grunnlag hos elevene mine, og disse prosessene tar lang tid, sier hun.
– Det er tett og god kommunikasjon mellom oss i hele forløpet, sier Kraggerud. Og når noen tror det er på tide med et lærerbytte, legger vi en plan for hvordan det best kan gjøres.
Utfyller hverandre
De tre har ulike pedagogiske metoder, som de mener er en fordel når man skal samarbeide om en elev. Kraggerud og Fossnes har for eksempel funnet ut at de ofte er nyttige på samme tidspunkt. Fossnes har i løpet av tiden som pedagog har funnet glede i å bruke improvisasjon i undervisningen.
– Jeg har stor tro på Fossnes’ metoder, hun er tålmodig og et stort leksikon. Vi utfyller hverandre, sier Kraggerud.
Han gikk selv hos Stephan Barratt-Due da han var ung, og kjenner hans metoder. Når Kraggerud tror eleven er klar, ber han Barratt-Due om å starte en overgang.
– Barratt-Due klarer å bygge opp musikere som er solide på alle områder, sier Kraggerud.
Barratt-Dues arbeidsmetoder krever mye tålmodighet og fokus, og derfor har han hovedsakelig elever som har spilt noen år. Han er opptatt av å bygge opp et solid teknisk grunnlag hos eleven. Dette er utfordrende og tidkrevende arbeid, og han gir seg ikke før eleven forstår metodene. Det er derfor er viktig at de har motivasjon.
– Kraggerud er utrolig flink til å inspirere elevene. Han underviser på en måte som gir elevene lyst og tro på at de kan få til mye, sier Barratt-Due.
Alf Richard Kraggerud er selv opptatt av å gjøre elevene trygge. På den måten mener han at han får ut mer av hver elevs personlighet og potensial.
| LES OGSÅ: Tester «toppidrettsgymnas» for musikere»
Mange fordeler
Musikere som får mulighet til å ha flere lærere i sin oppvekst, utvikler en evne til å finne ut av hva som fungerer for dem, mener trioen. Fossnes tror det er et gode å få tilgang på lærere med ulike styrker.
Kraggerud kan, ved å gi en elev videre, gi plass til en ny. Det gjør at de fleste som er på Barratt-Due fra tidlig alder, får muligheten til å lære fra samtlige lærere. Han samarbeider også med andre kollegaer, blant andre Per Gisle Haagenrud i Bergen.
– Jeg er glad for at vi kan gi våre ressurser til lærevillige elever også utenfor Oslo. Haagenrud har sørger for at det har utviklet seg et stort miljø i Bergen de siste 20 årene, og det har vært flott å bidra inn i det, sier han.
Dette gir også elevene rundt om i regionene mulighet til å jobbe med flere lærere. Trioen mener at samarbeid på tvers av miljøene i Norge sørger for en større bredde, og sikrer at flere elever har en god utvikling.
Ulike ting å jobbe med
En som har hatt førstehåndserfaring med de tre lærernes samarbeid, er fiolinisten Ludvig Gudim. Gudim startet som elev ved Barratt-Due som 8-åring, og han tror det har vært viktig for hans utvikling å ha ulike lærere.
– Både Sigyn, Alf Richard og Stephan ga meg forskjellige ting å jobbe med. Sigyn ga meg et sterkt teknisk grunnlag, mens Alf Richard ga meg musikalsk inspirasjon og bidro til å åpne en ny verden av klangfarger, frasering og fantasi. Stephan var for meg på mange måter en god blanding av teknikk og musikalitet, med presise tanker om hvordan man kan produsere så stor klang som mulig uten at det låter presset, forteller Gudim.
Han opplevde samarbeidet mellom de tre som svært godt, der ingen av dem ga uttrykk for at de «eide» ham som elev
– De var veldig positive til at jeg kunne møte og jobbe med andre lærere. I etterkant tenker jeg at de ga meg videre til hverandre med en gang de følte at jeg trengte nye impulser, noe jeg er veldig takknemlig for, sier Gudim.
| LES OGSÅ: Musikk til mangfoldet
– Veldig utviklende
Madelene Berg byttet fra kulturskolen på Eid til undervisning på Barratt Due musikkinstitutt da hun var 11 år. Hun opplevde overgangen som spennende, og følte seg velkommen fra første dag. Hun hadde både Fossnes og Kraggerud som lærere fra starten.
– De utfylte hverandre godt. Jeg holdt på med to prosesser samtidig, som var veldig utviklende. Fossnes var for eksempel opptatt av det tekniske grunnlaget, og jeg kan takke henne for buehåndsteknikken jeg har i dag, sier Berg.
Ifølge Berg var Fossnes også den første som snakket med henne om mentale forberedelser.
– Jeg bruker fortsatt slagordet «Dette kan jeg, dette vil jeg, dette gjør jeg» når jeg trenger litt selvtillit. Vi sa det første gang sammen foran et speil på Barratt Due, før en konsert jeg var nervøs for, forteller hun.
Samtidig var Kraggerud opptatt av formatet, og at man skulle klare å fylle rommet, uavhengig av hvor stort det var.
– Jeg klarte alltid å heve kvaliteten på spillet mitt i løpet av timene med Kraggerud. Hans engasjement og motivasjon gjorde at jeg følte meg bra da jeg spilte, forteller eleven.
Lærerne skreddersydde et opplegg som gjorde at Berg både fikk den undervisningen hun trengte, men også kunne takke ja til vikaruker i orkester, festivaler og andre prosjekter hun fikk på veien.
– Nettverksbygging og utøvende arbeid er givende fra tidlig alder, og da er det så viktig at man blir støttet på veien til et utøvende yrke, mener hun.
Stephan Barratt-Due:
- Rektor og kunstnerisk leder på Barratt Due-musikkinstitutt
- Utdannet fiolinist og jobbet blant annet som konsertmester i KORK
Alf Richard Kraggerud:
- Underviser på Høyskolen Barratt due, Unge talenter og Musikkskolen
- Utdannet både utøvende fiolinist og pedagog
- Undervist fra han var 13/14 år
Sigyn Fossnes
- Underviser på Unge Talenter, Musikkskolen og PPU
- Seksjonsleder for stryk Unge Talenter
- Utdannet både utøvende fiolinist og pedagog
- Undervist fra hun var 14 år
Ludvig Gudim:
- Bachelor fra Juilliard School of Music i New York
- Vinner av Equinors musikkstipend i 2024, vinner av Virtuos og prisvinner fra Menuhin-konkurransen
- Tidligere deltaker i mentorprogrammet Crescendo
- Har vært solist med en rekke nasjonale og internasjonale orkestre
Madelene Berg:
- Bachelor på Høyskolen Barratt Due
- Master fra Lausanne i Sveits og Norges musikkhøgskole
- Nestgruppeleder 2. fiolin i Operaorkesteret
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Tidlig krøkes
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Et bredt kvalitetstilbud som favner alle og starter tidlig – det er suksessoppskriften til Stavanger kulturskole. Derfor har de utviklet Unge talenter Bjergsted (UtB), et fordypningsprogram for talentfulle og interesserte elever fra 12-19 år. Målet er å sette elevene i stand til å ta høyere musikkutdanning.
– Arbeidet med talentutvikling i kulturskolen er viktig, både fordi vi følger føringene i den nasjonale rammeplanen for kulturskolene, og fordi vi skal forvalte kulturarven og sette nye generasjoner i stand til å bringe den videre, sier Michelle Lindboe, ny avdelingsleder ved UtB.
Ifølge Lindboe har 65 prosent av UtB-elevene i perioden 2016 til 2023 gått videre til høyere musikkutdanning. Og de resterende 35 prosentene som ikke går videre, er også viktige, presiserer hun.
– De regner vi som viktige kulturbærere, som blir kompetente konsertgjengere, deltakere i frivillig musikkliv og brukere av kulturtilbudene. Å sørge for dette er en sentral del av kulturskolens vedtatte samfunnsoppdrag, sier Lindboe.
Dedikerte lærere
Ifølge Lindboe er lærerne som jobber med gruppen 12-19 år avgjørende for at tilbudet holder høy kvalitet. En av disse er Marie Laugaland Lilleng, klaverlærer ved UtB siden 2016. Hun har fulgt flere elever helt fra sin første spilletime, og mener det er spesielt givende å jobbe med elevene som er i mellomsjiktet.
– Læringskurven er gjerne bratt i disse årene. God oppfølging og lure tanker rundt utvikling er avgjørende. Hvis man ikke jobber godt i det sjiktet, kommer ikke eleven videre, sier Lilleng, og mener det er særlig viktig at læreren er nysgjerrig på eleven.
– Læreren må identifisere de ulike behovene, tilpasse undervisningen og møte elevene der de er. Det er gøy å se utvikling og at de mestrer noe nytt, sier hun.
| LES OGSÅ: Musikk til mangfoldet
God struktur
UtBs suksessformel er en god struktur for fordypning med deres tredelte modell, kombinert med høy kompetanse. Den tredelte modellen består av ukentlige solotimer på 45 minutter ved den lokale kulturskolen, samspill og teoriundervisning på Bjergsted. Annenhver lørdag er det også kammermusikksamling, som avsluttes med konsert, der elevene bytter på å være konferansier. Lindboe understreker at en god struktur fasiliterer for fordypning, og også for det sosiale miljøet som er viktig.
– Det er viktig med en god struktur for fordypning. En god struktur legger også til rette for det sosiale fellesskapet som er viktigst av alt. Spesielt for ungdom er det å være sammen med likesinnede sentralt, fastslår Lindboe.
Fakta om UtB:
- Unge talenter Bjergsted (UtB) er et fordypningstilbud for ekstra interesserte og talentfulle musikere fra 12 år og oppover i Rogaland.
- Det er søknadsfrist den 15. april hvert år, med oppspill i mai.
- UtB har en tredelt struktur, med ukentlige solotimer på 45 minutter, kammermusikksamlinger og teori.
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Musikk til mangfoldet
Tekst: Maren Ohm Ballestad
– Jeg ønsker at klassisk musikk skal oppdages og oppleves av flere i samfunnet vårt, sier Oda Holt Günther.
Nylig ble den unge fiolinisten ansatt som 1. konsertmester i Kringkastingsorkesteret (KORK). Hun gleder seg over å nå være i gang i ny jobb, særlig fordi hun opplever at KORK er et orkester med stor bredde i produksjonene. Ifølge Holt Günther har hun i løpet av musikkstudiene ikke måttet ta stilling til mangfoldet i samfunnet. Men dette håper hun å gjøre noe med, når hun nå skal ut i arbeidslivet.
– Når man velger å være musiker, er det viktig å være bevisst hvilken rolle man har. Det er et yrke som er med på å bidra til å gi farge i hverdagen, til å kunne trøste, glede og inspirere. Klassisk musikk er en fin motvekt i samfunnet som er viktig å ta vare på, mener hun.
Prøvespillet
Prøvespillet i KORK ble gjennomført i oktober 2023 og bestod av 4 runder. Holt Günther forteller at hun hadde et mål; å forberede seg så godt hun kunne og spille med stor musikalsk overbevisning.
– Det var mitt første jobbprøvespill. Jeg hadde derfor ingen forventninger til prosessen og tok hver runde jeg fikk spille som en bonus. Det var en euforisk følelse å vinne prøvespillet, sier hun.
Etter prøvespillet fikk Holt Günther 3 prøveuker som konsertmester. I løpet av disse ukene var hun både solist med orkesteret, gjorde en plateinnspilling og spilte noen av de mest ikoniske konsertmestersoloene fra det klassiske repertoaret.
– Det var noen nervepirrende uker, med mye krevende repertoar. Jeg forberedte meg godt og ba om råd fra fagpersoner og tilbakemeldingene fra orkesteret. Det gjorde at ukene ble veldig utviklende, forteller hun.
| LES OGSÅ: Sommerkurs 2024
Kulturforskjeller
Holt Günther mener det er mer enn mye og god øving som skal til for å spille bra. Da hun dro til Berlin for å studere, ble hun møtt med en kultur som var veldig annerledes enn det hun var vant til fra Norge. Hun følte på en usunn konkurranse, både mellom medstudenter og lærere.
– Jeg opplevde at mine medstudenter og jeg ikke fikk ro til å fokusere på egen utvikling. I stedet var jeg i en loop hvor jeg aldri helt stolte på meg selv som fiolinist, forteller hun.
Hun valgte til slutt å flytte tilbake til Oslo og fortsette på Høyskolen Barratt Due. Hun sier hun brukte lang tid på å komme seg etter opplevelsen i Berlin, men at prosessen lærte henne hvor viktig det er å ha det bra.
– Å studere musikk kan være ensomt, fordi man bruker så mange timer alene på øverommet. For meg er det veldig viktig å treffe venner, da blir jeg motivert. Gjennom historiene de forteller, får jeg også mer å formidle musikalsk.
Utvikling på flere plan
I tillegg til å studere musikk gjennomfører Holt Günther nå Dialogpilotene, et deltidsstudium på Universitetet i Oslo. Der har hun møtt mennesker med ulike tros- og livssynsbakgrunner. Dette mener hun har gjort henne tryggere og bedre på å føre dialog og uttrykke sine egne meninger.
– Det er viktig å ikke strebe etter å bli som alle andre. Fordi vi er så opptatt av å oppnå perfeksjon på instrumentet vårt, tror jeg mange kan ha litt berøringsangst for å uttrykke seg på andre områder, sier hun.
Holt Günther tror Dialogpilotene har bidratt positivt for hennes utvikling som musiker, og at dette har vært viktig på veien mot å vinne jobben i KORK.
–Jeg tror det kan være veldig utviklende å bli utfordret på andre plan og sette seg inn i noe annet enn musikken. Mest av alt tilfører det mer kunnskap og erfaring, og det er tross alt det som gjør oss til forskjellige musikere, sier Holt Günther.
Oda Holt Günther
- 1. konsertmester i KORK
- Studerer master hos Stephan Barratt-Due ved Barratt Due Musikkinstitutt
- Vært solist med blant andre Oslo-filharmonien, Kringkastingsorkesteret og National Symfony Orchestra of Ukraine
- Har tidligere studert ved Hochschule für Musik Hanns Eisler i Berlin
Tekst: Maren Ohm Ballestad
PÅ SCENEN MED: Leonardo Tellefsen
Navn: Leonardo Tellefsen
Alder: 18
Bosted: Oslo
Instrument: Klarinett
Gjør du noen forberedelser uten instrument før du går på scenen?
Jeg liker veldig godt å meditere. Jeg forsøker å la hjernen slappe av og ikke tenke på konserten. Det kan være stressende å tenke på at du snart skal på scenen, men du vet innerst inne at du har forberedt deg lenge, så du må ikke la stresset distrahere deg.
Jeg setter meg ned, puster og tømmer hodet. Jeg forsøker å tenke mest på pusten, hvordan kjennes det i nesa når jeg puster inn og ut. Meditasjon handler om å konsentrere seg om én ting, så jeg forsøker å fokusere på hvordan kroppen føles, heller enn å tenke på musikken.
| Les flere PÅ SCENEN MED
Hvordan har du det før du skal på scenen?
Nervøsiteten har blitt mye bedre med årene. Jo mer jeg øver, dess tryggere blir jeg.
Jeg har også oppdaget at hvis jeg introduserer stykket før jeg skal spille, blir jeg mer avslappet. Det er skummelt å vise seg frem først. Musikken kan jeg. Den har jeg drevet med hele livet, og jeg har øvd målrettet mot dette stykket.
Jeg var konferansier på en konsert nylig, før jeg skulle spille på slutten. Da det ble min tur til å spille, hadde jeg allerede vært på scenen åtte ganger, så da kunne jeg spille uten nerver.
Er det noe konkret du har gjort for å takle nervøsiteten?
Læreren min har gitt meg tips om å kjenne på nervene du føler inni deg: hva er den følelsen? Det er viktig å anerkjenne nervene, ikke prøve å ignorere dem. De er der uansett.
Noen ganger hjelper det å skrike litt før du skal på scenen. Før Ungdommens Musikkmesterskap (UMM) i fjor var jeg nervøs, for det var lenge siden jeg hadde stått på scenen. Da hjalp det å brøle på øvingsrommet.
| LES OGSÅ: Inspirasjon på tvers av generasjoner
Hvordan håndterer du at en konsert ikke går helt som du ønsker?
Det er kjipt å stå på scenen og ikke få til det du vil, og det du har øvd på. Men om du fokuserer for mye på det du har gjort feil, påvirker det den videre spillingen. Så blås i det. Alle gjør feil. Om hele stykket går dårlig, så husk at alle må oppleve det også. Ta det som læring.
Hva er din drømmekonsert?
Det hadde vært en drøm å være solist med Oslo-filharmonien. Det er et fantastisk orkester.
Tekst: Øyvind Hamre
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Rebecca og Tone
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Tone Amundsen Stokland var Rebecca Nøstrud Isaksens første fiolinlærer, og er læreren Rebecca aldri glemmer.
– Tone har virkelig betydd så mye. Hun så meg tidlig og tok meg på alvor, sier hun.
De to møttes første gang i gruppeundervisning på Larvik kulturskole. Tone merket raskt at Rebecca var mer motivert enn de fleste andre elevene hennes, og tilbudte å starte med én-til-én-undervisning.
– Jeg har hatt mange elever, men Rebecca opplevde jeg var spesiell. Hun tok ting fort og øvde mye, og det var lett å undervise henne, forteller Tone.
Ikke tid til lek
Rebeccas spilletimer ble tidlig mer seriøse i formen enn for de fleste andre på hennes alder.
– Jeg likte det seriøst, og syntes det var gøy med fiolintime. Ofte ville jeg starte på stykker Tone mente var for vanskelige for meg. Da øvde jeg mye til neste time og viste henne at jeg fikk det til, forteller Rebecca.
Tone bekrefter at de hoppet over en del stykker som er vanlige å spille på vei mot de neste nivåene.
– Vi hadde en del leker på Suzuki-gruppene, men det vokste Rebecca fort ifra. Jeg skjønte at hun var moden til å begynne i orkester og ville at hun skulle få spille mest mulig, sier Tone.
Rebecca er takknemlig for at Tone tok henne på alvor og tilrettela for at hun fikk spille mye.
– Jeg fikk både timer i ferier og hjemme hos henne. Hun tok meg også med på timene til elever som kom før og etter meg, forteller Rebecca.
sine første opptredener i kulturskolen. Foto: Privat
| Les flere LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER
Samspill og opptredener
Tone koblet også Rebecca med en akkompagnatør tidlig. Denne syv år eldre pianisten spiller Rebecca fremdeles med i dag.
– Det at jeg tidlig begynte med samspill har betydd mye for evnen min til å spille sammen med andre, forklarer Rebecca.
I tillegg fikk Rebecca delta på ulike sommerkurs og konsertserien Ad Astra i 2014. Tone la også til rette for at hun fikk spille i flere orkestre med andre dyktige og inspirerende utøvere. Oppdragene gjennom kulturskolen ga Rebecca god erfaring med konserter og fremføring.
– Jeg var egentlig ganske sjenert som barn, men ble trygg etter mye erfaring med opptredener, sier Rebecca.
I dag er Rebecca takknemlig for at Tone møtte engasjementet hennes og strakk seg så langt.
– Når jeg ser tilbake, er det utrolig å tenke på hvor stor betydning Tone har hatt for meg. Lærerne jeg har i dag hjelper meg å bli profesjonell, men at Tone møtte og tok vare på engasjementet mitt har vært helt avgjørende for meg.
Tone Amundsen Stokland
- Kulturskolelærer i Larvik
- Frilans fiolinist
- Har studert ved Norges musikkhøgskole
Rebecca Nøstrud Isaksen
- Født i 2003, fra Larvik
- Spiller på en Paul Crowley fiolin (2015) på utlån fra Dextra Musica
- Student ved Norges musikkhøgskole
- Frilans fiolinist
- Vinner av Drømmestipend i 2017 og Arve Tellefsens Talentpris i 2018
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
PÅ SCENEN MED: Liv Mila Jensen
Navn: Liv Mila Jensen
Alder: 18 år
Bosted: Oslo
Studiested: Munch VGS
Instrument: Cello
Hvordan har du det rett før du går på scenen?
For noen år siden var det ille, det var vanskelig for meg å gå på scenen. Det var så mange tanker i hodet. Men nå går det bedre. Jeg har fortsatt tanker og blir nervøs, men jeg har mange måter å håndtere det på.
Som hva da?
Jeg har et mantra jeg sier til meg selv: Det eneste jeg kan kontrollere er å spille. Hvis jeg er veldig nervøs, pleier jeg også å gjøre noen jumping jacks. Da går blodet litt raskere.
Jeg har også et rituale med å høre på veldig høy rockemusikk, for å brenne litt energi. Når man er nervøs, kan man få overtenning. Men hvis jeg danser løs til rockemusikk, brenner jeg av noe av den energien.
Rett før jeg går på, tar jeg ofte tre innpust. Det første for å slappe av, det andre for å viske bort alle tanker, og det tredje for å komme inn i konsertfølelsen.
Jeg har også et triks som funker for meg før konkurranser jeg er skikkelig nervøs for. Da sier jeg til alle rundt meg: jeg skal ikke spille. Men jeg skal øve som om jeg skulle spilt. Og to-tre timer før konserten, sier jeg: Okei, jeg skal spille.
Det tar vekk stresset. For hvis jeg øver når jeg er stressa, blir det ikke bra. Men å si dette gir meg et valg og da får jeg følelsen av kontroll over situasjonen. Da ender jeg nesten alltid opp med å spille.
| LES OGSÅ: LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Ingrid og Randi
Hva er det beste med å stå på scenen?
Når du glemmer at du står der. Jeg pleier å lage historier til musikken, så de beste stundene er når jeg forsvinner inn i musikkens verden. Det er også gøy å vise frem noe du har øvd mye på og som du mestrer – spesielt om det er en skikkelig vanskelig passasje.
Hva om en konsert ikke går slik du hadde forestilt deg?
Da tenker jeg at jeg er ferdig med det, og jeg kan ikke dvele mer på det. Hvis man føler seg skuffet over seg selv eller skamfull, har jeg lært at man må føle på de følelsene, ikke gjemme det bort.
Det er bedre å si til andre: dette gikk skikkelig dårlig, jeg er så skuffet over meg selv. Man er sikkert trist en liten stund, før man kan legge det bak seg og begynne å se på hva man kan gjøre bedre. Det viktigste er å kjenne på følelsene, ikke dytte dem vekk. Da bare ligger de der og blir verre.
Tekst: Øyvind Hamre
- Filtrer på dato
oktober 2024
Strykerkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.
september 2024
Konkurransens kraft
Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!”
august 2024
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Klaverkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.
Kammermusikk for klang og karakter
– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
juni 2024
Formidling i fokus
Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.
Krig, hav og drap
Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Sommersamlingen er i gang
Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Bringer pianistene sammen
Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.
mai 2024
Små steder, store muligheter
Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Strykerkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per
Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Orkestertilbud i Norge
Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Eleven som fellesprosjekt
Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste.
