Nåløyet du må igjennom
Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
– Jeg har lest denne 8 ganger
Mange musikere bruker sommerferien til å ta et avbrekk fra spilling og øving. For andre er betyr sommeren å reise rundt og spille på festivaler. Uansett er det godt å søke tilflukt fra sommervarmen med en bok i skyggen.
Vi spurte en fiolinist, en pianist, en prestasjonscoach og en teaterregissør om deres beste tips for å finne ny inspirasjon i sommerferien.
Henning Kraggerud (fiolinist, bratsjist og komponist)
– Jeg har lest Effekt 8 ganger. Den er skrevet av Johann Olav Koss, Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen, og kan brukes til alt mulig, men den er særlig god for å lære å fokusere og ta ansvar for din egen utvikling og påvirkning. Den er også god på motivasjonen og inspirasjonen man trenger for å faktisk utfordre vanene. Det er verdens verste bok om du vil gjemme deg og skylde på andre, og den beste om du faktisk vil ta ansvar for din egen fremtid.
Av Timothy Gallwey anbefaler jeg særlig tre bøker:
- The Inner Game of Tennis (Den beste boken for å stole på deg selv og la kontrollbehovet hindre deg og ferdighetene dine)
- Inner Game of Stress (ekstremt hjelpsom bok om å motarbeide det som ødelegger livskvaliteten mest)
- Inner Game of Work (handler om den største gaven: man fortsetter å lære hele livet, og alt du gjør er del av den gaven, selv betalt arbeid)
Inner Game of Music er ikke på nær like god og ikke skrevet av Gallwey, han bidrar bare med et forord. Det er mye bedre å oversette selv til musikk fra de tre bøkene over.
Hanne Tømta (teaterregissør)
– Om man skal tolke et musikalsk verk, tror jeg det er relevant å se på andre kunstformer fra den samme perioden. Det hjelper å skjønne noe om verkets kontekst: hvilken musikkperiode, hva skjedde politisk, hva skjedde i vitenskapen? Om man forstår det som ligger rundt verkets tilblivelse, vil man få en innsikt i verket også.
– En bok som er god her er Dannelse av Dietrich Schwanitz. Den viser hva som skjer på flere fronter i en historisk epoke, og det hjelper deg å sette enkeltverk i et større perspektiv og sammenheng.
| Les også: – Du må ville noe. Hanne Tømta på Ung Filharmoni.
Anders Hall Grøterud (Senter for talentutvikling)
– Jeg vil anbefale Eugen Herrigel: Zen i bueskytingens kunst.
Den er fascinerende om å gradvis øve opp en ferdighet, til den til slutt blir en del av deg. Ferdigheten tas i bruk uten at du trenger tenke på den, fordi det ubevisste tar over.
Forskere har kommet frem til at vår bevissthet kan håndtere inntil 60 bit (en ‘bit’ er en informasjonsenhet). Når jeg skal konsentrere meg om noe bevisst, har jeg altså bare maks 60 bit tilgjengelig. Men i det ubevisste, har jeg hele 11 MILLIONER bit til disposisjon! Det sier noe om hvor utrolig mye større kapasiteten vår kan være når vi engasjerer de ubevisste ressursene, enn når vi konsentrerer oss bevisst.
Å bruke beina til å gå, for eksempel, er egentlig en enormt kompleks bevegelse, men den er automatisert for de fleste når vi går rundt i det daglige. Men hvis en stor filmstjerne plutselig kommer inn i rommet, så blir vi med ett veldig opptatt av hvordan vi oppfører oss, ja til og med bevisste på hvordan vi går. Og så kan man oppleve å snuble i stolen eller si usammenhengende ting, fordi kapasiteten vår med ett er redusert fra 11 millioner til 60 bit.
Slik er det med veldig mye – også i musikk. Hvis man begynner å tenke på at “Nå kommer den vanskelig passasjen i dette stykket” og bli opptatt av de tekniske detaljene, så kan man ødelegge for det ubevisste og innskrenke kapasiteten sin betydelig. Ved å tenke i større bilder, linjer og «chunks» engasjerer man mer av de ubevisste ressursene, og får mer overskudd i det man skal gjøre, som under fremføringen.
Derfor synes jeg denne boken er veldig fascinerende og overførbar på mange ferdighetsområder. Den forteller historien om hvordan en tysker (forfatteren selv) i møtet med den zen-buddhistiske kulturen i Japan på 50-tallet, lærer seg å skyte med pil og bue. Forfatteren bruker først sin tyske, vestlige, svært bevisste tilnærming, men i møtet med Mesteren får han beskjed om å holde på til det ubevisste tar over. For meg har dette vært en viktig og en vakker bok om forståelsen av ferdigheter, sier Grøterud.
Wolfgang Plagge (komponist og pianist)
– Jeg tror det kan være vel så spennende å gjøre noe helt annet i ferien, ikke minst for å komme på ny frisk. Hvis du elsker sushi, men spiser det hver dag, blir du utrolig lei. Alle har en hobby ved siden av musikken – dyrk det! Om man gjør noe annet bevisst i to-tre uker, da har du et helt nytt fokus når du kommer tilbake til musikken.
Det er ikke bare noe jeg sier, jeg vet at toppmusikere som Vladimir Ashkenazy og Daniel Barenboim gjør det. De kobler av fullstendig og forsøker å komme inn i en verden som består av det du ikke vanligvis gjør.
De aller fleste musikere har et veldig sterkt forhold til strukturer, fordi musikk er strukturer. Hvis du har sterk interesse for matte og estetikk, ville jeg lest en bok av Douglas Hofstadter som heter Gödel, Escher, Bach. Det er en veldig spennende bok. Det handler egentlig om evighet-’loops’ i matematikken til Gödel, tegningene til Escher og musikken til Bach. Det er særlig Bachs Das Musikalisches Opfer som er modellen der.
Hele boka er formet som en dialog mellom Akilles og skilpadden – det er utrolig kult. Det er en fin måte å få distanse til musikken, samtidig som du får noen lett humrende kommentarer til det du driver med, og kanskje svar på det du har lurt om musikk og form.
Tekst: Øyvind Hamre
Fikk hele pakka
Unge musikere møter gjerne andre likesinnede på sommerkurs eller tilbud som Ung Filharmoni. Det er sjeldnere at hele grupper møtes. Det ville Kulturskolen i Trondheim og Juniororkesteret ved Barratt Due gjøre noe med.
Helgen 13.-14. november reiste en gruppe fra Kulturskolen i Trondheim ned til Oslo for å besøke Juniororkesteret til Barratt Due. Det ble en helg med fylt med musikalske og sosiale opplegg.
Lørdag hadde de øvelser både hver for seg og sammen, før det ble pizzafest på kvelden. Søndag var det konsert i en fullsatt Universitetsaula med numre spilt både felles og hver for seg.
Foto: Ole Wuttudal
Løftet taket
Sigyn Fossnes er førsteamanuensis og seksjonsleder for stryk ved Barratt-Due. Hun beskriver det som en veldig vellykket og hyggelig helg, og trekker særlig frem lørdagskvelden hvor det var et sosialt opplegg.
– Jeg synes det er helt fantastisk at vi kan gjøre sånne ting. Den type utveksling er så verdifull. Da gruppene fra Trondheim og Oslo spilte sammen på lørdagskvelden var det kjempefint, det var nesten så de løftet taket. I tillegg var pizzafest og leker. Det var en veldig hyggelig kveld, sier Fossnes.
Hun forteller at elevene synes det var kjempegøy å møte de andre. Aulakonsert og besøk fra Trondheim har også vært et fint mål å jobbe mot, høsten har nesten gått av seg selv. I tillegg sitter de igjen med et viktig læringsutbytte.
– Det er viktig å møte andre musikkulturer og lære av dem, heller enn å sitte i en boble. Vi trenger perspektiv og å bli inspirert av hverandre. Alle kulturer har alltid mye å lære av andre kulturer, sier hun.
Forskjellige fokus
Lukas Sæther Pigott (17) fra Steinkjer var en av de som reiste ned til Oslo. Han beskriver helgen som ‘veldig artig’ både sosialt og musikalsk.
– Konserten var høydepunktet. Både orkesterne fra Trondheim og Oslo samlet seg til å spille Wojciech Kilars Orawa, det var kanskje åtti musikere som alle spilte på et høyt nivå. Det gjorde det mulig å skape stor musikk og ha det artig sammen, sier Pigott.
Et annet høydepunkt var å se hvordan de to orkestrene arbeidet og spilte annerledes. Pigott sier det var interessant å merke seg metoden til Barratt Due-orkesteret.
– Orkesterne spilte på forskjellige måter. Vi har stort fokus på samspill, mens de hadde større fokus på orkesterets utstråling når de spiller. Det var interessant og lærerikt å se forskjellen mellom orkestrene, sier han.
Presisjon vs. fremføring
Bjørg Pas (17) fra Elverum trekker også frem samspillet mellom de to gruppene som et høydepunkt.
– Samspillet var kanskje det morsomste, vi fikk et godt innblikk i de forskjellige spillemåtene. De var veldige samspilte, de var mer presise enn oss på Barratt Due. Vi er vant til å lage et stort show ut av musikken med bevegelser og fremføringen, mens de er flinke til å lage det med spillingen. Det var gøy å se hvordan de fikk til det. Forhåpentlig er det noe vi kan ta med oss videre, sier hun.
Ettersom de var på Bjørg Pas’ hjemmearena, kjente hun opplegg godt. Så nå er hun blitt nysgjerrig på hvordan de gjør det i Trondheim.
– De var veldig lærevillige og tok ting fort. Det blir spennende om vi klarer å tilpasse oss på samme måte når vi drar til Trondheim. Jeg gleder meg til å se lærerne, miljøet og hvordan de øver der, sier hun.
Hele pakka
– Anders Grøterud og jeg kom på dette opplegget sammen for flere år siden og nå har vi endelig fått det til, sier Line Henriksen, avdelingsleder for stryk, harpe og lørdagsskolen ved Kulturskolen i Trondheim.
– Å møte noen i et lignende miljø som man er i selv, er gull verdt. Det er inspirerende, motiverende, kort sagt: hele pakka. Musikerne spiller sammen og løfter hverandre opp, sier Henriksen.
Hun forteller at reaksjonene fra elevene og foreldrene som reiste ned har vært veldig positiv. Gruppa har blitt bedre kjent innad, i tillegg til å treffe likesinnede fra en annen del av landet. Henriksen er også glad for at samarbeidet har ført til to visitter, heller enn bare en. I juni skal nemlig Juniororkesteret ved Barratt-Due reise på besøk til Kulturskolefesten i Trondheim.
– Det blir artig å møtes igjen på vår arena og i vårt miljø. Vi skal gjøre vårt for at de får et like fint opphold som vi hadde, sier Henriksen.
Knyttes faglige bånd
Anders Hall Grøterud er leder ved Senter for talentutvikling. Han beskriver det som et strålende samarbeidsprosjekt mellom to viktige pådrivere for talentutvikling.
– Når to små, engasjerte miljøer møtes på denne måten, skapes det unike øyeblikk og opplevelser, det bygges vennskap og knyttes faglige bånd. Dagens høydepunkt var utvilsomt det avsluttende fellesnummeret, hvor de spilte Wojciech Kilars Orawa, sier Grøterud.
Han trekker frem innsatsen fra Line Henriksen, Sven Olav Lyngstad, Sigyn Fossnes, Mattias Lundqvist, Soon-Mi Chung Barratt-Due og Ole Rasmus Bjerke, med flere i Trondheim og Oslo.
– Vi gleder oss allerede til del 2! sier han.
Tekst: Øyvind Hamre
En sterk avslutning
Ung Filharmonis høstsamling er over for denne gang. I løpet av en uke har 70 unge musikere fra hele landet vært samlet i Oslo for å øve inn Rachmaninoffs Symfoniske danser sammen med Oslo-Filharmonien. De har hatt seminarer om prøvespill og øving, blitt kjent med likesinnede og hatt tett kontakt med profesjonelle musikere i Oslo-Filharmonien.
Etter en sommersamling i juni, utallige timer på øvingsrommet og fire dager med veiledning fra Filharmonikerne, toppet alt seg i en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
| Les også: Slik blir Ung Filharmoni 2022
– Emosjonelt og inspirerende
Det var første gang Kristine Emilie Krüger (18) deltok på Ung Filharmoni. Bratsjisten fra Stavern beskriver fremføringen som en stor og følelsesladet opplevelse.
– Det var veldig inspirerende å spille i Oslo Konserthus. Salen var nesten fullsatt, og det er siden jeg har opplevd noe så stort. På grunn av korona har det ikke vært mulig å opptre foran publikum, så det ble veldig emosjonelt å spille konserten, sier hun.
Krüger forteller at høydepunktet var å få spille sammen med Oslo-Filharmonien. Hun har sittet ved siden av Anders Rensvik fra Filharmonien og beskriver ham som “den kuleste bratsjisten jeg har spilt med”.
– Ikke bare hadde vi det veldig gøy, men vi fikk også et utrolig fint samspill med hverandre og kommuniserte gjennom musikken. I tillegg fikk jeg mange fine råd og tips til hvordan bli en bedre musiker, sier hun.
Blant rådene Krüger fikk, var viktigheten av å prøve noe nytt for å utvikle seg som musiker, og at man ikke må være redd for å gi alt. Rensvik fortalte at man selv ofte kan bli overrasket over hvor mye energi og innlevelse man kan få i musikken som kommer ut.
– På slutten av fremførelsen av Symfoniske danser, da vi hadde løftet buene opp i lufta for siste gang og ventet på at de skulle synke ned, merket jeg hvor takknemlig jeg er for at jeg fikk lov å være med på en så fin konsert og et så fantastisk opplegg. Jeg skal garantert søke neste år, sier hun og ler.
| Les også: – Det blir stort å spille med Filharmonien
En skjult hemmelighet
Mei-Ann Chen er årets dirigent for Ung Filharmoni. Vanligvis er hun sjefsdirigent for Chicago Sinfonietta og har vært gjestedirigent på over hundre orkestre verden over. Hun er en av de mest ettertraktede dirigentene, og er kjent for sin lidenskapelige og dynamiske dirigering.
Hvordan har det vært å jobbe med Ung Filharmoni?
– Det har vært utrolig spennende å få sjansen til å jobbe med så talentfulle unge musikerne, og oppdage hva de er i stand til. Etter min mening er de “den best skjulte hemmeligheten”. Jeg visste ikke at side-om-side-prosjektet mellom Oslo-Filharmonien og Ung Filharmoni kunne bli så virkningsfullt og utforske så mye dybde, sier hun.
| Les også: Mei-Ann Chen – Dirigenten som leste partiturer i smug
Merket du orkesteret utvikle seg gjennom uka?
– Deltakerne i Ung Filharmoni vokste så raskt at jeg ble forbauset over hvor modne de var, både under sommersamlingen i juni og under dagene i tett samarbeid med Oslo Filharmonien. De kommer til å ta verden med storm om noen få år med sitt utrolige engasjement for instrumentet, lidenskapen for musikken og det sterke båndet de har formet med hverandre og mentorene, sier Mei-Ann Chen.
Forbedret gjennom årene
Fagottist Dagny Mehus er blant de få som har deltatt på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten. Hun mener de har beholdt kjernen gjennom årene, men stadig forbedret og finpusset prosjektet.
– Det flotte er at prosjektet er det samme som i starten: en helt unik sjanse til å spille sammen med Oslo-Filharmonien. De har ikke forandret på det som har funket. Men jeg har merket at det faglige tilbudet og seminarene har blitt bedre gjennom årene. Det virker som arrangørene har sett hva som er mest relevant for oss og støttet enda mer opp mot det, sier hun.
| Les også: Dagnys hittil største utfordring
På spørsmål om hun har et favoritt-år blant de seks gangene Ung Filharmoni er avholdt, er ikke Mehus i tvil:
– Den aller første gangen gjorde et stort inntrykk, jeg husker fortsatt følelsen av å spille i Oslo Konserthus for første gang.
Nærmere drømmen
Ung Filharmoni har blitt arrangert seks ganger. Søknadsprosessen for 2022 er i gang, og det er allerede mange søkere. Hva har vært oppskriften?
– Vi prøver å gi det samme til deltakerne som de forventer av seg selv; god forberedelse, tilstedeværelse og gjennomføring, samtidig som vi har det gøy underveis, sier Anders Hall Grøterud, som er totalansvarlig for Ung Filharmoni.
I en undersøkelse utført av Ung Filharmoni svarer nesten alle deltakerne at de ønsker å spille i orkester, og en av tre har fast jobb i orkester som drømmemål for karrieren sin.
– Målet er å gi deltakerne et realistisk møte med det profesjonelle musikklivet i orkesteret. Samtidig ønsker vi at de får sjanser til å prøve seg musikalsk. Det er for eksempel ikke uvanlig at blåserne får ta ansvar for de fleste soloene, sier Grøterud.
Læring som må oppleves
Etter å ha vært med på Ung Filharmoni forteller deltakerne at de får større forståelse av hva det vil si å være orkestermusiker ved å være med, og mer lyst og tro på at de faktisk kan bli orkestermusikere.
– Det er læring som ikke kan undervises, det må oppleves. En spesiell form for mestringstro og selvtillit som setter seg i kroppen, sier Grøterud.
Ung Filharmoni satser på faglig innhold mellom prøver, øving og det sosiale. I år har formidling vært den røde tematiske tråden, med besøk av blant andre teatersjef Hanne Tømta i sommer og en økt med komponisten Marcus Paus og solist August Schieldrop i høst.
| Hanne Tømta: – Du må ville noe
– Vi prøver å lage et inspirerende opplegg, som også utfordrer. Morgendagens musikere må finne sin vei frem, og det er få fasitsvar. Vi viser hvordan ting fungerer i dag, og deler kunnskap og erfaringer, samtidig som vi oppfordrer deltakerne til å stille spørsmål. Vi legger også til rette for at man skal bli kjent og ha det sosialt.
En av de sterkeste grunnene for å være med i Ung Filharmoni er å treffe andre musikere fra hele landet på sitt nivå. Men aller høyest i kurs står det å sitte side ved side av sin egen mentor i Oslo-Filharmonien.
– Det får klart høyest skår i undersøkelsen av deltakernes motivasjon for å være med. Å sitte side om side er kjernen i prosjektet, og avgjørende for læringen og opplevelsen, sier Grøterud.
| Les også: August Schieldrop og Marcus Paus – urfremføring av konsert for tuba
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll, samt to konserter (Oslo og Valdres).
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
– Jobbet hardt for å ikke avlyse
Unge talenter Bjergsted i Stavanger er en av dem som har klart å opprettholde et rikt tilbud under pandemien.
– Alle har strukket seg langt og hele tiden passet på avstand og håndvask. Vi har mistet noe av den sosiale biten på tvers av instrumentgrupper, men elevene har fått holde konserter for hverandre med god avstand, sier koordinator Olav Stener Olsen.
Det er stort fokus på kammermusikk og samspill i Stavanger, og med bygninger med store rom i Bjergstedparken, har de også kunnet gjennomføre mesterklasser med gjestelærere.
– Vi har også hatt flere seminarer i samarbeid med Senter for talentutvikling. Strykerne har fått besøk av musikere fra Engegårdkvartetten og Alf Richard Kraggerud, blåserne av Frøydis Ree Wekre og Pierre Xhonneux. Det har vært viktige tilbud for talentene i en vanskelig tid, sier Olsen.
92 prosent gjennomføring
Senter for talentutvikling står for nasjonale tilbud som Nasjonalt Klavertiltak og samarbeider med de største regionene om talenttilbudet for de mest motiverte utøverne, i tillegg til å formidle kunnskap om talentutvikling og hva som skal til for å bli god. Senteret er tydelige på viktigheten av å gjennomføre talentprogrammene under pandemien.
De siste 14 månedene har senteret hatt 65 prosjekter på planene. Av disse er 60 gjennomført, som betyr en gjennomføringsgrad på 92 prosent.
- 38 av prosjektene ble gjennomført fysisk på planlagt tid
- 13 digitalt på planlagt tid
- 7 ble først utsatt, men så gjennomført senere fysisk
- 2 er utsatt til senere i 2021, og vil høyst sannsynlig bli gjennomført
- Kun 3 aktiviteter ble avlyst. Samtidig ble 2 aktiviteter lagt til som ikke opprinnelig var planlagt.
– Ett år er mye i en femtenårings liv, og å miste viktige talenttilbud kan være avgjørende for om man fortsetter med musikk på dette nivået. Derfor har vi jobbet hardt for å ikke avlyse, sier Anders Hall Grøterud, leder for Senter for talentutvikling.
– I en periode der mye har vært stengt ned eller avlyst, har vi hatt en stor andel fysiske samlinger, som har bidratt til å holde motivasjonen oppe på U19-feltet. Vi har alltid satt smittevern først, uten at det har gått på bekostningen av tilbudet, sier Grøterud.
Under pandemien har senteret blant annet arrangert mestermøter i Tromsø, Bergen, Kristiansand, møter mellom unge musikere, et talentseminar i Bergen med trompetist Tine Thing Helseth, samt tre årlige samlinger med Klavertiltaket og Ung Filharmoni.
– Stor gjennomføringskraft
Talent Norge, som støtter flere prosjekter innen det klassiske musikkfeltet som Konstknekt og Senter for talentutvikling, gleder seg over alle lyspunktene, korona til tross.
– At det ser til å ha vært stor gjennomføringskraft under pandemien er gledelig og i tråd med det inntrykket vi har av det gode arbeidet som har vært gjort i alle våre talentsatsinger dette året, sier daglig leder Maria Mediaas Jørstad.
Tett kontakt med kommuneoverlegen
En annen suksesshistorie er Trondheim kommunale kulturskole. De har hatt vanlig undervisning med fysisk oppmøte siden mai i fjor, noe som ble oppnådd gjennom god og jevnlig dialog med kommuneoverlegen.
– Vi har vært i direkte kontakt med kommuneoverlegen for å finne gode løsninger. Vi gikk gjennom risikoanalyser, smittevern og lagde planer for det meste. Det har vært til stor hjelp og gjort at vi har kunnet ha åpent siden i mai i fjor, forteller rektor Vegar Snøfugl.
Han er ikke i tvil om viktigheten av kontinuitet for musikkelevene. Kulturskolen fyller også andre viktige roller, i tillegg til undervisningen.
– Det er vanskeligere å drive undervisningen digitalt. Samspill er en viktig del av opplegget, så vel som det sosiale. Kulturskolen er en møteplass, sier Snøfugl.
Vi avlyser ikke
KonstKnekt er et annet talentprogram som har gjennomført mye i en vanskelig tid. Programmet skal gi unge orkestermusikere utviklingsmuligheter gjennom et tett og unikt samarbeid med Berliner Philharmoniker.
– Vårt tankesett er at vi ikke avlyser. Vi finner i stedet nye samarbeidspartnere og Norske mentorer i de periodene det ikke kan komme utenlandske musikere til Norge, sier Bjørn Nessjø, administrativ leder av KonstKnekt.
Pandemien har gjort at de har måttet tenke nytt. KonstKnekt-programmet består av 4 samlinger i året hvor knektene (talentene) skal få spille sammen med orkestermusikere fra Tyskland. Men det er ikke alltid mulig å gjennomføre.
KonstKnekt har derfor inngått nye samarbeid og fått med flere norske mentorer. Som under høstsamlingen, hvor det ikke var mulig med besøk fra utlandet eller få hjem talenter. Da ble det i stedet laget en samling for seks knekter og med tre norske mentorer: Øyvind Gimse – fast mentor, Ann Helen Moen og Atle Sponberg.
– Det var viktig å gjennomføre noe for de som bor i Norge. Dette ble veldig vellykket og med et enda større fokus på hver knekt med solistiske oppgaver, sier Nessjø.
KonstKnekt har funnet alternativer hver gang smittesituasjonen har gjort at de må avlyse. Denne sommeren er planen å ha samling og delta under Rosendal Kammermusikkfestival sammen med mentorene fra Tyskland.
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
Oppsiktsvekkende mange bidrag
Oslo-Filharmonien (OFO) og Senter for talentutvikling arrangerer denne våren konkurransen Ung solist, hvor 2-4 vinnere får mulighet til å opptre som solist med OFO.
117 deltakere i alderen 12-25 år har sendt inn sine bidrag, og vinnerne offentliggjøres 31. mai. Innspilling, og eventuell konsert, finner sted 19. juni.
– Oppsiktsvekkende mange bidrag
Direktør i Oslo-Filharmonien, Ingrid Røynesdal, er svært fornøyd med tallene.
– Det er fantastisk å se hvor mange deltagere som har sendt inn opptak til konkurransen vår. Hele 117 bidrag er oppsiktsvekkende mange, ikke minst fordi vi satte en relativt kort frist, sier hun.
– Med konkurransen ønsket vi å bidra til å motivere og å lage et helt konkret mål for unge musikere; noe å øve mot i en tid der det aller meste har blitt avlyst. Mye tyder på at vi har lykkes med den effekten!
Statistikken viser en relativt jevn kjønnsfordeling blant de påmeldte, med en liten overvekt av jenter (53%). Også fordelingen mellom instrumenter er svært jevn.
Deltakerne kommer fra hele landet, og selv om det er en overvekt av musikere med bosted i Oslo (58 %), blir ikke forskjellen like stor basert på oppvekstfylke (31 %).
Alle er vinnere
Også Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling er fornøyd med statistikken. Senteret har hatt ansvaret for rekruttering til konkurransen, mens juryen består av musikere og ledelse fra OFO.
Grøterud er særlig glad for å se at Ung solist har blitt et mål for musikere fra hele landet og alle instrumentgrupper. Både når det gjelder geografi og instrumentfordeling er statistikken omtrent den samme som ved orkesterkurset Ung Filharmoni (se tall nederst i saken).
Han mener at alle de 117 musikerne som deltar i konkurransen har vunnet noe.
– Selv om bare noen få av dem blir plukket ut som vinnere har de alle fullført hoveddelen av konkurransen ved å sende inn sitt bidrag. De har allerede vunnet ved å ta den utfordringen, sier han.
– Å sette nye mål som dette er viktig for å ta kontrollen tilbake i en usikker pandemi-hverdag og oppleve mestring. Alle som har grepet sjansen og sendt inn video har grunn til å være stolte av nettopp det. Å gi seg selv nye utfordringer er et viktig bidrag til å bygge en karriere over tid, sier Grøterud.
Statistikk fra konkurransen Ung Solist (tall for Ung Filharmoni i parentes)
- Antall påmeldte: 117 stk., født mellom 1996 og 2009.
- Snittalder: 19,7 år
- 95 % av deltakerne er jevnt fordelt i alderen 15-25 år
- 56 % av deltakerne er født i 2001 eller senere (U19-feltet)
- Kjønnsfordeling: 53 % jenter, 47% gutter (UF: 59% jenter)
- Instrumentfordeling:
- Stryk: 47,0 % (UF: 43%)
- Messing: 20,5 % (UF: 20%)
- Treblås: 19,7 %: (UF: 27%)
- Piano: 8,6 %
- Annet: 4,3 %
- Geografi: Overvekt av deltakere fra Oslo og Viken (Stor-Oslo/Østlandet), om man regner oppvekstfylke (48 %). (UF: Oslo og Viken som oppvekstfylke 49 %)
| Les mer om konkurransen her: Håper på mange søkere
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Best når det ikke gjelder
– Er det noen her som er lei av utsettelser og mål som forsvinner? Er det noen som sliter med motivasjonen til å øve alene? Leder for Senter for talentutvikling, Anders Hall Grøterud, møter pandemi-trøtte musikkelever på Langhaugen videregående skole og får engasjert respons.
Elevene hører gjerne mer om hva de kan gjøre for å ta kontrollen over hverdagen tilbake. Mer om det senere.
Digital slitasje
Før jul 2020 holdt Senter for talentutvikling seminaret Best når det gjelder i Trondheim, Tromsø og Oslo. Våren 2021 har turen kommet til Bergen, i samarbeid med Langhaugen videregående skole og Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, og til Stavanger i samarbeid med Unge talenter Bjergsted.
På Langhaugen vgs. fikk musikkelevene høre Grøterud i samtale med trompetist Tine Ting Helseth. Etter nøye planlegging og mye håndsprit, ble det til og med mulig å gjennomføre fysisk seminar.
Avdelingsleder for musikk, Åsne Kvamme, forteller om stor entusiasme blant elevene.
– Det var veldig fint at vi fikk dette i stand, de kastet seg inn i det og var veldig ivrige. Jeg tror alle begynner å kjenne på en digital slitasje nå, sier hun.
Etter 14 måneder med digital undervisning, avlysninger og stengte lokaler har flere unge talenter vurdert å slutte med musikken de hadde stor glede av for bare ett år siden.
På Langhaugen har de stort sett sluppet unna digital undervisning i det siste, men Kvamme forteller at de likevel merker en tretthet nå når situasjonen har vart så lenge.
– Det er samspill og kor som lider mest. Elevene må deles inn i mindre grupper, men vi har jo ikke ekstra lærere til å følge opp hver enkelt gruppe, sier hun.
Ferskvare
Konserter og fremføringer har det blitt færre av, noe også Tine Thing Helseth kunne fortelle at hun har merket konsekvensen av, selv om hun totalt sett fikk spilt ganske mye i 2020.
– Det vi driver med på scenen er ferskvare. Så når det plutselig går tre måneder fra én konsert til neste kan jeg bli ekstremt stressa å skulle fremføre, selv om jeg har mye erfaring med det å spille konsert, og mange gode opplevelser bak meg. Duger jeg fortsatt til dette? Det er fort gjort å tenke sånn når det er lenge siden sist, fortalte hun på seminaret.
– Det er kjedelig å jobbe frem mot et mål, og så blir det ikke noe av. Til slutt er det nesten så man regner med at ting skal bli avlyst, sier Åsne Kvamme, og forteller at de flere ganger har gjort konsertene heldigitale fra begynnelsen.
– Savnet etter publikum er selvfølgelig stort, men på den måten kan vi være sikre på at det blir noe av, og slipper å ha plan B, C og D, sier hun.
Pandemi-psykologi
– Jeg synes vi som jobber med talentutvikling på U19-feltet har blitt ganske gode på å ikke avlyse, men finne løsninger slik at vi kommer frem til en avsluttende fremføring eller gjennomspilling. Likevel begynner savnet etter å omgås og spille sammen på vanlig måte å bli stort, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling
Denne våren har Best når det gjelder-seminaret, som Senteret holder i de seks største regionene, inneholdt en egen bolk om «pandemi-psykologi» – hvordan du kan ta tilbake kontrollen i eget musikerliv når de opprinnelige målene forsvinner.
Det går mye ut på å ta tak i det som styrer den indre motivasjonen; at en selv synes musikken er gøy eller meningsfull, og at musikken blir en del av den du er. Opplevd selvbestemmelse, mestring og tilhørighet er de sterkeste driverne.
Ytre motivasjon trigges på den annen side av behov for anerkjennelse, at «foreldrene mine vil jeg skal spille trompet», eller den dårlige samvittigheten som oppstår når man ikke øver så mye som man burde.
– Skal vi holde på med noe over tid, må vi ha indre motivasjon. Vi må ønske det selv. Ytre motivasjon varer en stund, men vi kommer ikke så langt med det alene, sier Grøterud.
Ta tilbake kontrollen
Selvbestemmelsen, eller autonomien, utfordres når noe skjer utenfor vår kontroll, for eksempel at ting blir avlyst mange ganger og vi mister muligheten til å påvirke. Det virker demotiverende.
Mestring, som innebærer å virkelig få bruke og utfordre ferdighetene sine, påvirkes for eksempel når det går lang tid mellom hver gang vi fremfører eller får øvd skikkelig, spilt sammen med andre, eller får tilbakemelding. Da går det ikke lang tid før vi mister opplevelsen av mestring.
Motivasjonen svekkes også av å miste følelsen av tilhørighet. Et orkester møtes jo både for å spille, men også for å ha det gøy sammen. Vi treffes kanskje i andre sammenhenger, men får ikke gjort det på den meningsfulle måten som vi pleier.
– Grunnen til at vi tar opp dette i forbindelse med pandemien, er at de faktorene som påvirker musikernes indre motivasjon er under press akkurat nå, sier Grøterud.
Han oppfordrer de unge musikerne til å bruke denne tiden til å sette seg nye mål som er innenfor egen kontroll, og dermed ta tilbake litt av selvbestemmelsen over egen spille-hverdag.
– Bruk sjansen til å øve på tekniske elementer du ikke får tid til ellers, studere repertoar inngående eller se på videoer av gode musikere du ser opp til, ifølge Grøterud.
– Alt dette er innenfor din kontroll, og du kan sette mål og nå dem. Det er veldig tilfredsstillende. Hvis du tillegg finner nye måter å fremføre det du øver inn på, er du langt på vei. Spill for to venner som kan musikk, eller gjør et digitalt opptak du viser læreren din. Det utfordrer deg til å prestere og til å oppleve mestring av fremføring, selv under en pandemi, sier han.
Hva med dem som likevel er lei, og ikke finner mening i dette?
– Det er veldig forståelig om motivasjonen og meningen med å spille forsvinner, slik det er nå. Ta deg en pause og gjøre andre ting du interesserer deg for og se hva som skjer. Kanskje du får lyst til å spille igjen, kanskje ikke. Men husk at det kommer bedre tider, og da kan det være lysten kommer tilbake igjen.
Tips til pandemitrøtte musikere:
- Fokuser på det du kan påvirke. La det andre ligge.
- Aksepter at du er lei – av avlysninger og dårlige muligheter for øving, fremføring og samspill. Det er helt ok.
- Let etter nye ting du kan ta tak eller øve på og sett deg nye mål. Øv på måter du ellers ikke får tid til, eller gjør deg kjent med nytt repertoar.
- Sette deg som mål å fremføre musikk for andre, fysisk live for noen få, digitalt for flere eller ved å sende vennene eller læreren din et opptak så ofte du kan. Da holder du konsertformen vedlike og kan oppleve mestring.
- Du kan også skaffe deg tilbakemelding på øvingen din. Merk deg det som er positivt og plukk ut noen læringspunkter du kan jobbe med.
- Hold kontakten med de andre i musikkmiljøet ved å treffes fysisk ute eller digitalt for å gjøre noe annet, eller finn en måte å øve sammen på; utendørs, i mindre grupper inne eller ved å spille inn noe sammen på nett.
- Husk at det går mot lysere, bedre og normale tider. Lag en plan over hva du har lyst til å gjøre da!
(kilde: Senter for talentutvikling)
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Best når det gjelder
- Et seminar i regi av Senter for talentutvikling (SFT), om hvordan vi kan mestre spenning og nervøsitet i forbindelse med opptreden, og hvordan du kan gjøre det beste ut av tiden før, under og rett etter fremføring.
- Har i 2020/2021 også inneholdt en egen del om «pandemi-psykologi».
- Seminaret er laget etter ønske fra talentmiljøene over hele landet om å sette fokus på beste praksis innen sentrale temaer, som øving, fremføring og prøvespill.
- Forelesere er Anders Hall Grøterud (leder for SFT), Tine Thing Helseth (trompetist), Silvia Moi (sanger og coach), Johannes Martens (cellist), August Schieldrop (tubaist) m.fl.
- Avholdt i Trondheim, Tromsø og Oslo før jul 2020, og i Bergen og Stavanger våren 2021.
- SFT har tilbudt ulike seminarer med temaer som prøvespill (2017 og 2018), «Superøving» (2019) og «Best når det gjelder» (2020/2021)
- Seminar-rekken er støttet av Dextra/Sparebankstiftelsen DNB
Tynnslitt tålmodighet
For Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester (BFUng) har det siste året vært preget av avlysninger; alt fra øvelser til Norgesturné og opptreden under Festspillene i 2020.
Produsent Viviann Alme forteller at de merker slitasjen etter et helt år med usikkerhet.
– Det er de små glimtene av håp som kommer hele tiden, om at denne gangen skal det gå an å gjennomføre, og så skuffelsen når det blir avlyst gang på gang, sier hun.
| LES OGSÅ: Savner den menneskelige kontakten
Tuttiprøve på nytt nivå
Nylig opplevde de unge musikerne nok en runde med avlysning, da prosjektuken med dirigent Edward Gardner og solist Sigurd Greve måtte utsettes til juni.
BFUng er et helårsorkester som baserer seg på månedlige øningshelger, og deltakerne kommer fra hele landet. Det har medført noen ekstra utfordringer i en tid med nedstengning og reiserestriksjoner.
Men nød lærer naken kvinne å spinne, og Alme forteller at situasjonen tross alt også har resultert i positive oppdagelser. For eksempel har bruken av digitale møteplasser mellom samlingene gitt overraskende resultater.
– Da orkesteret møtte til første tuttiprøve, bare dager før konsert under høstens prosjekt, var de på et helt annet nivå enn ved første tuttiprøve på tidligere prosjekter, forteller hun, og mener at dette er noe de også kan benytte seg av etter pandemiens slutt.
Orkesterets første konsert siden mars 2020 fant sted 29. oktober, med Eivind Aadland som dirigent og Leif Ove Andsnes som solist. Alt skjedde under strenge smitteverntiltak.
– Vi ser at det betyr utrolig mye for de unge når det som planlegges faktisk blir noe av, så vi prøver i det lengste å unngå å avlyse. Det er mer motiverende å øve mot et mål, sier Alme.
| LES OGSÅ: Digitalt samspill uten forsinkelse
Trenger pause
Da prosjektuken i april måtte utsettes, fikk BFUng-deltakerne tilbud om å være med på seminaret «Best når det gjelder» i regi av Senter for talentutvikling.
– Det var kjærkomment med noe felles faglig for hele orkesteret, etter en periode med digital gruppeøving, sier Alme.
Seminaret handlet om å få ut potensialet sitt, men også diskusjon rundt temaet pandemipsykologi – hvordan motivere seg gjennom en tid hvor det å spille med, eller for, andre er umulig?
| LES OGSÅ: Oversikt over musikkonkurranser i Norge
Viviann Alme forteller at den første perioden etter at pandemirestriksjonene slo inn førte til en ekstra motivasjonsbølge blant en del av musikerne i BFUng.
– De ville lære seg nye verk og stykker som de vanligvis ikke har tid til å øve på, men som de nå endelig hadde mulighet til å begynne med, sier hun.
Ett år senere har overskuddet imidlertid blitt mer tynnslitt. Det er ikke like motiverende å øve hvis man aldri får brukt det til noe, og denne våren har flere søkt permisjon fra orkesteret.
– De trenger nok en pause fra instrumentet. Flere har gått i tenkeboksen og lurer på om de vil fortsette sine utøvende studier, og om de skal søke seg videre til høyere musikkutdanning eller ikke, sier Alme.
Hun tror ikke situasjonen er kritisk enda, men frykter at store beslutninger blir preget av et uvanlig år.
– Vi risikerer jo å miste dyktige musikere, sier Alme.
Deler bekymringen
Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling deler Almes bekymringer for hva en langvarig pandemi kan gjøre med talentutviklingen rundt om i landet.
– Vi ser liknende tendenser flere steder, blant annet i Ung Filharmoni og Nasjonalt klavertiltak. Pandemien setter de unges tålmodighet og motivasjon på prøve, og det er ikke sikkert alle kommer til å stå løpet ut. Det å tilby noe annet dersom en konsert skulle bli avlyst har imidlertid mye å si for motivasjonen; at det blir en prosess med en start og en slutt, og ikke enda et mål som plutselig forsvant, sier Grøterud.
Senter for talentutvikling har nå gjort pandemipsykologi til et eget tema under sine «Best når det gjelder»-seminarer, nettopp for å adressere utfordringene mange sitter med.
– På seminarene bruker jeg å spørre om det er noen av tilhørerne som er lei av avlysninger og utsettelser, og som sliter med motivasjonen til å øve alene. Da får jeg vanligvis mange hender i været, sier Grøterud.
Han forteller at mange har blitt mer spente og nervøse for å fremføre nå enn før, fordi det er så lenge siden sist.
– Men det de savner aller mest er å skape musikken sammen. Det å høre til en sampillgruppe, bidrar med mye indre motivasjon, og er et stort savn når man ikke kan treffes på den måten, sier Anders Hall Grøterud.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
BFUng
- Helårs symfoniorkester for unge musikere på 19-25 år.
- Består av 114 musikere fra hele landet, som har månedlige samlinger i Grieghallen i Bergen
- Hoveddirigent er Kjell Seim, i tillegg til at Bergen Filharmoniske Orkesters dirigent Edward Gardner dirigerer ett prosjekt pr. sesong.
- Ønsker å være et flaggskip blant unge symfoniorkestre i Norge, og har etablert seg som en betydningsfull satsning på talentutvikling innen klassisk musikk og ensemblespill.
- Orkesterets nettside: https://harmonien.no/ungdomsorkesteret/#6245
Best når det gjelder
- Et seminar i regi av Senter for talentutvikling (SFT) om hvordan vi kan mestre spenning og nervøsitet i forbindelse med opptreden, og hvordan du kan gjøre det beste ut av tiden før, under og rett etter fremføring.
- Har i 2020/2021 også inneholdt en egen del om pandemi-psykologi.
- Seminaret er laget etter ønske fra talentmiljøene over hele landet, om å sette fokus på beste praksis innen sentrale temaer som øving, fremføring og prøvespill.
- Forelesere er Anders Hall Grøterud (leder for SFT), Tine Thing Helseth (trompetist), Silvia Moi (sanger og coach), Johannes Martens (cellist), August Schieldrop (tubaist) m.fl.
- SFT har tilbudt ulike seminarer om prøvespill (2017 og 2018), «Superøving» (2019) og «Best når det gjelder» (2020/2021)
«Best når det gjelder» – Øveseminar i Stavanger
«Best når det gjelder» – Øveseminar i Bergen
Så var alt over
Torsdag spilte Ung Filharmoni sin andre og siste konsert i Oslo Konserthus for i år. Det var knyttet stor spenning til å fylle konsertsalen alene, og gleden var stor da også den andre konserten endte med stående applaus. Musikerne kikket på hverandre – lettet, stolte og glade over det de hadde fått til sammen. De gode blikkene satt løst. Og i salen satt familie og venner, berørt av den vakre musikken og det fantastiske orkesteret.
– Det er dette som gjør at jeg står opp om morgenen for å jobbe med Ung Filharmoni. Å se den euforiske gleden hos musikerne og den sterke samhørigheten mellom dem når er ferdige med den siste konserten, sier Anders Hall Grøterud, som er totalansvarlig for prosjektet.
– Samtidig er avslutningen et av de såreste øyeblikkene. Mange har knyttet sterke bånd gjennom musikken ved å være sammen, og plutselig skal man hver til sitt. Du innser at eventyret over for denne gang. Det er alltid litt vemodig, også for oss i staben, sier han.
Spenning i lufta
Cellist Åshild Brunvoll fra Voss har deltatt på Ung Filharmoni tidligere, men det er fire år siden. Da deltok hun på den første utgaven som ble arrangert.
– Det har vært en spesiell stemning hele uka, fordi dette er noe folk har sett veldig frem til. Mange hadde vært redd for at det skulle bli avlyst, sier hun.
Brunvoll mener uken også har vært ekstra intens, fordi det har hvilt et større musikalsk ansvar på deltakernes skuldre enn vanlig. Det har gitt mye spenning i lufta.
– Folk synes det har vært stas å bli testet, og særlig blåserne fikk mye ansvar. Alle tok oppgaven på strak arm, og jeg merket hvordan motivasjonen over å bære musikken selv preget hele orkesteret. Det har vært utrolig lærerikt og gitt en større forståelse for hvordan musikere fra Oslo-Filharmonien jobber til vanlig.
Alle følelsene kom frem
Brunvoll er ikke i tvil om at det var viktig å gjennomføre årets Ung Filharmoni.
– Det er noe annet å sitte i et orkester og oppleve musikken enn å se på en skjerm. Det var så fint å kjenne på den følelsen igjen, det er lenge siden vi satt i et orkester. Alle i Ung Filharmoni har blitt motivert av dette, mener hun.
De to konsertene var resultatet av mange måneders hardt arbeid, og hun forstår godt de som tok til tårene etter siste konsert.
– Vi spilte et stort og krevende orkesterverk med alles øyne rettet mot oss. Vi strakk oss langt, og det var så deilig at det gikk bra. Konsertene ble kulminasjon av alle følelsene man har hatt og alt man har tenkt på på siden korona kom. Det ble et sterkt høydepunkt, sier hun.
Orkestererfaring
Inger Besserudhagen er solo-hornist i OFO gjennom tretti år og med i Ung Filharmonis fagutvalg. For henne har det også vært viktig å gjennomføre Ung Filharmoni i år.
– Orkestererfaring fås kun gjennom å spille mye i orkester. Så for de som vil bli orkestermusikere er det viktig å skaffe seg all erfaring og lærdom tilgjengelig. Å utsette Ung Filharmoni var ikke et alternativ, sier hun.
Hun har snakket med dirigent Leif Arne Pedersen og forteller at begge er mektig imponert over hva deltakerne fikk til.
– Orkesteret låt varmt, ekte og fullt av spilleglede, med noen flotte soloprestasjoner. Rett og slett godt gjort å spille et så krevende verk som Ildfuglen alene på det nivået.
Rørende øving
Besserudhagen holdt et innlegg underveis om hvordan man best kan restituere og forberede seg mellom to konserter. Hun beskriver alle deltakerne som oppmerksomme og genuint interessert i Oslo-Filharmonikernes erfaringer.
– De tar mye ansvar selv. Under en prøve på torsdag skulle dirigenten lede, men han ble hjemme på grunn av ryggsmerter. Det endte med at konsertmesteren, Ina Han Brekke, tok på seg ansvar og lederrollen, og orkesteret øvde på Ildfuglen helt alene, sier hun og legger til:
– Det var så fascinerende å være vitne til. Jeg ble rørt – det er dette Ung Filharmoni handler, om, å lage musikk sammen. Gruppelederne snakket med sine respektive grupper om det noen passasjer som var vanskelige og som måtte øves på. Det var utrolig inspirerende å se på hvordan de unge bare gjorde det vi gjør i Oslo-Filharmonien til daglig. For meg var det høydepunktet, sier hun.
Vemodig
Henninge Landaas er bratsjist i Oslo-Filharmonien og leder av Ung Filharmonis fagutvalg. Hun sier som Ingrid Røynesdal, direktør i Oslo-Filharmonien, at de er enda mer rørt og stolte over å gjennomføre i år.
– Det har vært ekstra rørende å se samspillet og samholdet i Ung Filharmoni-gjengen. De har en støttende tone seg imellom og tar vare på hverandre. Det er vemodig at det er over for denne gang, men det fine med Ung Filharmoni er at vi begynner å planlegge neste år dagen etter høstsamlingen er ferdig, sier hun.
Landaas vil også benytte anledningen til å takke for samarbeidet som har gjort Ung Filharmoni mulig.
– Jeg snakker på vegne av Oslo-Filharmonien når jeg sier at vi er så utrolig takknemlige over å ha klart å gjennomføre dette. Anders Hall Grøterud og resten av staben i Crescendo-gjengen har vært det jeg kaller et “dream team”, makan til en løsningsorientert og positiv gjeng. De har alle hjerter som banker for musikken, og det setter sitt preg på kurset, sier Landaas.
Hatten av
Ingvild Glimsdal er prosjektleder i Ung Filharmoni. Omstendighetene har ført til hyppige endringer i programmet og hun er imponert over hvordan deltakerne har tilpasset seg.
– Det som imponerer meg mest er den enorme fleksibiliteten ungdommene har vist. Dette er noe vi alle kan lære av. Å få følge utviklingen de har hatt gjennom kursene, og se samspillet på scenen onsdag og torsdag er det umulig å ikke bli rørt av. Det er rett og slett helt rått. Hatten av for årets Ung Filharmoni!, sier hun.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
- Filtrer på dato
oktober 2024
Strykerkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.
september 2024
Konkurransens kraft
Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!”
august 2024
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Klaverkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.
Kammermusikk for klang og karakter
– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
juni 2024
Formidling i fokus
Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.
Krig, hav og drap
Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Sommersamlingen er i gang
Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Bringer pianistene sammen
Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.
Små steder, store muligheter
Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Strykerkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per
Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Orkestertilbud i Norge
Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Eleven som fellesprosjekt
Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste.
