- Hjem
- /
Inspirasjon på tvers av generasjoner
Tekst: Maren Ohm Ballestad
I samspill med Sandnes klarinettkor og alumni-klarinettister fra regionen fikk dagens kulturskoleelever spille med og lære av profesjonelle og erfarne musikere.
Kulturskolelærer Maren Emilie Vignes har sammen med Torbjørn Bakker vært musikalsk ansvarlig for koret de siste 10 årene og var initiativtaker for samlingen. Den inneholdt både mesterklasser og samspill og ble avsluttet med en konsert. Det var viktig for Vignes å gi både elever og alumnier noe å ta med seg videre.
– Jeg ønsket å inspirere så mange klarinettister som mulig. Det er et godt samarbeid mellom de ulike kulturskolene i Rogaland, som gjør klarinettmiljøet her i Rogaland helt spesielt. Det er viktig å ta vare på, sier Vignes.

| LES OGSÅ: Sommerkurs 2024
Ettertraktet mester
Vignes ble satt i kontakt med Nicolas Baldeyrou, soloklarinettist i Radio France Filharmoniske orkester, etter et tidligere mestermøte arrangert av Senter for Talentutvikling. Hun mener at slike mestermøter er et stort bidrag for utvikling av miljø og dyktige musikere.
– Å få muligheten til å bli kjent med og lære av Baldeyrou har vært spennende for både elever og lærere. Mestermøtene er et stort bidrag til nettverksbygging og utvikling for fremtidens musikere, sier Vignes.
Marianna Gulliksen, elev på fordypningsprogrammet «Unge talenter Bjergsted», sier helgen ga henne mange nye verktøy for å kunne bli en bedre klarinettist.
– Jeg tror aldri jeg har lært så mye på så kort tid. Mesterklassen var nyttig for meg, blant annet fordi jeg lærte mye om hvor viktig artikulasjon er, forteller Gulliksen.

| LES OGSÅ: Mitt øvingsrom – Sina Amalie Hauge
Givende for alle parter
Nicolas Baldeyrou håper studentene har fått nye ideer for fremtidig øving.
– Det er givende for alle parter å ta del av samlinger som dette. For meg er det viktigste med musikk å dele gleden av å spille og lære, noe jeg tror alle her har fått oppleve, sier Baldeyrou.
Han tror også at det er givende for lærerne å se en annen musikers teknikker og ideer, fordi det kan gi et tilskudd til den ukentlige undervisningen.
– Noen ganger trenger elevene å se en annen utførelse og løsning på det de jobber med hver dag. Jeg håper jeg har vært til hjelp for lærerne på den måten, forteller han.
Alumni-elev Ester Aasland ble helt satt ut over hvor fint Baldeyrou spilte.
– Baldeyrou lekte mye med musikken, han gjorde aldri akkurat det samme. På denne måten var musikken levende. Det skal jeg prøve å ta med meg i mitt eget spill, sier Aasland.
I flere generasjoner har klarinettmiljøet i Rogaland skapt dyktige og engasjerte musikere, – og mange sørger fortsatt for å ha kontakt med dagens klarinettspirer. Mye av æren for dette må gis til Sandnes klarinettkor, som helt siden oppstarten i 1986 har bidratt til et inspirerende miljø.

Fakta om klarinettmiljøet i Rogaland:
- Sandnes Klarinettkor (SKK) ble startet av Halvor Lunde i 1986 og har utviklet seg til å bli et av de største klarinettkorene i Europa. De fleste har vært eller er elever i Sandnes musikk- og kulturskole. De siste 10 årene har Torbjørn Bakker og Maren Emilie Vignes musikalsk ansvarlig.
- Sandnes Kulturskoles Ungdom Klarinettkor (SKUK) er en del av samspillstilbudet og talentutviklingsprogrammet ved Sandnes kulturskole. Koret ledes av Torbjørn Bakker og Ingrid Lund Iversen, i samarbeid med kollegaene Maren Emilie Vignes i Stavanger og Tone Omdal i Egersund og Jæren. Målet for dette klarinettkoret er å gi et godt samspillstilbud i regionen, samt bevare god rekruttering og et godt miljø.
- Nicolas Baldeyrou bestemte seg for å spille klarinett da han som barn tilfeldig hørte Mozart sin klarinettkonsert på radio, og er i dag en av de mest fremtredende klarinettistene i verden. Han er for tiden soloklarinettist i Radio France Filharmoniske Orkester.
- Prosjekthelgen ble arrangert i samarbeid med Senter for Talentutvikling
- Unge talenter Bjergsted (UtB): UtB er et fordypningsprogram for spesielt interesserte og talentfulle elever i musikk i aldersgruppen 12-19 år som bor i Rogaland. Programmet er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger – fakultet for musikk og dans og Stavanger kulturskole. Undervisningen er først og fremst et samspilltilbud der eleven skal få oppleve gleden og utfordringen med å spille kammermusikk.
Tekst: Maren Ohm Ballestad
I medgang og motgang
I november inviterte Senter for talentutvikling til Blåserkonferansen 2022. Gjennom panelsamtaler, foredrag og intervjuer diskuterte man spørsmålet: Hva skal til for å bli blåsemusiker i fremtiden?
Trompetist Tine Thing Helseth holdt et foredrag om hvordan man kan finne motivasjon i motgang og medgang, forsker Ellen Stabell presenterte ny forskning gjort på blåsere, og deretter fulgte en panelsamtale om hvordan man kan bli sin egen lærer.
Her er en oppsummering med videoklipp.
Veien til solohornist
Eirik Baardsen Haaland er i dag solohornist i Trondheim Symfoniorkester. I et musikermøte under Blåserkonferansen fortalte han om da han først kom til Norges Musikkhøgskole.
– Jeg så det var studenter som lå milevis foran meg, og spilte utrolig bra. Det motiverte meg til å jobbe enda hardere. Hvis jeg skal jobbe som musiker, så kan jeg ikke ligge på latsiden. Og uansett om det ikke går, skal jeg i alle fall ha vært den som jobbet hardest, sier han.
Se Baardsen Haaland fortelle om motgang og medgang på veien til å bli solohornist i videoklippet under:
En sosial musikalsk arena
I Stavanger har Kulturskolen og Universitetet gått sammen for å skape Unge talenter Bjergsted (UtB), som gir unge, engasjerte musikere muligheten til å få mer samspill og flere spilletimer hver uke.
Det har fungert, mener Steven James som er lærer på UtB og solohornist i Stavanger Symfoniorkester.
– Det er veldig mange proffmusikere som har gått gjennom UtB og Kulturskolen. Så det er noe som fungerer, sier han.
Se filmsnutten om programmet her:
Studiene forandret alt
Fløyte-tvillingene Maria og Ingrid Ose fortalte om hvilke drivkrefter som hadde hjulpet dem, og hvilke som fortsetter å drive dem fremover. Maria er i dag student ved Hochschule für Musikk und Teater i München, mens Ingrid studerer ved Conservatoire national supérieur Musique et danse de Lyon.
De mener at motivasjonen har endret seg gjennom årene. Fra gleden over først å begynne å spille, til å spille utfordrende stykker og stå på store scener.
– Det var viktig for oss å komme til Barratt-Due og se nivået på jevnaldrende. Det gjorde at vi begge ville strekke oss langt for å oppnå det samme, sier Maria Ose.
– Nå for tiden er en viktig motivasjon å ha noe å se frem til. Det kan både være ulike prosjekter eller konserter; så lenge man ser det går noen vei, sier Ingrid Ose.
Se dem dele sine drivkrefter her:
Forskning på unge blåsere
Ellen Stabell, musiker og forsker ved Norges Musikkhøgskole og CEMPE, presenterte sine studier på Blåserkonferansen. Gjennom dybdeintervjuer og spørreskjemaer undersøkte hun øving, motivasjon og fremtidsdrømmer hos unge blåsere.
Forskningen ble gjort på deltakere fra Ung Filharmoni, som består av ambisiøse musikere i alle instrumentgrupper fra hele landet.
Det innebar blant annet forbausende funn.
– Det er overraskende stor forskjell mellom hvor mye treblåsere og messingblåsere øver alene, sier Stabell i foredraget.
Se innlegget her:
Hva er egentlig motivasjon?
Man prater ofte om motivasjon, men hva mener vi egentlig med det? Anders Hall Grøterud, leder ved Senter for talentutvikling og utdannet idrettspsykolog, forteller om de forskjellige typene for motivasjon.
Grøterud trekker frem den indre og den ytre motivasjonen, og knytter det til selvbestemmelsesteori.
– Det er særlig tre faktorer som bidrar til den indre motivasjonen, sier han.
Se mini-foredraget her:
Beholde gnisten i medgang og motgang
I dag er Tine Thing Helseth en verdenskjent trompetist, men hun har opplevd stor motgang på veien dit. Hun forteller om to livsomveltende opplevelser som har endret hennes forhold til musikken og øving.
Den ene var å møte veggen på grunn av ubalanse og utmattelse. Den andre kom etter at hun ble alvorlig syk med kreft.
I foredraget forteller hun om hvordan verdier og perspektiver har endret seg gjennom årene, i tillegg til å gi et innblikk i sin øvehverdag.
Se det her:
Filharmonister forteller om motivasjon
Inger Besserudhagen, solohornist i Oslo-filharmonien, husker godt det hun ble fortalt som ung:
– En del av musikktalentet, er talentet for å jobbe hardt. Det kan også være et ideal, å se opp til folk som står på, sier hun.
Hun forteller sammen med Trond Magne Brekka, fløytist i Oslo-filharmonien, om deres reise, motivasjon og hvordan de bringer gløden videre til neste generasjon.
Se innlegget her:
Hvordan blir man sin egen lærer?
Lærerne er uvurderlige for å skape morgendagens musikere. De motiverer, underviser og er forbilder. Men på et tidspunkt er man nødt til å bli sin egen lærer.
Hva vil det si å være sin egen lærer? Når er det riktig for lærerne å gi elever ansvar for egen læring?
Disse to spørsmålene diskuterte et panelsamtale bestående av både lærere og elever. Det ble en spennende diskusjon.
De som deltok var: Rune Brodahl (solohornist ved Den Norske Opera & Ballett og hornlærer ved Barratt Due musikkinstitutt), Randi Lundqvist (fløytelærer ved Barratt Due musikkinstitutt), Gabriel Boezi Gjerpe (basstrombonist ved Den Norske Opera & Ballett) og Solveig Skogdal (fagottist og student ved Hochschule für Musikk und Teater i München).
Se panelsamtalen her:
Tekst: Øyvind Hamre
– Tidenes beste mesterklasse
Nordic Wind Festival fant sted helgen 6.-7. november. Både musikere og publikum flokket til Sentralen i Oslo, og blant dem var en gruppe unge musikere fra Stavanger.
De er alle del av Unge talenter Bjergsted, et regionalt fordypningsprogram som drives i samarbeid mellom Kulturskolen og Universitetet i Stavanger, og gir unge, engasjerte musikere muligheten til å få mer samspill og flere spilletimer hver uke.
En gruppe messingblåsere og en gruppe klarinettister kom til Oslo denne helgen gjennom et samarbeid med Senter for talentutvikling. Der fikk de oppleve inspirerende mesterklasser, konserter og muligheten til å spille selv for de mange fremmøtte på Sentralen.
Samspill på kort varsel
Opprinnelig var det en klarinettkvintett som skulle til Oslo denne helgen, men tre av fem måtte melde forfall på grunn av sykdom. Dermed måtte lærer Maren Emilie Vignes hive seg rundt.
– Jeg fikk med to tidligere elever fra Unge talenter Bjergsted, den ene studerer ved NMH og den andre ved Barratt-Due. De stilte opp på kort varsel, sier Vignes.

Musikerne kjente hverandre godt fra før av, men hadde aldri spilt sammen i denne konstellasjonen.
– I mesterklassen sa Andreas Sundén at han kunne høre at vi hadde spilt mye sammen, men vi måtte si: nei vi har spilt en halvtime, forteller Bendik Skarpnes.
Vignes mener det skyldes all øvingen de har fått i samspill på Unge talenter Bjergsted. Hun synes det var rørende å se tidligere og nåværende elever finne tonen så raskt.
Samspillet fikk de øvd seg mer på i en mesterklasse med Andreas Sundén, soloklarinettist i Sveriges Radios Symfoniorkester og tidligere soloklarinettist i Royal Concertgebouw Orchestra.
– Det var veldig lærerikt og inspirerende. Han var god til å fokusere på akkurat hva du trenger for å bli bedre. Jeg ble inspirert til å øve mer, sier Lars Joshua Vigesdal.

Befriende og inspirerende
Helgen bød på et variert program, deriblant konserter med Forsvarets Stabsmusikkorps og Oslo kammerakademi, så vel som mesterklasser. Bendik Skarpnes fikk en øyeåpner i mesterklassen med Henning Kraggerud.
– Det var noe av det mest inspirerende noensinne. Henning Kraggerud hadde så mange ideer og gjorde musikken så levende. Hans budskap var at man ikke skal være så nøye på hva som står i notene: Hvis noe annet gir deg mer glede, så må det være bedre, sier Bendik Skarpnes.

Lærer Vigsnes og Lars Vigesdal nikker enige. De sier at mesterklassen var befriende med et fokus på lek. Som musiker er det lett å bli detaljorientert, men Henning Kraggerud insisterte på å tørre å leke, finne barnet i seg selv og ikke være redd for å tråkke over en grense, forteller de.
– Så lenge du har det gøy, lærer du mer. Henning spiller fiolin, mens vi spiller klarinett, så vi fikk et utenfra-blikk fra en som ikke fokuserer på det blåser-tekniske, men heller på det aller viktigste: musikken og formidlingen, utdyper Skarpnes.
Vil tilbake
I tillegg til klarinettistene, kom det også 8 unge messingblåsere fra Unge talenter Bjergsted. Blant dem var trompetistene Christian Ernst Hyldmo (12) og Elisa Krämer (15).
– Det har vært kjempegøy å være med på mesterklassene. Vi har lært mye om bruk av pusten, blant annet en teknikk der man tenker at pusten er som buen på en fiolin, sier Krämer.

– Jeg har blitt inspirert til å øve mer. Musikerne som holdt mesterklassen var morsomme og avslappede, det gjorde det gøy å spille. Jeg har blant annet lært om hvordan man skal varme opp bedre og tips til samspill, sier Hyldmo.
Steven James er hornist i Stavanger symfoniorkester til vanlig, i tillegg til å jobbe med messingblåserne i Unge talenter Bjergsted. Han var med på reisen til Oslo.

– Opplegget var bedre enn jeg forventet. Det var veldig variert – vi fikk se en rekke konserter og tre lærere i mesterklassen som kom med forskjellige vinkler. Det er mange ting vi kan plukke ut og ta med oss videre, sier James og legger til:
– Det var noen som ble helt starstruck. De har allerede spurt meg om det blir tur til neste år og om vi skal vi gjøre det samme, forteller han.

Tekst: Øyvind Johannes Hamre
FAKTABOKS:
Programmet musikerne fra Unge talenter Bjergsted fikk oppleve under Nordic Wind Festival 5.-7. november 2021 (støtte av Dextra/Sparebankstiftelsen):
- Mesterklasser med Henning Kraggerud og Andreas Sundén for klarinettistene.
- Mesterklasser med Sibylle Mahni, Rune Brodahl, Jon Behncke og Geir Anfinsen for messingblåserne.
- Spille på Talentscenekonsert i Vinterhagen på Sentralen.
- Festivalpass til alle festivalens konserter, bl.a. konserter med Forsvarets Stabsmusikkorps og Oslo kammerakademi, samt være tilstede på åpen prøve med Nordic Brass Ensemble og finalen i Nordic Wind Chamber Music Competition.
– Jobbet hardt for å ikke avlyse
Unge talenter Bjergsted i Stavanger er en av dem som har klart å opprettholde et rikt tilbud under pandemien.
– Alle har strukket seg langt og hele tiden passet på avstand og håndvask. Vi har mistet noe av den sosiale biten på tvers av instrumentgrupper, men elevene har fått holde konserter for hverandre med god avstand, sier koordinator Olav Stener Olsen.
Det er stort fokus på kammermusikk og samspill i Stavanger, og med bygninger med store rom i Bjergstedparken, har de også kunnet gjennomføre mesterklasser med gjestelærere.

– Vi har også hatt flere seminarer i samarbeid med Senter for talentutvikling. Strykerne har fått besøk av musikere fra Engegårdkvartetten og Alf Richard Kraggerud, blåserne av Frøydis Ree Wekre og Pierre Xhonneux. Det har vært viktige tilbud for talentene i en vanskelig tid, sier Olsen.
92 prosent gjennomføring
Senter for talentutvikling står for nasjonale tilbud som Nasjonalt Klavertiltak og samarbeider med de største regionene om talenttilbudet for de mest motiverte utøverne, i tillegg til å formidle kunnskap om talentutvikling og hva som skal til for å bli god. Senteret er tydelige på viktigheten av å gjennomføre talentprogrammene under pandemien.
De siste 14 månedene har senteret hatt 65 prosjekter på planene. Av disse er 60 gjennomført, som betyr en gjennomføringsgrad på 92 prosent.
- 38 av prosjektene ble gjennomført fysisk på planlagt tid
- 13 digitalt på planlagt tid
- 7 ble først utsatt, men så gjennomført senere fysisk
- 2 er utsatt til senere i 2021, og vil høyst sannsynlig bli gjennomført
- Kun 3 aktiviteter ble avlyst. Samtidig ble 2 aktiviteter lagt til som ikke opprinnelig var planlagt.

– Ett år er mye i en femtenårings liv, og å miste viktige talenttilbud kan være avgjørende for om man fortsetter med musikk på dette nivået. Derfor har vi jobbet hardt for å ikke avlyse, sier Anders Hall Grøterud, leder for Senter for talentutvikling.
– I en periode der mye har vært stengt ned eller avlyst, har vi hatt en stor andel fysiske samlinger, som har bidratt til å holde motivasjonen oppe på U19-feltet. Vi har alltid satt smittevern først, uten at det har gått på bekostningen av tilbudet, sier Grøterud.
Under pandemien har senteret blant annet arrangert mestermøter i Tromsø, Bergen, Kristiansand, møter mellom unge musikere, et talentseminar i Bergen med trompetist Tine Thing Helseth, samt tre årlige samlinger med Klavertiltaket og Ung Filharmoni.

– Stor gjennomføringskraft
Talent Norge, som støtter flere prosjekter innen det klassiske musikkfeltet som Konstknekt og Senter for talentutvikling, gleder seg over alle lyspunktene, korona til tross.
– At det ser til å ha vært stor gjennomføringskraft under pandemien er gledelig og i tråd med det inntrykket vi har av det gode arbeidet som har vært gjort i alle våre talentsatsinger dette året, sier daglig leder Maria Mediaas Jørstad.

Tett kontakt med kommuneoverlegen
En annen suksesshistorie er Trondheim kommunale kulturskole. De har hatt vanlig undervisning med fysisk oppmøte siden mai i fjor, noe som ble oppnådd gjennom god og jevnlig dialog med kommuneoverlegen.
– Vi har vært i direkte kontakt med kommuneoverlegen for å finne gode løsninger. Vi gikk gjennom risikoanalyser, smittevern og lagde planer for det meste. Det har vært til stor hjelp og gjort at vi har kunnet ha åpent siden i mai i fjor, forteller rektor Vegar Snøfugl.
Han er ikke i tvil om viktigheten av kontinuitet for musikkelevene. Kulturskolen fyller også andre viktige roller, i tillegg til undervisningen.
– Det er vanskeligere å drive undervisningen digitalt. Samspill er en viktig del av opplegget, så vel som det sosiale. Kulturskolen er en møteplass, sier Snøfugl.

Vi avlyser ikke
KonstKnekt er et annet talentprogram som har gjennomført mye i en vanskelig tid. Programmet skal gi unge orkestermusikere utviklingsmuligheter gjennom et tett og unikt samarbeid med Berliner Philharmoniker.
– Vårt tankesett er at vi ikke avlyser. Vi finner i stedet nye samarbeidspartnere og Norske mentorer i de periodene det ikke kan komme utenlandske musikere til Norge, sier Bjørn Nessjø, administrativ leder av KonstKnekt.
Pandemien har gjort at de har måttet tenke nytt. KonstKnekt-programmet består av 4 samlinger i året hvor knektene (talentene) skal få spille sammen med orkestermusikere fra Tyskland. Men det er ikke alltid mulig å gjennomføre.
KonstKnekt har derfor inngått nye samarbeid og fått med flere norske mentorer. Som under høstsamlingen, hvor det ikke var mulig med besøk fra utlandet eller få hjem talenter. Da ble det i stedet laget en samling for seks knekter og med tre norske mentorer: Øyvind Gimse – fast mentor, Ann Helen Moen og Atle Sponberg.
– Det var viktig å gjennomføre noe for de som bor i Norge. Dette ble veldig vellykket og med et enda større fokus på hver knekt med solistiske oppgaver, sier Nessjø.
KonstKnekt har funnet alternativer hver gang smittesituasjonen har gjort at de må avlyse. Denne sommeren er planen å ha samling og delta under Rosendal Kammermusikkfestival sammen med mentorene fra Tyskland.

Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
– Et løft for klavermiljøet
Under Klaverkonferansen i 2017 ble det diskutert hva som skulle til for å løfte det nasjonale klavermiljøet. Man kom frem til at det var behov for et nytt, nasjonalt talentutviklingsprogram, og to år senere ble Nasjonalt Klavertiltak lansert.
Tilsammen 14 unge pianister mellom 12 og 19 år har de siste to årene møttes på inntil seks samlinger der de har hatt enetimer og mesterklasser med flere av Norges dyktigste musikere. I 2020 passerte tre av deltakerne aldersgrensen, mens en ny deltaker ble tatt opp. 10 av de 11 deltakerne som var med i 2020 har vært med i to år.
Deltakerne har lært om kammermusikk, firhendig, øvingslogg, mesterklasser, spilt konserter i Operaen – og også hatt oppgaver utenom samlingene.
Nå er det første kullet ferdig, og nye deltakere kan søke plass for 2021, med søknadsfrist 10. februar. Hva er oppnådd de siste to årene? Hvordan har det vært å delta? Deltakere og lærere ser tilbake på Klavertiltakets to første år og retter blikket fremover mot de to neste.
Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her

En øyeåpner
Sebastian Egebakken Svenøy (16) kommer fra Oslo og har vært med fra start. Han mener Klavertiltaket har endret hans syn på fremtiden.
– Hele opplegget er fantastisk, både det sosiale og faglige. I tillegg til all musikkundervisningen får vi også innspill om hvordan det er å være musiker. Klavertiltaket gir en helhetlig pakke, sier han.
Den pakken inneholder mesterklasser, foredrag om øving og prestasjon, så vel som et sosialt nettverk.
– Før tenkte jeg at frilanser er hovedveien, men jeg har fått øynene opp for hvor mange ting man kan jobbe som. Vi har møtt mange med musikkutdannelse som gjør mye forskjellig, man trenger ikke være konsertpianist. For meg virker en pianistkarriere som et mer realistisk mål nå enn det var før, sier Svenøy.

Gir et ekstra push
Eirik Stave fra Ørsta har også deltatt på tiltaket. Ifølge læreren hans, Ragnhild Engeset, har samlingene vært inspirerende for unge Stave.
– Det er veldig fint å bli kjent med andre unge pianister fra ulike deler av landet, og samlingen med fokus på firhendig spill var spesielt motiverende. Det har vært svært nyttig for Eirik å få innspill på musiseringen sin fra flere ulike lærere på disse samlingene, sier Engeset.
Den samme entusiasmen deler Sandra Lie, pianolærer for Kenneth Tran på Unge talenter Bjergsted.
– Jeg er svært fornøyd med Kenneths utvikling dette året og er ikke i tvil om at Klavertiltaket har en del av æren, sier hun.

– Å få spille med andre på høyt nivå, og «overføre energi» som Kenneth sier, er noe av det han likte aller best. Jeg ser det gir et ekstra push å være med på Klavertiltaket. Man må møte godt forberedt, for man vet det er skyhøyt nivå, sier Lie.
Under koronanedstengningen fikk talentene i Klavertiltaket i oppgave å skrive øvelogg. Lie forteller at Kenneth hadde skrevet øvelogg før, men fikk mye ut av den den tette oppfølgingen av gode lærere i en vanskelig tid. Det hadde mye å si for at han klarte å holde øvetrykket og motivasjonen oppe.
– Det å være sammen med de andre pianistene, lytte og spille på mesterklasser og dele lidenskapen sin med noen som faktisk forstår har nok mye å si for utøverne som får være med, men det er også fint for meg som lærer å få hjelp fra andre – og helt fantastiske pianister – med å utvikle de unge pianistenes talent, som jeg jo ser på som et stort ansvar, sier Sandra Lie.

Uvurderlig samarbeid
I tillegg til at talenter fra hver region deltar på det nasjonale Klavertiltaket, samarbeider Senter for talentutvikling om å løfte talentene der de bor. I Stavanger har de blant annet hatt besøk av pianistene Håvard Gimse, Marina Pliassova, Einar Henning Smebye og Håkon Austbø.
– Dette har vært helt uvurderlig for oss, mener Sandra Lie ved Unge talenter Bjergsted.
– For elevene er det å få undervisning av så bra pianister og fagpersoner i seg selv helt fantastisk og veldig inspirerende for dem. Det gir dem et klart mål, og dermed større inspirasjon til å øve, sier hun.
Ofte har disse besøkene blitt brukt som en mulighet til å fordype seg i et tema eller en komponist. Blant annet hadde de fokus på fransk musikk med Håkon Austbø (hvor en elev ble helt Messiaen-frelst) og et Sibelius-prosjekt med Håvard Gimse.
– For oss lærere er dette en vitamininnsprøytning. Vi får alltid mange nye tips, og ikke minst masse inspirasjon i en hverdag som ellers går mest ut på å «gi» fremfor å «få input», mener Sandra Lie.

Gjort en forskjell
Håvard Gimse har stått i spissen som faglig ansvarlig for Klavertiltaket. Han forklarer hvorfor det var viktig å ha et nasjonalt tiltak som samlet unge pianister.
– Pianister sitter mye alene og tanken var at de ivrigste fra hele landet hadde godt av å samles. Tilbakemeldingen fra deltakerne tyder på at de har fått en kontakt som etter all sannsynlighet kommer til å vare lenge. Klavertiltaket har klart å skape et samhold som ellers er vanskelig å få til, mener han.
Det har vært nær dialog mellom fagpersonene og deltakerne gjennom hele tiltaksperioden. De har fått mye faglig påfyll, men det har også vært et fokus på å lære god metode og øveteknikk.
– De har fått undervisning av noen av de fremste i landet, og i tillegg har vi jobbet med å gi dem gode arbeidsverktøy slik at de blir bedre på å drive seg selv i øvingsprosessen. Det har faktisk gjort en forskjell i deres utvikling som musiker, sier Gimse.

Fått en ny forståelse
– Alle samlingene har vært lærerike og unike, men den største opplevelsen fikk jeg på samlingen i sommer. Den fant sted midt under korona da alt annet var avlyst, det var lenge siden jeg hadde truffet andre musikere eller spilt offentlig. Det var viktig, sier Kei Solvang (18).
Pianisten fra Bergen har vært med på Klavertiltaket fra oppstarten, og hun har satt pris på å møte så mange forskjellige lærere. I tillegg til undervisning, har lærerne også gitt Solvang en større forståelse av hva pianistyrket innebærer.
– Alle lærerne har forskjellige kommentarer og perspektiver, og på hver samling har jeg fått en ny innsikt i hvordan det er å være pianist. Å høre deres erfaringer har motivert meg, sier Solvang.
Hva kommer du til å ta med deg videre?
– Alt jeg har lært om hvordan jeg kan øve effektivt, som for eksempel å skrive øvelogg, og hvordan man forebygge skader. Jeg kommer også til å ha kontakt med de andre deltakerne videre, det er alltid veldig kjekt å treffe dem, sier hun.

Evaluering av tiltaket
På den siste samlingen deltok de unge pianistene på en omfattende evaluering av tiltaket, først gjennom intervju og så ved å svare på et spørreskjema. Selv om de rapporterer å ha lært utrolig mye gjennom å møte store pianister, dyktige lærere og spille sammen med profesjonelle musikere, sier mange av dem at det viktigste med tiltaket har vært å møte andre unge pianister som er like dedikerte som seg selv.
– Det aller beste med å delta på Klavertiltaket er uten tvil å treffe de andre deltakerne. Det er utrolig motiverende og inspirerende å treffe pianister av samme alder fra hele Norge på samme nivå, skriver en av dem i en fritekstkommentar i undersøkelsen.
På spørsmål om hvem Klavertiltaket passer best for er svaret ganske enkelt fra klavertalentene:
– Alle pianister som ønsker å satse på piano, som er ambisiøse og ønsker å jobbe hardt.
Øver 3-4 timer hver dag
Og jobbe hardt, det gjør pianistene. I snitt oppgir de ni pianistene at de øver 23 timer per uke, eller 3-4 timer per dag. De yngste av deltakerne ligger på rundt to timer dagen, mens de eldste ligger på 5-6 timer per dag.
Men like viktig som å ønske å bli god selv handler det om å bidra inn i et fellesskap der man er opptatt å gjøre hverandre gode. En av de unge pianisterne skriver derfor i sitt svar at Klavertiltaket passer for “alle pianister som ønsker å delta i et klaversamfunn, som er villige til å både bli flinkere og å gjøre andre flinkere ved å inspirere og motivere hverandre”.

Samler kreftene i miljøet
Leif Ove Andsnes er en av pianistene som er involvert i Nasjonalt Klavertiltak. Han var også toneangivende da den første Klaverkonferansen om talentutvikling ble avholdt i 2017 og er blant dem som tar til orde for at pianister trenger et større miljø:
– Til den årlige Klaverkonferansen i regi av Senter for talentutvikling har det kommet pedagoger og talenter fra forskjellige steder i landet for å diskutere faget, hva som kreves og hvilke utfordringer vi står overfor. Talentsatsingen har ført til større bevisstgjøring på utvikling. Det tror jeg vi trenger. Mange holder til på hver sin haug i dette langstrakte landet. Nå har vi samlet ressursene. Dét tror jeg det kan komme mye godt ut av, sier Andsnes i et intervju med Talent Norge, som støtter Senter for talentutviklings arbeid.

Løfte frem både elever og lærere
Stephan Barratt-Due er rektor og fiolinlærer ved Barratt Due musikkinstitutt og har fulgt utviklingen tett siden den første Klaverkonferansen. Han har også spilt kammermusikk med deltakerne på sommersamlingen og opplever at at Klavertiltaket har vært viktig for både pianistene og lærerne.
– Klavertiltaket er resultatet av at miljøet samlet seg. Det har vært viktig for miljøene å kalibrere seg, slik at både utøvere og lærere får en lik forståelse av hvor lista ligger. Jeg tror at alle involverte har kommet styrket ut av arbeidet med Klavertiltaket, og talentarbeidet har blitt enda bedre lokalt og nasjonalt, sier han.
Neste skritt
Selv om det er mange gode erfaringer med det første Klavertiltaket er det også rom for noen forbedringer:
– Det er en balansegang mellom hvor mye faglig opplegg vi lager og hvor mye tid deltakerne får til egenøving på hver samling, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
Han legger til at det er et mål at deltakerne er aktive så mye som mulig, og at tiden brukt til å observere interpretasjoner og mesterklasser muligens kan tas noe ned.
– Vi ønsker at de unge pianistene i neste periode skal få øve seg mer på å diskutere musikalske og kunstneriske problemstillinger, og få flere muligheter til å gi hverandre konstruktiv feedback, sier Grøterud.
Se avslutningskonserten for Klavertiltakets første kull som ble avholdt i Operaen 18.10.20:
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
Fakta om Klavertiltaket
- Det Nasjonale klavertiltaket er en satsning for inntil 14 unge pianotalenter mellom 12-19 år, som ble startet av Senter for talentutvikling i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det forrige kullet hadde 11 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av for ett talent i hver av de 6 største regionene.
- De 11 deltakerne som har vært med i Klavertiltaket i 2020: Arvid Holmbukt og Sanne Suh Berger (Tromsø), Eirik Stave (Trondheim), Kei Solvang (Bergen), Kenneth Tran (Stavanger), Katrine Lislevand Pavljuk (Kristiansand), Mikkel Berg-Eriksen, Nikita Khnykin, Sophia Mina Friedensburg, Simen Kraggerud og Sebastian Svenøy (Oslo).
- Regionsmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket er støttet av Dextra/Sparebankstiftelsen DNB, samt Talent Norge og Tom Wilhelmsens stiftelse.
- Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her