Fordelene med å være musiker

Hun vet hva hun snakker om. Røynesdal er nemlig både utdannet klassisk pianist og har jobbet som leder i arbeidslivet i mange år. Hun har erfaring med å ansette ulike mennesketyper, og kjenner tydelig igjen musikertrekkene på dem hun jobber med.

 

Gleden over disiplin

Under Klaverkonferansen i januar holdt Røynesdal innlegget «Hva (i all verden) kan man bruke en pianist til?». I foredraget tok hun blant annet for seg noen av nøkkelegenskapene til pianister og øvrige musikere og hvorfor disse gjør denne gruppen attraktive for arbeidsgivere.

– Pianister er vant med å ikke snike seg unna, og de er vant med å gå hele veien. Den kjærligheten som ligger i å gå trinn for trinn er undervurdert, sier Røynesdal. Hun trekker frem at pianister og musikere har glede over disiplin som arbeidslivet setter pris på.

 

– Det må bare gå bra

En annen egenskap pianistene opparbeider seg gjennom opplæring og karriere, er evnen til å ta ansvar, mener Røynesdal. Den utøvende musikeren har ofte et klart mål for øvingen sin, som også har en tydelig frist – nemlig konsertdagen. Ifølge Røynesdal gjør dette at musikere blir gode til å forholde seg til tidsfrister, en egenskap som kan være svært attraktivt i arbeidslivet.

– Som liten har du lært deg hva deadlines er – konserten kommer. Du må finne en måte å alltid komme i mål på. Det må bare gå bra, for alternativet er uaktuelt. Som pianist tar man hele ansvaret selv, for det er du som blir eksponert og som sitter der alene, sier Røynesdal.

Dette gjør at musikere ofte utvikler det Røynesdal kaller en stayerevne, eller utholdenhet, som alltid ligger i personen fordi den innarbeides fra man er barn.

 

Godt nok

Mange musikere opparbeider seg ofte en selvrefleksjon som gjør det mulig å se på sine egne prestasjoner med kritisk blikk. Dette kaller Røynesdal for «teft», og i arbeidslivet kan den for eksempel bidra til å dra kollegaer i riktig retning. Hun påpeker også at musikere ofte er tilpasningsdyktige og at de tar med seg samme alvor om å levere i jobben som i rollen som musiker.

– Man er så vant med å levere så bra, så når gode musikere møter et ordinært arbeidsliv kan det være utfordrende å komme seg ned til det å levere godt nok. Det er vanskelig å finne balansen mellom effektiviteten og grundigheten, sier Røynesdal.

 

Å spille med åpne kort

I utdanningen som utøvende musiker jobber man tett med sine mentorer og lærere. Elever og studenter blir vant med og setter pris på å få kritikk og tilbakemeldinger på det de leverer. Dette trekker Røynesdal frem som en svært positiv egenskap å ta med seg inn i arbeidslivet. Samtidig understreker hun at det ikke alltid er slik at man får like tett oppfølging eller like grundige tilbakemeldinger fra sjefer eller kollegaer som musikeren er vant med fra sin mentor.

– Denne erfaringen gjør at man ofte spiller med åpne kort med dem man stoler på, og dette gir trygghet, forklarer Røynesdal.

Hun mener også at musikklærerne gjør en viktig jobb for å skolere elevene sine for arbeidslivet, enten de blir utøvende musikere eller ikke.

– Det handler ikke bare om å bli den beste pianisten, men å skolere seg for et variert arbeidsliv og for et samfunnsliv. Og det er utrolig verdifullt, sier Røynesdal.

 

   Fakta om Ingrid Røynesdal

  • Ingrid Røynesdal er utdannet klassisk pianist ved Barratt Due musikkinstitutt og Norges musikkhøgskole (NMH). Hun avla eksamen ved det toårige solistdiplomstudiet ved NMH våren 2005, samtidig som hun fullførte en mastergrad i statsvitenskap samme år. Røynesdal har jobbet som leder for flere organisasjoner, og har siden 2013 vært direktør for Oslo-Filharmonien. Som leder og direktør har hun rekruttert og ansatt mange ulike mennesker, og har gjennom dette arbeidet opparbeidet seg solid erfaring på området.

 

Tekst: Benedicte Christie Knudtzen/Senter for talentutvikling

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Kollega med Båtnes

– Jeg tror det er verdifullt å bli kjent med oss som jobber i Oslo-Filharmonien og kommer inn utenfra, sier Elise Båtnes, opprinnelig fra Trondheim.

Å spille med profesjonelle musikere er “learning by doing” på høyeste nivå. Derfor arrangerer Senter for talentutvikling Mestermøter for unge strykere i samarbeid med Dextra Musica og de fem største regionene i landet. 
I Trondheim ledes møtene av et team på tre musikere fra første benk i Oslo-Filharmonien: solocellist Louisa Tuck, bratsjist Henninge Landaas, og konsertmester og fiolinist Elise Båtnes. 

– For meg handler møtet med elevene om at vi spiller sammen og får etablert at vi er kollegaer. Det er mer inspirerende enn at vi forteller dem hva de skal gjøre, sier Båtnes, som også setter pris å gi råd om hun blir spurt:
–  Elevene spør om alt fra hjelp med instrument til råd om studier eller tips om øving og veien videre. Det er supert at de er litt frempå. Det er viktig å knytte kontakter, sier hun.

 

Prikken over i-en

Louisa Tuck var selv en del av et lørdagsskole-program under oppveksten i England  i oppveksten fikk spille med toppmusikere fra de store orkestrene. Tuck mener at lærerne på Lørdagsskolen i Trondheim er utrolig dyktige og at Mestermøtene skal fylle en annen funksjon.

– Det er lærerikt på en annen måte når Elise Båtnes, en av de beste fiolinistene i Skandinavia, setter seg ned og spiller med deg. Det kan bli prikken over i-en i et godt talenttilbud, sier Tuck. 

Henninge Landaas minnes hvordan hun som ung spilte med Bjarne Fiskum i Trondheim og følte seg som et likeverdig medlem av ensemblet. Hun håper at elevene får den samme følelsen med henne:

– Ungdommene lærer mye av å spille sammen med oss, av å observere og kjenne musikken, forteller Landaas, som nylig deltok med Båtnes og Tuck på Lørdagsskolens konsert nummer 1000.

 

Trondheims strykertalenter spiller med sine kollegaer fra OFO under Lørdagskonsert nr. 1000. Foto: Kristian Wanvik

 

Også mestere gjør feil 

Mestermøtene har holdt på i tre år med inntil fem samlinger i året. Tilbudet kommer i tillegg til et allerede godt talenttilbud for elevene ved Lørdagsskolen og Unge musikere i Trondheim. 

– Når vi sees flere ganger over tid får vi muligheten til å bli ordentlig kjent med elevene. Det skaper ekstra trygghet som hjelper dem til å løfte seg litt til, sier Elise Båtnes. 

Henninge Landaas trekker frem hvordan tryggheten kan vokse frem på ulike måter – som ved å oppleve at også erfarne musikere spiller feil. 

– For to år siden spilte vi Mozarts concertante med orkester i Stjørdal, og på den ene prøven spilte jeg feil. Den yngste deltageren da var helt i sjokk: “Hun spilte feil!”, han trodde ikke det var mulig at jeg spilte feil. Alle sammen lo av den morsomme feilen, forteller Landaas og fortsetter:
– Vi er mennesker og spiller feil som alle andre. Det er noe ungdommen i dag må lære seg: det er greit å spille feil, så kan du gjøre det bedre neste gang. 

 

Utvikler seg mer gjennom flere møter

Det er ikke første gang unge talenter møter profesjonelle musikere som i Mestermøter, men prosjektet skiller seg ut ved at det skjer så mange ganger i løpet av et skoleår. Hva er tanken bak?

– Å få flere besøk av profesjonelle musikerne utenfra gjør noe med deg, sier leder for Mestermøte-programmet Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.

– Du forbereder deg litt ekstra før de kommer, du er litt mer skjerpet når du jobber sammen med dem gjennom helgen, og fordi musikerne kommer igjen hever du muligens standarden ørlite grann på alt du gjør til neste møte. Det er i alle fall tanken bak, sier Grøterud.

 

Et sterkt musikkmiljø

De tilreisende musikerne trekker fram Trondheims musikkmiljø som helt spesielt. Henninge Landaas beskriver et miljøet som åpent og ivrig, og synes de har et veldig fint samarbeid.

– Når vi kommer opp dit så tar ikke de andre lærerne fri, de sitter og hører på. I en mesterklasse var både min tidligere fiolinlærer, pianolærer, cellolærer og sanglærer tilstede og hørte på. Det sier litt om miljøet der oppe, om innsatsen og hvor gøy de synes det er, sier Landaas.

Sven Olav Lyngstad har arbeidet på lørdagsskolen i Trondheim i 34 år og setter stor pris på samarbeidet de har med musikerne.

– Mestermøtene fungerer veldig fint, de kjenner vår kultur, og vi kjenner dem godt. De er helt enestående musikere alle tre, og gløder virkelig for elevene. Jeg håper vi kan fortsette dette samarbeidet, sier Lyngstad.

 

   Fakta om Mestermøter

  • Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de holder til.
  • Mestermøter arrangeres i samarbeid med regionale talentmiljøene i fem store regioner: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
  • Møtene holdes inntil fem ganger hvert skoleår, og musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
  • Mestermøter tilbys hovedsakelig innen stryk, men det programmer rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
  • Blant musikerne som deltar er: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk, Ingerine Dahl, Ida Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.

 

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

– Så mye talent og guts

Tross hennes unge alder, har Sara Övinge (30) allerede en rik karriere bak seg. Som seksåring gjorde hun sin første soloframføring med Norrköping Symfoniorkester og som attenåring var hun den yngste som noensinne begynte på diplomstudiet i Oslo. Hun fikk jobben som 2. konsertmester i Operaen da hun var 24 år i konkurranse med 57 andre. 

Nå er Sara Övinge blitt et velkjent fjes for mange gjennom sin rolle som dommer i musikkprogrammet Maestro. Hun håper at programmet kan bidra til at enda flere får øynene opp for klassisk musikk. 

 

Rørt av ungdommene

Övinge har vært én av tre dommere i Maestro, og hun er begeistret over de unge talentene som er med som mentorer. 

– De er utrolig gode dirigenter alle sammen. Når jeg ser dem dirigere, blir jeg så rørt. Det er helt nydelig for de er så dedikerte, sier hun.

Övinge tror mentorene lærer mye av å være med i programmet. 

– Læringskurven går raskere når man lærer bort til andre. Man må være bevisst på utfordringer man kanskje ikke har selv eller som man tenkte at fantes, mener hun. 

 

Musikken fortjener fokus

Musikkgleden er mye av grunnen til at Övinge er med på Maestro. For henne er det en sunn måte å lage egenverdi på, som vi ellers ikke ser mye av i kommersiell underholdning. 

– Mentorene, juryen, KORK, vi har alle brukt størstedelen av livet vårt på dette og brenner så sterkt for musikken. Det er så mye talent og guts, og det fortjener et fokus. Derfor blir jeg så rørt og derfor er jeg med på programmet.

Övinge håper at Maestro kan vise at klassisk musikk verken er skummelt eller farlig, og at programmet kan gjøre at enda flere få øynene opp for sjangeren.

– Alt blir så levende i Maestro siden det er direkte. Man får inntrykk av det flotte med klassisk musikk, alt er akustisk og skjer her og så, hva som helst kan skje. Det får man virkelig inntrykk av. 

 

Toppnivå med lave skuldre

Sara Övinge er opprinnelig fra Norrköping i Sverige, og har bodd i Oslo i elleve år. Hun har studert i Stockholm, Oslo og London. Er det forskjell på hvordan man ser på klassisk-miljøene i forskjellige land? 

– Vi har virkelig et toppnivå i Norge på klassisk musikk. For meg er forskjellen fra andre steder at det er lavere skuldre og mer spilleglede her, sier hun.

Da Övinge først kom til Oslo, opplevde hun at folk satte pris på at hun var god. 

– Jeg fikk så mye hjelp, og folk hadde lyst til å spille med meg. Jeg følte meg veldig inkludert med en gang, forteller hun. 

 

Annerledes undervisning

Sara Övinge underviser på mesterklasser i Tromsø i regi av Senter for talentutvikling, hvor hun er med på å gi unge talenter i regionen et ekstra løft. Hun beskriver det som veldig givende å møte unge musikere.

– Alle er unike, og det gir meg mye å løfte opp det personlige i hver elev. Jeg forsøker alltid å hjelpe elevene med å finne styrke, spesielt på det mentale, sier hun. 

Sara Övinge opplever at det er veldig mange elever i det klassiske miljøet som er stresset. Det er lett å henge seg opp i det tekniske, og hun forsøker å få elevene til å løsne opp. 

– I Tromsø har jeg prøvd flere forskjellige undervisningsformer: å bevege seg mens man spiller, danse, improvisere, spille på øret. Det er kjempeviktig å variere undervisningen, mener Övinge.

 

Sin egen stemme

Sara Övinge begynte å spille fiolin gjennom Suzuki-metoden, hvor barn lærer å spille musikk gjennom lytting og etterligning av musikk. Noe av denne musikalske tilnærmingen har hun videreført til undervisningen sin. 

– Jeg lar ofte elevene spille på øret, så det ikke bare blir fele og noter. Det er så mange måter å forholde seg til instrumentet på, så jeg forsøker å åpne opp hodene til elevene, forklarer hun. 

Övinge forteller at hvis hun vet at noen elever liker å synge, ber hun dem om å synge og spille samtidig. Andre ganger kan hun be elever om å improvisere. Det skal gjøre at det ikke blir så skummelt å spille vanlig senere. 

– Det viktigste for meg er uansett at elevene klarer å formidle noe innenfra seg selv, at det føles genuint. Jeg hjelper de med teknikken sånn at de kan få ut det de har på hjertet, sier hun.

 

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Følg Klaverkonferansen LIVE!

 

FØLG KONFERANSEN HER: klaverkonferansen 2020 live stream

 

 

PROGRAM

 

SØNDAG 26. JANUAR

12:30 – 13:00 Velkommen
Håvard Gimse, Stephan Barratt-Due og Anders Hall Grøterud.

13:00 – 13:50 Å være talentfull, hva innebærer det? En presentasjon av doktorgradsarbeidet «Being talented» og en betraktning om pianisters utviklingsløp.
Ellen Stabell, Norges musikkhøgskole.

14:00 – 14:50 MESTERKLASSE
Peter Jablonski og Felix Peer Starck

14:50 – 15:30 Elements for success: the International Pianist.
Peter Jablonski
, pianist.

18:15 – 19:00 Hva kan en pianoutdannelse også brukes til? Noen tanker om verdien av talentutvikling.
Ingrid Røynesdal
, direktør Oslo-Filharmonien, styremedlem i Talent Norge, statsviter og klassisk
pianist med solistdiplom fra NMH.

 

MANDAG 27. JANUAR

09:00 – 09:15 Oppstart program. Oppsummering fra i går.
Håvard Gimse, Anders Hall Grøterud.

09:15 – 09:45 Motivasjon og motgang ved klaveret. Hvordan kan vi hjelpe dagens unge musikere best mulig?
Gunilla Süssmann, konsertprodusent ved Den Norske Opera & Ballett.

10:00 – 13:30 Ung pianist på jobb. Veivalg og verdier.
Christian Grøvlen, pianist.

11:00 – 11:30 SUPERØVING på 25 minutter.
Høydepunkter fra høstens seminarturne om beste praksis innen øving.
Anders Hall Grøterud, leder Senter for talentutvikling og lærer i prestasjonsfag ved Barratt Due musikkinstitutt.

13:00 – 13:45 MESTERKLASSE
Christian Ihle Hadland og Balder Brudeseth Holmedal

15:00 – 15:45 Konsertering for pianister. Hvordan skaffe seg erfaring med fremføring?
Alf Richard Kraggerud og Kristin Fyrand Mikkelsen, Barratt Due musikkinstitutt.

 

 

Les mer om konferansen og se det fullstendige programmet HER

april 2024

Sebastian Egebakken Svenøy. Foto: Magnus Skrede

Fra outsider til Virtuos-vinner

Årets Virtuos-vinner Sebastian Egebakken Svenøy startet å spille piano på YouTube.
F.v. Ingeborg Lende og Marianna Gulliksen fra UtB. Her spiller de på Søndagsmatiné på Sentralen i Oslo. Foto: Magnus Skrede

Tidlig krøkes 

Ved Stavanger kulturskole starter talentutviklingen fra dag én.
ØVELSE GJØR MESTER: Et påtroppende forsøk i Osloskolen skal gjøre det mulig for unge utøvere å øve det som trengs for å bli bedre forberedt på høyere musikkutdanning. Foto: Magnus Skrede

Tester «toppidrettsgymnas» for musikere

Oslo-skolen vil teste et nytt studieopplegg for musikklinjer på videregående skole, der elevene gis mer tid til å øve.
Oda Holt Günther. Foto: Sveinung Bjorå

Musikk til mangfoldet

Nyansatt 1. konsertmester i KORK, Oda Holt Günther, vil bidra til å gjøre klassisk musikk mer tilgjengelig for alle.

mars 2024

Sølve Grødem Wold. Foto: Sveinung Hoel Bjorå

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sølve og Clive

Trombonisten Sølve Grødem Wold tror ikke han hadde blitt musiker uten engasjementet og oppfølgningen han fikk fra Clive Zwanswiniski.  
Leonardo Tellefsen. Foto: Magnus Skrede

PÅ SCENEN MED: Leonardo Tellefsen

Klarinettisten brøler vekk nervene før konsert. 
Nicolas Baldeyrou under Nordic Wind Festival i november 2023. Foto: Sveinung Bjorå

Inspirasjon på tvers av generasjoner

Unge klarinettister i Rogaland fikk et helt spesielt mestermøte, da den ettertraktede klarinettisten Nicolas Baldeyrou kom til byen.
Sherwin Ngan fra Nasjonalt Klavertiltak. Foto: Magnus Skrede

Klaverkonferansen 2024

Senter for talentutvikling og Prof. Jiri Hlinka Klaverakademi har gleden av å invitere til klaverkonferanse i Bergen under Festspillene.

februar 2024

Musikkonkurranser i Norge

Senter for talentutvikling har laget en oversikt over norske musikkonkurranser for unge musikere i 2024.

januar 2024

Rebecca Nøstrud Isaksen. Foto: Lise Reng

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Rebecca og Tone

Musikklærer Tone Amundsen Stokland så tidlig at Rebecca Nøstrud Isaksen ville nå langt som fiolinist.
Sina Amalie Hauge. Foto: Jonas Omland Skjæveland

MITT ØVINGSROM: Sina Amalie Hauge

Klarinettist Sina øker tempo økt for økt, og prøver alltid å slå egne rekorder.

desember 2023

August Schieldrops. Foto: Sveinung Hoel Bjorå

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: August og Lise

Lise Solberg Nilsen var tubaisten August Schieldrops første spillelærer, og hun spilte en helt avgjørende rolle for hans musikalske fremtid. 

Sommerkurs 2024

Senter for talentutvikling har laget en oversikt over årets sommerkurs for unge klassiske musikere.
Oskar Hermann fra Majorstua Brass. Foto: Magnus Skrede

Blåserkonferansen 2023

Helgen 10.-11. november inviterte Senter for talentutvikling i samarbeid med Nordic Wind Festival til Blåserkonferansen 2023. Målet var å dele kunnskap om hvordan læring og spilleglede kan finne sted på nasjonalt nivå.

november 2023

Liv Mila Jensen. Foto: Magnus Skrede

PÅ SCENEN MED: Liv Mila Jensen

I denne utgaven av På Scenen Med tok vi en prat med cellisten Liv Mila Jensen, som har jobbet mye med å kontrollere både nerver og tankekjør før hun skal prestere.

Samarbeidspartnere