Snudde ryggen til hverandre

Unge talenter Bjergsted har denne høsten dannet en messingkvintett bestående av to trompeter, to horn og en tuba. Med støtte fra Senter for talentutvikling, reiste trompetist Arnulf Naur Nilsen til Stavanger for å holde mesterklasse med kvintetten.

Naur Nilsen ble imponert over det instrumentale nivået, og forteller at å musisere godt sammen er en lang prosess. 

– Jeg var der for å inspirere, utvikle deres våkenhet og jobbe med musikalsk uttrykk. De var talentfulle og hadde stort potensial, sier Nilsen.

Bruke sansene

Han tok i bruk ulike pedagogiske metoder under mesterklassen. Blant disse var å snu hele kvintetten, slik at de satt med ryggen mot hverandre. 

– Når man ikke ser sine medmusikere, er man nødt til å utvikle resten av sanseapparatet som ellers ligger i dvale. For eksempel kan man signalisere med innpust som anes men ikke sees, forklarer Nilsen. 

Naur Nilsen har undervist i trompet og kammermusikk på høyskolenivå siden 1973, så vel som å være solotrompetist i Oslo-Filharmonien. Han har mange tidligere elever i Norges symfoniorkestre, og har undervist Tine Thing Helseth. I en årrekke var han tilknyttet Barratt Due musikkinstitutt hvor han underviste og hadde ansvar for blåserseksjonen.

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER

Sang

Messingkvintetten jobbet også med ensemble-teknikk, og Nilsen forsøkte å øke bevissthetsnivået rundt hva som kreves. De spilte gjennom et repertoar de kjente godt, og mesteren kom med innspill på hvordan gjøre det interessant for publikum, blant annet ved å nyansere tydeligere.

En annen pedagogisk metode han tok i bruk var sang, da dette har en friere karakter.

– Med stemmen er det få hindre, og det illustrerer godt hvordan intonasjonen er. Det er det samme tankesettet som på instrumentet og det kan hjelpe godt, forklarer Nilsen.

Arnulf Naur Nilsen underviser en mesterklasse mens resten av kvintetten ser på. Foto: Olav Stener Olsen

Kunnskapsutveksling mellom instrument

Nilsen har jobbet lenge med blåsere og kammermusikk, og han har et ønske om at blåserne kan samhandle mer med andre instrumentgrupper. 

– Jeg er veldig opptatt av utvekslingen mellom instrumentgruppene. For pianister og strykere kan det være en øyeåpner å spille med blåsere. Samspill fører til gjensidig forståelse og gjenkjennelse, de har mye å lære av hverandre, sier han. 

Alle har noe å tjene på at båsene mellom instrumentgrupper brytes ned, mener Naur Nilsen. Blåserne kan ha stor glede av pianister og strykere som undervisere i interpretasjoner og mesterklasser. 

 – I tillegg er det en viktig inspirasjon å møte likesinnede. Jeg har troen på viktigheten av utadrettet kommunikasjon mellom lærestedene, slik at unge musikere kan treffe likesinnede fra hele landet.

Ble mer samkjørte

Elisa Krämer (14) fra Sandnes spiller trompet i messingkvintetten. For henne var høydepunktet da de snudde ryggen til hverandre.

– Musikken hørtes mye bedre ut, fordi vi lyttet mer til hva de andre spilte. I tillegg øvde vi på å spille utenat, slik at vi kan kommunisere mens vi spiller, heller enn å fokusere på notene. Kvintetten ble mer samkjørt, sier hun. 

Super læringsmåte

Anders Hall Grøterud, leder ved Senter for talentutvikling, sier seg enig i viktigheten av likesinnende og legger til at erfarne undervisere også er til stor inspirasjon.

– Møter med erfarne lærere som har fått frem gode utøvere gjennom mange år kan være en utrolig spennende inspirasjonskilde for unge musikere. Samtidig gjør mesterklasseformatet at flere kan ta del i prosessen til én og én utøver og læreren som er på besøk. Derfor er dette en super måte å lære på, som vi bruker ofte, sier Grøterud. 

Fikk du med deg saken om Oslo Kammerakademis sommerskole? Trykk her.  


Fakta om samarbeidet mellom Senter for talentutvikling og Unge talenter Bjergsted

  • Et samarbeid om talentutviklingstiltak og -programmer siden 2016, basert på signert samarbeidsavtale.
  • Har til hensikt å stimluere de mest motiverte talentene tilknyttet Unge talenter Bjergsted i Stavanger gjennom ekstra ressurser og utfyllende kompetanse, som skal komme i tillegg til det gode tilbudet de unge elevene og utøverne allerede har. Eksempler på dette er:
    • Mestermøter med profesjonelle strykere 3-4 helger i året (som f eks Vertavo-kvartetten, Engegård-kvartetten, Atle Sponberg m.fl.)
    • Mesterklasser i klaver (Marina Pliassova, Håvard Gimse, Håkon Austbø, Tor Espen Aspås)
    • Mesterklasser i blås (Pierre Xhonneux, Arnulf Naur Nilsen)
    • Seminarene i Superøving og Best når det gjelder, som handler om beste praksis innen øving, og metoder for å bli trygg på scenen.
    • Orkesterkurset Ung Filharmoni, der deltakere fra hele landet jobber med Oslo-Filharmonien to uker i året. Stavanger hadde i år med Sarah Jessica Stampe Nielsen, Vårin Lie Rognes, Jonas Omland Skjæveland og Miriam Aasland som unge musikere i prosjektet.

Konsert – Nasjonalt Klavertiltak

«Best når det gjelder» – Øveseminar

Samling Nasjonalt Klavertiltak – Samling 3

MITT ØVINGSROM: Christian Lundqvist

Navn: Christian Lundqvist

Alder: 27

Bosted: Nesodden

Instrument: Slagverk

Hvordan ser en vanlig øvedag ut?

Jeg har alltid pleid å øve når jeg kan, så mye jeg kan. Tekniske øvelser ser jeg alltid i sammenheng med et stykke jeg skal spille. Får jeg ikke til noe, tar jeg det fra hverandre og finner ut akkurat hva som er vanskelig så jeg kan øve som en gal på det. Det kan være kjedelig, men det hjelper sjeldent å ta opp smarttelefonen i slike situasjoner..


Gjør du noen fysiske øvelser/trening/tøying? 

Jeg prøver å sørge for god holdning når jeg spiller, og jeg beveger meg så mye jeg kan. Det er ikke nødvendig med treningssenter hvis man sykler til og fra skole eller jobb. 

Slagverkrommet til KORK er som alle andre slagverkrom, kombinert lager, øverom og sofakrok.


Planlegger du øvingen eller skriver logg? 

Jeg skriver ikke noen logg, men øver når jeg kan, så mye jeg kan. Hvis jeg skulle skrevet noen form for logg, ville jeg sørget for ikke å skrive det ned på mobil eller data. Penn og papir er sterkt undervurdert.

Filmer du deg selv, tar opp deg selv eller spiller med innspilling? 

Å ta opp lyd og/eller bilde er nyttig for meg, det er en fin måte å avsløre ting man ikke merker selv. Det er den eneste gode bruken av smarttelefon i øving, vil jeg si. Å spille med innspilling er en morsom måte å øve på, spesielt med rytmisk musikk.

I den klassiske verden ville jeg sørget for å spille med mange forskjellige innspillinger av samme stykke for å bli inspirert til ulike tolkninger. Jeg sørger for å styre unna dårlige innspillinger, men leter frem innspillinger med gode utøvere. Lydkvalitet er ikke viktig, men kvalitet på utøver.

Rommet har ingen vinduer og kaffetrakter.


Hvilke øvetips har hjulpet deg mest? 

Det beste tipset jeg har med meg er: legg vekk smarttelefonen. Da jeg studerte, ble jeg ofte forstyrret av plingene fra mobilen min og pausene dro ut fordi jeg bare skulle sjekke noe. Å slette Snapchat var en stor seier for min øving. Hvis du leser dette på mobilen på øverommet ditt akkurat nå, så legg den bort! Hvis du ikke leser dette, betyr det at du sannsynligvis øver og da fungerte tipset mitt.


Hvor ofte tar du pausedager? 

Jeg tar ofte ufrivillig og frivillig pause fra å øve på instrumentet, men jeg omgir meg hele tiden med musikken jeg jobber med og musikk generelt. Dette er noe som varierer veldig avhengig av hvor travelt jeg har det. I perioder har jeg ingen pausedager, men jeg har ikke alltid tilgang på de instrumentene jeg må øve på og må være kreativ. Det er viktig å slappe av og koble av med noe helt annet iblant også. En helgetur uten å ha med instrumentet kan gi akkurat nok motivasjon til neste uke.

Hvilken skal jeg velge? Litt orden i sakene er viktig.


Hva øver du mot akkurat nå? 

Nå frisker jeg opp teknikken min på en brasiliansk håndtromme til konsert denne uken, og øver inn noen marimba-stemmer til neste ukes prosjekt med KORK. I tillegg øver jeg sakte, men sikkert på å improvisere på vibrafon over Benny Goodman-låter til en konsert om 8 uker.


Hvem sitt øvingsrom vil du se?

Jeg vil se øvingsrommet til en dirigent. Har alltid lurt på om alle dirigenter har et piano eller om dagens dirigenter klarer seg med hodetelefoner og et partitur. Har de blyant eller fargestifter?

Les flere MITT ØVINGSROM-intervjuer her.

Øving i sofaen med kaffekopp.

Så var alt over

Torsdag spilte Ung Filharmoni sin andre og siste konsert i Oslo Konserthus for i år. Det var knyttet stor spenning til å fylle konsertsalen alene, og gleden var stor da også den andre konserten endte med stående applaus. Musikerne kikket på hverandre – lettet, stolte og glade over det de hadde fått til sammen. De gode blikkene satt løst. Og i salen satt familie og venner, berørt av den vakre musikken og det fantastiske orkesteret. 

– Det er dette som gjør at jeg står opp om morgenen for å jobbe med Ung Filharmoni. Å se den euforiske gleden hos musikerne og den sterke samhørigheten mellom dem når er ferdige med den siste konserten, sier Anders Hall Grøterud, som er totalansvarlig for prosjektet. 

– Samtidig er avslutningen et av de såreste øyeblikkene. Mange har knyttet sterke bånd gjennom musikken ved å være sammen, og plutselig skal man hver til sitt. Du innser at eventyret over for denne gang. Det er alltid litt vemodig, også for oss i staben, sier han. 

For Anders Hall Grøterud er gleden og samhørigheten hos musikerne det som motiverer ham til å jobbe med Ung Filharmoni. Da er det også litt vemodig når det er over. Foto: Magnus Skrede

Spenning i lufta

Cellist Åshild Brunvoll fra Voss har deltatt på Ung Filharmoni tidligere, men det er fire år siden. Da deltok hun på den første utgaven som ble arrangert. 

– Det har vært en spesiell stemning hele uka, fordi dette er noe folk har sett veldig frem til. Mange hadde vært redd for at det skulle bli avlyst, sier hun. 

Brunvoll mener uken også har vært ekstra intens, fordi det har hvilt et større musikalsk ansvar på deltakernes skuldre enn vanlig. Det har gitt mye spenning i lufta.

– Folk synes det har vært stas å bli testet, og særlig blåserne fikk mye ansvar. Alle tok oppgaven på strak arm, og jeg merket hvordan motivasjonen over å bære musikken selv preget hele orkesteret. Det har vært utrolig lærerikt og gitt en større forståelse for hvordan musikere fra Oslo-Filharmonien jobber til vanlig. 

Åshild Brunvoll mener årets Ung Filharmoni har vært viktig, den har gitt alle deltakerne ny motivasjon til å spille musikk. Særlig siste konsert ble et emosjonelt høydepunkt som resultatet av flere måneders arbeid. Foto: Magnus Skrede.

Alle følelsene kom frem

Brunvoll er ikke i tvil om at det var viktig å gjennomføre årets Ung Filharmoni. 

– Det er noe annet å sitte i et orkester og oppleve musikken enn å se på en skjerm. Det var så fint å kjenne på den følelsen igjen, det er lenge siden vi satt i et orkester. Alle i Ung Filharmoni har blitt motivert av dette, mener hun.

De to konsertene var resultatet av mange måneders hardt arbeid, og hun forstår godt de som tok til tårene etter siste konsert.

– Vi spilte et stort og krevende orkesterverk med alles øyne rettet mot oss. Vi strakk oss langt, og det var så deilig at det gikk bra. Konsertene ble kulminasjon av alle følelsene man har hatt og alt man har tenkt på på siden korona kom. Det ble et sterkt høydepunkt, sier hun.

Orkestererfaring

Inger Besserudhagen er solo-hornist i OFO gjennom tretti år og med i Ung Filharmonis fagutvalg. For henne har det også vært viktig å gjennomføre Ung Filharmoni i år. 

– Orkestererfaring fås kun gjennom å spille mye i orkester. Så for de som vil bli orkestermusikere er det viktig å skaffe seg all erfaring og lærdom tilgjengelig. Å utsette Ung Filharmoni var ikke et alternativ, sier hun. 

Hun har snakket med dirigent Leif Arne Pedersen og forteller at begge er mektig imponert over hva deltakerne fikk til.

– Orkesteret låt varmt, ekte og fullt av spilleglede, med noen flotte soloprestasjoner.  Rett og slett godt gjort å spille et så krevende verk som Ildfuglen alene på det nivået.

Inger Besserudhagen forteller at hun ble rørt over samholdet og arbeidsviljen til de unge musikerne. Her er hun sammen med horngruppa. Foto: Magnus Skrede

Rørende øving

Besserudhagen holdt et innlegg underveis om hvordan man best kan restituere og forberede seg mellom to konserter. Hun beskriver alle deltakerne som oppmerksomme og genuint interessert i Oslo-Filharmonikernes erfaringer. 

– De tar mye ansvar selv. Under en prøve på torsdag skulle dirigenten lede, men han ble hjemme på grunn av ryggsmerter. Det endte med at konsertmesteren, Ina Han Brekke, tok på seg ansvar og lederrollen, og orkesteret øvde på Ildfuglen helt alene, sier hun og legger til:

– Det var så fascinerende å være vitne til. Jeg ble rørt – det er dette Ung Filharmoni handler, om, å lage musikk sammen. Gruppelederne snakket med sine respektive grupper om det noen passasjer som var vanskelige og som måtte øves på. Det var utrolig inspirerende å se på hvordan de unge bare gjorde det vi gjør i Oslo-Filharmonien til daglig. For meg var det  høydepunktet, sier hun.

Vemodig

Henninge Landaas er bratsjist i Oslo-Filharmonien og leder av Ung Filharmonis fagutvalg. Hun sier som Ingrid Røynesdal, direktør i Oslo-Filharmonien, at de er enda mer rørt og stolte over å gjennomføre i år. 

– Det har vært ekstra rørende å se samspillet og samholdet i Ung Filharmoni-gjengen. De har en støttende tone seg imellom og tar vare på hverandre. Det er vemodig at det er over for denne gang, men det fine med Ung Filharmoni er at vi begynner å planlegge neste år dagen etter høstsamlingen er ferdig, sier hun.

Henninge Landaas og resten av Oslo-Filharmonien er utrolige stolte over å ha gjennomført årets Ung Filharmoni. Her underviser hun på sommersamlingen. Foto: Magnus Skrede

Landaas vil også benytte anledningen til å takke for samarbeidet som har gjort Ung Filharmoni mulig.

– Jeg snakker på vegne av Oslo-Filharmonien når jeg sier at vi er så utrolig takknemlige over å ha klart å gjennomføre dette. Anders Hall Grøterud og resten av staben i Crescendo-gjengen har vært det jeg kaller et “dream team”, makan til en løsningsorientert og positiv gjeng. De har alle hjerter som banker for musikken, og det setter sitt preg på kurset, sier Landaas.

Hatten av

Ingvild Glimsdal er prosjektleder i Ung Filharmoni. Omstendighetene har ført til hyppige endringer i programmet og hun er imponert over hvordan deltakerne har tilpasset seg.

– Det som imponerer meg mest er den enorme fleksibiliteten ungdommene har vist. Dette er noe vi alle kan lære av. Å få følge utviklingen de har hatt gjennom kursene, og se samspillet på scenen onsdag og torsdag er det umulig å ikke bli rørt av. Det er rett og slett helt rått. Hatten av for årets Ung Filharmoni!, sier hun.

Blåserne etter to vel overståtte konserter som begge ble mottatt med stående applaus. Foto: Magnus Skrede

Fakta om Ung Filharmoni

  • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
  • Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
  • Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
  • Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
  • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
  • Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
  • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
  • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
  • Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.

Unik mulighet med mer ansvar

Egentlig skulle verken Sytske Pas eller Sarah Nilsen vært gruppeledere, det er et ansvar som musikerne fra Oslo-Filharmonien oftest tar. Men med endringene som følge av koronaepidemien har de to unge musikerne måttet ta på seg nye og større oppgaver.

Det har vært både nervepirrende og læringsrikt.

Forberedt seg annerledes

Sytske Pas (18) spiller horn og har en avgjørende rolle i Ung Filharmonins fremføring a av Stravinskijs Ildfuglen. Hun spiller nemlig to store horn-soloer, blant annet det kjente temaet i begynnelsen av stykkets finale. 

– Det er nesten om å spille et solo-verk, det er bare min stemme som høres. Det er ganske nervepirrende. Alle hører om jeg spiller feil og fremførelsen avhenger av at jeg spiller riktig, forteller hun.

Å ha en nøkkelrolle har gjort at Sytske har forberedt seg annerledes. 

– Det er såpass sårbart å spille alene at jeg har forberedt meg nøye. Blant annet har jeg gjort opptak og lyttet til hvordan det høres ut. Det er mange valg jeg må ta: hvor jeg vil at frasen skal lede hen? hva vil jeg skape med det her? Det er jeg som har ansvar for at musikken kommer til live under mine soloer, sier hun. 

Sytske Pas har lært å bli mer selvstendig under årets Ung Filharmoni. – Jeg har tatt mer ansvar som gruppeleder, sier hun. Foto: Magnus Skrede

Lært selvstendighet

Et tema på denne ukens Ung Filharmoni er prøvespill og soloen Sytske spiller er et av de vanligste utdragene hornister møter på i prøvespill. I tillegg til erfaringen med verket, forteller hun at det har vært verdifullt å ta ansvar selv.

– Jeg har mest av alt lært utrolig mye selvstendighet. I år har jeg mindre å gjemme meg bak og det krever en annen teknikk å spille så sterkt i en lang periode. I tillegg har jeg tatt ansvar som gruppeleder, snudd meg rundt og snakket med gruppa. Uten Oslo-Filharmonien har vi måttet ta mer initiativ og vokst opp mer, sier hun.

Disse berømte taktene introduserer sluttemaet i Stravinskijs Ildfuglen.

Høydepunktet i årets høstsamling har vært det utrolig høye nivået på orkesteret og musikken.

– Det har vært mer pirking nå enn på sommersamlingen. Vi har virkelig fått muligheten til å gå i dybden på et orkesterverk, og det føler jeg ikke er vanlig i ungdomsorkestre. Dirigenten har turt å pirke og latt oss vokse til vårt fulle potensial, mener hun.

Fått større ansvar

– En bassist kunne ikke komme fra Sverige. En annen ble syk. Så vi trengte to nye bassister, forteller Sarah Nilsen.

Hun er er gruppeleder for bassistene og leder dem under konsertene. Under høstuka ble to profesjonelle musikere ble hentet inn. De sitter nå bak Sarah og følger hennes bevegelser. 

– Som gruppeleder skal jeg signalisere til gruppen når vi kommer inn, i tillegg til tekniske ting som vibrato, pizzicato og annet. Jeg følger med når konsertmesteren bytter strøk og leder an med pusten, sier hun.

Sarah Nielsen leder an bassistene under en gjennomspilling av Sjostakovitsjs Festivalovertyre. Ansvaret har gjort henne til en mer selvsikker bassist. Foto: Magnus Skrede

Gjort henne mer selvsikker

Sarah går foran som et eksempel, men hun sier at det er et større press nå som erfarne musikere sitter bak henne. 

– Det er ganske skummelt å lede dem, jeg har et press på å gjøre rett. Men det er også veldig lærerikt, jeg har fått mye tips og hjelp på hvordan være en bedre gruppeleder. Jeg har lærte hvordan vise med pusten og hvordan være overtydelig, sier hun. 

Å være leder har også gjort Sarah til en musiker som stoler mer på seg selv.

– Jeg er blitt bedre til å være selvsikker. Tidligere støttet jeg meg ofte på andre bassister, men nå merker jeg at jeg spiller sterkere. Jeg lærer utrolig mye om det å være leder og ta initiativ; jeg føler meg mer som en profesjonell. 


Fakta om Ung Filharmoni

  • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
  • Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
  • Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
  • Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
  • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
  • Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
  • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
  • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
  • Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.

Høstseminar for SFTBDs Samarbeidsregioner

Orkesterets krydder

På bakerste rad sitter gruppen som kan utgjøre forskjellen mellom en tam oppføring og en levende konsert. Slagverket kan utgjøre hele forskjellen i et orkester, både ved å støtte de andre instrumentene og å være det bærende elementet.

Tre slagverkere på Ung Filharmoni forteller hvordan de jobber for å perfeksjonere fremførelsen helt ned til minste detalj. 

Fargelegge musikken

Terje Viken er slagverker i Oslo-Filharmonien og bidrar som mentor på Ung Filharmonis høstsamling, hvor han hjalp dem med å videreutvikle lydbildet.

Hvorfor er slagverk viktig? Hvilken rolle fyller det?

– Slagverk har flere funksjoner i orkesteret. Det tradisjonelle er det rytmiske, men det er også en viktig klanglig og melodisk funksjon. Slagverk dobler, forsterker, understøtter musikken; vi fargelegger instrumentasjonen som ligger i resten av orkesteret, sier han. 

Oslo-Filharmoniker Terje Viken underviser slagverkerne om hvordan skape den riktige lyden til det riktige øyeblikket. Foto: Magnus Skrede

Dere hadde akkurat en mentor-time. Hva jobbet dere med?

– Vi hadde en gjennomgang hvor vi jobbet med klangvariasjoner i hvert enkelt instrument. Jeg veiledet dem på hvordan trekke ut den fargen til det spesifikke stedet, når man skal spille lyst og mørkt. Jeg hjalp dem å utforske instrumentet slik at de kan finne enda flere klangvalører og nyanser, sier han.

– Slagverk har et utrolig mangfold av lyder og hovedoppgaven er å finne hva som passer til hvert stykke og dirigent. Stravinskij er kjent for bruk av spennende klangfarger og å blande andre instrumenter enn det som var tradisjonelt på den tiden. Slagverk kommer på toppen som krydder, sier Viken.

Utstyrsfriker

Det er første gang Arild Bjørkelo (21) fra Nordfjord deltar på Ung Filharmoni. Han forteller at halvparten av arbeidet som slagverkerne gjør dreier seg rundt klang. 

– Vi jobber mye med å finne de rette lydene til det rette stykket. Slagverkerne har en viktig oppgave i å forankre musikken tonalt, i tillegg til å gi rytmisk driv. Og om dirigenten vil ha kraft, er det ingenting som funker bedre enn basstromme eller cymbaler, sier han og legger til:

– Som dirigenten vår Leif Arne sa: et kjøttstykke alene er ikke så godt, du må ha krydder. Slagverk er orkesterets krydder. 

Arild Bjørkelo forteller at jakten på den riktige klangen ofte kan gjøre at slagverkere samler på utstyr. Foto: Magnus Skrede

Siden så mye av oppgaven til slagverkere dreier seg om å finne den riktige klangen, forteller Arild at mange slagverkere blir ‘utstyrsfriker’.

– Inkludert meg. Vi samler på alle slags ulike stikker, køller, cymbaler og trommer. Utenfra tenker nok mange det virker tullete å ha fire skarptrommer, holder det ikke med én? Men alle instrumentene har en egen karakter som er helt distinkt, sier han.

Triangel er undervurdert

Jonas Evenstad (20) fra Øvre Eiker er enig med sin kollega. Han trekker frem triangelet som kanskje det mest undervurderte instrumentet i orkesteret.

– Små slagverksinstrumenter blir ofte sett på som en rest-oppgave, men det ligger utrolig mye teknikk og variasjon i det. Triangel er for eksempel et utrolig instrument. Ingen steder på triangelen høres likt ut, og du får forskjellig lyd avhengig av hvor hardt du slår og med hvilken pinne. Det er fort gjort å havne i en boble hvor man sitter i timesvis og jobber med triangelklang, sier han. 

Jonas Evensen forteller at det kan by på utfordringer når orkesteret sitter så spredt. Da kan det ta tid før lyden når dem. Foto: Magnus Skrede

På grunn av smittevern er det større avstander mellom utøverne på scenen. Det gjør at lyden bruker lenger tid på å nå frem og slagverkerne kan ikke alltid stole på hva de hører.

– Man må mestre enhver konsertsal og det er vel ingen av oss som har klart det ennå. Det er komplisert når lyden bærer litt sakte. Her må vi alltid ligge litt foran det vi hører, og det kan være skummelt, sier han.


Fakta om Ung Filharmoni

  • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
  • Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
  • Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
  • Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
  • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
  • Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
  • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
  • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
  • Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.

Ung Filharmoni – Høstsamling

november 2021

– Tidenes beste mesterklasse

En gjeng unge messingblåsere og klarinettister fra Stavanger fikk en øyeåpnende opplevelse under Nordic Wind Festival i Oslo.

MITT ØVINGSROM: Sidsel Walstad

I et gammelt melkeutsalg på Grünerløkka står harpe og stepmaskin side om side.

oktober 2021

Hvem er morgendagens blåsere?

Talentdebatt under Nordic Wind Festival.

Føler de øver for lite

Mange unge musikere går rundt med dårlig samvittighet over at de burde øve mer, viser ny undersøkelse.

Fem år med talentutvikling – hva nå?

Se og hør opptak av innleggene og diskusjonene fra Høstseminaret.

En sterk avslutning

Knappe to uker etter gjenåpningen spilte Ung Filharmoni for et fullsatt Oslo Konserthus, side om side med Oslo-Filharmonien. Det ble en emosjonell og inspirerende opplevelse.

Stor overføringsverdi

Hvordan øve frem mot et prøvespill? Hvilke valg må man ta? Louisa Tuck hadde mye på hjertet til Jonas Eskeland og resten av Ung Filharmoni.

En moderne kjærlighetshistorie

- Det startet som det ofte gjør, med en melding på messenger. Slikt kan det bli konsert av.

100 saker om talentutvikling

I løpet av de siste årene har vi skrevet over 100 artikler om talentutvikling. Her er sakene som har skapt mest engasjement.

Kjenner suset gjennom orkesteret

Ung Filharmoni har samlet seg i Oslo Konserthus for første gang etter at Norge åpnet. Deltakere og mentorer forteller om gjensynsglede og store forventninger.

september 2021

Velkommen til Høstseminar 7. oktober

Se programmet for årets seminar, og benytt sjansen til å oppleve Ung Filharmoni sammen med Oslo-Filharmonien.

Stjerner i Danmark

- En perlerække af Norges største unge klassiske talenter, skriver den danske festivalen om Crescendo-musikerne.

Slik blir Ung Filharmoni 2022

Dirigent, repertoar og prøvespillutdrag er klart. - Her får hele orkesteret boltre seg i soloer, sier fløytist Randi Krogvold Lundqvist

Talentutvikling for fremtiden

Et samarbeid med Talent Norge Junior har gitt ny innsikt i beste praksis for talentutvikling blant yngre strykere.

august 2021

MITT ØVINGSROM: Audun Breen

Solo-trombonisten i Oslo-Filharmonien starter hver øving med en sjekkliste som sikrer en god økt.

Samarbeidspartnere