Går for seier med poplåt

Mange kjenner Didrik Solli-Tangen fra Skal vi danse, 71 grader nord og Stjernekamp. I 2010 representerte han Norge i MGP med My Heart is Yours, da finalen gikk i Oslo. Samme år gikk han ut fra Barratt Due med toppkarakter i klassisk sang.

Også broren Emil har bachelor fra Barratt Due, i tillegg til en master fra Operahøgskolen, som en av de yngste kandidatene noensinne. I 2013 deltok han i MGP med metallbandet Gromth. Førstkommende lørdag satser brødrene på seier i den norske finalen sammen. Senter for talentutvikling tok en prat med dem.

Hvordan begynte dere å synge?

Didrik: Jeg hadde et stort behov for å underholde og bli sett fra jeg var ganske liten. Det drev meg inn i sangen. Først ville jeg bli Robbie Williams, men så var det de store operaene som fascinerte meg.

Emil: Jeg drev med klassisk gitar før jeg ble inspirert til å etterape Didrik. Jeg er nok den blyge av oss, så meg kan du se hvis du vil, hvis det er bra nok. Ikke for enhver pris altså!

Hvordan har dere jobbet for å utvikle dere dit dere ville?

Emil: Jeg hadde en litt uregjerlig stemme; var jeg tenor eller baryton, liksom? Det brukte jeg litt tid på å finne ut. Og det ligger ikke i høyden som jeg trodde, men i klangen. Når du skal utvikle stemmen din, er det en del kjedelige øvelser du bare må i gjennom, uten at fremgangen kommer med en gang. Da gjelder det å ikke gi opp. For meg var det viktig å synge ting jeg mestret, ikke bare det som var vanskelig.

Didrik: Først og fremst sang jeg masse. Mengdetrening så det holdt. Sang mye etter plater. Jeg kunne nok ha øvd mer teknikk og skalaer, men det var morsommere å gape over de store operaene og prøve seg. Det var en del som synes jeg overvurderte meg selv, men jeg hadde det utrolig gøy, og var veldig motivert.


Hva får dere igjen for en klassisk sangutdannelse når dere nå synger en popsang?

Emil: Det gir meg trygghet og slagkraft mentalt. Jeg er stolt av å synge opera og være master i det, og i MGP gir det meg et fundament å stå på. En del klassiske sangere kan bli litt låst i formen, mens jeg vil heller la det underbygge det jeg gjør på scenen.

Didrik: Vi har med oss godt håndverk på scenen. Samtidig får jeg bare mer og mer respekt for pop-faget, hvordan du bruker mikrofonen godt, håndterer alt det tekniske, sceneshowet og all teknologien.

Hvordan er det å synge Out of Air?

Didrik: Låta er vanskelig! For det første har den et enormt stort spenn vokalt, fra det lave, rolige, til de intense oppi høyden. Og så er det et svært rikt lydbilde, som gjør det krevende å høre seg selv. Noe av det vanskeligste er å synge svakt nok, lavt nede uten å presse.

Emil: Det er mye mer enn bare sangen. Det er hvordan vi står og går og holder hendene på scenen. Og om hvordan man rynker pannen eller hva du gjør med et øyenbryn. Absolutt alt synes på skjermen.

 

Hva gjør dere i forberedelsene for å takle presset?

Didrik: Vi varmer opp lenge og nøye, faktisk mer enn før klassisk opera. Psykologisk er det høyt press og store forventninger. Vi vil jo gjerne vinne!

Emil: Vi er heldige som er to og kan støtte hverandre. Men vi har ingen ritualer. Vi kjenner hverandre så godt at vi ikke trenger å planlegge.

Hvilke tips har dere til unge sangtalenter som vil opp og frem?

Emil: Sett deg mål og ikke mist motet i tunge perioder. Finn frem repertoar du liker og mestrer!

Didrik: Skaff deg en god lærer, som kan ta deg med på alt det fine som finnes av sang. Og så trenger du en som viser deg frem og bidrar til at du får sjansen. Men mye må du ta tak i selv også. Sonder landskapet, se hvem som gjør hva og som kan hjelpe deg på veien. Tør å satse, men husk at du er verdt mer enn du presterer. Å bli en god sanger er ikke ensbetydende med å være lykkelig som menneske. Jo før du innser det, jo mer robust blir du og tør sette sunne grenser.

Tekst: Anders Hall Grøterud, Senter for talentutvikling
Foto: Privat

 

Hør låta Out of air på Youtube: OUT OF AIR

Følg gutta på Facebook: DIDRIK & EMIL MGP 2020

Å gi gløden videre

I trettifire år har talentfulle elever i Trondheim fått muligheten til å fordype seg i den klassiske musikken og møte likesinnede på Lørdagsskolen. Lørdagsskolen i Trondheim var Norges første av sitt slag og er nå en viktig del av regionens musikkutdanning som har produsert musikere av internasjonal toppklasse.

Sven Olav Lyngstad har vært med fra starten, noe som vil si at han har jobbet hver lørdag i snart 34 år. Han er beskrevet av kolleger som ‘særdeles viktig’ for musikkmiljøet i Trondheim med sin tilstedeværelse og dyktighet, og at han har en oppriktig glede av å jobbe med talentene fra de er ganske så små. 

I anledning Lørdagskonsert nummer 1000, har vi hørt med Sven Olav Lyngstad om hans erfaringer med talentutvikling gjennom trettifire år. 

 

Musikalsk fellesskap

Det er ingen tvil om at Lørdagsskolen blir satt pris på av elevene. Sven Olav Lyngstad forteller at de har hatt elever som reiser helt fra Steinkjer og tar toget 05.30 for å delta, mens andre fra Nordmøre tar inn på hotell. Samlet er det 50-60 ungdommer fra hele Midt-Norge som velger å ikke ligge på latsiden i helgen. 

– Det er forunderlig hvor lett det er å få en tenåring til å stå opp klokken syv lørdag morgen for å ha teoriundervisning klokken åtte. Mange sier at det er den letteste dagen i uka å stå opp, forteller Lyngstad.

Det musikalske samspillet er et viktig fokus for Lørdagsskolen. Etter en teoritime hver morgen, venter faste ensembler på vokal, blås, kammer og klaver. I tillegg får alle elever 45 minutter individuell undervisning på hovedinstrumentet sitt. Et av hovedfokusene er samspill og at elevene lærer gjennom lytting. 

– Klassisk musikk er egentlig noe ganske smalt, det er utrolig viktig å finne et samhold gjennom den samme interessen. Det er også en stor opplevelse å fremføre spennende og utfordrende musikk med andre, sier Lyngstad.

 

999 konserter gjennom 34 år

Siden oppstarten i 1986 har Lørdagskonserten blitt avholdt etter at skoledagen er ferdig. Konsertene er offentlige for publikum og blir annonsert i forkant, og de har nå vært avholdt gjennom 34 år uten at en eneste konsert er blitt avlyst. Det har resultert i at konsert nummer 1000 skal avholdes 8. februar. Sven Olav Lyngstad har vært der på de fleste.

– Jeg har vært med å sette opp 970 av konsertene. Det blir en livsstil. – Sven Olav Lyngstad.

Lærerne på Lørdagsskolen mener at tidlig konserterfaring er en viktig del av musikkutdanningen. Derfor begynner elevene fra starten å opptre i store grupper og med akkompagnatør. 

– Lørdagskonserten er en mulighet til å stå foran publikum i trygge rammer. Vi har et prinsipp om at alle elevene kommer på hverandres konserter og heier, de skal glede seg over hverandres framgang, forteller Lyngstad. 

Foto: Kristian Wanvik

En bærebjelke

Line Henriksen er avdelingsleder for musikk på kulturskolen i Trondheim og trekker frem Sven Olav Lyngstad som helt uunnværlig for Lørdagskonsertene. 

– Ikke bare dirigerer Sven Olav Lørdagskolens symfoniorkester og kammerorkester, men han gjør alt av stort og smått. Han rigger salen, kopierer opp noter og forbereder elever, forteller Henriksen.

Sven Olav Lyngstad blir beskrevet som en bærebjelke i miljøet, og hans innsats som utrolig viktig for Trondheims musikkmiljø. Lyngstad underviser i fiolin, bratsj og kammermusikk, men er ikke fremmed for å gjøre det lille ekstra. Han har vært en kontinuitet i Lørdagskonsertene gjennom alle årene, noe som er ‘alfa og omega’ for Line Henriksen.

– Sven Olav har en genuin glede ved å lære musikk til andre. Han har invitert elever hjem, og har åpnet hjemmet sitt for klassekonserter. Når Sven Olav gir så mye av seg selv, føler elevene at de virkelig er verdt noe, sier hun. 

 

Fra Lørdagsskolen til OFO

Henninge Landaas er bratsjist i Oslo Filharmonien og forteller at Sven Olav Lyngstad betyr utrolig mye for lørdagsskolen i Trondheim. 

– I en mannsalder har han inspirert barn og unge med sitt enorme pågangsmot og dedikasjon til musikken, sier hun. 

Landaas hadde selv timer i strykekvartett hos Lyngstad da hun gikk på Lørdagsskolen, og hun husker tilbake på timene med glede. Nå kommer hun tilbake for selv å undervise de unge talentene på Lørdagsskolen.

– Sven Olav har en unik evne til å se hver enkelt elev og hvert enkelt behov. Det er en fryd å samarbeide med ham nå i forbindelse med Mestermøtene til Senter for talentutvikling.

Konsertmester Elise Båtnes i OFO deler Landaas’ begeistring.

– Jeg synes det er utrolig imponerende det arbeidet alle i Lørdagsskolen gjør, og Sven Olav er virkelig en av ildsjelene. Han har både kunnskapen og lidenskapen til musikk som han gir videre til de unge, sier Båtnes. 

Båtnes trekker også frem Lørdagskonsertene som en viktig læringsarena for de unge musikerne.  

– Det er utrolig verdifullt at de setter opp en konsert hver lørdag. De unge blir vant til at en del av det å drive med musikk er å spille med andre og for andre, at man ikke bare spiller for seg selv. Den idealismen og kontinuiteten som ligger bak Lørdagskonsertene skaper et rikt musikkmiljø i Trondheim.

 

Videreformidle gløden

Hans kolleger og elever er fulle av lovord, men hva føler Sven Olav selv han har oppnådd etter 34 år som lærer i Lørdagsskolen?

– Jeg håper å ha lært de unge hva musikalske opplevelser kan gi, og ikke minst gleden ved å formidle dette til andre. Jeg tror alle vokser på dette, det er en menneskelig utvikling, ikke bare musikalsk. 

Sven Olav Lyngstads glød for musikken er tydelig for alle rundt ham, og han trekker dette fram som noe han håper å videreformidle til elevene. 

– Man må ha et faglig fundament som musiker, men uten gløden når man ikke gjennom. Lærerens entusiasme må smitte over, det er vår fremste oppgave som pedagoger. I den grad jeg tror jeg har lykkes med noe, så må det være det. Å gi den gløden videre. 

 

Tekst Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling

 

Abonner på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Strykerkonferansen 2020

FOR HVEM: Konferansen passer for pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere med høy kompetanse og stort engasjement for talentutvikling og morgendagens strykere.

STED: Grand Hotel Terminus, Zander Kaaes gate 6, 5015 Bergen

TID: søndag 26. – mandag 27. april 2020

PÅMELDING: invitasjoner sendes ut medio februar

NOEN SMAKEBITER FRA PROGRAMMET:

  • MENTALTRENING FOR FOTBALLSPILLERE OG MUSIKERE
    Geir Jordet, idrettspsykolog og mentaltrener for flere av Norges beste fotballspillere.
  • FRA PRØVESPILL TIL FAST JOBB I OSLO-FILHARMONIEN
    Brage Sæbø, fiolinist.
  • HVORDAN BRUKE TIDEN BEST MULIG MED STUDENTENE?
    Ole Eirik Ree, prorektor undervisning og førsteamanuensis i cello ved Barratt Due musikkinstitutt.
  • HVORDAN KAN SUZUKIMETODEN VÆRE AVGJØRENDE FOR TALENTUTVIKLING? 
    Jan Matthiesen, European Suzuki Association.

 

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Strykerkonferansen 2020 – UTSATT til 2021

Etter at Regjeringen besluttet å forlenge forbudet mot kulturarrangement frem til 13. april (forbi vår påmeldingsfrist 1.april) har vi, sammen med Bergen kulturskole, bestemt oss for å avlyse årets Strykerkonferanse og heller utsette den til neste år.

Vi satser på å arrangere konferansen i Bergen på omtrent samme tidspunkt i 2021 med mange av de samme bidragsyterne og tematikk. Vi håper på forståelse for avgjørelsen og at vi sees til konferansen neste år!

 

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

 

 

FOR HVEM: Konferansen passer for pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere med høy kompetanse og stort engasjement for talentutvikling og morgendagens strykere.

STED: Grand Hotel Terminus, Zander Kaaes gate 6, 5015 Bergen

TID: søndag 26. – mandag 27. april 2020

PÅMELDING: invitasjoner sendes ut medio februar

NOEN SMAKEBITER FRA PROGRAMMET:

  • MENTALTRENING FOR FOTBALLSPILLERE OG MUSIKERE
    Geir Jordet, idrettspsykolog og mentaltrener for flere av Norges beste fotballspillere.
  • FRA PRØVESPILL TIL FAST JOBB I OSLO-FILHARMONIEN
    Brage Sæbø, fiolinist.
  • HVORDAN BRUKE TIDEN BEST MULIG MED STUDENTENE?
    Ole Eirik Ree, prorektor undervisning og førsteamanuensis i cello ved Barratt Due musikkinstitutt.
  • HVORDAN KAN SUZUKIMETODEN VÆRE AVGJØRENDE FOR TALENTUTVIKLING? 
    Jan Matthiesen, European Suzuki Association.

 

 

Å være talentfull

Det var ikke gitt at Ellen Stabell skulle bli pianist og senere ta en doktorgrad om talentutvikling. Hun kommer fra Havøysund, en liten øy i Finnmark, og det var ofte langt å reise for å få pianoundervisning. Likevel arbeidet hun mot drømmen og tok senere utdanning som pianist og musikkpedagog ved Norges musikkhøgskole. 

Erfaringen fra eget utdanningsløp har hun tatt med seg inn i sin forskning, hvor hun har undersøkt holdninger til talent og hva som regnes som suksess innen talentutviklingsprogram. Hun har stilt spørsmål som Hva vil det si å utdanne seg til musiker? Hvilke former for musikalsk kapital er det vi verdsetter i en musikkutdanning?


Talentbegrepet

Ellen Stabell disputerte i 2018 med doktoravhandlingen Being talented – becoming a musician. Hun har gjort en studie av tre talentutviklingsprogram, to i Norge og ett i England, hvor hun observerte aktiviteter og intervjuet studenter og lærere om utdanningsløpet. En av tingene hun har utforsket er hva man legger i ordet talent. 

Vi snakker mye om talent, men sjeldent om hva vi legger i ordet. – Ellen Stabell

Hun har observert at man har noen tydelige antagelser om hva talent er. Stabell erfarer at de fleste går ut fra at det er noe medfødt, og noe som kan graderes. Oppfatningen er at det finnes noen med mer talent enn andre, men det krever uansett mye øving. Stabell mener likevel at man ikke må legge for mye vekt på at talent er forutbestemt.

– Det kan være passiviserende om man fokuserer for mye på medfødt talent. Det kan også angi en grense for eleven for hvor langt man kan nå, sier hun. 

 

Miljø eller gener?

Et faremoment ved å bruke talentbegrepet, er at man har så ulik oppfatning av hva det betyr, påpeker Stabell. Hun har oppdaget i sin forskning at selv om de fleste tenker talent er noe medfødt, er det ikke nødvendigvis slik. 

– Forskningen kan ikke med sikkerhet si om talent er medfødt eller ikke. Men den viser at mange viktige evner kan utvikles, forklarer Stabell. 

Stabell viser til hjerneforskning som sier at det å spille et instrument endrer strukturer i hjernen, og spesielt gjelder dette i tidligere barneår da hjernen er mer formbar. Ifølge denne forskningen kan tidlig eksponering for musikkundervisning gjøre at barnet senere blir oppfattet som talentfull, ved at barnet “har lett for det” eller har en større teknisk smidighet enn barn som ikke har fått denne tidlige eksponeringen. 

– Dette er spennende, og viser at vi er bedre tjent med å fokusere på miljøfaktorene enn eventuelle medfødte egenskaper, mener Stabell.

 

Selvoppfyllende profeti

Under foredraget viste Stabell til en studie om vellykkede konsertpianister, hvor ingen av dem hadde blitt utpekt som spesielt talentfulle som barn. Derimot ble de først kalt talentfulle etter å ha lagt ned utrolig mye arbeid. 

– Da var de plutselig blitt talenter, sier Stabell, og sikter til at hvem som er talentfulle kan endre seg gjennom en musikkutdanning.

Hun poengterer at de som tidlig blir utpekt som talentfulle, ofte blir løftet opp og får mer oppfølging. Disse talentene får flere muligheter og tilgang til mer ressurser, og da blir de naturligvis bedre mener Stabell.

– Det blir en slags selvoppfyllende profeti. Vi må ikke låse oss fast for tidlig i hvem som er talenter. Folk kan overraske oss, sier Stabell. 

 

Fokus på solister

Stabell gjennomførte en uformell, mindre undersøkelse blant hennes medstudenter fra Norges musikkhøgskole. Alle var utdannet konsertpianister, men det var få som hadde hatt det som hovedinntektskilde. Derimot livnærte de seg på andre oppdrag.

– De utdannet seg til solister, men hovedsakelig spiller de sammen med andre. De akkompagnerer, er repetitører, underviser og administrerer, sier Stabell.

Hun mener at fokuset på at alle skal bli solister kan være uheldig. Man kan ha en vel så lang og rik karriere innenfor klaver som akkompagnatør eller porteføljemusiker hevder Stabell. 

– For de aller fleste kommer ikke til å bli solister, og da er det en fare for at man går med en følelse av nederlag. Man har en idé om framtiden som ikke står i forhold til virkeligheten, sier hun.

Likevel mener Stabell at det drivet som en solistdrøm gir, er utrolig viktig, og med så store framtidsdrømmer ender mange opp som utrolig gode pianister. Det er også en god grunn til et tidlig fokus på det solistiske, hevder Stabell, siden det er det man måles på i konkurranse og ved inntak til høyere musikkutdanning. 

– Hele feltet favoriserer det solistiske, men det finnes så mange andre veier inn i musikken, sier Stabell.

 

Prestasjonsangst

I sin forskning oppdaget Ellen Stabell at mange av elevene slet med prestasjonsangst. Ut fra hennes oppfatning er det for lite fokus på prestasjonsforberedelser, og hun mener det burde hatt en mer naturlig plass i musikkopplæringen.

– Musikere er toppidrettsutøvere som skal prestere under høyt press fra et podium. Det er ikke rart de blir nervøse, sier Stabell.

Hun forteller om en elev hun intervjuet som slet med sterk prestasjonsangst, der det eneste rådet eleven fikk var “spill mer konserter, og så vil nervøsiteten gi seg”. Et råd som kan fungere for noen, men langt fra alle, mener hun. 

– Når man ikke snakker om problemer med nervøsitet, blir det et individuelt problem som hver enkelt må håndtere på egen hånd. Det er en yrkesutfordring. Det burde derfor bli en del av musikkopplæringen fra ung alder av, sier Stabell. 

 

Tekst: Øyvind Hamre

Følg Klaverkonferansen LIVE!

 

FØLG KONFERANSEN HER: klaverkonferansen 2020 live stream

 

 

PROGRAM

 

SØNDAG 26. JANUAR

12:30 – 13:00 Velkommen
Håvard Gimse, Stephan Barratt-Due og Anders Hall Grøterud.

13:00 – 13:50 Å være talentfull, hva innebærer det? En presentasjon av doktorgradsarbeidet «Being talented» og en betraktning om pianisters utviklingsløp.
Ellen Stabell, Norges musikkhøgskole.

14:00 – 14:50 MESTERKLASSE
Peter Jablonski og Felix Peer Starck

14:50 – 15:30 Elements for success: the International Pianist.
Peter Jablonski
, pianist.

18:15 – 19:00 Hva kan en pianoutdannelse også brukes til? Noen tanker om verdien av talentutvikling.
Ingrid Røynesdal
, direktør Oslo-Filharmonien, styremedlem i Talent Norge, statsviter og klassisk
pianist med solistdiplom fra NMH.

 

MANDAG 27. JANUAR

09:00 – 09:15 Oppstart program. Oppsummering fra i går.
Håvard Gimse, Anders Hall Grøterud.

09:15 – 09:45 Motivasjon og motgang ved klaveret. Hvordan kan vi hjelpe dagens unge musikere best mulig?
Gunilla Süssmann, konsertprodusent ved Den Norske Opera & Ballett.

10:00 – 13:30 Ung pianist på jobb. Veivalg og verdier.
Christian Grøvlen, pianist.

11:00 – 11:30 SUPERØVING på 25 minutter.
Høydepunkter fra høstens seminarturne om beste praksis innen øving.
Anders Hall Grøterud, leder Senter for talentutvikling og lærer i prestasjonsfag ved Barratt Due musikkinstitutt.

13:00 – 13:45 MESTERKLASSE
Christian Ihle Hadland og Balder Brudeseth Holmedal

15:00 – 15:45 Konsertering for pianister. Hvordan skaffe seg erfaring med fremføring?
Alf Richard Kraggerud og Kristin Fyrand Mikkelsen, Barratt Due musikkinstitutt.

 

 

Les mer om konferansen og se det fullstendige programmet HER

april 2021

– Alle vil bli profesjonelle musikere

Å leve av musikken kan høres ut som en umulig oppgave. Klavertalentene satser likevel, ifølge ny talentundersøkelse.

mars 2021

Spis deg til en bedre musiker

Maten vi spiser kan avgjøre hvor godt vi øver og fremfører, forteller hjerneforsker Ole Petter Hjelle.

Digitalt samspill uten forsinkelse

De sa det var umulig å spille sammen på nettet. Men musikklærer Geir Davidsen ville fortsette samspillet etter nedstengningen og utviklet like godt et nytt system selv.

Klar for nytt Klavertiltak

12 unge talenter er tatt ut til en ny runde med Nasjonalt Klavertiltak. Simen Kraggerud er med for andre gang.

– Savner den menneskelige kontakten

I 2020 ble musikkundervisning via skjerm plutselig normalen. For noen har det vært en fordel å slippe reisetiden til og fra time, for andre blir avstanden stor selv om kameraet står nærme.

Tren deg til en bedre musiker

Litt fysisk aktivitet gjør en stor forskjell. Bare det å gå til øvingen har effekt, ifølge hjerneforsker Ole Petter Hjelle.

Velkommen til digital klaverkonferanse

Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til nasjonal klaverkonferanse 19. mars 2021 kl. 09.00-12.00. Konferansen er gratis å delta på og vil i år holdes digitalt via Zoom.

februar 2021

Mestermøte på skjerm

På under én uke måtte Mestermøte i Bergen flyttes fra kulturskolen til livestream på nett. Heldigvis spilte alle på lag, og dagen ble lærerik for flere enn elevene.

MITT ØVINGSROM: Eirik Baardsen Haaland

På øverommet henter hornist Eirik Baardsen Haaland inspirasjon fra både sangere, pianister og strykere. Det hjelper ham å flytte fokus fra teknikk til musikk.

Bedre sent enn aldri

Utsettelser, avlysninger og tomme saler. Å konkurrere i musikk kan være krevende i utgangspunktet, og særlig under en pandemi.

januar 2021

MITT ØVINGSROM: Ole Christian Haagenrud

Ole Christian Haagenruds øvingsrom er også lekerommet til hans ett år gamle datter. Heldigvis har han piano med stillemodus.

– Et løft for klavermiljøet

Klavertiltaket har tilført noe nytt til det nasjonale miljøet, mener utøvere, lærere og samarbeidspartnere. Nå kan nye deltakere søke om plass for 2021.

Gøy med sommerkurs!

Hadde det ikke vært for sommerkurs ville Eivind Ringstad kanskje aldri begynt å spille bratsj. - Det er øving og jobbing, men også fotball og bading, forteller han.

Oversikt over norske sommerkurs 2021

Har du planer om å delta på kurs i sommer? Her finner du kurs i Norge for unge musikere i klassisk musikk.

desember 2020

– Morgendagens musikere er multitalenter

Den nye utøverrollen. Fremtidens musikkteori. Og prøvespillet som gir jobb. Morgendagens musikere har mye å bryne seg på.

Samarbeidspartnere