Navn: Sigurd Greve, for tiden solooboist i Bergen Filharmoniske Orkester
Alder: 25
Bosted: Bor i Oslo / jobber i Bergen
Instrument: Obo
Det tok få dager inn i koronapandemien før jeg forsto at øving hjemme i leiligheten kom til å bli vanskelig. En av de jeg bor med insisterer på å synge med på alt jeg spiller – og han liker også å tygge på oborør.
Derfor ble jeg veldig glad da Norges Musikkhøgskole åpnet dørene igjen så jeg kunne øve på oborommet – det store kontoret med nummer 411.
Oborommet er stort og fullt av noter og utstyr. Ettersom en av obolærerne bor i Tyskland, er det veldig ofte ledig slik at vi studenter kan øve her.
Rommet har et helt ålreit flygel, så man kan sjekke klaverstemmene på stykkene man spiller. Det er alltid lurt!
Rommet er utstyrt med et speil i helfigur, så man kan kontrollere at man ikke gjør masse rart mens man spiller.
En vanlig øvedag er det egentlig ingenting som heter i min bok. Det er såpass variert hvor mye eller lite jeg øver, avhengig av hva jeg skal ellers den dagen. Nå har jeg en fulltidsjobb som solooboist i Bergen Filharmoniske Orkester, så da har vi stort sett alltid orkesterprøve 10-14. Likevel synes jeg det er viktig å gjøre noen grunnleggende ting alene hver dag. I tillegg må jeg forberede repertoaret fremover, både i og utenfor orkesteret.
Planlegger du øvingen eller skriver logg?
Jeg begynte 1. januar å notere ned alt jeg spiller i et iPhone-notat. Det er veldig fint å ha en slik oversikt!
Bruker du metronom og på hvilken måte?
Iblant møter jeg musikkpassasjer som føles teknisk uspillbare. Da er min taktikk å spille det så langsomt at jeg umulig kan gjøre feil. Jeg setter metronomen på det tempoet og spiller passasjen 15 ganger uten feil. Klarer jeg dét, skrur jeg opp tempoet litt. Men ikke for mye om gangen!
Filmer du øvingen din?
Før viktige hendelser som prøvespill, solokonserter eller eksamen tar jeg opp – mye. Iblant liker jeg også å ta opp spilletimer hvis jeg føler at jeg eller læreren virkelig kommer inn på noe viktig. Da er det kjekt å høre på i etterkant.
Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?
Sett på stoppeklokke – og ta pause etter 20 minutter, uansett!
Hva øver du mot akkurat nå?
Om noen uker skal vi spille Beethovens 3., Eroicasymfonien. Den har en veldig eksponert og solistisk obostemme. Den står fremst på notestativet akkurat nå. For tiden prøver jeg også å spille litt på solostykkene av Telemann eller Bach hver dag – det er sunt!
Repertoar og dirigent for Ung Filharmoni 2021 er offentliggjort: verket de unge talentene skal bryne seg på blir Rachmaninoffs Symfoniske danser. Et verk som vil falle i smak hos de fleste, mener Sigyn Fossnes ved Barratt Due musikkinstitutt.
– Stykket er veldig sprudlende og virtuost, og det er gøy for alle instrumenter. Alle vil møte på spennende utfordringer, uansett hvor man sitter. Musikken er veldig dansende og lett tilgjengelig – det er vanskelig å mislike, sier Fossnes.
Likevel er det et stykke som er krevende å spille og passer bra for unge utøvere som liker musikalske utfordringer.
– Rent teknisk er det noe å bite i for alle instrumenter – ingen vil kjede seg. Heldigvis er det nok av tid til å mestre verket på Ung Filharmonis tre samlinger, med mange gruppeøvelser og enkelttimer, sier Fossnes.
Ung Filharmoni-deltakerne samlet seg på Rønningen folkehøyskole i sommer. Les hvordan den ble.
Dirigent for Ung Filharmoni 2021 blir taiwansk-amerikanske Mei-Ann Chen fra Chicago Sinfonietta. Et spennende valg, mener Alex Taylor, kunstnerisk plansjef i Oslo-Filharmonien.
– Chen gjestet Oslo-Filharmonien første gang i juni 2019 og gjorde stort inntrykk. Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger fra musikerne, som berømmet hennes musikalske instinkt og tydelige slagteknikk. Hun fremstår også hjertevarm og omtenksom, sier Taylor.
Chen har vist entusiasme for prosjektet Ung Filharmoni, som også var en viktig faktor i valget av henne i dirigentrollen.
– Etter konserten pratet vi lenge om Ung Filharmoni. Hun ble veldig begeistret over prosjektet og synes det var en fantastisk idé. Dette kommer hun til å gå helhjertet inn i, sier Taylor.
Hva kan de unge talentene vente seg av Chen som dirigent?
– Hun er tydelig på en varm måte. Under konserten med Oslo-Filharmonien var hun musikalsk uttrykksfull, noe som gjorde at hele konserten løftet seg. De kan vente seg en inspirerende opplevelse.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ SENTER FOR TALENTUTVIKLINGS NYHETSBREV
Tidligere har prøvespillet bestått av utdrag fra kommende års stykke, pluss et selvvalgt verk. I år er det endret. Prøvespill-repertoaret skal nå ligne mer på det man vil møte som profesjonell musiker.
Henninge Landaas er bratsjist i Oslo-Filharmonien og leder for Ung Filharmonis fagutvalg. Hun mener det nye prøvespillet vil gjøre de unge bedre forberedt til det man møter senere i karrieren.
– Vi ønsker at den erfaringen man høster fra prøvespillet til Ung Filharmoni skal være så lik som mulig prøvespill til videre studier, vikarjobber og faste orkesterjobber, sier hun.
Neste års prøvespill består derfor av 2-3 standardutdrag fra orkesterlitteraturen, samt et obligatorisk verk (fra en liste med noen få alternativer). I tillegg skal man fortsatt spille noen sentrale utdrag fra neste års verk, Symfoniske Danser av Rachmaninoff.
Landaas mener det er viktig å øve på prøvespill, som på alt annet. Dette vil derfor være en viktig erfaring å ta med seg videre.
– For hver gang man prøvespiller, stiller man litt sterkere enn forrige gang. Man vil etterhvert bygge seg opp erfaringer man kan dra nytte av hele livet som musiker. Derfor ønsker vi å tilpasse prøvespillet til Ung Filharmoni så godt som mulig til det man møter senere i livet, sier hun.
Standardutdrag er noe alle aspirerende orkestermusikere må bli godt kjent med, forklarer Landaas.
– Dette er utdrag fra stykker som blir brukt av de fleste orkestrene under prøvespill. Disse vil man antageligvis møte på senere, kanskje allerede på neste prøvespill. Nytt av året er også at vi vil at alle spiller ca. 3 min fra et obligatorisk verk. Dette vil også minne om det man møter senere og vil være god trening, mener hun.
Totalt sett er omfanget som tidligere prøvespill til Ung Filharmoni. Nytt av året er også at alle spiller a capella, altså uten akkompagnement på piano.
Klikk her for å se prøvespillutdragene.
Fakta om Ung Filharmoni
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Navn: August Schieldrop
Alder: 21
Bosted: Oslo
Instrument: Tuba
Når jeg øver er jeg ikke kresen på hva som er på øverommet, men setter veldig pris at det er høyt under taket for akustikken skyld. I tillegg at det er godt isolert så jeg ikke blir forstyrret av andre som øver.
Her er NMHs legendariske tubarom. Dette er nok det rommet jeg øver mest på. Det er ganske god takhøyde, lyst og fint, og masse plass til tubaene mine.
Jeg liker å ha et vindu som jeg kan åpne for å få inn frisk luft under øvingen. Spesielt på sommeren når det blir så varmt på øverommet.
Hvor mye øver du?
Jeg øver vanligvis 3-4 timer hver dag.
Hvordan strukturerer du øvingen din?
Jeg liker å dele opp øvingen, så jeg slipper å gjøre all øvingen på en gang. Gjerne to store økter med små pauser, for eksempel: først 1,5-2 timer på morgenen, og deretter 1,5-2 timer på ettermiddag/kvelden. Selvfølgelig med pauser innimellom. Verken konsentrasjonen eller leppene klarer å øve 3-4 timer i strekk.
Hva MÅ du ha for å få til en god øving?
Jeg må ha sovet nok og spist nok.
Og helt til slutt: Hvem sitt øvingsrom vil du gjerne se?
Jeg vil gjerne se øvingsrommet til Sigurd Greve!
Hvor mye skal man øve i løpet av sommerferien? For noen er det en mulighet til å ta igjen tapte timer på øvingsrommet, for andre er det etterlengtet avbrekk.
Uansett hvilken situasjon man er i, mener pianist Gunilla Süssmann det er viktig lade batteriene og å kjenne på savnet etter å spille.
Etter 25 år som konsertpianist fikk Süssmann diagnosen fokal dystoni i høyre hånd; en tilstand som blant annet kan forårsake kramper og lammet motorikk. Hun var nødt til å gi seg som pianist, noe hun tidligere har beskrevet for Senter for talentutvikling.
– Jeg ødela meg selv, det gikk på helsa løs til slutt, sier hun.
Som ung var Süssmann en over gjennomsnittlig dedikert musiker. Hun forteller at hun øvde opptil 15 timer hver dag ved klaveret og at dette førte til en form for isolasjon fra omverdenen.
– Som pianist skal man vare lenge og man kan brenne ut. Jeg brant veken i begge ender, hvor skal man gå da? sier hun.
Som ung pianist øvde Süssmann gjennom alle ferier. Nå ser hun at det ikke var bærekraftig i lengden.
– Jeg var livredd for alle ferier. Jeg fryktet at noen skulle tvinge meg til å ta fri slik at jeg mistet mye øvingstid. Det endte med at jeg kom tilbake fra ferien ganske sliten, mens de andre var uthvilte og opplagte.
Vi pratet med Gunilla Süssmann på Klavertiltakets sommersamling og hun gjenkjente mye av de unge pianistenes brennende engasjement.
– De er inne i en konsentrasjonen nå som inspirerer til timelange økter og gir dem en ustoppelig lyst til å fortsette. Jeg tror det er livsfarlig å drepe den gnisten, men øvingen må heller ikke føles som et usunt press. Det skal være en sprudlende forskertrang, heller enn frykten for å feile, mener hun.
For å kunne opprettholde et sunt fokus er det viktig å koble helt ut. Da kjenner man suget etter å spille.
– Om man aldri skrur av, blir det umulig å fordøye ny informasjon på en konstruktiv måte. Det er som forskjellen mellom å ha sovet en natt og ikke å ha sovet noe. Hvis man dropper å ta ferie en sommer, får man ingen sult etter å komme tilbake igjen, sier hun og fortsetter:
– Musikk er noe man skal lengte etter. Den kjærligheten til musikken er noe man skal få lov til å savne og glede seg til å komme tilbake til. Jeg tenker at sommerferien er en fantastisk mulighet til å koble skikkelig av. Men samtidig, hvis du har innmari lyst til å spille et Bach-preludium – så gjør det.
Det er lett for unge musikere å føle et press på å øve hver dag, men ifølge Süssmann har også profesjonelle musikere et behov for å koble av.
– Jeg kjenner mange proffe musikere som tar seks uker ferie. De er på turné hele året og det er helt umulig å se for seg den livsstilen uten en lang ferie hver sommer, sier hun.
Seks uker er kanskje mer enn mange trenger. Likevel kan sommeren være et viktig avbrekk i en klassisk musikers liv, når kalenderen stadig blir fullere.
– Det er blitt så mange nye festivaler og samlinger for unge musikere – som er helt fantastiske tilbud. Men det betyr også at året fått flere ekstra sesonger og da er det enda viktigere med balanse. La kroppen få hvilt og nullstilt seg, avslutter Süssmann.
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Strykere får erfaring med kammerspill allerede fra en ung alder – men mange unge blåsere kan gå gjennom hele utdanning uten å spille i et blåseensemble.
Det ønsker Oslo Kammerakademis sommerkurs å bøte på. Det ble opprettet i 2018 av musikerne i Oslo Kammerakademi for å hjelpe fram morgendagens ledende norske blåsere, og det er støttet av Sparebankstiftelsen, Instrumenter i Fokus og Senter for talentutvikling.
I år 25. juni – 1. juli samlet 37 unge blåsere fra hele landet seg på Toten folkehøgskole for en uke med kammermusikk, mesterklasser, og mye mer.
– Dette kurset fremmer mange av de verdiene vi er opptatt av å bidra til, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling. – Deltakerne utvikler ferdigheter, ansvar og selvstendighet i samspillet på høyt nivå, og kurset er i prinsippet åpent for de mest motiverte utøverne fra hele landet. I tillegg får de en oppdatert virkelighetsoppfatning på spillet sitt. Både i møtet med de erfarne musikerne og de andre unge utøverne, sier han.
David Strunck er kunstnerisk leder i blåseensemblet Oslo Kammerakademi (OKA), i tillegg til å være solo-oboist i Oslo-Filharmonien. Fra oppveksten og utdanningen i Tyskland har han fått med seg en forkjærlighet for harmonimusikk.
– Blåseensembler var veldig populære i klassisismen og derfor har vi utrolig mye vakker musikk skrevet for dem. Men det er sjeldent i norden nå, selv om det er kjernebesetningen i et symfoniorkester, sier han.
For Strunck er det ingen tvil om at blåseensembler er viktig for utviklingen til unge blåsere.
– De spiller uten dirigent og har et mye større ansvar enn i orkester eller korps. Alle må vite når de spiller solo og når de støtter, og alle skal inn i en lederrolle og føre de andre, sier han.
Det er et bevisst valg fra musikerne i Oslo Kammerakademi om at de unge musikerne ikke spiller med dirigent.
– Det krever mye mer, de er nødt til å lytte og åpne ørene på en annen måte. Vi får ikke mye informasjon fra partituret, i kammermusikk må man virkelig lete etter sine oppgaver. Vi håper at vi gir dem en nysgjerrighet til å skape og gjenskape klassisk musikk – det er så mye mer enn å spille de riktige tonene til riktig tid, sier han.
Dette er tredje året de arrangerer sommerkurs og andre året på Toten. Egentlig var det flere deltakere fra både Finland og Sverige, men på grunn av innreiseregler fikk de ikke deltatt.
– Det var ingen problem å fylle opp de tomme plassene. Det finnes ikke noe lignende tilbud i norden, og vi er veldig glade for å kunne gjennomføre årets kurs.
Før Hedda Frøland (17) kom til OKAs sommerkurs på Toten, hadde oboisten fra Sandnes aldri spilt i et blåseensemble før. Det ble en øyeåpner.
– Det er utrolig gøy og helt annerledes enn hva jeg har har gjort tidligere. Vi har ikke dirigent, så i ensemblet må jeg lære meg å være selvstendig og selvgående. Samtidig er det viktig å lære at jeg ikke alltid er viktigst, jeg er en del av noe større, sier hun.
Likevel var det litt nerver før første opptreden.
– Første gang vi spilte var skummelt. Det var helt nytt for meg å lede ensemblet og det er ikke lett: jeg må spille slik at andre skal forstå meg og kjenne alle deres stemmer. Men dette er et trygt miljø, hvor alle vil hverandre vel og det går fint å feile, sier hun.
For å samle et blåseensemble trenger man obo, klarinett, horn og fagott – det kan være vanskelig. Det er det som gjør denne sommersamlingen så spesiell, mener Hedda:
– For meg er det helt unikt at så mange blåsere er samlet. Jeg blir inspirert av å møte musikere fra hele landet og se hvordan de jobber. Det er et godt miljø, vi tar vare på hverandre og pusher hverandre.
Børge Erikstad (17) er fra Oslo og spiller horn. Han trodde han kjente alle som drev på med blåseinstrumenter og klassisk musikk, men har fått mange nye venner på kurset.
– Dette er første gang jeg har møtt folk fra vestlandet og nord-norge som er glad i klassisk musikk på samme måte som jeg. Og musikken er en utrolig fin måte å bli kjent på, sier han.
Det sosiale står også sentralt i musikken – i ensemblene lærer man hvordan kommunisere mens man spiller og svare på hverandres musikalske fraser.
– Kammermusikk er spesielt siden vi må følge hverandre – for hver tone må jeg være i ett med noen andre og følge deres bevegelser. Man snakker med hverandre mens man spiller og utvikler en spontan musikalitet, sier han.
Det har også vært et inspirerende møte med instruktørene. Alle deltakerne får enkelttimer med flere forskjellige lærere, i tillegg til at de instruerer ensemblene.
Børge er imponert over instruktørenes personlige kjennskap til alle stykkene og trekker frem konserten med Oslo Kammerakademi alle fikk se på første dagen som et av samlingens høydepunkter.
– Det var den første konserten jeg var på etter at samfunnet stengte ned. Det var en stor opplevelse. Jeg synes det var så fint å se hvordan de danset og beveget seg til musikken, og hvordan de svarte hverandre musikalsk, sier han.
FAKTA
|
Tekst: Øyvind Hamre/ Senter for talentutvikling
En øvingslogg er et viktig redskap for å øve mest mulig effektivt i en travel hverdag. Den hjelper deg reflektere i forkant og etterkant av økten ved å stille spørsmål som: hva må du øve mer på? Var øvemetoden vellykket?
Det var derfor planlagt at alle deltakerne på det Nasjonale Klavertiltaket skulle få en innføring i øvingslogg på samlingen i mars og føre en i månedene fremover.
Men da covid-19 ankom og samlingen ble utsatt, fikk øvingsloggen en helt annen betydning.
Alle utøverne på Klavertiltaket fikk et alternativt opplegg under korona. Det innebar blant annet én-til-én-oppfølging fra pianist Gunilla Süssmann.
For Katrine Pavljuk (18) ble konsert etter konsert avlyst og hun merket at motivasjonen ble svekket. Samtalene med Süssmann var avgjørende i å holde motivasjonen oppe.
– Det har vært veldig motiverende. Det har vært viktig å ha noen som forstår deg og din situasjon, noen man kan spørre om råd. Uten de samtalene hadde det kanskje ikke blitt så mye øving, sier hun.
Tidligere har Katrine ført logg over antall timer, men aldri skrevet en detaljert plan over øvingen.
– Det er noe helt annet å skrive øvelogg enn å føre timer. Med øvelogg får jeg en større bevissthet rundt hva jeg øver på og hvorfor. Det gjør meg mer strukturert, sier hun og legger til:
– En utfordring for meg har vært å variere fremgangsmåtene, altfor ofte blir øvingen min repetitiv. Men om jeg skriver ned konkrete mål for økten, er det lettere å angripe problemet på forskjellige måter.
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Gunilla Süssmann har selv vært en internasjonalt anerkjent pianist og har stor tro på verdien av øvingslogg. Men det ble en annen situasjon enn hun så for seg.
– Vi hadde planlagt at alle deltakerne skulle bruke øvelogg i lang tid før koronaepidemien. Øvelogg er en fin måte å strukturere en travel hverdag – men når alle aktiviteter er vekk, kan det føles meningsløst å strukturere dagen, sier hun.
– En etter en forsvant alle konsertene og de mistet alle mål å jobbe mot. Øveloggen må ha føltes som å skrive en dagbok fra unntakstilstand, legger hun til.
Süssmann tror at øvingsloggen kan ha en vel så viktig verdi når alt står stille, ved at den hjelper deg med å definere tydelige mål og strukturere øvingen. Men det var varierende respons.
– Mange syntes det var nyttig fra dag én, mens andre har opplevd som en utfordring å føre logg. Men det var flere som trengte et par uker før de så verdien, sier hun.
Flere av de unge talentene på Klavertiltaket har trukket frem samtalene med Süssmann som et viktig holdepunkt under korona. Det gjør hun også.
– Vi hadde samtaler om motivasjon og medgang, så vel som hvordan øveloggen gikk. Det var en vakker måte å bli kjent på i en tid hvor vi ikke kunne møtes, sier hun.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Etter tre dager med øving var det mange av de unge talentene som brant inne med spørsmål til mentorene fra Oslo-Filharmonien. Søndag kveld ble de delt opp i tre samtalegrupper hvor de fikk mulighet til å spørre om alt de lurte på.
På fiolinistenes samtale var det tre fiolinister med lang fartstid i Oslo-Filharmonien som svarte på spørsmål: Elise Båtnes, førstefiolin og konsertmester; Arne Jørgen Øian andrefiolin og Eileen Siegel, førstefiolin og nestgruppeleder.
Resultatet ble en livlig og ærlig samtale rundt livet som orkestermusiker.
Et spørsmål som skapte debatt var om den klassiske verden er ‘for streng’. Flere av de unge uttrykte frustrasjon over at man ikke kunne sitte avslappet under orkesterprøve eller konsert når man selv ikke spiller.
– Jeg trekker ofte en parallell til skuespillere, de er alltid bevisste på hvordan de blir oppfattet på scenen. Selv om de ikke spiller, sender de et signal om at de bryr seg gjennom å ha en åpen og oppmerksom kroppsholdning, sier Elise Båtnes
– Det samme gjelder orkestermusikere. Det handler om publikums konsertopplevelse og vår kroppsholdning er med på å forme det. For målet vårt er å gi publikum en fantastisk musikkopplevelse, det handler ikke om oss, fortsetter hun.
Likevel var det flere av de unge musikerne som følte det var for konservativt når en avslappet holdning oppfattes som at man ikke bryr seg. Det føles demotiverende å følge rigide retningslinjer. Arne Jørgen Øian er ikke enige i at de er rigide.
– Vi får kommentarer om vi har en for dårlig holdning, både fra publikum og dirigent. Det viser en manglende respekt for kolleger i orkesteret om man ikke sitter oppmerksomt og følger med. Det preger helhetsopplevelsen, sier han.
I et orkester kan man være over 100 musikere. En annen bekymring blant de unge var hvorvidt det er rom til å være seg selv og uttrykke sin personlighet. For Elise Båtnes har det aldri vært et problem.
– Jeg har vært orkestermusiker i 30 år, og jeg har ikke en eneste dag følt at jeg ikke kan være meg selv. Alle skal uttrykke sin egen personlighet, ellers blir det et kjedelig orkester. Bare se til Berliner-filharmonikerne, kanskje verdens beste orkester, der er nettopp alle personligheter, sier hun.
Båtnes mener at det ikke er en trang boks alle må passe inn, heller tvert om. – Bare se på oss tre, hvor forskjellige vi er, sier hun og ler.
Andre spørsmål dreide seg om hvorfor man ikke klapper mellom satser og hvordan man finner man best fingersetning. Og hva skal til for å få sparken? Veldig mye, forteller filharmonikerne, du må nesten komme full på jobb. Nei, seriøst: når man har kommet seg gjennom prøvespill, prøveuke og så et halvt års prøvetid, sitter man ganske trygt i stillingen.
Hvordan man får orkesterjobben svarte de også på. Mange lurte på hva juryen ser etter under et prøvespill.
– For det første: før et prøvespill får du tilsendt utdrag fra orkesterlitteraturen. Noe standard, men også noe nytt. Forsøk å reflektere over hvorfor vi har valgt disse verkene: hva vil sannsynligvis juryen at du skal vise?, sier Eileen Siegel.
– Alle er på et utrolig høyt instrumentalt nivå, så det avgjørende er ofte utstråling og personlighet. Noe vi ofte ser er man har masse personlighet på fele-stykkene, men med mindre utstråling på orkester-utdragene. Mange tror orkestermusikere ikke skal utvise personlighet, men det er feil. Vi vil ha personligheter, sier Siegel.
Dagny Mehus (18) har deltatt på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten i 2016, men hun har ikke vært soloist før i år. Det har medført nye utfordringer – nå er nervene blitt et større tema enn det tekniske. Heldigvis får hun god hjelp i enkelttimer.
– Det er mitt første år som solist og jeg har i tillegg fått en stor solo. Den varer gjennom nesten en hel sats av Ildfuglen!, sier Dagny.
Er du nervøs?
– Ja, jeg er litt nervøs. Det er nye utfordringer som kommer med solist-rollen. Du har et ekstra ansvar for alle kommer inn riktig, og musikken er ofte vanskeligere teknisk. I tillegg så hører alle om du gjør en feil, sier hun og ler.
Hvordan har du jobbet for å forberede deg?
– Jeg har jobbet mer med å takle det psykiske presset, blant annet forsøker jeg å få pulsen opp under øving for å simulere konsertopplevelsen. Og så har jeg øvd så mye at jeg kan stykket utenat.
Har du fått arbeidet mye med soloen på UngFil?
– Siden det er en solo, så er det ikke relevant å øve på under gruppeprøvene. Så jeg er glad for at vi får to enkelttimer med musikerne fra Oslo-Filharmonien, hvor jeg får gjennomgått den i detalj. Med Linn Cecilie fikk jeg øvd på frasering og vanskeligheter ved soloen. Det føles godt å få tilbakemelding, sier hun.
Alle de unge talentene får to individuelle timer med en musiker fra Oslo-Filharmonien, hvor de får diskutert sine egne spørsmål og løst problemer. Dagny fikk lørdag en enkelttime med Linn Cecilie Ringstad, faggotist i Oslo-Filharmonien. Hun roser sin yngre kollega som ‘svært begavet’.
Hvordan jobber du med å forberede Dagny?
– Det viktigste for meg er trygghet i musikken gjennom gode forberedelser. Det gir spilleglede siden man får tid til å nyte musikken. Jeg håper å bistå Dagny med at hun føler seg så trygg på soloen at hun finner glede i musikken, sier hun.
Hadde du noe tilsvarende tilbud som ung musiker?
– Nei, men det skulle jeg ønske at jeg hadde. Talentene her får et unikt innblikk i orkesterlivet og musikken, sier hun.
Dagny Mehus er blant de få som har deltatt på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten.
Jobber du annerledes nå enn ditt første år på Ung Filharmoni?
– Tidligere så øvde jeg mest på mine egne stykker. Men UngFil har lært meg at jeg er en del av en større helhet, så nå forbereder jeg meg ved å se på helheten i musikken og orkesteret, sier hun.
Har det gått fint å øve frem mot årets UngFil?
– Jeg merket motivasjonen fikk seg en liten trøkk da koronaviruset ankom. Men det ble lettere å øve da vi fikk beskjed om at UngFil ikke ble avlyst. Da fikk jeg noe å jobbe mot og kunne glede meg til å spille med andre igjen, sier hun.
Dette er ditt femte år som deltaker. Hvorfor kommer du tilbake år etter år?
– Hvor ofte får man muligheten til å spille fantastisk orkestermusikk med dyktige folk – som i tillegg er på sin egen alder? Det er sjelden kost.
August Schieldrop (20) begynte tuba-karrieren i korps, og er nå et av landets største blåsertalenter. I 2020 vant han prisen for Årets Musiker under UMM, og spilte en egen konsert under Festspillene i Bergen.
I tillegg til et personlig mål om å bli solistmusiker, har Schieldrop et ønske om å løfte frem tubaens unike klang og utvide dens konsertrepertoar.
– Målet er å få hogd i stein at tubaen er et ordentlig soloinstrument, sier Schieldrop.
| Les også: Mitt øvingsrom – August Schieldrop
Han fikk tidlig mersmak av å spille soloer, men møter hindringer i at tubaen generelt ikke anses som et solist-instrument.
– Jeg var heldig som begynte i et veldig godt korps, og hadde tidlig en god spillelærer som ga meg utfordringer og lot meg spille soloer. Det ga tenning. Nå er drømmen å bli solist, men det har ikke alltid vært det. Lenge tenkte jeg ikke at det var en mulighet, sier han.
Ettersom det også finnes lite musikk komponert for tuba, har August vært nødt til å lage egne arrangementer. Musikkhistorien har heller ikke vært til stor hjelp.
– Historisk blir tubaen sett på som et akkompagnement-instrument. Tubaens fødsel kom også ganske sent, først i 1835, så den er ikke en del av orkesteret på alt av Mozart, Bach og Beethoven. Det er litt stusselig, mener Schieldrop.
| Les også: Schieldrop og co. briljerte under Festspillene i Bergen 2021
For Schieldrop hersker det derimot liten tvil om hva som gjør tubaen til et så vakkert instrument.
– Tubaen har et dypt register, og man kan spille svakt og følsomt på tuba også. Den har et stort klanglig spekter og en utrolig varm og uttrykksfull tone. Musikken kan ikke bare være ordentlig vakker, men også virtuos, sier Schieldrop.
Tubaens karakteristikker samsvarer også godt med Augusts egen filosofi bak musikken.
– Jeg har veldig lyst til at alt jeg gjør er autentisk og ærlig. At jeg spiller slik jeg selv ønsker, ikke slik jeg tror folk vil høre det. Tubaen egner seg godt til ekspressiv spilling, følsomheten kommer virkelig til uttrykk, mener han.
Fra 2020 har Schieldrop vært med i mentorprogrammet Crescendo, i regi av Senter for talentutvikling. Med dette samarbeidet i bunnen har han tatt det første steget mot å utvide tubaens repertoar, ved at komponisten Marcus Paus skal skrive et eget verk for ham.
– Det blir en tubakonsert med fullt orkester. Jeg synes det er helt fantastisk at vi får til dette, sier han.
Det var viktig at verket passet til hans personlige filosofi, og Schieldrop samarbeider aktivt med komponisten han selv plukket ut. Målet er å få det oppført høsten 2021.
– Jeg lyttet til mange norske komponister før jeg endte opp med Marcus Paus, musikken hans traff meg veldig. Sammen har vi pratet mye om verket, og for meg er det viktig at det er uttrykksfullt – tubaens sterkeste side er den vakre og dype klangen. Jeg håper dette gjør at tubaen kommer ett skritt nærmere respekten jeg mener den fortjener.
| Les også: Samtale med Marcus Paus og August Schieldrop
Den internasjonalt anerkjente trompet-stjernen Tine Thing Helseth er begeistret over Augusts talent. Hans musikalske stemme er det mest slående, ifølge henne.
– August er en av de absolutt beste tubaistene jeg har hørt, et enormt talent. Men det som er aller mest slående er at han først og fremst er en musiker med en evne og vilje til å formidle noe helt eget. Tubaen er kun et verktøy, det er hans stemme jeg hører gjennom instrumentet, sier hun.
Thing Helseth mener at bak talentet ligger det også en stor spilleglede og et ønske om å alltid forbedre seg.
– Jeg har fått gleden av å jobbe med August i flere sammenhenger og det er fantastisk å oppleve at han brenner for det han gjør. Det er spennende å se hvordan han vokser med oppgavene han får og han har en egenskap som gjør at han aldri er fornøyd med noe han kunne gjort bedre, sier hun.
Jørn Pedersen er programdirektør for Crescendo. Han er positiv til at de har fått med en blåser blant musikerne, og er enig i Thing Helseths beskrivelser av August.
– Det dypt musikalske i August er veldig sterkt, han ville ha kunnet uttrykke seg på nærmest hvilket som helst instrument. August er ikke tubaist, han er først og fremst en meget begavet og engasjert musiker som tilfeldigvis spiller tuba, sier han.
Korps-Norge jublet da kulturminister Abid Raja bekreftet at korpsene skulle få øve og spille på 17. mai. Forutsetningen var at smittevernreglene måtte overholdes, med god avstand mellom musikantene. Mange var naturlig nok usikre på hvordan dette ville gå.
– Endelig kan vi spille sammen!, sier trompetisten Mathea Strømmegjerde (22).
Hun begynte å spille i korps som 7-åring i Sykkylven og spiller nå for Christiania Blåseensemble i Oslo, mens hun studerer ved Norges musikkhøgskole (NMH). Etter at janitsjar-NM i mars ble avlyst, har de nå hatt vårens første øving. De nye avstandsreglene har ikke vært et problem.
– Jeg synes det funker veldig fint. Som musiker er man vant med god avstand både i orkester og korps, nå er vi bare mer påpasselige, sier hun.
De rundt tretti musikerne i korpset øver utendørs for å sikre god nok avstand. Akustikken blir litt annerledes, men det går fint, mener Mathea.
– Gleden ved å spille sammen overgår alle eventuelle ulemper. Jeg har sittet på et øvingsrom og spilt alene i to måneder, og tenkt: Hvorfor driver jeg med det her egentlig? Min store glede er å spille med andre, ikke alene, forteller hun.
Mathea har også orkestererfaring, og var med på fjorårets Ung Filharmoni. Hun mener begge erfaringene gjør henne til en bedre musiker.
– De fleste blåsere begynner i korps, og det gir oss et rikt grunnlag som vi tar med videre. Å spille sammen med strykere i orkester har lært meg å spille med en annen fylde og letthet, sier hun.
Mina Gursli Langesæter (22) ankom Oslo dagen før første øving med Christiania Blåseensemble. Hun er opprinnelig fra Lofthus i Hardanger og studerer nå horn ved NMH.
– Jeg kjenner jeg er spent. Etter så lang tid med digitale timer, blir det ekstra hyggelig å spille sammen med andre, sier hun.
Med korpset skal hun holde to konserter på nasjonaldagen, men framføringen blir litt annerledes. På grunn av smittefare får de ikke marsjere og spille samtidig. Det tror ikke Mina gjør noe.
– Det er ikke alle korps som marsjerer, jeg har selv stått i paviljong før. Det største blir uansett å få spilt for publikum, det kommer til å gi oss ny energi, sier hun.
Korpsene blir blant de første som spiller offentlige konserter foran et publikum, og hun tror de blir spesielt verdsatt denne 17. mai-feiringen.
– Jeg tror folk vil sette ekstra pris på oss. Det har vært stille så lenge under epidemien, så musikk i gatene blir nok satt mer pris på enn tidligere, mener Mina.
Også innad i ensemblet blir musikken viktig. Korpsene er kjent for god stemning og godt miljø, noe som er velkomment etter en lang pause.
– I korps gjør vi hverandre gode. Det gir motivasjon når alt har stoppet opp.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
