Nåløyet du må igjennom
Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Konkurransens kraft
Musikkonkurranser var tema for panelsamtale da Senter for talentutvikling i samarbeid med Talent Trondheim arrangerte Strykerkonferansen i Trondheim torsdag 12. september.
– Samfunnet er gjennomsyret av konkurranser, og vi møter tidlig press og forventninger. I musikkbransjen er det knapt jobber uten konkurranse, enten gjennom prøvespill, auditions eller musikkonkurranser, sier fiolinist og pedagog, Alf Richard Kraggerud.
Fordeler og ulemper
Kraggerud mener konkurranser forbereder musikere på presset i yrkeslivet som musiker. Selv deltok han ikke i konkurranser som ung, noe som gjorde overgangen til musikkhøgskolen krevende.
– Jeg var aldri med i konkurranser og sklei gjennom hele oppveksten. Så fikk jeg meg en skikkelig overraskelse da jeg skulle prøvespille ved Norges musikkhøgskole. Jeg var ikke forberedt, hadde ikke ballasten, og fikk bueskjelv og bommet på alle skift, forteller Kraggerud.
Han gikk ikke videre fra første runde, og begynte da å jobbe med seg selv for å takle situasjonen. Kraggerud innså at han burde utsatt seg for dette tidligere, for å være bedre forberedt.
Likevel mener Kraggerud at konkurranser er et tveegget sverd. Han mener også det er verdt å diskutere om konkurranser kan være til mer skade enn gagn.
– Trenger man alle disse tøffe opplevelsene i oppveksten for å være rustet for yrkeslivet, eller gjør vi barn en bjørnetjeneste ved å skjerme dem? Vi vet at alle er forskjellige. Det som fungerer for den ene, fungerer ikke alltid for en annen, sier han.
Han mener ulempene ved konkurranser er at de kan gi feil fokus og skape tidlige hierarkier. Læreres ambisjoner eller press fra foreldre kan også virke negativt på barnas spilleglede.
Kraggerud understreker at musikk ikke kan reduseres til konkurranse, og at de viktigste verdiene faktisk ikke kan måles. Spesielt når barn er involvert, mener han at det viktig å vise hensyn.
– Når barn deltar, er det viktig at alle får en god opplevelse.
| LES OGSÅ: Musikkonkurranser i Norge
Å være trygg i seg selv
Ifølge Miriam Helms Ålien, solist og tidligere vinner av Prinsesse Astrids Musikkpris, kan konkurranser være fine arenaer for å bli trygg på scenen og øve på å finne sin stemme. Hun mener god selvfølelse er avgjørende.
– Resultatet av konkurransen gjenspeiler bare juryens mening. Man er ikke bedre eller dårligere når man går ut av konkurransen, sier Ålien.
Ifølge Cam Kjøll, konsertmester ved Trondheim symfoniorkester, er det viktig å få erfaring med å stå på scenen, og takle situasjoner man kjenner på nervene. Både konkurranser og konserter kan være slike arenaer.
– Det er fint å lære å eie scenen tidlig, utvikle sin personlighet og stemme i spillet, og se hvordan man ligger an i forhold til sine jevnaldrende, sier Kjøll om konkurranser.
Videre mener hun at prøvespill er en god måte å lære seg å håndtere nerver på, og at man må være seg selv, selv om det er forventninger i en konkurranse. Hun påpeker også at lærerens rolle er avgjørende, spesielt for unge musikere.
– Barn må forstå at det ikke finnes en fasit i konkurranser, og at uttrykket er målet. Det er viktig at de har en lærer de stoler på mer enn selve resultatet, sier Kjøll.
Disiplin og læring
En prisvinnende solist med lang erfaring med konkurranser er Soyoung Yoon. Hvis noen spør henne om de bør stille i en konkurranse vil hun umiddelbart si: “Yes, please go.”
– For meg handlet ikke konkurranser alltid om musikk. Det handlet om disiplin, utfordring og å lære seg nytt repertoar, forteller Yoon.
Hun mener konkurranser gjorde henne mer disiplinert som ung, samtidig som det ga henne en følelse av fellesskap fordi hun fikk møte nye mennesker, både kollegaer og nye venner. Utfordringen i konkurranser var også inspirerende og retningsgivende, sier hun. Hvert år jobbet hun målrettet mot de store konkurransene, og vokste gjennom disse.
– Du øver, har et mål og går for det. I mitt liv har konkurranser vært veldig viktig, så hvis unge utøvere spør meg om de bør delta i konkurranser, sier jeg alltid:
Go for it!
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Ung Filharmoni har gleden av å invitere til det syvende Høstseminaret om talentutvikling i klassisk musikk på Sentralen i Oslo torsdag 3. oktober klokken 11.30-16.15.
Årets tema er «Veien inn til en profesjonell karriere», der vi ser spesielt på opptaksprosessen, forberedelsen og de avgjørende øyeblikkene, som prøvespillet.
Blant bidragsyterne er Ellen Stabell, Geir Jordet, Marco Feklistoff, Bård Monsen og Stig Nygaard.
Dato: Torsdag 3. oktober
Klokkeslett: 11.30 – 16.15
Sted: Kronesalen på Sentralen (Øvre slottsgate 3, Oslo)
Påmeldingsfrist: Torsdag 26. september
Deltakeravgift: Ingen
Overnatting: Konferansen har avtale med Scandic om overnatting og deltakere får rabatt om de bruker koden D000040408 ved bestilling på nett.
Påmeldingen til Høstseminaret 2024 er dessverre avsluttet. Om du ønsker å delta kan du sende en mail til maja.vie@bdm.no for å høre om det fremdeles er ledige plasser.
Samme kveld blir det mulig å høre det nasjonale ungdomsorkesteret Ung Filharmoni når de deler scenen i Konserthuset med Oslo-filharmonien. Det blir gratis inngang på konserten kl. 19 for deltakere på seminaret.
Sammen skal de to orkestrene spille Benjamin Brittens Four Sea Interludes og Claude Debussys La Mer under ledelse av dirigent Vasily Petrenko. Programmet består ellers av Nikolaj Mjaskovskijs Sinfonietta Op. 86, som blir fremført av Oslo-filharmonien. Mer informasjon om konserten får du her.
PROGRAM
11:30 – Registrering og lunsj utenfor Kronesalen på Sentralen
12:00 – «Morgendagens musiker» ved Anders Hall Grøterud, leder for Ung Filharmoni
12:15 – «Veien til UngFil og veien videre?» ved Ellen Stabell, pedagog og forsker ved Norges musikkhøgskole
12:55 – Pause
13:05 – «Prøvespillet: Utfordringer. Muligheter. Opplevelser» Hva kan ti musikkstudenters erfaringer fortelle oss? Ved Stig Nygaard, masterstudent ved Norges Idrettshøgskole
13:45 – «Jakten på den neste filharmonikeren» Om Oslo-filharmoniens rekrutteringsstrategi, prøvespill og uttakskriterier. Ved Marco Feklistoff, sjef for programmering og orkesterplanlegging i Oslo-filharmonien.
14:15 – «Søknad, prøvespill, opptak» Om veien til en plass på Unge Talenter eller Høyskolen Barratt Due. Ved Bård Monsen, fiolinist og lærer på Høyskolen Barratt Due.
14:40 – Pause
15:00 – Kunstnerisk innslag. Ved Kvartett Saphir, bestående av Amanda Noor
Vatn (fiolin/bratsj), Philippe Jayer (fiolin/bratsj), Torje Råbu (fiolin/bratsj) og Iris Kalliovirta (cello).
15:05 – «One shot – hvordan mestre presset når du har kun EN sjanse til å lykkes?» Om straffesparkets psykologi i fotball. Kan musikere lære noe av dette? Ved Geir Jordet, ekspert på fotballspilleres evne til å takle press under internasjonale straffespark-konkurranser.
15:40 – Overføringsverdi til egen praksis. Diskusjon ledet av Anders Hall Grøterud
16:10 – Take-away fra dagen
Med forbehold om mindre justeringer.
Tidligere seminarer
- Høstseminaret 2023
- Høstseminaret 2022: Morgendagens musikere
- Høstseminaret 2021: Fem år med talentutvikling – hva nå?
- Høstseminaret 2020: Morgendagens musikere må være multitalenter
- Høstseminaret 2019: Hva kan musikken lære av idretten og Den optimale forhistorien til en musiker
- Høstseminaret 2018: Spisset musikktilbud i skolen
Kammermusikk for klang og karakter
Kammermusikk spilles av små ensembler med solistisk besetning. Ut fra antall stemmer får ensemblene sine navn: Duo, trio, kvartett, kvintett, sekstett, septett og oktett. Det betyr at hver stemme spilles av kun én person. Å ta ansvar for sitt bidrag i gruppen og respektere de andre er avgjørende for at dette skal fungere, mener Sven Olav Lyngstad, lærer på stryk i Trondheim kulturskole og en ivrig forkjemper for kammermusikk som opplæringsmetode.
– Man må lære seg å være pålitelig, ved å holde avtaler og stille opp. Det er også viktig å være godt forberedt og ta ansvar for sin egen stemme. I samspillet må man også lære seg når å lede og når å følge, forklarer Lyngstad.
Evne til samspill er avgjørende
I talentutvikling er det ofte mye fokus på den individuelle utviklingen. Å bli flink er viktig, men i yrkeslivet er det ofte evnen til å spille sammen med andre som er avgjørende. En dyktig orkestermusiker er en praktisk og dynamisk musiker, sier Lyngstad.
– Dette er etterspurte kvaliteter, så det å være en god kammermusiker er attraktivt i feltet. Gjennom kammermusikken lærer man seg å være lagspiller.
Kammermusikk brukes som metode i flere deler av landet, eksempelvis ved Unge talenter Bjergsted i Stavanger. Lyngstad mener denne trenden er inspirert av miljøet i Trondheim.
– Jeg tror bruken av kammermusikk som metode i undervisning har spredt seg. Dette har vært en del av metodikken i Trondheim i 50 år. Det var Kåre Oppdal som startet opp strykerprogrammet her med denne kjernen, og jeg fikk være en sentral del av dette, sier Lyngstad.
Foredrag utenlands
Nylig holdt Lyngstad foredrag om å bruke kammermusikk i opplæring under ESTA-konferansen i Portugal. Her delte han fakta og erfaringer fra praksisen på kulturskolen i Trondheim. Responsen fra salen var god og
– Jeg fikk tilbakemeldinger på at dette er en unik måte å tenke om opplæring. Og det som er annerledes med vår skole i Trondheim er at elevene er helt vanlige barn. Dette står i motsetning til mange andre land, der det kun er “satseskoler” som har et slikt tilbud, forteller Lyngstad.
Til høsten kommer Lyngstad til Strykerkonferansen for å fortelle mer om bruk av kammermusikk som opplæringsmetode.
Sven Olav Lyngstad
- Sven Olav Lyngstad er lærer på stryk i Trondheim kulturskole.
- Han har selv studert til mastergrad på Eastman School of Music på 80-tallet med kammermusikk som fag og spesialisering.
- I april 2024 var Lyngstad i Portugal for å foredra om kammermusikk som metode
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Små steder, store muligheter
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Spørsmålet er sammensatt, mener fiolinist og pedagog Alf Richard Kraggerud. Han har erfaring med elever fra både store og små steder rundt om i Norge, og mener elevenes første tilbud i den lokale kulturskolen kan være ganske likt, uansett hvor de kommer fra.
– Tilgangen på lærerkrefter kan imidlertid variere, og dermed vil samspillsmiljøet naturlig nok variere mer. Derfor kan de som kommer fra mindre steder være nødt til å strekke seg lenger for å få et fullgodt tilbud, sier Kraggerud.
Hans erfaring er at de fra steder der tilbudet ikke finnes eller ikke passer, har noen barrierer som må overskrides. Men hvis de først aksepterer lang reisevei eller et ofte privatfinansiert tilbud, legger de gjerne opp familielivet etter dette.
– Da får barna god oppfølging. Disse elevene når ofte langt, fordi det har vært viktig for dem fra ung alder, mener pedagogen.
| LES OGSÅ: Eleven som fellesprosjekt
Roligere start
En musiker som har overskredet noen av barrierene Kraggerud peker på, er fiolinisten Dimitrij Osadchuk. Han vokste opp i Tromsø, og bestemte seg da han var femten år for å bli profesjonell. Ettersom han var såpass seriøs, fikk han reise for å ta spilletimer i Oslo, med Kraggerud som sin første lærer.
Osadchuk mener miljøet i Oslo var større og mer konkurransepreget enn det i Tromsø.
– Den største forskjellen var at “satsemiljøet” i Oslo var mye større. Det betydde mer konkurranse, noe jeg synes var motiverende. I Tromsø var jeg mer utenfor som en som satset, forteller Osadchuk.
Han er tydelig på at han ikke skulle ønske det var annerledes. Som relativt alene om å satse, fikk han muligheter til å være med på flotte tilbud som “Unge Musikere” på konservatoriet i Tromøs. Solistoppdrag lå også innen rekkevidde for ham relativt tidlig.
– For meg var det fint å få en litt rolig start. Jeg tror faktisk at jeg hadde blitt litt overveldet av alle tilbudene og det trøkket som var i Oslo, sier Osadchuk.
I Tromsø startet det med kulturskolen, og videre på «Unge musikere» i tidlig tenårene. Han fikk prøve seg tidlig og fikk raskt oversikt over miljøet i Tromsø. Hvis han prøvespilte for å spille solo med Arktisk filharmoni, kjente han alle de andre han konkurrerte med.
– Det føltes tryggere. Mulighetene var mer tilgjengelige og enklere å få tak i, mener Osadchuk.
| LES OGSÅ: Læreren jeg aldri glemmer – Monika og Per
Skjer mye bra i Tromsø
Selv om Osadchuk er takknemlig for mulighetene og starten i Tromsø, mener han det er store fordeler å bo i hovedstaden hvis man har høye ambisjoner.
– Å komme til Oslo første gang og se systemet rundt dem som likte å spille, var nesten litt surrealistisk. Da jeg møtte de som har gått på Barratt Due siden de var barn, følte jeg at jeg hang litt etter, sier han.
Han mener det skjer mye bra i Tromsøs musikkmiljø for tiden. Lillebroren Maxim spiller cello og bor fremdeles der, og Osadchuk sier han hører om stadige besøk fra eksterne lærere og dirigenter.
– Tromsø kan bli et godt sted å drive med profesjonell utøvelse. Det er mange interesserte der, og kulturskolen er aldri tom. Jeg håper virkelig å se dette miljøet bli utviklet til noe levende og pulserende, sier han.
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Strykerkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Talent Trondheim har gleden av å være samlet vertskap for årets strykerkonferanse om talentutvikling, som vil finne sted i Trondheim torsdag 12. september under Prinsesse Astrid Internasjonale musikkpris.
Det drivende spørsmålet for konferansen er «hva kreves i dag for å kunne bli utøvende stryker i morgen?» – og målet med å møtes i Trondheim er å dele innsikt og skape en møteplass for alle som brenner for å utvikle unge strykere og strykermiljøer.
Dette vil bli belyst gjennom innlegg og panelsamtaler med utøvere, pedagoger og talenter, for deretter å diskuteres i grupper.
Blant bidragsyterne er Tasmin Little, Sigyn Fossnes, David Grimal, Alf Richard Kraggerud, Soyoung Yoon, Miriam Helms Ålien, Sven Olav Lyngstad, Geir Inge Lotsberg og mange flere.
Som deltaker på konferansen får du gratisbillett til finalekonserten torsdags kveld 12. september. Etterfølgende mottakelse er inkludert i konferansedeltakelsen. Meld deg på innen 1. august for å være sikret plass.
Sted: Dokkhuset i Trondheim, Dokkparken 4, 7042 Trondheim
Tid: torsdag 12. september kl 11:30-17:00
Påmeldingsfrist: 5. september
Deltakeravgift: Ingen
Program
1130 – Registrering og lunsj i Dokkhuset i Trondheim
1200 – Født sånn eller blitt sånn?; Hvem er morgendagens musiker?
Kunstnerisk innslag ved Even Kong Halvorsen, piano og Leo Qianwei Lin, fiolin
– Dvorak sonatine op. 100, 3.sats
Introduksjon ved Anders Hall Grøterud, leder for senter for talentutvikling
1215 – Hva skaper selvstendige elever og robuste, unge strykere?
Innlegg ved Geir Inge Lotsberg, fiolinpedagog ved Barratt Due musikkinstitutt, kunstnerisk leder for Trondheimsolistene
Talk by Tasmin Little, copresident at Yehudi Menuhin School of Music, ambassador at Help Musicians UK, Awards for Young Musicians og Youth Music
Panel/diskusjon med jurymedlemmer fra Prinsesse Astrids Internasjonale musikkpris: Tasmin Little, Tobias Ringborg, prisvinnende dirigent, fiolinist og kammermusiker, Kristine Balanas, prizewinning soloist, Cam Kjøll, konsertmester ved Trondheim Symfoniorkester og David Grimal violinteacher at Musikhochschule in Saarbrücken, Artistic Director of Les Dissonances
1330 – Pause 15 min
1345 – Konkurransen som form og virkemiddel i unge strykeres karriere
Innlegg ved Alf Richard Kraggerud, fiolinpedagog og seniorrådgiver ved Barratt Due musikkinstitutt
Innlegg ved Miriam Helms Ålien, solist og tidligere vinner av Prinsesse Astrids internasjonale musikkpris
Kommentarer/diskusjon med Cam Kjøll, Alf Richard Kraggerud, Miriam Helms Ålien og Sigmund Tvete Vik, festivalsjef ved Trondheim kammermusikkfestival
1435 – Arts and success – how to combine them, if possible?
Introductions by David Grimal, comments and discussion with Soyoung Yoon, prizewinning soloist and Christoffer Dingstad, head of Artistic Planning at Dresdner Philharmonie.
1505 – Hvordan kan flere lærere samarbeide om den samme eleven?
Innlegg ved Alf Richard Kraggerud og Sigyn Fossnes, seksjonsleder stryk, dirigent og fiolinpedagog ved Barratt Due Musikkinstitutt.
1545 – Pause 20 min
1605 – Kammermusikk som metode for tidlig start og god talentutvikling
Innlegg ved Sven Olav Lyngstad, underviser i fiolin, bratsj, kammermusikk og orkester ved Trondheim kulturskole.
1635 – Kunstnerisk innslag
Kaja Kong Halvorsen, piano, og Quentin Branlat, cello
– Schumann Fantasistykke op.73, 1.sats
1640 – Fremtidige møteplasser for engasjerte strykelærere?
Paneldiskusjon og plenum. Moderator: Anders Hall Grøterud, leder ved Senter for Talentutvikling.
1655 – Oppsummering og refleksjon
1700 – Avslutning
Med forbehold om mindre justeringer.
Eleven som fellesprosjekt
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Blant lærerne på Barratt Due musikkinstitutt er det et felles ønske om å sette elevene og deres utvikling først. Dette kan resultere i en kombinasjon av ulike lærere. Tre som er vant til å jobbe sammen om elevenes utvikling er Stephan Barratt-Due, Sigyn Fossnes og Alf Richard Kraggerud.
– Vi har alle vår måte å undervise på, som kan være god på ulike tidspunkt i utviklingen til en elev. Da blir det en styrke å kunne gi eleven videre, sier Stephan Barratt-Due.
Gjensidig respekt
De tre er samstemte om at et godt samarbeid dem imellom gir gode planer for hver enkelt elev. Fossnes mener det er viktig å vise ydmykhet og respekt overfor kollegaens prosesser.
– Det er viktig at vi ikke blander oss i hverandres arbeid. Det kan bli forvirrende for eleven. Jeg er for eksempel opptatt av å arbeide frem et solid teknisk grunnlag hos elevene mine, og disse prosessene tar lang tid, sier hun.
– Det er tett og god kommunikasjon mellom oss i hele forløpet, sier Kraggerud. Og når noen tror det er på tide med et lærerbytte, legger vi en plan for hvordan det best kan gjøres.
Utfyller hverandre
De tre har ulike pedagogiske metoder, som de mener er en fordel når man skal samarbeide om en elev. Kraggerud og Fossnes har for eksempel funnet ut at de ofte er nyttige på samme tidspunkt. Fossnes har i løpet av tiden som pedagog har funnet glede i å bruke improvisasjon i undervisningen.
– Jeg har stor tro på Fossnes’ metoder, hun er tålmodig og et stort leksikon. Vi utfyller hverandre, sier Kraggerud.
Han gikk selv hos Stephan Barratt-Due da han var ung, og kjenner hans metoder. Når Kraggerud tror eleven er klar, ber han Barratt-Due om å starte en overgang.
– Barratt-Due klarer å bygge opp musikere som er solide på alle områder, sier Kraggerud.
Barratt-Dues arbeidsmetoder krever mye tålmodighet og fokus, og derfor har han hovedsakelig elever som har spilt noen år. Han er opptatt av å bygge opp et solid teknisk grunnlag hos eleven. Dette er utfordrende og tidkrevende arbeid, og han gir seg ikke før eleven forstår metodene. Det er derfor er viktig at de har motivasjon.
– Kraggerud er utrolig flink til å inspirere elevene. Han underviser på en måte som gir elevene lyst og tro på at de kan få til mye, sier Barratt-Due.
Alf Richard Kraggerud er selv opptatt av å gjøre elevene trygge. På den måten mener han at han får ut mer av hver elevs personlighet og potensial.
| LES OGSÅ: Tester «toppidrettsgymnas» for musikere»
Mange fordeler
Musikere som får mulighet til å ha flere lærere i sin oppvekst, utvikler en evne til å finne ut av hva som fungerer for dem, mener trioen. Fossnes tror det er et gode å få tilgang på lærere med ulike styrker.
Kraggerud kan, ved å gi en elev videre, gi plass til en ny. Det gjør at de fleste som er på Barratt-Due fra tidlig alder, får muligheten til å lære fra samtlige lærere. Han samarbeider også med andre kollegaer, blant andre Per Gisle Haagenrud i Bergen.
– Jeg er glad for at vi kan gi våre ressurser til lærevillige elever også utenfor Oslo. Haagenrud har sørger for at det har utviklet seg et stort miljø i Bergen de siste 20 årene, og det har vært flott å bidra inn i det, sier han.
Dette gir også elevene rundt om i regionene mulighet til å jobbe med flere lærere. Trioen mener at samarbeid på tvers av miljøene i Norge sørger for en større bredde, og sikrer at flere elever har en god utvikling.
Ulike ting å jobbe med
En som har hatt førstehåndserfaring med de tre lærernes samarbeid, er fiolinisten Ludvig Gudim. Gudim startet som elev ved Barratt-Due som 8-åring, og han tror det har vært viktig for hans utvikling å ha ulike lærere.
– Både Sigyn, Alf Richard og Stephan ga meg forskjellige ting å jobbe med. Sigyn ga meg et sterkt teknisk grunnlag, mens Alf Richard ga meg musikalsk inspirasjon og bidro til å åpne en ny verden av klangfarger, frasering og fantasi. Stephan var for meg på mange måter en god blanding av teknikk og musikalitet, med presise tanker om hvordan man kan produsere så stor klang som mulig uten at det låter presset, forteller Gudim.
Han opplevde samarbeidet mellom de tre som svært godt, der ingen av dem ga uttrykk for at de «eide» ham som elev
– De var veldig positive til at jeg kunne møte og jobbe med andre lærere. I etterkant tenker jeg at de ga meg videre til hverandre med en gang de følte at jeg trengte nye impulser, noe jeg er veldig takknemlig for, sier Gudim.
| LES OGSÅ: Musikk til mangfoldet
– Veldig utviklende
Madelene Berg byttet fra kulturskolen på Eid til undervisning på Barratt Due musikkinstitutt da hun var 11 år. Hun opplevde overgangen som spennende, og følte seg velkommen fra første dag. Hun hadde både Fossnes og Kraggerud som lærere fra starten.
– De utfylte hverandre godt. Jeg holdt på med to prosesser samtidig, som var veldig utviklende. Fossnes var for eksempel opptatt av det tekniske grunnlaget, og jeg kan takke henne for buehåndsteknikken jeg har i dag, sier Berg.
Ifølge Berg var Fossnes også den første som snakket med henne om mentale forberedelser.
– Jeg bruker fortsatt slagordet «Dette kan jeg, dette vil jeg, dette gjør jeg» når jeg trenger litt selvtillit. Vi sa det første gang sammen foran et speil på Barratt Due, før en konsert jeg var nervøs for, forteller hun.
Samtidig var Kraggerud opptatt av formatet, og at man skulle klare å fylle rommet, uavhengig av hvor stort det var.
– Jeg klarte alltid å heve kvaliteten på spillet mitt i løpet av timene med Kraggerud. Hans engasjement og motivasjon gjorde at jeg følte meg bra da jeg spilte, forteller eleven.
Lærerne skreddersydde et opplegg som gjorde at Berg både fikk den undervisningen hun trengte, men også kunne takke ja til vikaruker i orkester, festivaler og andre prosjekter hun fikk på veien.
– Nettverksbygging og utøvende arbeid er givende fra tidlig alder, og da er det så viktig at man blir støttet på veien til et utøvende yrke, mener hun.
Stephan Barratt-Due:
- Rektor og kunstnerisk leder på Barratt Due-musikkinstitutt
- Utdannet fiolinist og jobbet blant annet som konsertmester i KORK
Alf Richard Kraggerud:
- Underviser på Høyskolen Barratt due, Unge talenter og Musikkskolen
- Utdannet både utøvende fiolinist og pedagog
- Undervist fra han var 13/14 år
Sigyn Fossnes
- Underviser på Unge Talenter, Musikkskolen og PPU
- Seksjonsleder for stryk Unge Talenter
- Utdannet både utøvende fiolinist og pedagog
- Undervist fra hun var 14 år
Ludvig Gudim:
- Bachelor fra Juilliard School of Music i New York
- Vinner av Equinors musikkstipend i 2024, vinner av Virtuos og prisvinner fra Menuhin-konkurransen
- Tidligere deltaker i mentorprogrammet Crescendo
- Har vært solist med en rekke nasjonale og internasjonale orkestre
Madelene Berg:
- Bachelor på Høyskolen Barratt Due
- Master fra Lausanne i Sveits og Norges musikkhøgskole
- Nestgruppeleder 2. fiolin i Operaorkesteret
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Fra outsider til Virtuos-vinner
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Tidligere denne måneden gikk Sebastian Egebakken Svenøy av med seieren i NRKs solistkonkurranse Virtuos. Svenøy er i starten av sine bachelorstudier i klassisk klaver ved musikkonservatoriet i København, og i finalen spilte han 3. sats fra Saint-Säens’ 5. klaverkonsert med Kringkastingsorkesteret og dirigent Peter Szilvay.
I motsetning til mange etablerte musikere, kommer ikke Svenøy fra en familie av musikere. Han startet å lære seg piano på YouTube som 9-åring, og sammen med foreldrene fant han senere veien inn i musikkmiljøet.
– Min bestefar hadde lenge ytret ønske om at vi fikk et piano hjemme. Da han endelig fikk overtalt foreldrene mine, tok det ikke lang tid før de skjønte at piano passet meg spesielt godt, sier Svenøy.
Foreldrene hans sørget for at Svenøy fikk undervisning privat. Etter noen år begynte han på Musikk på Majorstuen, hvor han fikk Kristin Fyrand Mikkelsen som lærer.
– Hun har vært avgjørende for utviklingen jeg har hatt. Årene på Majorstuen ga meg et miljø å bli motivert av, sier han.
Svenøy var også med fra oppstarten av Nasjonalt Klavertiltak. Som pianist blir det mange timer alene, og gjennom klavertiltaket fikk han sosiale møter med andre dyktige pianister.
– Gjennom klavertiltaket har jeg fått venner for livet. Det er også et veldig høyt nivå på deltakerne, som ble noe å strekke seg etter, forteller han.
| LES OGSÅ: Tester «toppidrettsgymnas» for musikere
Forberedelser frem mot finalen
Før finalen hadde Svenøy mindre tid enn vanlig til å forberede repertoaret han skulle spille. Han måtte bruke tiden effektivt og øvde derfor mye sakte. Da brukte han en øvemetode han lærte av Einar Henning Smebye, som han hadde på Talentprogrammet på Norges musikkhøgskole (TUP).
– Smebye sa alltid; Hvis du øver sakte går det raskt fremover, mens hvis du øver raskt går det sakte fremover, forteller han.
Svenøy fikk også hjelp fra medstudenten Eirik Stave på musikkonservatoriet i København, som spilte orkesterstemmen på piano. Det gjorde at Svenøy følte seg godt forberedt for dagene med KORK.
– Øvelsene med KORK var givende. Jeg følte vi fikk god kontakt og at vi hadde samme syn på hvordan man kan oppnå en fri musikalitet. Det ble en fin konsertopplevelse, hvor jeg klarte å løsrive meg fra det tekniske, sier han.
Svenøy kan fort bli nervøs og var litt ekstra spent før finalen, mest fordi han ikke hadde vært med på en slik tv-produksjon før.
– Alt utenom selve opptredenen var på et vis mer utfordrende å forholde seg til enn selve konserten. Heldigvis klarte jeg å løsrive meg fra alt det tekniske og koste meg skikkelig sammen med orkesteret, forteller Svenøy.
På musikkonservatoriet har Svenøy et fag som heter Performance psykologi, hvor han lærte teknikker for å bruke nervene på en positiv måte. For Svenøy har pusteøvelser vært nyttig for å bli mer avslappet.
– Før konserten liker jeg også å løse Rubiks kube. Da får jeg koblet av hjernen, samtidig som jeg holder fokus på noe helt konkret. Det hjelper på nervene, sier han.
Han har faste rutiner på konsertdager, noe som gjør at han klarer å yte maksimalt når det gjelder. Det samme gjaldt Virtuos-finalen.
– Jeg passer på å sove lenge. I tillegg er jeg opptatt av at øvingen jeg gjør er ordentlig, derfor spiller jeg musikken sakte. Det er viktig å stole på at musikaliteten kommer i øyeblikket, sier han.
Å spille for publikum
Svenøy er opptatt av å være spontan når han spiller konsert og tenker ikke så mye underveis. Det oppnår han blant annet ved å øve på en måte som gjør at han føler seg fri.
– Musikalitet er med i alle ledd av øvingen min. Ingen ideer er feil når jeg øver, og jeg spiller ofte veldig merkelig rubato for å sørge for at jeg ikke har noen restriksjoner, forteller han.
Han ønsker alltid å vise publikum sin musikalitet og mener det er musikerens oppgave å skape øyeblikk som publikum blir tatt av.
– For meg er det viktigste hva publikum føler og at de sitter igjen med en god opplevelse. Derfor er det viktig å gi av seg selv når man spiller, sier han.
Etter Virtuos-finalen har Svenøy mange morsomme konserter å se frem til. Han gleder seg særlig til konserten i Bodø i sommer. I 2025 venter Festspillene i Bergen og enda en konsert med KORK.
Se video av Svenøys fremføring av Camille Saint-Saëns: Pianokonsert nr. 5, 3. sats her.
Sebastian Egebakken Svenøy
- Bachelor på Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København.
- Musikklinjen på Foss videregående skole og TUP på NMH
- Deltaker på Nasjonalt Klavertiltak i 2019-2023
- Vinner av Virtuos 2024
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Tidlig krøkes
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Et bredt kvalitetstilbud som favner alle og starter tidlig – det er suksessoppskriften til Stavanger kulturskole. Derfor har de utviklet Unge talenter Bjergsted (UtB), et fordypningsprogram for talentfulle og interesserte elever fra 12-19 år. Målet er å sette elevene i stand til å ta høyere musikkutdanning.
– Arbeidet med talentutvikling i kulturskolen er viktig, både fordi vi følger føringene i den nasjonale rammeplanen for kulturskolene, og fordi vi skal forvalte kulturarven og sette nye generasjoner i stand til å bringe den videre, sier Michelle Lindboe, ny avdelingsleder ved UtB.
Ifølge Lindboe har 65 prosent av UtB-elevene i perioden 2016 til 2023 gått videre til høyere musikkutdanning. Og de resterende 35 prosentene som ikke går videre, er også viktige, presiserer hun.
– De regner vi som viktige kulturbærere, som blir kompetente konsertgjengere, deltakere i frivillig musikkliv og brukere av kulturtilbudene. Å sørge for dette er en sentral del av kulturskolens vedtatte samfunnsoppdrag, sier Lindboe.
Dedikerte lærere
Ifølge Lindboe er lærerne som jobber med gruppen 12-19 år avgjørende for at tilbudet holder høy kvalitet. En av disse er Marie Laugaland Lilleng, klaverlærer ved UtB siden 2016. Hun har fulgt flere elever helt fra sin første spilletime, og mener det er spesielt givende å jobbe med elevene som er i mellomsjiktet.
– Læringskurven er gjerne bratt i disse årene. God oppfølging og lure tanker rundt utvikling er avgjørende. Hvis man ikke jobber godt i det sjiktet, kommer ikke eleven videre, sier Lilleng, og mener det er særlig viktig at læreren er nysgjerrig på eleven.
– Læreren må identifisere de ulike behovene, tilpasse undervisningen og møte elevene der de er. Det er gøy å se utvikling og at de mestrer noe nytt, sier hun.
| LES OGSÅ: Musikk til mangfoldet
God struktur
UtBs suksessformel er en god struktur for fordypning med deres tredelte modell, kombinert med høy kompetanse. Den tredelte modellen består av ukentlige solotimer på 45 minutter ved den lokale kulturskolen, samspill og teoriundervisning på Bjergsted. Annenhver lørdag er det også kammermusikksamling, som avsluttes med konsert, der elevene bytter på å være konferansier. Lindboe understreker at en god struktur fasiliterer for fordypning, og også for det sosiale miljøet som er viktig.
– Det er viktig med en god struktur for fordypning. En god struktur legger også til rette for det sosiale fellesskapet som er viktigst av alt. Spesielt for ungdom er det å være sammen med likesinnede sentralt, fastslår Lindboe.
Fakta om UtB:
- Unge talenter Bjergsted (UtB) er et fordypningstilbud for ekstra interesserte og talentfulle musikere fra 12 år og oppover i Rogaland.
- Det er søknadsfrist den 15. april hvert år, med oppspill i mai.
- UtB har en tredelt struktur, med ukentlige solotimer på 45 minutter, kammermusikksamlinger og teori.
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Musikk til mangfoldet
Tekst: Maren Ohm Ballestad
– Jeg ønsker at klassisk musikk skal oppdages og oppleves av flere i samfunnet vårt, sier Oda Holt Günther.
Nylig ble den unge fiolinisten ansatt som 1. konsertmester i Kringkastingsorkesteret (KORK). Hun gleder seg over å nå være i gang i ny jobb, særlig fordi hun opplever at KORK er et orkester med stor bredde i produksjonene. Ifølge Holt Günther har hun i løpet av musikkstudiene ikke måttet ta stilling til mangfoldet i samfunnet. Men dette håper hun å gjøre noe med, når hun nå skal ut i arbeidslivet.
– Når man velger å være musiker, er det viktig å være bevisst hvilken rolle man har. Det er et yrke som er med på å bidra til å gi farge i hverdagen, til å kunne trøste, glede og inspirere. Klassisk musikk er en fin motvekt i samfunnet som er viktig å ta vare på, mener hun.
Prøvespillet
Prøvespillet i KORK ble gjennomført i oktober 2023 og bestod av 4 runder. Holt Günther forteller at hun hadde et mål; å forberede seg så godt hun kunne og spille med stor musikalsk overbevisning.
– Det var mitt første jobbprøvespill. Jeg hadde derfor ingen forventninger til prosessen og tok hver runde jeg fikk spille som en bonus. Det var en euforisk følelse å vinne prøvespillet, sier hun.
Etter prøvespillet fikk Holt Günther 3 prøveuker som konsertmester. I løpet av disse ukene var hun både solist med orkesteret, gjorde en plateinnspilling og spilte noen av de mest ikoniske konsertmestersoloene fra det klassiske repertoaret.
– Det var noen nervepirrende uker, med mye krevende repertoar. Jeg forberedte meg godt og ba om råd fra fagpersoner og tilbakemeldingene fra orkesteret. Det gjorde at ukene ble veldig utviklende, forteller hun.
| LES OGSÅ: Sommerkurs 2024
Kulturforskjeller
Holt Günther mener det er mer enn mye og god øving som skal til for å spille bra. Da hun dro til Berlin for å studere, ble hun møtt med en kultur som var veldig annerledes enn det hun var vant til fra Norge. Hun følte på en usunn konkurranse, både mellom medstudenter og lærere.
– Jeg opplevde at mine medstudenter og jeg ikke fikk ro til å fokusere på egen utvikling. I stedet var jeg i en loop hvor jeg aldri helt stolte på meg selv som fiolinist, forteller hun.
Hun valgte til slutt å flytte tilbake til Oslo og fortsette på Høyskolen Barratt Due. Hun sier hun brukte lang tid på å komme seg etter opplevelsen i Berlin, men at prosessen lærte henne hvor viktig det er å ha det bra.
– Å studere musikk kan være ensomt, fordi man bruker så mange timer alene på øverommet. For meg er det veldig viktig å treffe venner, da blir jeg motivert. Gjennom historiene de forteller, får jeg også mer å formidle musikalsk.
Utvikling på flere plan
I tillegg til å studere musikk gjennomfører Holt Günther nå Dialogpilotene, et deltidsstudium på Universitetet i Oslo. Der har hun møtt mennesker med ulike tros- og livssynsbakgrunner. Dette mener hun har gjort henne tryggere og bedre på å føre dialog og uttrykke sine egne meninger.
– Det er viktig å ikke strebe etter å bli som alle andre. Fordi vi er så opptatt av å oppnå perfeksjon på instrumentet vårt, tror jeg mange kan ha litt berøringsangst for å uttrykke seg på andre områder, sier hun.
Holt Günther tror Dialogpilotene har bidratt positivt for hennes utvikling som musiker, og at dette har vært viktig på veien mot å vinne jobben i KORK.
–Jeg tror det kan være veldig utviklende å bli utfordret på andre plan og sette seg inn i noe annet enn musikken. Mest av alt tilfører det mer kunnskap og erfaring, og det er tross alt det som gjør oss til forskjellige musikere, sier Holt Günther.
Oda Holt Günther
- 1. konsertmester i KORK
- Studerer master hos Stephan Barratt-Due ved Barratt Due Musikkinstitutt
- Vært solist med blant andre Oslo-filharmonien, Kringkastingsorkesteret og National Symfony Orchestra of Ukraine
- Har tidligere studert ved Hochschule für Musik Hanns Eisler i Berlin
Tekst: Maren Ohm Ballestad
- Filtrer på dato
oktober 2024
Strykerkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.
september 2024
Konkurransens kraft
Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!”
august 2024
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Klaverkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.
Kammermusikk for klang og karakter
– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
juni 2024
Formidling i fokus
Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.
Krig, hav og drap
Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Sommersamlingen er i gang
Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Bringer pianistene sammen
Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.
Små steder, store muligheter
Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Strykerkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per
Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Orkestertilbud i Norge
Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Eleven som fellesprosjekt
Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste.
