Søknadsprosessen til Nasjonalt Klavertiltak

Under ser du beskrivelse av forrige prøvespillprosess.

Søknaden sammenfattes i en e-post og sendes til sft@bdm.no.  

Søknadsfrist: Ikke åpent for søknader nå

Søknaden skal inneholde: 

  • Motivasjonsbrev (maks én side). Beskriv kort hvorfor du har lyst til å være med på tiltaket, hva du kan tilføre og hva du tror du kan få ut av å være med.  
  • En kort cv
  • Anbefalingsbrev fra spillelærer 
  • Et video-opptak av egen spilling på inntil 10 minutter (se detaljer under retningslinjer). Repertoar er valgfritt, men du bør presentere minst to komponister fra ulike stilepoker.  

Aldersgrenser: Søkeren må være mellom 12 og 19 år. 

Seks av plassene ved talenttilbudet er satt av til de seks regionene som Senter for Talentutvikling samarbeider med: Tromsø (Troms og Finnmark, Nordland), Trondheim (Trøndelag, Møre og Romsdal), Bergen (Vestland), Stavanger (Rogaland), Kristiansand (Agder), Stor-Oslo (Oslo, Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark).  

Tidligere deltakere og Gunilla Süssmann. Foto: Magnus Skrede

Retningslinjer for prøvespillvideo

  1. Video: Prøvespillet skal sendes inn som video med synkronisert lyd og bilde. Sett smarttelefon, PC eller videokamera på et stativ eller et stabilt underlag slik at det står stødig og får et godt bilde. Sørg for at det er god belysning, og at opptaket filmes slik at armer, hender og tangenter er godt synlig. 
  1. Repertoar: Prøvespillet skal totalt vare i omtrent 10 minutter, og søkeren bør presentere minst 2 komponister fra ulike stilepoker. Verkene skal være solo piano, uten andre musikere. Søkeren bestemmer selv rekkefølge, og om alt spilles inn i samme video-opptak, eller om det filmes i flere ulike opptak.
  1. Uredigert video: Juryen godtar kun uredigerte videoer. Du kan sende inn opptak fra en konsert eller liknende, men hvert enkelt stykke skal være i et sammenhengende opptak og uredigert. Opptaket må ikke være eldre enn 3 måneder (tatt opp i oktober 2022 eller senere).   
  1. Last opp til YouTube: De endelige videoene lastes opp på YouTube.com og markeres som ”ikke oppført”. Navngi videoen med: «Navn Navnesen (Nasjonalt klavertiltak 2023)». Link til video sendes til ole.bjerke@bdm.no sammen med resten av søknaden.  
  1. Innsending og frist: Frist for innsending er 15. januar 2023. Hele søknaden med alle vedlegg og linker skal være sendt i samme e-post.  

Søknadene behandles av en nasjonal jury i løpet av uke 3. Søkere kan forvente svar i etterkant av dette.  

Samspill mellom Sebastian Svenøy og Julie Yuqing Ye. Fra konsert med Nasjonalt Klavertiltak i Den Norske Opera & Ballett november 2021. Foto: Magnus Skrede

Spørsmål? 

Ta kontakt med prosjektleder Ole Rasmus Bjerke på e-post: ole.bjerke@bdm.no eller mobil: 974 03 987


Fakta om Klavertiltaket

  • Nasjonalt Klavertiltak er en talentsatsning for unge pianotalenter mellom 12-19 år, administrert av Senter for talentutvikling Barratt Due i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
  • Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (UtN – Unge Talenter Nord, Tromsø kulturskole og Konservatoriet), Trondheim (Talent Trondheim, Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiets Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (UTB – Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Talent Sør – Knuden Kristiansand Kulturskole og Universitetet i Agder).
  • Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
  • En rekke dyktige lærere og mentorer følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
  • Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
  • Det er for tiden 12 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene. I tillegg har det vært 6 plasser på rekrutteringsprogrammet Nasjonalt Klavertiltak UNG fra 2021
  • Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen og Talent Norge

– Glem alt du har lært!

Nils Henrik Asheim står foran deltagerne på Nasjonalt klavertiltak. En av dem, Kenneth Tran, sitter ved flygelet. Han har spilt verket “Tre miniatyrer” av Asheim, og prøver å få inn komponistens instrukser.

I dette tilfellet; å glemme alt han har lært.  

– Det er den vanvittige støyen du får av mange strenger inntil hverandre vi skal frem til. Den neste akkorden kommer inn i støyen fra den forrige, som en russisk dukke, med dukke inni dukke inni dukke. Prøv å holde pedalen inne hele tiden, sier Asheim. 

Tran spiller igjen, med foten limt til pedalen.

– Det står ingen dynamikk i noten, men du spiller forte hele veien. Har du tolket det dit selv, eller er det fordi Håvard Gimse gjør det i sin innspilling, spør Asheim. 

– Det er fordi Håvard Gimse gjør det, ler Tran. 

Kenneth Tran prøver å glemme alt han har lært, på mesterklasse med Nils Henrik Asheim. Foto: Johanne Hidle

Eureka 

Asheim instruerer med nøyaktighet, humor og et åpent øre. Å høre egne stykker spilt, opplever han som et av privilegiene ved å være komponist. Det kommer alltid noe nytt som han ikke har tenkt på selv, særlig når det er unge som spiller. 

– Erfarne musikere har ofte et mer rutinepreget forhold til egen spilling, med kategorier de kan putte ting inn i. Med de unge oppstår det oftere Eureka! Plutselig skjønner jeg noe jeg ikke har tenkt på før, sier han. 

Det går begge veier. Den andre dimensjonen ved å jobbe med musikere om egen musikk, er å få formidle bildene Asheim selv har om musikken. Baktankene og inspirasjonene som ikke kommer frem i notene. 

– Denne delen er høydeskrekk, for eksempel. Følelsen av å bli trukket nedover, mens du stritter imot, sier han om den andre av de tre miniatyrene Tran har spilt.  

– Jeg ville aldri skrevet «høydeskrekk” i notene. Pianisten må få danne seg sitt eget bilde. Når jeg innstuderer med pianisten derimot, da kan jeg si det, sier han. 

Matematisk tilnærming 

Kenneth Tran har spilt litt samtidsmusikk før, men ingenting så moderne som Tre miniatyrer. Det er første gang han spiller et stykke med komponisten i rommet. Opplevelsen beskriver han som utrolig gøy.

– At Nils Henrik koblet musikken med bilder, gjorde alt mye tydeligere. Jeg har tenkt mye på hvordan det å skape visuelle bilder eller følelser til musikken kan hjelpe meg med å forme spillingen min, og nå ble jeg minnet på det med tydelige og konkrete eksempler fra komponisten selv. Jeg fikk en klarere plan for hvordan jeg vil forme musikken, og hva slags klang og stemning jeg ville skape, sier Tran etter mesterklassen.

Da han første gang så notebildet, opplevde han melodien som godt gjemt. Det er ikke denne musikken han har vokst opp med. De eneste innspillingene han fant var med Håvard Gimse og Nils Henrik Asheim selv. 

– I starten satt jeg med penn og så matematisk gjennom hver takt i hele stykket for å få full oversikt. Jeg prøvde å bli kjent med stykket så godt jeg kunne før jeg begynte å lære tonene. Det var mye enklere å spille når jeg hadde gjort et godt forarbeid, sier Tran.  

Han forteller om en krevende innstuderingsprosess.

– Det har vært vanskelig å vite om tonene jeg spiller stemmer. I mer tradisjonelle stykker er det enklere å høre om jeg spiller rett eller feil. Hvis jeg spiller et stykke av Brahms for eksempel, vet jeg når det er en D-dur, en G- dur og det er logiske melodier og vendinger. Da tenker jeg ikke på hver enkelt tone sånn som nå, sier han. 

Etter å ha gjort jobben med å øve det inn, synes han musikken er kul med morsomme harmonier og rare, eksperimentelle lyder. En annen bonus med den omfattende innstuderingsprosessen, er den gode oversikten han sitter igjen med. 

– Etter å ha øvd inn tone for tone, sitter jeg igjen med følelsen av å ha full kontroll, sier Tran.

– I starten satt jeg med penn og så matematisk gjennom hver takt i hele stykket for å få full oversikt. Det var mye enklere å spille når jeg hadde gjort et godt forarbeid, sier Kenneth Tran. Foto: Øyvind Gravås

Altfor lite samtidsmusikk

Klaverprofessor, pianist og faglig leder for Nasjonalt klavertiltak, Håvard Gimse, mener at hans kanskje viktigste jobb for at unge skal spille mer samtidsmusikk, er å vekke frem grunnmotivasjonen. Få elevene til å høre på nyere musikk, fremføre nyere musikk, og bli kjent med komponistene som lager musikken.

På spørsmål om hvor mye han har inntrykk av at unge pianister spiller samtidsmusikk, svarer han kort og godt: altfor lite. 

– Det er flere årsaker til dette. Etter min mening bør ingen av partene gå fri fra ansvar. Verken pianistene selv, samfunnet i form av musikkopplæring eller for den saks skyld komponistene. Man kan ikke skylde på en enkelt faktor som er grunnen til at det spilles for lite samtidsmusikk, det er flere årsaker, sier han. 

Selv spilte han nylig inn plate med bestillingsverk av nærmere tjue norske nålevende komponister, deriblant Nils Henrik Asheims “Tre miniatyrer”. I sammenheng med innspillingen traff han alle komponistene, en opplevelse han deler med studentene sine. 

– Det ga veldig mersmak. Jeg forteller studentene mine om hvor inspirerende mennesker komponistene er og hvor ulikt de tenker. De unge pianistene har ikke nødvendigvis samme type talent som en komponist. Det gjelder å skape forbindelseslinjer, sier han. 

Unge pianister spiller altfor lite samtidsmusikk. Det er flere årsaker til dette, og ingen parter bør gå fri fra ansvar, mener Håvard Gimse, pianist og faglig leder for Nasjonalt klavertiltak. Foto: Magnus Skrede

Utfordrer samfunnets opptrente øre

Når Gimse skal veilede studenter i innstudering av samtidsmusikk, ser han først på om stykket krever en dypere form for analyse, eller om det bare er å sette i gang. Best er det om analysen og spillingen kan gå hånd i hånd.

– Min erfaring er at du tar fra de unge noe av gleden hvis du forlanger at de skal analysere stykket i detalj før de får spille en tone. De fleste unge har en instinktiv glede av å høre instrumentlyden. Jeg er åpen for at de sitter med instrumentet når de øver, og at de får lov til å la det komme lyd, sier han.  

Han forteller at en av forskjellene på å øve inn et samtidsmusikkstykke i forhold til mer tradisjonell musikk, er at du i tradisjonell musikk kan overlate en del av innstuderingen til samfunnets opptrente øre. 

– Samme hvor du går i dag, om det er i en butikk, en heis eller hva som helst, så er det tonal musikk som dominerer. Når du innstuderer Chopin eller Beethoven er derfor mye av jobben allerede gjort. En del av den nyere musikken stiller større krav til indre forestillingsevne. Du må forestille deg nye klanger som ikke er bearbeidet gjennom flere hundre års tradisjon, sier han. 

Sju tips til innøving av samtidsmusikk

– Tar vi tjue nålevende komponister i verden, som på ulikt vis regnes som betydelige, så komponerer de på tjue ulike måter. Samtidsmusikk er et vidt begrep, sier Gimse.

På oppfordring har han kokt ned noen generelle tips til innøving av samtidsmusikk.

  1. Skaff deg overblikk over helheten og over det musikalske materialet komponisten bruker. Gode fingersettinger er minst like viktig i nyere musikk som i eldre musikk. Det gjelder å finne en måte å spille på som i størst mulig grad gagner musikken. 
  2. I en del nyere musikk er linjeføring viktig. Lær deg de ulike stemmene uavhengig av hverandre.  
  3. Balanser klangen sånn at stemmene som skal høres er litt annerledes enn de andre stemmene. Det er ikke nødvendigvis én melodi, mens alt det andre er akkompagnement. De ulike stemmene har hver sin farge.
  4. Om musikken er vanskelig å få oversikt over, gjør en form for analyse før du begynner å øve.  
  5. Vær nøyaktig i innøvingen. Om du starter med å øve inn en feil, tar det fem ganger så lang tid å rette opp etterpå, enn om du ikke hadde øvd inn feilen (viser en amerikansk undersøkelse).
  6. Tren ditt indre øre til å holde fast på toner som ikke ligger ferdig i en treklang. 
  7. Svært ofte er det likevel veldig tradisjonell innøving som skal til. Sette deg ned og øv!

Ikke alltid fasiten

Asheim anbefaler musikere som spiller musikken hans om å danne seg sine egne bilder. Eksperimentere med notene, gå til ytterpunktene og kjenne etter hva de vil uttrykke. Arket med noter er i seg selv ikke musikk før det tolkes og spilles. 

– Lek deg med notene og tenk etter hva de forteller deg. Det er ikke sikkert det som står av rytmikk og frasering alltid er fasiten. Kanskje du kan forstå det på en annen interessant måte, sier han. 

– Når en person har spilt et av mine stykker, og en annen person kommer og spiller det, oppstår på en måte musikken på nytt. Det er en av de store opplevelsene som komponist. Og det å kjenne at musikerne har jobbet med stoffet. Jeg vet jo hvor mye arbeid som ligger bak, sier han. 

Selv finner Asheim musikalsk inspirasjon i dagliglivet, i samvær med familie, i litteratur, film, bøker, musikk og andre kulturuttrykk. På hjemstedet Rogaland med sine tre typer landskap; strand, jordbruk og fjell.

– Alt som gir et sterkt inntrykk, blir til musikk. Det havner der til slutt, sier han.

Fakta om Nasjonalt Klavertiltak

  • Nasjonalt klavertiltak er en satsning for unge pianotalenter mellom 12 og 19 år. Det ble startet av Senter for talentutvikling i 2019, i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
  • Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
  • En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom tre årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
  • Det fokuseres bl.a. på øving og fremføring, mesterklasser, kammermusikk, sosialt samvær og faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
  • Regionmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder). 

Tekst: Johanne Hidle / Senter for talentutvikling

Musikk i moll og mørkelilla

Klavertiltakets sommersamling i Valdres inkluderte fem pianister som er litt yngre enn de andre.

Etter det ordinære uttaket var gjennomført var det fremdeles en gruppe som skilte seg ut fra resten med sitt høye nivå og sin lave alder. Det ble raskt avgjort at disse fem måtte få et tilbud som en del av Nasjonalt Klavertiltak.

Kitty Ayshiah Theobald (14), Daniel Egede-Nissen Hernes (12), Hector Maximilian Serafin Kraggerud (11), Luca-Kristina Solheim (13) og Niels Kretschmer (13) er gira på å lære.

Kitty Ayshiah Theobald sammen med Ole Christian Haagenrud. (Foto: Magnus Skrede)

| LES OGSÅ: Talentundersøkelsen: Alle vil bli profesjonelle pianister

Pedaler og fraser

– Det er gøy å bli kjent med folk som er på ca. samme nivå, og få noen nye venner. Og så har vi fått mange bra tips til stykkene vi spiller, sier Niels.

Sammen med de andre i gruppen har han fått undervisning, spilt konsert, og møtt andre som brenner for å spille piano.

– Det er kjempegøy og veldig lærerikt. Jeg har lært mye nytt, sier Kitty.

I løpet av samlingen har de fem unge pianistene fått mange gode tips fra instruktørene Ole Christian Haagenrud, Ingrid Andsnes og Marina Kan Selvik.

– Jeg fikk mange tips til hvordan jeg skal bruke pedalene. Noen ganger bruker jeg dem litt for mye, så det kan være lurt å holde litt tilbake, sier Kitty.

– Jeg lærte hvordan jeg kan holde frasen sånn at jeg ikke mister den, og lage lengre linjer, sier Hector.

Ingrid Andsnes er imponert over de unge musikerne.

– De er veldig lærevillige og suger inn ny kunnskap. Det skjedde mye med spillet deres på noen få dager. De spiller ganske vanskelige tekniske og virtuose stykker, og har fortsatt overskudd til å tenke musikk. De tar utfordringene på strak arm, sier hun.

| LES OGSÅ: : Ett enkelt sommerkurs kan endre mye

Hector Maximilian Serafin Kraggerud og Ingrid Andsnes. (Foto: Magnus Skrede)

Full kontroll

Og det er ingen tvil om at de fem yngste pianistene vet hva de driver med. Uttrykk som atonalt, toneart og harmonikk brukes med den største selvfølgelighet, og de har full kontroll på komponister som Mahler, Chopin, Liszt, og forskjellen mellom Robert og Clara Schumann.

– Det hadde vært gøy å høre Arthur Rubinstein som solist. Dere kan jo gjenopplive ham, foreslår Hector, før de konkluderer med at det nok ville blitt for dyrt.

De forteller også at de har brukt farger for å beskrive forskjellige deler av stykkene de jobber med. Dette fordi noen av de eldre elevene har jobbet stykker av Messiaen, som hadde synestesi og dermed kunne «høre farger».

Niels synes dette var en spennende innfallsvinkel.

– Vi beskrev den første delen av stykket som lyseblå, og så skulle jeg finne en farge til den andre delen, som er i moll. Da kom jeg på mørkelilla. Så jeg skal prøve å spille det sånn på konserten også, sier han.

Daniel Egede-Nissen Hernes spiller konsert under sommersamlingen i Valdres. (Foto: Magnus Skrede)

Vil spille med andre

– Samspill er veldig gøy, sier Daniel, og de andre er enige.

Som pianister er de vant til å jobbe mye alene. Men de har spilt litt sammen med andre pianister før, og noen har også spilt med andre instrumenter, som cello og fiolin. Og så har de prøvd seg på å spille firehendig.

– Det er ekstra gøy å gjøre noe sammen med andre, sier Kitty.

Det hjelper dessuten å ha de andre pianistene fra Klavertiltaket å se opp til. Ikke bare musikalsk, men også på fotballbanen mellom øvelsene. Noen av dem er kjente fjes, fra konkurranser eller tv-programmer, og de yngste pianistene har fått høre musikk som de gjerne vil spille selv.

Neste samling er i oktober, og frem til da er det ett ønske som står tydelig:

– Jeg håper selvfølgelig å bli enda bedre på piano, sier Niels.

| LES OGSÅ: Jobbet hardt for å ikke avlyse

Luca-Kristina Solheim. (Foto: Magnus Skrede)

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

– Jobbet hardt for å ikke avlyse

Unge talenter Bjergsted i Stavanger er en av dem som har klart å opprettholde et rikt tilbud under pandemien. 

– Alle har strukket seg langt og hele tiden passet på avstand og håndvask. Vi har mistet noe av den sosiale biten på tvers av instrumentgrupper, men elevene har fått holde konserter for hverandre med god avstand, sier koordinator Olav Stener Olsen. 

Det er stort fokus på kammermusikk og samspill i Stavanger, og med bygninger med store rom i Bjergstedparken, har de også kunnet gjennomføre mesterklasser med gjestelærere.

Arvid Engegård underviser unge strykere ved Unge talenter Bjergsted i Stavanger. Foto: Olav Stener Olsen

– Vi har også hatt flere seminarer i samarbeid med Senter for talentutvikling. Strykerne har fått besøk av musikere fra Engegårdkvartetten og Alf Richard Kraggerud, blåserne av Frøydis Ree Wekre og Pierre Xhonneux. Det har vært viktige tilbud for talentene i en vanskelig tid, sier Olsen.

92 prosent gjennomføring

Senter for talentutvikling står for nasjonale tilbud som Nasjonalt Klavertiltak og samarbeider med de største regionene om talenttilbudet for de mest motiverte utøverne, i tillegg til å formidle kunnskap om talent­utvikling og hva som skal til for å bli god. Senteret er tydelige på viktigheten av å gjennomføre talentprogrammene under pandemien. 

De siste 14 månedene har senteret hatt 65 prosjekter på planene. Av disse er 60 gjennomført, som betyr en gjennomføringsgrad på 92 prosent.

  • 38 av prosjektene ble gjennomført fysisk på planlagt tid
  • 13 digitalt på planlagt tid
  • 7 ble først utsatt, men så gjennomført senere fysisk
  • 2 er utsatt til senere i 2021, og vil høyst sannsynlig bli gjennomført
  • Kun 3 aktiviteter ble avlyst. Samtidig ble 2 aktiviteter lagt til som ikke opprinnelig var planlagt.
Senter for talentutvikling har hatt en gjennomføringsrate på 92 prosent det siste året. – Viktige talenttilbud kan være avgjørende for om man fortsetter med musikk på dette nivået, mener leder Anders Hall Grøterud. Foto: Magnus Skrede

– Ett år er mye i en femtenårings liv, og å miste viktige talenttilbud kan være avgjørende for om man fortsetter med musikk på dette nivået. Derfor har vi jobbet hardt for å ikke avlyse, sier Anders Hall Grøterud, leder for Senter for talentutvikling.

– I en periode der mye har vært stengt ned eller avlyst, har vi hatt en stor andel fysiske samlinger, som har bidratt til å holde motivasjonen oppe på U19-feltet. Vi har alltid satt smittevern først, uten at det har gått på bekostningen av tilbudet, sier Grøterud.

Under pandemien har senteret blant annet arrangert mestermøter i Tromsø, Bergen, Kristiansand, møter mellom unge musikere, et talentseminar i Bergen med trompetist Tine Thing Helseth, samt tre årlige samlinger med Klavertiltaket og Ung Filharmoni.

Undervisning fra Lørdagsskolen i Trondheim hvor elevene mottar undervisning av tre musikere fra Oslo-Filharmonien: Elise Båtnes, Henninge Båtnes Landaas og Louisa Tuck. Foto: Sven Olav Lyngstad

– Stor gjennomføringskraft

Talent Norge, som støtter flere prosjekter innen det klassiske musikkfeltet som Konstknekt og Senter for talentutvikling, gleder seg over alle lyspunktene, korona til tross.

At det ser til å ha vært stor gjennomføringskraft under pandemien er gledelig og i tråd med det inntrykket vi har av det gode arbeidet som har vært gjort i alle våre talentsatsinger dette året, sier daglig leder Maria Mediaas Jørstad.

Maria Mediaas Jørstad i Talent Norge er imponert over gjennomføringskraften til flere av prosjektene de støtter. Foto: Talent Norge.

Tett kontakt med kommuneoverlegen

En annen suksesshistorie er Trondheim kommunale kulturskole. De har hatt vanlig undervisning med fysisk oppmøte siden mai i fjor, noe som ble oppnådd gjennom god og jevnlig dialog med kommuneoverlegen.

– Vi har vært i direkte kontakt med kommuneoverlegen for å finne gode løsninger. Vi gikk gjennom risikoanalyser, smittevern og lagde planer for det meste. Det har vært til stor hjelp og gjort at vi har kunnet ha åpent siden i mai i fjor, forteller rektor Vegar Snøfugl.

Han er ikke i tvil om viktigheten av kontinuitet for musikkelevene. Kulturskolen fyller også andre viktige roller, i tillegg til undervisningen.

– Det er vanskeligere å drive undervisningen digitalt. Samspill er en viktig del av opplegget, så vel som det sosiale. Kulturskolen er en møteplass, sier Snøfugl.

For Vegar Snøfugl, rektor ved Lørdagsskolen, har kontakten med smittevernoverlegen i Trondheim vært avgjørende for å gi et tilbud til de unge. Foto: Trondheim kulturskole

Vi avlyser ikke

KonstKnekt er et annet talentprogram som har gjennomført mye i en vanskelig tid. Programmet skal gi unge orkestermusikere utviklingsmuligheter gjennom et tett og unikt samarbeid med Berliner Philharmoniker.

– Vårt tankesett er at vi ikke avlyser. Vi finner i stedet nye samarbeidspartnere og Norske mentorer i de periodene det ikke kan komme utenlandske musikere til Norge, sier Bjørn Nessjø, administrativ leder av KonstKnekt.

Pandemien har gjort at de har måttet tenke nytt. KonstKnekt-programmet består av 4 samlinger i året hvor knektene (talentene) skal få spille sammen med orkestermusikere fra Tyskland. Men det er ikke alltid mulig å gjennomføre.

KonstKnekt har derfor inngått nye samarbeid og fått med flere norske mentorer. Som under høstsamlingen, hvor det ikke var mulig med besøk fra utlandet eller få hjem talenter. Da ble det i stedet laget en samling for seks knekter og med tre norske mentorer: Øyvind Gimse – fast mentor, Ann Helen Moen og Atle Sponberg.

– Det var viktig å gjennomføre noe for de som bor i Norge. Dette ble veldig vellykket og med et enda større fokus på hver knekt med solistiske oppgaver, sier Nessjø.

KonstKnekt har funnet alternativer hver gang smittesituasjonen har gjort at de må avlyse. Denne sommeren er planen å ha samling og delta under Rosendal Kammermusikkfestival sammen med mentorene fra Tyskland.

– Vårt tankesett er at vi ikke avlyser, sier Bjørn Nessjø i Konstknekt. Foto: Birgit Solhaug.

Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling

– Alle vil bli profesjonelle musikere

Dagens unge klavertalenter er ambisiøse, de øver mye og de jobber selvstendig. Men viktigst av alt er fellesskapet med andre pianister. Det kom fram under Nasjonal klaverkonferanse, fredag 19. mars.

Rundt 100 deltakere fra hele landet var digitalt til stede, og fikk med seg foredrag, spørsmålsrunder, panelsamtale og gruppediskusjoner. Blant innleggene på konferansen var Ellen Stabells presentasjon av «Talentundersøkelsen», som har vært gjennomført blant deltakerne på Nasjonalt klavertiltak.

Et sentralt spørsmål i undersøkelsen er hvem de unge talentene er, og hva som driver dem.

| LES OGSÅ: Klar for nytt klavertiltak

40 spørsmål

– Det beste svaret på det er at de er veldig mye forskjellig, men felles er at de er svært ambisiøse. Alle vil bli musikere, sier Stabell.

Hun er faglig rådgiver ved Senter for talentutvikling, pianist og pedagog, og har flere års erfaring med forskning på feltet.

I oktober 2020 gjennomførte hun dybdeintervjuer med ni av klavertiltakets deltakere, som er 15-19 år. I tillegg besvarte de en undersøkelse utviklet ved Senter for talentutvikling, som består av 40 spørsmål om blant annet spillehistorie, øvingstid, konserter, konkurranser, og fremtidsdrømmer. De unge talentene kommer fra hele landet og er plukket ut til klavertiltaket etter prøvespill.

Stabell forteller at noen trives best alene på podiet, mens noen helst vil spille sammen med andre. Noen øver systematisk, andre etter innfallsmetoden, og antall øvingstimer varierer fra person til person. Også startalder varierer: mens noen startet allerede i 3-årsalderen, var det flere som ikke begynte å spille piano før de var 9-10 år.

– Det ser altså ikke ut til at det er nødvendig å starte fryktelig tidlig for å komme opp på et veldig høyt nivå i 16-17-årsalderen, sier Stabell.

Ellen Stabell i svært konsentrert samtale med to av deltakerne under Klavertiltaket i 2020, der samtlige deltakere av tiltaket ble intervjuet til Talentundersøkelsen. Foto: Magnus Skrede

Øver 24 timer i uken

Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling sier de ønsker å gjøre mer av denne typen innsiktsarbeid og kunnskapsdeling.

– Undersøkelsen setter tall og ord på hva som kjennetegner unge musikere på høyt nivå. Dokumentasjon av utøvernes bakgrunn, nivå og motivasjon er nyttig innsikt med tanke på kalibrering av egen innsats eller eget talenttilbud, sier han.

Nøyaktig hvor ambisiøse de unge klavertalentene er blir blant annet tydelig gjennom antall øvingstimer per uke.

I tillegg til full skoledag og lekser, øver de stort sett hver dag, med et snitt på 24 timer i uken. Individuelt spenner øvingstiden fra 10-45 timer ukentlig. Stabell forteller at mange av dem likevel føler at de ikke får øvd nok.

– Alle, selv de som øver 4-5 timer om dagen, føler at de øver mindre enn de burde. Det kan jo være ganske slitsomt over tid, sier hun.

En av deltakerne (anonymisert), forteller i intervjuet:

– Jeg kan være fornøyd med hvor lenge jeg har øvd, men føler ikke at jeg kan puste ut og tenke at jeg er ferdig. Jeg kan alltid øve mer.

Mesteparten av talentenes spilletid foregår alene. I snitt har de i overkant av 100 minutter med hovedinstrumentundervisning hver uke. Disse tallene gjorde inntrykk på flere av klaverkonferansens deltakere, blant andre Stephan Barratt-Due.

– De 100 minuttene med undervisning utgjør åpenbart en ganske liten del av den totale spilletiden hver uke. Vi som er lærere bør fokusere på hvordan vi kan bidra til at alle øvingstimene brukes best mulig, kommenterer han.

Se Ellen Stabells presentasjon av «Talentundersøkelsen», som har vært gjennomført blant deltakerne på Nasjonalt klavertiltak og Ung Filharmoni.

Konkurrerer ikke for moro skyld

Det er ingen tvil om at de unge talentene legger ned en betydelig innsats i egen utvikling. Samtlige ni sier at de jevnlig deltar på konkurranser, og syv av dem har konkurrert fire ganger eller mer, både nasjonalt og internasjonalt. Eksempelvis deltok alle i Ungdommens Musikkmesterskap i fjor, med gode resultater.

– Det er absolutt noe de gjør jevnlig og hovedmotivasjonen er ikke at det er gøy, i alle fall ikke for alle, sier Stabell, og trekker frem andre motiver:

– Det er nyttig og lærerikt, og gir mulighet til å skape kontakter. Det handler mye om ringvirkningene konkurransedeltakelsen kan gi, forklarer hun. En av deltakerne beskriver det slik:

– Det er jo ikke sånn at jeg tenker «yes, nå skal jeg være med på konkurranse». Men det er veldig lærerikt, og bra trening både mentalt og fysisk, det å bli vant til en ubehagelig situasjon. Det aller beste med konkurranse er at man kan bli kjent med juryen etterpå, eller får kontakt med lærere man ikke kjente fra før.

Pianisten Håvard Gimse har latt seg imponere over selvstendigheten til de unge musikerne, som ofte må velge bort en del av det deres jevnaldrende ellers driver med. Under klaverkonferansen deltok han i panelsamtale sammen med Marina Pliassova, Mona Spigseth og Signe Bakke.

– De unge talentene må selv søke etter muligheter og melde seg på til ting, som konkurranser, kurs og talentprogrammer, bemerker Gimse.

– De når stadig oftere opp på internasjonalt nivå. De trenger mål å vokse mot, og det krever mye av både lærer og elev, sier Pliassova.

Marina Pliassova, Anders Hall Grøterud, Signe Bakke, Håvard Gimse og Mona Spigseth deler betraktninger om topp, bredde og nivå etter to år med Nasjonalt klavertiltak og ny opptaksrunde i 2021.

– Hvor er jobbene?

Til tross for at de har et bevisst mål om å leve av musikken i fremtiden, er ikke alle talentene helt sikre på hvordan de skal få det til. I undersøkelsen svarer de fleste at de tror det å være musiker er svært vanskelig. Én av talentene sier følgende:

– Det er egentlig noe jeg tenker litt for mye på, tror jeg. Jeg er redd for at jeg ikke skal få jobb.

Det er interessant at de anerkjenner det, og samtidig ønsker å satse på å bli musikere, mener Stabell.

I løpet av Nasjonalt klavertiltak har elevene fått møte etablerte musikere med svært sammensatte karrierer, og fått et større innblikk i hva en fremtid som musiker kan innebære. Stabell tror dette er en viktig del av talentprogrammet.

– Det viste seg at de unge pianistene hadde en ganske snever oppfatning av hva man kan bli, og satte pris på å få utvidet horisonten med tanke på hva en pianistutdannelse kan brukes til, sier hun.

En deltaker i undersøkelsen sier det slik:

– Jeg synes at det var fint at de snakket om noe som vi vanligvis aldri fokuserer på med læreren vår, eller noen, egentlig. Hvor er jobbene, liksom? Og om man faktisk vil ofre så mye av livet sitt for å bli konsertpianist.

Stephan Barratt-Due mener dette er en svært aktuell problemstilling.

– Hvordan informerer vi unge musikere om deres fremtidsmuligheter, når det er så mye som skjer? Vi vet jo ikke selv hvordan markedet kommer til å se ut, og der tror jeg vi er ganske bakpå i vår sektor. Men drømmene skal man få beholde når man er et ungt musikktalent, sier han.

Kammermusikk og solistoppdrag er den mest populære framtidsutsikten blant talentene, og Stabell synes det er interessant at ikke flere ser for seg å undervise eller akkompagnere etter endt musikkutdannelse. Kun to av de spurte svarte at de ikke har så lyst til å jobbe solistisk.

En av deltakerne utdypet det slik:

– Det jeg i hvert fall har funnet ut er at jeg ikke har lyst til å jobbe så mye alene. Jeg vil drive mye med samspill, for det er det jeg synes er mest gøy med å spille piano. Og så kunne jeg tenke meg å drive med akkompagnement, fordi det er spennende.

Kei Solvang er en av deltakerne på Nasjonalt Klavertiltak. Her i intervju med sin lærer Signe Bakke. Foto: Magus Skrede

Å være et lag

Men det aller viktigste med å delta på Klavertiltaket er likevel ikke dyktige lærere, samspill med profesjonelle musikere eller å få spille mange konserter, ifølge Stabell.

Det handler om fellesskapet.

– Som pianister føler de seg ofte ganske alene i hverdagen, selv de som kommer fra Oslo og har et musikkmiljø rundt seg. Mange av dem sier for eksempel at de savner å drive mer med kammermusikk der de bor, sier hun.

En deltaker sier det slik:

– Det aller beste med å delta på Klavertiltaket er uten tvil å møte de andre deltakerne. Det er utrolig motiverende og inspirerende å treffe pianister på samme alder og nivå, fra hele Norge.

Under panelsamtalen på klaverkonferansen uttrykte flere i panelet at de gjerne skulle hatt tilgang til et lignende klavermiljø da de selv var unge pianister.

– De er heldige i dag som har en møteplass, og kan bli et lag. Det kunne jeg bare drømme om, sier Mona Spigseth.

– Miljø er viktig. De motiverer hverandre og lærer av hverandre, sier Pliassova.

De fire pedagogene erfarer at det ofte ikke er så tydelig hvem som kommer til å nå langt som musikere, og at man ikke kan bruke samme fremgangsmåte på alle elever.

– Jeg har sluttet med å konkludere tidlig. Plutselig har eleven funnet et miljø, eller en lærer, eller en annen omstendighet, og så skjer det noe helt vidunderlig, sier Pliassova.

Ellen Stabell konkluderer med at de unge pianistene øver et betydelig antall timer per uke, og at den totale arbeidsbelastningen og innsatsen er stor. Opplevelsen av at pianister sitter mye alene, som var et av motivene for å starte opp Klavertiltaket, er noe mange av dem kjenner på i hverdagen.

Klavertiltaket ser ut til å ha lyktes med sin hovedmålsetting med å skape et fellesskap blant landets mest ambisiøse og dyktige unge pianister under 19 år.

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

Fakta om Nasjonal klaverkonferanse

  • Har vært arrangert hvert år siden 2017
  • Har som mål å samle klaverpedagoger og nøkkelpersoner i miljøet, med høy kompetanse og stort engasjement for klaverfeltet og morgendagens pianister.
  • Tar opp spørsmål som: Hva kreves for å bli god? Hva er beste praksis innen øving og undervisning? Hva skaper indre glede og motivasjon, og evnen til å drive seg selv til nye, musikalske høyder?
  • Behovet for Nasjonalt klavertiltak ble uttalt under den første klaverkonferansen. Prosjektet er nå inne i sin andre runde. https://senterfortalentutvikling.no/klar-for-nytt-klavertiltak/
  • Lignende konferanser har også vært gjennomført for miljøene innen blås og stryk https://senterfortalentutvikling.no/talentfag/konferanser/

Fakta om Nasjonalt Klavertiltak

  • Nasjonalt klavertiltak er en satsning for unge pianotalenter mellom 12-19 år. Det ble startet av Senter for talentutvikling i 2019, i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
  • Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
  • En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
  • Det fokuseres bl.a. på øving og fremføring, mesterklasser, kammermusikk, sosialt samvær og faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
  • 12 deltakere er tatt ut til Klavertiltaket i 2021: Kei Solvang (Bergen), Gustas Petrikas (Kristiansand), Kenneth Tran (Stavanger), Erlend Edland (Stavanger), Sanne Suh Berger (Finnsnes), Eirik Stave (Ørsta), Emma Martine Lam Olsen (Asker), Sophia Mina Friedensburg (Oslo), Sebastian Egebakken (Oslo), Nikita Khnykin (Oslo), Mikkel Berg-Eriksen (Oslo), Simen Kraggerud (Oslo)
  • Regionmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder). 

Klar for nytt Klavertiltak

Målet med Nasjonalt Klavertiltak er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning.

Simen Kraggerud var også med på tiltakets første runde, fra 2019-2020. Den erfaringen var såpass god at han fikk lyst til å søke på nytt.

– Klavertiltaket er både en mulighet til å lære, og en sosial arena. Det er spennende å møte andre pianister fra hele landet, sier han.

Dusinet fullt

I løpet av tre årlige samlinger får deltakerne møte noen av landets beste musikere, og utfordre seg selv gjennom mesterklasser, kammermusikk og annen input.

Pianist Ingrid Andsnes skal følge opp elevene underveis i tiltaket. Hun har stor respekt for oppgaven, særlig etter som mye av grunnlaget for en musiker blir lagt i tenårene.

– Å jobbe med unge talenter er veldig givende; de er lærevillige, entusiastiske og sugne på kunnskap. Det er høyt nivå på disse talentene, og vi som jobber med Klavertiltaket har et stort ansvar, sier hun.

Prøvespillet måtte denne gangen foregå på video, og av 40 innsendte bidrag ble 12 talentfulle pianister plukket ut til å være med:

  • Kei Solvang (Bergen)
  • Gustas Petrikas (Kristiansand)
  • Kenneth Tran (Stavanger)
  • Erlend Edland (Stavanger)
  • Sanne Suh Berger (Finnsnes)
  • Eirik Stave (Ørsta)
  • Emma Martine Lam Olsen (Asker)
  • Sophia Mina Friedensburg (Oslo)
  • Sebastian Egebakken (Oslo)
  • Nikita Khnykin (Oslo)
  • Mikkel Berg-Eriksen (Oslo)
  • Simen Kraggerud (Oslo)
– Klavertiltaket er noe jeg virkelig skulle ønske fantes da jeg var ungdom, sier Ingrid Andsnes. Foto: Tomas Moss

Andsnes håper deltakelsen vil gi dem en større og bredere innsikt i hva det er å være pianist.

– Vi håper at de skal få hjelp og inspirasjon til å finne sin vei i musikken, at de skal føle seg sett med de ulike kvalitetene de har og hjulpet videre med sine utfordringer, sier hun. 

– Får merke at det er kult

For Simen Kraggerud er fellesskapsfølelsen en viktig del av å delta på Klavertiltaket. Han har vært med på Unge talenter, Musikk på Majorstuen og Valdres sommersymfoni, og er vant til et stort musikkmiljø fra Oslo, der han går musikklinja på Foss vgs.

– Det er ikke alle som er så heldige. På klavertiltaket har alle til felles at vi er glad i piano; vi kan være interessert i noe sammen og merke at det er kult, sier han.

Andsnes forteller at som pianist jobber man mye alene, enda mer enn for eksempel strykere som ofte har flere arenaer å møtes på.

– Vi pianister har et sterkt individuelt fokus. Derfor er det spesielt viktig med Klavertiltaket, slik at unge fra hele landet får møtes og spille for hverandre, med hverandre, og nerde sammen, sier hun.

Kraggerud håper på flere muligheter til samspill i året som kommer. På klavertiltakets siste samling i oktober 2020 fikk de unge talentene prøve seg på firhendig klaverspill, som ble fremført på avslutningskonserten i Operaen.

– Det var uvant å spille så tett, man må avtale alt så man ikke kommer i veien for hverandre, men det er alltid gøy å spille sammen med andre, sier han.

Klavertiltaket arrangeres for andre gang i 2021. Her fra avslutning i Operaen i oktober 2020. F.v. Nikita Khnykin, Simen Kraggerud og Håvard Gimse. Foto: Magnus Skrede

Innspill fra erfarne musikere

Blant høydepunktene fra forrige Klavertiltak trekker Kraggerud også frem møtene med profesjonelle musikere. Blant annet fikk han muligheten til å spille med fiolinist Atle Sponberg, og operasanger Silvia Moi.

– Det er ikke hver dag du får jobbe med så flinke musikere. Det er et privilegium og veldig lærerikt, sier han.

Han synes det er inspirerende å få så mange ulike perspektiver på det å være musiker.

– Lærerne er veldig dyktige, og alle har forskjellige ting å lære bort, sier han.

Første samling er allerede 9.-11. april, på Rekstensamlingene i Bergen. Med pandemien i mente håper Ingrid Andsnes at alt lar seg gjennomføre, så lenge smittevern er ivaretatt. Særlig etter som så mange arenaer og muligheter ellers har blitt borte.

– Å møtes fysisk er essensielt for å spille og undervise et instrument. Vi prøver så godt vi kan å få til fysiske samlinger, men jobber med å finne kreative digitale løsninger dersom det ikke går, forteller hun.


Fakta om Klavertiltaket

  • Nasjonalt klavertiltak er en satsning for unge pianotalenter mellom 12-19 år. Det ble startet av Senter for talentutvikling i 2019, i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
  • Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
  • En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
  • Det fokuseres bl.a. på øving og fremføring, mesterklasser, kammermusikk, sosialt samvær og faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
  • 12 deltakere er tatt ut til Klavertiltaket i 2021: Kei Solvang (Bergen), Gustas Petrikas (Kristiansand), Kenneth Tran (Stavanger), Erlend Edland (Stavanger), Sanne Suh Berger (Finnsnes), Eirik Stave (Ørsta), Emma Martine Lam Olsen (Asker), Sophia Mina Friedensburg (Oslo), Sebastian Egebakken (Oslo), Nikita Khnykin (Oslo), Mikkel Berg-Eriksen (Oslo), Simen Kraggerud (Oslo)
  • Regionmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder). 

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

– Savner den menneskelige kontakten

Nedstengt, åpent, nedstengt igjen. Det er ingen tvil om at koronaåret har fått mange til å tenke nytt når det gjelder musikkundervisning.

Digitale plattformer har blitt tatt i bruk som aldri før, og mang en lærer har fått innblikk i hvordan det ser ut hjemme i stua hos elevene. Situasjonen ser heller ikke ut til å være over riktig enda; senest i februar måtte Mestermøte i Bergen flyttes over på skjerm på bare noen dagers varsel.

– Digital undervisning er ikke et fullverdig alternativ, men det er absolutt et verktøy man kan fortsette å benytte seg av dersom det fungerer for eleven, sier cellolærer Randi Birkeland.

Mange nye oppdagelser

– Det er jo bedre enn å avlyse, mener Bård Dahle. Han underviser i klaver ved Knuden – Kristiansand kulturskole, og har rundt 40 elever i alderen 8-19 år.

Da nedstengingen for ett år siden var et faktum, utarbeidet han et alternativt opplegg som elevene kunne følge i perioden hvor fysiske møter ikke var mulig. Hver uke fikk de en ny plan med konkrete oppgaver innen temaene øving, teori, etyder, bladlesing, og «les og lytt».

– Mye av dette er ting man vanligvis ikke får tid til i kulturskolen. Den gangen var situasjonen og alt rundt den helt nytt, så det å finne på noe alternativt virket meningsfylt, sier Dahle.

Bård Dahle er lite begeistret for digitale spilletimer, men synes det er hyggelig å få innblikk i hva slags instrument elevene spiller på hjemme. Foto: Magnus Skrede

Når elevene var ferdige med å øve inn et stykke kunne de filme seg selv mens de spilte, og få tilbakemelding. Selv om de har opplevd en del tekniske utfordringer, sitter Dahle igjen med inntrykk av at mange elever har oppdaget noe nytt det siste året.

– Jeg har tidligere oppmuntret flere av dem til å søke Lørdagsskolen, fordi jeg tror det kunne passet bra for dem, men ikke fått så mye respons. Etter denne perioden snakket vi om det igjen, og tilbakemeldingene var mye mer positive, forteller han.

Også cellolærer ved Knuden, Randi Birkeland, har gjort nye oppdagelser det siste året. Undervisningen var digital fra mars til mai i fjor, og i noen uker rett etter jul i år.

– Mange av elevene hadde mer tid i hverdagen når alt annet var stengt, slik at de øvde mer. Timene ble også mer planmessige, fordi elevene allerede sto klare når vi skulle begynne. Ofte går de første ti minuttene med til å ta av ytterklær, pakke ut instrument og finne frem noter, sier hun.

Et utdrag av undervisningsplanen til Bård Dahle. Noe av det kommer han til å ta med seg videre.

Fortsatte med timer på skjerm

Birkeland er glad for å være tilbake til fysiske undervisningstimer igjen, men tror det kan være mye nyttig lærdom å ta med seg fra det siste året. For eksempel kom skjermundervisningen til sin rett da en av elevene begynte å miste motivasjonen:

– Da hadde vi digital intensivuke, med en halvtimes spilletime hver dag. Dette kunne gjøres ganske spontant, når det passet for begge parter, og krevde ingen forflytning eller annen bruk av tid. Løsningen fungerte veldig bra for den eleven, og vi fortsatte med dette selv om vi etter hvert kunne gått over til vanlige spilletimer, forteller Birkeland.

Noe slikt hadde aldri latt seg gjøre uten det siste årets erfaring med digitale plattformer. Hun understreker imidlertid at utbyttet av digital undervisning er individuelt fra elev til elev.

– For de yngste elevene var det nytt å måtte finne frem i noten og ta notater selv. De lærte mye av det, sier Randi Birkeland. Foto: Ilaria Morelli

Bård Dahle tror også han kommer til å ta med seg det alternative undervisningsopplegget videre når pandemitiden er over.

– Det er noe jeg absolutt kan fortsette med. Opplegget var muligens litt for omfattende i begynnelsen, men ble tilpasset etter hvert og kan godt brukes igjen. En veldig verdifull erfaring, sier han.

For landets talentprogrammer har det vært en utfordring at kryssing av kommunegrensene i perioder har vært i strid med regjeringens anbefalinger for smittevern. Dermed kan de nye undervisningsmetodene bli gunstige for elever som har lang reisevei til og fra spilletime.

– Også etter at det åpnet for fysisk undervisning var det noen elever som ikke kom seg til time, på grunn av smittevern eller andre praktiske hensyn. Da fortsatte vi å ha timer på skjerm, og det fungerte godt, sier Birkeland, men legger til at det ikke er første gang hun støter på slike utfordringer.

– Det har hendt før at elever med lang reisevei har mistet bussen, eller at logistikken hjemme ikke går opp, som gjør at de ikke kommer seg til time. Da kan det være en mulighet å ty til digitale løsninger, sier hun.

Klangene blir for store

En som er vant til å reise langt for å spille er Sanne Suh Berger (17). Hun kommer fra Finnsnes i Troms, og er elev på Unge talenter Nord. Det betyr at hun må reise hele veien til Tromsø for å ha klavertime.

– Det tar to timer hver vei. Da er man jo litt kjørt når man kommer hjem igjen, sier hun.

Gjennom det siste året har hun hatt en god del digital musikkundervisning, men det har stort sett blitt teori. Hun innrømmer at det hadde vært fint å kutte litt på reisetiden, men da må de digitale løsningene bli mye bedre først.

– Vi prøvde med spilletimer på skjerm også, men det ble vanskelig på grunn av dårlig lyd og at det hakket veldig. Det er litt demotiverende, sier hun.

Klaverlærer ved Universitetet i Tromsø og Unge talenter Nord, Sergej Osadchuk, har undervist Sanne Suh Berger og andre unge musikere gjennom pandemien. Han har opplevd de digitale undervisningsalternativene som svært utilstrekkelige, men tror også at det kan komme an på hvilket instrument man spiller.

Sergej Osadchuk synes digital undervisning fungerer dårlig, men at det å gjøre opptak av seg selv er bra konsentrasjonstrening for elevene. Foto: Privat

– Mange av de mest brukte tjenestene er dårlig egnet for klaver som instrument. Så snart man spiller store klanger blir det problemer med lyden. Det fungerer kanskje bedre for enstemmige instrumenter, men ikke når man spiller større akkorder, sier han.

Som klaverlærer er han dessuten avhengig av å se hvordan elevene spiller. Selv med møysommelig innstilte kameraer er det vanskelig å følge med på fingersettingen.

– Skulle man gjort det skikkelig hadde man trengt flere kameraer som kunne filmet fra ulike vinkler, men det blir altfor omfattende og dyrt til at elevene kan gjøre det hjemme.

Enn så lenge synes Sanne Suh Berger at de fire timene med kjøring er verd det.

– Jeg har så flinke lærere, og blir veldig inspirert, så det er absolutt verdt å reise langt, sier hun.

Umiddelbar interaksjon

De tre instrumentlærerne er enige om at digital undervisning fungerer best som supplement. Noe av det de savner mest ved å undervise på skjerm er kontakten de får med elevene ved å være til stede i samme rom.

– Selv om timene blir mer effektive, forsvinner småpraten og den menneskelige kontakten. Det er synd, sier Randi Birkeland, som også merker en stor ulempe i at hun ikke kan akkompagnere elevene.

Sergej Osadchuk er enig.

– Digital undervisning dekker kun 10-20 prosent av behovet. Mine timer består i stor grad av å spille sammen, og det får man ikke gjort digitalt per nå, sier han.

Men kanskje er det håp i sikte. Førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Geir Davidsen, er i disse dager i ferd med å utvikle et system som lar lærer og elev kommunisere over internett med minimal lydforsinkelse. Dette skal presenteres ytterligere på nasjonal klaverkonferanse 19. mars. Osadchuk og flere andre lærere i regionen har fått teste det nye systemet, og er svært positive.

– Dersom vi får forsinkelsen ned til et umerkelig minimum vil det utgjøre en enorm forskjell, særlig for flerstemmige instrumenter. Da vil vi faktisk kunne spille sammen, sier Osadchuk.

I så fall tror han at de nye metodene kan komme til nytte, særlig i en region med store avstander.

– Unge talenter i Tromsø har samling hver tredje-fjerde uke, noe som egentlig er litt for lite. Kanskje kan digitale alternativer brukes som et tillegg mellom de vanlige samlingene, foreslår han.

Også Bård Dahle er klar på at fysisk undervisning er langt å foretrekke fremfor digitale metoder, i alle fall slik teknologien er nå. Det tror han elevene også opplever. Fremmøtet på de fysiske timene er i alle fall bedre enn noen gang.

– Det er det som er så verdifullt med å undervise. Man har dem der i en hel spilletime og fokuserer intenst på musikken. Det er en umiddelbar interaksjon som skjermer ikke kan veie opp for, sier han.

Sanne Suh Berger og Kenneth Tran spiller Edvard Grieg, Norsk dans nr. 2 under avslutningskonserten til Nasjonalt Klavertiltak i 2020.

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

Velkommen til digital klaverkonferanse

Vi ønsker å samle klaverpedagoger og nøkkelpersoner i miljøet med høy kompetanse og stort engasjement for klaverfeltet og morgendagens pianister. 

Selv om vi ikke kan møtes fysisk er det fortsatt viktig at klavermiljøet samles for å dele erfaringer, utveksle kunnskap og få inspirasjon, spesielt etter et år som det siste – preget av alternative løsninger og utfordrende situasjoner. 

Derfor inviterer vi nå til en 3 timers digital konferanse! 

For hvem: Klaverpedagoger, fagpersoner, lærere og ledere med høy kompetanse og stort engasjement for talentutvikling og morgendagens pianister. 
Sted: Zoom. Du vil få tilsendt link på e-post etter at du har meldt deg på. 
Dato: 19.mars 2021 
Tidspunkt: 09.00-12.00
Påmeldingsfrist: Torsdag 18. mars kl 12:00 Påmeldingskjema finner du nederst på denne siden.

Med utgangspunkt i klavertalenter opp til 19-årsalder spør vi: 

  • Hva kjennetegner dagens klavertalenter? (svarene presenteres i fersk undersøkelse)  
  • Hvordan har koronapandemien påvirket pianoundervisningen? 
  • Hvilke gode erfaringer har talentmiljøene gjort det siste året, og hva tar vi med oss tilbake til hverdagen? 
  • Hva er bedragersyndromet og hvordan kan dette utspille seg hos musikere?  
  • Hva kjennetegner en god lærer-elev-relasjon? Og hvordan kan vi realisere den? 

Spørsmålene vil bli belyst gjennom korte foredrag, intervjuer og reportasjer med forskere, pedagoger og talenter, for deretter å diskuteres med stor takhøyde, i små grupper (break out rooms) og i plenum. 

Ellen Stabell vil presentere data og funn fra Talentundersøkelsen.
Bildet er fra Klaverkonferansen i Bergen i januar 2020. Foto: Magnus Skrede


PROGRAM

0900 Talentkoden i en krevende tid.
Anders Hall Grøterud, Senter for talentutvikling.

0915 Undersøkelse: Hva kjennetegner dagens (piano)talenter i klassisk musikk?
Hvor mye øver de? Hva har de lyst til å bli? Hva savner de og hva motiveres de av? Ellen presenterer resultatene fra Talentundersøkelsen og intervjuene som ble utført blant deltakerne på Nasjonalt Klavertiltak og Ung Filharmoni 2020.
Ellen Stabell, faglig rådgiver ved Senter for talentutvikling.

0930 Panel: Klavertalentene – hva kjennetegner dagens generasjon?
Betraktninger om topp, bredde og nivå etter to år med Nasjonalt klavertiltak og ny opptaksrunde i 2021. Håvard Gimse med flere.

0950 Pause

1000 Dagens case/portrett: Læreren og eleven
Intervju med Signe Bakke og Kei Solvang.

1005 Diskusjon (grupperom): Hva kjennetegner en god lærer-elev-relasjon?

1030 Foredrag: Bedragersyndromet
Hvorfor er det så vanlig hos musikere? Og hva kan man gjøre for å få tilbake troen på eget spill?
Jo Skaansar, bassist, komponist og psykolog.

1100 Pause

1110 Pianoundervisning under en pandemi – slik løste vi det
Hovedtrekk og eksempler, pluss kommentarer fra utvalgte i plenum.

1130 Diskusjon (grupperom): Tilbake til fremtiden
Hvilke erfaringer og gode løsninger tar vi med oss tilbake til hverdagen, når den kommer?

1140 Nyhet: Digitalt samspill uten lydforsinkelse (Get Connected Project)
Finnes det en dings som tar knekken på digital lydforsinkelse og muliggjør samspill og god undervisning?
Geir Davidsen, Musikkonservatoriet ved UiT Norges arktiske universitet.

1155 Avslutning

Spørsmål? Kontakt prosjektleder Iselin Isungset på iselin.isungset@bdm.no.


PÅMELDINGEN TIL KONFERANSEN ER NÅ STENGT. VED SPØRSMÅL, KONTAKT: SFT@BDM.NO

– Et løft for klavermiljøet

Under Klaverkonferansen i 2017 ble det diskutert hva som skulle til for å løfte det nasjonale klavermiljøet. Man kom frem til at det var behov for et nytt, nasjonalt talentutviklingsprogram, og to år senere ble Nasjonalt Klavertiltak lansert.

Tilsammen 14 unge pianister mellom 12 og 19 år har de siste to årene møttes på inntil seks samlinger der de har hatt enetimer og mesterklasser med flere av Norges dyktigste musikere. I 2020 passerte tre av deltakerne aldersgrensen, mens en ny deltaker ble tatt opp. 10 av de 11 deltakerne som var med i 2020 har vært med i to år. 

Deltakerne har lært om kammermusikk, firhendig, øvingslogg, mesterklasser, spilt konserter i Operaen – og også hatt oppgaver utenom samlingene

Nå er det første kullet ferdig, og nye deltakere kan søke plass for 2021, med søknadsfrist 10. februar. Hva er oppnådd de siste to årene? Hvordan har det vært å delta? Deltakere og lærere ser tilbake på Klavertiltakets to første år og retter blikket fremover mot de to neste.

Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her

Sebastian Egebakken Svenøy under Klavertiltakets sommerkonsert. Han mener at Klavertiltaket har gitt ham et nytt syn på fremtiden som musiker. Foto: Magnus Skrede

En øyeåpner

Sebastian Egebakken Svenøy (16) kommer fra Oslo og har vært med fra start. Han mener Klavertiltaket har endret hans syn på fremtiden.

– Hele opplegget er fantastisk, både det sosiale og faglige. I tillegg til all musikkundervisningen får vi også innspill om hvordan det er å være musiker. Klavertiltaket gir en helhetlig pakke, sier han.

Den pakken inneholder mesterklasser, foredrag om øving og prestasjon, så vel som et sosialt nettverk.

– Før tenkte jeg at frilanser er hovedveien, men jeg har fått øynene opp for hvor mange ting man kan jobbe som. Vi har møtt mange med musikkutdannelse som gjør mye forskjellig, man trenger ikke være konsertpianist. For meg virker en pianistkarriere som et mer realistisk mål nå enn det var før, sier Svenøy.

Sebastian Svenøy og Eirik Stave spiller firhendig under høstseminaret. Tross koronautfordringer, ble samlingen gjennomført smittesikkert. Foto: Magnus Skrede

Gir et ekstra push

Eirik Stave fra Ørsta har også deltatt på tiltaket. Ifølge læreren hans, Ragnhild Engeset, har samlingene vært inspirerende for unge Stave.

– Det er veldig fint å bli kjent med andre unge pianister fra ulike deler av landet, og samlingen med fokus på firhendig spill var spesielt motiverende. Det har vært svært nyttig for Eirik å få innspill på musiseringen sin fra flere ulike lærere på disse samlingene, sier Engeset. 

Den samme entusiasmen deler Sandra Lie, pianolærer for Kenneth Tran på Unge talenter Bjergsted.

– Jeg er svært fornøyd med Kenneths utvikling dette året og er ikke i tvil om at Klavertiltaket har en del av æren, sier hun.

Sandra Lie er pianolærer for Kenneth Tran og mener at Klavertiltaket har hjulpet på hans utvikling. Foto: Unge Talenter Bjergsted

 – Å få spille med andre på høyt nivå, og «overføre energi» som Kenneth sier, er noe av det han likte aller best. Jeg ser det gir et ekstra push å være med på Klavertiltaket. Man må møte godt forberedt, for man vet det er skyhøyt nivå, sier Lie.

Under koronanedstengningen fikk talentene i Klavertiltaket i oppgave å skrive øvelogg. Lie forteller at Kenneth hadde skrevet øvelogg før, men fikk mye ut av den den tette oppfølgingen av gode lærere i en vanskelig tid. Det hadde mye å si for at han klarte å holde øvetrykket og motivasjonen oppe. 

– Det å være sammen med de andre pianistene, lytte og spille på mesterklasser og dele lidenskapen sin med noen som faktisk forstår har nok mye å si for utøverne som får være med, men det er også fint for meg som lærer å få hjelp fra andre – og helt fantastiske pianister – med å utvikle de unge pianistenes talent, som jeg jo ser på som et stort ansvar, sier Sandra Lie.

Gunilla Süssmann har vært med på alle samlingene og også fulgt opp utøverne mellom møtene. – Det har vært viktig for oss med en rød tråd gjennom hver samling, sier hun. Foto: Magnus Skrede

Uvurderlig samarbeid

I tillegg til at talenter fra hver region deltar på det nasjonale Klavertiltaket, samarbeider Senter for talentutvikling om å løfte talentene der de bor. I Stavanger har de blant annet hatt besøk av pianistene Håvard Gimse, Marina Pliassova, Einar Henning Smebye og Håkon Austbø.

– Dette har vært helt uvurderlig for oss, mener Sandra Lie ved Unge talenter Bjergsted.

– For elevene er det å få undervisning av så bra pianister og fagpersoner i seg selv helt fantastisk og veldig inspirerende for dem. Det gir dem et klart mål, og dermed større inspirasjon til å øve, sier hun.

Ofte har disse besøkene blitt brukt som en mulighet til å fordype seg i et tema eller en komponist. Blant annet hadde de fokus på fransk musikk med Håkon Austbø (hvor en elev ble helt Messiaen-frelst) og et Sibelius-prosjekt med Håvard Gimse.

– For oss lærere er dette en vitamininnsprøytning. Vi får alltid mange nye tips, og ikke minst masse inspirasjon i en hverdag som ellers går mest ut på å «gi» fremfor å «få input», mener Sandra Lie.

– Klavertiltaket har klart å skape et samhold som ellers er vanskelig å få til, mener Håvard Gimse, faglig leder for tiltaket. Foto: Magnus Skrede

Gjort en forskjell

Håvard Gimse har stått i spissen som faglig ansvarlig for Klavertiltaket. Han forklarer hvorfor det var viktig å ha et nasjonalt tiltak som samlet unge pianister. 

– Pianister sitter mye alene og tanken var at de ivrigste fra hele landet hadde godt av å samles. Tilbakemeldingen fra deltakerne tyder på at de har fått en kontakt som etter all sannsynlighet kommer til å vare lenge. Klavertiltaket har klart å skape et samhold som ellers er vanskelig å få til, mener han. 

Det har vært nær dialog mellom fagpersonene og deltakerne gjennom hele tiltaksperioden. De har fått mye faglig påfyll, men det har også vært et fokus på å lære god metode og øveteknikk. 

– De har fått undervisning av noen av de fremste i landet, og i tillegg har vi jobbet med å gi dem gode arbeidsverktøy slik at de blir bedre på å drive seg selv i øvingsprosessen. Det har faktisk gjort en forskjell i deres utvikling som musiker, sier Gimse. 

Kei Solvang fra Bergen forteller at Klavertiltaket har gitt henne en ny forståelse av hva musikeryrket innebærer. Foto: Magnus Skrede

Fått en ny forståelse

– Alle samlingene har vært lærerike og unike, men den største opplevelsen fikk jeg på samlingen i sommer. Den fant sted midt under korona da alt annet var avlyst, det var lenge siden jeg hadde truffet andre musikere eller spilt offentlig. Det var viktig, sier Kei Solvang (18).

Pianisten fra Bergen har vært med på Klavertiltaket fra oppstarten, og hun har satt pris på å møte så mange forskjellige lærere. I tillegg til undervisning, har lærerne også gitt Solvang en større forståelse av hva pianistyrket innebærer.

– Alle lærerne har forskjellige kommentarer og perspektiver, og på hver samling har jeg fått en ny innsikt i hvordan det er å være pianist. Å høre deres erfaringer har motivert meg, sier Solvang.

Hva kommer du til å ta med deg videre?

– Alt jeg har lært om hvordan jeg kan øve effektivt, som for eksempel å skrive øvelogg, og hvordan man forebygge skader. Jeg kommer også til å ha kontakt med de andre deltakerne videre, det er alltid veldig kjekt å treffe dem, sier hun. 

Ellen Stabell (t.h.) i samtale med to deltakere. Hun dokumenterer effekten av Klavertiltaket og hvordan det kan forbedres. Foto: Magnus Skrede

Evaluering av tiltaket

På den siste samlingen deltok de unge pianistene på en omfattende evaluering av tiltaket, først gjennom intervju og så ved å svare på et spørreskjema. Selv om de rapporterer å ha lært utrolig mye gjennom å møte store pianister, dyktige lærere og spille sammen med profesjonelle musikere, sier mange av dem at det viktigste med tiltaket har vært å møte andre unge pianister som er like dedikerte som seg selv. 

– Det aller beste med å delta på Klavertiltaket er uten tvil å treffe de andre deltakerne. Det er utrolig motiverende og inspirerende å treffe pianister av samme alder fra hele Norge på samme nivå, skriver en av dem i en fritekstkommentar i undersøkelsen.

På spørsmål om hvem Klavertiltaket passer best for er svaret ganske enkelt fra klavertalentene:

– Alle pianister som ønsker å satse på piano, som er ambisiøse og ønsker å jobbe hardt. 

Øver 3-4 timer hver dag

Og jobbe hardt, det gjør pianistene. I snitt oppgir de ni pianistene at de øver 23 timer per uke, eller 3-4 timer per dag. De yngste av deltakerne ligger på rundt to timer dagen, mens de eldste ligger på 5-6 timer per dag. 

Men like viktig som å ønske å bli god selv handler det om å bidra inn i et fellesskap der man er opptatt å gjøre hverandre gode. En av de unge pianisterne skriver derfor i sitt svar at Klavertiltaket passer for “alle pianister som ønsker å delta i et klaversamfunn, som er villige til å både bli flinkere og å gjøre andre flinkere ved å inspirere og motivere hverandre”.

Leif Ove Andsnes tror det kan komme mye godt ut av å samle ressursene og pianister fra hele landet. Her underviser han deltakerne på Klavertiltaket i 2019. Foto: Magnus Skrede

Samler kreftene i miljøet

Leif Ove Andsnes er en av pianistene som er involvert i Nasjonalt Klavertiltak. Han var også toneangivende da den første Klaverkonferansen om talentutvikling ble avholdt i 2017 og er blant dem som tar til orde for at pianister trenger et større miljø:

 – Til den årlige Klaverkonferansen i regi av Senter for talentutvikling har det kommet pedagoger og talenter fra forskjellige steder i landet for å diskutere faget, hva som kreves og hvilke utfordringer vi står overfor. Talentsatsingen har ført til større bevisstgjøring på utvikling. Det tror jeg vi trenger. Mange holder til på hver sin haug i dette langstrakte landet. Nå har vi samlet ressursene. Dét tror jeg det kan komme mye godt ut av, sier Andsnes i et intervju med Talent Norge, som støtter Senter for talentutviklings arbeid.

Stephan Barratt-Due opplever at klavermiljøet har blitt styrket av å samle seg om møteplasser og aktiviteter. Her med Gunilla Süssmann under avslutningskonserten i Operaen. Foto: Magnus Skrede

Løfte frem både elever og lærere

Stephan Barratt-Due er rektor og fiolinlærer ved Barratt Due musikkinstitutt og har fulgt utviklingen tett siden den første Klaverkonferansen. Han har også spilt kammermusikk med deltakerne på sommersamlingen og opplever at at Klavertiltaket har vært viktig for både pianistene og lærerne.

– Klavertiltaket er resultatet av at miljøet samlet seg. Det har vært viktig for miljøene å kalibrere seg, slik at både utøvere og lærere får en lik forståelse av hvor lista ligger. Jeg tror at alle involverte har kommet styrket ut av arbeidet med Klavertiltaket, og talentarbeidet har blitt enda bedre lokalt og nasjonalt, sier han.

Neste skritt

Selv om det er mange gode erfaringer med det første Klavertiltaket er det også rom for noen forbedringer:

– Det er en balansegang mellom hvor mye faglig opplegg vi lager og hvor mye tid deltakerne får til egenøving på hver samling, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.

Han legger til at det er et mål at deltakerne er aktive så mye som mulig, og at tiden brukt til å observere interpretasjoner og mesterklasser muligens kan tas noe ned.

– Vi ønsker at de unge pianistene i neste periode skal få øve seg mer på å diskutere musikalske og kunstneriske problemstillinger, og få flere muligheter til å gi hverandre konstruktiv feedback, sier Grøterud.

Se avslutningskonserten for Klavertiltakets første kull som ble avholdt i Operaen 18.10.20:

https://youtu.be/ikXur-zkjn0

Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling

Fakta om Klavertiltaket

  • Det Nasjonale klavertiltaket er en satsning for inntil 14 unge pianotalenter mellom 12-19 år, som ble startet av Senter for talentutvikling i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
  • Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
  • En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
  • Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
  • Det forrige kullet hadde 11 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av for ett talent i hver av de 6 største regionene.
  • De 11 deltakerne som har vært med i Klavertiltaket i 2020: Arvid Holmbukt og Sanne Suh Berger (Tromsø), Eirik Stave (Trondheim), Kei Solvang (Bergen), Kenneth Tran (Stavanger), Katrine Lislevand Pavljuk (Kristiansand), Mikkel Berg-Eriksen, Nikita Khnykin, Sophia Mina Friedensburg, Simen Kraggerud og Sebastian Svenøy (Oslo).
  • Regionsmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder). 
  • Klavertiltaket er støttet av Dextra/Sparebankstiftelsen DNB, samt Talent Norge og Tom Wilhelmsens stiftelse.
  • Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her

Oversikt over norske sommerkurs 2021

– Sommerkurs er gøy, inspirerende og motiverende, og en viktig del av det å utvikle seg som ung musiker, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling. Han håper oversikten vil bidra til at alle unge musikere melder seg på minst ett kurs til sommeren.

– Velg det kurset som passer deg, enten du vil være i nærheten av der du bor, reise et annet sted i landet, være med vennene dine, få nye venner eller kanskje treffe noen nye lærere eller folk du ikke har spilt med før, sier Grøterud.

– Men husk å melde deg på i tide. Noen av kursene har påmeldingsfrist ganske snart, oppfordrer han.

Les intervju med bl.a. Tine Thing Helseth, Eivind Ringstad og Ida Bryhn om hvorfor melde seg på sommerkurs her: Gøy med sommerkurs!


Under følger kursoversikten, sortert i fire hovedkategorier «Blås», «Klaver», «Symfoniorkester og strykeorkester» og «Sang/kor». Noen av kursene er åpne for søkere fra hele landet, mens andre er forbeholdt deltakere fra bestemte regioner.

Oversikten er et utvalg av kurs for unge musikere i alderen 12-19 år, og er satt sammen av Senter for talentutvikling med god hjelp fra flere av regionale samarbeidspartnere. Hvis du vet om flere kurs som burde vært med på oversikten, eller har oppdatert info om noen av kursene blir vi glade for en e-post med informasjon om dette! Sendes til ole.bjerke@bdm.no

Fra Toppenkurset i Mosjøen. Foto: Sarah Aakerøy Johansen / Toppenkurset

SOMMERKURS 2021

BLÅS

(Se også flere kurs for blåsere under «Symfoniorkester og Strykeorkester»)

NASJONALE KURS

Dirigentuka – Norges største dirigentkurs

https://musikkorps.no/dirigentuka/
Kursperiode: 9. -13. august 2021 i Bjergsted, Stavanger
Søknadsfrist: Påmeldingen åpner 1.februar. Frist for å melde seg på er 1.mai.
Aldersgruppe: I utgangspunktet må man være 18 år for å delta. Vi kan gjøre unntak for yngre deltakere i samråd med deres foresatte.
Type kurs: Tilbyr 6 ulike kurs for dirigenter av alle slag, fra nybegynner til ekspert.

Oslo kammerakademi

https://www.okasommerkurs.com/
Kursperiode: 26.juni-2.juli 2021, Toten Folkehøgskole
Søknadsfrist: 1.mars 2021
Aldersgruppe: 12-22 år
Type kurs: Ensembletrening for unge treblåsere, hornister og kontrabassister

Valdres sommerbrass 2021

https://www.korpsnett.no/nyheter/valdres-sommerbrass-2021
Kursperiode: 22.-26.juni 202, Brennabu, Vestre Slidre i Valdres
Søknadsfrist: 1. april 2021
Aldersgruppe: 9 – 19 år for spillekursene, 15 – 19 år for komposisjonskurset og dirigentkurset
Type kurs: 3 aldersdelte spillekurs for messingblåsere og slagverk. Komposisjonskurs og dirigentkurs (uavhengig av hovedinstrument).

Norsk Blåsesymfoni

https://musikkorps.no/musikk/norsk-blasesymfoni/
Kursperiode: Uke 33, 2021
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: Fra 18 år
Type kurs: Samspill med de ulike militærkorpsene i Forsvarets Musikk

REGIONALE KURS

Korps og Direksjon:

Norges Musikkorps Forbund (NMF):

Felles nettside for alle regioner: https://musikkorps.no/sommerkurs-2021-snart-kan-du-melde-deg-pa/

Påmeldingen til alle NMF sine sommerkurs åpnet 1.desember. Av erfaring blir flere av kursene fylt opp i god tid før påmeldingsfristen, så NMF anbefaler deltakere å være tidlig ute med påmeldingen.

Type kurs: Korps, dirigering, drill. Sjekk ut hvilke kurs din region tilbyr via linkene under.

NMF Nord-Norge

https://musikkorps.no/sommerkurs-i-nord-norge-2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 1.-15.august 2021
Søknadsfrist 15.april 2021
Aldersgruppe: fra 9 til 19 år (forskjellige kurs)

NMF Trøndelag

https://musikkorps.no/sommerkurs-nmf-trondelag-2021/?tab=kurstilbud-og-pamelding
Kursperiode: ulike kurs i perioden 29.juli-14.august
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 4. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)

NMF Nordvest

https://musikkorps.no/sommerkurs-nordvest-2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 1. juli – 14. august 2021
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 5. klasse og opp til 19 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.

NMF Hordaland

https://musikkorps.no/sommerkurs-hordaland-2020-copy/
Kursperiode: ulike kurs i perioden 26.juli-08.august 2021
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 5. klasse opp til 19 år (forskjellige kurs)

Sunnhordland Sumarkorps

https://www.sumarkorps.no
Kursperiode: 16.-24.juli 2021, Stord
Søknadsfrist: 1.mai
Aldersgruppe: Vaksne og ungdom født før 2006
Type kurs: Korps

NMF Rogaland

https://musikkorps.no/sommerkurs-nmf-rogaland-2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 31. juli – 14. august 2021
Søknadsfrist:15. April 2021
Aldersgruppe: fra 5. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)

NMF Sør

https://musikkorps.no/sommerkurs-nmf-sor2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 23. juni – 13. august 2021
Søknadsfrist 15. April 2021
Aldergruppe: fra 3. klasse og opp til 19 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.

NMF Øst

https://musikkorps.no/sommerkursost/
Kursperiode: ulike perioder sommeren 2021.Sjekk kursliste på nettsiden
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 3. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)

NMF Innlandet

https://musikkorps.no/sommerkurs-i-innlandet-2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 6. juli – 7. august 2021
Søknadsfrist: 15.mai 2021
Aldersgruppe: Korpsmusikanter i alle aldre (forskjellige kurs)


Sanger Silvia Moi i samspill med pianistene under Nasjonalt Klavertiltaks sommersamling. Foto: Senter for talentutvikling / Magnus Skrede

KLAVER

Nasjonalt Klavertiltak

https://senterfortalentutvikling.no/ny-runde-med-nasjonalt-klavertiltak-fra-2021/
Kursperiode: 24.-29.juni (under Valdres sommersymfoni)
Søknadsfrist: 10.februar
Aldersgruppe: 12-19år
Type kurs: Klaver

Se også klavertilbud under:


Konsert med Ung Filharmoni under sommersamlingen 2019. Foto: Magnus Skrede / Crescendo

SYMFONIORKESTER OG STRYKEORKESTER

NASJONALE KURS

NUSO (UNOFS Norges Ungdomssymfoniorkester) – (Stavanger i 2021)

https://nuso.no/opptak/
Kursperiode: 7.-15.august 2021 (og 14.-17.oktober 2021)
Søknadsfrist: Opptak annen hvert år, ikke opptak i 2021.
Aldersgruppe: 13-20år
Type kurs: Symfoniorkester

Ung Filharmoni – Sommerkurset er på Rønningen folkehøgskole i Oslo

https://crescendo-music.no/ung-filharmoni/
Kursperiode: 18.-24.juni (sommersamling) og 3.-7.oktober (høstsamling)
Søknadsfrist: 15.desember 2020 (utgått)
Aldersgruppe: 13-20 år
Type kurs: Symfoniorkester

Valdres sommersymfonis strykekurs

https://www.sommersymfoni.no/kursene/alle-kurs/strykekurs.aspx
Kursperiode: 18. – 23.juni 2021
Kursperiode: 24. – 29.juni 2021
Søknadsfrist: 15.januar 2021
Aldersgruppe: 12 år og yngre
Type kurs: strykekurs

Norsk barnesymfoniorkester (NBSO), sommerkurs i Valdres

https://www.sommersymfoni.no/kursene/alle-kurs/nbso-strykerne.aspx
Kursperiode: 18. – 23.juni 2021
Kursperiode: 30.juni – 5.juli 2021
Søknadsfrist: 15.januar 2021
Aldersgruppe: 15 år eller yngre
Type kurs: Orkesterkurs

Sommersymfoniens internasjonale strykeakademi (SIS), sommerkurs i Valdres

https://www.sommersymfoni.no/kursene/alle-kurs/sommersymfoniens-internasjonale-strykeakademi-sis.aspx
Kursperiode: 24. – 29.juni 2021
Kursperiode: 30.juni – 5.juli 2021
Søknadsfrist: 15.januar 2021
Aldersgruppe: 18 år og yngre
Type kurs: Strykekurs

Norsk Suzukiforbunds kurs – (Geilo i 2021)

http://norsuzuki.no
Kursperiode: 18.-22.juni 2021
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 2-19år
Type kurs: Stryk

NASJONALE KURS FOR ALDERSGRUPPEN 18 – 28 ÅR

Ungdomssymfonikerne – på Elverum

https://ungdomssymfonikerne.no/
Kursperiode: TBA (Tidlig august)
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 18-28 år
Type kurs: Symfoniorkester

Voksenåsen sommerakademi – i Oslo

https://summeracademy.no/kursene/
Kursperiode: 2.-7.august (Blås og Sang)
Kursperiode: 9.-13.august (Stryk, Klaver og Ensemble)
Søknadsfrist: TBA
Aldergruppe: 18-28år
Type kurs: Solo og Ensemble

Les om Eivind Ringstads sjelsettende opplevelse på sommerkurs HER.


Fra Toppenkurset i Mosjøen. Foto: Toppenkurset / Maren Hofstad

KURS SORTERT ETTER FYLKE

Flere av de følgende kursene er åpne for søkere fra hele landet.

TROMS OG FINNMARK

Arktisk Sommerskole; Kirsten Sand orkesterkurs for strykere i Tromsø

https://www.kulturskolentromso.no/musikk/?spwiCourseId=510
Kursperiode: 12.-17. august 2021 Tromsø Kulturskole
Søknadsfrist: 1.mai 2021
Aldersgruppe: fra 7 år og oppover. Kurset er delt i 3 nivå
Type kurs: Aspirantorkester, Juniororkester og Ungdomsorkester for strykere

NORDLAND

Toppenkurset

https://www.toppenkurset.no/
Kursperiode: 5.-11.juli 2021
Søknadsfrist: 1.april 2021
Aldersgruppe: 8-25 år (skillet mellom junior og ungdom er ca 13år)
Type kurs: Juniororkester (strykerorkester) og Ungdomssorkester (symfoniorkester) og Klaverkurs (Solo og ensemble)

TRØNDELAG

Norsk kammermusikkforbunds sommerkurs – Sund Folkehøgskole, Inderøy i Nord-Trøndelag

https://kammermusikkforbundet.no/
Kursperiode: 4.-11.juli 2021
Søknadsfrist: Påmelding mottas ikke før 1.februar. Påmeldingsfrist 15.mars (bindende påmelding innen 1.mai)
Aldersgruppe: 14 år og oppover
Type kurs: Kammermusikk, Fortrinnsvis for strykere, begrenset antall pianister og blåsere.

Sommermusikkskolen i Trondheim.

https://sommermusikkskolen.no/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 6-11år (Aspirantorkester), 9-13år (Hovedorkester) og Ungdomsskolealder og oppover (Kammerorkester)
Type kurs: Stryk

MØRE OG ROMSDAL

Ålesund orkesterskole

https://orkesterskolen.com/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 8-20år
Type kurs: Stryk

VESTLAND

Sommerstryk i Bergen

http://www.sommerstryk.no
Kursperiode: 30.juni-5.juli 2021
Søknadsfrist: 1.februar 2021
Aldersgruppe: 5-15år
Type kurs: Stryk

Sommerskolen på Halsnøy

https://www.halsnoy.no/
Kursperiode: 28.juli-1.august 2021 (ensemble-kurs), 1.-8.august 2021 (Symfoniorkester-kurs)
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: 12-16år
Type kurs: Stryk, blås, ensemble og symfoniorkester

Vestlandsk sommersymfoni – Nordfjordeid

https://www.nasol.no/for-orkestermedlemmer/vestlandsk-sommarsymfoni/
Kursperiode: 31.juli – 7.august 2021
Søknadsfrist: 1.april 2021
Aldersgruppe: Alle aldre
Type kurs: Symfoniorkester

ROGALAND

Sommerskolen på Karmøy

https://unofrogaland.no/sommerskolen-pa-karmoy/utlysning/
Kursperiode: 2.-7.august 2021
Søknadsfrist: 25.april 2021
Aldersgruppe: 9-19år
Type kurs: Stryk og blås, orkester og kammermusikk

VESTFOLD OG TELEMARK

Kammermusikk i Stavern (Sommerkurs)

https://www.kammermusikk.no/sommerkurs/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 13-20år
Type kurs: Stryk, Klaver, Kammermusikk

Sommermusikk i Skjærgården, Tønsberg

Kontakt: vibeke.collin@sf-nett.no 
Sted: Slottsfjellet videregående skole
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: 15. mai 2021
Type kurs: Stryk, Blås (Kammerorkester, Blåseensembler Dirigentundervisning)


Alf Richard Kraggerud dirigerer under Valdres sommersymfoni. Foto: Tom Henning Bratlie / Valdres sommersymfoni

VIKEN

Kongsbergkurset

https://kongsbergkurset.blogspot.com/2020/11/her-kommer-informasjon-om.html
Kursperiode: TBA (første uken i august)
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 10-19 år
Type kurs: Stryk

Kråkstadkurset

www.kraakstadkurset.no
Kursperiode: 1.-8.august 2021
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 12-20år
Type kurs: Symfoniorkester for ungdom

Ringerike Sommersymfoni – Klækkenkurset

https://www.ringerikesommersymfoni.no/forside
Kursperiode: 1.-6.august 2021
Søknadsfrist: Åpner for søknader 16.januar
Aldersgruppe: 6-16 år
Type kurs: Stryk, Individuell undervisning og strykeorkester

Strykerne på grensen

https://unofostfold.wordpress.com/spg/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 10-16år
Type kurs: Stryk, Kammermusikk

OSLO

Nor59

https://www.nor59.no/
Kursperiode: TBA
Aldersgruppe: 6-20år
Type kurs: Stryk

INNLANDET

Norsk kammermusikkforbunds sommerkurs – Nansenskolen, Lillehammer

https://kammermusikkforbundet.no/
Kursperiode: 27.juni-4.juli 2021
Søknadsfrist: fra 1.februar. Påmeldingsfrist 15.mars (bindende påmelding innen 1.mai)
Aldersgruppe: 14 år og oppover
Type kurs: Kammermusikk, Fortrinnsvis for strykere, begrenset antall pianister og blåsere

Valdres sommersymfoni

https://www.sommersymfoni.no/kursene.aspx
Kursperiode: 18.juni-5.juli (delt i 3 kursperioder)
Søknadsfrist: 15.januar 2021
Aldersgruppe: (De forskjellige kursene er aldersbestemt)
Type kurs: Symfoniorkester, Stryk, Klaver


Frøydis Ree Wekre instruerer under Voksenåsen sommerakademi. Foto: Voksenåsen Summer Academy / Eirik Tonnem

Sang/kor:

Ung i Kor – Sommersanguka

https://www.sommersanguka.no/
Informasjon om SommerSangUka i de ulike regionene vil bli oppdatert i slutten av januar.

Det Norske Jentekor Sommerakademi INTRO

https://detnorskejentekor.no/sommerakademi/
Kursperiode: 9.-12.august 2021
Søknadsfrist: 1.april 2021, svar på søknad 1.mai. Det er et begrenset antall plasser for søkere.
Aldersgruppe: Deltakere født 2006-2009
Type kurs: Kor, sangtimer, dirigentkurs, hørelære, scenisk, musikkhistorie, improvisasjon og folkemusikk. Kurset passer for gode, dedikerte sangere og er åpent for søkere fra hele Norge.

Det Norske Jentekor Sommerakademi VIDERE

https://detnorskejentekor.no/sommerakademi/
Kursperiode: 10.-12.august 2021
Søknadsfrist: 1.april 2021, svar på søknad 1.mai. Det er et begrenset antall plasser for søkere.
Aldersgruppe: Deltakere født 2001-2005
Type kurs: Kor, sangtimer, dirigentkurs, hørelære, scenisk, musikkhistorie, improvisasjon og folkemusikk. Kurset passer for gode, dedikerte sangere og er åpent for søkere fra hele Norge.

Norges Ungdomskor

https://www.norgesungdomskor.no/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: Opptak for sommeren 2021 har vært. Opptak for sommeren 2022 gjennomføres på høsten 2021,TBA.
Aldersgruppe: 16-26 år
Type kurs: Ungdomskor

Ung kirkesang: Korsommerskolen 2021 – Drottningborg, Grimstad

http://sang.no/images/Brosjyrer/Drottningborg2021.pdf
Kursperiode: 2.-7. august 2021
Søknadsfrist: 1.mai 2021
Aldersgruppe: 10 år og oppover
Type kurs: Korkurs

Ung kirkesang: Korsommerskolen 2021 – Mjuklia, Berkåk

http://www.sang.no/images/Brosjyrer/Mjuklia_20211311.pdf
Kursperiode: 27.juli-1.august 2021
Søknadsfrist: 1.mai 2021
Aldersgruppe: 9-19 år
Type kurs: Korkurs

Voksenåsen Juniorvokal

https://summeracademy.no/program-2021-juniorvokal/
Kursperiode: 2.-5.august
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: Sangere som ikke har begynt på høyere utdanning enda
Type kurs: Klassiske sangere, Solo

Sangstudenter over 18 år kan lese mer under Voksenåsen Sommerakademi: https://summeracademy.no/kursene/

Fra dirigeringsundervisning på Det Norske Jentekor sitt Sommerakademi. Foto: Andri Papanicolas

oktober 2024

Nåløyet du må igjennom

Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Alf Richard Kraggerud, Strykerkonferansen 2024, Dokkhuset i Trondheim 12 september 2024. Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.

september 2024

Kaja Kong Halvorsen, piano, og Quentin Branlat, cello, fra Strykerkonferansen 2024. Foto: Magnus Skrede

Konkurransens kraft 

Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!” 

august 2024

Ellen Stabell på Høstseminaret 2023. Foto: Magnus Skrede

Høstseminaret 2024 – Programmet er klart

Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Håvard Gimse og Gunnar Flagstad. Foto: Magnus Skrede

Klaverkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.

Kammermusikk for klang og karakter

– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.

juni 2024

Eli Kristin Hansveen har en spennende bakgrunn som gir henne et unikt uttrykk som operasanger. Hun har vært fast solist ved nasjonaloperaen siden 2007, og også deltatt i både Stjernekamp(2013) og MGP(2024). Foto: Magnus Skrede

Formidling i fokus

Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.

Krig, hav og drap

Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Første kveld brukte deltakerne på å bli kjent med hverandre i flotte omgivelser på Beitostølen. Foto: Magnus Skrede

Sommersamlingen er i gang

Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Lovise Wilkensen fra Kristiansand får undervisning av Liv Glaser. Foto: Magnus Skrede

Bringer pianistene sammen

Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.

mai 2024

Små steder, store muligheter

Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
Monika Holst-Olsen var som barn en aktiv fotballspiller i tillegg til å spille trompet. Per presset henne aldri til å slutte med fotballen, men han ga henne en så stor spilleglede at valget ble enkelt. Foto: Eirin Roseneng

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per

Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Fra Ung Filharmonis sommersamling i 2023. Foto: Magnus Skrede

Orkestertilbud i Norge

Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Stephan Barratt-Due er spesielt opptatt av å lære vekk solid høyrehåndsteknikk til elevene sine. Når buestrøket er godt har man som fiolinist en mye større klangpalett som er med på å gi liv til musikken, mener han. Foto: Magnus Skrede

Eleven som fellesprosjekt

Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste. 

Samarbeidspartnere