Fikk hele pakka

Unge musikere møter gjerne andre likesinnede på sommerkurs eller tilbud som Ung Filharmoni. Det er sjeldnere at hele grupper møtes. Det ville Kulturskolen i Trondheim og Juniororkesteret ved Barratt Due gjøre noe med.

Helgen 13.-14. november reiste en gruppe fra Kulturskolen i Trondheim ned til Oslo for å besøke Juniororkesteret til Barratt Due. Det ble en helg med fylt med musikalske og sosiale opplegg.

Lørdag hadde de øvelser både hver for seg og sammen, før det ble pizzafest på kvelden. Søndag var det konsert i en fullsatt Universitetsaula med numre spilt både felles og hver for seg.

Med Munch som bakgrunn: De to orkestrene i skjønn forening under konserten i Universitetets Aula.
Foto: Ole Wuttudal

Løftet taket

Sigyn Fossnes er førsteamanuensis og seksjonsleder for stryk ved Barratt-Due. Hun beskriver det som en veldig vellykket og hyggelig helg, og trekker særlig frem lørdagskvelden hvor det var et sosialt opplegg.

– Jeg synes det er helt fantastisk at vi kan gjøre sånne ting. Den type utveksling er så verdifull. Da gruppene fra Trondheim og Oslo spilte sammen på lørdagskvelden var det kjempefint, det var nesten så de løftet taket. I tillegg var pizzafest og leker. Det var en veldig hyggelig kveld, sier Fossnes.

Hun forteller at elevene synes det var kjempegøy å møte de andre. Aulakonsert og besøk fra Trondheim har også vært et fint mål å jobbe mot, høsten har nesten gått av seg selv. I tillegg sitter de igjen med et viktig læringsutbytte.

– Det er viktig å møte andre musikkulturer og lære av dem, heller enn å sitte i en boble. Vi trenger perspektiv og å bli inspirert av hverandre. Alle kulturer har alltid mye å lære av andre kulturer, sier hun.

Orkesteret fra Trondheim imponerte med sitt presise samspill. Foto: Anders Hall Grøterud

Forskjellige fokus

Lukas Sæther Pigott (17) fra Steinkjer var en av de som reiste ned til Oslo. Han beskriver helgen som ‘veldig artig’ både sosialt og musikalsk.

– Konserten var høydepunktet. Både orkesterne fra Trondheim og Oslo samlet seg til å spille Wojciech Kilars Orawa, det var kanskje åtti musikere som alle spilte på et høyt nivå. Det gjorde det mulig å skape stor musikk og ha det artig sammen, sier Pigott.

Et annet høydepunkt var å se hvordan de to orkestrene arbeidet og spilte annerledes. Pigott sier det var interessant å merke seg metoden til Barratt Due-orkesteret.

– Orkesterne spilte på forskjellige måter. Vi har stort fokus på samspill, mens de hadde større fokus på orkesterets utstråling når de spiller. Det var interessant og lærerikt å se forskjellen mellom orkestrene, sier han.

Lukas Sæther Pigott er glad for at prosjektet ga mange muligheter til å knytte bånd, som på pizzafesten lørdag kveld. Her får han, Bjørg Pas og de andre musikerne instrukser fra JORK-leder Soon-Mi Chung Barratt-Due. Foto: Ole Wuttudal

Presisjon vs. fremføring

Bjørg Pas (17) fra Elverum trekker også frem samspillet mellom de to gruppene som et høydepunkt.

– Samspillet var kanskje det morsomste, vi fikk et godt innblikk i de forskjellige spillemåtene. De var veldige samspilte, de var mer presise enn oss på Barratt Due. Vi er vant til å lage et stort show ut av musikken med bevegelser og fremføringen, mens de er flinke til å lage det med spillingen. Det var gøy å se hvordan de fikk til det. Forhåpentlig er det noe vi kan ta med oss videre, sier hun.

Ettersom de var på Bjørg Pas’ hjemmearena, kjente hun opplegg godt. Så nå er hun blitt nysgjerrig på hvordan de gjør det i Trondheim.

– De var veldig lærevillige og tok ting fort. Det blir spennende om vi klarer å tilpasse oss på samme måte når vi drar til Trondheim. Jeg gleder meg til å se lærerne, miljøet og hvordan de øver der, sier hun.

– Det er alltid stort å møte andre som deler interessen for musikk, sier Bjørg Pas. Hun gleder seg til å reise på besøk til Trondheimsmusikerne i juni, til en by hun aldri har vært i. Foto: Ole Wuttudal

Hele pakka

– Anders Grøterud og jeg kom på dette opplegget sammen for flere år siden og nå har vi endelig fått det til, sier Line Henriksen, avdelingsleder for stryk, harpe og lørdagsskolen ved Kulturskolen i Trondheim.

– Å møte noen i et lignende miljø som man er i selv, er gull verdt. Det er inspirerende, motiverende, kort sagt: hele pakka. Musikerne spiller sammen og løfter hverandre opp, sier Henriksen.

Hun forteller at reaksjonene fra elevene og foreldrene som reiste ned har vært veldig positiv. Gruppa har blitt bedre kjent innad, i tillegg til å treffe likesinnede fra en annen del av landet. Henriksen er også glad for at samarbeidet har ført til to visitter, heller enn bare en. I juni skal nemlig Juniororkesteret ved Barratt-Due reise på besøk til Kulturskolefesten i Trondheim.

– Det blir artig å møtes igjen på vår arena og i vårt miljø. Vi skal gjøre vårt for at de får et like fint opphold som vi hadde, sier Henriksen.

TRONDHEIMSORKESTERET: Line Henriksen forteller at de har forberedt seg i lengre tid på Lørdagsskolen i Trondheim. – Det er stort læringsutbytte i å spille det flere ganger, både med JORK og alene. Vi tar med oss erfaringen og bygger videre på det, sier hun. Foto: Ole Wuttudal

Knyttes faglige bånd

Anders Hall Grøterud er leder ved Senter for talentutvikling. Han beskriver det som et strålende samarbeidsprosjekt mellom to viktige pådrivere for talentutvikling.

– Når to små, engasjerte miljøer møtes på denne måten, skapes det unike øyeblikk og opplevelser, det bygges vennskap og knyttes faglige bånd. Dagens høydepunkt var utvilsomt det avsluttende fellesnummeret, hvor de spilte Wojciech Kilars Orawa, sier Grøterud.

Han trekker frem innsatsen fra Line Henriksen, Sven Olav Lyngstad, Sigyn Fossnes, Mattias Lundqvist, Soon-Mi Chung Barratt-Due og Ole Rasmus Bjerke, med flere i Trondheim og Oslo.

– Vi gleder oss allerede til del 2! sier han.

Tekst: Øyvind Hamre

Føler de øver for lite

På årets Høstseminar kunne Ellen Stabell presentere helt nye resultater fra en undersøkelse gjort blant deltakerne i Ung Filharmoni (video nederst i saken).

Stabell er leder for Centre for Excellence in Music Performance Education (CEMPE) ved Norges musikkhøgskole, og har tidligere presentert tall fra Talentundersøkelsen, gjennomført på «UngFil» og Nasjonalt Klavertiltak. Undersøkelsene tar for seg temaer som hvor mye de unge musikerne øver, hvor mange talentprogrammer de deltar på, og hva slags karrieredrømmer de har.

– Dette er kanskje den gruppen unge orkestermusikere i Norge som har kommet lengst på sine instrumenter. Kanskje også de mest dedikerte, sier Stabell.

Ellen Stabell presenterer tall fra den nye undersøkelsen.

De eldste øver mest

I undersøkelsen svarer 92% av respondentene at de øver 5 dager i uken eller oftere, mens 75% øver hver eneste dag.

Imidlertid er det store forskjeller på hvor mange timer musikerne oppgir at de bruker på egenøving per uke. Tallet er aller lavest for elevene på videregående skole (15 timer i gjennomsnitt), men ifølge Stabell bør man ikke lese for mye inn i det.

– Timeantallet her sier oss ikke så mye annet enn at spennet er veldig stort. Tallene spriker fra én til 33 timer total øvingstid i uken, sier hun.

Én times øvingstid i uken gjelder hovedsakelig elever som har tatt pause eller bestemt seg for å slutte med musikken.

Det er deltakerne på slagverk og klaver som oppgir høyest antall timer, etterfulgt av strykerne, og deretter blåserne. Dette resultatet kan imidlertid være preget av instrumentfordelingen på de ulike aldersgruppene i undersøkelsen.

På Ung Filharmoni er den øvre aldersgrensen høyere for blås og slagverk, slik at respondentene som går på høyere musikkutdanning i all hovedsak tilhører denne gruppen, mens samtlige av de spurte ungdomsskoleelevene er strykere.

For sistnevnte gruppe er snittallet 20,8 timer i uken, mens det på høyere musikkutdanning er 22,5. Tabellen viser et fall i antall øvingstimer fra ungdomsskole til videregående, før det øker igjen på høyere utdanning.

– Det er de på høyere musikkutdanning som oppgir å øve mest; da har man jo også mer tid, påpeker Stabell.

Utdrag fra Ellen Stabells presentasjon. Tallene viser et fall i antall øvingstimer fra ungdomsskole til videregående, før det øker igjen på høyere utdanning.

Den dårlige samvittigheten

Av de 72 deltakerne på Ung Filharmonis sommersamling var det 48 som gjennomførte hele undersøkelsen fra start til slutt. Det gir en svarprosent på 67.

– Det betyr at dersom det er én person som øver veldig lite eller veldig mye, så gjør det stort utslag på totalen, forklarer Stabell.

Etter som antallet respondenter i undersøkelsen er relativt lavt bør man være forsiktig med å trekke konklusjoner ut i fra statistikken. Likevel er det mulig å peke ut noen tendenser.

UngFil-deltakerne har blant annet blitt bedt om å svare på en rekke påstander angående øving ved å gradere dem fra 1-5, der 5 er helt enig og 1 er helt uenig.

De aller fleste svarer at de ofte er motivert for å øve (4,0 i snitt), at de øver bedre når de har konserter å øve mot (4,4), men også at de ofte går rundt med en følelse av å øve mindre enn de bør (4,0).

Tallet er jevnt over høyere blant studentene på høyere musikkutdanning enn på videregående og ungdomsskole.

| Les også: Talentundersøkelsen stryk – Talent på fulltid

Stort press fra flere hold

At musikerne tilsynelatende går rundt med mye dårlig samvittighet, tross at de aller fleste øver minst fem dager i uken, var også emne i en påfølgende panelsamtale under Høstseminaret.

Per Gisle Haagenrud ved Barratt Due peker på en krevende skolehverdag, og mye press fra flere kanter, som mulige årsaker til at elevene stresser med å få øvd nok.

– De som er begavede og øver mye på instrumentet sitt, har etter min erfaring samme forhold til skole og lekser. De vil vise at de er disiplinerte også der, og det påvirker dem psykisk å føle at de har for dårlig tid, sier Haagenrud.

– Vi må inn og fortelle dem at det ikke er mulig å skaffe flere ledige timer i døgnet, men at de må bruke hver enkelt time på best mulig måte, og være fornøyd med det. De skal også ha tid til å bygge seg opp som mennesker for å bli fullgode musikere, sier han.

Dette er en beskrivelse trompetist Tine Thing Helseth kjenner seg igjen i. På videregående måtte hun lære seg at det ikke nyttet å ha dårlig samvittighet hele tiden.

– Jeg kjente mye på at jeg måtte øve mer, jeg fikk ikke øvd nok, det var for få timer i døgnet. Så snakket jeg mye med læreren min om det, og til slutt greide jeg å godta at dette er den tiden jeg har, jeg får ikke øvd mer. Da ble også øvingen bedre, forteller hun.

Marianne Solheim Moberg, leder for Unge talenter Bjergsted, mener også at det er viktig å senke elevenes stressnivå.

– Det viktigste vi kan gjøre er å gi dem god samvittighet, for det er så mange som har psykiske utfordringer. Vi må lære dem hvordan de skal øve den dagen de ikke har tid, gi dem en skikkelig oppskrift som gjør at de ikke tror de bare må legge på flere timer, kommenterer hun.

Panelsamtale med Per Gisle Haagenrud, Sigyn Fossnes, Tine Thing Helseth, Sandra Lie Rognes og Ole Eirik Ree, under ledelse av Anders Hall Grøterud.

| Les også: Talentundersøkelsen klaver – Alle vil bli profesjonelle musikere

Må lære om øving

Så hvilke verktøy er det de unge musikerne trenger? Og hvordan kan de tilegne seg dem?

Stabell viser til en undersøkelse utført av Harald Jørgensen på 90-tallet, hvor det kom fram at få av høyskolestudentene mente de hadde lært noe om øving fra sine lærere. Dette bildet ser imidlertid ut til å være i endring, ifølge undersøkelsen.

– Det kom mange reflekterte besvarelser rundt hvordan de øver. Studentene på høyere utdanning øver ofte skalaer og skriver øvelogg, som mange vil mene er gode øvevaner, forteller Stabell.

Sigyn Fossnes ved Barratt Due synes resultatene er gledelige.

– Mange lærere i dag jobber mye med øving; lager øvingsseminarer og øvingsplaner, men det er fremdeles en vei å gå. Det er utrolig hvor mye som skal til av input for å bli en god øver, både overfor foreldre og elever, sier hun.

Fritekst-svar fra Stabells undersøkelse. Paneldteltakerne er positive til at elevene ser ut til å kunne mer om øving.

Det er bred enighet i panelet om at hverdagen for elever på musikklinja er alt for presset, og at noe må gjøres. Men enn så lenge er tidsklemma et faktum.

Cellist Ole Eirik Ree trekker frem indre øving, eller øving uten instrument, som en god teknikk å lære videre. Det kan gjøres hvor og når som helst, og avhenger ikke av rammene rundt øverommet.

– Det handler om å automatisere fysisk output, slik at kroppen utfører det den indre stemmen forteller deg, og du løser utfordringer mentalt så vel som fysisk. Har du alt dette på plass før du går inn på øverommet, så er du effektiv, sier han.

Fossnes er enig i dette.

– Selvfølgelig skal man jobbe grundig instrumentalteknisk, men ved å synge eller forberede seg mentalt kan mye av det tekniske også løse seg selv. Da kan man til de grader forkorte øvingstiden, sier hun.

| Les også: Høstseminaret 2020 – Morgendagens musikere er multitalenter

Ikke nok med ett tilbud

Stabell har også kartlagt undervisningsmengden til de unge musikerne, og sett på hvor mange og hvor lange spilletimer de har, fordelt på antall lærere.

Ingen har timer som varer kortere enn 45 minutter.

– Gjennomsnittet er 96 minutter hovedinstrumentundervisning, fordelt på 1,4 spilletimer per uke, sier hun.

Mange ungdomsskoleelever har mye mer enn dette (132 minutter fordelt på 1,9 spilletimer), mens på høyere utdanning er det vanligste 60-70 minutter undervisning én gang i uken.

Undersøkelsen viser også at det er like vanlig å spille for kun én lærer, som å spille for to eller flere. 31% spiller kun for én lærer, og like mange tar timer med andre lærere av og til. 38% spiller for to eller flere lærere samtidig.

Hvordan får de unge musikerne til alt dette?

Svaret er at de kombinerer tilbud, forklarer Stabell.

– Alle som går musikklinje på videregående skole svarer at de går på andre programmer i tillegg, og det aller vanligste er å gå på to eller flere. Noen går på tre eller fire.

Blant paneldeltakerne har de fleste stort sett positive erfaringer med å «dele på» elevene.

– Årsakene til at de kombinerer er nok først og fremst pragmatiske. Det handler om strukturer, og at ett tilbud rett og slett ikke er nok, tror Ole Eirik Ree.

PÅ SENTRALEN: Summing rundt bordene under høstseminaret, med deltakere fra alle landets regioner.

Forutsetter god kommunikasjon

– Jeg synes det fungerer veldig bra at elevene har ulike tilbud, egentlig er det nødvendig for å få dekket alt de skal innom, sier Sandra Lie Rognes.

– Akkurat nå har jeg en elev som er veldig interessert i musikk fra 1900-tallet, som ikke er min spesialitet, så jeg har gitt «halve ham» til en annen lærer slik at han får fordype seg i det. Det fungerer bra; vi gjør forskjellige ting, men jobber mot samme mål, sier hun.

Også Per Gisle Haagenrud er opptatt av at elevene må lære flere lærere å kjenne, og skulle gjerne hatt enda flere muligheter til dette i Bergensområdet.

– Det blir langt å reise helt til Oslo. Selv sender jeg elevene rundt til forskjellige lærere de siste årene før de skal prøvespille til høyere utdanning. Jeg tror det er viktig å la dem kjenne på kjemien med en ny lærer, og oppdage alle de dyktige lærerne vi har, sier han.

Tine Ting Helseth har på sin side bare hatt én trompetlærer om gangen; to til sammen gjennom karrieren. Hun har stor tro på denne modellen, i alle fall opp til en viss alder.

– Noen elever er modne og reflekterte, mens andre trenger tydeligere guiding. Så på grunn av egen erfaring tenker jeg at det å ha én lærer er det beste, dersom det funker, sier hun.

Sandra Lie Rognes påpeker viktigheten av forutsigbarhet og kommunikasjon dersom elevene skal få maksimalt utav det å forholde seg til flere lærere om gangen.

– Forutsetningen for å gjøre det optimalt er at vi er flinke til å kommunisere med hverandre, både mellom ulike lærere og ulike talentprogrammer, og legger en langsiktig plan, mener hun.

Ellen Stabell presenterer resultatene fra den nye undersøkelsen.

Panelsamtale med Per Gisle Haagenrud, Sigyn Fossnes, Tine Thing Helseth, Sandra Lie Rognes og Ole Eirik Ree, under ledelse av Anders Hall Grøterud.

Fakta om Høstseminaret

Årlig fagseminar om talentutvikling i klassisk musikk på U19-feltet, i regi av Senter for talentutvikling
Målgruppe: Lærere, pedagoger, utøvere, ledere, talentutviklere, støttespillere og andre interesserte.
Arrangeres torsdagen i uke 40 hvert år.
Årets seminar var det fjerde i rekken.

Tidligere seminarer

Høstseminaret 2020: Morgendagens musikere er multitalenter
Høstseminaret 2019: Hva kan musikken lære av idretten og Den optimale forhistorien til en musiker
Høstseminaret 2018: Spisset musikktilbud i skolen

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

Fem år med talentutvikling – hva nå?

På programmet for årets høstseminar sto temaer som hvem er dagens unge talenter? Hva har tre år med klavertiltak lært oss? Hva er «talent» og god talentutvikling? Samt et innlegg fra (ja, nettopp) fotballens verden.

Rundt 40 fagpersoner fra hele landet møttes på Sentralen i Oslo til samtale og refleksjon. Dessuten fikk deltakerne høre musikalske innslag ved Sebastian Svenøy (klaver) og Dimitrij Osadchuk (fiolin).

Her er en oppsummering med videoklipp fra det opprinnelige programmet:

Hva har vi lært?

Seminaret ble innledet av leder i Senter for talentutvikling, Anders Hall Grøterud, som fortalte litt om Senterets opprinnelse og arbeid.

Han forteller at han ser på ordet talentutvikling på denne måten: TalentUTVIKLING

– Det handler om diskusjonen født-sånn-eller-blitt-sånn. Vi fokuserer på det vi kan påvirke, altså ta tak i og utvikle, sier han.

Deretter plasserte han Senterets 181 aktiviteter de siste fem årene, for å konkretisere hva som har vært gjort, med eksempler på hvilke resultater man har fått – og avsluttet med 10 mulighetsområder for fremtiden.

Ellen Stabell: Hva kjennetegner talentene?

Ellen Stabell, forsker og leder for CEMPE (Center for Exelence in Music Performance Education) ved Norges Musikkhøgskole, har også ved tidligere anledninger presentert sine resultater fra forskning på talentene i Ung Filharmoni og Nasjonalt klavertiltak.

På høstseminaret presenterte hun nye tall fra undersøkelser av årets UngFil-deltakere, blant annet øvemengde, familiebakgrunn, pandemislitasje og antall talentprogrammer de deltar i.

– Blant elevene på videregående deltar samtlige på andre programmer i tillegg til musikklinja. Det vanligste blant UngFil-deltakerne er å kombinere to eller flere programmer; mange går også på tre eller fire, forteller Stabell.

Viktig å kommunisere

Funnene i Stabells presentasjon ble etterpå diskutert i et panel, bestående av Sandra Lie Rognes, Sigyn Fossnes, Tine Ting Helseth, Per Gisle Haagenrud og Ole Eirik Ree.

Det ble blant annet snakket om viktigheten av selvstendighet i øvingen, og det faktum at så mange av elevene deltar i flere ulike talentprogrammer.

– For å få det til å fungere er det viktig at vi er flinke til å kommunisere med hverandre, både mellom ulike lærere og ulike talentprogrammer, og legger en langsiktig plan, mener Lie Rognes.

– Vi ser at lærere nå jobber mye mer med øving enn det som ble gjort på 90-tallet. Vi er på god vei, sier Fossnes.

Stabells undersøkelse viser dessuten at de aller fleste av de unge musikerne går rundt med en følelse av å ikke få øvd nok. Helseth kjenner seg godt igjen i problemstillingen.

– Jeg kjente mye på at jeg ikke fikk øvd nok, og snakket mye med læreren min om det. Til slutt greide jeg å godta at dette er den tiden jeg har, jeg får ikke øvd mer. Og da ble også øvingen bedre, forteller hun.

Tre år med nasjonalt klavertiltak

Deretter var det duket for en samtale om Nasjonalt klavertiltak med fagansvarlig Håvard Gimse, og Anders Hall Grøterud. De diskuterte bakgrunnen for tiltaket, og hva de siste tre årenes arbeid med klavertalentene har resultert i.

Ett av kjernepoengene er at mange pianister ellers tilbringer mye tid alene, særlig de som kommer fra mindre steder.

– Det er mange som til daglig går rundt i et miljø hvor ingen er interessert i det den musikkformen de driver med. Å plukke opp disse er et av mine største hjertebarn i dette prosjektet, sier Gimse.

– Man vet aldri hvor det dukker opp et talent, og det å treffe andre som holder på med det samme, og skjønne hvor lista ligger, er veldig viktig.

Gjennom tiltaket ønsker de å gi deltakerne bred erfaring med faget.

– Vi forsøker å fortelle de unge om hvor mange muligheter som ligger i pianistyrket, sier Gimse.

| LES OGSÅ: 100 saker om talentutvikling

Fotball og musikk?

Førsteamanuensis ved NTNU, Stig Arve Sæther, har forsket mye på talentutvikling innen fotball.

Han bidro med et forhåndsinnspilt innlegg hvor han snakker om hvordan man definerer et «talent», betydningen av miljø og familiebakgrunn, og om forskjellen mellom seleksjon og identifisering:

– Seleksjon handler om å plukke ut de beste spillerne til kampen i morgen, mens identifisering handler om å se hvem som har det beste utviklingspotensialet for fremtiden, forklarer Sæther.

Etter hans erfaring er det ikke alltid en sammenheng mellom hvem som er gode i tidlig alder og hvem som når toppnivå som voksne. Faktorene som spiller inn er mange.

– Treningsmengde i seg selv kan ikke forklare hvorfor noen ender opp som profesjonelle spillere og andre ikke, sier Sæther.

Han trekker fram utviklingsmiljø som en viktig faktor i arbeidet med å dyrke fram talentene. Som eksempel bruker han fotballklubben Ajax:

– De bruker rollemodeller aktivt, i form av tidligere toppspillere som kan gi de unge gode tips underveis. Og de beskriver seg som mer enn en klubb; det er en familiefølelse hvor alle står sammen.

Hva er «talent»?

Også Ellen Stabell har forsket på betegnelsen «talent» og hva den kan innebære.

Basert på sin doktoravhandling gikk hun gjennom mange ulike syn på begrepet, og hvorvidt det er noe medfødt eller ikke.

– Talent er gjerne det ordet vi bruker når vi ikke vet hva annet vi skal si, når vi ikke kan forklare det vi har foran oss, sier hun.

Hun viser til den definisjonen som er mest brukt i Norge, fra Tid for talent (2008): «Et talent er en elev med spesielle forutsetninger og motivasjon for å arbeide med musikk.»

– Grunnen til at denne har stått seg, er at den ikke sier noe om hvor disse forutsetningene kommer fra. Den nevner ikke det medfødte, forklarer Stabell.

Hva er god talentutvikling i klassisk musikk?

På bakgrunn av innleggene fra Sæther og Stabell ble spørsmålet om hva som er godtalentutvikling også diskutert.

Panelet denne gangen besto av Stephan Barrat-Due, Tine Ting Helseth, Marianne Solheim Moberg, Per Gisle Haagenrud, Petter Thoresen (Olympiatoppen) og Dimitrij Osadchuk.

– Jeg tror det er veldig viktig å være en del av et miljø, det kan være helt avgjørende for elevene i ung alder. At vi begynner med mange, og jobber mot den identifiseringen som Sæther snakker om, sier Moberg.

Risikerer vi å sette merkelappen for tidlig? Stephan Barratt-Due så i alle fall klare sammenhenger mellom forskningen på fotball-foreldre, og musikerforeldre.

– Vi hørte i Sæthers innlegg at mange profesjonelle utøvere er flinke til å lage rammer for sine barn. Det betyr også å sette grenser. De foreldrene som selv er musikere er ofte mer avslappet, de vet at utviklingen tar tid, sier han.

– Det kan lønne seg å holde igjen litt, og ikke starte talentutviklingen for tidlig. Talentene må ha et indre driv, og vi vil jo ha mennesker som trives med det de gjør, sier Thoresen.

Fakta om Høstseminaret

Årlig fagseminar om talentutvikling i klassisk musikk på U19-feltet i regi av Senter for talentutvikling
Målgruppe: Lærere, pedagoger, utøvere, ledere, talentutviklere, støttespillere og andre interesserte.
Arrangeres torsdagen i uke 40 hvert år.
Årets seminar var det 4. seminaret i rekken.

Tidligere seminarer

Høstseminaret 2020: Morgendagens musikere må være multitalenter
Høstseminaret 2019: Hva kan musikken lære av idretten og Den optimale forhistorien til en musiker
Høstseminaret 2018: Spisset musikktilbud i skolen

| LES OGSÅ: 100 saker om talentutvikling

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

Velkommen til Høstseminar 7. oktober

Årets Høstseminar finner sted på Sentralen i Oslo torsdag 7. oktober kl. 12-16.

Programmet byr på spennende innlegg om hva talent og talentutvikling er, en fersk undersøkelse fra orkesterprosjektet Ung Filharmoni, og læring fra tre år med Nasjonalt klavertiltak.

I tillegg blir det paneldiskusjoner, kommentarer fra salen og musikalske innslag.

Se fult program og påmelding nederst i saken.

Hva har vi lært etter tre år med Nasjonalt klavertiltak? Det blir ett av temaene under årets seminar. Foto: Magnus Skrede

| Høstseminaret 2020 – Morgendagens musikere er multitalenter

Vi ønsker velkommen til lærere, pedagoger, ledere av fordypningsprogrammer, talentutviklere, mentorer og andre interesserte.

Blant bidragsyterne som deltar i diskusjoner og panelsamtaler er trompetist Tine Ting Helseth, pianist og pedagog Håvard Gimse, fiolinist og førsteamanuensis ved Barratt Due, Sigyn Fossnes, Petter Thoresen fra Olympiatoppen, og Stig Arve Sæther, førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved NTNU.

Pedagog og forsker Ellen Stabell vil presentere sine nyeste funn i arbeidet med talentene i Ung Filharmoni, og det blir musikalske innslag fra deltakere i Ung Filharmoni og Nasjonalt klavertiltak.

Ellen Stabell forsker på unge talenter, blant annet på Ung Filharmoni og Nasjonalt klavertiltak. Foto: Magnus Skrede

Samme kveld blir det mulig å høre det nasjonale ungdomsorkesteret Ung Filharmoni når de deler scenen i Konserthuset med Oslo-Filharmonien. Det blir gratis inngang både på generalprøven kl. 10, og på selve konserten kl. 19.

Sammen skal de to orkestrene spille Symfoniske danser av Rachmaninoff, under ledelse av dirigent Mei-Ann Chen. Programmet består ellers av alt fra Masquerade av Ana Clyne til et nyskrevet bestillingsverk av Marcus Paus, Konsert for tuba og orkester, med August Schieldrop som solist.

Påmelding til dette i samme skjema.

| Talentundersøkelsen – Alle vil bli profesjonelle musikere

Ung Filharmoni og Oslo-Filharmonien sammen i 2019. Foto: Magnus Skrede

| MELD DEG PÅ HØSTSESEMINARET HER!

Program

1130 – Mat og mingling utenfor Forstanderskapssalen på Sentralen.

1200 – Velkommen! Musikalsk innslag – Sebastian Svenøy, klaver.

1205 – Fem år med talentutvikling: Hva nå? Intro ved Anders Hall Grøterud.

1215 – Ny undersøkelse: Hva kjennetegner talentene i Ung Filharmoni? Presentasjon ved Ellen Stabell, Høyskolen Innlandet og Cempe/NMH.

1250 – Paneldiskusjon om resultatene av undersøkelsen med bl. a. Tine Thing Helseth, Per Gisle Haagenrud, Sigyn Fossnes, Sandra Lie Rognes, Ole Eirik Ree + kommentarer fra salen.

1320 – Pause

1335 – Tre år med Nasjonalt klavertiltak. Hva har vi lært? Innlegg ved Håvard Gimse, Anders Hall Grøterud m.fl. + spørsmål/kommentarer fra salen.

1400 – Hva mener vi egentlig med talent og talentutvikling? I fotball: Innlegg ved Stig Arve Sæther, NTNU I klassisk musikk: Innlegg ved Ellen Stabell, NMH

1445 – Pause

1500 – Paneldiskusjon «Hva er god talentutvikling i klassisk musikk?» Med bl a Petter Thoresen, Stephan Barratt-Due, Tine Thing Helseth, Marianne Solheim Moberg, Per-Gisle Haagenrud + kommentarer fra salen.

1545 – Musikalsk innslag: Dmitrij Osadchuk, fiolin.

1550 – Dagens take away – hva tar vi med oss videre fra dagen?

1600 – Avslutning

Talentmøte på tvers

Fem strykere fra Unge talenter Nord (UtN), åtte strykere fra Juniororkesteret (JORK) ved Barratt Due musikkinstitutt og én innleid kontrabassist var sammensetningen, i det ungdommene tok fatt på innøvingen av Holst, Mozart, Bach, Britten og Shostakovich. De fikk også med seg to solister fra UtN, nemlig pianisten Ulrikke Nesby og sopranen Tuva Frydenlund. I tillegg spilte Sanne Suh Berger fra Finnsnes og elev på UtN klaverkvintett sammen med musikerne fra JORK.

Initiativet til prosjektet kom fra Senter for talentutvikling, med et mål om å få til større grad av samarbeid mellom unge utøvere på tvers av regionene, og Unge Talenter Barratt Due ved seksjonsleder på stryk Sigyn Fossnes.

Berit Fonnes, koordinator for Unge talenter Nord og fiolinpedagog, var veldig glad for forespørselen og ser dette som en flott anledning til å styrke miljøet blant talentene i og rundt Tromsø..

– Vi er veldig glade for at elevene våre endelig får spille kammerorkester. Til vanlig har vi ikke nok elever på dette nivået til å få til det. I tillegg håper jeg UtN-elevene blir inspirert av å spille med så dyktige jevnaldrende. Å møte ungdommer som legger all sin tid i musikken, tror jeg er med på å trekke dem oppover, sier Berit Fonnes.

Ina Han Brekke instruerte med stor konsentrasjon og et smil om munnen. – “Jeg ønsker å inspirere og bidra til at vi kan ha det gøy mens vi spiller”. Ved siden av Brekke sitter Peer Gjesdal (UtN) og Martha-Pil E. Neumer (JORK). Bak til venstre Ray Matsuoka, også han fra UtN. Foto: Ellen Stabell

Lot de unge få styringen

En av ideene bak samarbeidet var at ungdommene fra JORK skulle få erfaring med å lede prøvene. Fredagens øvelser ble ledet av Dmitrij Osadchuk, som er oppvokst i Tromsø og bodde der fram til han startet på musikklinja ved Edvard Munch videregående i Oslo for to år siden. På lørdagen overtok fiolinist og konsertmester i JORK, Ina Han Brekke, ledelsen.

Brekke lyttet intenst til hvordan orkesteret hørtes ut, bevegde seg ut i salen for å lytte bedre og inviterer alle orkestermusikerne til å bidra med sine synspunkter.

– Hva tror dere, hvilken versjon likte dere best, spurte hun, og inviterte til en avstemning rundt to ulike versjoner.

Brekke har, på tross av sin unge alder, allerede mye erfaring med musikalsk ledelse, blant annet fra gruppeprøver, ledelse av ensembler og som konsertmester i JORK og i Ung Filharmoni 2020. Hun har også vært mentor i NRK-satsingen Maestro.

Brekke har en lederstil som kan beskrives som lyttende, både til det musikalske produktet og til hennes medspillere.

– For meg er det veldig viktig å prøve å involvere de andre jeg spiller med, for jeg ønsker jo at musikken skal bli et produkt som treffer hjertet. Det tror jeg skapes når alle musikerne bidrar med sitt eget hjerte, sier Brekke.

God stemning når de unge selv fikk bestemme tolkning og musikalsk uttrykk. Her Ina Han Brekke og Tuva Frydenlund. Foto: Ellen Stabell

Balansegang

Førsteamanuensis Sigyn Fossnes mener grepet med at de unge selv leder øvelsene, gjør prosjektet verdifullt.

– Jeg mener det er uvurderlig at de unge får prøve seg i ledende roller. Det vokser de enormt på. De er vant til å lede gruppeprøver, men her er det viktig å inspirere og å være både storforlangende og vennlig samtidig, sier Fossnes.

Denne balansegangen er Ina Han Brekke også opptatt av.

– Det jeg opplever som mest utfordrende med å lede, er å finne balansen mellom å ikke være for dominerende, men samtidig ikke lede for lite. Å vite nøyaktig når jeg trengs og når det er bedre å la ting være, sier Brekke.

De fem strykerne fra UtN kom ut fra lørdagens lange øvelse og var både slitne og fornøyde.

«Det var gøy helt til fingertuppene begynte å dovne bort», fortalte den ene med en latter. En annen mente det var både skummelt og samtidig veldig morsomt.

I konsentrert samspill. Fra ytterst: Dmitrij Osadchuk fra JORK og Ray Matsuoka, Melina Isaksen og Johan Boge-Aarseth fra UtN. Foto: Ellen Stabell

Når læreren ikke er i rommet

Det var ikke bare Brekke og Osadchuk som fikk prøve seg som ledere denne helgen. Også solistene Tuva Frydenlund og Ulrikke Nesby var i stor grad med på å prege det endelige resultatet.

Vanligvis er det en lærer til stede på øvelsene til de unge talentene, som gir instruksjoner og forteller elevene hva de bør jobbe med. Frydenlund, som fremførte en strålende versjon av Mozarts Exsultate Jubilate, beskrev hvordan det at læreren ikke var der gjorde at hun lyttet mer aktivt til det som skjedde.

– Da er det ingen som lytter for deg, og du må lytte selv. Da holder det ikke å bare stå der, du må følge med på hva som skjer, sier Frydenlund, og mener hun ble mer oppmerksom på de ulike stemmene i orkesteret, og hvordan balansen mellom dem kunne skape ulike uttrykk i løpet av øvelsen.

Ulrikke Nesby, som leverte en rørende fremføring av Bachs f-moll-konsert på søndagens avslutning, opplevde også en slags myndiggjøring over å selv ha ansvar for at resultatet ble bra.

– På en måte måtte jeg tenke litt mer selv over hva jeg egentlig vil og hva jeg egentlig gjør. Det var litt utfordrende, men det gjorde også at jeg føler jeg kjenner musikken bedre fordi jeg vet hva strykerne gjør, sier Nesby.

Ulrikke Nesby og Ina Han Brekke hadde god kontakt under søndagens fremføring av Bachs f-moll konsert. Foto: Ellen Stabell

Osadchuk opplevde at det ble mer eksperimentering på øvelsene, sammenlignet med når man har en lærer som instruerer. Han tror alle sitter igjen med en opplevelse av at det er greit å ikke ha en fasit.

– Ingen hadde noen fasit om musikken, om hva vi måtte gjøre og hvordan. Dette førte til mye mer eksperimentering og nyansering i øvelsene våre enn i de fleste orkester-sammenhenger jeg har opplevd, sier Osadchuk.

Samspill med jevnaldrende

Tromsø har et levende og aktivt musikkmiljø, men fremdeles er gruppen av unge musikere som satser som klassiske utøvere, relativt liten. Det kan derfor by på utfordringer å få til samspill med jevnaldrende for de utøverne som er kommet lengst.

Pianisten Sanne Suh Berger, som bor på Finnsnes og er elev på UtN, spilte denne helgen Shostakovich klaverkvintett i g-moll med strykerne fra Oslo. Hennes lærer på Musikkonservatoriet, professor Sergej Osadchuk, mener dette er en helt unik mulighet som er svært viktig for hennes utvikling:

– Sanne har fått være solist flere ganger med orkester, men hun får nesten aldri anledning til å spille kammermusikk med jevnaldrende som spiller på hennes nivå. For henne er dette veldig verdifullt og en unik anledning som jeg håper alle de unge talentene på UtN på alle instrumenter vil få anledning til fremover, sier han.

Shostakovich-kvintettet fikk rungende applaus fra et begeistret publikum. Fra venstre: Sanne Suh Berger, Bjørg Pas, Dmitrij Osadchuk, Hjalmar Bjerner og Teo Lien. Foto: Ellen Stabell

Gjensidig inspirasjon

Formatet for dette prosjektet, hvor én gruppe elever møter en annen gruppe elever fra et annet sted, og sammen jobber fram et resultat over noen få, intensive dager, er en arbeidsform som godt kan utforskes videre, mener Sigyn Fossnes.

– Formatet kan ha en gjensidig styrkende effekt, sammenlignet med å samle færre personer fra flere miljøer slik man gjør til kurs og nasjonale prosjekter gjennom året. Når man samler to miljø om gangen, får begge miljøene større kontaktflate sosialt og musikalsk, og det er enklere å inspirere hverandre. Jeg tror det har stor betydning for begge miljøene, sier hun.

Dette prosjektet er støttet av Senter for talentutvikling og SNN Samfunnsløftet.

Tekst og foto: Ellen Stabell / Senter for talentutvikling

Fakta: Unge Talenter Nord

Unge Talenter Nord (UtN) er et samarbeid mellom Musikkonservatoriet ved Norges arktiske universitet, UiT, og Kulturskolen, Tromsø kommune
Programmet består av et soloprogram og et tuttiprogram
UtN solo gir elevene hovedinstrumentlærer fra Musikkonservatoriet, kammermusikkundervisning med konservatorielærere, jevnlig akkompagnement, musikkteoriundervisning, mesterklasser og seminarer, og mulighet for solistoppgaver.
UtN tutti gir elevene utvidet hovedinstrumenttime, kammermusikk, musikkteoriundervisning, mesterklasser og seminarer

– Et virtuost og krevende verk

Repertoar og dirigent for Ung Filharmoni 2021 er offentliggjort: verket de unge talentene skal bryne seg på blir Rachmaninoffs Symfoniske danser. Et verk som vil falle i smak hos de fleste, mener Sigyn Fossnes ved Barratt Due musikkinstitutt.

– Stykket er veldig sprudlende og virtuost, og det er gøy for alle instrumenter. Alle vil møte på spennende utfordringer, uansett hvor man sitter. Musikken er veldig dansende og lett tilgjengelig – det er vanskelig å mislike, sier Fossnes.

Sigyn Fossnes har selv spilt Symfoniske danser og mener deltagerne på Ung Filharmoni har mye å se frem mot. Foto: Barratt Due musikkinstitutt

Likevel er det et stykke som er krevende å spille og passer bra for unge utøvere som liker musikalske utfordringer.

– Rent teknisk er det noe å bite i for alle instrumenter – ingen vil kjede seg. Heldigvis er det nok av tid til å mestre verket på Ung Filharmonis tre samlinger, med mange gruppeøvelser og enkelttimer, sier Fossnes.

Ung Filharmoni-deltakerne samlet seg på Rønningen folkehøyskole i sommer. Les hvordan den ble.

Amerikansk dirigent

Dirigent for Ung Filharmoni 2021 blir taiwansk-amerikanske Mei-Ann Chen fra Chicago Sinfonietta. Et spennende valg, mener Alex Taylor, kunstnerisk plansjef i Oslo-Filharmonien.

– Chen gjestet Oslo-Filharmonien første gang i juni 2019 og gjorde stort inntrykk. Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger fra musikerne, som berømmet hennes musikalske instinkt og tydelige slagteknikk. Hun fremstår også hjertevarm og omtenksom, sier Taylor.

Alex Taylor er kunstnerisk plansjef for Oslo-Filharmonien. Han forteller at Mei-Ann Chen ble utrolig begeistret over Ung Filharmoni og at hun vil gå helhjertet inn i dirigentrollen. Foto: Rune Bendiksen

Chen har vist entusiasme for prosjektet Ung Filharmoni, som også var en viktig faktor i valget av henne i dirigentrollen.

– Etter konserten pratet vi lenge om Ung Filharmoni. Hun ble veldig begeistret over prosjektet og synes det var en fantastisk idé. Dette kommer hun til å gå helhjertet inn i, sier Taylor.

Hva kan de unge talentene vente seg av Chen som dirigent?

– Hun er tydelig på en varm måte. Under konserten med Oslo-Filharmonien var hun musikalsk uttrykksfull, noe som gjorde at hele konserten løftet seg. De kan vente seg en inspirerende opplevelse.

Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ SENTER FOR TALENTUTVIKLINGS NYHETSBREV

Profesjonelt prøvespill

Tidligere har prøvespillet bestått av utdrag fra kommende års stykke, pluss et selvvalgt verk. I år er det endret. Prøvespill-repertoaret skal nå ligne mer på det man vil møte som profesjonell musiker.

Henninge Landaas er bratsjist i Oslo-Filharmonien og leder for Ung Filharmonis fagutvalg. Hun mener det nye prøvespillet vil gjøre de unge bedre forberedt til det man møter senere i karrieren.

– Vi ønsker at den erfaringen man høster fra prøvespillet til Ung Filharmoni skal være så lik som mulig prøvespill til videre studier, vikarjobber og faste orkesterjobber, sier hun.

Neste års prøvespill består derfor av 2-3 standardutdrag fra orkesterlitteraturen, samt et obligatorisk verk (fra en liste med noen få alternativer). I tillegg skal man fortsatt spille noen sentrale utdrag fra neste års verk, Symfoniske Danser av Rachmaninoff.

Hennige Landaas mener at det nye repertoaret vil gjøre unge musikere mer forberedt på profesjonelle prøvespill de møter senere. Foto: Rune Bendiksen

Mestre standardutdrag

Landaas mener det er viktig å øve på prøvespill, som på alt annet. Dette vil derfor være en viktig erfaring å ta med seg videre.

– For hver gang man prøvespiller, stiller man litt sterkere enn forrige gang. Man vil etterhvert bygge seg opp erfaringer man kan dra nytte av hele livet som musiker. Derfor ønsker vi å tilpasse prøvespillet til Ung Filharmoni så godt som mulig til det man møter senere i livet, sier hun.

Standardutdrag er noe alle aspirerende orkestermusikere må bli godt kjent med, forklarer Landaas.

– Dette er utdrag fra stykker som blir brukt av de fleste orkestrene under prøvespill. Disse vil man antageligvis møte på senere, kanskje allerede på neste prøvespill. Nytt av året er også at vi vil at alle spiller ca. 3 min fra et obligatorisk verk. Dette vil også minne om det man møter senere og vil være god trening, mener hun.

Totalt sett er omfanget som tidligere prøvespill til Ung Filharmoni. Nytt av året er også at alle spiller a capella, altså uten akkompagnement på piano.

Klikk her for å se prøvespillutdragene.

Fakta om Ung Filharmoni

- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus, hvor ung og profesjonell sitter side ved side – ledet av en av Oslo-Filharmoniens hoveddirigenter.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

oktober 2024

Nyheter

Nåløyet du må igjennom

Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.

SFT

Strykerkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.

september 2024

Kaja Kong Halvorsen, piano, og Quentin Branlat, cello, fra Strykerkonferansen 2024. Foto: Magnus Skrede

SFT

Konkurransens kraft

Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!”

august 2024

Ellen Stabell på Høstseminaret 2023. Foto: Magnus Skrede

SFT

Høstseminaret 2024 – Programmet er klart

Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?