Finaleklar
For første gang på fire år møtes europeiske ungdommer til Eurovisjon-finale. Alma Kraggerud (15) er klar.
«Best når det gjelder» – Øveseminar i Stavanger
«Best når det gjelder» – Øveseminar i Bergen
MITT ØVINGSROM: Mari Halvorsen
Navn: Mari Birgitte Bølgen Halvorsen
Alder: 28 år
Bosted: Bergen
Instrument: Fiolin
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Min øvedag begynner med oppvarmingsøvelser jeg fikk av min tidligere professor, Detlef Hahn, som jeg har sverget til siden. Først lange strøk for å kjenne på tyngden i armen og varme opp vibratoen, deretter noen collé-øvelser (bue-øvelser, red.anm.), kanskje et par Kreutzer-etyder og til slutt noen skalaer.
I perioder er det mange programmer jeg skal lære meg, enten i orkestret, eller fordi jeg har jazz- eller tangojobber med lange setlister. Da organiserer jeg alltid øvingen etter hva jeg trenger mest tid på. Jeg passer på å ta korte pauser mellom hvert verk eller prosjekt, eller når kroppen sier ifra. En liten strekk og et glass vann gjør underverker.
Varmer du opp kroppen før du øver?
Jeg er nok ikke like flink til å gjøre oppvarmingsøvelser som jeg kunne vært, men desto mer viktig er det at jeg varmer godt opp med instrumentet før jeg begynner dagens øveøkt. Det hjelper også veldig med styrketrening, og det skal ikke mye til for å kjenne at rygg og skuldre er bedre rustet for lange jobb- og øvedager.
Har øvingen din forandret seg de siste årene?
Øvingen min har absolutt forandret seg en del. Jeg pleide å være ekstremt opptatt av at alt skulle være perfekt. Til en viss grad er jeg jo fortsatt det, det må man nesten være som musiker, men nå på en annen måte. Jeg kunne øve timesvis, uten å øve effektivt, nettopp fordi jeg hadde lett for å henge meg opp i det som ikke fungerte, i stedet for å finne ut av hvorfor det ikke fungerte. Det er kanskje det jeg har lært mest av hva gjelder øveteknikk. Det hjelper også veldig å ha en plan for øveøkten, hva man skal øve på, hva man ønsker å fokusere på eller forbedre.
Hvor ofte tar du pausedager?
Vanligvis prøver jeg bevisst å ta én fridag i uken. Dette året har det definitivt vært flere perioder med lite øving. Jeg er nok en av dem som har blitt demotivert av alle kanselleringer og nedstengninger, fremfor enn dem som har øvd ekstra.
Skal man forberede seg til en jobb eller konsert må man såklart øve, og ofte må man ha litt ekstra selvdisiplin. Men jeg har også lært å ikke tvinge meg selv. Noen dager vil kroppen eller hodet bare ikke, og da synes jeg det er best å lytte til det. Kanskje orker man å øve sakte, kanskje kan man gjøre noen enkle øvelser, eller bare ta helt fri. Livet som musiker krever mye tid og fokus, og vi trenger både fysiske og mentale pauser fra et yrke som er så krevende som dette.
Øver du mye utenat?
Som Suzuki-barn og datter av en Suzuki-pedagog har jeg vært vant til å både øve og lære utenat fra jeg begynte å spille. De siste årene har det blitt mer og mer repertoar å lære på kort tid. Da er det ikke like lett å lære utenat, men jeg prøver likevel å bli godt kjent med musikken så jeg kan være så fri som mulig fra notene.
Øver du med metronom?
Jeg øver ofte med metronom, gjerne i vanskelige eller raske passasjer, det er ofte en god reality check.
Hvilke øvetips har hjulpet deg?
Et av de fineste øvetipsene jeg har fått er fra Liv Glaser: “Da jeg studerte, øvde jeg så godt jeg kunne fra mandag til og med lørdag, men søndag tok jeg alltid fri. Da gikk jeg på museer, gallerier eller på tur. Man trenger det.”
Hva øver du på akkurat nå?
Akkurat nå har jeg hatt min siste arbeidsuke før jul, så jeg har tatt frem litt forskjellige fiolinkonserter for å holde på soloformen og pleie motivasjonen i desember.
Ny runde med Nasjonalt Klavertiltak fra 2021
I 2019 startet Senter for talentutvikling Barratt Due (SFTBD) opp et nasjonalt talentutviklingstiltak på klaver i samarbeid med talentmiljøene i de største regionene. Deltakerne har siden den gang fått delta på 3 samlinger årlig. Nå har du sjansen til å søke, når vi på nytt lyser ut 10 plasser i tiltaket!
Programmet tar opp unge klassiske klavertalenter, og et knippe dyktige lærere og mentorer vil følge deltakerne gjennom årets samlinger.
Følgende tre samlinger er fastsatt i 2021:
- Samling 1: 9.-11. april (Rekstensamlingene i Bergen)
- Samling 2: 24.-29. juni (under Valdres sommersymfoni)
- Samling 3: 26.-28. november (Den Norske Opera & Ballett og Majorstuen skole)
(Tilbudet vil trolig videreføres også i 2022, med tilsvarende tre samlinger dette året. Informasjon om dette vil komme etter hvert)
Søknad
Søknaden skal inneholde:
- En kort cv (maks én side)
- Anbefalingsbrev fra lærer
- Motivasjonsbrev (maks én side). Beskriv kort hvorfor du har lyst til å være med på tiltaket, hva du kan tilføre og hva du tror du kan få ut av å være med.
- Et video-opptak av egen spilling på inntil 10 minutter (se under for retningslinjer). Repertoar er valgfritt, men du bør presentere minst to komponister fra ulike stilepoker.
Søknadsfrist: Onsdag 10. februar 2021
Aldersgrenser: Søkeren må være mellom 12 og 19 år. (Født i 2002-2009)
Søknaden sammenfattes i en e-post og sendes til iselin.isungset@bdm.no.
Senter for talentutvikling dekker utgifter tilknyttet kurs, kost og losji. Reise til og fra samlingene dekker deltaker selv.
Seks av inntil 10 plasser er regionsbestemt (én plass til hver av de seks regionene som Senteret samarbeider med: Tromsø (Troms og Finnmark, Nordland), Trondheim (Trøndelag, Møre og Romsdal), Bergen (Vestland), Stavanger (Rogaland), Kristiansand (Agder), Stor-Oslo (Oslo, Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark).
Retningslinjer for prøvespillvideo:
- Video: Prøvespillet skal sendes inn som en video med synkronisert lyd og bilde. Spill inn et kort testopptak for å kontrollere at lyd og bilde fungerer bra. Sett smarttelefon, PC eller videokamera på et stativ eller et stabilt underlag slik at det står stødig og får et godt bilde. Det er viktig at du gjør opptaket fra siden slik at man ser armer, hender og tangenter godt. Sørg for at ikke instrument eller noter skygger for musikeren.
- Rekkefølge: Du bestemmer selv om du spiller inn de to verkene i samme video-opptak, eller om du vil sende to ulike opptak. Rekkefølgen på verkene bestemmer du også selv.
- Uredigert video: Juryen godtar kun uredigerte videoer. Du kan sende inn de to verkene som to ulike opptak, men hvert stykke skal være et sammenhengende opptak, og uredigerte filer. Ta deg naturlig tid til pauser underveis.
- Last opp til YouTube: Videoen lastes opp på YouTube.com og markeres som ”ikke oppført”. Navngi videoen med: Navn Navnesen (Nasjonalt klavertiltak 2021). Link til video sendes til iselin.isungset@bdm.no sammen med resten av søknaden.
- Innsending og frist: Frist for innsending er 10. Februar 2021. Hele søknaden med alle vedlegg og linker skal være sendt i samme e-post.
Søknadene behandles av en nasjonal jury i løpet av uke 8. Søkere kan forvente svar i etterkant av dette.
Innhold på samlingene
Samlingene ledes av 3-5 faglige pedagoger/mentorer. Under samlingene vil det fokuseres på:
- Mesterklasser
- Beste praksis for øving
- Kammermusikk
- Faglig input, foredrag og lignende
- Konsertopplevelser
- Sosialt, slappe av mellom aktivitetene
Lærere
Vi henter inn lærerkrefter til hver samling basert på tematikk og repertoar, og i løpet av tiltakets første periode har følgende lærere vært innom:
|
|
|
Spørsmål?
Ta kontakt med prosjektleder Iselin Isungset på e-post: iselin.isungset@bdm.no eller mobil: 480 59 279.
Fakta om Klavertiltaket
- Det nasjonale klavertiltaket er en satsning på unge pianotalenter mellom 12-19 år fra Senter for talentutvikling, sammen med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det er for tiden 10 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene.
- Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket gjennomføres for 2021 i samarbeid med Jiri Hlinka-akademiet og Valdres sommersymfoni
- Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen, Talent Norge og Tom Wilhelmsens stiftelse
Les mer om klavertiltaket her:
Fra kvartett til orkester
Smittervernshensyn har gjort det vanskelig å spille i orkester de siste månedene. Det åpner opp for andre muligheter. Som å spille kammermusikk i smågrupper. En av de aller beste måtene å utvikle seg på som musiker.
Senter for talentutvikling har snakket med Amici-kvartetten og den erfarne bratsjisten Juliet Jopling. Om hvordan de kan bli bedre orkestermusikere av å spille kammermusikk – og omvendt.
Blir hverandres lærere
Amici-kvartetten består av Iben Sofie Nygaard og Elise Norina Koop på fiolin, Hjalmar Knut Henning Bjerner på bratsj og Torjus Hoel Bjorå på cello. Alle er 16 år og er elever ved Edvard Munch vgs.
Vi møtte Iben, Hjalmar og Torjus som alle deltok på årets høstsamling for Ung Filharmoni. De mener alle at kammermusikken har gjort dem bedre forberedt til å spille i orkester og trekker særlig frem samarbeidet innad i gruppen.
– Vi har blitt veldig godt kjent med hverandre, men det tok tid. Vårt første år som kvartett gikk stort sett til det. Vi har lært mye av hverandre gjennom å utveksle ideer og måter å tenke på, mener Hjalmar.
Etter å ha spilt sammen et år, er de blitt trygge på hverandre. Det gjør at de kan fokusere på å utvikle musikken og hverandre.
– Vi blir hverandres lærere. Vi forsøker å gi gode tilbakemeldinger ved å være direkte på en hyggelig måte. Nå har vi også blitt kjent med hverandre som musikere og kjenner alles kvaliteter, skyter Iben inn.
Mer selvstendige
I motsetning til et symfoniorkester er det ikke noen dirigent som viser vei i en strykekvartett. Det gjør at alle musikerne må jobbe på en litt annen måte.
– Det er mye mer selvstendig i en kvartett, hvor man er alene på stemmen sin. Siden det ikke noen man kan lene seg på, lærer man virkelig å lytte til og følge hverandre, sier Torjus.
Etter utallige timer med samspill i kvartett har de lært seg å tilpasse seg og gi de andre plass.
– Alle må forstå at det er et samarbeid. Det er nok det jeg har lært mest av å spille i kvartett. Ingen kan tenke bare på seg selv, vi må alltid ta hensyn til de andre, understreker Torjus.
Lærer å ta initiativ
Erfaringen fra kammermusikken kom godt med på årets Ung Filharmoni. Koronapandemien satte en stopper for at man spilte side-om-side med Oslo-Filharmonien, og alle musikerne måtte bære stykket helt selv.
– Kammermusikken lærer deg å være selvstendig, samtidig som du samarbeider med andre. I orkesteret har alle en viktig rolle, men man skal ikke skille seg ut innad i gruppa, klangen din skal passe med resten, sier Iben.
Både Hjalmar og Torjus nikker enig.
– Alle må ta initiativ i et orkester, man kan ikke bare lene seg på naboen. Hele prosjektet blir påvirket hvis en person kommer uforberedt, sier Torjus.
– Det er lett å finne tonen i gruppeprøvene og bli en del av atmosfæren. Det er noe vi har fått med oss fra kammermusikken, mener Hjalmar.
Kvartett Amici er i år med Ung kvartettserie, et talentprogram for unge strykekvartetter, og skal fortsette med å utvikle samspillet videre.
Det handler om klang
– Orkester og strykekvartett er to veldig forskjellige måter å delta i musikk på. Det handler om hvordan du plasserer din egen klang inn i et fellesskap, sier bratsjist Juliet Jopling.
Hun er solobratsjist i Den Norske Opera og Ballett, bratsjist i Engegårdkvartetten og medlem i kunstnerisk råd for Oslo Quartet Series.
– Stort sett spiller jeg svakere i orkester. I kvartett er timingen mer umiddelbar, noen ganger prøver jeg å være mer “kvartett-aktiv” også i orkester, der det er en fare at man havner i litt mer defensiv spilling, sier Jopling.
– Hvorfor blir det ofte slik?
– Høydepunktene kommer litt oftere i kvartett, og det er mange muligheter til å uttrykke seg. Man er alltid med, det er lett å bli engasjert og holde motivasjonen oppe. I orkester er det stadig nye musikere å forholde seg til, man må spille etter hvem som er konsertmester, gruppeleder cello, solo bass, dirigent…det er ganske mange forskjellige utfordringer, sier hun.
Jopling mener kvartettspill gjør at alle musikerne må ta mer ansvar for helheten og for å bidra ordentlig. Det handler om å tenke på partituret og hva alle holder på med mens man spiller. Og så er det viktig å være godt forberedt, både teknisk og ved å ha musikken under huden.
– Klarer man å overføre noe av dette til et orkesterspillingen får man en mye bedre opplevelse, sier hun.
Som et godt ekteskap
Jopling mener noe av hemmeligheten med godt kvartettspill er å bli kjent med hverandre:
– I en kvartett venner man seg til å spille det man avtaler med kollegaene sine, men også til hvordan de andre puster og leder. Man utvikler seg sammen, og ideelt sett spiller man med de samme folkene hele tiden, sier hun og sammenligner godt kvartettspill med et godt ekteskap:
– Det handler om å være ærlig mot seg selv, mot hverandre og å tåle en god del kompromisser. Det er litt som prosessen i et godt ekteskap, der du på en måte er gift med tre andre. I begynnelsen kjenner du at du helst bare MÅ ha det på en bestemt måte, men et halvt år senere kjenner du at også andre løsninger fungerer bra. Det viktigste er å finne ut av det sammen, sier hun.
– Et kvartett-tips til slutt?
– Del opp musikken! Ta bort akkompagnerende stemmer og bare spill hovedlinjene gjennom en sats. I verker av Haydn, Mozart, Beethoven, Schubert, Bartok, vil mange da oppleve at det blir lettere å fokusere på motivene som går igjen.
Har du fått med deg videoen fra Ung Filharmonis høstsamling? Se her:
Mestermøte Stryk – Bergen
MITT ØVINGSROM: Roeland Henkens
Navn: Roeland Henkens
Alder: 30
Bosted: Lillestrøm
Instrument: Trompet og dirigent
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Nitti prosent av øvingen min er alltid basisøvelser. Less is more. Målet mitt er å spille så naturlig som jeg kan for å unngå noen form for manipulasjon eller anstrengt spill, og da er det viktig å aldri spille for fort. Jeg starter med pusteøvelse, deretter én lang note, omtrent som når en stryker spiller åpne strenger. Deretter gjør jeg alle kombinasjoner på trompeten, kromatisk oppover.
Bruker du metronom?
Jeg bruker ikke metronom, men jeg har en annen øvelse for stabil indre puls. Jeg tramper med annenhver fot for å skape grunnpulsen, mens jeg klapper åttendeler og synger melodien, for å utvikle den indre rytmen, heller enn bare å følge en maskin.
Øver du mye utenat?
Jeg bruker sjelden noter. Unntaket er når jeg studerer partiturer for å dirigere. Ideelt sett dirigerer man alt utenat, men det krever mye arbeid
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Øvingen min har endret seg veldig mye! Før fokuserte jeg kun på teknikk og å spille vanskelige stykker og forsto ikke egentlig hvordan man kan endre klangfarger eller klangkvalitet. Nå er dette det eneste jeg jobber med.
Filmer du deg selv?
Jeg filmer noen ganger. Først var målet å kunne diskutere ting med andre trompetnerder. Da pleide jeg å tenke; “dette må være bra, for jeg skal sende det til vennen min og forklare nøyaktig hva jeg gjør”, men det bør egentlig alltid være fokus, også når du ikke filmer. Kunsten ved å prøve og feile.
Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?
Jeg hadde tidlig teknikk til å spille alle solo-konserter, men jeg fikk for noen år siden en lærer som sa at klangen min ikke var fri og åpen. Han kunne si “hører du forskjellen?”, og jeg svarte nei og forsto ikke hva han mente. Da sa han at jeg trengte å utvikle meg for å lytte og analysere om klangen. Jo mer du virkelig lytter jo mer nerdete blir du, for å lete etter en fri og resonant tone.
Hva øver du mot akkurat nå?
Denne måneden starter jeg virkelig på null. Med koronarestriksjonene har jeg hatt sjansen til å starte så grunnleggende som mulig, og utforsker hva kroppen gjør før ansatsen til første tone. Du har mange millisekunder hvor du kan tvile mellom innpust og utpust, så jeg ser på hva som kan gå galt allerede før første tone og tar jeg meg tid til å virkelig utforske det. Jeg bruker øvingen som kvalitetstid med meg selv og øver sakte og rolig.
«Best når det gjelder» – Øveseminar
Endret fokus, vant prøvespillet
For neste års Ung Filharmoni er prøvespillet endret til å ligne mer på det man møter i det profesjonelle musikklivet. Repertoaret inneholder utdrag fra neste års verk Symfoniske danser av Rachmaninoff i tillegg til et par standardutdrag fra orkesterlitteraturen. Det blir også et obligatorisk verk for hvert instrument.
Prøvespill var også tema under to panelsamtaler under årets Ung Filharmoni. I den første fikk deltakerne høre profesjonelle musikere fra hele verden som fortalte om prøvespill i utlandet.
Deretter kom det fem unge musikere med bred erfaring fra prøvespill for å fortelle om hvordan man mestrer et prøvespill. Senter for talentutvikling har samlet deres beste råd her.
Hvordan foregår egentlig et prøvespill?
Prøvespill er en prosess musikere må gjennom for å få fast jobb i orkester. Guro Asheim har flere prøvespill bak seg, og i fjor vant hun jobben som førstefiolinist i Oslo-Filharmonien. Hun forteller hvordan prøvespill oftest ser ut:
– Et prøvespill har som regel tre runder. Den første runden er bak en skjerm, slik at man er anonym for juryen, og man spiller et par utdrag og litt fra et obligatorisk verk. Under den andre runden er skjermen ofte borte og det minner mer om en konsert. Til slutt kommer tredje runde hvor man i tillegg til solokonsert og utdrag gjerne spiller kammermusikk med musikere fra orkesteret, forteller Guro Asheim.
Etter disse rundene står man kanskje igjen med to eller tre musikere man ønsker å prøve ut i orkesteret. Disse får et par prøveuker i orkesteret hvor de blir vurdert av kollegaene. Hvis man får jobben, skal man gjennom et halvt års prøvetid før det er helt i boks.
Til Ung Filharmoni 2021 skal prøvespillet sendes inn som videoopptak. Les mer her, og se videoen med tekniske tips:
Prøvespillstrening
For de aller fleste er det nervepirrende å spille foran profesjonelle orkestermusikere. Derfor er det stadig vanligere at høyskoler arrangerer såkalte “mock auditions” der man simulerer en prøvespillsituasjon og får lærere, familie eller venner til å spille dommerne. Ingrid Ose studerer fløyte på NMH og kom rett fra et slikt prøvespill til panelsamtalen.
– Vi spiller for hverandre i juryer. Det er en fordel å spille for noen som er litt skumle, slik at det blir så realistisk som mulig. I tillegg kan man øve seg på det å måtte vente en stund for så å spille uten å være ordentlig varm. Det kan være fint å øve seg på at alt ikke kjennes forutsigbart eller komfortabelt, sier Ose.
Christian Lundqvist ble nylig ansatt som slagverker i KORK. Før det gikk han på Juilliard i New York, hvor iscenesatte prøvespill ble tatt på stor alvor. De hadde eksternt innleide sensorer for å gjøre det enda mer realistisk.
– På Juilliard fikk alle en poengscore for å bli plassert i skoleorkesteret. Og jeg fikk fire poeng av ti mulige. Jeg tenkte at nå er det bare å gi opp, selge alle trommestikkene og dra hjem. Men det fine var at den poengscoren faktisk var ærlig. Så når jeg etter noen år fikk ti av ti poeng, så hadde jeg faktisk blitt bedre. Men man må jo tåle å få det slaget i trynet først. Det krevde litt å komme over kneika og fortsette å jobbe på, sier Lundqvist.
Slipp deg løs
Brage Sæbø fikk jobb som førstefiolinist i Oslo-Filharmonien i fjor. Han mener det er viktig å skille seg ut og vise personlighet, ettersom juryen hører på 30-40 kandidater.
– Jeg forsøkte å slippe meg løs. På tidligere prøvespill hadde jeg nok lagt lokk på meg selv, og spilte det jeg trodde juryen ville like, heller enn hva jeg synes er best, sier Sæbø.
Gabriel Boezi Gjerpe, basstrombonist i Forsvarets stabsmusikk, er enig. Han understreker også at man ikke kan planlegge alt, det viktigste er å øve og gjøre grunnarbeidet.
– Det er alltid uventede ting som skjer. Det kan være ting som setter deg ut, men du må akseptere det. Øv deg på å takle det uventede, slik at du uansett kan prestere når du står der, sier han.
I januar fortalte Guro Asheim oss alle hennes beste tips før et prøvespill, inkludert visualisering, skylapper og yoga. Les alle her.
Om det går veien eller ikke
Det går ikke alltid veien. Deltakerne i panelet har vært på mange prøvespill der noen andre fikk stillingen, og de beskriver dette som god øvning i hvordan man kan mestre prøvespill. Likevel kan det føles tøft. Guro Asheim forteller om prøvespill der alt kjentes skikkelig dårlig:
– Jeg har vært på prøvespill der jeg har stivnet helt og ikke spilt mitt beste. Men ofte er følelsen sterkere enn det høres ut i virkeligheten. Jeg husker en helt grusom førsterunde hvor jeg gikk ut gråtende, men så gikk jeg faktisk videre til neste runde, sier hun.
Asheim presiserer at hvis man har gjort gode forberedelser, så klarer kroppen å spille selv på dårlige dager. Og selv om avslag er kjipt, føler Asheim likevel at hun har oppnådd noe.
– Jeg har hatt en god prosess og utviklet meg mye, selv om det ikke gikk veien akkurat den gangen. Ved å ha forsøkt blir man enda bedre ved neste prøvespill, sier hun.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
- Filtrer på dato
juli 2022
MITT ØVINGSROM: Hedda Frøland
For Hedda Frøland ble meditasjon og logg nøkkelen til god øving.
– Jeg har lest denne 8 ganger
Musikere og fagpersoner deler sine beste tips for å få kreativt påfyll i sommerferien.
Noten er bare en stikkordsliste
Med så mye å henge fingrene og beina i, er gode forberedelser avgjørende for harpistene.
Orkesterets grunnmur
Kontrabassistene holder pulsen og er fundamentet for strykerklangen. Under årets Ung Filharmoni får bassgruppa nye utfordringer.
– Ønsker jeg spilte mer tutti som ung
Konsertmestere og gruppeledere må ha blikket vendt både fremover og bakover.
– Klyper meg selv i armen
Det var i et ungdomsorkester at Sigurd (27) og Emilie (23) skjønte at de ville bli orkestermusikere. Nå har begge fått seg fast jobb.
På scenen med: Catharina Chen
Opera-konsertmesteren trekker seg inn i sin egen boble før hun går på scenen.
Hvordan utvikler vi fremtidens konsertmestere?
Se opptak fra nasjonal strykerkonferanse 2022.
En brikke i helheten
Det hjelper ikke at alle fraserer godt, dersom alle fraserer forskjellig. Talentene fra Barratt Due og Bjergsted jobbet med å lytte da de møttes for en helg med samspill.
mai 2022
Store ambisjoner i alle stemmer
Daniel Reith skal lede Ung Filharmonis sommersamling. En essensiell erfaring for de som vil drive med orkester, mener han.
Strykerkonferansen 2022 blir digital!
Senter for Talentutvikling har gleden av å invitere til digital nasjonal strykerkonferanse fredag 3. juni 2022 kl. 09.00 - 12.00.
Kongens superøvere
Hverdagen i 3. Gardekompani gir lite tid til egenøving. Det har gjort musikkgardistene til eksperter på å finne kreative løsninger.
På scenen med: Åsmund Moen
I første utgave av spalten "På scenen med" snakker vi med fjorårets UMM-vinner, Åsmund Moen.
