MITT ØVINGSROM: Maria Ose

Navn: Maria Ose

Alder: 22

Bosted: München/Oslo

Instrument: Fløyte!

Eg krever ikkje mykje av øverommet mitt, da dette fort blir eit lite lagerrom på eit hotell eller eit trangt soverom på besøk hos familien, men eg set pris på nok plass til å stå behageleg og eit vindauge til både lys og frisk luft.

På rommet mitt i München har eg god golvplass og eit mjukt, godt teppe som gjer det meir komfortabelt å stå i fleire timar. Godt dagslys skin frå vindauget og inn på notane.

Sidan det ikkje er så mykje av den kjære vestlandsnaturen i byen, har eg nokre inspirasjonsbilete på veggen som eg kan sjå på når eg improviserar eller drøymer meg vekk med musikken.

Eg har gjerne litt juice, frukt eller bær i nærheten for å holde hovudet i gang!

3 KJAPPE OM ØVING:

Hvor mye øver du?

Det varierer utifrå kva eg øvar til og dagsform og kan vere frå 3-5 timar, men eg pleier å halde meg på rundt 4 timar kvar dag.

Hvordan strukturerer du øvingen din?
Eg pleier ofte å dele opp dagen i timesøktar, og den igjen i to halvtimesøktar, og øvar gjerne eitt stykke per time. Da har eg fire bolkar som eg fordeler ut over dagen.

 

Hva MÅ du ha for å få til en god øving?

Eg brukar metronomen mykje, mest til å øve inn tekniske passasjar. Dersom motivasjonen sviktar MÅ eg ha noke å spele musikk på, så eg kan finne inspirasjon frå favorittane mine.

Å finne sin stemme i samspill

Sanne Suh Berger (17) kommer fra Finnsnes i Troms og er mest vant med å øve og opptre alene. Mer enn de fleste andre instrumentgrupper, sitter pianistene mye alene på øvingsrommet. 

Da passer det godt at tema for Klavertiltakets sommersamling var samspill. En viktig del av pianistens virke er samspillet med andre – enten det er en operasanger eller et orkester. 

I løpet av én uke fikk Sanne bryne seg på begge.

Siste tutti-gjennomgang på Ung Filharmonis sommersamling. Sanne sitter ytterst til høyre ved klaveret. Foto: Magnus Skrede

Rørt til tårer av musikken

Ung Filharmoni har i fem år dannet fulle orkestre som spiller side om side med Oslo-Filharmonien, men i år er første gang en pianist spiller med orkesteret. Sanne Suh Berger vant stillingen.

Hvordan var det å spille med orkesteret?
– Jeg satt lenge alene og øvde på verket uten å skjønne hvor vakker musikken var, jeg forstod ikke sammenhengen. Men under gjennomgangen så jeg alle bitene bli puslet sammen og forstod at jeg var en del av en helhet. 

– Når orkesteret først kom sammen, ble det så utrolig fint. Jeg fikk lyst til å gråte, sier hun.

Var det en stor overgang fra øving alene til å være en del av et orkester på åtti musikere?

– Det er en stor forandring, men det føles fint å være i bakgrunnen. Alt avhenger ikke av meg og det er avslappende. Likevel er det skummelt når dirigenten gir tilbakemelding – når han henvender seg til piano, er det bare jo meg han snakker til! 

Operasanger Silvia Moi er imponert over Sannes musikalske ferdigheter. – Det var et veldig morsomt samspill, lieder og romanser gir rom for å skape noe nytt i øyeblikket, sier hun. Foto: Magnus Skrede.

Improvisert samspill

Silvia Moi er ansatt ved Den Norske Opera & Ballett og har innehatt viktig roller i forestillinger som Mozarts Tryllefløyten, Verdis Maskeballet og mange flere. Under årets sommersamling spilte hun lieder og romanser med flere av de unge pianistene.

Det er to instrumenter: sanger og piano. Pianister kalles ofte akkompagnatør, altså en som støtter eller ledsager din solostemme. Oppleves det slik?

– Nei, det er heller en likeverd i samspillet, det handler om å leke med musikken og være til stede sammen. Vi forsøker å løsrive oss litt fra notene og skape i øyeblikket. 

Hvordan arbeider dere?

– Vi snakker sammen først, om hvordan vi forstår musikken og tolker teksten. Og underveis er det et kontinuerlig samarbeid hvor vi lytter til hverandre og utforsker hva vi kan gjøre annerledes. Selv om vi har noter er det som en improvisasjon. 

Hva tenker du er verdien av å jobbe med en sanger?

– Det gir dem en ny forståelse av tekst, som har en like stor musikalsk påvirkning i verket som selve musikken. I språket er det en musikk som de kan bruke i sin musisering, det er en ny dimensjon. 

– Sanne er veldig musikalsk og plukket opp dette med en gang, det ble et spennende samspill, sier Moi.

Sanne Suh Berger beskriver at hun har fått en ny forståelse av tempo og timing gjennom samspill med orkester og sanger. Foto Magnus Skrede

Et annerledes samspill

Uken før sommersamlingen, fortalte Sanne oss at å spille med fiolinist Atle Sponberg var fjorårets høydepunkt. I år gledet hun seg mest til å spille med operasangerinnen Silvia Moi.

Så hvordan var det, Sanne?

– Det var helt fantastisk, hun var skikkelig flink. Det var veldig annerledes enn å spille med fiolin: sangere må puste og de er mer att og fram i tempo. Det blir mer impulsivt siden de synger en tekst. Jeg må tenke samspill på en annen måte enn med orkester eller fiolinist, sier hun og legger til:

– Vi samarbeider veldig tett når vi spiller, det blir et slags bånd – en helhet med bare vi to.

  Fakta om Nasjonalt klavertiltak

  • Det nasjonale klavertiltaket er en satsning på 11 unge pianotalenter mellom 12-19 år fra Senter for talentutvikling, sammen med klavermiljøene i de største regionene.
  • Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
  • En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
  • Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
  • Det er for tiden 11 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene.
  • De 11 deltakerne er: Arvid Holmbukt og Sanne Suh Berger (Tromsø), Eirik Stave (Trondheim), Kei Solvang (Bergen), Kenneth Tran (Stavanger), Katrine Lislevand Pavljuk (Kristiansand), Mikkel Berg-Eriksen, Nikita Khnykin, Sophia Mina Friedensburg, Simen Kraggerud og Sebastian Svenøy (Oslo).
  • Regionsmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Sommerferie eller øveinnspurt

Hvor mye skal man øve i løpet av sommerferien? For noen er det en mulighet til å ta igjen tapte timer på øvingsrommet, for andre er det etterlengtet avbrekk. 

Uansett hvilken situasjon man er i, mener pianist Gunilla Süssmann det er viktig lade batteriene og å kjenne på savnet etter å spille.

Etter 25 år som konsertpianist fikk Süssmann diagnosen fokal dystoni i høyre hånd; en tilstand som blant annet kan forårsake kramper og lammet motorikk. Hun var nødt til å gi seg som pianist, noe hun tidligere har beskrevet for Senter for talentutvikling.

– Jeg ødela meg selv, det gikk på helsa løs til slutt, sier hun.

 

Øvde gjennom ferien

Som ung var Süssmann en over gjennomsnittlig dedikert musiker. Hun forteller at hun øvde opptil 15 timer hver dag ved klaveret og at dette førte til en form for isolasjon fra omverdenen. 

– Som pianist skal man vare lenge og man kan brenne ut. Jeg brant veken i begge ender, hvor skal man gå da? sier hun. 

Som ung pianist øvde Süssmann gjennom alle ferier. Nå ser hun at det ikke var bærekraftig i lengden. 

– Jeg var livredd for alle ferier. Jeg fryktet at noen skulle tvinge meg til å ta fri slik at jeg mistet mye øvingstid. Det endte med at jeg kom tilbake fra ferien ganske sliten, mens de andre var uthvilte og opplagte.

 

Gunilla Süssmann forteller at hun kunne øve opptil femten timer hver dag i ferier. Foto: Magnus Skrede.

 

Viktig å kjenne savnet

Vi pratet med Gunilla Süssmann på Klavertiltakets sommersamling og hun gjenkjente mye av de unge pianistenes brennende engasjement. 

– De er inne i en konsentrasjonen nå som inspirerer til timelange økter og gir dem en ustoppelig lyst til å fortsette. Jeg tror det er livsfarlig å drepe den gnisten, men øvingen må heller ikke føles som et usunt press. Det skal være en sprudlende forskertrang, heller enn frykten for å feile, mener hun.

For å kunne opprettholde et sunt fokus er det viktig å koble helt ut. Da kjenner man suget etter å spille. 

– Om man aldri skrur av, blir det umulig å fordøye ny informasjon på en konstruktiv måte. Det er som forskjellen mellom å ha sovet en natt og ikke å ha sovet noe. Hvis man dropper å ta ferie en sommer, får man ingen sult etter å komme tilbake igjen, sier hun og fortsetter: 

– Musikk er noe man skal lengte etter. Den kjærligheten til musikken er noe man skal få lov til å savne og glede seg til å komme tilbake til. Jeg tenker at sommerferien er en fantastisk mulighet til å koble skikkelig av. Men samtidig, hvis du har innmari lyst til å spille et Bach-preludium – så gjør det.

 

Også proffene tar ferie

Det er lett for unge musikere å føle et press på å øve hver dag, men ifølge Süssmann har også profesjonelle musikere et behov for å koble av.

– Jeg kjenner mange proffe musikere som tar seks uker ferie. De er på turné hele året og det er helt umulig å se for seg den livsstilen uten en lang ferie hver sommer, sier hun. 

Seks uker er kanskje mer enn mange trenger. Likevel kan sommeren være et viktig avbrekk i en klassisk musikers liv, når kalenderen stadig blir fullere.

– Det er blitt så mange nye festivaler og samlinger for unge musikere – som er helt fantastiske tilbud. Men det betyr også at året fått flere ekstra sesonger og da er det enda viktigere med balanse. La kroppen få hvilt og nullstilt seg, avslutter Süssmann.

 

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Løfter opp morgendagens blåsere

Strykere får erfaring med kammerspill allerede fra en ung alder – men mange unge blåsere kan gå gjennom hele utdanning uten å spille i et blåseensemble.

Det ønsker Oslo Kammerakademis sommerkurs å bøte på. Det ble opprettet i 2018 av musikerne i Oslo Kammerakademi for å hjelpe fram morgendagens ledende norske blåsere, og det er støttet av Sparebankstiftelsen, Instrumenter i Fokus og Senter for talentutvikling.

I år 25. juni – 1. juli samlet 37 unge blåsere fra hele landet seg på Toten folkehøgskole for en uke med kammermusikk, mesterklasser, og mye mer.

– Dette kurset fremmer mange av de verdiene vi er opptatt av å bidra til, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling. – Deltakerne utvikler ferdigheter, ansvar og selvstendighet i samspillet på høyt nivå, og kurset er i prinsippet åpent for de mest motiverte utøverne fra hele landet. I tillegg får de en oppdatert virkelighetsoppfatning på spillet sitt. Både i møtet med de erfarne musikerne og de andre unge utøverne, sier han.

Cathrine Berg instruerer et harmoniensemble under Oslo Kammerakademis sommerkurs, men hun er ingen dirigent – den oppgaven må de unge musikerne selv ta. Foto: Magnus Skrede

Skape en levende interpretasjon

David Strunck er kunstnerisk leder i blåseensemblet Oslo Kammerakademi (OKA), i tillegg til å være solo-oboist i Oslo-Filharmonien. Fra oppveksten og utdanningen i Tyskland har han fått med seg en forkjærlighet for harmonimusikk.

– Blåseensembler var veldig populære i klassisismen og derfor har vi utrolig mye vakker musikk skrevet for dem. Men det er sjeldent i norden nå, selv om det er kjernebesetningen i et symfoniorkester, sier han.

David Strunck ønsker å gi de unge blåserne en nysgjerrighet og en glød i møte med musikken. Foto: Magnus Skrede

For Strunck er det ingen tvil om at blåseensembler er viktig for utviklingen til unge blåsere.

– De spiller uten dirigent og har et mye større ansvar enn i orkester eller korps. Alle må vite når de spiller solo og når de støtter, og alle skal inn i en lederrolle og føre de andre, sier han.

Det er et bevisst valg fra musikerne i Oslo Kammerakademi om at de unge musikerne ikke spiller med dirigent.

– Det krever mye mer, de er nødt til å lytte og åpne ørene på en annen måte. Vi får ikke mye informasjon fra partituret, i kammermusikk må man virkelig lete etter sine oppgaver. Vi håper at vi gir dem en nysgjerrighet til å skape og gjenskape klassisk musikk – det er så mye mer enn å spille de riktige tonene til riktig tid, sier han.

Dette er tredje året de arrangerer sommerkurs og andre året på Toten. Egentlig var det flere deltakere fra både Finland og Sverige, men på grunn av innreiseregler fikk de ikke deltatt.

– Det var ingen problem å fylle opp de tomme plassene. Det finnes ikke noe lignende tilbud i norden, og vi er veldig glade for å kunne gjennomføre årets kurs.

Hedda Frøland hadde aldri før spilt i et blåseensemble. – Vi er fjorten oboister i Sandnes, men har ingen fagotter. Det er helt unikt at det er så mange blåsere samlet på ett sted, sier hun. Foto: Magnus Skrede

Første møtet med kammermusikk

Før Hedda Frøland (17) kom til OKAs sommerkurs på Toten, hadde oboisten fra Sandnes aldri spilt i et blåseensemble før. Det ble en øyeåpner.

– Det er utrolig gøy og helt annerledes enn hva jeg har har gjort tidligere. Vi har ikke dirigent, så i ensemblet må jeg lære meg å være selvstendig og selvgående. Samtidig er det viktig å lære at jeg ikke alltid er viktigst, jeg er en del av noe større, sier hun.

Likevel var det litt nerver før første opptreden.

– Første gang vi spilte var skummelt. Det var helt nytt for meg å lede ensemblet og det er ikke lett: jeg må spille slik at andre skal forstå meg og kjenne alle deres stemmer. Men dette er et trygt miljø, hvor alle vil hverandre vel og det går fint å feile, sier hun.

For å samle et blåseensemble trenger man obo, klarinett, horn og fagott – det kan være vanskelig. Det er det som gjør denne sommersamlingen så spesiell, mener Hedda:

– For meg er det helt unikt at så mange blåsere er samlet. Jeg blir inspirert av å møte musikere fra hele landet og se hvordan de jobber. Det er et godt miljø, vi tar vare på hverandre og pusher hverandre.

Børge Erikstad har spilt horn i snart syv år, men han har aldri sett et harmoniensemble spille før. Det ble et veldig inspirende møte under Oslo Kammerakademis konsert på første kursdag. Foto: Magnus Skrede

Svarer hverandre musikalsk

Børge Erikstad (17) er fra Oslo og spiller horn. Han trodde han kjente alle som drev på med blåseinstrumenter og klassisk musikk, men har fått mange nye venner på kurset.

– Dette er første gang jeg har møtt folk fra vestlandet og nord-norge som er glad i klassisk musikk på samme måte som jeg. Og musikken er en utrolig fin måte å bli kjent på, sier han.

Det sosiale står også sentralt i musikken – i ensemblene lærer man hvordan kommunisere mens man spiller og svare på hverandres musikalske fraser.

– Kammermusikk er spesielt siden vi må følge hverandre – for hver tone må jeg være i ett med noen andre og følge deres bevegelser. Man snakker med hverandre mens man spiller og utvikler en spontan musikalitet, sier han.

Det har også vært et inspirerende møte med instruktørene. Alle deltakerne får enkelttimer med flere forskjellige lærere, i tillegg til at de instruerer ensemblene.

Børge er imponert over instruktørenes personlige kjennskap til alle stykkene og trekker frem konserten med Oslo Kammerakademi alle fikk se på første dagen som et av samlingens høydepunkter.

– Det var den første konserten jeg var på etter at samfunnet stengte ned. Det var en stor opplevelse. Jeg synes det var så fint å se hvordan de danset og beveget seg til musikken, og hvordan de svarte hverandre musikalsk, sier han.

FAKTA

  • Oslo Kammerakademi ble dannet som Norges eneste harmonibesetning i 2009.
  • Ensemblet har etablert seg som ledende i Europa med kritikerroste CD-innspillinger og invitasjoner til prestisjetunge festivaler.
  • I 2018 skapte de sommerkurset for å hjelpe fram morgendagens ledende norske blåsere, støttet av Sparebankstiftelsen, Instrumenter i Fokus og Senter for Talentutvikling.
  • Instruktørene er: David Friedemann Strunck, obo; Pierre Xhonneux, klarinett; Steinar Granmo Nilsen, horn; Alessandro Caprotti, fagott; Cécile-Laure Kouassi, kontrabass; Randi Krogvold Lundqvist, fløyte; Jon Halvor Lund, fagott; Boris Fatulaev, obo; Sabine Randoll , horn og Alexanderteknikk; Catherine Berg, klarinett; Kristin Fossheim, klaver/akkompagnement
Pierre Xhonneux underviser en klarinettist på en av enkelttimene som kurset tilbyr. Foto: Magnus Skrede

Tekst: Øyvind Hamre/ Senter for talentutvikling

Dagbok fra unntakstilstand

En øvingslogg er et viktig redskap for å øve mest mulig effektivt i en travel hverdag. Den hjelper deg reflektere i forkant og etterkant av økten ved å stille spørsmål som: hva må du øve mer på? Var øvemetoden vellykket?

Det var derfor planlagt at alle deltakerne på det Nasjonale Klavertiltaket skulle få en innføring i øvingslogg på samlingen i mars og føre en i månedene fremover. 

Men da covid-19 ankom og samlingen ble utsatt, fikk øvingsloggen en helt annen betydning. 

Avgjørende for øvingen

Alle utøverne på Klavertiltaket fikk et alternativt opplegg under korona. Det innebar blant annet én-til-én-oppfølging fra pianist Gunilla Süssmann.

For Katrine Pavljuk (18) ble konsert etter konsert avlyst og hun merket at motivasjonen ble svekket. Samtalene med Süssmann var avgjørende i å holde motivasjonen oppe.

– Det har vært veldig motiverende. Det har vært viktig å ha noen som forstår deg og din situasjon, noen man kan spørre om råd. Uten de samtalene hadde det kanskje ikke blitt så mye øving, sier hun. 

Katrine Pavljuk hadde i flere år ført antall timer hun øvde. – Det er noe helt annet å føre en øvingslogg, mener hun. Foto:Magnus Skrede

Tidligere har Katrine ført logg over antall timer, men aldri skrevet en detaljert plan over øvingen. 

– Det er noe helt annet å skrive øvelogg enn å føre timer. Med øvelogg får jeg en større bevissthet rundt hva jeg øver på og hvorfor. Det gjør meg mer strukturert, sier hun og legger til:

– En utfordring for meg har vært å variere fremgangsmåtene, altfor ofte blir øvingen min repetitiv. Men om jeg skriver ned konkrete mål for økten, er det lettere å angripe problemet på forskjellige måter.

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

‘Dagbok fra unntakstilstand’

Gunilla Süssmann har selv vært en internasjonalt anerkjent pianist og har stor tro på verdien av øvingslogg. Men det ble en annen situasjon enn hun så for seg.

– Vi hadde planlagt at alle deltakerne skulle bruke øvelogg i lang tid før koronaepidemien. Øvelogg er en fin måte å strukturere en travel hverdag – men når alle aktiviteter er vekk, kan det føles meningsløst å strukturere dagen, sier hun.

– En etter en forsvant alle konsertene og de mistet alle mål å jobbe mot. Øveloggen må ha føltes som å skrive en dagbok fra unntakstilstand, legger hun til.

Gunilla Süssmann underviser en elev på Klavertiltakets sommersamling. Hun har stor tro på nytten til en øvingslogg, selv om den fikk en annen funksjon enn planlagt. Foto: Magnus Skrede

Süssmann tror at øvingsloggen kan ha en vel så viktig verdi når alt står stille, ved at den hjelper deg med å definere tydelige mål og strukturere øvingen. Men det var varierende respons.  
– Mange syntes det var nyttig fra dag én, mens andre har opplevd som en utfordring å føre logg. Men det var flere som trengte et par uker før de så verdien, sier hun.

Flere av de unge talentene på Klavertiltaket har trukket frem samtalene med Süssmann som et viktig holdepunkt under korona. Det gjør hun også. 

– Vi hadde samtaler om motivasjon og medgang, så vel som hvordan øveloggen gikk. Det var en vakker måte å bli kjent på i en tid hvor vi ikke kunne møtes, sier hun.

Süssmann i samtale med Kristin Fyrand Mikkelsen, hvor de diskuterte pianoyrket i årene fremover til deltakerne på det Nasjonale Klavertiltaket. Foto: Magnus Skrede

  Fakta om Nasjonalt klavertiltak

  • Det nasjonale klavertiltaket er en satsning på 11 unge pianotalenter mellom 12-19 år fra Senter for talentutvikling, sammen med klavermiljøene i de største regionene.
  • Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
  • En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
  • Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
  • Det er for tiden 11 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene.
  • De 11 deltakerne er: Arvid Holmbukt og Sanne Suh Berger (Tromsø), Eirik Stave (Trondheim), Kei Solvang (Bergen), Kenneth Tran (Stavanger), Katrine Lislevand Pavljuk (Kristiansand), Mikkel Berg-Eriksen, Nikita Khnykin, Sophia Mina Friedensburg, Simen Kraggerud og Sebastian Svenøy (Oslo).
  • Regionsmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

En ærlig samtale

Etter tre dager med øving var det mange av de unge talentene som brant inne med spørsmål til mentorene fra Oslo-Filharmonien. Søndag kveld ble de delt opp i tre samtalegrupper hvor de fikk mulighet til å spørre om alt de lurte på. 

På fiolinistenes samtale var det tre fiolinister med lang fartstid i Oslo-Filharmonien som svarte på spørsmål: Elise Båtnes, førstefiolin og konsertmester; Arne Jørgen Øian andrefiolin og Eileen Siegel, førstefiolin og nestgruppeleder.

Resultatet ble en livlig og ærlig samtale rundt livet som orkestermusiker. 

For strengt?

Et spørsmål som skapte debatt var om den klassiske verden er ‘for streng’. Flere av de unge uttrykte frustrasjon over at man ikke kunne sitte avslappet under orkesterprøve eller konsert når man selv ikke spiller.

– Jeg trekker ofte en parallell til skuespillere, de er alltid bevisste på hvordan de blir oppfattet på scenen. Selv om de ikke spiller, sender de et signal om at de bryr seg gjennom å ha en åpen og oppmerksom kroppsholdning, sier Elise Båtnes

– Det samme gjelder orkestermusikere. Det handler om publikums konsertopplevelse og vår kroppsholdning er med på å forme det. For målet vårt er å gi publikum en fantastisk musikkopplevelse, det handler ikke om oss, fortsetter hun.

Elise Båtnes mener at boksene ikke er trange i orkestre, det er tvert om plass til å være seg selv. Foto Magnus Skrede.

Likevel var det flere av de unge musikerne som følte det var for konservativt når en avslappet holdning oppfattes som at man ikke bryr seg. Det føles demotiverende å følge rigide retningslinjer. Arne Jørgen Øian er ikke enige i at de er rigide. 

–  Vi får kommentarer om vi har en for dårlig holdning, både fra publikum og dirigent. Det viser en manglende respekt for kolleger i orkesteret om man ikke sitter oppmerksomt og følger med. Det preger helhetsopplevelsen, sier han. 

Arne Jørgen Øian mener det er viktig hvordan inntrykk musikerne gir til publikum. Selv om det kan medføre litt ubehagelige sittestillinger. Foto: Magnus Skrede

Å uttrykke seg selv

I et orkester kan man være over 100 musikere. En annen bekymring blant de unge var hvorvidt det er rom til å være seg selv og uttrykke sin personlighet. For Elise Båtnes har det aldri vært et problem.

– Jeg har vært orkestermusiker i 30 år, og jeg har ikke en eneste dag følt at jeg ikke kan være meg selv. Alle skal uttrykke sin egen personlighet, ellers blir det et kjedelig orkester. Bare se til Berliner-filharmonikerne, kanskje verdens beste orkester, der er nettopp alle personligheter, sier hun.

Båtnes mener at det ikke er en trang boks alle må passe inn, heller tvert om. – Bare se på oss tre, hvor forskjellige vi er, sier hun og ler. 

Eileen Spiegel, Arne Jørgen Øian og Elise Båtnes under fiolinistenes samtale. Foto: Magnus Skrede

Vil ha personligheter

Andre spørsmål dreide seg om hvorfor man ikke klapper mellom satser og hvordan man finner man best fingersetning. Og hva skal til for å få sparken? Veldig mye, forteller filharmonikerne, du må nesten komme full på jobb. Nei, seriøst: når man har kommet seg gjennom prøvespill, prøveuke og så et halvt års prøvetid, sitter man ganske trygt i stillingen.

Hvordan man får orkesterjobben svarte de også på. Mange lurte på hva juryen ser etter under et prøvespill. 

– For det første: før et prøvespill får du tilsendt utdrag fra orkesterlitteraturen. Noe standard, men også noe nytt. Forsøk å reflektere over hvorfor vi har valgt disse verkene: hva vil sannsynligvis juryen at du skal vise?, sier Eileen Siegel. 

– Alle er på et utrolig høyt instrumentalt nivå, så det avgjørende er ofte utstråling og personlighet. Noe vi ofte ser er man har masse personlighet på fele-stykkene, men med mindre utstråling på orkester-utdragene. Mange tror orkestermusikere ikke skal utvise personlighet, men det er feil. Vi vil ha personligheter, sier Siegel.

Den største utfordringen hittil

Dagny Mehus (18) har deltatt på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten i 2016, men hun har ikke vært soloist før i år. Det har medført nye utfordringer – nå er nervene blitt et større tema enn det tekniske. Heldigvis får hun god hjelp i enkelttimer.

Nerver før solo

– Det er mitt første år som solist og jeg har i tillegg fått en stor solo. Den varer gjennom nesten en hel sats av Ildfuglen!, sier Dagny.

Er du nervøs?

– Ja, jeg er litt nervøs. Det er nye utfordringer som kommer med solist-rollen. Du har et ekstra ansvar for alle kommer inn riktig, og musikken er ofte vanskeligere teknisk. I tillegg så hører alle om du gjør en feil, sier hun og ler.

Hvordan har du jobbet for å forberede deg?

– Jeg har jobbet mer med å takle det psykiske presset, blant annet forsøker jeg å få pulsen opp under øving for å simulere konsertopplevelsen. Og så har jeg øvd så mye at jeg kan stykket utenat. 

Har du fått arbeidet mye med soloen på UngFil?

– Siden det er en solo, så er det ikke relevant å øve på under gruppeprøvene. Så jeg er glad for at vi får to enkelttimer med musikerne fra Oslo-Filharmonien, hvor jeg får gjennomgått den i detalj. Med Linn Cecilie fikk jeg øvd på frasering og vanskeligheter ved soloen. Det føles godt å få tilbakemelding, sier hun.

Dagny Mehus føler på nerver før sin største rolle hittil. – Det blir spennende hvordan det låter på første tutti-gjennomgang, sier hun. Foto: Magnus Skrede

 

Tryggheten i musikken

Alle de unge talentene får to individuelle timer med en musiker fra Oslo-Filharmonien, hvor de får diskutert sine egne spørsmål og løst problemer. Dagny fikk lørdag en enkelttime med Linn Cecilie Ringstad, faggotist i Oslo-Filharmonien. Hun roser sin yngre kollega som ‘svært begavet’.

Hvordan jobber du med å forberede Dagny?

– Det viktigste for meg er trygghet i musikken gjennom gode forberedelser. Det gir spilleglede siden man får tid til å nyte musikken. Jeg håper å bistå Dagny med at hun føler seg så trygg på soloen at hun finner glede i musikken, sier hun.

Hadde du noe tilsvarende tilbud som ung musiker?

– Nei, men det skulle jeg ønske at jeg hadde. Talentene her får et unikt innblikk i orkesterlivet og musikken, sier hun.

Linn Cecilie Ringstad er imponert over nivået, og skulle selv ønske hun hadde et slikt tilbud. Foto Magnus Skrede

Tilbake for femte år på rad

Dagny Mehus er blant de få som har deltatt på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten.

Jobber du annerledes nå enn ditt første år på Ung Filharmoni?

– Tidligere så øvde jeg mest på mine egne stykker. Men UngFil har lært meg at jeg er en del av en større helhet, så nå forbereder jeg meg ved å se på helheten i musikken og orkesteret, sier hun.

Har det gått fint å øve frem mot årets UngFil?

– Jeg merket motivasjonen fikk seg en liten trøkk da koronaviruset ankom. Men det ble lettere å øve da vi fikk beskjed om at UngFil ikke ble avlyst. Da fikk jeg noe å jobbe mot og kunne glede meg til å spille med andre igjen, sier hun. 

Dette er ditt femte år som deltaker. Hvorfor kommer du tilbake år etter år?

– Hvor ofte får man muligheten til å spille fantastisk orkestermusikk med dyktige folk – som i tillegg er på sin egen alder? Det er sjelden kost.

 

– Vi har en plan for alt

– Vi ble raskt enige om at vi ønsket å gjennomføre, fordi det betyr mye for deltakerne at vi ikke avlyser i en periode der de nesten ikke har spilt med andre, sier Iselin Isungset, en av prosjektlederne for Ung Filharmoni.

– Derfra jobbet vi hardt med å utarbeide forskjellige planer, alt avhengig av hvordan smittesituasjonen utviklet seg. Totalt laget vi fem forskjellige planer for gjennomføring, forteller hun videre.

Isungset og resten av teamet har jobbet tett med fagutvalget fra Oslo-Filharmonien for å få gjennomført årets første samling av Ung Filharmoni. Smittevernansvarlig og prosjektleder Ingvild Glimsdal er glad for at arbeidsgruppen fant en trygg gjennomføring der alle deltakerne er samlet.

– En av planene var å dele talentene i to helt adskilte grupper med separate kurs. En annen plan var et heldigitalt opplegg. Heldigvis åpnet FHI opp for 200 deltakere og alle kan være samlet, sier hun. 

 

Tydelig merking av hvor de forskjellige instrumentgruppene skal spise måltider. Bordene desinfiseres mellom hvert måltid. Foto: Magnus Skrede

 

Henninge Landaas, bratsjist i Oslo-Filharmonien og leder av fagutvalget, er takknemlig for at Ung Filharmoni kunne gjennomføres fysisk.

– Det gir meg så stor glede bare å kunne være i samme rom og høre klangen fra samspillet. Og den gleden blir ikke dempet av smittevernstiltakene, som også er veldig viktige, sier Landaas. 

 

Kondenskluter og egne korridorer

Glimsdal forteller at de har hatt en pågående dialog med bydelsoverlegen i Nordre Aker i flere uker. Da siste plan ble lagt frem som et konkret forslag, fikk de tommelen opp. Blant tiltakene som ble implementert er: 

  • Alle bor på hvert sitt øverom. – Vi har leid hele folkehøyskolen og har det for oss selv. Så vi har oversikt over hvem som er tilstede, sier Glimsdal.

 

  • Hver instrumentgruppe har egne korridorer. Deltakerne bruker samme rom gjennom hele uka.

 

  • Egne vaskeansvarlige som desinfiserer rommene mellom hver prøve.

 

  • Alle blåsere har personlige kondenskluter

 

  • Alle deltakerne rapporterer om symptomer og utenlandsturer ved ankomst. 

 

  • Orkesteret er delt i to og adskilt under måltider

 

 
Samler opp kondensen: For messingblåserne går det tre kluter om dagen. Her er tubasist Stella Hermansen med bunkene som går med i løpet av samlingen. Foto Magnus Skrede

 

Lege tilstede

Et annet tiltak er at en lege, Maren Bunæs Nilsen, er tilgjengelig gjennom hele samlingen. Til daglig holder hun til ved Stovner legesenter og Ullevål sykehus, men er innom på sommersamlingen for å gi råd og gjøre eventuelle konsultasjoner.

– Vi begynte med å screene alle deltakerne ved ankomst, de fylte ut det samme skjemaet som brukes på Ullevål sykehus og nå nylig under Bislett Games. Hvis noen rapporterer om symptomer, er jeg her for å følge dem opp, sier Bunæs Nilsen.

Legen er imponert over opplegget så langt, og håper hennes tilstedeværelse kan bidra til ekstra trygghet blant både deltakere og instruktører.

– Hittil ser det veldig bra ut, alle er nøye på å sprite hendene og holde avstand, og det er planer for alt, sier UF-legen.

 

Lege Maren Bunæs Nilsen mener sommersamlingen har tatt de riktig forholdsreglene. Foto Magnus Skrede

 

Påminner om meteren

– Det er en utfordring å få deltakerne til å holde avstand hele tiden, når de vet at smittenivået i befolkningen er lavt og stadig mer av samfunnet åpner opp, men vi er nøye der vi kan i måten vi organiserer på og ved hele tiden å vise at meteren teller, sier Anders Hall Grøterud, som er totalansvarlig for Ung Filharmoni, og viser til bli-kjent-øvelsen på åpningsdagen, der hver gruppe på åtte skulle ta en selfie med en meters avstand.

– Det er en av våre måter å minne om meteren på, samtidig som vi er tydelige når det trengs, sier han.

 

En bli-kjent-øvelse hvor deltakerne tar en selfie med en meters avstand. Foto: Magnus Skrede

Lang dags ferd mot mestermøte

Arrangørene av mestermøtene i Tromsø har arbeidet i et halvt år med ett mål for øye: avslutningskonserten i Tromsø Domkirke. Muligheten for gjennomføring ble usikker da koronaviruset slo inn for fullt, men heldigvis lettet restriksjonene og 5.-7.juni kunne både mesterklasser og konsert gjennomføres som først planlagt. 

– Vi har fått fine tilbakemeldinger fra foreldre, elever og instruktører om at det var kjekt å møtes igjen til samspill. Det meldes om stor progresjon og fremgang på disse tre dagene, forteller Ingvild Loen, prosjektleder for Senter for talentutvikling.

Orkesterøvelse med 1 meters avstand. Foto: Ole Rasmus Bjerke

 

Verdt turen

Totalt var det fem musikere i Tromsø i helgen: teamleder Ingerine Dahl, fiolin; Atle Sponberg, fiolin; Andres Maurette O’Brien, bratsj; Frida Skaftun, cello; Knut Erik Sundquist, kontrabass.

Deltaker Dmitrij Osadchuk (16) er fra Tromsø, men har dette året gått på Edvard Munch videregående skole i Oslo. Han tvilte ikke på om han skulle reise hjem for å delta på mestermøtet.

– Det var veldig gøy og lærerikt, som alltid. Musikerne er så engasjerte, man lærer mye bare av å høre dem spille. Det var høydepunktet for meg –  pluss selvfølgelig å spille med Atle Sponberg. Det var veldig, veldig gøy, sier han.

Han var ikke den eneste som kom langveisfra. Musiker Frida Skaftun bor til vanlig i Finland, men reiste hjem til Stavanger og var i ti-dagers karantene der før hun underviste på mestermøtet. Unge Malin Knutsen Hagen (11) kjørte bil i nesten 5 timer for å delta. 

– Det morsomste med disse helgene er å få spille sammen! Det er virkelig verdt en lang biltur fra Harstad, sier hun.

 

Skjermbilde fra samspillsvideoene elevene har fått tilsendt.

 

Kontinuitet i øvingen

Under korona var musikerne tvunget til å finne nye løsninger for å opprettholde motivasjonen, og bidra til talentenes musikalske utvikling, som vi tidligere har skrevet om. Resultatet ble ukentlige samspillsvideoer, så vel som øvesnutter og tilbud om oppfølgingssamtaler. Det har bidratt til at de unge talentene fikk kontinuitet i øvingen og holdt motivasjonen oppe før de møttes i helgen. 

– Videoene var veldig gode. Jeg tror det var viktig å få en liten mesterklasse av toppmusikere tilsendt hver uke, iblant er det ikke like lett å få tilgang på slikt i nord, sier Osadchuk.

Orkesteret spiller i Tromsø Domkirke. Foto: Ole Rasmus Bjerke

– Unikt program

På søndagen ble avslutningskonsert for dette skoleåret holdt i Tromsø domkirke. Det var kulminasjonen på det talenter og mestere hadde jobbet med i flere måneder. For mange var dette høydepunktet.

– Det beste med disse talentsamlingene er å få spille god musikk med proffe musikere. Schubert-kvintetten vi spiller med Atle er helt fantastisk. Alle har lagt inn hardt arbeid for å få det best mulig, sier Teo Lien (15).

Osadchuk synes programmet var helt unikt og var overrasket over hvor mye de rakk på tre dager.

– Programmet rørte ved mange områder i musikken, alt fra et barokkstykke av Corelli til et moderne av Steve Reich. Det var en stor kontrast, og jeg tror det er sunt å jobbe med så mye forskjellig samtidig, sier han.

 

Fakta om Mestermøter

  • Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de holder til.
  • Mestermøter arrangeres i samarbeid med regionale talentmiljøene i fem store regioner: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
  • Møtene holdes inntil fem ganger hvert skoleår, og musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
  • Mestermøter tilbys hovedsakelig innen stryk, men det programmer rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
  • Blant musikerne som deltar er: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk, Ingerine Dahl, Ida Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.

Tekst: Øyvind Johannes Hamre/Senter for talentutvikling

Gledelig gjensyn med Mestermøte

Da korona inntraff og alt ble avlyst, kastet Senter for talentutvikling seg rundt for å skape gode digitale alternativer. Det var et kjærkomment tiltak, men både unge musikere og profesjonelle har uttrykt et savn over å spille sammen.

Med oppmykningen i smittevernstiltakene, er det igjen mulig med fysiske løsninger. Kristiansand fikk dermed æren av å gjennomføre den første fysiske mesterklassen, som gikk av stabelen 22.-24. mai. Så hvordan lyktes de med å få til godt samspill uten smittefare?

 

Ida Bryhn syntes de fant en måte å få direkte kontakt, selv med god avstand. I tillegg til de seks deltakerne fra Talent Norge Junior, var det denne helgen også invitert inn syv andre elever. Foto: Ole Rasmus Bjerke

 

Satt i sirkel

– Vi er så glade for at vi fikk dette til, sier Ida Bryhn, leder for Kristiansand-teamet.

Hun er solobratsjist i Det Norske Kammerorkester, i tillegg til å undervise ved Barratt Due musikkinstitutt og Royal College of Music i London. Sammen med cellist Audun Sandvik og  fiolinist Aine Suzuki kjørte hun fra Oslo til Kristiansand. 

Bryhn mener de fant en god løsning på samspill med strykeorkester, blant annet ved å sette seg foran elevene, slik at alle satt i en sirkel.  

– Samspillet fungerte veldig bra på den måten, det gjorde at vi fikk oppnådd en mer direkte kontakt med elevene – selv om vi opprettholdt en meters avstand. Dette oppsettet kan jeg tenke meg å ta med videre, sier hun.

Etter lang tid med digital undervisning, opplevde hun både elever og lærere som sultne på samspill og undervisning.

– Jeg merket at vi alle hadde savnet å spille sammen med andre. Det gjorde møtet ekstra fint.

Aine Suzuki underviser. Foto: Ole Rasmus Bjerke

 

– Like bra som alltid

Til stede som smittevernsansvarlig var Ole Rasmus Bjerke fra Senter for talentutvikling. Han hadde forberedt rommene i forkant og passet på at tiltak som én meters avstand og individuelle notestativ ble overholdt.

Fiolinisten Filip Bråthen Hansen (19) mener at smittetiltakene ikke stod i veien for verken læring eller spilleglede.

– Dette var like bra som alltid, vi ble fort vant til å holde god avstand og det hindret ikke undervisningen. Det er et privilegium å få treffe så fantastisk flinke musikere og få høre hva de har å si, mener han.

Det er fiolinist Hannah Hogstad (14) enig i.

– Vi fiolinister hadde mesterklasser med både Aine Suzuki og Ida Bryhn, og det er interessant å se hvordan forskjellige lærere fokuserer på ulike ting i samme stykke. Det er også like lærerikt å høre på når de andre får undervisning som å spille selv, sier hun.

Både mesterne og elevene er fornøyd med gjennomføringen.

– Vi gleder oss til høsten og til å komme tilbake til enda flere entusiastiske og læringsvillige elever i Kristiansand, sier Ida Bryhn.

 

Fakta om Mestermøter

  • Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de holder til.
  • Mestermøter arrangeres i samarbeid med regionale talentmiljøene i fem store regioner: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
  • Møtene holdes inntil fem ganger hvert skoleår, og musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
  • Mestermøter tilbys hovedsakelig innen stryk, men det programmer rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
  • Blant musikerne som deltar er: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk, Ingerine Dahl, Ida Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.

Tekst: Øyvind Johannes Hamre/Senter for talentutvikling

mai 2021

Oppsiktsvekkende mange bidrag

31. mai får 117 deltakere fra hele landet vite hvem som vinner solistkonkurransen Ung Solist.

Best når det ikke gjelder

Talentseminaret Best når det gjelder har denne våren fått en egen del om «pandemi-psykologi». Hva skal til for å holde oss motivert når det ikke gjelder, og alt blir avlyst?

Rekordmange søkere til sommerkurs

Årets sommerkurs har flere søkere enn noensinne. Nå venter de bare på tydelige svar fra politikerne.

Korps – et arnested for talentutvikling

I over hundre år har korpsene gitt norske barn sitt første møte med musikk.

Talent på fulltid

Øving, spilletimer, skole og lekser – de travleste strykertalentene kan ligge på 60-timers arbeidsuker, viser ny undersøkelse.

MITT ØVINGSROM: Cécile-Laure Kouassi

I øvekjelleren til Oslo-Filharmonien har Cécile sin daglige rutine, med metronomet tikkende på det magiske tallet 48.

Talentmøte på tvers

Med negativ koronatest i hånda, reiste åtte unge strykere fra Oslo til Tromsø for en annerledes samspillshelg. De unge hadde nemlig hele det musikalske ansvaret.

april 2021

Videoserie, del 3: Hvordan lykkes med nettbasert samspill

I det siste avsnittet av videoserien utdyper Geir Davidsen mer om problemstillinger og løsninger knyttet til digitalt samspill.

Videoserie, del 2: Her er utstyret du trenger til digitalt samspill

I andre avsnitt av videoserien om digitalt samspill forklarer førsteamanuensis Geir Davidsen hvilket utstyr som kan forbedre samspillet.

Videoserie, del 1: Slik får du digitalt samspill med minimal forsinkelse

I denne videoserien viser førsteamanuensis Geir Davidsen hvordan du enklest mulig oppnår digitalt samspill med lite forsinkelse og god lydkvalitet.

Tynnslitt tålmodighet

Hos talentene i Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester har pandemislitasjen slått inn. Flere er usikre på fremtiden.

MITT ØVINGSROM: Michael Grolid

Michael har akkurat funnet seg til rette på nytt øvingsrom, etter at han nylig flyttet til København og ny jobb i DR Symfoniorkester.

Sov deg til en bedre musiker

En god natts søvn gjør større forskjell enn du tror, forteller hjerneforsker Ole Petter Hjelle.

Håper på mange søkere

Oslo-Filharmonien og Senter for talentutviklings nye solistkonkurranse er en ypperlig mulighet for fornyet spilleglede, mener fiolinist Guro Kleven Hagen.

Velkommen til digital Strykerkonferanse

Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til nasjonal strykerkonferanse 23. april 2021 kl. 09.00-13.00. Konferansen er gratis å delta på og vil i år holdes digitalt via Zoom.

Samarbeidspartnere