Slik mestrer du følelser
En av de største utfordringene mange musikere møter er sine egne følelser. Hvordan kan vi få sommerfuglene i magen til å fly i formasjon?
– Det skapes nesten magi
Under klaverkonferansen i 2017 ble det identifisert et behov for en nasjonal satsing på unge pianotalenter. Like etter startet Senter for talentutvikling, sammen med lokale klavermiljøer, et arbeid for å realisere dette. Resultatet ble et nytt klavertiltak som ble lansert i fjor. Her fikk tretten unge talenter mellom 12-19 år muligheten til å møte likesinnede utøvere, samt få mesterklasser fra noen av Norges dyktigste musikere.
En av de tretten
Pianisten Simen Kraggerud fra Kjelsås i Oslo var en av de unge talentene som deltok i tiltaket. Kraggerud forteller at han først hørte om programmet gjennom læreren sin, og at de sammen gjorde et opptak. Det tok mer enn tre timer før han ble fornøyd, og omtrent en måned senere fikk han en e-post om at han var valgt ut til å være med i tiltaket.
– Jeg har vært med på mesterklasser med blant annet Leif Ove Andsnes og Håvard Gimse. Dette er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd, sier Kraggerud.
Deltakerne kommer fra hele Norge, og gjennom programmet møttes pianistene på tre samlinger i løpet av året. Muligheten til å få møte likesinnede er noe av det Kraggerud har satt mest pris på.
Det at unge pianister fra hele Norge kan møtes på denne måten, i tillegg til at Leif Ove Andsnes er med, da skapes det nesten magi. – Simen Kraggerud
Spesielt samspill
En av musikerne Kraggerud traff, var fiolinisten Atle Sponberg. Sponberg underviste gruppen i samspill, og dette ble en minneverdig opplevelse for det unge talentet.
– Vi skulle improvisere og utfordre hverandre ved blant annet å justere timing. Særlig mot slutten, følte jeg at det skjedde noe. Det var som jeg ikke tenkte, og vi bare kommuniserte gjennom musikken, forteller Kraggerud.
Et par måneder senere ble Kraggerud kontaktet av Sponberg om å igjen spille sammen, på “Klassisk tirsdag” på Sentralen i Oslo. Tirsdag 10.desember var det mange som hadde tatt turen for å se de to spille, og de ble møtt med entusiastisk applaus etter konserten.
Atle Sponberg synes også det er flott å kunne bidra med sin erfaring og kunnskap til de unge, lovende musikere. I tillegg til læringen, sier han at det er hyggelig å ha kontakt med morgendagens musikere.
– Det var gøy å spille med Simen, han spiller så fint, sier Sponberg.
Tekst: Øyvind Hamre
– Har fått en ny forståelse for klassisk
Kan man lære seg å bli en dirigent på åtte uker?
Programmet Maestro er tilbake på NRK1 hver søndag, hvor åtte kjendiser skal lære seg å dirigere. Et av de åtte lagene består av komikeren Vidar Magnussen (42) og fiolinisten Ina Han Brekke (17). Vidar er kjent fra Side om side, Snøfall og hans egen kritikerroste serie Magnus. Ina er et stort musikalsk talent som for tiden går på Barratt Due Unge Talenter og som i flere år har vært deltaker i Ung Filharmoni, et talentprogram Senter for talentutvikling er medarrangør av.
Nytt møte
For Magnussen har Maestro brakt med seg et nytt møte med klassisk musikk. Han har lenge hatt en forhold til klassisk, men ikke så mye kunnskap han skulle ønske. Han får noe hjelp hjemmefra, men ferdighetsnivået “er som det er”.
– Jeg har en kone som er veldig klassisk-interessert og som har spilt cello. Hun fikk faktisk karakter 6 i dirigering på skolen. Men det er begrenset hva man kan lære en ku, sier Magnussen lattermildt.
Stor forbedring
Ina Han Brekke har spilt siden hun var tre år, og mener hun ikke kunne forestilt seg et liv uten musikk. I tillegg til fiolin har hun spilt piano i mange år, og de siste to årene har hun også fått undervisning i dirigering.
– Det er kjempegøy å undervise Vidar. Han har hatt en veldig forbedring fra første til andre programmet, sier hun.
Ifølge Brekke faller det ganske naturlig å undervise Magnussen – hun bare ser hva han gjør feil, og forsøker å rette opp i det. Selv om det faller henne naturlig å tre inn en lærerrolle og undervise, mener hun også at hun lærer mye av å være i en uvant rolle.
– Jeg blir mer bevisst på hva jeg gjør når jeg dirigerer, og jeg får en større forståelse for hva dirigering innebærer, sier Brekke.
Nervepirrende
For Vidar har det vært nervepirrende å opptre foran 54 topptrente musikere i KORK. Orkesteret følger hans minste bevegelser, og det kan fort gå galt. Han har også hatt to veldig forskjellige opplevelser så langt.
– Første gangen opplevde jeg at de ikke fulgte meg, fordi jeg satt dem ikke i gang riktig. Andre gangen merket jeg at de fulgte meg, men da fulgte de meg til tider for mye, slik at hver minste feil jeg gjorde var de med på, sier Magnussen.
Under programmet får vi se reaksjonene til de unge mentorene som sitter på første rad. Når alt går på skinner er mentorene fulle av glede, men det gjør det ikke alltid. Brekke synes det kan være litt vondt å se på, hvis Vidar kommer inn på et feilspor.
Klassisk musikk
Maestro er et underholdningsprogram med en stor følgerskare, men det er et fåtall av seerne som faktisk har et forhold til klassisk musikk. For mange kan klassisk musikk virke utilgjengelig, og både mentor og elev tenker at Maestro kan være med på å gjøre klassisk mer tilgjengelig.
Blant deltakerne er jo en youtuber, en musikalartist og en komiker. At vi er med på dette, gjør kanskje at andre får øynene opp for klassisk musikk.
Magnussen har merket at spesielt barn reagerer veldig positivt på programmet.
– Barn har ikke den forutinntatte følelsen av hva klassisk musikk er, de bare møter musikken og synes det er fantastisk. Det er gøy at programmet er en slags kikkert inn i musikken, sier han.
Brenner for klassisk
Ina Han Brekke har en stor lidenskap for musikken, og ønsker å gjøre den til sin karriere. Foreløpig er det fiolinen som gjelder, men hun vurderer også å bli dirigent. Som mange andre frykter hun at etterspørselen etter klassisk musikk skal synke i årene som kommer.
– Derfor bryr jeg meg veldig om at folk liker klassisk. Jeg tror nemlig mange vil få stor glede av det, bare de får gitt det en sjanse. Det er akkurat dette som er så bra med Maestro, sier hun.
Tekst: Øyvind Hamre
Foto: Magnus Skrede
Slik mestrer du prøvespill
Guro Asheim (33) er opprinnelig fra Stavanger, og tok etter videregående bachelor på Edsberg ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Deretter ble det master ved diplomstudiet i København, med halvannet år i New York. Hun har bodd i Oslo siden 2013 og frilanset på fulltid. Helt til nå. Nå har hun nemlig hatt sin første uke som fast ansatt i Oslo Filharmoniske Orkester.
Det er hard konkurranse om plassene i et av Norges mest prestisjefylte orkester. Kandidater kommer fra hele verden for å prøvespille om plasser i Oslo Filharmoniske Orkester. Asheim var en av to som fikk plassen i fjor, og her gir hun oss sine beste tips til før, under og etter et prøvespill.
1. Start tidlig
Asheim forteller at hun alltid forsøker å begynne øvingen noen måneder før prøvespillet. Det er alltid mange andre prosjekter i tillegg til prøvespillet, og selv om hun kjenner folk som rydder kalenderen og fokuserer utelukkende på et prøvespill, har det aldri vært en mulighet for henne. Da er det særlig viktig å sette opp en plan.
– Det er viktig å gå gjennom kalenderen, og sette opp noen delmål for prosessen. Jeg pleier å spørre meg selv “hvor må jeg være til den datoen?”, og fastsette konkrete mål jeg jobber mot. På denne måten får jeg også tydelig oversikt over fremgangen i øvingen, sier hun.
2. Spill foran andre
Mentale forberedelser en er viktig del av øvingen før et prøvespill. Asheim forteller at hun begynner tidlig med å spille stykkene foran andre, gjerne før hun føler seg helt komfortabel.
– Det behøver ikke være perfekt før man tar det ut av øveboblen og presenterer det for noen. Hver gang jeg spiller for noen, så kommer jeg et stort skritt videre. Jeg blir tryggere på stykket, og merker hva som funker, sier hun.
Asheim forteller også om flere andre fordeler ved å spille gjennom hele programmet.
– Det krever god utholdenhet, både fysisk og mentalt, å holde seg konsentrert gjennom hele prøvespillet. Man blir mer skjerpet med et annet menneske i rommet, og det er en følelse jeg ikke helt klarer å gjenskape alene.
3. Visualisering
Prøvespill er ingen behagelig opplevelse, og mange opplever stress og nerver. Om man ikke har gjort det i etapper, kan det være et ordentlig sjokk, mener Asheim.
– Jeg pleier alltid å visualisere situasjonen, og la det bli en del av øvingen. Jeg ser for meg hvordan jeg går inn i rommet, hvordan jeg sier hei til juryen, hvordan jeg stemmer fiolinen.
Ofte vet man hvem noen på i juryen er, og da forsøker jeg å se for meg at de sitter der. Noen ganger har jeg til og med printet ut bilder av jurymedlemmer fra nettet, ler hun.
4. Jobb med pusten
Asheim trener yoga regelmessig, og det har hjulpet henne i perioden før et prøvespill. Hun jobber mye med pusten og avspenning i de siste ukene
– Jeg pleier også å gjøre noen pusteøvelser rett før jeg skal inn og spille, sier Asheim.
5. På med skylappene
Evnen til å blokke ut distraksjoner og finne sin egen boble, er viktig.
– Når man ankommer et prøvespill, er det typisk at man blir møtt med mange som står og øver på det samme du skal spille. Da er det lett å tenke hvor dyktige de andre høres ut, og dermed miste litt av fokuset sitt. Da prøver jeg å gå inn i min egen boble, sier hun.
Asheim sier til seg selv at du kan ikke gjøre noe med de andre, derfor må du holde fokus på deg selv og det du faktisk kan kontrollere.
– Under prøvespillet til OFO snakket jeg ikke med noen. Jeg kan sammenligne meg med andre ellers, men på prøvespill-dagen er det kun fokus på meg selv.
6. Kjør på
Når man står foran juryen, er det viktig å ikke tenke for mye, ifølge Asheim.
– Det er lett å henge seg opp i tekniske detaljer, men når du først er i gang, er det ikke så mye du får gjort fra eller til. Man må bare kjøre på.
Da forsøker hun heller å ha fullt uttrykk i musikken.
For en jury som hører mange kandidater spille det samme etter hverandre, kan det være forfriskende at noen viser litt personlighet. Jeg tror det hjelper om man kommer inn med en holdning som sier: nå skal dere høre på meg, sier Asheim.
7. Ta alt som læring
Det er alltid vanskelig å takle et avslag, særlig hvis det er noe man har jobbet hardt mot og lagt mye innsats i. Prøvespill kan ofte representere store sjanser og karrieremuligheter, noe som gjør det ekstra surt.
Asheim sier at det aldri er lett å få et avslag, men at hun føler at innsatsen ikke er bortkastet.
– Livet går videre og det kommer nye sjanser. Hvis jeg føler at jeg har hatt en god prosess og gjort alt jeg kunne, da synes jeg det er lettere å takle avslaget. Siden jeg er opptatt av å ha en god forberedelsesprosess, vil det uansett føre til utvikling og verdifull læring. Selv om det ikke går veien akkurat de fem minuttene du er på audition, så betyr ikke det at du ikke har nådd et veldig høyt nivå.
Selv om hun nådde til topps hos OFO, går ikke alle prøvespill veien. Asheim forteller om sitt verste prøvespill, hvor hun bare stivnet totalt og fikk en veldig ekkel panikkfølelse i kroppen. Hun husker ikke så mye av hva hun spilte, men var helt sikker på at det var forferdelig dårlig. Likevel gikk det bedre enn hun trodde.
– Jeg gikk faktisk videre den gangen. Det var en liten vekker for meg. Det er nemlig ikke alltid den følelsen man har stemmer. Selv om jeg spilte grusomt, må noen i juryen ha lagt merke til forberedelsene og sett et potensial, sier Asheim.
Det er musikere som sitter i juryene på prøvespill, og de har alle prøvespilt selv. Asheim legger til at hun kjenner ingen som synes det er gøy og at alle vet det er en veldig spesiell situasjon.
– Man vil alltid ha en viss grad av sympati fra juryens side, avslutter hun.
Tekst Øyvind Hamre
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Nytt år – nye muligheter
INGERINE DAHL er fiolinist og solist ved Stavanger Symfoniorkester. Hun leder et team som holder Mestermøter for unge talenter i Tromsø, i regi av Senteret.
Har du et nyttårsforsett for 2020?
– Mitt forsett er å fortsette noe jeg startet i fjor, nemlig å spille Bachs solo-partitas hver eneste dag. Det synes jeg har vært utrolig gøy. Noen dager er jeg på reisefot, så jeg har blitt god til å øve Bach-fuger på hotellrom. Det er god trening, og man må være veldig konsentrert, da det er folk i rommene ved siden av. Jeg blir nødt til å spille utrolig pent.
Hva ser du frem mot i 2020?
– Jeg gleder meg til å jobbe videre med studentene mine i Tromsø. Så er det en ny konsert av Rolf Wallin senere i år, som jeg holder på å øve inn. I tillegg fikk jeg nylig baby, så dette blir et fint og annerledes år.
AUDUN SANDVIK er cellist og solist i KORK. Han er en del av teamet som holder Mestermøter for unge talenter i Kristiansand.
– Jeg ønsker å bli mer konsentrert i øvingen min, og har innsett at mobilen er den største distraksjonen. Den står alltid på notestativet, og meldinger tikker inn. I tillegg driver jeg og sjekker om noe har skjedd på Facebook – selv om det aldri skjer noe. Derfor skal jeg bli flinkere til å legge bort mobiltelefonen, helst i et annet rom. Ute av syne, ute av sinn.
Hva ser du frem mot i 2020?
– Det er så mye å se fram til! Et av høydepunktene blir å undervise for unge musikere i Tromsø, i mine mesterklasser ved musikkonservatoriet der. Jeg gleder meg alltid til å treffe studentene, det er veldig gøy å jobbe med dem. I tillegg skal jeg gjøre en TED Talk i begynnelsen av februar på Sentralen i Oslo. Her skal jeg prate om musikkformidling, og hvordan nå et ungt publikum. Så må jeg få med at jeg gleder meg til Beethoven-jubileet i år. Han er jo den beste, eller som jeg pleier å si: Beethoven til folket!
DMITRIJ OSADCHUK er en fiolinist fra Tromsø, som nylig har flyttet til Oslo. Han er tidligere deltager i Ung Filharmoni og i mestermøter i Tromsø. Nå går han på Edvard Munch vgs og er med i Unge Talenter ved Barratt Due.
– Jeg har et generelt nyttårsforsett: å bli mer organisert, særlig når det kommer til øving. Jeg vil bli flinkere til å bruke tiden godt, å bruke hver dag hele året så effektivt som mulig.
– Utenom tekniske mål, så ønsker jeg å begynne å øve mer med hodet og å bli mer bevisst i øvingen. For meg er det viktig å vite hva jeg egentlig øver på, før jeg plukker opp instrumentet. Jeg føler jeg sparer masse tid på planlagt og strukturert øving.
Hva ser du frem mot i 2020?
– Jeg gleder meg veldig til alle konsertene jeg skal spille i år! I tillegg er det Beethoven-jubileum, så jeg ser frem mot å fokusere litt ekstra på den komponisten. Dette året driver jeg også på med en viktig fiolinteknisk prosess, og jeg håper det skal bli et godt steg fremover for meg som musiker.
Tekst: Øyvind Hamre
Juleøving – med Christian Ihle Hadland
I tillegg til å være en internasjonalt anerkjent pianist som har opptrådt med flere av de ledende orkestrene i Europa, underviser Christian Ihle Hadland også i klaver ved Unge Talenter og Høyskolen Barratt Due.
Har du noen tips til hvordan man kan øve under julestria?
– For min egen del vil jeg heller si at jeg synes det er fint med en pause fra øvingen i jula. Jeg fant tidlig ut at det var viktig å finne noen tider på året der man sultefôrer seg med øving, slik at man får utrolig lyst til å komme i gang igjen. Uansett om man har stor kapasitet og elsker det man holder på med, så må faktisk alle ha en pause.
– Jeg behøver både julen og sommeren til å hente meg inn. Særlig julen, for da er det nesten garantert at det ikke er noen konserter, telefoner eller e-poster som må svares på. Det er rett og slett den aller beste tiden for å havne på et nullpunkt der det begynner å brenne i fingrene etter å spille igjen.
Hvordan kan man kombinere øving og julehygge?
– Å spille i et juleselskap kan være en fin måte å kombinere musikk og julehygge, men det er viktig at dette ikke blir noe press. Med tanke på at de unge nå kalles generasjon prestasjon, er det viktig å ha noen dager der man lar hodet og hender få hvile. Å holde på med musikk krever mye av hodet; det er veldig mye aktivitet og mange intense ting, så hodet må få lov til å hvile litt av og til. Og man skal ikke få noe dårlig samvittighet for det.
Hvis man likevel vil øve, hvor mye bør man øve?
– Jeg kan jo gjenta den gamle klisjeen om at det viktigste er ikke hvor mye du øver mellom jul og nyttår, men heller hvor mye du øver mellom nyttår og jul. Alle kan ta seg et par dager fri uten at utviklingen blir ødelagt av den grunn.
Til slutt, har du en favoritt blant julemusikken?
– Det er ikke så vanskelig! Min favoritt er Bachs Juleoratoriet. Den klarer jeg å spare på hele året, og så begynner jeg å spille den rundt første søndag i advent. Etter det går den på høyrotasjon hele adventstida. Jeg pleier å høre på John Eliot Gardiners innspilling fra 1987, og det tror jeg er blitt en favoritt for mange. Når jeg hører på den og O Helga Natt av Jussi Björling – da er det jul.
Stjernepianister, orkesterdirektør – og deg?
Konferansen arrangeres av Senter for talentutvikling og Jiri Hlinka-akademiet, og samler pianister og pedagoger til et løft for klaverfeltet. Med utgangspunkt i klavertalenter under 19 år, kommer fagpersoner med høy kompetanse og stort engasjement for å dele tips og erfaringer med morgendagens pianister.
På konferansen kommer blant andre Håkon Austbø, Peter Jablonski, Ingrid Røynesdal, Christian Ihle Hadland, Håvard Gimse, Gunilla Süssmann, Christian Grøvlen, med flere.
Mesterklasser og seminarer
Pianist Håvard Gimse, en av arrangørene for konferansen, har følgende tanker om årets høydepunkter:
– Det er flere momenter jeg gjerne vil trekke fram. I år har vi faktisk to mesterklasser med fremragende pianister; tidligere år har vi ofte hatt én. Det er både Christian Ihle Hadland, som er vår egen stjernepianist, og så har vi den svensk-polske pianisten Peter Jablonski som kommer helt fra London. Jablonski skal også fortelle om karriereløpet sitt; han var tidlig ute med å gjøre stor internasjonal karriere, så det vil bli spennende for mange å høre om.
– I tillegg til mesterklassene blir det mange interessante foredrag. Håkon Austbø kommer og skal snakke litt om Messiaen og hvordan hans musikk kan gjøre innstudering lettere for unge musikere. Det gleder jeg meg til – Austbø har mange gode tanker og det er alltid spennende å høre på ham, sier Gimse.
Til slutt trekker Gimse fram et litt annerledes foredrag. Ingrid Røynesdal er sjef i Oslo Filharmoniske Orkester, og kommer for å snakke både om hennes karrierevei og jobben hun har nå.
– Røynesdal er egentlig en veldig dyktig pianist, som tidligere har vært elev hos Jiri Hlinka – og faktisk hos meg på Musikkhøgskolen. Hun begynte gradvis å ta andre fag, litt økonomi og statsvitenskap, og har nå bygd opp en veldig spennende levevei med sin pianoutdannelse, forteller Gimse.
En sosial møteplass
Gimse er også opptatt av det sosiale elementet ved konferansen.
– Pianister og pianolærere sitter mye alene, så et av de største høydepunktene på konferansen er faktisk å treffe andre. Det kommer folk fra hele landet – pianister, lærere, akkompagnatører, fagfolk – som har forskjellige funksjoner i musikklivet vårt. De gjør alle sammen en kjempejobb resten av året, og treffer ganske sjeldent kollegaer. Jeg tror mange reiser tilbake til sine respektive steder og føler at de har fått ny energi og innsikt – og det er noe av hovedpoenget med hele konferansen, forklarer Gimse.
LES HELE PROGRAMMET HER : Klaverkonferansen2020
Det er et begrenset antall plasser. Frist for påmelding er 9. januar 2020: KLIKK HER
Øving utenfor øvingsrommet
Her er ekspertenes tre beste tips til hvordan man kan øve utenfor øvingsrommet.
Lese over partitur
August Schieldrop er tubaist og en del av Crescendos mentorprogram fra 2020. Han vant i 2018 publikumsprisen i NRKs Virtuos-konkurranse, og ble i 2019 nominert til Equinors musikkstipend.
– Jeg er veldig glad i å lese over partitur og mine egne noter. Jeg forsøker å spille gjennom det i hodet og visualisere hvordan jeg ville spilt. Det hjelper meg også mye å skrive kommentarer i notene, om vanskelige partier eller en lærers forslag, sier Schieldrop.
Ifølge Schieldrop har blåsere en begrensning fysisk og må ofte øve på andre måter.
– Man har ikke lyst til kaste bort leppemusklene eller embouchuren (anblåsning) på å øve dårlig. Når man merker man begynner å bli sliten, er det ofte bedre å lese noter eller høre på musikken man skal spille, sier Schieldrop.
Fikse det praktiske
Det er ikke alltid man er i god nok form til å øve med instrumentet. Noen ganger er man syk, andre ganger føler man seg bare helt uinspirert. Bård Monsen er universitetslektor i fiolin ved Barratt Due musikkinstitutt, og han har et klart råd på hvordan man kan benytte tiden når man ikke øver med instrumentet.
– Det er mye som må gjøres i forbindelse med å spille og å fremføre. Det kan være å teipe notene, skifte strenger, fikse rør, rense instrumentet eller kjøpe batterier til metronomen. De dagene jeg er dårlig eller ikke kontakt med det jeg ønsker å oppnå, synes jeg det er supert å fikse sånne ting. Da får jeg det løst, for da slipper det å stjele tid senere når jeg er inspirert, sier Monsen.
Mental øving
Å spille gjennom et helt stykke i forberedelse til konsert kan være utmattende, og du ønsker ikke å slite deg ut slik at du presterer dårligere på selve konserten. Alpinister har det samme problemet.
Anders Hall Grøterud er leder ved Senter for talentutvikling Barratt Due og cand. scient. i idrettspsykologi. Han forteller at i de tøffeste konkurransene som Kitzbühel i Østerrike, kan ikke utøvere kjøre gjennom løypa mer enn tre ganger før de blir altfor slitne i beina, og gjør det dårligere i konkurransen.
– Da øver de på en annen måte – de kjører gjennom løypa mentalt. Dagen før en konkurranse får de tre fysiske gjennomkjøringer og tredve mentale, slik sikrer utøverne at de er best mulig forberedt.
Det samme gjelder for musikere. For å supplere øving med instrument kan man tenke gjennom tekniske.
– Forskningen viser at man sender ut de samme nervesignalene som når man spiller, bare ved å se for seg hvordan man skal sette fingrene. Du kan også se for deg hvordan akkurat du skal spille din stemme eller hele samspillet, forklarer Grøterud.
Tekst: Øyvind Hamre, Senter for talentutvikling
- Filtrer på dato
desember 2019
Hvordan bli en superøver
Hvor mye bør jeg øve? Og hva er forskjellen på god og dårlig øving? Seminaret "Superøving" har vært avholdt for mer enn 600 deltakere i seks norske byer i høst. Det handler om hvordan du får maksimalt ut av tiden på øverommet.
november 2019
Skisserer den optimale forhistorien
Er det mulig å lage et utdanningsløp som vil sikre kvalitetsnivået til morgendagens musikere slik at de klarer seg i det tøffe arbeidslivet de skal inn i?
En ledig plass i Nasjonalt talentutviklingstiltak på klaver 2020
Er du mellom 12 og 19 år og spiller klaver? Har du ambisjoner for spillet ditt og ønsker å utvikle deg med andre på ditt nivå? Nå kan pianister fra Stavanger søke plass i Senter for talentutviklings nasjonale klavertiltak for ambisiøse og ekstra motiverte pianister!
oktober 2019
Fem kjappe om øving med Berit Fonnes
Vi har spurt Berit Fonnes, musikk- og kulturskolelærer ved Kulturskolen i Tromsø, fem kjappe spørsmål om øving.
Fem kjappe om øving med Liv Hilde Klokk
Vi har spurt Liv Hilde Klokk, fiolinist i blant annet Oslo Strykekvartett og Det Norske Kammerorkester, fem kjappe spørsmål om øving.
Fem kjappe om øving med Laima Olsson
Vi har spurt Laima Olsson, kammermusikk- og fiolinlærer ved Stavanger kulturskole og Unge Talenter Bjergsted, fem kjappe spørsmål om øving.
Hva kan musikken lære av idretten?
Norges sportssjef i triatlon, Arild Tveiten, besøkte Sentralen i Oslo torsdag 3. oktober for å fortelle suksesshistorien bak det norske landslaget og hva musikken kan lære av idretten.
Samlet til diskusjon, faglig input og erfaringsutveksling
Torsdag 3. oktober arrangerte Senter for talentutvikling Barratt Due høstseminar for deltakere fra hele landet. Årets tema var "Morgendagens musiker - hva er det optimale utdanningsløpet?"
juni 2019
Slitsomt på en god måte
31. mai – 2. juni møttes 13 unge pianister fra hele landet til første samling i det nyoppstartede prosjektet Nasjonalt Klavertiltak. Det ble en helg preget av gode tips, nye bekjentskaper og, ikke minst, hard jobbing.
april 2019
Deling i sentrum
Visste du at det er lurt å bevege seg før en konsert? Eller at trening etter øving kan bidra til bedre innlæring? Innleggene under årets Strykerkonferanse spente vidt – fra kosthold, fysisk aktivitet og Timani, til motivasjon, talentfull øving – og samhandling i fotball og musikk.
mars 2019
Tallet er 13!
Det var så mange ambisiøse og motiverte søkere til Senter for talentutviklings nasjonale klavertiltak at juryen slet med å velge. Det ble derfor 13 deltagere i stedet for ti.
februar 2019
Faglig bredde på årets klaverkonferanse
Foredrag av Liv Glaser, mesterklasse med Leif Ove Andsnes og innlegg av Wolfgang Plagge var bare noe av det som var med på å gi inspirasjon og skape engasjement hos 40 deltakerne på årets klaverkonferanse i Bergen, som kunne by på bredere faglig innhold enn foregående år.
Strykerkonferansen 2019
Senter for talentutvikling Barratt Due, Trondheim Kommunale Kulturskole og NTNU har gleden av å invitere til nasjonal Strykerkonferanse i Trondheim 21. - 22. mars 2019.
januar 2019
Nasjonalt talentutviklingstiltak på klaver
Er du mellom 12 og 19 år og spiller klaver? Har du ambisjoner for spillet ditt og ønsker å utvikle deg med andre på ditt nivå? Nå kan du søke plass i Senter for talentutviklings nasjonale klavertiltak for ambisiøse og ekstra motiverte pianister!
