Musiker på pause
Korona er en utfordring for landets unge musikere. - Det er litt bittert, sier fløytisten Maria Ose (22).
Tuba til folket
August Schieldrop (20) begynte tuba-karrieren i korps, og er nå et av landets største blåsertalenter. I 2020 vant han prisen for Årets Musiker under UMM, og spilte en egen konsert under Festspillene i Bergen.
I tillegg til et personlig mål om å bli solistmusiker, har Schieldrop et ønske om å løfte frem tubaens unike klang og utvide dens konsertrepertoar.
– Målet er å få hogd i stein at tubaen er et ordentlig soloinstrument, sier Schieldrop.
| Les også: Mitt øvingsrom – August Schieldrop
Utfordret av fordommer
Han fikk tidlig mersmak av å spille soloer, men møter hindringer i at tubaen generelt ikke anses som et solist-instrument.
– Jeg var heldig som begynte i et veldig godt korps, og hadde tidlig en god spillelærer som ga meg utfordringer og lot meg spille soloer. Det ga tenning. Nå er drømmen å bli solist, men det har ikke alltid vært det. Lenge tenkte jeg ikke at det var en mulighet, sier han.
Ettersom det også finnes lite musikk komponert for tuba, har August vært nødt til å lage egne arrangementer. Musikkhistorien har heller ikke vært til stor hjelp.
– Historisk blir tubaen sett på som et akkompagnement-instrument. Tubaens fødsel kom også ganske sent, først i 1835, så den er ikke en del av orkesteret på alt av Mozart, Bach og Beethoven. Det er litt stusselig, mener Schieldrop.
| Les også: Schieldrop og co. briljerte under Festspillene i Bergen 2021
Vakker og virtuos
For Schieldrop hersker det derimot liten tvil om hva som gjør tubaen til et så vakkert instrument.
– Tubaen har et dypt register, og man kan spille svakt og følsomt på tuba også. Den har et stort klanglig spekter og en utrolig varm og uttrykksfull tone. Musikken kan ikke bare være ordentlig vakker, men også virtuos, sier Schieldrop.
Tubaens karakteristikker samsvarer også godt med Augusts egen filosofi bak musikken.
– Jeg har veldig lyst til at alt jeg gjør er autentisk og ærlig. At jeg spiller slik jeg selv ønsker, ikke slik jeg tror folk vil høre det. Tubaen egner seg godt til ekspressiv spilling, følsomheten kommer virkelig til uttrykk, mener han.
Eget tubaverk
Fra 2020 har Schieldrop vært med i mentorprogrammet Crescendo, i regi av Senter for talentutvikling. Med dette samarbeidet i bunnen har han tatt det første steget mot å utvide tubaens repertoar, ved at komponisten Marcus Paus skal skrive et eget verk for ham.
– Det blir en tubakonsert med fullt orkester. Jeg synes det er helt fantastisk at vi får til dette, sier han.
Det var viktig at verket passet til hans personlige filosofi, og Schieldrop samarbeider aktivt med komponisten han selv plukket ut. Målet er å få det oppført høsten 2021.
– Jeg lyttet til mange norske komponister før jeg endte opp med Marcus Paus, musikken hans traff meg veldig. Sammen har vi pratet mye om verket, og for meg er det viktig at det er uttrykksfullt – tubaens sterkeste side er den vakre og dype klangen. Jeg håper dette gjør at tubaen kommer ett skritt nærmere respekten jeg mener den fortjener.
| Les også: Samtale med Marcus Paus og August Schieldrop
– Enormt talent
Den internasjonalt anerkjente trompet-stjernen Tine Thing Helseth er begeistret over Augusts talent. Hans musikalske stemme er det mest slående, ifølge henne.
– August er en av de absolutt beste tubaistene jeg har hørt, et enormt talent. Men det som er aller mest slående er at han først og fremst er en musiker med en evne og vilje til å formidle noe helt eget. Tubaen er kun et verktøy, det er hans stemme jeg hører gjennom instrumentet, sier hun.
Thing Helseth mener at bak talentet ligger det også en stor spilleglede og et ønske om å alltid forbedre seg.
– Jeg har fått gleden av å jobbe med August i flere sammenhenger og det er fantastisk å oppleve at han brenner for det han gjør. Det er spennende å se hvordan han vokser med oppgavene han får og han har en egenskap som gjør at han aldri er fornøyd med noe han kunne gjort bedre, sier hun.
Musiker, først og fremst
Jørn Pedersen er programdirektør for Crescendo. Han er positiv til at de har fått med en blåser blant musikerne, og er enig i Thing Helseths beskrivelser av August.
– Det dypt musikalske i August er veldig sterkt, han ville ha kunnet uttrykke seg på nærmest hvilket som helst instrument. August er ikke tubaist, han er først og fremst en meget begavet og engasjert musiker som tilfeldigvis spiller tuba, sier han.
Duket for sommersamling
Senter for talentutvikling og Oslo Filharmoniske Orkester har jobbet på spreng for å finne en trygg og god løsning for oppstarten av årets Ung Filharmoni, det nasjonale talentprosjektet for unge orkestermusikere. Nå er det klart at årets sommersamling vant kampen mot avlysning og gjennomføres som planlagt, fra 19. til 23. juni på Rønningen folkehøgskole i Oslo.
Prosjektgruppen for Ung Filharmoni har utarbeidet et nytt opplegg som byr på samspill i store og små grupper, individuelle timer og inspirerende aktiviteter – som samtidig følger helsemyndighetenes anbefalinger om avstand og godt smittevern. I løpet av uka skal de unge talentene øve inn og perfeksjonere både Ildfuglen av Stravinsky og Sjostakovitsjs festivalovertyre som de spiller side om side med Oslo-Filharmonien i høst.
Viktig å gjennomføre
For Senter for talentutviklings leder, Anders Hall Grøterud, har det vært viktig å få gjennomført prosjektet og gi de unge talentene et godt tilbud.
– Vi er veldig glade for å unngå avlysning og for at vi nå har planene klare for et fysisk opplegg av høy kvalitet. Vi vet at mange ser frem til sommersamlingen etter en lengre periode med øving alene og avlyste sommerkurs, sier Grøterud.
Han innså tidlig at det blir spesielt viktig å gjennomføre Ung Filharmoni i annerledesåret 2020.
– Ett år er mye i en femtenåring eller en syttenårings liv, og det å miste viktige talenttilbud som Ung Filharmoni kan være avgjørende for om man fortsetter med musikk på dette nivået. Derfor har vi jobbet intenst for å få til dette, sier han.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ SENTER FOR TALENTUTVIKLINGS NYHETSBREV
En enestående opplevelse
2020 blir Ina Han Brekkes (17) fjerde år som deltaker i Ung Filharmoni, og i år har Oslo-jenta vunnet plassen som konsertmester. Hun opplevde de første årene var som svært viktige for egen utvikling og motivasjon.
– Jeg husker første gang jeg deltok, det var utrolig stort. Da vi spilte side om side med Oslo-Filharmonien – det er en følelse som ikke kan etterlignes. Det gjorde stort inntrykk og er en erfaring jeg har tatt med meg videre, også til øverommet, sier hun.
Brekke merker hvordan motivasjonen hos jevnaldrende musikere preges av at man ikke har fått spille med andre eller foran et publikum. Hun er enig med Grøterud om at Ung Filharmoni vil være ekstra viktig i år.
– Vi har alle savnet å spille sammen med andre, så dette gir ekstra inspirasjon. Følelsen av å sitte på en scene midt i et dobbelt orkester er noe jeg unner alle å oppleve. Det er en helt enestående opplevelse som gir enorm spilleglede.
Mer kvalitativ øving
Planlegging og gjennomføring av sommeruka skjer sammen med musikerne i Oslo-Filharmonien. En av dem er Inger Besserudhagen, solo-hornist i OFO gjennom tretti år og med i Ung Filharmonis fagutvalg.
– Å jobbe med Ung Filharmoni er noe av det mest betydningsfulle jeg gjør som musiker og pedagog. Jeg er utrolig glad for at vi gjennomfører sommersamlingen i år, selv om den blir litt annerledes, sier hun.
Korona har gjort at konsertmulighetene er usikre i sommer og derfor er fokuset på samspill i store og små grupper fremfor de store tuttiøvelsene. Det har ført til mer individuell undervisning og flere prøver med de ulike instrumentgruppene.
Besserudhagen synes det er en fordel med mer kvalitativ øving på individ- og instrumentnivå, og forteller at orkestermusikerne gleder seg til å spille med de unge filharmonikerne.
– Alle i OFO synes det er veldig morsomt og givende, det gir energi å kunne dele kunnskap med noen så sultne og lærevillige. Og det samme gjelder de unge: jeg er sikker på at alle med motivasjonsproblemer vil få en skikkelig kickstart nå med Ung Filharmoni!
Fakta om Ung Filharmoni
|
-
- Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
– Vi gjør hverandre gode
Korps-Norge jublet da kulturminister Abid Raja bekreftet at korpsene skulle få øve og spille på 17. mai. Forutsetningen var at smittevernreglene måtte overholdes, med god avstand mellom musikantene. Mange var naturlig nok usikre på hvordan dette ville gå.
Spillegleden overgår alt
– Endelig kan vi spille sammen!, sier trompetisten Mathea Strømmegjerde (22).
Hun begynte å spille i korps som 7-åring i Sykkylven og spiller nå for Christiania Blåseensemble i Oslo, mens hun studerer ved Norges musikkhøgskole (NMH). Etter at janitsjar-NM i mars ble avlyst, har de nå hatt vårens første øving. De nye avstandsreglene har ikke vært et problem.
– Jeg synes det funker veldig fint. Som musiker er man vant med god avstand både i orkester og korps, nå er vi bare mer påpasselige, sier hun.
De rundt tretti musikerne i korpset øver utendørs for å sikre god nok avstand. Akustikken blir litt annerledes, men det går fint, mener Mathea.
– Gleden ved å spille sammen overgår alle eventuelle ulemper. Jeg har sittet på et øvingsrom og spilt alene i to måneder, og tenkt: Hvorfor driver jeg med det her egentlig? Min store glede er å spille med andre, ikke alene, forteller hun.
Mathea har også orkestererfaring, og var med på fjorårets Ung Filharmoni. Hun mener begge erfaringene gjør henne til en bedre musiker.
– De fleste blåsere begynner i korps, og det gir oss et rikt grunnlag som vi tar med videre. Å spille sammen med strykere i orkester har lært meg å spille med en annen fylde og letthet, sier hun.
Annerledes korpskonsert
Mina Gursli Langesæter (22) ankom Oslo dagen før første øving med Christiania Blåseensemble. Hun er opprinnelig fra Lofthus i Hardanger og studerer nå horn ved NMH.
– Jeg kjenner jeg er spent. Etter så lang tid med digitale timer, blir det ekstra hyggelig å spille sammen med andre, sier hun.
Med korpset skal hun holde to konserter på nasjonaldagen, men framføringen blir litt annerledes. På grunn av smittefare får de ikke marsjere og spille samtidig. Det tror ikke Mina gjør noe.
– Det er ikke alle korps som marsjerer, jeg har selv stått i paviljong før. Det største blir uansett å få spilt for publikum, det kommer til å gi oss ny energi, sier hun.
Korpsene blir blant de første som spiller offentlige konserter foran et publikum, og hun tror de blir spesielt verdsatt denne 17. mai-feiringen.
– Jeg tror folk vil sette ekstra pris på oss. Det har vært stille så lenge under epidemien, så musikk i gatene blir nok satt mer pris på enn tidligere, mener Mina.
Også innad i ensemblet blir musikken viktig. Korpsene er kjent for god stemning og godt miljø, noe som er velkomment etter en lang pause.
– I korps gjør vi hverandre gode. Det gir motivasjon når alt har stoppet opp.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Fant inspirasjon i isolasjon
Til daglig studerer Crescendo-musikeren Ludvig Gudim tredje året ved Juilliard School of Music i New York, som regnes som et av de mest prestisjefylte musikkonservatoriene i verden. Der har han den verdenskjente fiolinvirtuosen Itzhak Perlman som lærer.
– På noen dager stengte New York helt ned. Det var en ganske merkelig følelse, vanligvis har man uendelig med muligheter. Jeg forlot bare leiligheten min én gang i løpet av to uker, for å kjøpe mat, sier Ludvig.
Lager mål for motivasjonen
Under ukene i isolasjon var det én ting som hjalp ham med å holde motivasjonen oppe.
– Det viktigste for meg er å ha et mål å jobbe mot. Før øvde jeg mot konserter eller konkurranser, men da alt plutselig ble avlyst, begynte jeg å sette mine egne mål, sier han.
Et eksempel på et slikt mål kan være: Jeg skal lære meg dette verket på én uke. Når han er i gang, hjelper det å reflektere rundt målsetting og progresjon for å bli mest mulig effektiv. Han stiller seg gjerne spørsmålet: Hva slags utvikling ønsker jeg i stykkene jeg øver på?
– Så strukturerer jeg øvingen deretter. Jeg lager meg en arbeidsdag, for eksempel 10-16, hvor jeg øver effektivt. Da blir øvingen lettere å forholde seg til, mener Ludvig.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV
– Musikk er kommunikasjon
Ludvig planla egentlig å bli i New York, men valgte å dra hjem da Festspillene i Bergen skulle gjennomføres likevel. Nå sitter han i karantene i Oslo, før han skal være solist på åpningskonserten med Bergen Filharmoniske Orkester.
– I utgangspunktet skulle jeg bli i New York, men det var en lett avgjørelse når jeg fikk muligheten til å komme til Norge og spille med andre, forteller han.
Ludvig er deltaker i Crescendos mentorprogram og gleder seg til å spille kammermusikk sammen med Leif Ove Andsnes, Christian Ihle Hadland og andre Crescendo-musikere.
– All musikk er kommunikasjon, både mellom musikere og med publikum. Det er det vi lever for, og det er tungt å finne motivasjon når formidlingen er borte. En erstatning er å holde konsert for familie og venner, det kan gi inspirasjon til å jobbe videre, sier Ludvig.
Fant ny inspirasjon
Tidligere har vi intervjuet en annen Crescendo-musiker, Amalie Stalheim, som mente viruset ga muligheten til å få et musikalsk overskudd og fordype seg i musikk man ellers ikke fikk tid til. Nettopp det har Ludvig gjort.
– Jeg skulle egentlig vært opptatt med konserter, men nå fikk jeg tid til å utdype repertoaret og bli godt kjent med et nytt stykke, sier han.
Han trekker frem Schuberts Fantasi for fiolin og piano i C-dur, et stykke han knapt kjente til før koronautbruddet.
– Jeg har forelsket meg i Schubert-fantasien og øver på det i timevis hver dag. Det har vært fantastisk med en mulighet til å fordype meg i det, sier Ludvig.
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Musiker på pause
Koronaviruset gjorde at de fleste prosjekter ble avlyst eller utsatt i løpet av få dager. Det var lenge usikkert når man kunne spille konserter igjen eller øve sammen med venner. Ennå er ikke alt avklart. Hvordan har noen av de unge musikerne taklet situasjonen?
Betryggende med åpenhet
Egentlig hadde hornisten Emilie Ravn Jensen (20) store planer denne våren. Hun har tatt seg et friår fra NMH og bor nå hjemme i Larvik.
– Det vanskeligste var å gå fra full til tom kalender på én dag. Det tok noen uker å forstå at ‘nå må jeg gjøre noe annet’. Det er vanskeligere å finne motivasjon til å øve når jeg ikke vet når neste prosjekt er, sier Emilie.
Hun skulle på hornkurs i Portugal, spille med Forsvarets Stabsmusikkorps, spille kammerkonserter og på Norgesturné med Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester. Nå er alt avlyst. Ett lyspunkt er hvordan musikkmiljøet har kommet sammen rundt dette.
– Det er så mange flotte plattformer som har dukket opp med konserter og kurs som har vært veldig inspirerende. Profesjonelle musikerne har pratet veldig lett og åpent om dette og det har vært veldig betryggende. Dette er jo globalt og gjelder alle – vi er alle sammen om dette, sier hun.
Samtidig som at Emilie får litt feriefølelse i Larvik, benytter hun muligheten til å øve på grunnleggende teknikk og spille kammermusikk med broren sin.
– Jeg har tatt opp basic-øvelser, nå har jeg muligheten til å jobbe med den grunnleggende teknikken som forsvinner litt i en hektisk hverdag. Jeg forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen og snu det til noe positivt.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV
Laget sine egne strukturer
Det har også vært store forandringer for trombonisten Askil Okkenhaug (20) fra Bærum.
– Dette inntraff på et tidspunkt der jeg forberedte meg på diverse konserter og konkurranser. Tromboneklassen min har vunnet en stor internasjonal konkurranse og vi skulle dra til den internasjonale trombonefestivalen i Japan i sommer og ha en timeslang recital der. Men i løpet av to uker forsvant alle planer for det neste halvåret, sier han.
Når alle fremtidige prosjekter blir avlyst eller utsatt, blir det også vanskeligere å finne motivasjonen til å øve.
– Det er få ting som er så god motivasjon som en konsert om to uker som man kommer i stand til. Tidspress gjør at jeg øver mer konsentrert. Nå som strukturene rundt har falt ned, har jeg måttet være mer målrettet og funnet indre motivasjon, sier Askil.
Han befinner seg på hytta i Lillesand, hvor han har laget et eget øverom. Siden strukturene rundt har falt bort, jobber Askil med å lage egne strukturer.
– Min professor mener at å lage en øveplan er nødvendig for god øving, slik at jeg kan få en strukturert dag. Jeg forsøker å bruke det hver dag nå – for på den lyse siden har jeg fått god tid nå og jeg har ingen unnskyldninger. Nå kan jeg virkelig få øvd bra.
Satt på vent
Fløytisten Maria Ose (22) var på utveksling fra Norges musikkhøgskole (NMH), men er nå hjemme på vestlandet. Maria forteller at undervisningen er digital, men at det ikke er helt det samme.
– Det er litt bittert! Jeg var på utveksling i München og hadde et av forbildene mine, Andrea Lieberknecht, som lærer. Det er kjipt at det bare ble ett semester, sier hun.
– Jeg sliter med motivasjonen, når alle konserter og alt man jobber mot blir avlyst. Det blir vanskeligere å jobbe mot de små målene. Plutselig føles alt litt satt på vent.
På hytta er hun sammen med søsteren sin, Ingrid Ose, som også er fløytist, og i tillegg har hun besøk av kjæresten sin, fiolinist Edvard Erdal, som nylig fikk jobben som 2. konsertmester i Operaen. Sammen har de spilt trio.
Nå som hun plutselig har fått mer tid, har Maria grepet sjansen til å utvide repertoaret og øve sammen med søsteren.
– Vi har spilt sammen siden vi var bittesmå. Nå blir det mye bladspilling og innøving av nytt repertoar. I tillegg har vi begynt å arrangere egne stykker, slik som Passacaglia for fløyte og fiolin. Vi begynte faktisk en uke før konkurransen kom på Facebook, så den skal vi delta i!
Egne muligheter
– Jeg har hatt litt flaks, for første gang i karrieren min har jeg nå fast jobb, sier cellisten Frida Fredrikke Waaler Wærvågen.
Hun har nå fast jobb som solocellist i Bergen Filharmoniske Orkester og jobber som førsteamanuensis på Griegakademiet, i tillegg til andre frilansoppdrag. Tidligere har hun kun vært frilanser i elleve år – hele hennes profesjonelle karriere før nå.
– Det er en generell risiko ved å være frilanser, man er avhengig av å få nok jobber. Som alle andre hadde mange morsomme prosjekter som ble avlyst, men jeg føler meg heldig som er i en situasjon med fast jobb, sier hun.
– Helt i starten var det noen uker da jeg ikke tok opp celloen. Alt var så uklart, men nå begynner det å lysne litt og det tror jeg gir mange håp.
De unge musikerne vi har pratet med, føler på en usikkerhet rundt når neste prosjekt blir og dermed blir det vanskelig å finne motivasjonen. I sin erfaring som frilanser var Frida vant til å stå uten de faste strukturene og skape sine egne muligheter.
Hun har noen råd som hjalp henne med å lykkes:
- Lag en øveplan med kortsiktige mål, slik at du blir mer strukturert og rekker alt du vil gjennom.
- Lag også en øvedagbok i samme slengen, hvor du skriver: (1) hva du har øvd på, (2) hvordan øvingen har gått og (3) hva du skal øve på videre.
- Som frilanser har man muligheten å være veldig kreativ og lage sine egne prosjekter! Vær frempå, kontakt arrangører og orkestre, det trenger ikke å være dødperioder.
- Orkestre holder ofte prøvespill som vikar på løpende bånd, henvend deg til dem direkte. Det er en fin anledning til å bli kjent og få orkestererfaring.
- Vær raskt ute med å svare på meldinger, gi inntrykk av å være interessert og ikke for streng. Man vinner utrolig mye på å være hyggelig, imøtekommende og fleksibel på jobb.
- Husk at så lenge man har instrumentet sitt, er man aldri alene!
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
– Få et musikalsk overskudd!
Amalie Stalheim (26) er en av de mest lovende unge cellistene i Skandinavia i dag. Som musikere flest befinner hun seg i en ny øvingstilværelse under koronakrisen, med de utfordringene det bringer med seg. Stalheim mener likevel at dagens situasjon åpner for muligheten til å virkelig bli kjent med stykkene man spiller.
– Nå har man den ekstra tiden til å dykke dypt ned i materialet og få et musikalsk overskudd, sier Stalheim.
Kontroll og spilleglede
Overskudd i spillingen er viktig for den unge cellisten. For henne innebærer det å føle så mye kontroll at hun kan slappe av og bare spille.
– Det optimale når jeg spiller konsert er å slippe å tenke at her kommer et vanskelig parti eller dette er jeg redd for. Jeg føler på et overskudd når jeg kan alle toner ut og inn, og har en slags idé om hvordan det skal høres ut, sier Stalheim.
Amalie Stalheim er fullbooket som solist med profesjonelle orkestre i inn- og utland dette året, men nå er flere konserter blitt avlyst og utsatt til kommende år på grunn av koronasituasjonen. Hun mener at dette er en fin anledning til å sette seg godt inn i musikkstykker og komme i sonen.
– Når man er ferdig med et verk forsvinner det ikke, så nå har man tid og mulighet til å virkelig å finne ut hva vil jeg med dette verket?, sier Stalheim.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ SENTER FOR TALENTUTVIKLINGS NYHETSBREV
Planer og struktur
Stalheim forstår at mange musikere kan slite med motivasjon og fokus i disse dager, noe hun føler på selv.
– Det er et annet miljø hjemme enn på øvingsrommet, og det kan være vanskeligere å fokusere. Særlig er telefonen distraherende, så for meg hjelper det å legge den vekk. Man tenker man må sjekke nyhetene og være tilgjengelig hele tiden, men man må ikke det, sier hun.
For Stalheim hjelper det å definere tydelige arbeidstider og lage planer for dagene.
– Du kan for eksempel bestemme deg for at din arbeidsdag er 10-17, og sette opp en arbeidsplan ut fra det. Det hjelper særlig når man skal gjennom et stort repertoar. Jeg bruker ukesskjema for å komme gjennom verkene på en måte som er konstruktiv både for meg og kroppen min, sier Stalheim.
Digitale verktøy
Stalheim er opprinnelig fra Bergen, men bor nå i Stockholm, hvor hun i 2018 vant Kungliga Musikaliska akademins store musikkonkurranse, Solistpriset. Hun har opptrådt som solist med flere av de største orkestrene i Norden, og er en del av Crescendos mentorprogram.
Hun mener det kan hjelpe å sette små mål og finne alternative øvingsmetoder dersom motivasjon er en utfordring. Stalheim trekker fram videoopptak som et fint alternativ.
– Bruk de digitale verktøyene som finnes. Enten for å få feedback fra venner, dele musikk eller bare for sin egen del. En løsning er spille inn seg selv på slutten av en arbeidsuke, med et mål om å komme gjennom stykket på en viss tid, sier Stalheim.
Videoopptak er noe Stalheim også gjorde før koronaepidemien inntraff, blant annet for å få et annet perspektiv på hvordan spillingen låter.
– Man trenger ikke laste opp eller høre på opptaket, men det gir deg et konkret mål som hjelper motivasjonen. Jeg har brukt sosiale medier til å dele små stykker som jeg vanligvis ikke ville gjort, med et annet repertoar, forteller hun.
– Kos deg med musikken
Det er mange som til tider presser seg for hardt, mener Stalheim. Hun tror denne tiden er en fin anledning til å lade batteriene. Selv tok hun nylig de to første fridagene på lang tid.
– Det er viktig å ta pauser og være snill med seg selv. Det er helt greit å ta noen dager fri hvis motivasjonen er på bunn eller du trenger en pause.
Og øving behøver ikke alltid være anstrengende, mener Stalheim.
– Et fint alternativ er å sitte og kosespille, ta opp gammelt repertoar som man kjenner godt og leke seg med det. Kos deg med materialet og musikken, avslutter hun.
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Slik øver du uten å lage en lyd
Musikere er vant til å øve med instrument, og mange forbinder ofte øving med repetisjon av skala og innstudering av repertoar. Men det er like fullt mulig å øve i komplett stillhet, ved å spille på det indre øret.
Pianisten Christian Grøvlen har fortalt om at indre spilling utgjør en viktig del av hans hverdag som musiker. Han pleier å lære seg et stykke mentalt, før han setter seg ved klaveret.
Indre spilling
Bård Monsen, universitetslektor i fiolin ved Barratt Due musikkinstitutt, trekker frem indre spilling som en verdifull øvingsaktivitet man kan gjøre hjemmefra.
– I bunn og grunn handler det om å lese notene og lære seg stykket uten å spille. På den måten får man en klar idé om hvordan musikken er før man plukker opp instrumentet, noe som er en veldig fin øvelse, sier han.
Monsen har undervist i indre spilling med flere elever og forteller at elevene synes det er en annerledes og morsom måte å øve på. Han beskriver fremgangsmåten slik:
- Finn et stykke som er passe langt og passe utfordrende
- Bruk minst et kvarter om dagen på å lese stykket, men uten å spille det
- På den femte dagen spiller du stykket uten noter. Hvor nærme låter det den musikken du hadde i hodet?
Indre spilling er veldig givende i seg selv, men vil i tillegg hjelpe øvingen på andre områder.
– Det gjør ideen om stykket veldig sterkt før man begynner å spille på det. Mange henger seg opp i hverdagslige problemstillinger med instrumentet, uten å vite helt hvor man vil med stykket. Indre spilling gir et overblikk, sier Monsen.
Rørte ikke instrumentet
Hvis man virkelig blir dyktig på indre spilling, kan man lære seg et helt stykke uten å røre instrumentet. Arthur Rubinstein, en av det forrige århundrets største pianister, hadde angivelig ofte problemer med å få øvd. Men Rubinstein var en mester på indre øving og kunne lære seg hele stykker på kort tid, ifølge Monsen.
– En dag var Rubinstein på vei til første prøve med et orkester, og han kunne overhodet ikke stykket. Så han leste notene på togturen dit og lærte seg stykket utenat, forteller Monsen.
Selv om Rubinsteins ferdigheter virker nesten uoppnåelige, mener Monsen at dette er noe man kan trene seg opp i.
– Jeg har et par elever som har blitt veldig flinke på dette. Som med alt annet, trengs det bare øving for å bli god.
Gledene ved partitur
Liv Hilde Klokk, fiolinist ved Oslo Strykekvartett og Det Norske Kammerorkester, er teamleder for Senter for talentutviklings mestermøter i Bergen. Hun mener et partitur må leses som et skattekammer man kan lære mye av. Et partitur er en noteoversikt der alle stemmene og instrumentene er samlet, slik at man får et overblikk over komposisjonen.
– Som musikere er vi en del av en større sammenheng. Men vi ser for det meste ikke hva de andre spiller, fordi vi bare har våre egne noter. Nå som man har god tid, vil jeg anbefale å finne fram et godt headset og laste ned et partitur. Det hjelper deg å forstå helheten av musikken.
– Det er ikke så lett og krever mye øving. Men når man først mestrer det, er det utrolig gøy, sier Klokk.
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Fornøyd med digital mesterklasse
I 2019 startet Senter for talentutvikling et nasjonalt klavertiltak for unge pianister. Tre samlinger ble avholdt for gruppen som utgjør et slags juniorlandslag i pianospill. I 2020 er 11 talenter fra hele landet mellom 12-19 år tatt ut til til tre samlinger med noen av landets dyktigste musikere.
Talentene skulle etter planen ha samling i Bergen 20.-22. mars, med undervisning, interpretasjoner, mesterklasser og konsert, men den fysiske samlingen ble avlyst på grunn av koronakrisen. Likevel uteble ikke tilbudet – det ble erstattet av den første digitale klaversamlingen i vår tid.
Motivasjon gjennom mål
Det å sette seg mål er et nøkkeltema for pianistene i år. Før samlingen sendte alle utøverne inn sine overordnede mål for pianoåret 2020. Hva vil du med spillingen din? Hva vil du utvikle deg på? Er det noen konserter du vil satse spesielt frem mot?
Slike spørsmål er nyttige å stille seg når man skal finne overordnede mål, som er akkurat dine.
På fredagen gikk Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling gjennom målsetting som verktøy og bruk av ulike typer mål på Skype med alle deltakerne.
– Jeg utfordret noen av utøverne til å forklare hva som lå bak målene de hadde satt seg. Det gjorde at de fikk muligheten til å bli tydeligere over seg selv og andre, og det var fint å dele med de andre i gruppa.
Målene kunne variere mellom alt fra å fordype seg i en komponist til å spille godt på en spesiell konsert eller bli bedre på venstrehånden i pianissimo-spill.
– Det var mange gode målsettinger, og nyttig å dele og kommentere internt i gruppa. Jeg tror utøverne vil oppleve at øvingen blir bedre og mer effektiv gjennom planer og mål når man forstår hvordan det kan brukes. Da kan de også gi ekstra motivasjon og overskudd, forklarer Grøterud.
Verdien av øvelogg
På lørdag var det en-til-en videomøter med pianist Gunilla Süssmann, som er rådgiver og lærer i det nasjonale tiltaket, der utøvernes egen situasjon, individuelle utfordringer og tilpasninger av egne målsettinger stod i fokus.
– Et fellestrekk i samtalene var mye usikkerhet rundt hvordan strukturere øvingen. Mange opplevde at mye ble tilfeldig. Da er det vanskelig i etterkant å se tilbake og svare på: ‘hvorfor ble dette bra? hvorfor ikke?’, forteller Süssman.
Süssman forstod på deltakerne at det var behov for å sette opp en øvelogg. De unge talentene har nå begynt å føre en daglig logg med et ukesmål som en del av den ekstra digitale oppfølgingen, i tillegg til å velge ut ett stort mål mellom samlingene.
– Vi skjønte at det var behov å kunne definere et mål og lage en plan – for best mulig å forvalte talentet og de ressursene man har. De fører øvelogg rett og slett for å skape motivasjon, lyst og mening innenfor rammene de selv har å jobbe med, sier Süssmann.
Talentene sender inn loggen etter to uker og får tilbakemelding om de er på riktig spor eller ikke.
– Jeg tror det er mer motiverende å se utviklingen skje enn å vente på et kvantesprang langt fram i tiden, mener Süssmann.
Mesterklasse på video
På søndagen var det opprinnelig planlagt konsert under samlingen. Den digitale løsningen ble i stedet at talentene selv spilte konsertstykket på video. Dagen etter fikk alle en-til-en gjennomgang av stykket med pianist og pedagog Jens Harald Bratlie over Skype, med tilbakemelding og spilling av eksempler. Bratlie mener gjennomføringen var vellykket, tross omstendighetene.
– Formen har selvsagt sine begrensninger. Jeg fikk ikke vist dem tekniske ting som jeg vanligvis kunne gjort ved klaveret. Så jeg kompenserte med fokus på interpretasjon, som forståelse av sammenheng og detaljer, karakter og dynamikk, forteller Bratlie som også er tilknyttet Senter for talentutvikling som lærer på pianotiltaket.
– Utrolig motiverende
Katrine Pavljuk (18) er fra Kristiansand og var deltaker både på samlingene i fjor, så vel som i år. Hun er begeistret over muligheten.
– Jeg synes samlingene er utrolig motiverende og det har gitt meg et nytt bilde på hvordan nivået er. I Kristiansand er det så få som ønsker å satse, så det er veldig fint å møte andre med like ambisjoner og som verdsetter den klassiske musikken på samme måte, sier Pavljuk.
Pavljuk har ikke tidligere ført øvelogg, men hun merker allerede at hun får mye igjen for det.
– Jeg blir bevisst på hvordan øvingen går og hva jeg får igjen for øvingstiden. Mål og loggføring henger også sammen, jeg blir mer bevisst på målene mine og hva jeg kan forbedre til neste gang, sier hun.
Et samlingspunkt
Frem mot neste samling, som er planlagt i Valdres i slutten av juni, skal pianotalentene ved hjelp av øveloggen jobbe videre med bruk av mål i daglig øving. De skal også evaluere egen innsats og registrere hva de gjør, i tillegg blir det annenhver uke en gjennomgang med coach over videolink en-til-en. Katrine Pavljuk er fornøyd med digitale opplegget, selv om den første fysiske samlingen ble avlyst.
– Det var veldig fint at Senteret tok initiativ og fikk i gang et erstatningsopplegg, når det ikke ble noen samling i Bergen, sier Pavljuk.
Gunilla Süssmann, som selv er pianist, forteller at samlingene også har blitt et mål i seg selv. Pianister sitter gjerne mye alene og har et større behov enn andre for samlingspunkter.
– Andre instrumentalister har gjerne flere samlingspunkter, som orkester eller ensembler. Det store fellesskapet uteblir ofte for pianister. Det var noe helt nytt som denne satsningen introduserte, selv om vi nå må gjøre en del av samlingene digitale, sier Süssmann.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
– Lag et øvefellesskap!
– Det er viktig for meg å få øvd hver eneste dag. Hvis man ikke øver nok, blir man i dårlig form. Da er det tungt å spille seg opp igjen.
Det sier Liv Hilde Klokk, fiolinist i Oslo Strykekvartett og Det Norske Kammerorkester, som er teamleder for Senter for talentutviklings mestermøter i Bergen. Klokk deler her sine beste rutiner og øvetips for hjemmesittende musikere:
-
Lag en øveplan
God struktur er alfa og omega. Selv øver Klokk alltid etter en konkret øveplan.
– Du må vite når du skal øve og hva du skal øve på. Lag planen dagen før, og husk at det er viktig med en struktur som er helt tydelig, sier hun.
-
Bruk stoppeklokke
Øving blir lettere om det er håndfast og konkret. Klokk ser på øvingen som et arbeid, og hun mener man må definere en start og en slutt.
– Bruk gjerne stoppeklokke. Gi deg selv 10-20 minutter, og begynn på neste problemstilling når tiden er ute.
-
Lag et øvefellesskap
Øving er et ensomt arbeid, og det er ingen som sjekker hvor mye man øver. Klokk har funnet en løsning som er både betryggende og hjelper henne til å holde planen – et øvefellesskap.
– Jeg pleier i perioder å sende øveplanen min hver morgen til venner, slik at andre enn meg vet hva jeg jobber med, sier Klokk.
Som en del av fellesskapet, sender Klokk en rapport på ettermiddagen om hvordan dagens øving har gått.
– Det er ingen svarplikt, men det føles fint å ha noen som vet hva du holder på med. Om de likevel finner tid til å kommentere, er det bare fint.
-
Søk motivasjon
I disse tider har mange kanskje ikke tilgang på de vanlige ressursene og må finne inspirasjon andre steder. Klokk har tips til nye inspirasjonskilder.
– Dette er mest for strykere, men jeg vil anbefale den skotske fiolinisten Nicola Benedetti. Hun har masse fine øvingsvideoer. Man kan også søke “Hilary Hahn + practicing”, så får man se en av verdens beste fiolinister i egen øving. Hun har også laget emneknaggen #100daysofpractice, den passer jo godt å bruke nå, sier Klokk.
I tillegg trekker hun fram klassiskkarantene.no, hvor det er et daglig øveseminar med forskjellige oppgaver og tema.
– Dette er en gullgruve for ambisiøse musikere.
-
Ikke lytt etter feil
Nå, mer enn tidligere, vil man være mye alene på øverommet. For Liv Hilde Klokk er det veldig viktig å snakke fint til seg selv.
– Det er veldig lett å høre etter feil og kritisere deg selv når du øver. Men det er viktig å snakke til deg selv som om du var din egen beste venn, sier hun.
Når man gir seg selv tilbakemelding, mener Klokk det er viktig å prate skånsomt. Men man behøver kanskje ikke kritisere seg selv i det hele tatt.
– En bedre tilnærming er å ikke lytte etter feil, men heller strebe etter det resultatet du vil oppnå. Hør for deg det du vil oppnå og gjør alt du kan for å få formidlet dette ved hjelp av instrumentet.
Tekst: Øyvind Hamre, Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Slik får du mest ut av øvingen hjemme
I disse koronatider sitter mange hjemme og får ikke dratt til musikkundervisning eller øverom. Hvordan kan man likevel få mye ut av noen få minutter med øving?
Bård Monsen er universitetslektor i fiolin ved Barratt Due musikkinstitutt. Han bor selv i en relativt liten leilighet, hvor det nå er to små barn hjemme fra barnehagen og to foreldre med hjemmekontor. Derfor blir det begrenset tid til øving, og tiden man har med instrumentet blir dyrebar, mener Monsen.
– For de som er i en situasjon med reduserte muligheter til å øve, kan dette være en gyllen anledning til å lære seg å optimalisere øvingen. Det gir deg et perspektiv på hvordan du bruker tiden du har til rådighet. Det er noe du vil ha glede av hele livet som musiker, sier han. Han gir følgende tre råd:
1. Planlegg økten
Det er viktig å planlegge hva du skal bruke øvingstiden på. Sørg for å ha en klar oppfatning av hva du ønsker å oppnå. Da vil du få større fremgang.
– Hvis jeg bare har et kvarter, er jeg nødt til å bestemme: hva skal skje på det kvarteret? Hva ønsker jeg å lære? Jeg kan forberede meg ved å lese noter i forkant og lage noen mål for økten. Da blir tiden mye mer verdifull, sier Monsen.
2. God konsentrasjon
Å optimalisere øvingen innebærer at du får mest mulig ut av tiden du tilbringer på øverommet.
– Konsentrasjon varer som regel ikke veldig lenge uansett. Jeg har prøvd å finne ut hva vitenskapen sier om hvor lenge mennesker i gjennomsnitt greier å konsentrere seg. Tallene jeg har sett varierer fra 5-20 minutter.
Den generelle oppfatningen er at du trenger å øve veldig mye for å bli god. Men for Monsen er det like viktig å fokusere på konsentrasjonen.
– Når du kjenner igjen tegnene på at konsentrasjonen begynner å glippe, ta en kort pause, sier han. Det er fort gjort å «øve seg dårlig», ved å spille uten å være i kontakt med hvordan man ønsker at det skal klinge.
3. Loggfør øvingen
I etterkant av økten er det veldig nyttig å loggføre øvingen. Det gir oversikt over fremgangen og hvor mye av stykkene du har lært deg.
– Du burde loggføre hva du har gjort og hvor mye tid du har brukt. En evaluering bør inneholde hva du er fornøyd med og hva du trenger å øve mer eller annerledes på – i den rekkefølgen, sier Monsen.
En logg vil være til stor hjelp når du planlegger din neste økt, den vil vise hva du har øvd mye på og hva du kanskje har glemt.
– Hvis du fører logg over tid, har du også mulighet til å lære mye om mønstre og tendenser i din egen øving, sier Monsen.
Last ned din egen øvingslogg her.
Tekst: Øyvind Hamre, Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
- Filtrer på dato
april 2020
Smittefrie mestermøter
Senter for talentutviklings mestermøter har blitt gjennomført med fysiske og digitale opplegg skreddersydd til elevene i hver region. Helt smittefritt naturligvis.
– Få et musikalsk overskudd!
Cellisten Amalie Stalheim mener koronakrisen gir hjemmesittende musikere en unik mulighet til å dykke dypt ned i stykkene.
Slik øver du uten å lage en lyd
Man behøver ikke instrumentet for å øve. Her er to metoder som kan gjøre deg til en enda dyktigere musiker – i stillhet.
Fornøyd med digital mesterklasse
Korona stoppet ikke Senter for talentutviklings første klaversamling for året. Både undervisning, fremføring og coaching ble gjennomført digitalt.
– Lag et øvefellesskap!
Fiolinisten Liv Hilde Klokk går nye veier for å opprettholde øvingen under koronakrisen.
mars 2020
Slik får du mest ut av øvingen hjemme
Her er ekspertens beste råd for å sikre effektiv øving på minst mulig tid.
Suksess gjennom samspill
Kulturskolen og Universitetet i Stavanger slo kreftene sammen for å løfte talentarbeidet i regionen.
– Vær en ærlig musiker
Pianisten Christian Grøvlen har en klar oppmuntring til unge musikere.
– Vi kan ikke vente til de er nitten
Ved Bergen kulturskole har oppskriften vært å begynne talentutviklingen tidlig. Det har gitt resultater.
februar 2020
Fordelene med å være musiker
I løpet av opplæringen som pianist blir du ikke bare god til å spille instrumentet ditt, men du får også med deg egenskaper og ferdigheter du vil få nytte av resten av livet. Direktør for Oslo-Filharmonien, Ingrid Røynesdal, mener det er en viktig verdi ved talentutvikling.
Kollega med Båtnes
Tre toppmusikere fra Oslo-Filharmonien har fulgt Trondheims strykertalenter tett det siste året. Gjennom fem Mestermøter har de unge utøverne blitt inspirert til å løfte seg litt til.
– Så mye talent og guts
Sara Övinge forteller om Maestro, hennes undervisningsmetoder og hvorfor hun trives så godt i det norske musikklivet.
Store forventninger til Klavertiltaket
Kenneth Tran (16) er det eneste nye tilskuddet til årets nasjonale klavertiltak. Han håper at tiltaket vil gi motivasjon og muligheter til å drive med musikk resten av livet.
– Ikke bare glitter og jubel
Hvilket råd ville du gitt deg selv som 15-åring for å forberede deg best mulig på musikerlivet?
