Abonner på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
- Hjem
- /
Suksess gjennom samspill
Tidligere var det to talentprogrammer for unge musikere i Stavanger; det ene i regi av kulturskolen, det andre av universitetet. Begge to lå i Bjergsted, bare femti meter unna hverandre.
– Vi lå så nært at det falt naturlig å samarbeide. Så for fem år siden slo vi oss sammen, sier Marianne Solheim Moberg, assisterende rektor ved kulturskolen i Stavanger.
Resultatet ble Unge talenter Bjergsted (UTB), et mye større program med totalt 50 elever i aldersgruppen 12-19. Sammenslåingen har hatt stor effekt, særlig i form av mengden undervisning som tilbys elevene.
– Alle elever får ukentlig to timer kammermusikk og har samlinger tjue lørdager i året, i tillegg til all soloundervisning, forteller Moberg, som er leder for programmet.
Suksess i to ord
I Bjergsted har de klart å skape et enhetlig, tett knyttet klassisk miljø hvor alle samarbeider for å løfte de unge talentene. Lærerstillingene går over i hverandre og mange ‘har på flere hatter‘. Moberg mener suksessen ligger i to ord: bry seg.
– Elevene merker om læreren bryr seg eller ikke og det er avgjørende for elevens motivasjon. Jeg husker selv da jeg var ung, det var en forskjell på de lærerne man gledet seg å gå til og de man ikke gjorde, forteller hun.
På Unge talenter Bjergsted forsøker man også å motivere elever gjennom stor bevissthet rundt øvingen. Lærerne sørger for at elevene har en plan, og at de er bevisste på hva som skal til for å bli god.
– Mellom timene med lærer er man nødt til å være sin egen lærer. Derfor er det viktig med gode instruksjoner. Vi pleier å snakke om en “vaskeseddel”, hvor det står presist hva eleven skal øve på. Det er viktig å være strukturert fra starten av øvingen, sier Moberg.

Vokse gjennom samspill
Olav Stener Olsen er koordinator for Unge talenter Bjergsted, i tillegg til å være lærer og orkesterleder for juniororkesteret ved kulturskolen. Han mener nøkkelen til spilleglede og motivasjon ligger i samspill.
– Elevene driver hverandre fremover gjennom samspill. Vi ser at elevene får mye inspirasjon av kammermusikken, og de går hjem med lyst til å øve, sier Stener Olsen.
Han ser ofte at elevene finner hverandre gjennom kammerspill og at det er utrolig lærerikt for dem.
– Man lærer seg å lytte til andre og finne sin plass i samspillet. Det får de unge musikerne til å vokse både menneskelig og musikalsk.
Kommer langveis fra
Unge talenter Bjergsted får ofte besøk av gjestelærere, både fra Universitetet i Stavanger og resten av landet, og da inviteres unge musikere fra hele regionen.
– Det skaper virkelig en mereffekt når unge talenter fra hele Rogaland samles, sier Stener Olsen.
Vertavokvartetten, et av Norges fremste kammerensembler, har flere ganger vært på besøk og spilt sammen med strykertalentene, i regi av Senter for talentutvikling. Det har også Pierre Xhonneux, klarinettist i Oslo-Filharmonien.
– Det er utrolig gøy å se hvor mange klarinettister som samles fra hele regionen når Pierre kommer på besøk. Neste gang han kommer skal godt over tredve klarinettister spille sammen – det er veldig inspirerende, forteller Stener Olsen.
Øving under korona
Den pågående koronakrisen skal heller ikke hindre UtB i å følge opp elevene og bistå dem i å være strukturerte i øvingen. Noen elever har begynt å sende videoklipp til læreren sin, mens andre underviser over videosamtale.
– I tillegg så har vi laget oppgaver i musikkteori på nettet, som elevene kan benytte seg av hjemmefra, sier Stener Olsen.
Nylig fikk alle elever i UtB tilsendt et skjema der de selv kan fylle ut hva de ønsker å fokusere på i øvingen fremover.
– Det er et skjema hvor elevene selv kan sette sine egne mål for øvingen. Slik går de ikke i blinde inn i øvingen, men har konkrete mål å jobbe mot i hver økt, forteller Stener Olsen.
Tekst: Øyvind Hamre
Fakta om UtB
|
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
– Vi kan ikke vente til de er nitten
For åtte år siden startet et samarbeid mellom Bergen kulturskole og Barratt Due musikkinstitutt. Det skulle gi unge talenter i Bergen et fullgodt talenttilbud der de bor, kalt Unge Talenter Bergen. Tidligere hadde mange av dem reist over fjellet til Oslo for å få mer undervisningstid eller treffe spesielle lærere. Nå fikk de dobbelt så mye undervisning med sin Bergenslærer, samtidig som tilreisende musikere og lærere bidro med ekstra mesterklasser, teori og undervisning i utvalgte helger.
Samarbeidet har skapt gode resultater og fortsetter i dag mellom Bergen kulturskole, Langhaugen vgs. og Senter for talentutvikling. Bergen-talentene blir gode i Bergen, nesten ingen søker seg til Oslo, og de unge musikerne kommer inn på høyere utdanning, andre nasjonale talentutviklingsprogrammer som Ung Filharmoni, og de hevder seg i konkurranser.
Kulturskolens tilnærming er å tenke talentutvikling fra dag én, og forsøke å legge et godt grunnlag som elevene kan jobbe videre på.
– Vi kan ikke vente til de er nitten. Mange tar avgjørelsen om å bli musiker på ungdomsskolen, og det er viktig å legge inn ekstra ressurser tidlig. De må få så god undervisning at de slipper å legge om teknikk senere, sier Kristin Kvam, fagsjef for stryk ved Bergen kulturskole.
Topper laget for de yngste
Gjennom samarbeidet med Barratt Due og Senter for talentutvikling får elevene to timer undervisning i uka, besøk av gjestelærere og mesterklasser med toppmusikere. I tillegg begynner noen av de dyktigste lærerne med de yngste barna. Kvam mener det trenges noe helt spesielt for å undervise på det nivået.
– Det er helt utrolig vanskelig å lære en seksåring å spille fiolin. Vi er heldige som har veldig gode lærere som tar dette, mener hun.
En av disse lærerne er Britta Skärby Vindenes. Hun har undervist i kulturskolen i mange år, er administrativ leder for samarbeidsprosjektet i Bergen, og er opprinnelig fra Linköping i Sverige. Vindenes baserer mye av arbeidet sitt på egne erfaringer.
– Jeg fikk selv relativt dårlig fiolinopplæring som barn. Læreren min var en møbelhandler uten mye musikkunnskap. Det er nok en av grunnene som har drevet meg for å gi barn god musikkundervisning, forteller Vindenes.
Britta Skärby Vindenes har gjennom flere år etterutdannet seg innenfor Suzuki-metoden. Som pedagog er hun opptatt av å vise engasjement, skape trygghet og holde seg orientert om hva som skal til for å bli god.
– Hvis du får en elev med stort potensiale må du gjøre det du kan for å gi eleven stimulans, musikkglede og muligheten til å treffe de riktige forbildene. Løsningen for oss ble Unge Talenter Bergen, der kulturskolen samarbeider med Barratt Due, sier hun.
Forbereder alumnikonsert
Lørdag 30. mai blir et stort høydepunkt for Bergen kulturskole. Da skal skolen gjennomføre en storstilt alumnikonsert under Festspillene i Bergen med et tyvetalls musikere på scenen. Aldri før har dette talentprogrammet fått en post på festspillprogrammet, og både nåværende og tidligere elever skal fylle Håkonshallen. Kristin Kvam har store forventninger til konserten.
– Det blir fantastisk å se igjen musikerne vi har fulgt gjennom hele oppveksten. De begynte først som seksåringer og er nå i utdanning. At de kommer tilbake, blir veldig flott inspirasjon for de yngre elevene, mener Kvam.
Fiolinist Johanne Haugland leder an blant alumnimusikerne. Andre kjente navn er Brage Sæbø, nyansatt fiolinist i Oslo-Filharmonien og Sonoko Miriam Welde, som er solist på konserten og deltaker i mentorprogrammet Crescendo.
For Britta Skärby Vindenes blir det veldig gøy å se igjen gamle elever som Sonoko Miriam Welde.
– Jeg gleder meg enormt til konserten. Den blir en flott feiring av det strykermiljøet i Bergen har fått til, sier hun.
Tekst: Øyvind Hamre, Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Fordelene med å være musiker
Hun vet hva hun snakker om. Røynesdal er nemlig både utdannet klassisk pianist og har jobbet som leder i arbeidslivet i mange år. Hun har erfaring med å ansette ulike mennesketyper, og kjenner tydelig igjen musikertrekkene på dem hun jobber med.
Gleden over disiplin
Under Klaverkonferansen i januar holdt Røynesdal innlegget «Hva (i all verden) kan man bruke en pianist til?». I foredraget tok hun blant annet for seg noen av nøkkelegenskapene til pianister og øvrige musikere og hvorfor disse gjør denne gruppen attraktive for arbeidsgivere.
– Pianister er vant med å ikke snike seg unna, og de er vant med å gå hele veien. Den kjærligheten som ligger i å gå trinn for trinn er undervurdert, sier Røynesdal. Hun trekker frem at pianister og musikere har glede over disiplin som arbeidslivet setter pris på.
– Det må bare gå bra
En annen egenskap pianistene opparbeider seg gjennom opplæring og karriere, er evnen til å ta ansvar, mener Røynesdal. Den utøvende musikeren har ofte et klart mål for øvingen sin, som også har en tydelig frist – nemlig konsertdagen. Ifølge Røynesdal gjør dette at musikere blir gode til å forholde seg til tidsfrister, en egenskap som kan være svært attraktivt i arbeidslivet.
– Som liten har du lært deg hva deadlines er – konserten kommer. Du må finne en måte å alltid komme i mål på. Det må bare gå bra, for alternativet er uaktuelt. Som pianist tar man hele ansvaret selv, for det er du som blir eksponert og som sitter der alene, sier Røynesdal.
Dette gjør at musikere ofte utvikler det Røynesdal kaller en stayerevne, eller utholdenhet, som alltid ligger i personen fordi den innarbeides fra man er barn.
Godt nok
Mange musikere opparbeider seg ofte en selvrefleksjon som gjør det mulig å se på sine egne prestasjoner med kritisk blikk. Dette kaller Røynesdal for «teft», og i arbeidslivet kan den for eksempel bidra til å dra kollegaer i riktig retning. Hun påpeker også at musikere ofte er tilpasningsdyktige og at de tar med seg samme alvor om å levere i jobben som i rollen som musiker.
– Man er så vant med å levere så bra, så når gode musikere møter et ordinært arbeidsliv kan det være utfordrende å komme seg ned til det å levere godt nok. Det er vanskelig å finne balansen mellom effektiviteten og grundigheten, sier Røynesdal.
Å spille med åpne kort
I utdanningen som utøvende musiker jobber man tett med sine mentorer og lærere. Elever og studenter blir vant med og setter pris på å få kritikk og tilbakemeldinger på det de leverer. Dette trekker Røynesdal frem som en svært positiv egenskap å ta med seg inn i arbeidslivet. Samtidig understreker hun at det ikke alltid er slik at man får like tett oppfølging eller like grundige tilbakemeldinger fra sjefer eller kollegaer som musikeren er vant med fra sin mentor.
– Denne erfaringen gjør at man ofte spiller med åpne kort med dem man stoler på, og dette gir trygghet, forklarer Røynesdal.
Hun mener også at musikklærerne gjør en viktig jobb for å skolere elevene sine for arbeidslivet, enten de blir utøvende musikere eller ikke.
– Det handler ikke bare om å bli den beste pianisten, men å skolere seg for et variert arbeidsliv og for et samfunnsliv. Og det er utrolig verdifullt, sier Røynesdal.
Fakta om Ingrid Røynesdal
|
Tekst: Benedicte Christie Knudtzen/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Kollega med Båtnes
– Jeg tror det er verdifullt å bli kjent med oss som jobber i Oslo-Filharmonien og kommer inn utenfra, sier Elise Båtnes, opprinnelig fra Trondheim.
Å spille med profesjonelle musikere er “learning by doing” på høyeste nivå. Derfor arrangerer Senter for talentutvikling Mestermøter for unge strykere i samarbeid med Dextra Musica og de fem største regionene i landet.
I Trondheim ledes møtene av et team på tre musikere fra første benk i Oslo-Filharmonien: solocellist Louisa Tuck, bratsjist Henninge Landaas, og konsertmester og fiolinist Elise Båtnes.
– For meg handler møtet med elevene om at vi spiller sammen og får etablert at vi er kollegaer. Det er mer inspirerende enn at vi forteller dem hva de skal gjøre, sier Båtnes, som også setter pris å gi råd om hun blir spurt:
– Elevene spør om alt fra hjelp med instrument til råd om studier eller tips om øving og veien videre. Det er supert at de er litt frempå. Det er viktig å knytte kontakter, sier hun.
Prikken over i-en
Louisa Tuck var selv en del av et lørdagsskole-program under oppveksten i England i oppveksten fikk spille med toppmusikere fra de store orkestrene. Tuck mener at lærerne på Lørdagsskolen i Trondheim er utrolig dyktige og at Mestermøtene skal fylle en annen funksjon.
– Det er lærerikt på en annen måte når Elise Båtnes, en av de beste fiolinistene i Skandinavia, setter seg ned og spiller med deg. Det kan bli prikken over i-en i et godt talenttilbud, sier Tuck.
Henninge Landaas minnes hvordan hun som ung spilte med Bjarne Fiskum i Trondheim og følte seg som et likeverdig medlem av ensemblet. Hun håper at elevene får den samme følelsen med henne:
– Ungdommene lærer mye av å spille sammen med oss, av å observere og kjenne musikken, forteller Landaas, som nylig deltok med Båtnes og Tuck på Lørdagsskolens konsert nummer 1000.

Også mestere gjør feil
Mestermøtene har holdt på i tre år med inntil fem samlinger i året. Tilbudet kommer i tillegg til et allerede godt talenttilbud for elevene ved Lørdagsskolen og Unge musikere i Trondheim.
– Når vi sees flere ganger over tid får vi muligheten til å bli ordentlig kjent med elevene. Det skaper ekstra trygghet som hjelper dem til å løfte seg litt til, sier Elise Båtnes.
Henninge Landaas trekker frem hvordan tryggheten kan vokse frem på ulike måter – som ved å oppleve at også erfarne musikere spiller feil.
– For to år siden spilte vi Mozarts concertante med orkester i Stjørdal, og på den ene prøven spilte jeg feil. Den yngste deltageren da var helt i sjokk: “Hun spilte feil!”, han trodde ikke det var mulig at jeg spilte feil. Alle sammen lo av den morsomme feilen, forteller Landaas og fortsetter:
– Vi er mennesker og spiller feil som alle andre. Det er noe ungdommen i dag må lære seg: det er greit å spille feil, så kan du gjøre det bedre neste gang.
Utvikler seg mer gjennom flere møter
Det er ikke første gang unge talenter møter profesjonelle musikere som i Mestermøter, men prosjektet skiller seg ut ved at det skjer så mange ganger i løpet av et skoleår. Hva er tanken bak?
– Å få flere besøk av profesjonelle musikerne utenfra gjør noe med deg, sier leder for Mestermøte-programmet Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
– Du forbereder deg litt ekstra før de kommer, du er litt mer skjerpet når du jobber sammen med dem gjennom helgen, og fordi musikerne kommer igjen hever du muligens standarden ørlite grann på alt du gjør til neste møte. Det er i alle fall tanken bak, sier Grøterud.
Et sterkt musikkmiljø
De tilreisende musikerne trekker fram Trondheims musikkmiljø som helt spesielt. Henninge Landaas beskriver et miljøet som åpent og ivrig, og synes de har et veldig fint samarbeid.
– Når vi kommer opp dit så tar ikke de andre lærerne fri, de sitter og hører på. I en mesterklasse var både min tidligere fiolinlærer, pianolærer, cellolærer og sanglærer tilstede og hørte på. Det sier litt om miljøet der oppe, om innsatsen og hvor gøy de synes det er, sier Landaas.
Sven Olav Lyngstad har arbeidet på lørdagsskolen i Trondheim i 34 år og setter stor pris på samarbeidet de har med musikerne.
– Mestermøtene fungerer veldig fint, de kjenner vår kultur, og vi kjenner dem godt. De er helt enestående musikere alle tre, og gløder virkelig for elevene. Jeg håper vi kan fortsette dette samarbeidet, sier Lyngstad.
Fakta om Mestermøter
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Store forventninger til Klavertiltaket
Under Klaverkonferansen i 2017 ble deltakerne enige om at man trengte et nasjonalt løft for unge pianister. To år senere startet det nasjonale klavertiltaket, der 11 talenter mellom 12-19 år deltar på mesterklasser med noen av Norges dyktigste musikere.
I 2020 er det én ny deltaker: 16 år gamle Kenneth Tran fra Stavanger.
Fra piano til musikkinteressert
Kenneth Tran har alltid likt å spille piano. Han begynte å spille da han var syv år gammel, og spilte konserter tidlig. Tran forteller om en av hans første konserter, da han som niåring skulle spille to verk, men var utrolig nervøs.
– Etter det første var ferdig, var det en liten pause. Da jeg skulle begynne igjen, var jeg så nervøs at jeg spilte det første stykket på nytt, forteller Kenneth.
På ungdomsskolen begynte Kenneth på et talentutviklingsprogram i Stavanger, og det var da han virkelig fikk øynene opp for klassisk musikk. Piano hadde alltid interessert han, men her ble han ordentlig musikkinteressert og mer motivert for å spille.
– Etter det ble jeg mye mer motivert og engasjert for å øve, sier Kenneth.
Veldig spent
Det nasjonale klavertiltaket består av tre samlinger hvor deltakerne får et rikt program bestående av blant annet mesterklasser, kammermusikk og konsertopplevelser. Senter for talentutvikling har tidligere skrevet om lunsjkonserten med det unge talentet Simen Kraggerud og fiolinist Atle Sponberg, som fant sted på grunn av at de to først spilte sammen på en av samlingene. -Det skapes nesten magi
Kenneth Tran har store forventninger til programmet, og er særlig spent på hvordan opplegget blir. Han forteller at det er et par jevnaldrende som spiller piano i Stavanger, men ikke så mange. Han gleder seg derfor til å bli kjent med de andre deltakerne som kommer fra hele landet.
– Jeg gleder meg mest til mesterklassene med lærerne, og særlig Håvard Gimse! – Kenneth Tran
Tran er ikke sikker på hva han ønsker med karrieren sin ennå og forteller at han kun har foreløpige planer.
– Jeg håper at dette tiltaket kan gi meg motivasjon og muligheten til å drive med musikk resten av livet, avslutter Kenneth.
– Reflektert
Sandra Lie er musikklæreren til Kenneth Tran, og sitter i det nasjonale fagutvalget for klaver. Dette fagrådet, i regi av Senter for talentutvikling, har vært med på å utforme satsingen som Tran nå blir en del av. Tran er et stort talent, ifølge Lie, som mener han har alt som skal til for å bli god.
– Kenneth er veldig arbeidsom og reflektert. I tillegg til å være musikalsk, har han et veldig emosjonelt forhold til musikken, sier hun.
Å treffe andre unge klavertalenter tror Lie er veldig viktig. Pianister sitter mye alene og øver, og gjennom tiltaket får man møte andre med samme interesse.
– Jeg tror det blir et av høydepunktene for ham, mener Lie.
Det følger med et stort ansvar når man har så flinke elever, og Sandra Lie er av og til usikker på om Tran får nok fra henne.
– Det føles veldig fint å vite at Kenneth får så mye god læring og erfaring fra andre lærere, sier hun.

Fakta om Klavertiltaket
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
– Ikke bare glitter og jubel
Lærere, mentorer og forbilder er ofte gode på å dele erfaringer og gi råd, og det kan være fint å få veiledning fra andre når man er i begynnelsen av en musikerkarriere. Men – hvilke råd ville de gitt seg selv som 15-åring? Senter for talentutvikling spurte fem deltakere på Klaverkonferansen i Bergen om nettopp dette.
Lars Støre Gullichsen
43 år. Lærer ved Trondheim kommunale kulturskole
– Prøv mange forskjellige ting. Tør å utfordre deg selv på ting som ikke umiddelbart fenger, men som gir deg utfordringer og noen nye blikk på det du holder på med til vanlig. Det er veldig artig for meg som lærer å se på de elevene som har endret retning underveis, enten det er fra klassisk til jazz eller fra pop til klassisk; da sitter de plutselig med et videre spekter og kan gjøre flere ting. Den erfaringen vil nok lettere gjøre at de skaper egne uttrykk også.
Bilde: Magnus Skrede
Håvard Gimse
53 år. Pianist
– Jeg ville nok gjort det på samme måte uansett hvilke råd jeg hadde fått. Så det kan være at de som skal satse på klassisk musikk helst burde være såpass selvstendige at de egentlig ikke trenger noen råd.
– Det er klart at man kan godt få råd om at du må jobbe mye, du må tåle å være mye alene, og du må like musikk mer enn karriere. Det kan være at det kan være gode råd å få som 15-åring. Det er ikke først og fremst laurbær eller glitter og jubel man skal fokusere på, men mer på gleden ved musikken.
Bilde: Magnus Skrede
Reidun Askeland
62 år. Underviser i klaver og kammermusikk ved Toneheim folkehøgskole.
– Man må ikke bremse drømmene til unge musikere. Hvis drømmene er hårete og urealistiske, så må de få være det en stund, for de skaper motivasjon og glede. Vi trenger drømmene våre. Realitetene kommer tidsnok, men det er ikke slik at realitetene i et musikerliv er et nederlag.
– Det som er viktig å få med seg når man er 15 år er at det er en del motstand. Det er fordi man må gjøre så mye selv. Man møter ofte motstand i seg selv, men den gleden som kommer etterpå – den er mye dypere fordi man har gått veien. Selv om ikke alt er lystbetont hele tiden, så ligger det en annen glede i etterkant av det harde arbeidet man legger inn.
Bilde: Chris Bramwell/Bente Elisabeth Skjefstad
Christian Grøvlen
29 år. Pianist.
– Man burde si at det ikke finnes noen tid som pianist, og at det er et tidløst yrke.
Mener du at man skal leve i nuet?
– Det er det det betyr i praksis, men det er veldig klisjé å si akkurat det. Derfor må vi prøve å si det på en annen måte, hvis ikke så er det ingen som hører på det. Da er det bedre å si at det ikke finnes noe tid. Eller jeg ville heller sagt: Ingen fortid, ingen fremtid.
Bilde: Magnus Skrede
Bård Dahle
64 år. Kulturskolelærer ved Knuden – Kristiansand kulturskole.
– Hvis jeg var femten år igjen nå, ville jeg ha øvd mer. Rett og slett. Men de elevene vi har nå øver mye mer enn det jeg gjorde. Det som var min styrke, var at jeg spilte mye repertoar. Vi pianister har en tendens til å grave oss ned i ett stykke, og holder på med den samme Beethoven-sonaten i minst et halvt år. Så jeg tror det er en fordel å bli flink til å bladspille, og utvikle seg til en anvendelig pianist.
Bilde: Magnus Skrede
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Går for seier med poplåt
Mange kjenner Didrik Solli-Tangen fra Skal vi danse, 71 grader nord og Stjernekamp. I 2010 representerte han Norge i MGP med My Heart is Yours, da finalen gikk i Oslo. Samme år gikk han ut fra Barratt Due med toppkarakter i klassisk sang.
Også broren Emil har bachelor fra Barratt Due, i tillegg til en master fra Operahøgskolen, som en av de yngste kandidatene noensinne. I 2013 deltok han i MGP med metallbandet Gromth. Førstkommende lørdag satser brødrene på seier i den norske finalen sammen. Senter for talentutvikling tok en prat med dem.
Hvordan begynte dere å synge?
Didrik: Jeg hadde et stort behov for å underholde og bli sett fra jeg var ganske liten. Det drev meg inn i sangen. Først ville jeg bli Robbie Williams, men så var det de store operaene som fascinerte meg.
Emil: Jeg drev med klassisk gitar før jeg ble inspirert til å etterape Didrik. Jeg er nok den blyge av oss, så meg kan du se hvis du vil, hvis det er bra nok. Ikke for enhver pris altså!
Hvordan har dere jobbet for å utvikle dere dit dere ville?
Emil: Jeg hadde en litt uregjerlig stemme; var jeg tenor eller baryton, liksom? Det brukte jeg litt tid på å finne ut. Og det ligger ikke i høyden som jeg trodde, men i klangen. Når du skal utvikle stemmen din, er det en del kjedelige øvelser du bare må i gjennom, uten at fremgangen kommer med en gang. Da gjelder det å ikke gi opp. For meg var det viktig å synge ting jeg mestret, ikke bare det som var vanskelig.
Didrik: Først og fremst sang jeg masse. Mengdetrening så det holdt. Sang mye etter plater. Jeg kunne nok ha øvd mer teknikk og skalaer, men det var morsommere å gape over de store operaene og prøve seg. Det var en del som synes jeg overvurderte meg selv, men jeg hadde det utrolig gøy, og var veldig motivert.
Hva får dere igjen for en klassisk sangutdannelse når dere nå synger en popsang?
Emil: Det gir meg trygghet og slagkraft mentalt. Jeg er stolt av å synge opera og være master i det, og i MGP gir det meg et fundament å stå på. En del klassiske sangere kan bli litt låst i formen, mens jeg vil heller la det underbygge det jeg gjør på scenen.
Didrik: Vi har med oss godt håndverk på scenen. Samtidig får jeg bare mer og mer respekt for pop-faget, hvordan du bruker mikrofonen godt, håndterer alt det tekniske, sceneshowet og all teknologien.
Hvordan er det å synge Out of Air?
Didrik: Låta er vanskelig! For det første har den et enormt stort spenn vokalt, fra det lave, rolige, til de intense oppi høyden. Og så er det et svært rikt lydbilde, som gjør det krevende å høre seg selv. Noe av det vanskeligste er å synge svakt nok, lavt nede uten å presse.
Emil: Det er mye mer enn bare sangen. Det er hvordan vi står og går og holder hendene på scenen. Og om hvordan man rynker pannen eller hva du gjør med et øyenbryn. Absolutt alt synes på skjermen.
Hva gjør dere i forberedelsene for å takle presset?
Didrik: Vi varmer opp lenge og nøye, faktisk mer enn før klassisk opera. Psykologisk er det høyt press og store forventninger. Vi vil jo gjerne vinne!
Emil: Vi er heldige som er to og kan støtte hverandre. Men vi har ingen ritualer. Vi kjenner hverandre så godt at vi ikke trenger å planlegge.
Hvilke tips har dere til unge sangtalenter som vil opp og frem?
Emil: Sett deg mål og ikke mist motet i tunge perioder. Finn frem repertoar du liker og mestrer!
Didrik: Skaff deg en god lærer, som kan ta deg med på alt det fine som finnes av sang. Og så trenger du en som viser deg frem og bidrar til at du får sjansen. Men mye må du ta tak i selv også. Sonder landskapet, se hvem som gjør hva og som kan hjelpe deg på veien. Tør å satse, men husk at du er verdt mer enn du presterer. Å bli en god sanger er ikke ensbetydende med å være lykkelig som menneske. Jo før du innser det, jo mer robust blir du og tør sette sunne grenser.
Tekst: Anders Hall Grøterud, Senter for talentutvikling
Foto: Privat
Hør låta Out of air på Youtube: OUT OF AIR
Følg gutta på Facebook: DIDRIK & EMIL MGP 2020
Å gi gløden videre
I trettifire år har talentfulle elever i Trondheim fått muligheten til å fordype seg i den klassiske musikken og møte likesinnede på Lørdagsskolen. Lørdagsskolen i Trondheim var Norges første av sitt slag og er nå en viktig del av regionens musikkutdanning som har produsert musikere av internasjonal toppklasse.
Sven Olav Lyngstad har vært med fra starten, noe som vil si at han har jobbet hver lørdag i snart 34 år. Han er beskrevet av kolleger som ‘særdeles viktig’ for musikkmiljøet i Trondheim med sin tilstedeværelse og dyktighet, og at han har en oppriktig glede av å jobbe med talentene fra de er ganske så små.
I anledning Lørdagskonsert nummer 1000, har vi hørt med Sven Olav Lyngstad om hans erfaringer med talentutvikling gjennom trettifire år.
Musikalsk fellesskap
Det er ingen tvil om at Lørdagsskolen blir satt pris på av elevene. Sven Olav Lyngstad forteller at de har hatt elever som reiser helt fra Steinkjer og tar toget 05.30 for å delta, mens andre fra Nordmøre tar inn på hotell. Samlet er det 50-60 ungdommer fra hele Midt-Norge som velger å ikke ligge på latsiden i helgen.
– Det er forunderlig hvor lett det er å få en tenåring til å stå opp klokken syv lørdag morgen for å ha teoriundervisning klokken åtte. Mange sier at det er den letteste dagen i uka å stå opp, forteller Lyngstad.
Det musikalske samspillet er et viktig fokus for Lørdagsskolen. Etter en teoritime hver morgen, venter faste ensembler på vokal, blås, kammer og klaver. I tillegg får alle elever 45 minutter individuell undervisning på hovedinstrumentet sitt. Et av hovedfokusene er samspill og at elevene lærer gjennom lytting.
– Klassisk musikk er egentlig noe ganske smalt, det er utrolig viktig å finne et samhold gjennom den samme interessen. Det er også en stor opplevelse å fremføre spennende og utfordrende musikk med andre, sier Lyngstad.
999 konserter gjennom 34 år
Siden oppstarten i 1986 har Lørdagskonserten blitt avholdt etter at skoledagen er ferdig. Konsertene er offentlige for publikum og blir annonsert i forkant, og de har nå vært avholdt gjennom 34 år uten at en eneste konsert er blitt avlyst. Det har resultert i at konsert nummer 1000 skal avholdes 8. februar. Sven Olav Lyngstad har vært der på de fleste.
– Jeg har vært med å sette opp 970 av konsertene. Det blir en livsstil. – Sven Olav Lyngstad.
Lærerne på Lørdagsskolen mener at tidlig konserterfaring er en viktig del av musikkutdanningen. Derfor begynner elevene fra starten å opptre i store grupper og med akkompagnatør.
– Lørdagskonserten er en mulighet til å stå foran publikum i trygge rammer. Vi har et prinsipp om at alle elevene kommer på hverandres konserter og heier, de skal glede seg over hverandres framgang, forteller Lyngstad.

En bærebjelke
Line Henriksen er avdelingsleder for musikk på kulturskolen i Trondheim og trekker frem Sven Olav Lyngstad som helt uunnværlig for Lørdagskonsertene.
– Ikke bare dirigerer Sven Olav Lørdagskolens symfoniorkester og kammerorkester, men han gjør alt av stort og smått. Han rigger salen, kopierer opp noter og forbereder elever, forteller Henriksen.
Sven Olav Lyngstad blir beskrevet som en bærebjelke i miljøet, og hans innsats som utrolig viktig for Trondheims musikkmiljø. Lyngstad underviser i fiolin, bratsj og kammermusikk, men er ikke fremmed for å gjøre det lille ekstra. Han har vært en kontinuitet i Lørdagskonsertene gjennom alle årene, noe som er ‘alfa og omega’ for Line Henriksen.
– Sven Olav har en genuin glede ved å lære musikk til andre. Han har invitert elever hjem, og har åpnet hjemmet sitt for klassekonserter. Når Sven Olav gir så mye av seg selv, føler elevene at de virkelig er verdt noe, sier hun.
Fra Lørdagsskolen til OFO
Henninge Landaas er bratsjist i Oslo Filharmonien og forteller at Sven Olav Lyngstad betyr utrolig mye for lørdagsskolen i Trondheim.
– I en mannsalder har han inspirert barn og unge med sitt enorme pågangsmot og dedikasjon til musikken, sier hun.
Landaas hadde selv timer i strykekvartett hos Lyngstad da hun gikk på Lørdagsskolen, og hun husker tilbake på timene med glede. Nå kommer hun tilbake for selv å undervise de unge talentene på Lørdagsskolen.
– Sven Olav har en unik evne til å se hver enkelt elev og hvert enkelt behov. Det er en fryd å samarbeide med ham nå i forbindelse med Mestermøtene til Senter for talentutvikling.
Konsertmester Elise Båtnes i OFO deler Landaas’ begeistring.
– Jeg synes det er utrolig imponerende det arbeidet alle i Lørdagsskolen gjør, og Sven Olav er virkelig en av ildsjelene. Han har både kunnskapen og lidenskapen til musikk som han gir videre til de unge, sier Båtnes.
Båtnes trekker også frem Lørdagskonsertene som en viktig læringsarena for de unge musikerne.
– Det er utrolig verdifullt at de setter opp en konsert hver lørdag. De unge blir vant til at en del av det å drive med musikk er å spille med andre og for andre, at man ikke bare spiller for seg selv. Den idealismen og kontinuiteten som ligger bak Lørdagskonsertene skaper et rikt musikkmiljø i Trondheim.
Videreformidle gløden
Hans kolleger og elever er fulle av lovord, men hva føler Sven Olav selv han har oppnådd etter 34 år som lærer i Lørdagsskolen?
– Jeg håper å ha lært de unge hva musikalske opplevelser kan gi, og ikke minst gleden ved å formidle dette til andre. Jeg tror alle vokser på dette, det er en menneskelig utvikling, ikke bare musikalsk.
Sven Olav Lyngstads glød for musikken er tydelig for alle rundt ham, og han trekker dette fram som noe han håper å videreformidle til elevene.
– Man må ha et faglig fundament som musiker, men uten gløden når man ikke gjennom. Lærerens entusiasme må smitte over, det er vår fremste oppgave som pedagoger. I den grad jeg tror jeg har lykkes med noe, så må det være det. Å gi den gløden videre.
Tekst Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
Strykerkonferansen 2020
FOR HVEM: Konferansen passer for pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere med høy kompetanse og stort engasjement for talentutvikling og morgendagens strykere.
STED: Grand Hotel Terminus, Zander Kaaes gate 6, 5015 Bergen
TID: søndag 26. – mandag 27. april 2020
PÅMELDING: invitasjoner sendes ut medio februar
NOEN SMAKEBITER FRA PROGRAMMET:
- MENTALTRENING FOR FOTBALLSPILLERE OG MUSIKERE
Geir Jordet, idrettspsykolog og mentaltrener for flere av Norges beste fotballspillere. - FRA PRØVESPILL TIL FAST JOBB I OSLO-FILHARMONIEN
Brage Sæbø, fiolinist. - HVORDAN BRUKE TIDEN BEST MULIG MED STUDENTENE?
Ole Eirik Ree, prorektor undervisning og førsteamanuensis i cello ved Barratt Due musikkinstitutt. - HVORDAN KAN SUZUKIMETODEN VÆRE AVGJØRENDE FOR TALENTUTVIKLING?
Jan Matthiesen, European Suzuki Association.
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Strykerkonferansen 2020 – UTSATT til 2021
Etter at Regjeringen besluttet å forlenge forbudet mot kulturarrangement frem til 13. april (forbi vår påmeldingsfrist 1.april) har vi, sammen med Bergen kulturskole, bestemt oss for å avlyse årets Strykerkonferanse og heller utsette den til neste år.
Vi satser på å arrangere konferansen i Bergen på omtrent samme tidspunkt i 2021 med mange av de samme bidragsyterne og tematikk. Vi håper på forståelse for avgjørelsen og at vi sees til konferansen neste år!
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
FOR HVEM: Konferansen passer for pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere med høy kompetanse og stort engasjement for talentutvikling og morgendagens strykere.
STED: Grand Hotel Terminus, Zander Kaaes gate 6, 5015 Bergen
TID: søndag 26. – mandag 27. april 2020
PÅMELDING: invitasjoner sendes ut medio februar
NOEN SMAKEBITER FRA PROGRAMMET:
- MENTALTRENING FOR FOTBALLSPILLERE OG MUSIKERE
Geir Jordet, idrettspsykolog og mentaltrener for flere av Norges beste fotballspillere. - FRA PRØVESPILL TIL FAST JOBB I OSLO-FILHARMONIEN
Brage Sæbø, fiolinist. - HVORDAN BRUKE TIDEN BEST MULIG MED STUDENTENE?
Ole Eirik Ree, prorektor undervisning og førsteamanuensis i cello ved Barratt Due musikkinstitutt. - HVORDAN KAN SUZUKIMETODEN VÆRE AVGJØRENDE FOR TALENTUTVIKLING?
Jan Matthiesen, European Suzuki Association.