Nåløyet du må igjennom
Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Ung Filharmoni har gleden av å invitere til det syvende Høstseminaret om talentutvikling i klassisk musikk på Sentralen i Oslo torsdag 3. oktober klokken 11.30-16.15.
Årets tema er «Veien inn til en profesjonell karriere», der vi ser spesielt på opptaksprosessen, forberedelsen og de avgjørende øyeblikkene, som prøvespillet.
Blant bidragsyterne er Ellen Stabell, Geir Jordet, Marco Feklistoff, Bård Monsen og Stig Nygaard.
Dato: Torsdag 3. oktober
Klokkeslett: 11.30 – 16.15
Sted: Kronesalen på Sentralen (Øvre slottsgate 3, Oslo)
Påmeldingsfrist: Torsdag 26. september
Deltakeravgift: Ingen
Overnatting: Konferansen har avtale med Scandic om overnatting og deltakere får rabatt om de bruker koden D000040408 ved bestilling på nett.
Påmeldingen til Høstseminaret 2024 er dessverre avsluttet. Om du ønsker å delta kan du sende en mail til maja.vie@bdm.no for å høre om det fremdeles er ledige plasser.
Samme kveld blir det mulig å høre det nasjonale ungdomsorkesteret Ung Filharmoni når de deler scenen i Konserthuset med Oslo-filharmonien. Det blir gratis inngang på konserten kl. 19 for deltakere på seminaret.
Sammen skal de to orkestrene spille Benjamin Brittens Four Sea Interludes og Claude Debussys La Mer under ledelse av dirigent Vasily Petrenko. Programmet består ellers av Nikolaj Mjaskovskijs Sinfonietta Op. 86, som blir fremført av Oslo-filharmonien. Mer informasjon om konserten får du her.
PROGRAM
11:30 – Registrering og lunsj utenfor Kronesalen på Sentralen
12:00 – «Morgendagens musiker» ved Anders Hall Grøterud, leder for Ung Filharmoni
12:15 – «Veien til UngFil og veien videre?» ved Ellen Stabell, pedagog og forsker ved Norges musikkhøgskole
12:55 – Pause
13:05 – «Prøvespillet: Utfordringer. Muligheter. Opplevelser» Hva kan ti musikkstudenters erfaringer fortelle oss? Ved Stig Nygaard, masterstudent ved Norges Idrettshøgskole
13:45 – «Jakten på den neste filharmonikeren» Om Oslo-filharmoniens rekrutteringsstrategi, prøvespill og uttakskriterier. Ved Marco Feklistoff, sjef for programmering og orkesterplanlegging i Oslo-filharmonien.
14:15 – «Søknad, prøvespill, opptak» Om veien til en plass på Unge Talenter eller Høyskolen Barratt Due. Ved Bård Monsen, fiolinist og lærer på Høyskolen Barratt Due.
14:40 – Pause
15:00 – Kunstnerisk innslag. Ved Kvartett Saphir, bestående av Amanda Noor
Vatn (fiolin/bratsj), Philippe Jayer (fiolin/bratsj), Torje Råbu (fiolin/bratsj) og Iris Kalliovirta (cello).
15:05 – «One shot – hvordan mestre presset når du har kun EN sjanse til å lykkes?» Om straffesparkets psykologi i fotball. Kan musikere lære noe av dette? Ved Geir Jordet, ekspert på fotballspilleres evne til å takle press under internasjonale straffespark-konkurranser.
15:40 – Overføringsverdi til egen praksis. Diskusjon ledet av Anders Hall Grøterud
16:10 – Take-away fra dagen
Med forbehold om mindre justeringer.
Tidligere seminarer
- Høstseminaret 2023
- Høstseminaret 2022: Morgendagens musikere
- Høstseminaret 2021: Fem år med talentutvikling – hva nå?
- Høstseminaret 2020: Morgendagens musikere må være multitalenter
- Høstseminaret 2019: Hva kan musikken lære av idretten og Den optimale forhistorien til en musiker
- Høstseminaret 2018: Spisset musikktilbud i skolen
Musikk til mangfoldet
Tekst: Maren Ohm Ballestad
– Jeg ønsker at klassisk musikk skal oppdages og oppleves av flere i samfunnet vårt, sier Oda Holt Günther.
Nylig ble den unge fiolinisten ansatt som 1. konsertmester i Kringkastingsorkesteret (KORK). Hun gleder seg over å nå være i gang i ny jobb, særlig fordi hun opplever at KORK er et orkester med stor bredde i produksjonene. Ifølge Holt Günther har hun i løpet av musikkstudiene ikke måttet ta stilling til mangfoldet i samfunnet. Men dette håper hun å gjøre noe med, når hun nå skal ut i arbeidslivet.
– Når man velger å være musiker, er det viktig å være bevisst hvilken rolle man har. Det er et yrke som er med på å bidra til å gi farge i hverdagen, til å kunne trøste, glede og inspirere. Klassisk musikk er en fin motvekt i samfunnet som er viktig å ta vare på, mener hun.
Prøvespillet
Prøvespillet i KORK ble gjennomført i oktober 2023 og bestod av 4 runder. Holt Günther forteller at hun hadde et mål; å forberede seg så godt hun kunne og spille med stor musikalsk overbevisning.
– Det var mitt første jobbprøvespill. Jeg hadde derfor ingen forventninger til prosessen og tok hver runde jeg fikk spille som en bonus. Det var en euforisk følelse å vinne prøvespillet, sier hun.
Etter prøvespillet fikk Holt Günther 3 prøveuker som konsertmester. I løpet av disse ukene var hun både solist med orkesteret, gjorde en plateinnspilling og spilte noen av de mest ikoniske konsertmestersoloene fra det klassiske repertoaret.
– Det var noen nervepirrende uker, med mye krevende repertoar. Jeg forberedte meg godt og ba om råd fra fagpersoner og tilbakemeldingene fra orkesteret. Det gjorde at ukene ble veldig utviklende, forteller hun.
| LES OGSÅ: Sommerkurs 2024
Kulturforskjeller
Holt Günther mener det er mer enn mye og god øving som skal til for å spille bra. Da hun dro til Berlin for å studere, ble hun møtt med en kultur som var veldig annerledes enn det hun var vant til fra Norge. Hun følte på en usunn konkurranse, både mellom medstudenter og lærere.
– Jeg opplevde at mine medstudenter og jeg ikke fikk ro til å fokusere på egen utvikling. I stedet var jeg i en loop hvor jeg aldri helt stolte på meg selv som fiolinist, forteller hun.
Hun valgte til slutt å flytte tilbake til Oslo og fortsette på Høyskolen Barratt Due. Hun sier hun brukte lang tid på å komme seg etter opplevelsen i Berlin, men at prosessen lærte henne hvor viktig det er å ha det bra.
– Å studere musikk kan være ensomt, fordi man bruker så mange timer alene på øverommet. For meg er det veldig viktig å treffe venner, da blir jeg motivert. Gjennom historiene de forteller, får jeg også mer å formidle musikalsk.
Utvikling på flere plan
I tillegg til å studere musikk gjennomfører Holt Günther nå Dialogpilotene, et deltidsstudium på Universitetet i Oslo. Der har hun møtt mennesker med ulike tros- og livssynsbakgrunner. Dette mener hun har gjort henne tryggere og bedre på å føre dialog og uttrykke sine egne meninger.
– Det er viktig å ikke strebe etter å bli som alle andre. Fordi vi er så opptatt av å oppnå perfeksjon på instrumentet vårt, tror jeg mange kan ha litt berøringsangst for å uttrykke seg på andre områder, sier hun.
Holt Günther tror Dialogpilotene har bidratt positivt for hennes utvikling som musiker, og at dette har vært viktig på veien mot å vinne jobben i KORK.
–Jeg tror det kan være veldig utviklende å bli utfordret på andre plan og sette seg inn i noe annet enn musikken. Mest av alt tilfører det mer kunnskap og erfaring, og det er tross alt det som gjør oss til forskjellige musikere, sier Holt Günther.
Oda Holt Günther
- 1. konsertmester i KORK
- Studerer master hos Stephan Barratt-Due ved Barratt Due Musikkinstitutt
- Vært solist med blant andre Oslo-filharmonien, Kringkastingsorkesteret og National Symfony Orchestra of Ukraine
- Har tidligere studert ved Hochschule für Musik Hanns Eisler i Berlin
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Slik blir Ung Filharmoni 2024
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Programmet for neste års Ung Filharmoni består av to verk som gir musikerne spennende utfordringer. Her er ekspertenes tanker om neste års samling, samt litt informasjon om prøvespillet.
Tydelig og krevende dirigent
Neste års dirigent er Vasily Petrenko, tidligere sjefsdirigent for Oslo-filharmonien (2013-2020). Han er i dag kunstnerisk leder for Royal Philarmonic Orchestra i London og har vært sjefsdirigent for European Union Youth Orchestra siden 2015.
Petrenko har god erfaring med å få ut det ypperste av unge musikere og i tillegg kjenner han musikerne i Oslo-filharmonien godt. Kunstnerisk plansjef i Oslo-filharmonien, Alex Taylor, beskriver Petrenko som en enestående teknisk dirigent.
– Han er veldig tydelig og lett å forstå. En krevende dirigent, som har store forventninger til orkesteret og prøvene med han vil være veldig lærerike, sier Taylor.
Tilknytning til naturen
Repertoaret for neste års samling er Claude Debussys La Mer og Benjamin Brittens Four Sea Interludes. Ifølge Are Sandbakken, bratsjist og professor på Norges musikkhøgskole, er La Mer det ypperste av impresjonismen.
– La Mer er et av Debussys mest populære orkesterverk og kan beskrives som et musikalsk bilde av havet.Debussy knytter musikkens bevegelser opp mot naturens frie bevegelser. Debussy var sjømann da han var ung, og i dette verket knytter han de fysiske opplevelsene han selv hadde på sjøen, til musikken, sier Sandbakken.
Four Sea Interludes er Brittensorkestersuite fra operaen Peter Grimes. Historien om Peter Grimes er et beinhardt drama, som er tatt fra en liten havneby.
– Mens musikken til handlingen i operaen er bisarre, kantete og dramatisk, er interludene som en oase. Musikken i Four Sea Interludes fanger opp det tidløse og forsonende med havet, mener Sandbakken.
Gleden av samspill
Elise Båtnes, konsertmester i Oslo-filharmonien, anbefaler alle som drømmer om å bli musiker å søke Ung Filharmoni. Gjennom samlingen på sommeren og uken side-ved-side med Oslo-filharmonien får man kjenne på hvor gøy det er med samspill, samtidig som det er både lærerikt og inspirerende å møte andre ungdommer med samme glede for musikk.
– Det er en glimrende mulighet til å bli kjent med orkesterverden og det profesjonelle orkesterlivet. Jeg merker stor utvikling på deltakerne i løpet av de to samlingene, særlig når tryggheten brer seg i gruppen, sier hun.
Slik lykkes du med prøvespillet
Prøvespillet i seg selv er et godt mål å jobbe frem mot, som er bra for både motivasjonen og læringsprosessen. Båtnes har hørt tusenvis av prøvespill og er helt klar på hva som gjør et prøvespill vellykket.
– Undervurder aldri orkesterutdrag. Gjennom de kan du vise at du har god oversikt over musikken. Lytt til ulike innspillinger og vær bevisst på hva som skjer i orkesteret, råder hun.
Båtnes mener forberedelsene er viktig for å gjøre et godt prøvespill, men at det også er en fin måte å utvikle seg på.
– Spill gjerne for noen som kan gi deg noen råd, og pass på at du klarer å vise hvem du er. Det er gøy når vi kan se personlighet og energi skinne gjennom på et prøvespill, sier hun.
Prøvespillet til Ung Filharmoni 2024 er lagt opp på samme måte som prøvespillene man møter som profesjonell musiker. Søknadsprosessen er delt i to og her er de viktigste datoene:
Mandag 9. oktober: Søknadsportalen åpner
Mandag 23. oktober: Earlybird-frist. Søk innen denne datoen for å være med i trekningen av flotte premier
Mandag 13. november: Endelig søknadsfrist
Onsdag 29. november-mandag 11. desember: Innsending av video
Prøvespillsrepertoaret inkluderer orkesterutdrag, både noen standardutdrag fra orkesterlitteraturen og noen utdrag fra neste års verk. I tillegg må du også spille et obligatorisk soloverk.
Mer informasjon om repertoaret og prøvespillet finner du her.
For deg som er med i både NUSO og Ung Filharmoni i 2024
Ung Filharmonis høstuke gjennomføres som vanlig i uke 40, med tjuvstart søndag 30. september og avslutningskonsert i Oslo Konserthus torsdag 3. oktober kl 19-21.
For de deltakerne som også er med i NUSO – og som har sin turne til Tyskland 3.-6. oktober – har NUSO og Ung Filharmoni høsten 2023 blitt enige om at disse deltakerne reiser til Tyskland fredag morgen 4. oktober for å slutte seg til resten av NUSO senere den dagen. NUSO har ansvaret for det praktiske rundt denne reisen. Øvrige detaljer etter 3. oktober avtales direkte mellom deltakerne og NUSO.
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Skryter av mentorordningen
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Ung Filharmoni er noe helt spesielt for de unge lovende utøverne, og en givende og annerledes uke på jobben for Oslo-filharmonien, ifølge talentene Idun Skei og Sina Amalie Hauge og deres mentorer, Steinar Børmer og Fredrik Fors.
Alle ungdommene i Ung Filharmoni har nemlig hver sin mentor fra Oslo-filharmonien, som de sitter på pult sammen med. Sina er 21 år og studerer klarinett på Barratt Due musikkinstitutt. Hun skryter av sin mentor, Fredrik Fors.
– Jeg synes det er veldig fint å sitte ved siden av noen som er aller best på det de gjør, og som gjør det nesten hver uke. Fredrik kommer med skikkelig gode tilbakemeldinger hele tiden, sier hun.
Idun Skei er 15 år og spiller kontrabass, som hun hun gjort siden hun var åtte år. Hun sier hun suger til seg det hun kan av tips og inspirasjon denne uken, både fra mentor Steinar Børmer og andre i Oslo-filharmonien.
– Vi har én mentor hver, men vi sitter jo mellom to – så jeg får litt innspill fra begge sidene. Jeg følger veldig med på Steinar og ser om det er noe jeg kan gjøre, sier Skei.
Var dere spente på å møte mentorene deres?
– Ja! Jeg ville gjerne gjøre et godt førsteinntrykk og vise Fredrik at jeg har forberedt meg og kan musikken godt, sier Hauge.
Mentorene Steinar Børmer og Fredrik Fors har begge vært mentorer tidligere, og opplever rollen som meningsfylt.
– Det er inspirerende å få inn så mye ung energi. Orkesteret vårt er ganske flinke på å ha den type energi, men denne uken er det litt mer av det. I tillegg merker vi at dette er viktig for de unge, sier Fors.
Viktig del av utviklingen
Mentorene kjenner også igjen seg selv i de unge musikerne.
– Jeg husker hvordan det var første gang jeg var med i Konserthuset og var vikar i Filharmonien. Det var så stort og jeg hadde laserblikk på alle rundt meg og prøvde å snappe opp mest mulig, forteller Børmer.
Fredrik Fors mener det er viktig å øve seg på å spille dynamisk i orkester, for å utvikle spillet sitt til å bli profesjonelt.
– Jeg husker da jeg selv begynte å spille i profesjonelt orkester i store saler og store sammenhenger. Det er noe man må gjennom som er veldig utviklende for klangen. Du må ikke bare spille sterkere – det skal også høres riktig ut, og være justert i salen. Det er vanskelig å stå alene på et øverom og øve på dette.
– Et stort og langt stykke
Verket som skal fremføres i Oslo Konserthus på torsdag er Tsjajkovskijs fjerde symfoni. Fors mener det er et glimrende verk å fremføre med ungt blod i rekkene.
– Det er en perfekt symfoni til å bli spilt av yngre mennesker, for den er så direkte og med mye lidenskap og liv. Scherzoen er morsom, og den har mye piruetter i blås og pizzicato stryk, sier han.
Børmer mener stykket krever øving for å bli samspilt, og at selv de etablerte musikerne kan gjøre feil på prøvene.
– Vi merker at lyttingen er litt annerledes enn vi er vant til, og at timingen enda ikke er helt der den skal være på konsert. Det er jo slik det er med prøver. Jeg tror det er fint at de unge får se at vi også spiller feil. På prøvene i går var det noen av oss i Oslo-filharmonien som spilte feil, og det går helt fint, sier han.
Hvis du skulle brukt ett ord for å beskrive denne uken, hva ville det vært? – Inspirerende. Det er gøy å se den dedikasjonen og læreviljen de unge har. At de vil så mye, bare lære mest mulig, jobbe hardt og bli best mulig. Det er kult å være en del av et miljø der folk vil noe, og har den «driven».
Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes
Ung Filharmonis høstsamling er i gang
Tekst: Nora Dahl Nilsen
Det er litt over tre måneder siden de 70 deltakerne i Ung Filharmoni møttes sist. Forrige gang var det på Rønningen Folkehøgskole under veiledning av den norske dirigenten Eivind Aadland. Det var der de unge musikerne først ble ordentlig kjent med årets verk, Pjotr Tsjaikovskijs storslåtte 4. symfoni.
I dag har de for første gang spilt side om side med Oslo-filharmonien i Oslo Konserthus, og det har nok kriblet litt i magen til flere av de unge musikerne. Torsdag 5. oktober er det konsert i Oslo Konserthus, med John Storgårds som dirigent.
Godt forberedt
Louisa Tuck, solo-cellist i Oslo-filharmonien, var også med i sommer da Ung Filharmoni var samlet. Hun er imponert over hvor godt forberedt de unge talentene er denne uken.
– Ikke bare forbereder de seg til dette, men de har alt det andre de må øve til, både til kammermusikk og spilletimer. Det er imponerende, mener Tuck.
Stella Hermansen (21) spiller tuba, og er med på Ung Filharmoni for fjerde gang. Hun gleder seg til å spille Tsjaikovksij, ved siden av sin tidligere lærer Frode Amundsen. Samtidig er hun takknemlig for at symfonien legger opp til fullt krutt hos messing.
– Det er det første året vi har et ordentlig messingstykke. Jeg gleder meg til å sitte sammen med messingen og «gunne» på, sier Hermansen.
Ny pultkamerat
Michelle Sommerfeldt (17) spiller bratsj og er fra Bergen. Hun tror at det blir, om mulig, litt strengere nå enn det var i sommer. På høstsamlingen sitter deltakerne side om side med de helproffe. Det gjør at alle får hver sin nye pultkamerat som får en mentorrolle.
– På sommersamlingen var det trygt å ha noen man kjente som pultkamerat. Nå blir det en helt ny en, og det blir også veldig gøy, sier hun.
For både Sommerfeldt (17) og Hermansen (21) er det ikke bare å spille med Oslo-filharmonien som blir spennende, de ser også begge frem mot å bli bedre kjent med orkestermusikernes hverdag.
– Vi tenker jo kanskje at vi er litt profesjonelle selv, men når man kommer til Oslo-filharmonien får man kjenne på en annen stemning og en helt annen hverdag enn vi er vant til, sier Hermansen.
Ytterst på stolen
Når dirigent John Storgårds jobber med musikken, merkes det at han setter musikken først, mener Louisa Tuck.
– Han investerer mye tid i det musikalske og det setter jeg veldig pris på i en dirigent.
Hun merker også at det er litt annen gjeng som møter opp på podiet enn ellers.
– Så snart man spiller med de profesjonelle, sitter alle ytterst på stolen. Det samme gjelder med oss, vi vil også gi et godt inntrykk. Det kommer til å bli en fantastisk konsert, og jeg gleder meg.
Kjøp billett til konserten her.
Tekst: Nora Dahl Nilsen
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Fra elev til student
Det kan være en stor overgang å gå fra å være elev til å bli student. Fra å sjonglere spilletimer med vanlig skoleundervisning, er man plutselig musikkstudent på fulltid.
En av de som nylig har blitt student, er Birgitte Frendal (21). Fløyisten fra Melbu i Vesterålen begynte i fjor på Norges musikkhøgskole (NMH) og har akkurat fullført det første året som musikkstudent.
– Det var drømmen for min del. Det var ikke så mange som drev med klassisk musikk på videregående, så jeg følte meg litt alene om det. Det var helt supert å begynne på høyskolen og være i et miljø hvor alle er interessert i det samme, sier Frendal.
Var dødsredd
Det var ikke alltid gitt at hun skulle bli musiker. Birgitte Frendal valgte å ta et friår etter videregående for å finne ut hva hun skulle bli. Lenge vinglet hun mellom medisin, bærekraftstudier og musikk.
– Jeg tok et friår for å reflektere rundt hva jeg ville gjøre. Det ga meg også tid til å forberede meg til prøvespillet, som jeg var dødsredd for, sier hun.
Frendal tenkte at alle som gikk på høyskolen var utrolig gode til å øve og hadde alt på stell. I ettertid forstod hun at det ikke alltid var tilfellet. Hun tenkte også at hun måtte spille på en helt bestemt måte for å komme inn på høyere utdanning.
– Men det er ikke slik. Mitt beste tips til prøvespill er å spille musikken slik du selv vil. Så når du kommer på prøvespillet kan du vise hvem du er og hvilken musikk du vil spille, sier Frendal.
| LES OGSÅ: Slik blir du årets sommerøver
Viktig forberedelse
Birgitte Frendal gjorde også et smart valg før hun valgte å søke høyere utdanning: Hun dro og besøkte høyskolene og lærerne. Det ble et viktig møte som forberedte henne på prøvespill og utdannelsen.
– Jeg kjente ikke lærerne, og jeg tenkte at det er viktig at man kommer godt overens om jeg skal studere der. Så jeg fant e-posten deres på nettet, introduserte meg og spurte om vi kunne ha en time. Alle var nå åpne for det, sier hun.
Hun hadde timer med lærere på NMH og på Barratt-Due. Det hjalp henne å få et inntrykk av lærerne og miljøet på skolene. Birgitte Frendal pratet også mye med fløytister som allerede studerte høyere utdanning.
– Ta med deg et solostykke og spill gjennom. Du får tilbakemelding og blir litt kjent. Da vet du også hva den læreren synes du burde jobbe med. Læreren får et inntrykk av deg før prøvespillet og kan kanskje allerede se en utvikling, sier Frendal.
– Ellers blir det krasj i hodet
Birgitte Frendal har spilt fløyte i 14 år, men førsteåret som student var første gang hun gjorde det på fulltid. Undervisningstimene er det bare noen av i uka, resten må man fylle selv. Frendal ble nødt til å organisere dagen sin nøye.
– Du må sette opp dagen din, hvis ikke får du ikke gjort noe som helst. Jeg går alltid rundt med en kalender, hvor jeg fyller inn nye konserter, øvelser og sosiale ting. Hver eneste dag ser forskjellig ut som musikkstudent, sier hun.
Frendal anbefaler alle å planlegge noen dager uten øvinger også, og finne tid til sosialt moro. Ikke minst anbefaler hun å delta på alt av sosiale arrangementer i begynnelsen av studiet.
– Vær med fra dag én. Man får også sinnsykt mye innputt de første dagene og ukene. Man kan ikke ta inn alt, da blir det krasj i hodet. Sorter ut det viktigste og begynn et sted. Ta heller tak i en dag om gangen og gjør det ordentlig, sier hun.
| LES OGSÅ: På scenen med Hanna Kallestad
Mange legger press på seg selv
På mange studier kan det være mye press. Birgitte Frendal har ikke opplevd det innad i skolemiljøet, men derimot at folk legger mye press på seg selv til å bli vikargodkjent og spille konserter.
– Innad i skolen er det godt miljø. Man støtter hverandre. Alle har forståelse for at det kan være kjipt av og til, sier hun.
I begynnelsen sammenlignet hun seg ofte med alle de andre fløytistene på høyskolen, enten de gikk master eller i samme klasse. Det har hun heldigvis klart å legge bak seg.
– Vi er veldig flinke på å minne hverandre på at alle er på sin egen reise. Alle har forskjellige mål. Vi går på samme studie, men skal sannsynligvis mange forskjellige veier etterpå. Det er ikke så mye poeng å sammenligne seg med noen som vil noe helt annet enn deg, sier Frendal.
Tekst: Øyvind Hamre
– De er våre fremtidige kollegaer
Ung Filharmoni er et samarbeid mellom Oslo-filharmonien og Senter for talentutvikling Barratt Due. Over 70 deltakere fra hele landet samles i Oslo, hvor de danner et orkester. Underveis bidrar musikere fra Oslo-filharmonien som instruktører og mentorer.
I løpet av to samlinger lærer deltakerne et verk som til slutt fremføres for et fullsatt Oslo Konserthus, i et dobbeltorkester side om side med Oslo-filharmonien.
Mange av deltakerne beskriver hvordan programmet tenner den første gnisten for orkestermusikk. Men de erfarne musikerne i Oslo-filharmonien forteller også at møtet gir ny inspirasjon.
For Ingrid Røynesdal, direktør i Oslo-filharmonien, er det ingen tvil om at læringen går begge veier.
– Årets deltakere har vunnet et prøvespill og forberedt Tsjajkovskijs 4. symfoni. Men de er ikke bare her for å lære, men også for å lære bort. Ung Filharmoni gjør Oslo-filharmonien bedre, sier Røynesdal.
Å kunne bety noe for fremtidens musikere
Elise Båtnes er konsertmester i Oslo–filharmonien. Hun har vært instruktør på Ung Filharmoni siden oppstarten.
For Båtnes er det tydelig hvorfor hun er instruktør på Ung Filharmoni.
– Det gir en følelse av at man får bety noe for den oppvoksende generasjon. Vi får videreført tradisjoner som vi synes er viktige. Jeg håper at vi sår noen frø hos deltakerne, at de ser verdien av å spille i orkester og at de får lyst til å gå den veien, sier hun.
Båtnes tenker også det er viktig for rekruttering av orkestermusikere i Norge at man har et tilbud som Ung Filharmoni. I tillegg er det forhåpentligvis egenrekruttering for framtiden, at man kan dyrke frem gode, norske musikere som er interessert i å jobbe i orkesteret.
– Jeg tror vi alle har det i bakhodet at vi sannsynligvis får noen tilbake som kollegaer i framtida. På så måte, er det en investering for begges del, sier Båtnes.
– Alle vi som er her, elsker jo det vi holder på med. Så jeg håper jo at vi får formidlet den gleden vi har av å faktisk sitte i orkester, sier hun.
– Ville ikke vært her i dag
Audun Breen, trombonist i Oslo-filharmonien, har vært instruktør på sommersamlingen de siste fem årene. Selv om han tidvis kan bli mett av musikk, blir han aldri mett av å møte unge folk som er sultne på å lære.
– Det er utrolig givende for alle parter å være med. For min del er det givende å være en liten brikke i en potensiell musikers karriere, sier han.
Breen mener tilbudet er helt essensielt, fordi det er visse ting man ikke kan formidle på øvingsrommet om det å spille i orkester. Det må oppleves. For hans egen del var ungdomsorkestre helt avgjørende for at han ble musiker.
– Hadde jeg ikke hatt muligheten til å spille i orkester, ville jeg ikke ha vært der jeg er i dag, sier han.
Og der han er i dag, er på drømmestolen i sitt favorittorkester.
– Da føles det veldig givende å gi noe tilbake, sier Breen.
Deltakerne overgår seg selv
En av de som tok turen innom Ung Filharmonis sommersamling, var Jørn Pedersen, fagansvarlig for klassisk musikk hos Talent Norge. Han har fulgt Ung Filharmoni lenge og vært konstant imponert over programmet.
– Hvert eneste år er jeg så imponert over nivået. Det er også fascinerende å se den enorme læringskurven. Fra første prøve hvor de aldri har spilt sammen, til konserten på høsten hvor nivået er skyhøyt. På veien skjer det noe som gjør at deltakerne overgår seg selv. Det er viktig, sier Pedersen.
Han var til stede på en av prøvene og merket seg reaksjonen til de unge da musikerne fra Oslo-filharmonien kom inn i rommet.
– Jeg husker selv hvor mye jeg beundret Oslo-filharmonien som musikkstudent. At filharmonikerne er her og er engasjert i de unge musikerne, det tror jeg har en enorm verdi. Det er bare en fantastisk gave, rett og slett, sier han.
Inspirert og rørt
Inger Besserudhagen, hornist i Oslo-filharmonien og leder av fagutvalget i ung Filharmoni, er misunnelig på tilbudet som dagens unge får. Noe lignende fantes ikke på hennes tid.
– Jeg skulle ønske jeg hadde fått denne muligheten som ung. Jeg synes det er helt spesielt å få lov til å være med som instruktør, sier hun.
Besserudhagen sier at det betyr mye å få være med og forme morgendagens musikere. Det er meningsfylt for filharmonikerne å dele erfaringen og kompetansen med de unge.
– Vi er her for deltakerne og deler kunnskapen vår. Og personlig synes jeg at vi får veldig mye tilbake. Deltakerne gir meg masse energi, og jeg blir inspirert og rørt. Det er spesielt å følge utviklingen i løpet av sommersamlingen, sier hun.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
Symfoniske helhetsassistenter
Fremst på scenen sitter 1. fiolinistene og spiller de lyse melodiske tonene. Men hvis du som konsertgjenger lar øynene vandre noen rekker bakover, ser du musikerne som er ansvarlige for å skape den symfoniske følelsen – den fylden og rikheten som kjennetegner symfonisk musikk.
Svein Skretting er 2. fiolinist i Oslo-filharmonien og instruktør på årets Ung Filharmoni. Han forteller at 2. fiolinen har en skiftende rolle i orkesteret, men at det generelt handler om å gi dybde og fylde til klangen.
– Jeg hadde en kammermusikk-lærer som sammenlignet en strykekvartett med en vinflaske. Han sa at cello er flaska, 1. fiolin er etiketten, mens bratsj og 2. fiolin er innholdet, sier han.
Bunn- og topptoner er fine, men uten midttonene blir det tomt. 2. fiolinene gir dydbe og varme til klangen, og ofte dobler de 1. fiolinene en oktav under.
– Iblant har vi en rytmisk funksjon med å holde puls og noen ganger har vi viktige motstemmer. Vi bidrar med essensielle toner harmonisk. Vi føler at vi er viktige hele tiden, selv om spotlighten ikke alltid er på oss, sier Skretting.
Skaper helheten
I Oslo-filharmonien har man en nettportal der de ulike seksjonene kan diskutere timeplaner og praktiske ting. Gruppen til 2. fiolinistene har fått navnet “symfoniske helhetsassistenter”.
– Det synes jeg er et treffende navn. Vi sitter midt i orkesteret og bidrar til å skape helheten, sier Skretting.
En utfordring kan være å spille sterkt nok. Ofte er 2. fiolin-stemmen lagt til et register hvor fiolinen ikke har optimal bæreevne.
-Vi sitter også midt inne i orkesteret, med litt avstand til scenekanten, og med mange musikerkropper mellom oss og publikum. Det hindrer nok noe av lyden vi produserer fra å nå ut i salen, sier Skretting og legger til:
– Men plasseringen er også noe av det beste med 2. fiolin: Vi sitter midt blant gruppene og opplever hele musikken.
Utfyller orkesteret
En av årets 2. fiolinister på Ung Filharmoni er Kaja Isabella Li (17) fra Alta. Hun sier plasseringen i orkesteret gir henne et helhetlig bilde av musikken, og trekker frem den varierte musikalske oppgaven 2. fiolinen har.
– Vi har en fin balanse mellom det melodiske og det rytmiske, sier hun.
Det samme sier Tord Robson (16) fra Trondheim om sitt instrument, kontrabassen. Utover et godt overblikk over orkesteret, bidrar de ofte som et bindeledd mellom strykerne og blåserne. I tillegg til litt uoffisiell oppgave med å hjelpe cellistene med å ikke øke.
– Vi står for dybden i orkesteret og gir en fylde. Uten de dype tonene får ikke orkesteret den rike lyden, sier han.
Tekst: Øyvind Hamre
Skinner gjennom orkesteret
Oboen har en unik klang som bærer godt gjennom orkesteret. Den fungerer som bindeleddet mellom blåserne og strykerne. Det finnes knapt noe annet instrument som har så mange og så fine soloer som oboen.
Tsjajkovskijs 4. symfoni, årets verk på Ung Filharmoni, er intet unntak. Det er en stor oppgave for oboistene, og var blant annet det verket som gjorde at årets obo-instruktør skjønte at han ville bli orkestermusiker.
Instruktøren heter Sigurd Greve (28). Han var nylig solo-oboist i Bergen Filharmoniske Orkester, og har akkurat fått jobb som oboist i Oslo-filharmonien.
Setter tonen
Det første Greve nevner da vi spør han om oboens ansvarsoppgave, er at den gir stemmetonen.
– Før prøver og konserter reiser konsertmesteren seg opp. Deretter spiller oboisten en A som resten av gruppen stemmer instrumentene etter. Den skal være i perfekt tonehøyde på 442 hertz, sier Greve.
Det er egentlig oboens minste oppgave. Treblåserne står for mye ekspressivitet og karakter, og oboen har en helt uunnværlig rolle i gruppen.
– Solo-oboister får gjerne mye ansvar for å forme musikken, de blir gjerne tildelt en slags uoffisiell rolle som bindeleddet mellom konsertmesteren og blåserne, sier Greve.
Har stor innflytelse
Sigurd Greve har alltid tenkt på solo-oboen som en veldig kammermusikalsk plassering, hvor man må kunne kommunisere med dem rundt seg. Samtidig må man lytte og fange opp musiseringen som skjer i resten av orkesteret.
– Oboens interpretasjon får gjerne mye innflytelse. Oboistene etablerer artikulasjon, tonelengder og dynamikk som andre følger, sier han.
I tillegg spiller oboen en masse soloer. I årets verk på Ung Filharmoni, Tsjajkovskijs 4. symfoni, trår oboen inn etter hundre takter med pizzicato og avbryter med en solo-melodi.
– Oboen får ofte de fine, store temaene. Det går langt tilbake: Fra og med Beethoven er det nesten unntaket at det ikke er store obo-soloer i symfonier. Oboen får virkelig skinne i orkesteret, sier han.
LES OGSÅ: Mitt Øvingsrom – Sigurd Greve
Undervurdert
Even Fredheim (19) er en av de to oboistene på årets Ung Filharmoni. Han mener oboen er et undervurdert instrument: Det er få, om ingen, i orkesteret som har flere nydelige soloer.
– Det er mange viktige og vakre soloer som er skrevet for obo. I tillegg er det ikke så mange av oss, så vi får mange muligheter til å spille, sier han.
Den andre oboisten er Knut Nes Panengstuen (20). Foruten om oboens lederrolle blant blåserne, trekker han frem klangen som noe særegent for oboen.
– Det er en unik klang som ligger ganske høyt i registeret, så den høres godt i orkesteret. I tillegg kan man få en helt personlig klang når man lager sine egne rør, sier han.
Et hav av muligheter
De fleste blåsere i Norge har bakgrunn fra korps. En utfordring er at det er få som spiller obo i norske korps. Det gjør rekrutteringen vanskeligere.
– Der har vi, som spiller dette fantastiske instrumentet, et ansvar for å gå ut og misjonere og fortelle om muligheten. Det er ingen grunn til at barn ikke kan spille det, sier Sigurd Greve.
De har alle tre erfaring fra andre blåseinstrumenter, som saksofon og blokkfløyte. Mange som begynner på obo kommer fra et annet instrument.
– Det er masse muligheter med ulike ensembler, blåsekvintetter og orkestre. I tillegg til at oboen passer perfekt i korps, sier Panengstuen.
– Ja, så hvis noen interesserte leser dette, så søk obo! sier Greve.
Tekst: Øyvind Hamre
– Den beste orkesterskolen
Eivind Aadland er en av Norges fremste dirigenter.
Han var kunstnerisk leder i Trondheim symfoniorkester i syv sesonger fra 2004, og dirigerer jevnlig orkestre over hele kloden, blant annet symfoniorkestrene i Melbourne, Stuttgart, Helsinki, Tokyo og Seoul.
I år er Aadland dirigent på Ung Filharmonis sommersamling. Det er en oppgave som er både givende og krevende: Han skal få orkesteret til å synge sammen.
Forstørret kammermusikk
I løpet av en uke skal deltakerne i Ung Filharmoni både lære et verk og lære noe om å spille i et orkester. Blant deltakerne er det varierende hvor mye erfaring man har.
– Som dirigent må jeg være krevende på detaljer, men ikke gjøre folk redde for å spille. Jeg må være både streng og inspirerende. Jeg må finne en god balanse hvor ungdommene synes det er gøy å spille og at vi føler det blir bedre fra dag til dag, sier Aadland.
Han mener den viktigste lærdommen er at orkesteret er en form for forstørret kammermusikk. Han mener det er verdifullt å ha spilt kammermusikk før man spiller i et symfoniorkester.
– Samtidig som man spiller vanskelige stemmer, må man høre hva de andre instrumentgruppene gjør. Det er krevende. Kammermusikk er den beste orkesterskolen man kan ha, det lærer deg å lytte til de andre, sier han.
Fenomenal fremgang
Eivind Aadland mener ungdomsorkestre har noen helt særegne kvaliteter. Særlig trekker han frem energien som oppstår i det første møtet musikerne har med en Tsjajkovskij-symfoni.
– Det er så herlig musikk og noe vi elsker gjennom hele musikerlivene våre. Det er gøy å bli minnet på det første møtet. Selv om vi blir gamle og garvede, så forsøker vi å beholde inspirasjonen fra det aller første møtet, sier han.
Aadland beskriver det som utrolig gøy å jobbe med Ung Filharmoni. Særlig mener han det blir helt fenomenalt når orkesteret våger å slippe energien løs.
– Det har vært en utrolig fremgang fra første til andre prøve. Det er fint å se hvor fort de finner sin plass i den fantastiske helheten som et symfoniorkester er, sier han.
LES OGSÅ: Spilte på verdens største instrument.
Test dirigering!
Når det gjelder råd til unge musikere, har Eivind Aadland to tips. Det første handler om samspill med andre.
–Spill så mye kammermusikk som mulig. Kvartett, kvintett, strykeorkester, blåseorkester. Det lærer deg samspill, sier han.
Det andre dreier seg om dirigering. Aadland mener alle burde teste å dirigere hvis de har interesse for det.
– Oppsøk et dirigentprogram, ta et kurs. Det er interessant for alle som har et orkesterinstrument. Man får ny innsikt i hva dirigentens rolle er og hvor mye dirigenten kan vise bare med hendene, sier han.
Aadland sier vi har gode muligheter i Norge for både å teste og for å videreutvikle dirigeringsferdigheter – noe som ganske uvanlig i utlandet.
– Dirigering er ikke så mystisk, det er gøy. Prøv det, sier han.
Tekst: Øyvind Hamre
Eksempel på dirigentprogrammer:
- Filtrer på dato
oktober 2024
Strykerkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.
september 2024
Konkurransens kraft
Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!”
august 2024
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Klaverkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.
Kammermusikk for klang og karakter
– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
Formidling i fokus
Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.
Krig, hav og drap
Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Sommersamlingen er i gang
Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Bringer pianistene sammen
Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.
mai 2024
Små steder, store muligheter
Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Strykerkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per
Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Orkestertilbud i Norge
Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Eleven som fellesprosjekt
Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste.
