- Hjem
- /
– Jeg rakk knapt å tenke
De tolv pianistene på Nasjonalt Klavertiltak fikk på forrige samling en helt spesiell utfordring: De fikk utdelt et stykke for piano og sang som var helt ukjent for dem. Deretter fikk de tre halvtimer med øving: én alene, én med sanger og én med lærer.
Til slutt skulle stykket fremføres på konsert, knappe to timer etter de først så notene.
Være underordnet
Øvelsesformen var Håvard Gimses idé. Den renommerte pianisten mener det er en essensiell øvelse som gir de unge en pekepinn på det reelle livet etter utdannelsen.
– Ofte blir du innkalt på kort varsel, og får liten tid til å forberede deg. Du må rett og slett trene deg på å være kjapp, sier han.

Ikke bare må en pianist kunne bladlese og lære et nytt stykke på kort tid, de må også kunne tilpasse seg kollegaene sine. Særlig som akkompagnatør. Gimse mener man må være innstilt på å være underordnet når man jobber med andre.
– Pianister må raskt kunne forstå seg på en annen musiker. De må inngå kompromisser og finne frem til løsninger i begrensede tidsrammer. Det har de godt av å trene seg på mens de er unge, sier Gimse.
Viktig ferdighet
Lina Braaten er pianist og arbeider som akkompagnatør ved Norges Musikkhøgskole. Hun har god erfaring med nettopp å innstudere et stykke raskt og tilpasse seg medmusikere.
– Når man skal ut i arbeidsmarkedet som pianist, havner man ofte i situasjoner der man plutselig trengs. Det er en ferdighet som faktisk genererer jobber, sier hun.

| LES OGSÅ: Slik lykkes du med digitalt prøvespill
Braaten er imponert over hvor godt deltakerne taklet situasjonen, selv om det var nytt og ukomfortabelt. Hun observerte at mange ble overrasket over hvor bra det faktisk gikk.
– De ble forbauset over at de satt på konsert og spilte et stykke de ikke kunne to timer tidligere. Det er mange som ikke ville utsatt seg for det ellers. De tenker kanskje de ikke får det til. Men nå fikset alle det helt supert, sier Braaten.
Fikk en åpenbaring
Sanne Suh Berger, en av deltakerne på Klavertiltaket, forteller om en smått panisk halvtime etter at hun fikk stykket. Da skulle hun øve inn det selv.
– Det var var så kort tid at jeg knapt rakk å tenke. Men jeg klarte likevel å fokusere på det viktigste, og jeg rakk å spille gjennom. Da fikk jeg en følelse av kontroll, sier hun.
I etterkant beskriver hun det som veldig gøy. Hun fikk en liten åpenbaring idet hun øvde med sangeren.
– Flere av partiene syntes jeg var vanskelige. Men idet jeg møtte sangeren, falt det på plass. Da fikk jeg den musikalske konteksten, sier hun.

Nervepirrende
Eirik Stave hadde nerver før han mottok stykket. Han visste ikke hvor vanskelig det kom til å bli. Heldigvis ble han positivt overrasket – det var mulig å mestre på to timer.
– Jeg har lært at det går fint å ta ting på kort varsel, selv om man først tenker at det ikke går. Man behøver heller ikke spille perfekt. Du er unnskyldt hvis du har knappe to timer, sier han.
Et annet høydepunkt var å høre hvordan de andre hadde taklet utfordringen. Etter to år sammen har de tolv deltakerne på Klavertiltaket blitt en sammensveiset gjeng.
– Det var en trygg arena å fremføre på. Vi visste alle at vi hadde hatt dårlig tid. Men det gikk veldig bra! sier Stave.

Etterlengtet arena
Det sosiale er nettopp mye av motivasjonen bak det nasjonale Klavertiltaket. Tiltaket samler 12 unge pianotalenter mellom 12-19 år fra hele Norge sammen til tre årlige samlinger.
Der får deltakerne møte noen av landets beste musikere, og utfordre seg selv gjennom mesterklasser, kammermusikk og annen input.
– Pianister sitter ofte mye alene på øvingsrommet, og derfor har Klavertiltaket vært en etterlengtet arena for samspill og sosialisering, sier Anders Hall Grøterud, leder for Senter for talentutvikling og totalansvarlig for tiltaket.

Fakta om Nasjonalt Klavertiltak
- Nasjonalt Klavertiltak er en satsning på unge pianotalenter mellom 12-19 år fra Senter for talentutvikling, sammen med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, Ingrid Andsnes i spissen som faglig ansvarlig og Håvard Gimse som pianofaglig rådgiver for Senter for talentutvikling, følger de deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det er for tiden 12 talentplasser i satsingen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene.
- Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (KNUDEN og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket gjennomføres for 2022 i samarbeid med Valdres sommersymfoni
- Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen, Talent Norge, Bergesen-stiftelsen og Tom Wilhelmsens stiftelse
Tekst: Øyvind Hamre
– Glem alt du har lært!
Nils Henrik Asheim står foran deltagerne på Nasjonalt klavertiltak. En av dem, Kenneth Tran, sitter ved flygelet. Han har spilt verket “Tre miniatyrer” av Asheim, og prøver å få inn komponistens instrukser.
I dette tilfellet; å glemme alt han har lært.
– Det er den vanvittige støyen du får av mange strenger inntil hverandre vi skal frem til. Den neste akkorden kommer inn i støyen fra den forrige, som en russisk dukke, med dukke inni dukke inni dukke. Prøv å holde pedalen inne hele tiden, sier Asheim.
Tran spiller igjen, med foten limt til pedalen.
– Det står ingen dynamikk i noten, men du spiller forte hele veien. Har du tolket det dit selv, eller er det fordi Håvard Gimse gjør det i sin innspilling, spør Asheim.
– Det er fordi Håvard Gimse gjør det, ler Tran.

Eureka
Asheim instruerer med nøyaktighet, humor og et åpent øre. Å høre egne stykker spilt, opplever han som et av privilegiene ved å være komponist. Det kommer alltid noe nytt som han ikke har tenkt på selv, særlig når det er unge som spiller.
– Erfarne musikere har ofte et mer rutinepreget forhold til egen spilling, med kategorier de kan putte ting inn i. Med de unge oppstår det oftere Eureka! Plutselig skjønner jeg noe jeg ikke har tenkt på før, sier han.
Det går begge veier. Den andre dimensjonen ved å jobbe med musikere om egen musikk, er å få formidle bildene Asheim selv har om musikken. Baktankene og inspirasjonene som ikke kommer frem i notene.
– Denne delen er høydeskrekk, for eksempel. Følelsen av å bli trukket nedover, mens du stritter imot, sier han om den andre av de tre miniatyrene Tran har spilt.
– Jeg ville aldri skrevet «høydeskrekk” i notene. Pianisten må få danne seg sitt eget bilde. Når jeg innstuderer med pianisten derimot, da kan jeg si det, sier han.
Matematisk tilnærming
Kenneth Tran har spilt litt samtidsmusikk før, men ingenting så moderne som Tre miniatyrer. Det er første gang han spiller et stykke med komponisten i rommet. Opplevelsen beskriver han som utrolig gøy.
– At Nils Henrik koblet musikken med bilder, gjorde alt mye tydeligere. Jeg har tenkt mye på hvordan det å skape visuelle bilder eller følelser til musikken kan hjelpe meg med å forme spillingen min, og nå ble jeg minnet på det med tydelige og konkrete eksempler fra komponisten selv. Jeg fikk en klarere plan for hvordan jeg vil forme musikken, og hva slags klang og stemning jeg ville skape, sier Tran etter mesterklassen.
Da han første gang så notebildet, opplevde han melodien som godt gjemt. Det er ikke denne musikken han har vokst opp med. De eneste innspillingene han fant var med Håvard Gimse og Nils Henrik Asheim selv.
– I starten satt jeg med penn og så matematisk gjennom hver takt i hele stykket for å få full oversikt. Jeg prøvde å bli kjent med stykket så godt jeg kunne før jeg begynte å lære tonene. Det var mye enklere å spille når jeg hadde gjort et godt forarbeid, sier Tran.
Han forteller om en krevende innstuderingsprosess.
– Det har vært vanskelig å vite om tonene jeg spiller stemmer. I mer tradisjonelle stykker er det enklere å høre om jeg spiller rett eller feil. Hvis jeg spiller et stykke av Brahms for eksempel, vet jeg når det er en D-dur, en G- dur og det er logiske melodier og vendinger. Da tenker jeg ikke på hver enkelt tone sånn som nå, sier han.
Etter å ha gjort jobben med å øve det inn, synes han musikken er kul med morsomme harmonier og rare, eksperimentelle lyder. En annen bonus med den omfattende innstuderingsprosessen, er den gode oversikten han sitter igjen med.
– Etter å ha øvd inn tone for tone, sitter jeg igjen med følelsen av å ha full kontroll, sier Tran.

Altfor lite samtidsmusikk
Klaverprofessor, pianist og faglig leder for Nasjonalt klavertiltak, Håvard Gimse, mener at hans kanskje viktigste jobb for at unge skal spille mer samtidsmusikk, er å vekke frem grunnmotivasjonen. Få elevene til å høre på nyere musikk, fremføre nyere musikk, og bli kjent med komponistene som lager musikken.
På spørsmål om hvor mye han har inntrykk av at unge pianister spiller samtidsmusikk, svarer han kort og godt: altfor lite.
– Det er flere årsaker til dette. Etter min mening bør ingen av partene gå fri fra ansvar. Verken pianistene selv, samfunnet i form av musikkopplæring eller for den saks skyld komponistene. Man kan ikke skylde på en enkelt faktor som er grunnen til at det spilles for lite samtidsmusikk, det er flere årsaker, sier han.
Selv spilte han nylig inn plate med bestillingsverk av nærmere tjue norske nålevende komponister, deriblant Nils Henrik Asheims “Tre miniatyrer”. I sammenheng med innspillingen traff han alle komponistene, en opplevelse han deler med studentene sine.
– Det ga veldig mersmak. Jeg forteller studentene mine om hvor inspirerende mennesker komponistene er og hvor ulikt de tenker. De unge pianistene har ikke nødvendigvis samme type talent som en komponist. Det gjelder å skape forbindelseslinjer, sier han.

Utfordrer samfunnets opptrente øre
Når Gimse skal veilede studenter i innstudering av samtidsmusikk, ser han først på om stykket krever en dypere form for analyse, eller om det bare er å sette i gang. Best er det om analysen og spillingen kan gå hånd i hånd.
– Min erfaring er at du tar fra de unge noe av gleden hvis du forlanger at de skal analysere stykket i detalj før de får spille en tone. De fleste unge har en instinktiv glede av å høre instrumentlyden. Jeg er åpen for at de sitter med instrumentet når de øver, og at de får lov til å la det komme lyd, sier han.
Han forteller at en av forskjellene på å øve inn et samtidsmusikkstykke i forhold til mer tradisjonell musikk, er at du i tradisjonell musikk kan overlate en del av innstuderingen til samfunnets opptrente øre.
– Samme hvor du går i dag, om det er i en butikk, en heis eller hva som helst, så er det tonal musikk som dominerer. Når du innstuderer Chopin eller Beethoven er derfor mye av jobben allerede gjort. En del av den nyere musikken stiller større krav til indre forestillingsevne. Du må forestille deg nye klanger som ikke er bearbeidet gjennom flere hundre års tradisjon, sier han.
Sju tips til innøving av samtidsmusikk
– Tar vi tjue nålevende komponister i verden, som på ulikt vis regnes som betydelige, så komponerer de på tjue ulike måter. Samtidsmusikk er et vidt begrep, sier Gimse.
På oppfordring har han kokt ned noen generelle tips til innøving av samtidsmusikk.
- Skaff deg overblikk over helheten og over det musikalske materialet komponisten bruker. Gode fingersettinger er minst like viktig i nyere musikk som i eldre musikk. Det gjelder å finne en måte å spille på som i størst mulig grad gagner musikken.
- I en del nyere musikk er linjeføring viktig. Lær deg de ulike stemmene uavhengig av hverandre.
- Balanser klangen sånn at stemmene som skal høres er litt annerledes enn de andre stemmene. Det er ikke nødvendigvis én melodi, mens alt det andre er akkompagnement. De ulike stemmene har hver sin farge.
- Om musikken er vanskelig å få oversikt over, gjør en form for analyse før du begynner å øve.
- Vær nøyaktig i innøvingen. Om du starter med å øve inn en feil, tar det fem ganger så lang tid å rette opp etterpå, enn om du ikke hadde øvd inn feilen (viser en amerikansk undersøkelse).
- Tren ditt indre øre til å holde fast på toner som ikke ligger ferdig i en treklang.
- Svært ofte er det likevel veldig tradisjonell innøving som skal til. Sette deg ned og øv!
Ikke alltid fasiten
Asheim anbefaler musikere som spiller musikken hans om å danne seg sine egne bilder. Eksperimentere med notene, gå til ytterpunktene og kjenne etter hva de vil uttrykke. Arket med noter er i seg selv ikke musikk før det tolkes og spilles.
– Lek deg med notene og tenk etter hva de forteller deg. Det er ikke sikkert det som står av rytmikk og frasering alltid er fasiten. Kanskje du kan forstå det på en annen interessant måte, sier han.
– Når en person har spilt et av mine stykker, og en annen person kommer og spiller det, oppstår på en måte musikken på nytt. Det er en av de store opplevelsene som komponist. Og det å kjenne at musikerne har jobbet med stoffet. Jeg vet jo hvor mye arbeid som ligger bak, sier han.
Selv finner Asheim musikalsk inspirasjon i dagliglivet, i samvær med familie, i litteratur, film, bøker, musikk og andre kulturuttrykk. På hjemstedet Rogaland med sine tre typer landskap; strand, jordbruk og fjell.
– Alt som gir et sterkt inntrykk, blir til musikk. Det havner der til slutt, sier han.
Fakta om Nasjonalt Klavertiltak
- Nasjonalt klavertiltak er en satsning for unge pianotalenter mellom 12 og 19 år. Det ble startet av Senter for talentutvikling i 2019, i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom tre årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Det fokuseres bl.a. på øving og fremføring, mesterklasser, kammermusikk, sosialt samvær og faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Regionmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
Tekst: Johanne Hidle / Senter for talentutvikling
Velkommen til Høstseminar 7. oktober
Årets Høstseminar finner sted på Sentralen i Oslo torsdag 7. oktober kl. 12-16.
Programmet byr på spennende innlegg om hva talent og talentutvikling er, en fersk undersøkelse fra orkesterprosjektet Ung Filharmoni, og læring fra tre år med Nasjonalt klavertiltak.
I tillegg blir det paneldiskusjoner, kommentarer fra salen og musikalske innslag.
Se fult program og påmelding nederst i saken.

| Høstseminaret 2020 – Morgendagens musikere er multitalenter
Vi ønsker velkommen til lærere, pedagoger, ledere av fordypningsprogrammer, talentutviklere, mentorer og andre interesserte.
Blant bidragsyterne som deltar i diskusjoner og panelsamtaler er trompetist Tine Ting Helseth, pianist og pedagog Håvard Gimse, fiolinist og førsteamanuensis ved Barratt Due, Sigyn Fossnes, Petter Thoresen fra Olympiatoppen, og Stig Arve Sæther, førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved NTNU.
Pedagog og forsker Ellen Stabell vil presentere sine nyeste funn i arbeidet med talentene i Ung Filharmoni, og det blir musikalske innslag fra deltakere i Ung Filharmoni og Nasjonalt klavertiltak.

Samme kveld blir det mulig å høre det nasjonale ungdomsorkesteret Ung Filharmoni når de deler scenen i Konserthuset med Oslo-Filharmonien. Det blir gratis inngang både på generalprøven kl. 10, og på selve konserten kl. 19.
Sammen skal de to orkestrene spille Symfoniske danser av Rachmaninoff, under ledelse av dirigent Mei-Ann Chen. Programmet består ellers av alt fra Masquerade av Ana Clyne til et nyskrevet bestillingsverk av Marcus Paus, Konsert for tuba og orkester, med August Schieldrop som solist.
Påmelding til dette i samme skjema.
| Talentundersøkelsen – Alle vil bli profesjonelle musikere

| MELD DEG PÅ HØSTSESEMINARET HER!
Program
1130 – Mat og mingling utenfor Forstanderskapssalen på Sentralen.
1200 – Velkommen! Musikalsk innslag – Sebastian Svenøy, klaver.
1205 – Fem år med talentutvikling: Hva nå? Intro ved Anders Hall Grøterud.
1215 – Ny undersøkelse: Hva kjennetegner talentene i Ung Filharmoni? Presentasjon ved Ellen Stabell, Høyskolen Innlandet og Cempe/NMH.
1250 – Paneldiskusjon om resultatene av undersøkelsen med bl. a. Tine Thing Helseth, Per Gisle Haagenrud, Sigyn Fossnes, Sandra Lie Rognes, Ole Eirik Ree + kommentarer fra salen.
1320 – Pause
1335 – Tre år med Nasjonalt klavertiltak. Hva har vi lært? Innlegg ved Håvard Gimse, Anders Hall Grøterud m.fl. + spørsmål/kommentarer fra salen.
1400 – Hva mener vi egentlig med talent og talentutvikling? I fotball: Innlegg ved Stig Arve Sæther, NTNU I klassisk musikk: Innlegg ved Ellen Stabell, NMH
1445 – Pause
1500 – Paneldiskusjon «Hva er god talentutvikling i klassisk musikk?» Med bl a Petter Thoresen, Stephan Barratt-Due, Tine Thing Helseth, Marianne Solheim Moberg, Per-Gisle Haagenrud + kommentarer fra salen.
1545 – Musikalsk innslag: Dmitrij Osadchuk, fiolin.
1550 – Dagens take away – hva tar vi med oss videre fra dagen?
1600 – Avslutning
Klar for nytt Klavertiltak
Målet med Nasjonalt Klavertiltak er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning.
Simen Kraggerud var også med på tiltakets første runde, fra 2019-2020. Den erfaringen var såpass god at han fikk lyst til å søke på nytt.
– Klavertiltaket er både en mulighet til å lære, og en sosial arena. Det er spennende å møte andre pianister fra hele landet, sier han.
Dusinet fullt
I løpet av tre årlige samlinger får deltakerne møte noen av landets beste musikere, og utfordre seg selv gjennom mesterklasser, kammermusikk og annen input.
Pianist Ingrid Andsnes skal følge opp elevene underveis i tiltaket. Hun har stor respekt for oppgaven, særlig etter som mye av grunnlaget for en musiker blir lagt i tenårene.
– Å jobbe med unge talenter er veldig givende; de er lærevillige, entusiastiske og sugne på kunnskap. Det er høyt nivå på disse talentene, og vi som jobber med Klavertiltaket har et stort ansvar, sier hun.
Prøvespillet måtte denne gangen foregå på video, og av 40 innsendte bidrag ble 12 talentfulle pianister plukket ut til å være med:
- Kei Solvang (Bergen)
- Gustas Petrikas (Kristiansand)
- Kenneth Tran (Stavanger)
- Erlend Edland (Stavanger)
- Sanne Suh Berger (Finnsnes)
- Eirik Stave (Ørsta)
- Emma Martine Lam Olsen (Asker)
- Sophia Mina Friedensburg (Oslo)
- Sebastian Egebakken (Oslo)
- Nikita Khnykin (Oslo)
- Mikkel Berg-Eriksen (Oslo)
- Simen Kraggerud (Oslo)

Andsnes håper deltakelsen vil gi dem en større og bredere innsikt i hva det er å være pianist.
– Vi håper at de skal få hjelp og inspirasjon til å finne sin vei i musikken, at de skal føle seg sett med de ulike kvalitetene de har og hjulpet videre med sine utfordringer, sier hun.
– Får merke at det er kult
For Simen Kraggerud er fellesskapsfølelsen en viktig del av å delta på Klavertiltaket. Han har vært med på Unge talenter, Musikk på Majorstuen og Valdres sommersymfoni, og er vant til et stort musikkmiljø fra Oslo, der han går musikklinja på Foss vgs.
– Det er ikke alle som er så heldige. På klavertiltaket har alle til felles at vi er glad i piano; vi kan være interessert i noe sammen og merke at det er kult, sier han.
Andsnes forteller at som pianist jobber man mye alene, enda mer enn for eksempel strykere som ofte har flere arenaer å møtes på.
– Vi pianister har et sterkt individuelt fokus. Derfor er det spesielt viktig med Klavertiltaket, slik at unge fra hele landet får møtes og spille for hverandre, med hverandre, og nerde sammen, sier hun.
Kraggerud håper på flere muligheter til samspill i året som kommer. På klavertiltakets siste samling i oktober 2020 fikk de unge talentene prøve seg på firhendig klaverspill, som ble fremført på avslutningskonserten i Operaen.
– Det var uvant å spille så tett, man må avtale alt så man ikke kommer i veien for hverandre, men det er alltid gøy å spille sammen med andre, sier han.

Innspill fra erfarne musikere
Blant høydepunktene fra forrige Klavertiltak trekker Kraggerud også frem møtene med profesjonelle musikere. Blant annet fikk han muligheten til å spille med fiolinist Atle Sponberg, og operasanger Silvia Moi.
– Det er ikke hver dag du får jobbe med så flinke musikere. Det er et privilegium og veldig lærerikt, sier han.
Han synes det er inspirerende å få så mange ulike perspektiver på det å være musiker.
– Lærerne er veldig dyktige, og alle har forskjellige ting å lære bort, sier han.
Første samling er allerede 9.-11. april, på Rekstensamlingene i Bergen. Med pandemien i mente håper Ingrid Andsnes at alt lar seg gjennomføre, så lenge smittevern er ivaretatt. Særlig etter som så mange arenaer og muligheter ellers har blitt borte.
– Å møtes fysisk er essensielt for å spille og undervise et instrument. Vi prøver så godt vi kan å få til fysiske samlinger, men jobber med å finne kreative digitale løsninger dersom det ikke går, forteller hun.
Fakta om Klavertiltaket
- Nasjonalt klavertiltak er en satsning for unge pianotalenter mellom 12-19 år. Det ble startet av Senter for talentutvikling i 2019, i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Det fokuseres bl.a. på øving og fremføring, mesterklasser, kammermusikk, sosialt samvær og faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- 12 deltakere er tatt ut til Klavertiltaket i 2021: Kei Solvang (Bergen), Gustas Petrikas (Kristiansand), Kenneth Tran (Stavanger), Erlend Edland (Stavanger), Sanne Suh Berger (Finnsnes), Eirik Stave (Ørsta), Emma Martine Lam Olsen (Asker), Sophia Mina Friedensburg (Oslo), Sebastian Egebakken (Oslo), Nikita Khnykin (Oslo), Mikkel Berg-Eriksen (Oslo), Simen Kraggerud (Oslo)
- Regionmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
– Et løft for klavermiljøet
Under Klaverkonferansen i 2017 ble det diskutert hva som skulle til for å løfte det nasjonale klavermiljøet. Man kom frem til at det var behov for et nytt, nasjonalt talentutviklingsprogram, og to år senere ble Nasjonalt Klavertiltak lansert.
Tilsammen 14 unge pianister mellom 12 og 19 år har de siste to årene møttes på inntil seks samlinger der de har hatt enetimer og mesterklasser med flere av Norges dyktigste musikere. I 2020 passerte tre av deltakerne aldersgrensen, mens en ny deltaker ble tatt opp. 10 av de 11 deltakerne som var med i 2020 har vært med i to år.
Deltakerne har lært om kammermusikk, firhendig, øvingslogg, mesterklasser, spilt konserter i Operaen – og også hatt oppgaver utenom samlingene.
Nå er det første kullet ferdig, og nye deltakere kan søke plass for 2021, med søknadsfrist 10. februar. Hva er oppnådd de siste to årene? Hvordan har det vært å delta? Deltakere og lærere ser tilbake på Klavertiltakets to første år og retter blikket fremover mot de to neste.
Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her

En øyeåpner
Sebastian Egebakken Svenøy (16) kommer fra Oslo og har vært med fra start. Han mener Klavertiltaket har endret hans syn på fremtiden.
– Hele opplegget er fantastisk, både det sosiale og faglige. I tillegg til all musikkundervisningen får vi også innspill om hvordan det er å være musiker. Klavertiltaket gir en helhetlig pakke, sier han.
Den pakken inneholder mesterklasser, foredrag om øving og prestasjon, så vel som et sosialt nettverk.
– Før tenkte jeg at frilanser er hovedveien, men jeg har fått øynene opp for hvor mange ting man kan jobbe som. Vi har møtt mange med musikkutdannelse som gjør mye forskjellig, man trenger ikke være konsertpianist. For meg virker en pianistkarriere som et mer realistisk mål nå enn det var før, sier Svenøy.

Gir et ekstra push
Eirik Stave fra Ørsta har også deltatt på tiltaket. Ifølge læreren hans, Ragnhild Engeset, har samlingene vært inspirerende for unge Stave.
– Det er veldig fint å bli kjent med andre unge pianister fra ulike deler av landet, og samlingen med fokus på firhendig spill var spesielt motiverende. Det har vært svært nyttig for Eirik å få innspill på musiseringen sin fra flere ulike lærere på disse samlingene, sier Engeset.
Den samme entusiasmen deler Sandra Lie, pianolærer for Kenneth Tran på Unge talenter Bjergsted.
– Jeg er svært fornøyd med Kenneths utvikling dette året og er ikke i tvil om at Klavertiltaket har en del av æren, sier hun.

– Å få spille med andre på høyt nivå, og «overføre energi» som Kenneth sier, er noe av det han likte aller best. Jeg ser det gir et ekstra push å være med på Klavertiltaket. Man må møte godt forberedt, for man vet det er skyhøyt nivå, sier Lie.
Under koronanedstengningen fikk talentene i Klavertiltaket i oppgave å skrive øvelogg. Lie forteller at Kenneth hadde skrevet øvelogg før, men fikk mye ut av den den tette oppfølgingen av gode lærere i en vanskelig tid. Det hadde mye å si for at han klarte å holde øvetrykket og motivasjonen oppe.
– Det å være sammen med de andre pianistene, lytte og spille på mesterklasser og dele lidenskapen sin med noen som faktisk forstår har nok mye å si for utøverne som får være med, men det er også fint for meg som lærer å få hjelp fra andre – og helt fantastiske pianister – med å utvikle de unge pianistenes talent, som jeg jo ser på som et stort ansvar, sier Sandra Lie.

Uvurderlig samarbeid
I tillegg til at talenter fra hver region deltar på det nasjonale Klavertiltaket, samarbeider Senter for talentutvikling om å løfte talentene der de bor. I Stavanger har de blant annet hatt besøk av pianistene Håvard Gimse, Marina Pliassova, Einar Henning Smebye og Håkon Austbø.
– Dette har vært helt uvurderlig for oss, mener Sandra Lie ved Unge talenter Bjergsted.
– For elevene er det å få undervisning av så bra pianister og fagpersoner i seg selv helt fantastisk og veldig inspirerende for dem. Det gir dem et klart mål, og dermed større inspirasjon til å øve, sier hun.
Ofte har disse besøkene blitt brukt som en mulighet til å fordype seg i et tema eller en komponist. Blant annet hadde de fokus på fransk musikk med Håkon Austbø (hvor en elev ble helt Messiaen-frelst) og et Sibelius-prosjekt med Håvard Gimse.
– For oss lærere er dette en vitamininnsprøytning. Vi får alltid mange nye tips, og ikke minst masse inspirasjon i en hverdag som ellers går mest ut på å «gi» fremfor å «få input», mener Sandra Lie.

Gjort en forskjell
Håvard Gimse har stått i spissen som faglig ansvarlig for Klavertiltaket. Han forklarer hvorfor det var viktig å ha et nasjonalt tiltak som samlet unge pianister.
– Pianister sitter mye alene og tanken var at de ivrigste fra hele landet hadde godt av å samles. Tilbakemeldingen fra deltakerne tyder på at de har fått en kontakt som etter all sannsynlighet kommer til å vare lenge. Klavertiltaket har klart å skape et samhold som ellers er vanskelig å få til, mener han.
Det har vært nær dialog mellom fagpersonene og deltakerne gjennom hele tiltaksperioden. De har fått mye faglig påfyll, men det har også vært et fokus på å lære god metode og øveteknikk.
– De har fått undervisning av noen av de fremste i landet, og i tillegg har vi jobbet med å gi dem gode arbeidsverktøy slik at de blir bedre på å drive seg selv i øvingsprosessen. Det har faktisk gjort en forskjell i deres utvikling som musiker, sier Gimse.

Fått en ny forståelse
– Alle samlingene har vært lærerike og unike, men den største opplevelsen fikk jeg på samlingen i sommer. Den fant sted midt under korona da alt annet var avlyst, det var lenge siden jeg hadde truffet andre musikere eller spilt offentlig. Det var viktig, sier Kei Solvang (18).
Pianisten fra Bergen har vært med på Klavertiltaket fra oppstarten, og hun har satt pris på å møte så mange forskjellige lærere. I tillegg til undervisning, har lærerne også gitt Solvang en større forståelse av hva pianistyrket innebærer.
– Alle lærerne har forskjellige kommentarer og perspektiver, og på hver samling har jeg fått en ny innsikt i hvordan det er å være pianist. Å høre deres erfaringer har motivert meg, sier Solvang.
Hva kommer du til å ta med deg videre?
– Alt jeg har lært om hvordan jeg kan øve effektivt, som for eksempel å skrive øvelogg, og hvordan man forebygge skader. Jeg kommer også til å ha kontakt med de andre deltakerne videre, det er alltid veldig kjekt å treffe dem, sier hun.

Evaluering av tiltaket
På den siste samlingen deltok de unge pianistene på en omfattende evaluering av tiltaket, først gjennom intervju og så ved å svare på et spørreskjema. Selv om de rapporterer å ha lært utrolig mye gjennom å møte store pianister, dyktige lærere og spille sammen med profesjonelle musikere, sier mange av dem at det viktigste med tiltaket har vært å møte andre unge pianister som er like dedikerte som seg selv.
– Det aller beste med å delta på Klavertiltaket er uten tvil å treffe de andre deltakerne. Det er utrolig motiverende og inspirerende å treffe pianister av samme alder fra hele Norge på samme nivå, skriver en av dem i en fritekstkommentar i undersøkelsen.
På spørsmål om hvem Klavertiltaket passer best for er svaret ganske enkelt fra klavertalentene:
– Alle pianister som ønsker å satse på piano, som er ambisiøse og ønsker å jobbe hardt.
Øver 3-4 timer hver dag
Og jobbe hardt, det gjør pianistene. I snitt oppgir de ni pianistene at de øver 23 timer per uke, eller 3-4 timer per dag. De yngste av deltakerne ligger på rundt to timer dagen, mens de eldste ligger på 5-6 timer per dag.
Men like viktig som å ønske å bli god selv handler det om å bidra inn i et fellesskap der man er opptatt å gjøre hverandre gode. En av de unge pianisterne skriver derfor i sitt svar at Klavertiltaket passer for “alle pianister som ønsker å delta i et klaversamfunn, som er villige til å både bli flinkere og å gjøre andre flinkere ved å inspirere og motivere hverandre”.

Samler kreftene i miljøet
Leif Ove Andsnes er en av pianistene som er involvert i Nasjonalt Klavertiltak. Han var også toneangivende da den første Klaverkonferansen om talentutvikling ble avholdt i 2017 og er blant dem som tar til orde for at pianister trenger et større miljø:
– Til den årlige Klaverkonferansen i regi av Senter for talentutvikling har det kommet pedagoger og talenter fra forskjellige steder i landet for å diskutere faget, hva som kreves og hvilke utfordringer vi står overfor. Talentsatsingen har ført til større bevisstgjøring på utvikling. Det tror jeg vi trenger. Mange holder til på hver sin haug i dette langstrakte landet. Nå har vi samlet ressursene. Dét tror jeg det kan komme mye godt ut av, sier Andsnes i et intervju med Talent Norge, som støtter Senter for talentutviklings arbeid.

Løfte frem både elever og lærere
Stephan Barratt-Due er rektor og fiolinlærer ved Barratt Due musikkinstitutt og har fulgt utviklingen tett siden den første Klaverkonferansen. Han har også spilt kammermusikk med deltakerne på sommersamlingen og opplever at at Klavertiltaket har vært viktig for både pianistene og lærerne.
– Klavertiltaket er resultatet av at miljøet samlet seg. Det har vært viktig for miljøene å kalibrere seg, slik at både utøvere og lærere får en lik forståelse av hvor lista ligger. Jeg tror at alle involverte har kommet styrket ut av arbeidet med Klavertiltaket, og talentarbeidet har blitt enda bedre lokalt og nasjonalt, sier han.
Neste skritt
Selv om det er mange gode erfaringer med det første Klavertiltaket er det også rom for noen forbedringer:
– Det er en balansegang mellom hvor mye faglig opplegg vi lager og hvor mye tid deltakerne får til egenøving på hver samling, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
Han legger til at det er et mål at deltakerne er aktive så mye som mulig, og at tiden brukt til å observere interpretasjoner og mesterklasser muligens kan tas noe ned.
– Vi ønsker at de unge pianistene i neste periode skal få øve seg mer på å diskutere musikalske og kunstneriske problemstillinger, og få flere muligheter til å gi hverandre konstruktiv feedback, sier Grøterud.
Se avslutningskonserten for Klavertiltakets første kull som ble avholdt i Operaen 18.10.20:
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
Fakta om Klavertiltaket
- Det Nasjonale klavertiltaket er en satsning for inntil 14 unge pianotalenter mellom 12-19 år, som ble startet av Senter for talentutvikling i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det forrige kullet hadde 11 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av for ett talent i hver av de 6 største regionene.
- De 11 deltakerne som har vært med i Klavertiltaket i 2020: Arvid Holmbukt og Sanne Suh Berger (Tromsø), Eirik Stave (Trondheim), Kei Solvang (Bergen), Kenneth Tran (Stavanger), Katrine Lislevand Pavljuk (Kristiansand), Mikkel Berg-Eriksen, Nikita Khnykin, Sophia Mina Friedensburg, Simen Kraggerud og Sebastian Svenøy (Oslo).
- Regionsmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket er støttet av Dextra/Sparebankstiftelsen DNB, samt Talent Norge og Tom Wilhelmsens stiftelse.
- Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her
– Ikke bare glitter og jubel
Lærere, mentorer og forbilder er ofte gode på å dele erfaringer og gi råd, og det kan være fint å få veiledning fra andre når man er i begynnelsen av en musikerkarriere. Men – hvilke råd ville de gitt seg selv som 15-åring? Senter for talentutvikling spurte fem deltakere på Klaverkonferansen i Bergen om nettopp dette.
Lars Støre Gullichsen
43 år. Lærer ved Trondheim kommunale kulturskole
– Prøv mange forskjellige ting. Tør å utfordre deg selv på ting som ikke umiddelbart fenger, men som gir deg utfordringer og noen nye blikk på det du holder på med til vanlig. Det er veldig artig for meg som lærer å se på de elevene som har endret retning underveis, enten det er fra klassisk til jazz eller fra pop til klassisk; da sitter de plutselig med et videre spekter og kan gjøre flere ting. Den erfaringen vil nok lettere gjøre at de skaper egne uttrykk også.
Bilde: Magnus Skrede
Håvard Gimse
53 år. Pianist
– Jeg ville nok gjort det på samme måte uansett hvilke råd jeg hadde fått. Så det kan være at de som skal satse på klassisk musikk helst burde være såpass selvstendige at de egentlig ikke trenger noen råd.
– Det er klart at man kan godt få råd om at du må jobbe mye, du må tåle å være mye alene, og du må like musikk mer enn karriere. Det kan være at det kan være gode råd å få som 15-åring. Det er ikke først og fremst laurbær eller glitter og jubel man skal fokusere på, men mer på gleden ved musikken.
Bilde: Magnus Skrede
Reidun Askeland
62 år. Underviser i klaver og kammermusikk ved Toneheim folkehøgskole.
– Man må ikke bremse drømmene til unge musikere. Hvis drømmene er hårete og urealistiske, så må de få være det en stund, for de skaper motivasjon og glede. Vi trenger drømmene våre. Realitetene kommer tidsnok, men det er ikke slik at realitetene i et musikerliv er et nederlag.
– Det som er viktig å få med seg når man er 15 år er at det er en del motstand. Det er fordi man må gjøre så mye selv. Man møter ofte motstand i seg selv, men den gleden som kommer etterpå – den er mye dypere fordi man har gått veien. Selv om ikke alt er lystbetont hele tiden, så ligger det en annen glede i etterkant av det harde arbeidet man legger inn.
Bilde: Chris Bramwell/Bente Elisabeth Skjefstad
Christian Grøvlen
29 år. Pianist.
– Man burde si at det ikke finnes noen tid som pianist, og at det er et tidløst yrke.
Mener du at man skal leve i nuet?
– Det er det det betyr i praksis, men det er veldig klisjé å si akkurat det. Derfor må vi prøve å si det på en annen måte, hvis ikke så er det ingen som hører på det. Da er det bedre å si at det ikke finnes noe tid. Eller jeg ville heller sagt: Ingen fortid, ingen fremtid.
Bilde: Magnus Skrede
Bård Dahle
64 år. Kulturskolelærer ved Knuden – Kristiansand kulturskole.
– Hvis jeg var femten år igjen nå, ville jeg ha øvd mer. Rett og slett. Men de elevene vi har nå øver mye mer enn det jeg gjorde. Det som var min styrke, var at jeg spilte mye repertoar. Vi pianister har en tendens til å grave oss ned i ett stykke, og holder på med den samme Beethoven-sonaten i minst et halvt år. Så jeg tror det er en fordel å bli flink til å bladspille, og utvikle seg til en anvendelig pianist.
Bilde: Magnus Skrede
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV