– Jeg rakk knapt å tenke

De tolv pianistene på Nasjonalt Klavertiltak fikk på forrige samling en helt spesiell utfordring: De fikk utdelt et stykke for piano og sang som var helt ukjent for dem. Deretter fikk de tre halvtimer med øving: én alene, én med sanger og én med lærer. 

Til slutt skulle stykket fremføres på konsert, knappe to timer etter de først så notene.

Være underordnet 

Øvelsesformen var Håvard Gimses idé. Den renommerte pianisten mener det er en essensiell øvelse som gir de unge en pekepinn på det reelle livet etter utdannelsen.

– Ofte blir du innkalt på kort varsel, og får liten tid til å forberede deg. Du må rett og slett trene deg på å være kjapp, sier han.

Håvard Gimse er pianofaglig rådgiver for Senter for talentutvikling, som arrangerer Nasjonalt Klavertiltak. Foto: Ilja Hendel

Ikke bare må en pianist kunne bladlese og lære et nytt stykke på kort tid, de må også kunne tilpasse seg kollegaene sine. Særlig som akkompagnatør. Gimse mener man må være innstilt på å være underordnet når man jobber med andre. 

– Pianister må raskt kunne forstå seg på en annen musiker. De må inngå kompromisser og finne frem til løsninger i begrensede tidsrammer. Det har de godt av å trene seg på mens de er unge, sier Gimse.

Viktig ferdighet

Lina Braaten er pianist og arbeider som akkompagnatør ved Norges Musikkhøgskole. Hun har god erfaring med nettopp å innstudere et stykke raskt og tilpasse seg medmusikere.

– Når man skal ut i arbeidsmarkedet som pianist, havner man ofte i situasjoner der man plutselig trengs. Det er en ferdighet som faktisk genererer jobber, sier hun.

Lina Braaten og deltaker Sophia Mina Friedensburg gjør den siste finpussen før konsert. Foto: Magnus Skrede

| LES OGSÅ: Slik lykkes du med digitalt prøvespill

Braaten er imponert over hvor godt deltakerne taklet situasjonen, selv om det var nytt og ukomfortabelt. Hun observerte at mange ble overrasket over hvor bra det faktisk gikk. 

– De ble forbauset over at de satt på konsert og spilte et stykke de ikke kunne to timer tidligere. Det er mange som ikke ville utsatt seg for det ellers. De tenker kanskje de ikke får det til. Men nå fikset alle det helt supert, sier Braaten. 

Fikk en åpenbaring

Sanne Suh Berger, en av deltakerne på Klavertiltaket, forteller om en smått panisk halvtime etter at hun fikk stykket. Da skulle hun øve inn det selv.

– Det var var så kort tid at jeg knapt rakk å tenke. Men jeg klarte likevel å fokusere på det viktigste, og jeg rakk å spille gjennom. Da fikk jeg en følelse av kontroll, sier hun.

I etterkant beskriver hun det som veldig gøy. Hun fikk en liten åpenbaring idet hun øvde med sangeren. 

– Flere av partiene syntes jeg var vanskelige. Men idet jeg møtte sangeren, falt det på plass. Da fikk jeg den musikalske konteksten, sier hun.

Gunnar Flagstad instruerer deltaker Andrew Wang sammen med sanger Guro Thronæs-Sivertsen. Foto: Magnus Skrede

Nervepirrende

Eirik Stave hadde nerver før han mottok stykket. Han visste ikke hvor vanskelig det kom til å bli. Heldigvis ble han positivt overrasket – det var mulig å mestre på to timer.

– Jeg har lært at det går fint å ta ting på kort varsel, selv om man først tenker at det ikke går. Man behøver heller ikke spille perfekt. Du er unnskyldt hvis du har knappe to timer, sier han.

Et annet høydepunkt var å høre hvordan de andre hadde taklet utfordringen. Etter to år sammen har de tolv deltakerne på Klavertiltaket blitt en sammensveiset gjeng. 

– Det var en trygg arena å fremføre på. Vi visste alle at vi hadde hatt dårlig tid. Men det gikk veldig bra! sier Stave.

Eirik Stave gjør seg klar til konsert om få timer. Foto: Magnus Skrede

Etterlengtet arena

Det sosiale er nettopp mye av motivasjonen bak det nasjonale Klavertiltaket. Tiltaket samler 12 unge pianotalenter mellom 12-19 år fra hele Norge sammen til tre årlige samlinger.

Der får deltakerne møte noen av landets beste musikere, og utfordre seg selv gjennom mesterklasser, kammermusikk og annen input.

– Pianister sitter ofte mye alene på øvingsrommet, og derfor har Klavertiltaket vært en etterlengtet arena for samspill og sosialisering, sier Anders Hall Grøterud, leder for Senter for talentutvikling og totalansvarlig for tiltaket.

De 12 deltakerne på Nasjonalt Klavertiltak 2022. Foto: Magnus Skrede

Fakta om Nasjonalt Klavertiltak

  • Nasjonalt Klavertiltak er en satsning på unge pianotalenter mellom 12-19 år fra Senter for talentutvikling, sammen med klavermiljøene i de største regionene.
  • Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
  • En rekke dyktige lærere og mentorer, Ingrid Andsnes i spissen som faglig ansvarlig og Håvard Gimse som pianofaglig rådgiver for Senter for talentutvikling, følger de deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
  • Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
  • Det er for tiden 12 talentplasser i satsingen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene.
  • Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (KNUDEN og Universitetet i Agder).
  • Klavertiltaket gjennomføres for 2022 i samarbeid med Valdres sommersymfoni
  • Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen, Talent Norge, Bergesen-stiftelsen og Tom Wilhelmsens stiftelse

Tekst: Øyvind Hamre

– Et løft for klavermiljøet

Under Klaverkonferansen i 2017 ble det diskutert hva som skulle til for å løfte det nasjonale klavermiljøet. Man kom frem til at det var behov for et nytt, nasjonalt talentutviklingsprogram, og to år senere ble Nasjonalt Klavertiltak lansert.

Tilsammen 14 unge pianister mellom 12 og 19 år har de siste to årene møttes på inntil seks samlinger der de har hatt enetimer og mesterklasser med flere av Norges dyktigste musikere. I 2020 passerte tre av deltakerne aldersgrensen, mens en ny deltaker ble tatt opp. 10 av de 11 deltakerne som var med i 2020 har vært med i to år. 

Deltakerne har lært om kammermusikk, firhendig, øvingslogg, mesterklasser, spilt konserter i Operaen – og også hatt oppgaver utenom samlingene

Nå er det første kullet ferdig, og nye deltakere kan søke plass for 2021, med søknadsfrist 10. februar. Hva er oppnådd de siste to årene? Hvordan har det vært å delta? Deltakere og lærere ser tilbake på Klavertiltakets to første år og retter blikket fremover mot de to neste.

Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her

Sebastian Egebakken Svenøy under Klavertiltakets sommerkonsert. Han mener at Klavertiltaket har gitt ham et nytt syn på fremtiden som musiker. Foto: Magnus Skrede

En øyeåpner

Sebastian Egebakken Svenøy (16) kommer fra Oslo og har vært med fra start. Han mener Klavertiltaket har endret hans syn på fremtiden.

– Hele opplegget er fantastisk, både det sosiale og faglige. I tillegg til all musikkundervisningen får vi også innspill om hvordan det er å være musiker. Klavertiltaket gir en helhetlig pakke, sier han.

Den pakken inneholder mesterklasser, foredrag om øving og prestasjon, så vel som et sosialt nettverk.

– Før tenkte jeg at frilanser er hovedveien, men jeg har fått øynene opp for hvor mange ting man kan jobbe som. Vi har møtt mange med musikkutdannelse som gjør mye forskjellig, man trenger ikke være konsertpianist. For meg virker en pianistkarriere som et mer realistisk mål nå enn det var før, sier Svenøy.

Sebastian Svenøy og Eirik Stave spiller firhendig under høstseminaret. Tross koronautfordringer, ble samlingen gjennomført smittesikkert. Foto: Magnus Skrede

Gir et ekstra push

Eirik Stave fra Ørsta har også deltatt på tiltaket. Ifølge læreren hans, Ragnhild Engeset, har samlingene vært inspirerende for unge Stave.

– Det er veldig fint å bli kjent med andre unge pianister fra ulike deler av landet, og samlingen med fokus på firhendig spill var spesielt motiverende. Det har vært svært nyttig for Eirik å få innspill på musiseringen sin fra flere ulike lærere på disse samlingene, sier Engeset. 

Den samme entusiasmen deler Sandra Lie, pianolærer for Kenneth Tran på Unge talenter Bjergsted.

– Jeg er svært fornøyd med Kenneths utvikling dette året og er ikke i tvil om at Klavertiltaket har en del av æren, sier hun.

Sandra Lie er pianolærer for Kenneth Tran og mener at Klavertiltaket har hjulpet på hans utvikling. Foto: Unge Talenter Bjergsted

 – Å få spille med andre på høyt nivå, og «overføre energi» som Kenneth sier, er noe av det han likte aller best. Jeg ser det gir et ekstra push å være med på Klavertiltaket. Man må møte godt forberedt, for man vet det er skyhøyt nivå, sier Lie.

Under koronanedstengningen fikk talentene i Klavertiltaket i oppgave å skrive øvelogg. Lie forteller at Kenneth hadde skrevet øvelogg før, men fikk mye ut av den den tette oppfølgingen av gode lærere i en vanskelig tid. Det hadde mye å si for at han klarte å holde øvetrykket og motivasjonen oppe. 

– Det å være sammen med de andre pianistene, lytte og spille på mesterklasser og dele lidenskapen sin med noen som faktisk forstår har nok mye å si for utøverne som får være med, men det er også fint for meg som lærer å få hjelp fra andre – og helt fantastiske pianister – med å utvikle de unge pianistenes talent, som jeg jo ser på som et stort ansvar, sier Sandra Lie.

Gunilla Süssmann har vært med på alle samlingene og også fulgt opp utøverne mellom møtene. – Det har vært viktig for oss med en rød tråd gjennom hver samling, sier hun. Foto: Magnus Skrede

Uvurderlig samarbeid

I tillegg til at talenter fra hver region deltar på det nasjonale Klavertiltaket, samarbeider Senter for talentutvikling om å løfte talentene der de bor. I Stavanger har de blant annet hatt besøk av pianistene Håvard Gimse, Marina Pliassova, Einar Henning Smebye og Håkon Austbø.

– Dette har vært helt uvurderlig for oss, mener Sandra Lie ved Unge talenter Bjergsted.

– For elevene er det å få undervisning av så bra pianister og fagpersoner i seg selv helt fantastisk og veldig inspirerende for dem. Det gir dem et klart mål, og dermed større inspirasjon til å øve, sier hun.

Ofte har disse besøkene blitt brukt som en mulighet til å fordype seg i et tema eller en komponist. Blant annet hadde de fokus på fransk musikk med Håkon Austbø (hvor en elev ble helt Messiaen-frelst) og et Sibelius-prosjekt med Håvard Gimse.

– For oss lærere er dette en vitamininnsprøytning. Vi får alltid mange nye tips, og ikke minst masse inspirasjon i en hverdag som ellers går mest ut på å «gi» fremfor å «få input», mener Sandra Lie.

– Klavertiltaket har klart å skape et samhold som ellers er vanskelig å få til, mener Håvard Gimse, faglig leder for tiltaket. Foto: Magnus Skrede

Gjort en forskjell

Håvard Gimse har stått i spissen som faglig ansvarlig for Klavertiltaket. Han forklarer hvorfor det var viktig å ha et nasjonalt tiltak som samlet unge pianister. 

– Pianister sitter mye alene og tanken var at de ivrigste fra hele landet hadde godt av å samles. Tilbakemeldingen fra deltakerne tyder på at de har fått en kontakt som etter all sannsynlighet kommer til å vare lenge. Klavertiltaket har klart å skape et samhold som ellers er vanskelig å få til, mener han. 

Det har vært nær dialog mellom fagpersonene og deltakerne gjennom hele tiltaksperioden. De har fått mye faglig påfyll, men det har også vært et fokus på å lære god metode og øveteknikk. 

– De har fått undervisning av noen av de fremste i landet, og i tillegg har vi jobbet med å gi dem gode arbeidsverktøy slik at de blir bedre på å drive seg selv i øvingsprosessen. Det har faktisk gjort en forskjell i deres utvikling som musiker, sier Gimse. 

Kei Solvang fra Bergen forteller at Klavertiltaket har gitt henne en ny forståelse av hva musikeryrket innebærer. Foto: Magnus Skrede

Fått en ny forståelse

– Alle samlingene har vært lærerike og unike, men den største opplevelsen fikk jeg på samlingen i sommer. Den fant sted midt under korona da alt annet var avlyst, det var lenge siden jeg hadde truffet andre musikere eller spilt offentlig. Det var viktig, sier Kei Solvang (18).

Pianisten fra Bergen har vært med på Klavertiltaket fra oppstarten, og hun har satt pris på å møte så mange forskjellige lærere. I tillegg til undervisning, har lærerne også gitt Solvang en større forståelse av hva pianistyrket innebærer.

– Alle lærerne har forskjellige kommentarer og perspektiver, og på hver samling har jeg fått en ny innsikt i hvordan det er å være pianist. Å høre deres erfaringer har motivert meg, sier Solvang.

Hva kommer du til å ta med deg videre?

– Alt jeg har lært om hvordan jeg kan øve effektivt, som for eksempel å skrive øvelogg, og hvordan man forebygge skader. Jeg kommer også til å ha kontakt med de andre deltakerne videre, det er alltid veldig kjekt å treffe dem, sier hun. 

Ellen Stabell (t.h.) i samtale med to deltakere. Hun dokumenterer effekten av Klavertiltaket og hvordan det kan forbedres. Foto: Magnus Skrede

Evaluering av tiltaket

På den siste samlingen deltok de unge pianistene på en omfattende evaluering av tiltaket, først gjennom intervju og så ved å svare på et spørreskjema. Selv om de rapporterer å ha lært utrolig mye gjennom å møte store pianister, dyktige lærere og spille sammen med profesjonelle musikere, sier mange av dem at det viktigste med tiltaket har vært å møte andre unge pianister som er like dedikerte som seg selv. 

– Det aller beste med å delta på Klavertiltaket er uten tvil å treffe de andre deltakerne. Det er utrolig motiverende og inspirerende å treffe pianister av samme alder fra hele Norge på samme nivå, skriver en av dem i en fritekstkommentar i undersøkelsen.

På spørsmål om hvem Klavertiltaket passer best for er svaret ganske enkelt fra klavertalentene:

– Alle pianister som ønsker å satse på piano, som er ambisiøse og ønsker å jobbe hardt. 

Øver 3-4 timer hver dag

Og jobbe hardt, det gjør pianistene. I snitt oppgir de ni pianistene at de øver 23 timer per uke, eller 3-4 timer per dag. De yngste av deltakerne ligger på rundt to timer dagen, mens de eldste ligger på 5-6 timer per dag. 

Men like viktig som å ønske å bli god selv handler det om å bidra inn i et fellesskap der man er opptatt å gjøre hverandre gode. En av de unge pianisterne skriver derfor i sitt svar at Klavertiltaket passer for “alle pianister som ønsker å delta i et klaversamfunn, som er villige til å både bli flinkere og å gjøre andre flinkere ved å inspirere og motivere hverandre”.

Leif Ove Andsnes tror det kan komme mye godt ut av å samle ressursene og pianister fra hele landet. Her underviser han deltakerne på Klavertiltaket i 2019. Foto: Magnus Skrede

Samler kreftene i miljøet

Leif Ove Andsnes er en av pianistene som er involvert i Nasjonalt Klavertiltak. Han var også toneangivende da den første Klaverkonferansen om talentutvikling ble avholdt i 2017 og er blant dem som tar til orde for at pianister trenger et større miljø:

 – Til den årlige Klaverkonferansen i regi av Senter for talentutvikling har det kommet pedagoger og talenter fra forskjellige steder i landet for å diskutere faget, hva som kreves og hvilke utfordringer vi står overfor. Talentsatsingen har ført til større bevisstgjøring på utvikling. Det tror jeg vi trenger. Mange holder til på hver sin haug i dette langstrakte landet. Nå har vi samlet ressursene. Dét tror jeg det kan komme mye godt ut av, sier Andsnes i et intervju med Talent Norge, som støtter Senter for talentutviklings arbeid.

Stephan Barratt-Due opplever at klavermiljøet har blitt styrket av å samle seg om møteplasser og aktiviteter. Her med Gunilla Süssmann under avslutningskonserten i Operaen. Foto: Magnus Skrede

Løfte frem både elever og lærere

Stephan Barratt-Due er rektor og fiolinlærer ved Barratt Due musikkinstitutt og har fulgt utviklingen tett siden den første Klaverkonferansen. Han har også spilt kammermusikk med deltakerne på sommersamlingen og opplever at at Klavertiltaket har vært viktig for både pianistene og lærerne.

– Klavertiltaket er resultatet av at miljøet samlet seg. Det har vært viktig for miljøene å kalibrere seg, slik at både utøvere og lærere får en lik forståelse av hvor lista ligger. Jeg tror at alle involverte har kommet styrket ut av arbeidet med Klavertiltaket, og talentarbeidet har blitt enda bedre lokalt og nasjonalt, sier han.

Neste skritt

Selv om det er mange gode erfaringer med det første Klavertiltaket er det også rom for noen forbedringer:

– Det er en balansegang mellom hvor mye faglig opplegg vi lager og hvor mye tid deltakerne får til egenøving på hver samling, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.

Han legger til at det er et mål at deltakerne er aktive så mye som mulig, og at tiden brukt til å observere interpretasjoner og mesterklasser muligens kan tas noe ned.

– Vi ønsker at de unge pianistene i neste periode skal få øve seg mer på å diskutere musikalske og kunstneriske problemstillinger, og få flere muligheter til å gi hverandre konstruktiv feedback, sier Grøterud.

Se avslutningskonserten for Klavertiltakets første kull som ble avholdt i Operaen 18.10.20:

https://youtu.be/ikXur-zkjn0

Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling

Fakta om Klavertiltaket

  • Det Nasjonale klavertiltaket er en satsning for inntil 14 unge pianotalenter mellom 12-19 år, som ble startet av Senter for talentutvikling i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
  • Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
  • En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
  • Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
  • Det forrige kullet hadde 11 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av for ett talent i hver av de 6 største regionene.
  • De 11 deltakerne som har vært med i Klavertiltaket i 2020: Arvid Holmbukt og Sanne Suh Berger (Tromsø), Eirik Stave (Trondheim), Kei Solvang (Bergen), Kenneth Tran (Stavanger), Katrine Lislevand Pavljuk (Kristiansand), Mikkel Berg-Eriksen, Nikita Khnykin, Sophia Mina Friedensburg, Simen Kraggerud og Sebastian Svenøy (Oslo).
  • Regionsmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder). 
  • Klavertiltaket er støttet av Dextra/Sparebankstiftelsen DNB, samt Talent Norge og Tom Wilhelmsens stiftelse.
  • Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her

oktober 2024

Nåløyet du må igjennom

Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Alf Richard Kraggerud, Strykerkonferansen 2024, Dokkhuset i Trondheim 12 september 2024. Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.

september 2024

Kaja Kong Halvorsen, piano, og Quentin Branlat, cello, fra Strykerkonferansen 2024. Foto: Magnus Skrede

Konkurransens kraft 

Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!” 

august 2024

Ellen Stabell på Høstseminaret 2023. Foto: Magnus Skrede

Høstseminaret 2024 – Programmet er klart

Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Håvard Gimse og Gunnar Flagstad. Foto: Magnus Skrede

Klaverkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.

Kammermusikk for klang og karakter

– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.

juni 2024

Eli Kristin Hansveen har en spennende bakgrunn som gir henne et unikt uttrykk som operasanger. Hun har vært fast solist ved nasjonaloperaen siden 2007, og også deltatt i både Stjernekamp(2013) og MGP(2024). Foto: Magnus Skrede

Formidling i fokus

Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.

Krig, hav og drap

Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Første kveld brukte deltakerne på å bli kjent med hverandre i flotte omgivelser på Beitostølen. Foto: Magnus Skrede

Sommersamlingen er i gang

Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Lovise Wilkensen fra Kristiansand får undervisning av Liv Glaser. Foto: Magnus Skrede

Bringer pianistene sammen

Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.

mai 2024

Små steder, store muligheter

Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
Monika Holst-Olsen var som barn en aktiv fotballspiller i tillegg til å spille trompet. Per presset henne aldri til å slutte med fotballen, men han ga henne en så stor spilleglede at valget ble enkelt. Foto: Eirin Roseneng

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per

Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Fra Ung Filharmonis sommersamling i 2023. Foto: Magnus Skrede

Orkestertilbud i Norge

Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Stephan Barratt-Due er spesielt opptatt av å lære vekk solid høyrehåndsteknikk til elevene sine. Når buestrøket er godt har man som fiolinist en mye større klangpalett som er med på å gi liv til musikken, mener han. Foto: Magnus Skrede

Eleven som fellesprosjekt

Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste. 

Samarbeidspartnere