Strykerkonferansen 2024

“Hva kreves i dag for å kunne bli utøvende stryker i morgen?” 

Senter for talentutvikling og Talent Trondheim arrangerte strykerkonferanse i Trondheim torsdag 12. september. Konferansen ble holdt i forbindelse med Prinsesse Astrids internasjonale musikkpris, som annenhvert år deles ut til en musiker under 30 år etter en konkurranse i Trondheim. 

Her kan du se de ulike innleggene på konferansen, med temaer som konkurranse, metoder, selvstendighet og forholdet mellom suksess og kunst. 

Født sånn eller blitt sånn; Hvem er morgendagens musiker?

Anders Hall Grøterud ønsker velkommen til strykerkonferansen 2024 og setter tonen for strykerkonferansen med spørsmålet, «Hvem er morgendagens musiker?»

Kunstnerisk innslag

Even Kong Halvorsen, piano og Leo Qianwei Lin, fiolin, fremfører Dvorak sonatine op. 100, 3.sats

Hva skaper selvstendige elever og robuste, unge strykere? 

Hør Geir Inge Lotsberg, fiolinpedagog ved Barratt Due musikkinstitutt, kunstnerisk leder for Trondheimsolistene snakke om hvilke faktorer som påvirker unge utøvere fra de tidligste årene og frem mot yrkesliv som profesjonell utøver. 

Lotsberg snakker om viktigheten av å være robust i en krevende og utsatt bransje. Søke utvikling og ønske utvikling.
 – Vi er ganske utsatt. For å stå i det, mener jeg at man må ha god balanse på innsiden. God selvfølelse og mestring, selv når det butter, sier Lotsberg. 

Han knytter selvstendighet til det å ta eierskap. Hvordan kan spesifikk kunnskap vokse til å bli elevens egen?  

Lotsberg deler sin erfaring som yrkesmusiker, og sier avslutningsvis at:
– Det er en lang vei å gå. Man skal ha mye ballast, energi og evne til å finne glede i det man holder på med.

Hvordan inspirerer vi til nysgjerrighet og et ønske hos eleven om å utvikle seg selv?

Dette spørsmålet stiller Tasmin Little, medpresident ved Yehudi Menuhin School of Music,​ ambassadør på Help Musicians UK, Awards for Young Musicians og Youth Music​. 

Tasmin Little snakker om å utvikle et løsningsorientert mindset, som igjen inspirerer til kreativitet og selvtillit. 

– Utøveren utvikler forståelse av at feil er også mulighet til å bli mer kreativ, sier Tasmin Little

Hør hennes innledning med påfølgende panelsamtale med jurymedlemmer fra Prinsesse Astrids Internasjonale musikkpris. 

I panelet: Tasmin Little, Tobias Ringborg, prisvinnende dirigent, fiolinist og kammermusiker, Kristine Balanas, prizewinning soloist, Cam Kjøll, konsertmester ved Trondheim Symfoniorkester og David Grimal violinteacher at Musikhochschule in Saarbrücken, Artistic Director of Les Dissonances​. 

Konkurranse som form og virkemiddel i unge strykeres karriere

Alf Richard Kraggerud, fiolinpedagog og senior rådgiver ved Barratt Due musikkinstitutt, holder innledning til panelsamtale om konkurranse som form og virkemiddel i unge strykeres karriere. Kraggerud forteller også om egen erfaring, som var så godt som null før prøvespillet ved musikkhøgskolen. Da kjente han på at erfaring med konkurransesituasjonen var ny og at han hadde en vei å gå for å takle dette presset. 

– Jeg husker at jeg tenkte at jeg burde gjort dette før.  

Panelsamtalen om konkurranse som form og virkemiddel i unge strykeres karriere. 

I panelet: Cam Kjøll, konsertmester ved Trondheim symfoniorkester, Miriam Helms Ålien, solist og tidligere vinner av Prinsesse Astrids Musikkpris, Sigmund Tvete Vik, festivalsjef ved Trondheim Kammermusikkfestival og fiolinist og pedagog, Alf Richard Kraggerud.

Dette temaet kan du lese mer om her.

Arts and success – how to combine them, if possible?

Introduksjon ved David Grimal, der han stiller spørsmål rundt hvilken relasjon vi har til musikk og hvem det er vi spiller for. Hvordan kan vi treffe publikummet med musikken?

Introduksjonen følges opp med betraktninger og diskusjon av temaet med Soyoung Yoon, prisvinnende solist og Christoffer Dingstad, leder for kunstnerisk planlegging i Dresdner Philharmonie.

Hvordan kan flere lærere samarbeide om den samme eleven?

Alf Richard Kraggerud og Sigyn Fossnes, seksjonsleder stryk, dirigent og fiolinpedagog ved Barratt Due Musikkinstitutt, er her i samtale om å samarbeide om elever. Hvorfor gjør vi det? Det handler om tillit, ydmykhet og det å anerkjenne. Sigyn forteller om det å oppleve følelsen av å jobbe i team. 

– Det er først og fremst tilliten man må ha til hverandre. Det er en nøkkel. En tillit mellom lærerne. Vi er her for én grunn, og det er å lage en best mulig oppvekst og utvikling for elevene våre. Det blir best hvis vi samarbeider så godt vi kan, sier Kraggerud.

Dette temaet kan du lese mer om her.

Kammermusikk som metode for tidlig start og god talentutvikling

Sven Olav Lyngstad, underviser i fiolin, bratsj, kammermusikk og orkester ved Trondheim kulturskole, forteller om kammermusikk som metode for tidlig start og god talentutvikling. Hvorfor er dette så godt egnet for læring? 

– Noen verdier vi prøver å lære bort til elevene våre gjennom kammermusikken i Trondheim er: vær en pålitelig kollega, hold avtaler, vær godt forberedet og ta ansvar for din stemme, er blant verdiene Lyngstad presenterer i foredraget. 

Dette temaet kan du lese mer om her.

Kunstnerisk innslag

Kaja Kong Halvorsen, piano, og Quentin Branlat, cello fremfører Schumann Fantasistykke op.73, 1.sats.

Fremtidige møteplasser for engasjerte strykelærere?

Hva sitter dere igjen med etter strykerkonferansen Anders Hall Grøterud, leder ved Senter for Talentutvikling, stiller spørsmål og det er samtale i plenum. Deltakerne deler sine refleksjoner og hva de tar med seg videre fra konferansen.

Se opptak fra Senter for talentutviklings tidligere konferanser her.

Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes

Konkurransens kraft 

Musikkonkurranser var tema for panelsamtale da Senter for talentutvikling i samarbeid med Talent Trondheim arrangerte Strykerkonferansen i Trondheim torsdag 12. september. 

– Samfunnet er gjennomsyret av konkurranser, og vi møter tidlig press og forventninger. I musikkbransjen er det knapt jobber uten konkurranse, enten gjennom prøvespill, auditions eller musikkonkurranser, sier fiolinist og pedagog, Alf Richard Kraggerud.

Fra venstre: Sigmund Tvete Vik, Miriam Helms Ålien, Cam Kjøll, Alf Richard Kraggerud og Anders Hall Grøterud. Foto: Magnus Skrede

Fordeler og ulemper

Kraggerud mener konkurranser forbereder musikere på presset i yrkeslivet som musiker. Selv deltok han ikke i konkurranser som ung, noe som gjorde overgangen til musikkhøgskolen krevende. 

– Jeg var aldri med i konkurranser og sklei gjennom hele oppveksten. Så fikk jeg meg en skikkelig overraskelse da jeg skulle prøvespille ved Norges musikkhøgskole. Jeg var ikke forberedt, hadde ikke ballasten, og fikk bueskjelv og bommet på alle skift, forteller Kraggerud.

Han gikk ikke videre fra første runde, og begynte da å jobbe med seg selv for å takle situasjonen. Kraggerud innså at han burde utsatt seg for dette tidligere, for å være bedre forberedt.

Likevel mener Kraggerud at konkurranser er et tveegget sverd. Han mener også det er verdt å diskutere om konkurranser kan være til mer skade enn gagn. 

– Trenger man alle disse tøffe opplevelsene i oppveksten for å være rustet for yrkeslivet, eller gjør vi barn en bjørnetjeneste ved å skjerme dem? Vi vet at alle er forskjellige. Det som fungerer for den ene, fungerer ikke alltid for en annen, sier han.

Han mener ulempene ved konkurranser er at de kan gi feil fokus og skape tidlige hierarkier. Læreres ambisjoner eller press fra foreldre kan også virke negativt på barnas spilleglede. 

Kraggerud understreker at musikk ikke kan reduseres til konkurranse, og at de viktigste verdiene faktisk ikke kan måles. Spesielt når barn er involvert, mener han at det viktig å vise hensyn.

– Når barn deltar, er det viktig at alle får en god opplevelse.

Alf Richard Kraggerud fremhevet både fordelene og ulempene ved konkurranser under Strykerkonferansen 2024. Foto: Magnus Skrede

| LES OGSÅ: Musikkonkurranser i Norge

Å være trygg i seg selv

Ifølge Miriam Helms Ålien, solist og tidligere vinner av Prinsesse Astrids Musikkpris, kan konkurranser være fine arenaer for å bli trygg på scenen og øve på å finne sin stemme. Hun mener god selvfølelse er avgjørende. 

– Resultatet av konkurransen gjenspeiler bare juryens mening. Man er ikke bedre eller dårligere når man går ut av konkurransen, sier Ålien. 

Ifølge Cam Kjøll, konsertmester ved Trondheim symfoniorkester, er det viktig å få erfaring med å stå på scenen, og takle situasjoner man kjenner på nervene. Både konkurranser og konserter kan være slike arenaer. 

– Det er fint å lære å eie scenen tidlig, utvikle sin personlighet og stemme i spillet, og se hvordan man ligger an i forhold til sine jevnaldrende, sier Kjøll om konkurranser. 

Videre mener hun at prøvespill er en god måte å lære seg å håndtere nerver på, og at man må være seg selv, selv om det er forventninger i en konkurranse. Hun påpeker også at lærerens rolle er avgjørende, spesielt for unge musikere. 

– Barn må forstå at det ikke finnes en fasit i konkurranser, og at uttrykket er målet. Det er viktig at de har en lærer de stoler på mer enn selve resultatet, sier Kjøll. 

Miriam Helms Ålien og Cam Kjøll delte fra sine egne erfaringer med konkurranser og hvilke betraktninger de har gjort i etterkant. Foto: Magnus Skrede

Disiplin og læring

En prisvinnende solist med lang erfaring med konkurranser er Soyoung Yoon. Hvis noen spør henne om de bør stille i en konkurranse vil hun umiddelbart si: “Yes, please go.”

– For meg handlet ikke konkurranser alltid om musikk. Det handlet om disiplin, utfordring og å lære seg nytt repertoar, forteller Yoon. 

Hun mener konkurranser gjorde henne mer disiplinert som ung, samtidig som det ga henne en følelse av fellesskap fordi hun fikk møte nye mennesker, både kollegaer og nye venner. Utfordringen i konkurranser var også inspirerende og retningsgivende, sier hun. Hvert år jobbet hun målrettet mot de store konkurransene, og vokste gjennom disse. 

– Du øver, har et mål og går for det. I mitt liv har konkurranser vært veldig viktig, så hvis unge utøvere spør meg om de bør delta i konkurranser, sier jeg alltid: 

Go for it!

Soyoung Yoon har en klar oppfordring til unge musikere om konkurranser. Foto: Magnus Skrede

Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes

Høstseminaret 2024 – Programmet er klart

Ung Filharmoni har gleden av å invitere til det syvende Høstseminaret om talentutvikling i klassisk musikk på Sentralen i Oslo torsdag 3. oktober klokken 11.30-16.15.

Årets tema er «Veien inn til en profesjonell karriere», der vi ser spesielt på opptaksprosessen, forberedelsen og de avgjørende øyeblikkene, som prøvespillet.

Blant bidragsyterne er Ellen Stabell, Geir Jordet, Marco Feklistoff, Bård Monsen og Stig Nygaard.

Dato: Torsdag 3. oktober
Klokkeslett: 11.30 – 16.15
Sted: Kronesalen på Sentralen (Øvre slottsgate 3, Oslo)
Påmeldingsfrist: Torsdag 26. september
Deltakeravgift: Ingen
Overnatting: Konferansen har avtale med Scandic om overnatting og deltakere får rabatt om de bruker koden D000040408 ved bestilling på nett.

Påmeldingen til Høstseminaret 2024 er dessverre avsluttet. Om du ønsker å delta kan du sende en mail til maja.vie@bdm.no for å høre om det fremdeles er ledige plasser.

Samme kveld blir det mulig å høre det nasjonale ungdomsorkesteret Ung Filharmoni når de deler scenen i Konserthuset med Oslo-filharmonien. Det blir gratis inngang på konserten kl. 19 for deltakere på seminaret.

Sammen skal de to orkestrene spille Benjamin Brittens Four Sea Interludes og Claude Debussys La Mer under ledelse av dirigent Vasily Petrenko. Programmet består ellers av Nikolaj Mjaskovskijs Sinfonietta Op. 86, som blir fremført av Oslo-filharmonien. Mer informasjon om konserten får du her.

Marco Feklistoff, leder for program- og orkesterplanlegging, og Alex Taylor, kunstnerisk plansjef i Oslo-filharmonien. Foto: John-Halvdan Olsen-Halvorsen

PROGRAM

11:30 – Registrering og lunsj utenfor Kronesalen på Sentralen

12:00 – «Morgendagens musiker» ved Anders Hall Grøterud, leder for Ung Filharmoni

12:15 – «Veien til UngFil og veien videre?» ved Ellen Stabell, pedagog og forsker ved Norges musikkhøgskole

12:55 – Pause

13:05 – «Prøvespillet: Utfordringer. Muligheter. Opplevelser» Hva kan ti musikkstudenters erfaringer fortelle oss? Ved Stig Nygaard, masterstudent ved Norges Idrettshøgskole

13:45 – «Jakten på den neste filharmonikeren» Om Oslo-filharmoniens rekrutteringsstrategi, prøvespill og uttakskriterier. Ved Marco Feklistoff, sjef for programmering og orkesterplanlegging i Oslo-filharmonien.

14:15 – «Søknad, prøvespill, opptak» Om veien til en plass på Unge Talenter eller Høyskolen Barratt Due. Ved Bård Monsen, fiolinist og lærer på Høyskolen Barratt Due.

14:40 – Pause

15:00 – Kunstnerisk innslag. Ved Kvartett Saphir, bestående av Amanda Noor
Vatn (fiolin/bratsj), Philippe Jayer (fiolin/bratsj), Torje Råbu (fiolin/bratsj) og Iris Kalliovirta (cello).

15:05 – «One shot – hvordan mestre presset når du har kun EN sjanse til å lykkes?» Om straffesparkets psykologi i fotball. Kan musikere lære noe av dette? Ved Geir Jordet, ekspert på fotballspilleres evne til å takle press under internasjonale straffespark-konkurranser.

15:40 – Overføringsverdi til egen praksis. Diskusjon ledet av Anders Hall Grøterud

16:10 – Take-away fra dagen

Med forbehold om mindre justeringer.

Geir Jordet er verdens ledende ekspert på fotballspilleres evne til å takle press under internasjonale straffespark-konkurranser. Her holder han et foredrag for Red Bull i 2023. Foto: Red Bull

Tidligere seminarer

Klaverkonferansen 2024

Helgen 31. mai-1. juni inviterte Senter for talentutvikling i samarbeid med Prof. Jiri Hlinka Klaverakademi til Klaverkonferansen 2024. Under samlingen skulle utøvere, pedagoger og talenter dele kunnskap om bladlesing, musikerhelse og kvalitet i nybegynneropplæring.

Hva skal til for å kunne bli en utøvende musiker?

Konferansen starter med at leder for Senter for talentutvikling, Anders Grøterud, og kunstnerisk leder for Prof. Jiri Hlinka Klaverakademi, Håvard Gimse, snakker om hvordan de har jobbet sammen for å gi unge pianister best mulig forutsetninger for en vellykket karriere. De snakker også om klaverkonferansens fremtid. 

Bladspill – den glemte kunst? 

Gunnar Flagstad, viserektor ved Norges musikkhøgskole, pedagog og pianist, mener dagens pianister er mye dårligere enn før til å bladspille og forteller hvorfor det er et viktig verktøy å ha. Hvordan kan man bli bedre på det? 

Sammen med Christian Ihle Hadland, solist, akkompagnatør og lærer ved Prof. Jiri Hlinka Klaverakademi og Grete Helle Rasmussen,seksjonsleder for praktisk-pedagogisk utdanning ved Barratt Due musikkinstitutt, pianist og pedagog forteller de sine tips og triks til å bli god på bladspill. Det kan også skape nysgjerrighet til det store repertoaret som finnes og er med på å fylle opp lageret med musikalske inntrykk. – Å lese mye noter er som å så en mengde frø, som så etter hvert får blomstre, sier Hadland. 

Morgendagens mesterklasse? Hva vil dagens unge pianister ha, og hva trenger de? 

Hvordan kan mesterklasser gi mest mulig læringsutbytte til unge pianister? Pianist, frilanser og pedagog Julie Ye deler sine tanker og erfaringer om hvordan man kan holde på oppmerksomheten til barn under mesterklasser. Hun trekker blant annet frem digitale hjelpemidler, bladspillstafetter og å ha noen leker for å gjøre rommet tryggere. 

Grete Helle Rasmussen snakker om at engasjement og opplevelsen av at noe er viktig, er en forutsetning for å lære. Gruppetimer er en gyllen mulighet for pianister til å dele ideer og kunnskap. Her kan du få ideer til hvordan din neste gruppetime eller mesterklasse kan være og hva ulike aldersgrupper bør og kan få ut av fellesundervisning.

  

Sebastian Egebakken Svenøy – fra outsider til Virtuos

Sebastian Egebakken Svenøy og Grøterud snakker om hans vei fra å leke med pianoet på egen hånd til å bli en av Norges mest lovende unge pianister. Hans første lærer het Elisabeth Brodalen og hos henne signerte han blant annet en kontrakt hvor han lovte å øve «nesten hver dag». 

Skadeforebygging for pianister 

Irem Eliassen er utdannet innen Performing Arts Medicine på University College i London og er i dag den eneste i Norge som har denne utdanningen. Hun har spesialisert seg i arbeidsrelaterte skader hos musikere og gir en innføring av kroppens anatomi og hva som er de vanligste skadene hos pianister, og hvorfor. 

En av de mest virkningsfulle vanene for å forebygge skader er å varme opp kroppen godt før man starter en øvedag. Eliassen viser her enkle øvelser for fingre og kropp. I tillegg viser hun hvordan man kan massere seg selv for å løsne på stiv muskulatur. 

Understanding Classic and Romantic Dynamics 

Hvordan er det å spille en sonate av Mozart på en kopi av Mozarts klaver? Bart von Oort holder foredrag om historisk interpretasjonspraksis og om hvordan man kan bruke verktøyene man har i dag til å lære tidlig klassisk musikk. Ved å spille på forløperne til det moderne klaveret vil man få en bedre forståelse av hvordan komponister som Haydn, Mozart og Beethoven egentlig ønsket at musikken de skrev skulle spilles.

Her kan du se hvordan han analyserer ulike komposisjoner og bruker informasjonen i notene til å forme musikken. Han snakker blant annet om rubato, dynamikk og artikulasjon i det klassiske repertoaret.

Begynnerundervisning som gir motiverte elever 

Hvordan kan man bruke den korte undervisningstiden på best mulig måte? Marina Pliassova har bidratt mye til talentutvikling i Norge de siste 30 årene og er blant annet seksjonsleder for klaver på Barratt Dues musikkinstitutt. 

Hun mener at man i løpet av ett år kan forme en god teknisk base for en elev, på tross av den korte undervisningstiden man har. Visuell kontakt med notene er veldig viktig for raskest mulig fremgang og forståelse. Da kan elevene fortsette læringen hjemme alene. 

Klaverets mangfoldige muligheter – pianomusikk på tvers av sjangre 

Ingfrid Breie Nyhus vokste opp med folkemusikk rundt seg, men valgte piano som sitt instrument. Hun har klassisk utdannelse, men har i hovedsak arbeidet med kombinasjoner med annen musikk i sitt profesjonelle virke. Hun jobber nå både med ny musikk, folkemusikk og improvisatoriske former. 

 — Jeg ønsker å slå et slag for alle mulighetene som ligger latent i det å ha pianoet som partner, sier hun i starten av sitt innlegg. 

Hvordan skal vi tilpasse oss alle endringene som har skjedd i musikkbransjen de siste ti årene? Hvordan kan vi være fleksible i musikkutdanningen, for å gi studentene rom til å utvikle seg individuelt? Du kan høre hennes tanker om disse og andre viktige spørsmål for fremtidens musikkliv. 

Utfordrende undervisning i skjermens tidsalder 

Skjermbruken til barn og unge har tatt fokus fra omtrent alt annet av interesser og lek. Digitale enheter har blitt altoppslukende for de fleste barn som vokser opp nå, noe som får store konsekvenser for, blant annet, evnen til å fokusere. Hvordan påvirker det musikkundervisningen? Har det endret øverutinene til barn og unge? Hva kan vi som lærere gjøre for å sørge for at øvingen barna gjør er god, på tross av at de oftest har en skjerm tilgjengelig? 

Håvard Gimse leder her en diskusjon om hvordan man kan forholde seg til unges skjermbruk på en god måte og kanskje inkludere den i undervisningen. 

Faglige møteplasser for morgendagens lærere 

Hva er behovet for faglige møteplasser som denne klaverkonferansen? Deltakerne snakker om hva de tar med seg fra årets klaverkonferansen og hva de ønsker for fremtidige samlinger. 

— Faglig påfyll, treffe kollegaer, få nye ideer, bli utfordret og reflektere er veldig givende, sier Siv Klippen.

Se opptak fra Senter for talentutviklings tidligere konferanser her.

Tekst: Maren Ohm Ballestad

Kammermusikk for klang og karakter

Kammermusikk spilles av små ensembler med solistisk besetning. Ut fra antall stemmer får ensemblene sine navn: Duo, trio, kvartett, kvintett, sekstett, septett og oktett. Det betyr at hver stemme spilles av kun én person. Å ta ansvar for sitt bidrag i gruppen og respektere de andre er avgjørende for at dette skal fungere, mener Sven Olav Lyngstad, lærer på stryk i Trondheim kulturskole og en ivrig forkjemper for kammermusikk som opplæringsmetode.

– Man må lære seg å være pålitelig, ved å holde avtaler og stille opp. Det er også viktig å være godt forberedt og ta ansvar for sin egen stemme. I samspillet må man også lære seg når å lede og når å følge, forklarer Lyngstad. 

Sven Olav Lyngstad underviser en gruppe med barn og foreldre i 1977. Han har vært lærer på stryk i en lang årrekke, og kammermusikk har vært en sentralt i hans metode hele veien. Foto: Privat

Evne til samspill er avgjørende

I talentutvikling er det ofte mye fokus på den individuelle utviklingen. Å bli flink er viktig, men i yrkeslivet er det ofte evnen til å spille sammen med andre som er avgjørende. En dyktig orkestermusiker er en praktisk og dynamisk musiker, sier Lyngstad. 

– Dette er etterspurte kvaliteter, så det å være en god kammermusiker er attraktivt i feltet. Gjennom kammermusikken lærer man seg å være lagspiller.

Kammermusikk brukes som metode i flere deler av landet, eksempelvis ved Unge talenter Bjergsted i Stavanger. Lyngstad mener denne trenden er inspirert av miljøet i Trondheim. 

– Jeg tror bruken av kammermusikk som metode i undervisning har spredt seg. Dette har vært en del av metodikken i Trondheim i 50 år. Det var Kåre Oppdal som startet opp strykerprogrammet her med denne kjernen, og jeg fikk være en sentral del av dette, sier Lyngstad. 

Kommunikasjon er alfa og omega. Kammermusikk dreier seg om samspill, og alle stemmer er viktige. Det er viktig å lytte, og vite når en skal lede og når en skal følge. Foto: Magnus Skrede

Foredrag utenlands

Nylig holdt Lyngstad foredrag om å bruke kammermusikk i opplæring under ESTA-konferansen i Portugal. Her delte han fakta og erfaringer fra praksisen på kulturskolen i Trondheim. Responsen fra salen var god og 

– Jeg fikk tilbakemeldinger på at dette er en unik måte å tenke om opplæring. Og det som er annerledes med vår skole i Trondheim er at elevene er helt vanlige barn. Dette står i motsetning til mange andre land, der det kun er “satseskoler” som har et slikt tilbud, forteller Lyngstad.

Kammer-kamerater. De store musikkopplevelsene er sosiale, så vel som musikalske. Å spille i større kammerorkester gir gode minner og mestring. Foto: Trondheim kulturskole

Til høsten kommer Lyngstad til Strykerkonferansen for å fortelle mer om bruk av kammermusikk som opplæringsmetode.

Sven Olav Lyngstad

  • Sven Olav Lyngstad er lærer på stryk i Trondheim kulturskole. 
  • Han har selv studert til mastergrad på Eastman School of Music på 80-tallet med kammermusikk som fag og spesialisering. 
  • I april 2024 var Lyngstad i Portugal for å foredra om kammermusikk som metode

Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes

Formidling i fokus

Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes

Med respekt for den klassiske tradisjonen, har operasanger Eli Kristin Hansveen, fast solist ved nasjonaloperaen, utviklet sitt unike uttrykk basert på bakgrunnen fra – og kjærligheten for – det rytmiske feltet. 

Ordet “kommunikasjon” kommer fra latin, communicare, og betyr “å gjøre felles”. Det betyr å nå frem til andre mennesker gjennom musikk, innledet Hansveen. I foredraget vektla hun viktigheten av scenebevissthet og samspill, både musikalsk og sosialt. 

– Kommunikasjonen musikerne imellom er nøyaktig så viktig som med publikum. Musikken som finner sted skal kommuniseres, altså gjøres felles, sa Hansveen.

Viktige spørsmål

Når man skal innta scenen slik man gjør på konserter, er det noen nøkkelpunkter man bør være bevisst på, ifølge Hansveen. De klassiske spørsmålene: hvem, hva og ikke hvor, men: hvordan. 

Hansveen mener spørsmålet: “Hvem er jeg?” kan være vrient, men forklarte at det ikke trenger å kompliseres mer enn å ta stilling til om man er en lykkelig person, en optimistisk person, en som blåser i alt – også videre. 

– Neste spørsmål er “hva formidler jeg?” Er det viktigst i dette stykket å fokusere på komponisten, klangen, historien, spør Hansveen.

Det kan bli mye sitting i løpet av sommerkurset. Eli Kristin Hansveen tok initiativ til litt fysisk aktivitet med en klassisk teaterlek. Foto: Magnus Skrede

Forme identiteten

Hun vektlegger også viktigheten av å forme sin identitet. Hva er mine særegenheter, som skiller meg ut på en spennende måte, er nyttig å undersøke og reflektere rundt. De unge fikk også tips om å ta både opptak og video av seg selv som spiller, for å bli bevisst på hvordan man lyder og fremstår. Dette er effektivt for å få tilbakemelding og kunne gjøre justeringer for en bedre leveranse på scenen. 

Om din stemme har noen takter med pause, er tilstedeværelsen like viktig som når du har solistrolle, mener Hansveen. 

– Å være i musikken, ved å være fremoverlent, lyttende og responderende, er viktig for helhetsinntrykket og orkesterets samlede fortelling til publikum, sa hun i foredraget.

Hansveens tre tips til de unge: 

  • Gå tilbake til start når du føler deg fortapt. Hvorfor begynte du? Hva er du trygg på?
  • Gjør det du er redd for. Klassisk eksponeringsterapi. 
  • Det lønner seg å være spesiell. Omfavn det rare i deg!

Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellense

Krig, hav og drap

Tekst: Maren Ohm Ballestad

Den første konserten på årets sommersamling er nettopp ferdig, og stemningen i salen var helt euforisk. Komponistene bak årets tre verk, Britten, Debussy og Copland, satte alle preg på historien – enten gjennom kritikk, aktualitet eller et ønske om å skape noe nytt. Britten og Copland var begge politisk aktive og åpent homofile, og på hver sin måte var de foregangsmenn i kampen om like rettigheter for alle. 

Verkene Fanfare for the Common man, La Mer og Four Sea Interludes er krevende å fremføre. Det er mange underliggende følelser i musikken, som deltakerne på Ung Filharmoni skal prøve å formidle. 

Utenforskap og indre følelsesliv

Sigurd Greve er oboist i Oslo-filharmonien og instruktør på Ung Filharmoni. Han har de siste årene blitt godt kjent med Brittens opera, Peter Grimes. Four Sea Interludes er fire mellomspill som binder sammen scenene i operaen. I dag spilles satsene ofte som et enkeltstående verk for orkester.

– Den tragiske handlingen i operaen kan bidra til å få frem de riktige karakterene i Four Sea Interludes, sier Greve. 

Operaen foregår i en liten havneby. Der møter vi Peter Grimes, som har blitt utstøtt fra samfunnet, beskyldt for å ha drept barn. På tross av at retten har frikjent ham, mener innbyggerne i havnebyen at han er skyldig. Vi får følge Peter Grimes som gradvis blir mer nedbrutt. 

– De fire satsene skildrer det indre livet til karakterene i operaen, og selv de mest idylliske karakterene har en ubehagelig undertone, sier han.

Deltakerne får med Four Sea Interludes lære hvordan de kan formidle musikk som har tragiske undertoner. Her må de både jobbe med noe som er musikalsk og teknisk krevende, men også følelsesmessig svært utfordrende. 

– På den alderen er det ofte at man først forstår musikken etter konsertopplevelsen. Vi håper deltakerne får musikalske minner som de kan ta med seg senere i karrieren.

Sigurd Greve er oboist i Oslo-Filharmonien, og er godt kjent med årets repertoar på Ung Filharmoni.
Foto: Magnus Skrede

| LES OGSÅ: Sommersamlingen er i gang

Avant-garde elite

Debussy var på sin side opptatt av å tilføre kunsten noe nytt. Han var en del av en liten gruppe avant-garde kunstnere, som kalte seg «Nabis», på norsk: profeter.

Avantgardisme er et uttrykk som brukes om kunstnere som utfordrer samtidens stilistiske normer og dermed skaper nye retninger for kunsten.

– Debussy brukte impresjonistiske kunstnere som inspirasjon i flere av sine komposisjoner. På forsiden av partituret til La Mer er det et japansk maleri. Dette maleriet må ha inspirert ham, mener Greve.

Å skrive musikk som beskrev noe konkret var nytt i Debussys samtid. La Mer skildrer havet, slik kunsten fremstiller det. 

La Mer er krevende å spille fordi det i all hovedsak handler om å få frem de riktige fargene og stemningene. Det krever modenhet blant deltakerne.   

Deltakerne på årets sommerkurs tar repertoarets utfordringer på strak arm. Foto: Magnus Skrede

En hyllest til mennesket

I motsetning til Debussy ønsket Copland å anerkjenne det vanlige mennesket. Han jobbet hele sin aktive karriere med å skrive klassisk musikk som var mer tilgjengelig for et utrent øre. 

Fanfare for the Common Man var en hyllest til alle de som ble berørt av 2. verdenskrig, både de som måtte kjempe for landet og de som ventet hjemme. Dessverre er stykket alt for aktuelt i dag, sier Greve.

Fellesnevneren for de tre verkene er at de på hver sin måte har satt et preg på musikkhistorien. I tillegg til å være både teknisk og musikalsk krevende, får deltakerne et lite innblikk i hvordan musikk kan påvirke og utfordre samfunnet. 

– De unge musikerne får virkelig noe å bryne seg på. Det er ikke nok å gjøre det som står i noten, musikken krever at man har en stor tilstedeværelse, sier Greve.

Ung Filharmoni fremfører verkene også onsdag 26. juni på Valdres Folkehøgskole kl. 17:00.

Fakta om Ung Filharmoni

  • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
  • Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
  • Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
  • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-filharmoniens abonnementsserie.
  • Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
  • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
  • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-filharmonien.
  • Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB og Tom Wilhelmsen Stiftelse

Tekst: Maren Ohm Ballestad

Sommersamlingen er i gang

Tekst: Maren Ohm Ballestad

Musikere fra hele landet er samlet for en travel uke med samspill, læring og nye vennskap under Ung filharmonis sommersamling 2024.

I løpet av en uke skal deltakerne, sammen med dyktige instruktører fra Oslo-filharmonien og dirigent Petri Sakari, bli kjent med tre sentrale orkesterverk: Debussys La Mer og Brittens Four Sea Interludes og Fanfare for the Common Man av Aaron Copland.

Motiverte deltakere 

Det er mye repertoar å forberede, og for basstrombonist Bjørn Mikkelsen har det vært ekstra hektisk. Han fikk tilbud om å være med for bare to uker siden.

— Jeg kjente heldigvis musikken fra før. Derfor har jeg i forberedelsene brukt mest tid på grunnleggende teknikk, så det blir lettere å finne riktig karakter og samklang i gruppen, sier han.

Mikkelsen er lettet over å være i gang og sier det gir øvingsmotivasjon å få spille i et så godt orkester. 

— Musikken er utrolig lekker, og det er mange fine samspillspartier i grovmessing. I starten av Four Sea Interludes er det noen flotte koraler som jeg gleder meg til å jobbe med. Det å spille rent i gruppen er noe av det beste som finnes.

Bjørn Mikkelsen har bare spilt basstrombone i et halvt år, og synes det er veldig utviklende å sitte i en trombonerekke. Fra venstre: Erling Dahl, Bjørn Mikkelsen og Tobias Transeth. Foto: Magnus Skrede

Ekstra ansvar 

Philippe Jayer er med på Ung Filharmoni for tredje gang, og er i år gruppeleder på 2. fiolin. Han er glad for å ha det ekstra ansvaret, og synes allerede det går bedre enn forventet.

— Den første tuttiprøven er ofte tung, så jeg var spent på om jeg hadde nok overskudd. Jeg har lyttet mye til musikken de siste ukene, noe jeg tror har hjulpet mye. Nå gleder jeg meg bare til å se hvordan vi kollektivt blir bedre utover uken, sier han.

Jayer er på Ung Filharmoni med noen av sine beste venner, og synes det sosiale samholdet blant deltakerne løfter kurset.

— Det er ekstra kjekt å spille sammen med gode venner, sier han. 

Ung Filharmoni er starten på en lang sommer med orkesterkurs, for fiolinisten Philippe Jayer (til høyre). Han synes det er spennende å få et innblikk i hvordan et orkester fungerer. Foto: Magnus Skrede

Lagspill og pastellfarger  

Trond Magne Brekka er fløytist i Oslo-filharmonien og del av fagutvalget for Ung Filharmoni. Han forteller at Vasily Petrenko hadde et sterkt ønske om å gjøre Debussy og Britten sammen med de unge musikerne. Det stiller høye krav til alle som er med.

— Musikken er veldig transparent, og det er vanskelig å finne de rette fargene. I denne musikken er fargene myke, litt som pastellfarger. Deltakerne må raskt lære seg å lytte til dem rundt seg for at man skal få frem disse fargene, forklarer han.

Allerede på den første gruppeøvelsen jobbet han med hvordan de kan fargelegge musikken med vibrato og ulike klanger. De snakket også om det å være lagspiller.

— Som orkestermusiker mener jeg noe av det viktigste er å være en lagspiller. Orkesteret består av mange små lag, i tillegg til at det er et stort felles lag. Da er det viktig å ha ørene på stilk, og vite når man skal ta og gi plass.

Det er mulig å oppleve Ung Filharmoni førstkommende tirsdag kl 1600. Billetter kan du kjøpe her.

Trond Magne Brekka bruker gruppeøvelsene på å snakke om hvilken rolle fløytistene har og hvordan de på best mulig vis kan få frem de små detaljene i musikken. Foto: Magnus Skrede

Fakta om Ung Filharmoni

  • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
  • Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
  • Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
  • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-filharmoniens abonnementsserie.
  • Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
  • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
  • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-filharmonien.
  • Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB og Tom Wilhelmsen Stiftelse

Tekst: Maren Ohm Ballestad

Bringer pianistene sammen

Tekst: Maren Ohm Ballestad

I dag er det totalt 15 elever med på fordypningsprogrammet ved kulturskolen i Kristiansand. Fagleder og pianist Bendik Båtstrand har siden ansettelsen for snart to år siden jobbet hardt for å skape et inspirerende miljø, for både elever og lærere. 

Som pianist har man ikke mange naturlige møtepunkter i musikken, slik for eksempel strykere har. Derfor blir det mange timer alene, både på øverommet, under mesterklasser og på konserter. Båtstrand ønsket å gi flere elever muligheten til å bli kjent med andre likesinnede. 

– Det viktigste med fordypningsprogrammet er at det er et sosialt møtepunkt for de unge pianistene. Opplevelsene og inspirasjonen elevene får fra hverandre er med på å forme dem, som igjen gir gode musikere, sier Båtstrand.

Båtstrand er opptatt av det han kaller kreativ risikovillighet og mener det er nødvendig for god utvikling for klavermiljøet.

– Vi er i en prosess der vi konstant evaluerer hvordan opplegget på fordypningsprogrammet fungerer. På kort tid gikk vi fra å ha fem til femten elever, og vi må derfor bruke ressursene vi har på en annen måte enn før. Jeg mener likevel at det skjer mye positivt fordi vi tør å prøve nye ting, sier han. 

Bendik Båtstrand er fagkoordinator og lærer ved Knuden, og er opptatt av å skape et miljø der elevene inspirerer hverandre. Foto: Knuden – Kristiansand kulturskole

Utvikling gjennom samspill

Et av de nye tiltakene er samspill for alle pianistene som er del av fordypningsprogrammet Lørdagsskolen. 

– Tidligere var det kun noen elever som fikk kammermusikkundervisning på Lørdagsskolen, og de spilte da sammen med sangere eller strykere. Jeg mener kammermusikk er en veldig viktig del av musikalsk utvikling, og ønsket å gi alle dette tilbudet. sier Båtstrand.  

Derfor får nå alle, uavhengig av hvilket nivå, kammermusikkundervisning. Dette løses ved at de spiller mye sammen med hverandre, både 4-hendig og 8-hendig. Pianosamspillet bidrar også til å la de mer erfarne elevene få kjenne på hvordan det er å lære bort. 

| LES OGSÅ: Små steder, store muligheter

Variert opplegg

Stella Cristina Bragdø-Ellenes er elev på Lørdagsskolen og opplever samspillet med de andre pianistene som veldig inspirerende.

– Musikken blir plutselig helt annerledes og ekstra innholdsrik når vi spiller sammen. I tillegg er det fint å ha noen andre å måtte ta hensyn til, da blir man naturlig presset til å øve bedre og jobbe for å bli ferdig i tide, sier hun. 

Bragdø-Ellenes gleder seg til hver samling og synes det er fint å ha en hel dag dedikert til musikken. 

– Opplegget er variert, noe jeg liker godt, med både spilletimer, mesterklasser, samspill og teori. Selv synes jeg teoriundervisningen er spesielt bra, det har hjulpet meg mye med musikkforståelsen. 

Stella Cristina Bragdø-Ellenes er 17 år og er glad for å være del av Lørdagsskolen. Hun er særlig opptatt av hvordan hun kan bringe mer liv i musikken og synes teoriundervisningen har vært nyttig for dette. Foto: Therese Hagir  

Dialogbasert mesterklasse

Under mestermøtet 5. og 6. april i år hadde Båtstrand et sterkt ønske om at elevene skulle få møte Kristin Fyrand Mikkelsen. Mikkelsen er ansatt som høyskolelektor på Barratt Due og er veldig opptatt av pianosamspill. 

– Hun har en spesiell evne til å få med seg samtlige i salen, både den som spiller og de som hører på. Hun var også den som fikk meg interessert i pianosamspill, sier Båtstrand.

Mikkelsen har undervist fra hun var 20 år og har i løpet av årene som lærer utviklet en dialogbasert undervisningsform, som hun bruker under interpretasjon- og gruppeundervisning. 

– Jeg ønsker å skape et kollegialt miljø blant elevene. Derfor henvender jeg meg like mye til gruppen som den som spiller. Eksempler på hva vi drøfter i fellesskap kan være: Hvordan kan vi øve med god kvalitet? Hva slags type piano- og innstuderingseknikk kjenner vi til og hvordan kan vi bruke den når vi øver? Hva håper vi å formidle til et publikum?, forteller Mikkelsen

Det hun selv synes var frustrerende med mesterklasser har hun endret i sin egen undervisning. Derfor starter hun alltid med en minikonsert, hvor alle får mulighet til å spille litt. I tillegg bidrar det til å engasjere elevene fra starten av mesterklassen.

– Ved å starte med en liten konsert unngår elevene å vente lenge før de spiller og alle er i spillende aktivitet med en gang. Jeg opplever også at det er enklere for elevene å koble seg på undervisningen ved aktiv deltakelse, sier hun. 

Kristin Fyrand Mikkelsen er opptatt av å inkludere alle i sin undervisning, slik at de tidlig lærer å reflektere over hva de hører. Når elevene tidlig lærer å være detektiver i egen øving, blir også kvaliteten på øvingen mye høyere. Foto: Therese Hagir

Bendik Båtstrand

  • Fagkoordinator og lærer ved Knuden – Kristiansand Kulturskole
  • Solistutdanning fra Det Kongelig Danske musikkonservatoriet

Kristin Fyrand Mikkelsen

  • Utdanning fra Østlandets musikkonservatorium og Norges musikkhøgskole
  • Høgskolelektor og fagkonsulent ved Musikk på Majorstuen, Barratt Due musikkinstitutt
  • Initiativtaker til konsertserien Resonans

Tekst: Maren Ohm Ballestad

Små steder, store muligheter

Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes

Spørsmålet er sammensatt, mener fiolinist og pedagog Alf Richard Kraggerud. Han har erfaring med elever fra både store og små steder rundt om i Norge, og mener elevenes første tilbud i den lokale kulturskolen kan være ganske likt, uansett hvor de kommer fra.

– Tilgangen på lærerkrefter kan imidlertid variere, og dermed vil samspillsmiljøet naturlig nok variere mer. Derfor kan de som kommer fra mindre steder være nødt til å strekke seg lenger for å få et fullgodt tilbud, sier Kraggerud.

Hans erfaring er at de fra steder der tilbudet ikke finnes eller ikke passer, har noen barrierer som må overskrides. Men hvis de først aksepterer lang reisevei eller et ofte privatfinansiert tilbud, legger de gjerne opp familielivet etter dette. 

– Da får barna god oppfølging. Disse elevene når ofte langt, fordi det har vært viktig for dem fra ung alder, mener pedagogen.

Alf Richard Kaggerud var Osadchuks første lærer i Oslo. Han sier at hvilket tilbud du får i tidlige år er avgjørende. Hvis musikeren lærer seg å måtte strekke seg for å få tilgang på tilbudene, mener han det kan være en styrke. Foto: ESTA

| LES OGSÅ: Eleven som fellesprosjekt

Roligere start

En musiker som har overskredet noen av barrierene Kraggerud peker på, er fiolinisten Dimitrij Osadchuk. Han vokste opp i Tromsø, og bestemte seg da han var femten år for å bli profesjonell. Ettersom han var såpass seriøs, fikk han reise for å ta spilletimer i Oslo, med Kraggerud som sin første lærer. 

Osadchuk mener miljøet i Oslo var større og mer konkurransepreget enn det i Tromsø.

– Den største forskjellen var at “satsemiljøet” i Oslo var mye større. Det betydde mer konkurranse, noe jeg synes var motiverende. I Tromsø var jeg mer utenfor som en som satset, forteller Osadchuk. 

Han er tydelig på at han ikke skulle ønske det var annerledes. Som relativt alene om å satse, fikk han muligheter til å være med på flotte tilbud som “Unge Musikere” på konservatoriet i Tromøs. Solistoppdrag lå også innen rekkevidde for ham relativt tidlig. 

– For meg var det fint å få en litt rolig start. Jeg tror faktisk at jeg hadde blitt litt overveldet av alle tilbudene og det trøkket som var i Oslo, sier Osadchuk.

I Tromsø startet det med kulturskolen, og videre på «Unge musikere» i tidlig tenårene. Han fikk prøve seg tidlig og fikk raskt oversikt over miljøet i Tromsø. Hvis han prøvespilte for å spille solo med Arktisk filharmoni, kjente han alle de andre han konkurrerte med. 

– Det føltes tryggere. Mulighetene var mer tilgjengelige og enklere å få tak i, mener Osadchuk. 

At det ikke var mange med i konkurransen om mulighetene, gjorde at Dimitrij fikk glede av tilbudene i Tromsø. Her fra konsert i Tromsø Domkirke med musikerne som deltok på Mestermøte i 2021. Foto: Ole Rasmus Bjerke

| LES OGSÅ: Læreren jeg aldri glemmer – Monika og Per

Skjer mye bra i Tromsø

Selv om Osadchuk er takknemlig for mulighetene og starten i Tromsø, mener han det er store fordeler å bo i hovedstaden hvis man har høye ambisjoner. 

– Å komme til Oslo første gang og se systemet rundt dem som likte å spille, var nesten litt surrealistisk. Da jeg møtte de som har gått på Barratt Due siden de var barn, følte jeg at jeg hang litt etter, sier han. 

Han mener det skjer mye bra i Tromsøs musikkmiljø for tiden. Lillebroren Maxim spiller cello og bor fremdeles der, og Osadchuk sier han hører om stadige besøk fra eksterne lærere og dirigenter. 

– Tromsø kan bli et godt sted å drive med profesjonell utøvelse. Det er mange interesserte der, og kulturskolen er aldri tom. Jeg håper virkelig å se dette miljøet bli utviklet til noe levende og pulserende, sier han.

Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes

oktober 2024

Nåløyet du må igjennom

Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Alf Richard Kraggerud, Strykerkonferansen 2024, Dokkhuset i Trondheim 12 september 2024. Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.

september 2024

Kaja Kong Halvorsen, piano, og Quentin Branlat, cello, fra Strykerkonferansen 2024. Foto: Magnus Skrede

Konkurransens kraft 

Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!” 

august 2024

Ellen Stabell på Høstseminaret 2023. Foto: Magnus Skrede

Høstseminaret 2024 – Programmet er klart

Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Håvard Gimse og Gunnar Flagstad. Foto: Magnus Skrede

Klaverkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.

Kammermusikk for klang og karakter

– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.

juni 2024

Eli Kristin Hansveen har en spennende bakgrunn som gir henne et unikt uttrykk som operasanger. Hun har vært fast solist ved nasjonaloperaen siden 2007, og også deltatt i både Stjernekamp(2013) og MGP(2024). Foto: Magnus Skrede

Formidling i fokus

Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.

Krig, hav og drap

Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Første kveld brukte deltakerne på å bli kjent med hverandre i flotte omgivelser på Beitostølen. Foto: Magnus Skrede

Sommersamlingen er i gang

Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Lovise Wilkensen fra Kristiansand får undervisning av Liv Glaser. Foto: Magnus Skrede

Bringer pianistene sammen

Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.

mai 2024

Små steder, store muligheter

Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
Monika Holst-Olsen var som barn en aktiv fotballspiller i tillegg til å spille trompet. Per presset henne aldri til å slutte med fotballen, men han ga henne en så stor spilleglede at valget ble enkelt. Foto: Eirin Roseneng

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per

Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Fra Ung Filharmonis sommersamling i 2023. Foto: Magnus Skrede

Orkestertilbud i Norge

Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Stephan Barratt-Due er spesielt opptatt av å lære vekk solid høyrehåndsteknikk til elevene sine. Når buestrøket er godt har man som fiolinist en mye større klangpalett som er med på å gi liv til musikken, mener han. Foto: Magnus Skrede

Eleven som fellesprosjekt

Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste. 

Samarbeidspartnere