Nåløyet du må igjennom
Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
– Jeg rakk knapt å tenke
De tolv pianistene på Nasjonalt Klavertiltak fikk på forrige samling en helt spesiell utfordring: De fikk utdelt et stykke for piano og sang som var helt ukjent for dem. Deretter fikk de tre halvtimer med øving: én alene, én med sanger og én med lærer.
Til slutt skulle stykket fremføres på konsert, knappe to timer etter de først så notene.
Være underordnet
Øvelsesformen var Håvard Gimses idé. Den renommerte pianisten mener det er en essensiell øvelse som gir de unge en pekepinn på det reelle livet etter utdannelsen.
– Ofte blir du innkalt på kort varsel, og får liten tid til å forberede deg. Du må rett og slett trene deg på å være kjapp, sier han.
Ikke bare må en pianist kunne bladlese og lære et nytt stykke på kort tid, de må også kunne tilpasse seg kollegaene sine. Særlig som akkompagnatør. Gimse mener man må være innstilt på å være underordnet når man jobber med andre.
– Pianister må raskt kunne forstå seg på en annen musiker. De må inngå kompromisser og finne frem til løsninger i begrensede tidsrammer. Det har de godt av å trene seg på mens de er unge, sier Gimse.
Viktig ferdighet
Lina Braaten er pianist og arbeider som akkompagnatør ved Norges Musikkhøgskole. Hun har god erfaring med nettopp å innstudere et stykke raskt og tilpasse seg medmusikere.
– Når man skal ut i arbeidsmarkedet som pianist, havner man ofte i situasjoner der man plutselig trengs. Det er en ferdighet som faktisk genererer jobber, sier hun.
| LES OGSÅ: Slik lykkes du med digitalt prøvespill
Braaten er imponert over hvor godt deltakerne taklet situasjonen, selv om det var nytt og ukomfortabelt. Hun observerte at mange ble overrasket over hvor bra det faktisk gikk.
– De ble forbauset over at de satt på konsert og spilte et stykke de ikke kunne to timer tidligere. Det er mange som ikke ville utsatt seg for det ellers. De tenker kanskje de ikke får det til. Men nå fikset alle det helt supert, sier Braaten.
Fikk en åpenbaring
Sanne Suh Berger, en av deltakerne på Klavertiltaket, forteller om en smått panisk halvtime etter at hun fikk stykket. Da skulle hun øve inn det selv.
– Det var var så kort tid at jeg knapt rakk å tenke. Men jeg klarte likevel å fokusere på det viktigste, og jeg rakk å spille gjennom. Da fikk jeg en følelse av kontroll, sier hun.
I etterkant beskriver hun det som veldig gøy. Hun fikk en liten åpenbaring idet hun øvde med sangeren.
– Flere av partiene syntes jeg var vanskelige. Men idet jeg møtte sangeren, falt det på plass. Da fikk jeg den musikalske konteksten, sier hun.
Nervepirrende
Eirik Stave hadde nerver før han mottok stykket. Han visste ikke hvor vanskelig det kom til å bli. Heldigvis ble han positivt overrasket – det var mulig å mestre på to timer.
– Jeg har lært at det går fint å ta ting på kort varsel, selv om man først tenker at det ikke går. Man behøver heller ikke spille perfekt. Du er unnskyldt hvis du har knappe to timer, sier han.
Et annet høydepunkt var å høre hvordan de andre hadde taklet utfordringen. Etter to år sammen har de tolv deltakerne på Klavertiltaket blitt en sammensveiset gjeng.
– Det var en trygg arena å fremføre på. Vi visste alle at vi hadde hatt dårlig tid. Men det gikk veldig bra! sier Stave.
Etterlengtet arena
Det sosiale er nettopp mye av motivasjonen bak det nasjonale Klavertiltaket. Tiltaket samler 12 unge pianotalenter mellom 12-19 år fra hele Norge sammen til tre årlige samlinger.
Der får deltakerne møte noen av landets beste musikere, og utfordre seg selv gjennom mesterklasser, kammermusikk og annen input.
– Pianister sitter ofte mye alene på øvingsrommet, og derfor har Klavertiltaket vært en etterlengtet arena for samspill og sosialisering, sier Anders Hall Grøterud, leder for Senter for talentutvikling og totalansvarlig for tiltaket.
Fakta om Nasjonalt Klavertiltak
- Nasjonalt Klavertiltak er en satsning på unge pianotalenter mellom 12-19 år fra Senter for talentutvikling, sammen med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, Ingrid Andsnes i spissen som faglig ansvarlig og Håvard Gimse som pianofaglig rådgiver for Senter for talentutvikling, følger de deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det er for tiden 12 talentplasser i satsingen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene.
- Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (KNUDEN og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket gjennomføres for 2022 i samarbeid med Valdres sommersymfoni
- Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen, Talent Norge, Bergesen-stiftelsen og Tom Wilhelmsens stiftelse
Tekst: Øyvind Hamre
Den store finalen
– Det går i bølger. Noen dager våkner jeg og tenker herregud, jeg skal spille i Virtuos-finalen, det er så gøy! Og andre dager tenker jeg «å nei, jeg gjør fremdeles disse og disse feilene», sier Sytske Pas.
Søndag 3. april går Virtuos-finalen av stabelen for 10. gang, direkte på NRK 1. Årets finalister er Sanne Suh Berger (klaver), Alma Kraggerud (fiolin), Sytske Pas (horn) og Bjørg Pas (fiolin).
Bjørg mener at hennes bølger er enda større.
– Jeg gleder meg masse. Men det er ikke én dag som er dårlig og én som er bra, det er en time som er dårlig og en time som er bra, ler hun.
| Se Virtuos-finalen på nrk.no
Nye diamanter
– Jeg er en som prokrastinerer, så stresset kommer sannsynligvis uka før, sier Sanne Suh Berger, tre uker før finalen finner sted.
Hun forteller at forberedelsene består mye av øving, men ikke utelukkende på konkurranserepertoaret.
– Det er også noe med å huske å øve på andre ting, eller øve på stykket på forskjellige måter, slik at man ikke blir lei, sier hun.
Kvalifiseringen til Virtuos består av anonyme opptak som vurderes av en jury. Deltakerne spiller det samme stykket i finalen, denne gangen med fullt Kringkastingsorkester. Sanne skal fremføre Ravels klaverkonsert i G-dur, 1. sats.
– Jeg har allerede spilt det én gang, så jeg prøver å «glemme det» og lære det på nytt igjen nå. Da oppdager jeg kanskje nye diamanter som jeg har lyst til å få fram, beskriver hun.
I likhet med de andre finalistene har Sanne vært med på konkurranser før, men hun innrømmer at det fremdeles er litt skummelt å spille foran et dommerpanel.
– Dette er enda større, nå får vi kommentarer etterpå i tillegg. Konserter har vært veldig «hit or miss» for meg, det har vært mye prøving og feiling på veien. Men det har stabilisert seg litt nå. Nervene er der, men jeg klarer å kontrollere dem og si til meg selv at det går bra, uansett hva som skjer, sier hun.
Hun forteller at foreldrene er gode støttespillere, selv om de ikke er musikere selv, og veldig flinke til å minne henne på at det ikke er så farlig.
– Jeg tar konkurranser seriøst, men det er ikke liv og død. For meg er det en seier bare å komme til finalen, sier hun.
– Det er bare én som vinner
Også for Alma Kraggerud, årets yngste finaledeltaker, er dette den største konkurransen hun har deltatt i.
– Jeg har jo alltid sett Virtuos på tv, og nå skal jeg plutselig være med der selv. Det er utrolig stort å få spille med selveste KORK, sier hun.
Hun skal fremføre Camille Saint-Säens, Introduction and rondo capriccioso op. 28, og prøver i likhet med Sanne å tenke minst mulig på juryen som sitter der.
– Jeg prøver å se på dem som en del av publikum, og spille som om det var en vanlig konsert, sier Alma.
De fire finalistene har allerede møttes på NRK, for å teste klangen i studio og forberede programmet. Både Sanne og Alma forteller om god stemning deltakerne imellom, etter som nesten alle kjenner hverandre fra før.
– Jeg tror det kommer til å gå bra for alle, og jeg gleder meg veldig til å høre dem med orkesteret, sier Alma.
– Det er jo bare én som vinner, og vi fikk beskjed om at de andre tre må se glade ut uansett, men jeg tror ikke jeg kommer til å ha noe problem med det. Jeg har hørt dem alle spille før og synes de er helt fantastiske. De er fantastiske mennesker også, sier Sanne.
Må være nådeløs
Også søstrene Sytske og Bjørg Pas skryter av konkurrentene.
– Det er veldig godt å føle på at man er venner mer enn konkurrenter, slik at man heier på hverandre, mener Bjørg.
– Jeg er utrolig imponert over hva de andre får til. Jeg er bare veldig glad på vegne av alle sammen, og så handler det mest om at alle kommer ut av det med en god følelse, og er fornøyd med sin egen prestasjon. Alle er kjempegode, så det blir til slutt smak og behag. Det overlater vi til dommerne, så får vi heller kose oss, sier Sytske.
Både hun og Bjørg forteller at de ble veldig glade for å få beskjed om at de var i finalen, men at de ikke hadde så høye forventninger, etter som nivået er høyt. Sytske er den første hornisten som noen gang har spilt en Virtuos-finale.
– Det er bare fire stykker som kommer til finalen, og som hornist forventer jeg ingen ting når jeg konkurrerer mot strykere og pianister. Så det var litt overraskende, sier hun.
Begge har vært solist med orkester før, men ikke i noe så stort som dette. Sytske beskriver samspillet som en nesten telepatisk kontakt, som skaper gnister når det virkelig treffer.
– Når du spiller med fullt orkester må du være nådeløs. Du må være utrolig selvsikker og veldig tydelig, for det krever mye å få dem med på alt du vil av kunstneriske detaljer. Men når du virkelig får den kontakten, så skjønner de plutselig hva du vil før du i det hele tatt har gjort det. Det er det morsomste; når det føles som hele orkesteret er levende og bare løfter deg opp, sier hun.
| Les også: Oversikt over musikkonkurranser i Norge
Bjørg kjenner seg igjen i beskrivelsen. Hun skal spille Fiolinkonsert i D-dur, 1. sats, av Erich Wolfgang Korngold.
– Det mest spennende er lyden man får bakfra, hele den «power-opplevelsen». Man står ikke alene, og det er alltid bevegelse ett eller annet sted. Når du for eksempel spiller med piano hender det jo at tonene dør ut et lite øyeblikk, men her er det alltid noen som fortsetter linjen, sier hun.
I likhet med Sytske og Sanne har Bjørg deltatt i orkesterprosjektet Ung Filharmoni, og mener det er en nyttig erfaring å ha med seg når man skal være solist.
– Nå vet jeg hvordan det er å sitte i orkesteret også, og hva som trengs for at orkestermusikerne skal gjøre sitt beste. Jeg tror det gjør det lettere og tryggere for både dem og meg, å vite hvordan de andre har det, sier hun.
Fjerner stressmomentene
Tidligere har søstrene blant annet vunnet priser i UMM. Selv om det å konkurrere handler om å spille «best mulig», er det viktigst å gjøre sin egen tolkning av musikken, mener de.
– Det viktigste er at du får til å formidle dine tanker og meninger til de som hører på, mer enn at juryen er fornøyd. Det er det som er så gøy med at musikk er subjektivt; at du kan ha din egen mening om den. Så får folk se selv om de liker det eller ikke, sier Bjørg.
– Du må bare stole på at det du gjør er bra nok; at du har kommet så lang av en grunn. Og så kommer det helt an på hva juryen ser etter den dagen, for det er så mange ulike variabler. Det er litt flaks og uflaks også, sier Sytske.
Hun har opparbeidet flere bevisste teknikker for å takle nervøsitet og forberede seg best mulig på situasjonen. Visualisering er et nyttig hjelpemiddel for å fjerne de største stressmomentene.
– Jeg forestiller meg salen og orkesteret, jeg ser meg selv spille der, og forestiller meg hvordan jeg spiller og hvordan jeg føler meg mens jeg gjør det. Jeg jobber også med å venne meg til å spille såpass sent, så jeg ikke skal føle at det er rart på noen måte. Da føles det som at jeg allerede har gjort det en gang når jeg står der, forklarer Sytske.
Hun skal spille Villanelle av Paul Dukas, og kommer til å jobbe aktivt med det mentale også under veis i fremføringen.
– I stedet for å tenke «å nei, nå har de funnet en eller annen feil ved det jeg gjør» når juryen tar notater, så prøver jeg å tenke «nå skriver de ned noe om den nydelige klangen jeg nettopp spilte, og den vakre frasen min». Jeg bruker slike positive oppfordringer mens jeg spiller, som en motvekt mot alle tanker om at jeg skødder eller spilte en feil tone, forklarer hun.
– Om noe, så prøver jeg å tenke på dommerne som publikum. Og når jeg står der og spiller, så kommer jeg til å fokusere på å nå publikums hjerter. Det er målet, legger Bjørg til.
| Les også: Virtuos 2020 – Bedre sent enn aldri
Den kunstneriske beskjeden
Sergej Osadchuk er professor i klaver ved Universitetet i Tromsø, og også læreren til Sanne Suh Berger gjennom Unge talenter Nord.
Han ser ikke på det å forberede seg til konkurranse som veldig forskjellig fra forberedelsene før en stor og viktig konsert. Den største forskjellen ligger nok i selve fremføringssituasjonen.
– På en konsert er publikum generøse, positive, og villig til å tilgi eventuelle feil eller annet som kan skje. Det kunstneriske resultatet vil ikke bli ødelagt av tilfeldigheter, beskriver han.
– Mens juryen i en konkurranse er strengere på håndverket, de legger merke til alt og skal dømme ut fra det. Det skaper en ekstra spenning.
Som lærer tror Osadchuk den størst fallgruven for en konkurransedeltaker er å bli for opptatt av det tekniske, slik at det går på bekostning av spontanitet og musikalitet.
– Eleven må ikke miste følelsen av at stykket er ferskt og spennende, eller evnen til å bli overrasket og inspirert av genialiteten i musikken. Det er nødvendig for å levere en kunstnerisk beskjed uten å bli for polert, sier han.
Derfor tror han det kan være lurt å la stykket hvile litt, øve på andre ting og få ny entusiasme og inspirasjon.
– I de store, musikalske mesterverkene, som ofte er det som spilles i konkurranser, oppdager man alltid noe genialt og spennende. Gjennom hele livet, sier han.
– Det er viktig å forberede seg på nervøsiteten, og å ha trygghet på et høyt nivå, både teknisk og kunstnerisk.
| Les også: Birgitta Oftestad i Ung solist
Hjelper hverandre videre
På spørsmål om de er mest konkurrenter eller mest søstre i Virtuos, er svaret fra Sytske og Bjørg unisont: Mest søstre.
– Bjørg og jeg har hørt mye på hverandre, hjulpet hverandre og trukket hverandre videre, forklarer Sytske.
– Det har aldri vært noe tidspunkt hvor vi har vært konkurrenter. Vi spiller jo så forskjellige instrumenter og har helt forskjellige utfordringer som kommer med instrumentet. Slik har det vært gjennom hele oppveksten. Vi har heller prøvd å lære av hverandre og bli inspirert av hva den andre kan gjøre på sitt instrument, sier hun.
Sanne Suh Berger har æren av å åpne søndagens konkurranse. Det passer henne fint.
– Jeg er veldig glad for at jeg spiller først, for da kan jeg slappe av etterpå og bare nyte de andres fremførelser, sier hun.
Det viktigste for henne er uansett å klare å kose seg med musikken på scenen.
– Ja, det er målet. Hvis jeg får gjort det, så er jeg fornøyd.
Virtuos
- Musikkonkurranse for solister i regi av NRK, hvor fire finalister under 20 år spiller hvert sitt stykke sammen med Kringkastingsorkesteret.
- Har vært arrangert annethvert år siden 2006. Den første vinneren var Tine Thing Helseth (trompet).
- Vinneren tildeles Den norske solistpris på 100 000 kr., og representerer Norge i Den europeiske kringkastingsunions internasjonale finale, Eurovision Young Musicians.
- Blant tidligere vinnere av konkurransen er Eldbjørg Hemsing (fiolin), Eivind Ringstad (bratsj), Ludvig Gudim (fiolin) og Sonoko Miriam Welde (fiolin). I 2020 gikk seieren til Mathias Rugsveen (trekkspill).
- Juryen i 2022 består av Arild Erikstad, Catharina Chen, Sverre Riise og Sigurd Slåttebrekk.
- Den norske finalen sendes på NRK1 søndag 3. april klokken 21:10. Les NRKs egen presentasjon av finalistene.
- Den internasjonale finalen finner sted i Montpellier i juli.
Tekst: Marte Fillan
Tromsøtalenter på scenen med proffene
Fiolinist Dmitrij Osadchuk (18) og cellist Teo Lien (17) er begge med på mestermøtene i Tromsø, i regi av Unge talenter Nord og Senter for talentutvikling. Pianist Sanne Suh Berger (18) er med på Nasjonalt klavertiltak.
For fullsatt sal fremførte de tirsdag 16. november Shostakovich Klaverkvintett i g-moll, i gnistrende samspill med bratsjist Catherine Bullock og Ingerine Dahl. Det hele skjedde i regi av Dextra Musica.
– Noe av det beste med å spille på et Dextra-instrument, er at det innebærer å instruere unge talenter, sa leder for mestermøtene i Tromsø, Ingerine Dahl, på scenen før stykket ble fremført.
20 mestermøter senere
Det var lite på konserten som tilsa at de tre unge er elever og ikke profesjonelle musikere. Dahl har fulgt Osadchuk og Lien gjennom nesten tjue mestermøter i Tromsø de siste fem årene.
Hun er imponert over hvor langt de har kommet.
– De har begge gått fra å være ganske bundet, til å bli ekstremt frie og dyktige musikere. Kanskje det er det som er den store forskjellen. Når man går fra å henge seg opp i det tekniske, til å bli åpen og kanaliserer det man skal gjøre? sier hun.
Mestermøtene i Tromsø skjer fire til fem helger i året. Noe av det Dahl mener er fantastisk lukrativt med å være leder for Tromsøteamet, er at hun får skreddersy undervisningsopplegget etter hvem elevene til enhver tid er.
– Jeg gir solistoppgaver og kammermusikkoppgaver tilpasset dem som er med. Dette gjør for eksempel at Dmitrij og Teo, som har flyttet til Oslo, kommer tilbake til Tromsø for å være med på mestermøtene. Det betyr veldig mye for miljøet der oppe, sier hun.
Av de største konsertene vi har opplevd
Da siste øvelse før tirsdagens konsert var fullført fortalte de unge musikerne at de var nervøse, men at det var en god nervøsitet. De var mest spente på om de ville klare å skape den ordentlige gnisten under konserten.
– Hvis jeg lar tankene vandre til noter jeg ikke har øvd inn helt perfekt, spiller jeg dårligere med en gang. Om jeg klarer å komme meg inn i musikken går de negative tankene bort automatisk fordi man ikke kan tenke på flere ting samtidig. Det krever litt søking å komme seg dit, sa Osadchuk.
– Jeg er mest spent på øyeblikkene vi kommer til å skape. Det er jo ikke magisk hele tiden, men enkelte plasser i musikken blir det magisk. Jeg gleder meg veldig til å oppleve det, sa Lien.
Å spille Kammerkonsert med godt etablerte musikere på Sentralen, opplever de som en ubeskrivelig situasjon.
– Det at vi får denne sjansen når vi ikke har fylt tjue engang er ganske vilt. Jeg tror det er en av de største konsertene vi i det hele tatt har vært med å bidra på, så vi gleder veldig, sier Osadchuk.
Dahl presiserer at gleden er på begge sider.
– Vi som er etablerte musikere, lærer gjennom å spille med de unge. Det er virkelig en gjensidig glede, sier hun.
Vinneroppskrift
Dahl forteller at det har vært en enorm utvikling fra da hun ledet sitt første mestermøte i Tromsø for fem år siden. Følelsen da de kom var ganske avventende. De talentfulle rundt omkring har mye å gjøre fordi det er så mange talentprogram, så hun har opplevd det som veldig viktig å jobbe sammen med dem som var der oppe fra før.
– Allerede etter de første samlingene merket vi at «wow», her er det noe som fungerer og som får elevene til å øve og spille sammen. Det var positive ringvirkninger, sier hun.
Hun er opptatt av å lære elevene å frigjøre seg fra frykten for å spille feil, og heller skape entusiasme på å lære og være i øyeblikket når de virkelig skal oppnå noe på konsertene. Hun forklarer det med å etterstrebe å spille på riktig måte, heller enn å spille riktig note.
– Det er sjokkerende hvor mottakelige elevene er for det. Når vi oppnår dette på konsertene, blir selv de proffe musikerne rørt, sier hun.
Viktig å presentere Tromsø i Oslo
Dahl kunne i prinsippet valgt hvem hun ville til å ha med seg på Kammerkonserten på Sentralen, og som hun sier selv; det finnes et hav av gode musikere.
– Jeg tenkte at å presentere nivået på dem som er i Tromsø her i Oslo, ville være veldig gøy. Vi har fremført musikken i Tromsø tidligere. Det er jo likevel litt galskap å møtes på samme dag og spille konsert i Oslo, sier hun med et smil.
De tre unge er glade for at musikkmiljøet i Tromsø settes fokus på.
– Det er veldig stas å ha et så godt opplegg i Tromsø. Tromsø kan bli en sentral by musikalsk sett. Det at vi gjennom sånne tiltak som dette dyrker det enda mer, synes jeg er et viktig steg for hele musikkmiljøet der, sier Osadchuk.
Tekst: Johanne Aurora Løvlie Hidle
Fakta om Mestermøter
- Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de holder til.
- Mestermøter arrangeres i samarbeid med de regionale talentmiljøene i fem store regioner: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
- Møtene holdes inntil fem ganger hvert skoleår, og musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
- Mestermøter tilbys hovedsakelig innen stryk, men programmet rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
- Blant musikerne som deltar er: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk-Bryhn, Ingerine Dahl, Ida Klokk-Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.
Talentmøte på tvers
Fem strykere fra Unge talenter Nord (UtN), åtte strykere fra Juniororkesteret (JORK) ved Barratt Due musikkinstitutt og én innleid kontrabassist var sammensetningen, i det ungdommene tok fatt på innøvingen av Holst, Mozart, Bach, Britten og Shostakovich. De fikk også med seg to solister fra UtN, nemlig pianisten Ulrikke Nesby og sopranen Tuva Frydenlund. I tillegg spilte Sanne Suh Berger fra Finnsnes og elev på UtN klaverkvintett sammen med musikerne fra JORK.
Initiativet til prosjektet kom fra Senter for talentutvikling, med et mål om å få til større grad av samarbeid mellom unge utøvere på tvers av regionene, og Unge Talenter Barratt Due ved seksjonsleder på stryk Sigyn Fossnes.
Berit Fonnes, koordinator for Unge talenter Nord og fiolinpedagog, var veldig glad for forespørselen og ser dette som en flott anledning til å styrke miljøet blant talentene i og rundt Tromsø..
– Vi er veldig glade for at elevene våre endelig får spille kammerorkester. Til vanlig har vi ikke nok elever på dette nivået til å få til det. I tillegg håper jeg UtN-elevene blir inspirert av å spille med så dyktige jevnaldrende. Å møte ungdommer som legger all sin tid i musikken, tror jeg er med på å trekke dem oppover, sier Berit Fonnes.
Lot de unge få styringen
En av ideene bak samarbeidet var at ungdommene fra JORK skulle få erfaring med å lede prøvene. Fredagens øvelser ble ledet av Dmitrij Osadchuk, som er oppvokst i Tromsø og bodde der fram til han startet på musikklinja ved Edvard Munch videregående i Oslo for to år siden. På lørdagen overtok fiolinist og konsertmester i JORK, Ina Han Brekke, ledelsen.
Brekke lyttet intenst til hvordan orkesteret hørtes ut, bevegde seg ut i salen for å lytte bedre og inviterer alle orkestermusikerne til å bidra med sine synspunkter.
– Hva tror dere, hvilken versjon likte dere best, spurte hun, og inviterte til en avstemning rundt to ulike versjoner.
Brekke har, på tross av sin unge alder, allerede mye erfaring med musikalsk ledelse, blant annet fra gruppeprøver, ledelse av ensembler og som konsertmester i JORK og i Ung Filharmoni 2020. Hun har også vært mentor i NRK-satsingen Maestro.
Brekke har en lederstil som kan beskrives som lyttende, både til det musikalske produktet og til hennes medspillere.
– For meg er det veldig viktig å prøve å involvere de andre jeg spiller med, for jeg ønsker jo at musikken skal bli et produkt som treffer hjertet. Det tror jeg skapes når alle musikerne bidrar med sitt eget hjerte, sier Brekke.
Balansegang
Førsteamanuensis Sigyn Fossnes mener grepet med at de unge selv leder øvelsene, gjør prosjektet verdifullt.
– Jeg mener det er uvurderlig at de unge får prøve seg i ledende roller. Det vokser de enormt på. De er vant til å lede gruppeprøver, men her er det viktig å inspirere og å være både storforlangende og vennlig samtidig, sier Fossnes.
Denne balansegangen er Ina Han Brekke også opptatt av.
– Det jeg opplever som mest utfordrende med å lede, er å finne balansen mellom å ikke være for dominerende, men samtidig ikke lede for lite. Å vite nøyaktig når jeg trengs og når det er bedre å la ting være, sier Brekke.
De fem strykerne fra UtN kom ut fra lørdagens lange øvelse og var både slitne og fornøyde.
«Det var gøy helt til fingertuppene begynte å dovne bort», fortalte den ene med en latter. En annen mente det var både skummelt og samtidig veldig morsomt.
Når læreren ikke er i rommet
Det var ikke bare Brekke og Osadchuk som fikk prøve seg som ledere denne helgen. Også solistene Tuva Frydenlund og Ulrikke Nesby var i stor grad med på å prege det endelige resultatet.
Vanligvis er det en lærer til stede på øvelsene til de unge talentene, som gir instruksjoner og forteller elevene hva de bør jobbe med. Frydenlund, som fremførte en strålende versjon av Mozarts Exsultate Jubilate, beskrev hvordan det at læreren ikke var der gjorde at hun lyttet mer aktivt til det som skjedde.
– Da er det ingen som lytter for deg, og du må lytte selv. Da holder det ikke å bare stå der, du må følge med på hva som skjer, sier Frydenlund, og mener hun ble mer oppmerksom på de ulike stemmene i orkesteret, og hvordan balansen mellom dem kunne skape ulike uttrykk i løpet av øvelsen.
Ulrikke Nesby, som leverte en rørende fremføring av Bachs f-moll-konsert på søndagens avslutning, opplevde også en slags myndiggjøring over å selv ha ansvar for at resultatet ble bra.
– På en måte måtte jeg tenke litt mer selv over hva jeg egentlig vil og hva jeg egentlig gjør. Det var litt utfordrende, men det gjorde også at jeg føler jeg kjenner musikken bedre fordi jeg vet hva strykerne gjør, sier Nesby.
Osadchuk opplevde at det ble mer eksperimentering på øvelsene, sammenlignet med når man har en lærer som instruerer. Han tror alle sitter igjen med en opplevelse av at det er greit å ikke ha en fasit.
– Ingen hadde noen fasit om musikken, om hva vi måtte gjøre og hvordan. Dette førte til mye mer eksperimentering og nyansering i øvelsene våre enn i de fleste orkester-sammenhenger jeg har opplevd, sier Osadchuk.
Samspill med jevnaldrende
Tromsø har et levende og aktivt musikkmiljø, men fremdeles er gruppen av unge musikere som satser som klassiske utøvere, relativt liten. Det kan derfor by på utfordringer å få til samspill med jevnaldrende for de utøverne som er kommet lengst.
Pianisten Sanne Suh Berger, som bor på Finnsnes og er elev på UtN, spilte denne helgen Shostakovich klaverkvintett i g-moll med strykerne fra Oslo. Hennes lærer på Musikkonservatoriet, professor Sergej Osadchuk, mener dette er en helt unik mulighet som er svært viktig for hennes utvikling:
– Sanne har fått være solist flere ganger med orkester, men hun får nesten aldri anledning til å spille kammermusikk med jevnaldrende som spiller på hennes nivå. For henne er dette veldig verdifullt og en unik anledning som jeg håper alle de unge talentene på UtN på alle instrumenter vil få anledning til fremover, sier han.
Gjensidig inspirasjon
Formatet for dette prosjektet, hvor én gruppe elever møter en annen gruppe elever fra et annet sted, og sammen jobber fram et resultat over noen få, intensive dager, er en arbeidsform som godt kan utforskes videre, mener Sigyn Fossnes.
– Formatet kan ha en gjensidig styrkende effekt, sammenlignet med å samle færre personer fra flere miljøer slik man gjør til kurs og nasjonale prosjekter gjennom året. Når man samler to miljø om gangen, får begge miljøene større kontaktflate sosialt og musikalsk, og det er enklere å inspirere hverandre. Jeg tror det har stor betydning for begge miljøene, sier hun.
Dette prosjektet er støttet av Senter for talentutvikling og SNN Samfunnsløftet.
Tekst og foto: Ellen Stabell / Senter for talentutvikling
Fakta: Unge Talenter Nord
- Unge Talenter Nord (UtN) er et samarbeid mellom Musikkonservatoriet ved Norges arktiske universitet, UiT, og Kulturskolen, Tromsø kommune
- Programmet består av et soloprogram og et tuttiprogram
- UtN solo gir elevene hovedinstrumentlærer fra Musikkonservatoriet, kammermusikkundervisning med konservatorielærere, jevnlig akkompagnement, musikkteoriundervisning, mesterklasser og seminarer, og mulighet for solistoppgaver.
- UtN tutti gir elevene utvidet hovedinstrumenttime, kammermusikk, musikkteoriundervisning, mesterklasser og seminarer
– Savner den menneskelige kontakten
Nedstengt, åpent, nedstengt igjen. Det er ingen tvil om at koronaåret har fått mange til å tenke nytt når det gjelder musikkundervisning.
Digitale plattformer har blitt tatt i bruk som aldri før, og mang en lærer har fått innblikk i hvordan det ser ut hjemme i stua hos elevene. Situasjonen ser heller ikke ut til å være over riktig enda; senest i februar måtte Mestermøte i Bergen flyttes over på skjerm på bare noen dagers varsel.
– Digital undervisning er ikke et fullverdig alternativ, men det er absolutt et verktøy man kan fortsette å benytte seg av dersom det fungerer for eleven, sier cellolærer Randi Birkeland.
Mange nye oppdagelser
– Det er jo bedre enn å avlyse, mener Bård Dahle. Han underviser i klaver ved Knuden – Kristiansand kulturskole, og har rundt 40 elever i alderen 8-19 år.
Da nedstengingen for ett år siden var et faktum, utarbeidet han et alternativt opplegg som elevene kunne følge i perioden hvor fysiske møter ikke var mulig. Hver uke fikk de en ny plan med konkrete oppgaver innen temaene øving, teori, etyder, bladlesing, og «les og lytt».
– Mye av dette er ting man vanligvis ikke får tid til i kulturskolen. Den gangen var situasjonen og alt rundt den helt nytt, så det å finne på noe alternativt virket meningsfylt, sier Dahle.
Når elevene var ferdige med å øve inn et stykke kunne de filme seg selv mens de spilte, og få tilbakemelding. Selv om de har opplevd en del tekniske utfordringer, sitter Dahle igjen med inntrykk av at mange elever har oppdaget noe nytt det siste året.
– Jeg har tidligere oppmuntret flere av dem til å søke Lørdagsskolen, fordi jeg tror det kunne passet bra for dem, men ikke fått så mye respons. Etter denne perioden snakket vi om det igjen, og tilbakemeldingene var mye mer positive, forteller han.
Også cellolærer ved Knuden, Randi Birkeland, har gjort nye oppdagelser det siste året. Undervisningen var digital fra mars til mai i fjor, og i noen uker rett etter jul i år.
– Mange av elevene hadde mer tid i hverdagen når alt annet var stengt, slik at de øvde mer. Timene ble også mer planmessige, fordi elevene allerede sto klare når vi skulle begynne. Ofte går de første ti minuttene med til å ta av ytterklær, pakke ut instrument og finne frem noter, sier hun.
Fortsatte med timer på skjerm
Birkeland er glad for å være tilbake til fysiske undervisningstimer igjen, men tror det kan være mye nyttig lærdom å ta med seg fra det siste året. For eksempel kom skjermundervisningen til sin rett da en av elevene begynte å miste motivasjonen:
– Da hadde vi digital intensivuke, med en halvtimes spilletime hver dag. Dette kunne gjøres ganske spontant, når det passet for begge parter, og krevde ingen forflytning eller annen bruk av tid. Løsningen fungerte veldig bra for den eleven, og vi fortsatte med dette selv om vi etter hvert kunne gått over til vanlige spilletimer, forteller Birkeland.
Noe slikt hadde aldri latt seg gjøre uten det siste årets erfaring med digitale plattformer. Hun understreker imidlertid at utbyttet av digital undervisning er individuelt fra elev til elev.
Bård Dahle tror også han kommer til å ta med seg det alternative undervisningsopplegget videre når pandemitiden er over.
– Det er noe jeg absolutt kan fortsette med. Opplegget var muligens litt for omfattende i begynnelsen, men ble tilpasset etter hvert og kan godt brukes igjen. En veldig verdifull erfaring, sier han.
For landets talentprogrammer har det vært en utfordring at kryssing av kommunegrensene i perioder har vært i strid med regjeringens anbefalinger for smittevern. Dermed kan de nye undervisningsmetodene bli gunstige for elever som har lang reisevei til og fra spilletime.
– Også etter at det åpnet for fysisk undervisning var det noen elever som ikke kom seg til time, på grunn av smittevern eller andre praktiske hensyn. Da fortsatte vi å ha timer på skjerm, og det fungerte godt, sier Birkeland, men legger til at det ikke er første gang hun støter på slike utfordringer.
– Det har hendt før at elever med lang reisevei har mistet bussen, eller at logistikken hjemme ikke går opp, som gjør at de ikke kommer seg til time. Da kan det være en mulighet å ty til digitale løsninger, sier hun.
Klangene blir for store
En som er vant til å reise langt for å spille er Sanne Suh Berger (17). Hun kommer fra Finnsnes i Troms, og er elev på Unge talenter Nord. Det betyr at hun må reise hele veien til Tromsø for å ha klavertime.
– Det tar to timer hver vei. Da er man jo litt kjørt når man kommer hjem igjen, sier hun.
Gjennom det siste året har hun hatt en god del digital musikkundervisning, men det har stort sett blitt teori. Hun innrømmer at det hadde vært fint å kutte litt på reisetiden, men da må de digitale løsningene bli mye bedre først.
– Vi prøvde med spilletimer på skjerm også, men det ble vanskelig på grunn av dårlig lyd og at det hakket veldig. Det er litt demotiverende, sier hun.
Klaverlærer ved Universitetet i Tromsø og Unge talenter Nord, Sergej Osadchuk, har undervist Sanne Suh Berger og andre unge musikere gjennom pandemien. Han har opplevd de digitale undervisningsalternativene som svært utilstrekkelige, men tror også at det kan komme an på hvilket instrument man spiller.
– Mange av de mest brukte tjenestene er dårlig egnet for klaver som instrument. Så snart man spiller store klanger blir det problemer med lyden. Det fungerer kanskje bedre for enstemmige instrumenter, men ikke når man spiller større akkorder, sier han.
Som klaverlærer er han dessuten avhengig av å se hvordan elevene spiller. Selv med møysommelig innstilte kameraer er det vanskelig å følge med på fingersettingen.
– Skulle man gjort det skikkelig hadde man trengt flere kameraer som kunne filmet fra ulike vinkler, men det blir altfor omfattende og dyrt til at elevene kan gjøre det hjemme.
Enn så lenge synes Sanne Suh Berger at de fire timene med kjøring er verd det.
– Jeg har så flinke lærere, og blir veldig inspirert, så det er absolutt verdt å reise langt, sier hun.
Umiddelbar interaksjon
De tre instrumentlærerne er enige om at digital undervisning fungerer best som supplement. Noe av det de savner mest ved å undervise på skjerm er kontakten de får med elevene ved å være til stede i samme rom.
– Selv om timene blir mer effektive, forsvinner småpraten og den menneskelige kontakten. Det er synd, sier Randi Birkeland, som også merker en stor ulempe i at hun ikke kan akkompagnere elevene.
Sergej Osadchuk er enig.
– Digital undervisning dekker kun 10-20 prosent av behovet. Mine timer består i stor grad av å spille sammen, og det får man ikke gjort digitalt per nå, sier han.
Men kanskje er det håp i sikte. Førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Geir Davidsen, er i disse dager i ferd med å utvikle et system som lar lærer og elev kommunisere over internett med minimal lydforsinkelse. Dette skal presenteres ytterligere på nasjonal klaverkonferanse 19. mars. Osadchuk og flere andre lærere i regionen har fått teste det nye systemet, og er svært positive.
– Dersom vi får forsinkelsen ned til et umerkelig minimum vil det utgjøre en enorm forskjell, særlig for flerstemmige instrumenter. Da vil vi faktisk kunne spille sammen, sier Osadchuk.
I så fall tror han at de nye metodene kan komme til nytte, særlig i en region med store avstander.
– Unge talenter i Tromsø har samling hver tredje-fjerde uke, noe som egentlig er litt for lite. Kanskje kan digitale alternativer brukes som et tillegg mellom de vanlige samlingene, foreslår han.
Også Bård Dahle er klar på at fysisk undervisning er langt å foretrekke fremfor digitale metoder, i alle fall slik teknologien er nå. Det tror han elevene også opplever. Fremmøtet på de fysiske timene er i alle fall bedre enn noen gang.
– Det er det som er så verdifullt med å undervise. Man har dem der i en hel spilletime og fokuserer intenst på musikken. Det er en umiddelbar interaksjon som skjermer ikke kan veie opp for, sier han.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Å finne sin stemme i samspill
Sanne Suh Berger (17) kommer fra Finnsnes i Troms og er mest vant med å øve og opptre alene. Mer enn de fleste andre instrumentgrupper, sitter pianistene mye alene på øvingsrommet.
Da passer det godt at tema for Klavertiltakets sommersamling var samspill. En viktig del av pianistens virke er samspillet med andre – enten det er en operasanger eller et orkester.
I løpet av én uke fikk Sanne bryne seg på begge.
Rørt til tårer av musikken
Ung Filharmoni har i fem år dannet fulle orkestre som spiller side om side med Oslo-Filharmonien, men i år er første gang en pianist spiller med orkesteret. Sanne Suh Berger vant stillingen.
Hvordan var det å spille med orkesteret?
– Jeg satt lenge alene og øvde på verket uten å skjønne hvor vakker musikken var, jeg forstod ikke sammenhengen. Men under gjennomgangen så jeg alle bitene bli puslet sammen og forstod at jeg var en del av en helhet.
– Når orkesteret først kom sammen, ble det så utrolig fint. Jeg fikk lyst til å gråte, sier hun.
Var det en stor overgang fra øving alene til å være en del av et orkester på åtti musikere?
– Det er en stor forandring, men det føles fint å være i bakgrunnen. Alt avhenger ikke av meg og det er avslappende. Likevel er det skummelt når dirigenten gir tilbakemelding – når han henvender seg til piano, er det bare jo meg han snakker til!
Improvisert samspill
Silvia Moi er ansatt ved Den Norske Opera & Ballett og har innehatt viktig roller i forestillinger som Mozarts Tryllefløyten, Verdis Maskeballet og mange flere. Under årets sommersamling spilte hun lieder og romanser med flere av de unge pianistene.
Det er to instrumenter: sanger og piano. Pianister kalles ofte akkompagnatør, altså en som støtter eller ledsager din solostemme. Oppleves det slik?
– Nei, det er heller en likeverd i samspillet, det handler om å leke med musikken og være til stede sammen. Vi forsøker å løsrive oss litt fra notene og skape i øyeblikket.
Hvordan arbeider dere?
– Vi snakker sammen først, om hvordan vi forstår musikken og tolker teksten. Og underveis er det et kontinuerlig samarbeid hvor vi lytter til hverandre og utforsker hva vi kan gjøre annerledes. Selv om vi har noter er det som en improvisasjon.
Hva tenker du er verdien av å jobbe med en sanger?
– Det gir dem en ny forståelse av tekst, som har en like stor musikalsk påvirkning i verket som selve musikken. I språket er det en musikk som de kan bruke i sin musisering, det er en ny dimensjon.
– Sanne er veldig musikalsk og plukket opp dette med en gang, det ble et spennende samspill, sier Moi.
Et annerledes samspill
Uken før sommersamlingen, fortalte Sanne oss at å spille med fiolinist Atle Sponberg var fjorårets høydepunkt. I år gledet hun seg mest til å spille med operasangerinnen Silvia Moi.
Så hvordan var det, Sanne?
– Det var helt fantastisk, hun var skikkelig flink. Det var veldig annerledes enn å spille med fiolin: sangere må puste og de er mer att og fram i tempo. Det blir mer impulsivt siden de synger en tekst. Jeg må tenke samspill på en annen måte enn med orkester eller fiolinist, sier hun og legger til:
– Vi samarbeider veldig tett når vi spiller, det blir et slags bånd – en helhet med bare vi to.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
- Filtrer på dato
oktober 2024
Strykerkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.
september 2024
Konkurransens kraft
Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!”
august 2024
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Klaverkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.
Kammermusikk for klang og karakter
– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
juni 2024
Formidling i fokus
Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.
Krig, hav og drap
Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Sommersamlingen er i gang
Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Bringer pianistene sammen
Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.
mai 2024
Små steder, store muligheter
Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Strykerkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per
Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Orkestertilbud i Norge
Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Eleven som fellesprosjekt
Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste.
