Nåløyet du må igjennom
Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Klaverkonferansen 2024
Helgen 31. mai-1. juni inviterte Senter for talentutvikling i samarbeid med Prof. Jiri Hlinka Klaverakademi til Klaverkonferansen 2024. Under samlingen skulle utøvere, pedagoger og talenter dele kunnskap om bladlesing, musikerhelse og kvalitet i nybegynneropplæring.
Hva skal til for å kunne bli en utøvende musiker?
Konferansen starter med at leder for Senter for talentutvikling, Anders Grøterud, og kunstnerisk leder for Prof. Jiri Hlinka Klaverakademi, Håvard Gimse, snakker om hvordan de har jobbet sammen for å gi unge pianister best mulig forutsetninger for en vellykket karriere. De snakker også om klaverkonferansens fremtid.
Bladspill – den glemte kunst?
Gunnar Flagstad, viserektor ved Norges musikkhøgskole, pedagog og pianist, mener dagens pianister er mye dårligere enn før til å bladspille og forteller hvorfor det er et viktig verktøy å ha. Hvordan kan man bli bedre på det?
Sammen med Christian Ihle Hadland, solist, akkompagnatør og lærer ved Prof. Jiri Hlinka Klaverakademi og Grete Helle Rasmussen,seksjonsleder for praktisk-pedagogisk utdanning ved Barratt Due musikkinstitutt, pianist og pedagog forteller de sine tips og triks til å bli god på bladspill. Det kan også skape nysgjerrighet til det store repertoaret som finnes og er med på å fylle opp lageret med musikalske inntrykk. – Å lese mye noter er som å så en mengde frø, som så etter hvert får blomstre, sier Hadland.
Morgendagens mesterklasse? Hva vil dagens unge pianister ha, og hva trenger de?
Hvordan kan mesterklasser gi mest mulig læringsutbytte til unge pianister? Pianist, frilanser og pedagog Julie Ye deler sine tanker og erfaringer om hvordan man kan holde på oppmerksomheten til barn under mesterklasser. Hun trekker blant annet frem digitale hjelpemidler, bladspillstafetter og å ha noen leker for å gjøre rommet tryggere.
Grete Helle Rasmussen snakker om at engasjement og opplevelsen av at noe er viktig, er en forutsetning for å lære. Gruppetimer er en gyllen mulighet for pianister til å dele ideer og kunnskap. Her kan du få ideer til hvordan din neste gruppetime eller mesterklasse kan være og hva ulike aldersgrupper bør og kan få ut av fellesundervisning.
Sebastian Egebakken Svenøy – fra outsider til Virtuos
Sebastian Egebakken Svenøy og Grøterud snakker om hans vei fra å leke med pianoet på egen hånd til å bli en av Norges mest lovende unge pianister. Hans første lærer het Elisabeth Brodalen og hos henne signerte han blant annet en kontrakt hvor han lovte å øve «nesten hver dag».
Skadeforebygging for pianister
Irem Eliassen er utdannet innen Performing Arts Medicine på University College i London og er i dag den eneste i Norge som har denne utdanningen. Hun har spesialisert seg i arbeidsrelaterte skader hos musikere og gir en innføring av kroppens anatomi og hva som er de vanligste skadene hos pianister, og hvorfor.
En av de mest virkningsfulle vanene for å forebygge skader er å varme opp kroppen godt før man starter en øvedag. Eliassen viser her enkle øvelser for fingre og kropp. I tillegg viser hun hvordan man kan massere seg selv for å løsne på stiv muskulatur.
Understanding Classic and Romantic Dynamics
Hvordan er det å spille en sonate av Mozart på en kopi av Mozarts klaver? Bart von Oort holder foredrag om historisk interpretasjonspraksis og om hvordan man kan bruke verktøyene man har i dag til å lære tidlig klassisk musikk. Ved å spille på forløperne til det moderne klaveret vil man få en bedre forståelse av hvordan komponister som Haydn, Mozart og Beethoven egentlig ønsket at musikken de skrev skulle spilles.
Her kan du se hvordan han analyserer ulike komposisjoner og bruker informasjonen i notene til å forme musikken. Han snakker blant annet om rubato, dynamikk og artikulasjon i det klassiske repertoaret.
Begynnerundervisning som gir motiverte elever
Hvordan kan man bruke den korte undervisningstiden på best mulig måte? Marina Pliassova har bidratt mye til talentutvikling i Norge de siste 30 årene og er blant annet seksjonsleder for klaver på Barratt Dues musikkinstitutt.
Hun mener at man i løpet av ett år kan forme en god teknisk base for en elev, på tross av den korte undervisningstiden man har. Visuell kontakt med notene er veldig viktig for raskest mulig fremgang og forståelse. Da kan elevene fortsette læringen hjemme alene.
Klaverets mangfoldige muligheter – pianomusikk på tvers av sjangre
Ingfrid Breie Nyhus vokste opp med folkemusikk rundt seg, men valgte piano som sitt instrument. Hun har klassisk utdannelse, men har i hovedsak arbeidet med kombinasjoner med annen musikk i sitt profesjonelle virke. Hun jobber nå både med ny musikk, folkemusikk og improvisatoriske former.
— Jeg ønsker å slå et slag for alle mulighetene som ligger latent i det å ha pianoet som partner, sier hun i starten av sitt innlegg.
Hvordan skal vi tilpasse oss alle endringene som har skjedd i musikkbransjen de siste ti årene? Hvordan kan vi være fleksible i musikkutdanningen, for å gi studentene rom til å utvikle seg individuelt? Du kan høre hennes tanker om disse og andre viktige spørsmål for fremtidens musikkliv.
Utfordrende undervisning i skjermens tidsalder
Skjermbruken til barn og unge har tatt fokus fra omtrent alt annet av interesser og lek. Digitale enheter har blitt altoppslukende for de fleste barn som vokser opp nå, noe som får store konsekvenser for, blant annet, evnen til å fokusere. Hvordan påvirker det musikkundervisningen? Har det endret øverutinene til barn og unge? Hva kan vi som lærere gjøre for å sørge for at øvingen barna gjør er god, på tross av at de oftest har en skjerm tilgjengelig?
Håvard Gimse leder her en diskusjon om hvordan man kan forholde seg til unges skjermbruk på en god måte og kanskje inkludere den i undervisningen.
Faglige møteplasser for morgendagens lærere
Hva er behovet for faglige møteplasser som denne klaverkonferansen? Deltakerne snakker om hva de tar med seg fra årets klaverkonferansen og hva de ønsker for fremtidige samlinger.
— Faglig påfyll, treffe kollegaer, få nye ideer, bli utfordret og reflektere er veldig givende, sier Siv Klippen.
Se opptak fra Senter for talentutviklings tidligere konferanser her.
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Flerhendig fagutvikling
– Pianister sitter mye alene. Det er ikke noe galt i det, men det er også mye morsom læring i at musikken er sosial, sier Kristin Fyrand Mikkelsen, pianist og klaverpedagog ved Barratt Due musikkinstitutt og Musikk på Majorstuen skole
Sammen med Gunnar Flagstad, viserektor på Norges musikkhøgskole og pianist, holdt hun et innlegg under Klaverkonferansen om å få unge pianister til å spille mer sammen.
Fikk bakoversveis
Tidligere i år dro Mikkelsen og Flagstad på Mestermøte-samling i regi av Senter for talentutvikling og Unge talenter Bjergsted. Målet var å gi elever og lærere faglig påfyll om flerhendig klaverspill. Nivået som møtte dem sier de ga dem “bakoversveis”.
– Det var en utrolig opplevelse. Vi fikk se samspill med pianister i forskjellige aldre og nivåer, og det var tydelig at de stortrivdes med å spille sammen, sa Fyrand Mikkelsen.
Høydepunktet for Fyrand Mikkelsen og Flagstad var også det første de fikk se på konserten. Ni pianister spilte Liszts Rapsodi nr. 2 sammen. De ni elevene roterte på å spille på to klaverer samtidig.
– Det er det artigste jeg har hørt og sett på konsert på lenge, med ni pianister løpende av og på pianokrakkene, sa Flagstad.
Rakk det akkurat
Liszt-konserten var en idé fra Sandra Lie Rognes og Marie Lilleng som kom i forbindelse med Kulturskolen i Stavangers 50-års jubileum. For at alle ni elever skulle få spilt, ble løsningen firhendig stafett. De ga de enkleste stemmene til de yngste og de vanskeligere til de eldre, og hadde to klaverer som musikerne roterte på.
– Det fungerte veldig bra og var samlende for gruppen, men det var krevende. Det tok lang tid før vi fikk det til å henge sammen, og vi klarte det akkurat i tide til konserten, fortalte Lie Rognes.
Trygghet og gode betingelser
Sandra Lie Rognes er en av to pianolærere ved Unge talenter Bjergsted, og har vært med på å bygge opp klaverprogrammet. Hun mener nøkkelen til å lykkes med godt samspill er trygghet mellom elevene.
– Vi har en ukentlig samling på to timer, pluss en samling annenhver lørdag. Ved samlingene møtes alle pianistene, og de har lært å kjenne hverandre ut og inn. Det er en trygghet i gruppa, og man både pusher hverandre og bygger hverandre opp, sa Lie Rognes under konferansen.
I tillegg er det viktig med gode betingelser. Lie Rognes var alene i starten, noe som var veldig krevende. Nå har hun fått selskap av pianist Marie Lilleng, og de kan utveksle ideer og støtte hverandre.
Hva trenger man for samspill på klaver?
I bunn og grunn trenger man ikke annet enn ett klaver. I blant to. Gunnar Flagstad og Kristin Fyrand Mikkelsen har noen tips til hvordan man kan lykkes med å skape godt samspill for pianister.
- Minimalistisk musikk
Minimalistisk musikk er utrolig effektivt å jobbe med, selv om noen kan mene den er litt kjedelig eller repetitiv. Men den egner seg ofte veldig godt til samspill, hvor man kan jobbe med puls. Gunnar Flagstad trekker frem noen eksempler:
– For eksempel Terry Riley – In C eller Steve Reich – Six Pianos . Det finnes veldig morsomme varianter av disse, hvor man kan samle en haug med pianister.
– På Musikk på Majorstuen skal alle pianister, fra femte- til tiendetrinn, spille Canto Ostinato, av den nederlandske komponisten Simeon ten Holt. Det er et verk som kan spilles med alt fra 2, 10, 20 eller 30 pianister.
- Logistiske og praktiske utfordringer
For mange kan ressurser være et problem, for eksempel at man ikke har en stor nok instrumentpark eller at timetallet blir feil. Men litt er bedre enn ingenting når det kommer til samspill, mener Kristin Fyrand Mikkelsen.
– Det går an å prøve å kaste all logistikk opp i lufta og la det lande igjen og se om man kan gjøre ting på en ny måte. Om man ikke har to akustiske pianoer, kan man hente inn et el-piano, som de fleste kulturskoler har. Det er ikke ideelt, men det går helt fint, sa hun.
- Elever jobber fint alene i grupper
Fyrand Mikkelsen fortalte at de har for få lærere til samspillsundervisningen på Musikk på Majorstuen der hun jobber. De løser det med å jobbe i team.
– Elevene sitter parvis for seg selv, men de vet de får besøk av en lærer i løpet av den økta. Norske elever er vant til å jobbe mye selvstendig og gruppevis i klasserommet, når en lærer skal undervise 30 elever. Det går an å få til gode ting selv med få ressurser, sa hun.
Tekst: Øyvind Hamre
– Jeg rakk knapt å tenke
De tolv pianistene på Nasjonalt Klavertiltak fikk på forrige samling en helt spesiell utfordring: De fikk utdelt et stykke for piano og sang som var helt ukjent for dem. Deretter fikk de tre halvtimer med øving: én alene, én med sanger og én med lærer.
Til slutt skulle stykket fremføres på konsert, knappe to timer etter de først så notene.
Være underordnet
Øvelsesformen var Håvard Gimses idé. Den renommerte pianisten mener det er en essensiell øvelse som gir de unge en pekepinn på det reelle livet etter utdannelsen.
– Ofte blir du innkalt på kort varsel, og får liten tid til å forberede deg. Du må rett og slett trene deg på å være kjapp, sier han.
Ikke bare må en pianist kunne bladlese og lære et nytt stykke på kort tid, de må også kunne tilpasse seg kollegaene sine. Særlig som akkompagnatør. Gimse mener man må være innstilt på å være underordnet når man jobber med andre.
– Pianister må raskt kunne forstå seg på en annen musiker. De må inngå kompromisser og finne frem til løsninger i begrensede tidsrammer. Det har de godt av å trene seg på mens de er unge, sier Gimse.
Viktig ferdighet
Lina Braaten er pianist og arbeider som akkompagnatør ved Norges Musikkhøgskole. Hun har god erfaring med nettopp å innstudere et stykke raskt og tilpasse seg medmusikere.
– Når man skal ut i arbeidsmarkedet som pianist, havner man ofte i situasjoner der man plutselig trengs. Det er en ferdighet som faktisk genererer jobber, sier hun.
| LES OGSÅ: Slik lykkes du med digitalt prøvespill
Braaten er imponert over hvor godt deltakerne taklet situasjonen, selv om det var nytt og ukomfortabelt. Hun observerte at mange ble overrasket over hvor bra det faktisk gikk.
– De ble forbauset over at de satt på konsert og spilte et stykke de ikke kunne to timer tidligere. Det er mange som ikke ville utsatt seg for det ellers. De tenker kanskje de ikke får det til. Men nå fikset alle det helt supert, sier Braaten.
Fikk en åpenbaring
Sanne Suh Berger, en av deltakerne på Klavertiltaket, forteller om en smått panisk halvtime etter at hun fikk stykket. Da skulle hun øve inn det selv.
– Det var var så kort tid at jeg knapt rakk å tenke. Men jeg klarte likevel å fokusere på det viktigste, og jeg rakk å spille gjennom. Da fikk jeg en følelse av kontroll, sier hun.
I etterkant beskriver hun det som veldig gøy. Hun fikk en liten åpenbaring idet hun øvde med sangeren.
– Flere av partiene syntes jeg var vanskelige. Men idet jeg møtte sangeren, falt det på plass. Da fikk jeg den musikalske konteksten, sier hun.
Nervepirrende
Eirik Stave hadde nerver før han mottok stykket. Han visste ikke hvor vanskelig det kom til å bli. Heldigvis ble han positivt overrasket – det var mulig å mestre på to timer.
– Jeg har lært at det går fint å ta ting på kort varsel, selv om man først tenker at det ikke går. Man behøver heller ikke spille perfekt. Du er unnskyldt hvis du har knappe to timer, sier han.
Et annet høydepunkt var å høre hvordan de andre hadde taklet utfordringen. Etter to år sammen har de tolv deltakerne på Klavertiltaket blitt en sammensveiset gjeng.
– Det var en trygg arena å fremføre på. Vi visste alle at vi hadde hatt dårlig tid. Men det gikk veldig bra! sier Stave.
Etterlengtet arena
Det sosiale er nettopp mye av motivasjonen bak det nasjonale Klavertiltaket. Tiltaket samler 12 unge pianotalenter mellom 12-19 år fra hele Norge sammen til tre årlige samlinger.
Der får deltakerne møte noen av landets beste musikere, og utfordre seg selv gjennom mesterklasser, kammermusikk og annen input.
– Pianister sitter ofte mye alene på øvingsrommet, og derfor har Klavertiltaket vært en etterlengtet arena for samspill og sosialisering, sier Anders Hall Grøterud, leder for Senter for talentutvikling og totalansvarlig for tiltaket.
Fakta om Nasjonalt Klavertiltak
- Nasjonalt Klavertiltak er en satsning på unge pianotalenter mellom 12-19 år fra Senter for talentutvikling, sammen med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, Ingrid Andsnes i spissen som faglig ansvarlig og Håvard Gimse som pianofaglig rådgiver for Senter for talentutvikling, følger de deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det er for tiden 12 talentplasser i satsingen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene.
- Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (KNUDEN og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket gjennomføres for 2022 i samarbeid med Valdres sommersymfoni
- Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen, Talent Norge, Bergesen-stiftelsen og Tom Wilhelmsens stiftelse
Tekst: Øyvind Hamre
Velkommen til digital klaverkonferanse
Vi ønsker å samle klaverpedagoger og nøkkelpersoner i miljøet med høy kompetanse og stort engasjement for klaverfeltet og morgendagens pianister.
Selv om vi ikke kan møtes fysisk er det fortsatt viktig at klavermiljøet samles for å dele erfaringer, utveksle kunnskap og få inspirasjon, spesielt etter et år som det siste – preget av alternative løsninger og utfordrende situasjoner.
Derfor inviterer vi nå til en 3 timers digital konferanse!
For hvem: Klaverpedagoger, fagpersoner, lærere og ledere med høy kompetanse og stort engasjement for talentutvikling og morgendagens pianister.
Sted: Zoom. Du vil få tilsendt link på e-post etter at du har meldt deg på.
Dato: 19.mars 2021
Tidspunkt: 09.00-12.00
Påmeldingsfrist: Torsdag 18. mars kl 12:00 Påmeldingskjema finner du nederst på denne siden.
Med utgangspunkt i klavertalenter opp til 19-årsalder spør vi:
- Hva kjennetegner dagens klavertalenter? (svarene presenteres i fersk undersøkelse)
- Hvordan har koronapandemien påvirket pianoundervisningen?
- Hvilke gode erfaringer har talentmiljøene gjort det siste året, og hva tar vi med oss tilbake til hverdagen?
- Hva er bedragersyndromet og hvordan kan dette utspille seg hos musikere?
- Hva kjennetegner en god lærer-elev-relasjon? Og hvordan kan vi realisere den?
Spørsmålene vil bli belyst gjennom korte foredrag, intervjuer og reportasjer med forskere, pedagoger og talenter, for deretter å diskuteres med stor takhøyde, i små grupper (break out rooms) og i plenum.
Bildet er fra Klaverkonferansen i Bergen i januar 2020. Foto: Magnus Skrede
PROGRAM
0900 Talentkoden i en krevende tid.
Anders Hall Grøterud, Senter for talentutvikling.
0915 Undersøkelse: Hva kjennetegner dagens (piano)talenter i klassisk musikk?
Hvor mye øver de? Hva har de lyst til å bli? Hva savner de og hva motiveres de av? Ellen presenterer resultatene fra Talentundersøkelsen og intervjuene som ble utført blant deltakerne på Nasjonalt Klavertiltak og Ung Filharmoni 2020.
Ellen Stabell, faglig rådgiver ved Senter for talentutvikling.
0930 Panel: Klavertalentene – hva kjennetegner dagens generasjon?
Betraktninger om topp, bredde og nivå etter to år med Nasjonalt klavertiltak og ny opptaksrunde i 2021. Håvard Gimse med flere.
0950 Pause
1000 Dagens case/portrett: Læreren og eleven
Intervju med Signe Bakke og Kei Solvang.
1005 Diskusjon (grupperom): Hva kjennetegner en god lærer-elev-relasjon?
1030 Foredrag: Bedragersyndromet
Hvorfor er det så vanlig hos musikere? Og hva kan man gjøre for å få tilbake troen på eget spill?
Jo Skaansar, bassist, komponist og psykolog.
1100 Pause
1110 Pianoundervisning under en pandemi – slik løste vi det
Hovedtrekk og eksempler, pluss kommentarer fra utvalgte i plenum.
1130 Diskusjon (grupperom): Tilbake til fremtiden
Hvilke erfaringer og gode løsninger tar vi med oss tilbake til hverdagen, når den kommer?
1140 Nyhet: Digitalt samspill uten lydforsinkelse (Get Connected Project)
Finnes det en dings som tar knekken på digital lydforsinkelse og muliggjør samspill og god undervisning?
Geir Davidsen, Musikkonservatoriet ved UiT Norges arktiske universitet.
1155 Avslutning
Spørsmål? Kontakt prosjektleder Iselin Isungset på iselin.isungset@bdm.no.
PÅMELDINGEN TIL KONFERANSEN ER NÅ STENGT. VED SPØRSMÅL, KONTAKT: SFT@BDM.NO
MITT ØVINGSROM: Ole Christian Haagenrud
Navn: Ole Christian Haagenrud
Alder: 31
Bosted: Oslo
Instrument: Klaver
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Mine øvedager er varierte. Noen ganger må jeg presse inn korte egenøvingsøkter mellom konserter og jobb, andre ganger kan jeg ha en hel arbeidsdag tilgjengelig.
Før jeg setter meg ned har jeg alltid en plan på hva jeg skal øve på eller innstudere. Noen ganger bruker jeg all tiden på ett verk, mens andre ganger må jeg lære meg mange stykker raskt. Da kan det være lurt å plukke ut kun de sidene i stykket som har flest utfordringer. Så ser jeg hvor mange dager jeg har på å lære det, og legger en plan deretter. Da unngår jeg også å bruke for mye tid på deler som er teknisk ”enklere”.
Bruker du metronom?
Jeg bruker ofte metronom mens jeg øver. Det kan være alt fra å sjekke tempi til å bruke det mer strukturert i utfordrende partier som trenger mye tid. Jeg ser på metronomen som et veldig effektivt hjelpemiddel til raskere progresjon i stykker. For eksempel kan jeg ved noen anledninger sette metronomen på et mye høyere tall enn hva som egentlig er målet for å sjekke hva som kan trenge enda mer terping.
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Da jeg var student hadde jeg ro til øving, men dette har selvfølgelig endret seg betraktelig gjennom de siste årene. Jeg har brukt mye tid på å finne måter som kan gjøre øvingen så effektiv som mulig for å rekke over alt jeg skal lære og fremføre, og jeg øver nok på en helt annen måte nå enn jeg gjorde for 10 år siden.
Som student telte jeg bestandig antall timer jeg øvde. Det var en enkel metode å følge, og jeg følte at hvis jeg hadde øvd x antall timer den dagen, hadde jeg gjort jobben min riktig. Jo mer jeg øvde, jo bedre ville det bli. Det er selvfølgelig noe sannhet i dette, og det har nok gitt et veldig godt grunnlag, men gode øveteknikker, planlegging og målsetting er mye mer relevant nå.
Mitt syn på hva perfeksjon i spillet er har også endret seg de siste årene. Å flytte fokus vekk fra å kun skulle prestere ”feilfritt” har gitt meg mye større kapasitet og enda mer spilleglede. Jeg ønsker jo å spille alt riktig, men samtidig finnes det så mye mer man kan være fornøyd med etter en konsert. Dette fokuset har også hatt mye å si for hvordan jeg øver og strukturerer timene.
Hvor ofte tar du pausedager?
Tidligere gjorde jeg sjelden dette, men med en svært hektisk arbeids- og konserthverdag, og en ett-åring som flyr rundt hjemme, setter jeg nå stor pris på pausedagene! Jeg kan faktisk også oppleve at ting jeg har «niøvd» på plutselig kan løsne med et par dagers fokus på andre ting. Jeg er helt sikker på at dette er svært nyttig både psykisk og fysisk, og jeg tror det kan være lurt å heller ta en liten pause enn å presse frem øving som i verste fall kan virke mot sin hensikt.
Filmer du deg selv, tar opp deg selv eller spiller med innspilling?
Jeg gjør regelmessig opptak av meg selv og bruker det aktivt som et verktøy i innøvingsfaser. Jeg blir stadig overrasket over hvor annerledes spillet mitt kan høres ut gjennom øretelefonene i forhold til det jeg hører live, både på godt og vondt! Å gjøre opptak gir også alltid en liten følelse av live-opptreden.
Når jeg øver inn kammermusikkverk spiller jeg ofte sammen med ulike innspillinger. Jeg veksler på hvilke utøvere jeg «spiller med», og dette kan både gi nye tolkningsideer, samt en pekepinn på hvilke partier som trenger mer øving.
Fra jeg var i tenårene ble jeg utrolig fascinert av musikere som var gode til å bladspille, og mye repertoar, akkompagnement og kammermusikk har gitt meg gradvis progresjon.
Øvelser jeg ofte har gjort er å finne frem akkompagnementsstykker, både krevende og enkle, deretter sette på en innspilling og bladspille. Slik har jeg etter hvert lært meg å ”plukke ut” det viktigste underveis istedenfor å fokusere på å spille alle notene hele tiden. Det gjelder er å henge på og ikke stoppe opp om man spiller feil.
– Et løft for klavermiljøet
Under Klaverkonferansen i 2017 ble det diskutert hva som skulle til for å løfte det nasjonale klavermiljøet. Man kom frem til at det var behov for et nytt, nasjonalt talentutviklingsprogram, og to år senere ble Nasjonalt Klavertiltak lansert.
Tilsammen 14 unge pianister mellom 12 og 19 år har de siste to årene møttes på inntil seks samlinger der de har hatt enetimer og mesterklasser med flere av Norges dyktigste musikere. I 2020 passerte tre av deltakerne aldersgrensen, mens en ny deltaker ble tatt opp. 10 av de 11 deltakerne som var med i 2020 har vært med i to år.
Deltakerne har lært om kammermusikk, firhendig, øvingslogg, mesterklasser, spilt konserter i Operaen – og også hatt oppgaver utenom samlingene.
Nå er det første kullet ferdig, og nye deltakere kan søke plass for 2021, med søknadsfrist 10. februar. Hva er oppnådd de siste to årene? Hvordan har det vært å delta? Deltakere og lærere ser tilbake på Klavertiltakets to første år og retter blikket fremover mot de to neste.
Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her
En øyeåpner
Sebastian Egebakken Svenøy (16) kommer fra Oslo og har vært med fra start. Han mener Klavertiltaket har endret hans syn på fremtiden.
– Hele opplegget er fantastisk, både det sosiale og faglige. I tillegg til all musikkundervisningen får vi også innspill om hvordan det er å være musiker. Klavertiltaket gir en helhetlig pakke, sier han.
Den pakken inneholder mesterklasser, foredrag om øving og prestasjon, så vel som et sosialt nettverk.
– Før tenkte jeg at frilanser er hovedveien, men jeg har fått øynene opp for hvor mange ting man kan jobbe som. Vi har møtt mange med musikkutdannelse som gjør mye forskjellig, man trenger ikke være konsertpianist. For meg virker en pianistkarriere som et mer realistisk mål nå enn det var før, sier Svenøy.
Gir et ekstra push
Eirik Stave fra Ørsta har også deltatt på tiltaket. Ifølge læreren hans, Ragnhild Engeset, har samlingene vært inspirerende for unge Stave.
– Det er veldig fint å bli kjent med andre unge pianister fra ulike deler av landet, og samlingen med fokus på firhendig spill var spesielt motiverende. Det har vært svært nyttig for Eirik å få innspill på musiseringen sin fra flere ulike lærere på disse samlingene, sier Engeset.
Den samme entusiasmen deler Sandra Lie, pianolærer for Kenneth Tran på Unge talenter Bjergsted.
– Jeg er svært fornøyd med Kenneths utvikling dette året og er ikke i tvil om at Klavertiltaket har en del av æren, sier hun.
– Å få spille med andre på høyt nivå, og «overføre energi» som Kenneth sier, er noe av det han likte aller best. Jeg ser det gir et ekstra push å være med på Klavertiltaket. Man må møte godt forberedt, for man vet det er skyhøyt nivå, sier Lie.
Under koronanedstengningen fikk talentene i Klavertiltaket i oppgave å skrive øvelogg. Lie forteller at Kenneth hadde skrevet øvelogg før, men fikk mye ut av den den tette oppfølgingen av gode lærere i en vanskelig tid. Det hadde mye å si for at han klarte å holde øvetrykket og motivasjonen oppe.
– Det å være sammen med de andre pianistene, lytte og spille på mesterklasser og dele lidenskapen sin med noen som faktisk forstår har nok mye å si for utøverne som får være med, men det er også fint for meg som lærer å få hjelp fra andre – og helt fantastiske pianister – med å utvikle de unge pianistenes talent, som jeg jo ser på som et stort ansvar, sier Sandra Lie.
Uvurderlig samarbeid
I tillegg til at talenter fra hver region deltar på det nasjonale Klavertiltaket, samarbeider Senter for talentutvikling om å løfte talentene der de bor. I Stavanger har de blant annet hatt besøk av pianistene Håvard Gimse, Marina Pliassova, Einar Henning Smebye og Håkon Austbø.
– Dette har vært helt uvurderlig for oss, mener Sandra Lie ved Unge talenter Bjergsted.
– For elevene er det å få undervisning av så bra pianister og fagpersoner i seg selv helt fantastisk og veldig inspirerende for dem. Det gir dem et klart mål, og dermed større inspirasjon til å øve, sier hun.
Ofte har disse besøkene blitt brukt som en mulighet til å fordype seg i et tema eller en komponist. Blant annet hadde de fokus på fransk musikk med Håkon Austbø (hvor en elev ble helt Messiaen-frelst) og et Sibelius-prosjekt med Håvard Gimse.
– For oss lærere er dette en vitamininnsprøytning. Vi får alltid mange nye tips, og ikke minst masse inspirasjon i en hverdag som ellers går mest ut på å «gi» fremfor å «få input», mener Sandra Lie.
Gjort en forskjell
Håvard Gimse har stått i spissen som faglig ansvarlig for Klavertiltaket. Han forklarer hvorfor det var viktig å ha et nasjonalt tiltak som samlet unge pianister.
– Pianister sitter mye alene og tanken var at de ivrigste fra hele landet hadde godt av å samles. Tilbakemeldingen fra deltakerne tyder på at de har fått en kontakt som etter all sannsynlighet kommer til å vare lenge. Klavertiltaket har klart å skape et samhold som ellers er vanskelig å få til, mener han.
Det har vært nær dialog mellom fagpersonene og deltakerne gjennom hele tiltaksperioden. De har fått mye faglig påfyll, men det har også vært et fokus på å lære god metode og øveteknikk.
– De har fått undervisning av noen av de fremste i landet, og i tillegg har vi jobbet med å gi dem gode arbeidsverktøy slik at de blir bedre på å drive seg selv i øvingsprosessen. Det har faktisk gjort en forskjell i deres utvikling som musiker, sier Gimse.
Fått en ny forståelse
– Alle samlingene har vært lærerike og unike, men den største opplevelsen fikk jeg på samlingen i sommer. Den fant sted midt under korona da alt annet var avlyst, det var lenge siden jeg hadde truffet andre musikere eller spilt offentlig. Det var viktig, sier Kei Solvang (18).
Pianisten fra Bergen har vært med på Klavertiltaket fra oppstarten, og hun har satt pris på å møte så mange forskjellige lærere. I tillegg til undervisning, har lærerne også gitt Solvang en større forståelse av hva pianistyrket innebærer.
– Alle lærerne har forskjellige kommentarer og perspektiver, og på hver samling har jeg fått en ny innsikt i hvordan det er å være pianist. Å høre deres erfaringer har motivert meg, sier Solvang.
Hva kommer du til å ta med deg videre?
– Alt jeg har lært om hvordan jeg kan øve effektivt, som for eksempel å skrive øvelogg, og hvordan man forebygge skader. Jeg kommer også til å ha kontakt med de andre deltakerne videre, det er alltid veldig kjekt å treffe dem, sier hun.
Evaluering av tiltaket
På den siste samlingen deltok de unge pianistene på en omfattende evaluering av tiltaket, først gjennom intervju og så ved å svare på et spørreskjema. Selv om de rapporterer å ha lært utrolig mye gjennom å møte store pianister, dyktige lærere og spille sammen med profesjonelle musikere, sier mange av dem at det viktigste med tiltaket har vært å møte andre unge pianister som er like dedikerte som seg selv.
– Det aller beste med å delta på Klavertiltaket er uten tvil å treffe de andre deltakerne. Det er utrolig motiverende og inspirerende å treffe pianister av samme alder fra hele Norge på samme nivå, skriver en av dem i en fritekstkommentar i undersøkelsen.
På spørsmål om hvem Klavertiltaket passer best for er svaret ganske enkelt fra klavertalentene:
– Alle pianister som ønsker å satse på piano, som er ambisiøse og ønsker å jobbe hardt.
Øver 3-4 timer hver dag
Og jobbe hardt, det gjør pianistene. I snitt oppgir de ni pianistene at de øver 23 timer per uke, eller 3-4 timer per dag. De yngste av deltakerne ligger på rundt to timer dagen, mens de eldste ligger på 5-6 timer per dag.
Men like viktig som å ønske å bli god selv handler det om å bidra inn i et fellesskap der man er opptatt å gjøre hverandre gode. En av de unge pianisterne skriver derfor i sitt svar at Klavertiltaket passer for “alle pianister som ønsker å delta i et klaversamfunn, som er villige til å både bli flinkere og å gjøre andre flinkere ved å inspirere og motivere hverandre”.
Samler kreftene i miljøet
Leif Ove Andsnes er en av pianistene som er involvert i Nasjonalt Klavertiltak. Han var også toneangivende da den første Klaverkonferansen om talentutvikling ble avholdt i 2017 og er blant dem som tar til orde for at pianister trenger et større miljø:
– Til den årlige Klaverkonferansen i regi av Senter for talentutvikling har det kommet pedagoger og talenter fra forskjellige steder i landet for å diskutere faget, hva som kreves og hvilke utfordringer vi står overfor. Talentsatsingen har ført til større bevisstgjøring på utvikling. Det tror jeg vi trenger. Mange holder til på hver sin haug i dette langstrakte landet. Nå har vi samlet ressursene. Dét tror jeg det kan komme mye godt ut av, sier Andsnes i et intervju med Talent Norge, som støtter Senter for talentutviklings arbeid.
Løfte frem både elever og lærere
Stephan Barratt-Due er rektor og fiolinlærer ved Barratt Due musikkinstitutt og har fulgt utviklingen tett siden den første Klaverkonferansen. Han har også spilt kammermusikk med deltakerne på sommersamlingen og opplever at at Klavertiltaket har vært viktig for både pianistene og lærerne.
– Klavertiltaket er resultatet av at miljøet samlet seg. Det har vært viktig for miljøene å kalibrere seg, slik at både utøvere og lærere får en lik forståelse av hvor lista ligger. Jeg tror at alle involverte har kommet styrket ut av arbeidet med Klavertiltaket, og talentarbeidet har blitt enda bedre lokalt og nasjonalt, sier han.
Neste skritt
Selv om det er mange gode erfaringer med det første Klavertiltaket er det også rom for noen forbedringer:
– Det er en balansegang mellom hvor mye faglig opplegg vi lager og hvor mye tid deltakerne får til egenøving på hver samling, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
Han legger til at det er et mål at deltakerne er aktive så mye som mulig, og at tiden brukt til å observere interpretasjoner og mesterklasser muligens kan tas noe ned.
– Vi ønsker at de unge pianistene i neste periode skal få øve seg mer på å diskutere musikalske og kunstneriske problemstillinger, og få flere muligheter til å gi hverandre konstruktiv feedback, sier Grøterud.
Se avslutningskonserten for Klavertiltakets første kull som ble avholdt i Operaen 18.10.20:
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
Fakta om Klavertiltaket
- Det Nasjonale klavertiltaket er en satsning for inntil 14 unge pianotalenter mellom 12-19 år, som ble startet av Senter for talentutvikling i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det forrige kullet hadde 11 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av for ett talent i hver av de 6 største regionene.
- De 11 deltakerne som har vært med i Klavertiltaket i 2020: Arvid Holmbukt og Sanne Suh Berger (Tromsø), Eirik Stave (Trondheim), Kei Solvang (Bergen), Kenneth Tran (Stavanger), Katrine Lislevand Pavljuk (Kristiansand), Mikkel Berg-Eriksen, Nikita Khnykin, Sophia Mina Friedensburg, Simen Kraggerud og Sebastian Svenøy (Oslo).
- Regionsmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket er støttet av Dextra/Sparebankstiftelsen DNB, samt Talent Norge og Tom Wilhelmsens stiftelse.
- Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her
Fornøyd med digital mesterklasse
I 2019 startet Senter for talentutvikling et nasjonalt klavertiltak for unge pianister. Tre samlinger ble avholdt for gruppen som utgjør et slags juniorlandslag i pianospill. I 2020 er 11 talenter fra hele landet mellom 12-19 år tatt ut til til tre samlinger med noen av landets dyktigste musikere.
Talentene skulle etter planen ha samling i Bergen 20.-22. mars, med undervisning, interpretasjoner, mesterklasser og konsert, men den fysiske samlingen ble avlyst på grunn av koronakrisen. Likevel uteble ikke tilbudet – det ble erstattet av den første digitale klaversamlingen i vår tid.
Motivasjon gjennom mål
Det å sette seg mål er et nøkkeltema for pianistene i år. Før samlingen sendte alle utøverne inn sine overordnede mål for pianoåret 2020. Hva vil du med spillingen din? Hva vil du utvikle deg på? Er det noen konserter du vil satse spesielt frem mot?
Slike spørsmål er nyttige å stille seg når man skal finne overordnede mål, som er akkurat dine.
På fredagen gikk Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling gjennom målsetting som verktøy og bruk av ulike typer mål på Skype med alle deltakerne.
– Jeg utfordret noen av utøverne til å forklare hva som lå bak målene de hadde satt seg. Det gjorde at de fikk muligheten til å bli tydeligere over seg selv og andre, og det var fint å dele med de andre i gruppa.
Målene kunne variere mellom alt fra å fordype seg i en komponist til å spille godt på en spesiell konsert eller bli bedre på venstrehånden i pianissimo-spill.
– Det var mange gode målsettinger, og nyttig å dele og kommentere internt i gruppa. Jeg tror utøverne vil oppleve at øvingen blir bedre og mer effektiv gjennom planer og mål når man forstår hvordan det kan brukes. Da kan de også gi ekstra motivasjon og overskudd, forklarer Grøterud.
Verdien av øvelogg
På lørdag var det en-til-en videomøter med pianist Gunilla Süssmann, som er rådgiver og lærer i det nasjonale tiltaket, der utøvernes egen situasjon, individuelle utfordringer og tilpasninger av egne målsettinger stod i fokus.
– Et fellestrekk i samtalene var mye usikkerhet rundt hvordan strukturere øvingen. Mange opplevde at mye ble tilfeldig. Da er det vanskelig i etterkant å se tilbake og svare på: ‘hvorfor ble dette bra? hvorfor ikke?’, forteller Süssman.
Süssman forstod på deltakerne at det var behov for å sette opp en øvelogg. De unge talentene har nå begynt å føre en daglig logg med et ukesmål som en del av den ekstra digitale oppfølgingen, i tillegg til å velge ut ett stort mål mellom samlingene.
– Vi skjønte at det var behov å kunne definere et mål og lage en plan – for best mulig å forvalte talentet og de ressursene man har. De fører øvelogg rett og slett for å skape motivasjon, lyst og mening innenfor rammene de selv har å jobbe med, sier Süssmann.
Talentene sender inn loggen etter to uker og får tilbakemelding om de er på riktig spor eller ikke.
– Jeg tror det er mer motiverende å se utviklingen skje enn å vente på et kvantesprang langt fram i tiden, mener Süssmann.
Mesterklasse på video
På søndagen var det opprinnelig planlagt konsert under samlingen. Den digitale løsningen ble i stedet at talentene selv spilte konsertstykket på video. Dagen etter fikk alle en-til-en gjennomgang av stykket med pianist og pedagog Jens Harald Bratlie over Skype, med tilbakemelding og spilling av eksempler. Bratlie mener gjennomføringen var vellykket, tross omstendighetene.
– Formen har selvsagt sine begrensninger. Jeg fikk ikke vist dem tekniske ting som jeg vanligvis kunne gjort ved klaveret. Så jeg kompenserte med fokus på interpretasjon, som forståelse av sammenheng og detaljer, karakter og dynamikk, forteller Bratlie som også er tilknyttet Senter for talentutvikling som lærer på pianotiltaket.
– Utrolig motiverende
Katrine Pavljuk (18) er fra Kristiansand og var deltaker både på samlingene i fjor, så vel som i år. Hun er begeistret over muligheten.
– Jeg synes samlingene er utrolig motiverende og det har gitt meg et nytt bilde på hvordan nivået er. I Kristiansand er det så få som ønsker å satse, så det er veldig fint å møte andre med like ambisjoner og som verdsetter den klassiske musikken på samme måte, sier Pavljuk.
Pavljuk har ikke tidligere ført øvelogg, men hun merker allerede at hun får mye igjen for det.
– Jeg blir bevisst på hvordan øvingen går og hva jeg får igjen for øvingstiden. Mål og loggføring henger også sammen, jeg blir mer bevisst på målene mine og hva jeg kan forbedre til neste gang, sier hun.
Et samlingspunkt
Frem mot neste samling, som er planlagt i Valdres i slutten av juni, skal pianotalentene ved hjelp av øveloggen jobbe videre med bruk av mål i daglig øving. De skal også evaluere egen innsats og registrere hva de gjør, i tillegg blir det annenhver uke en gjennomgang med coach over videolink en-til-en. Katrine Pavljuk er fornøyd med digitale opplegget, selv om den første fysiske samlingen ble avlyst.
– Det var veldig fint at Senteret tok initiativ og fikk i gang et erstatningsopplegg, når det ikke ble noen samling i Bergen, sier Pavljuk.
Gunilla Süssmann, som selv er pianist, forteller at samlingene også har blitt et mål i seg selv. Pianister sitter gjerne mye alene og har et større behov enn andre for samlingspunkter.
– Andre instrumentalister har gjerne flere samlingspunkter, som orkester eller ensembler. Det store fellesskapet uteblir ofte for pianister. Det var noe helt nytt som denne satsningen introduserte, selv om vi nå må gjøre en del av samlingene digitale, sier Süssmann.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Store forventninger til Klavertiltaket
Under Klaverkonferansen i 2017 ble deltakerne enige om at man trengte et nasjonalt løft for unge pianister. To år senere startet det nasjonale klavertiltaket, der 11 talenter mellom 12-19 år deltar på mesterklasser med noen av Norges dyktigste musikere.
I 2020 er det én ny deltaker: 16 år gamle Kenneth Tran fra Stavanger.
Fra piano til musikkinteressert
Kenneth Tran har alltid likt å spille piano. Han begynte å spille da han var syv år gammel, og spilte konserter tidlig. Tran forteller om en av hans første konserter, da han som niåring skulle spille to verk, men var utrolig nervøs.
– Etter det første var ferdig, var det en liten pause. Da jeg skulle begynne igjen, var jeg så nervøs at jeg spilte det første stykket på nytt, forteller Kenneth.
På ungdomsskolen begynte Kenneth på et talentutviklingsprogram i Stavanger, og det var da han virkelig fikk øynene opp for klassisk musikk. Piano hadde alltid interessert han, men her ble han ordentlig musikkinteressert og mer motivert for å spille.
– Etter det ble jeg mye mer motivert og engasjert for å øve, sier Kenneth.
Veldig spent
Det nasjonale klavertiltaket består av tre samlinger hvor deltakerne får et rikt program bestående av blant annet mesterklasser, kammermusikk og konsertopplevelser. Senter for talentutvikling har tidligere skrevet om lunsjkonserten med det unge talentet Simen Kraggerud og fiolinist Atle Sponberg, som fant sted på grunn av at de to først spilte sammen på en av samlingene. -Det skapes nesten magi
Kenneth Tran har store forventninger til programmet, og er særlig spent på hvordan opplegget blir. Han forteller at det er et par jevnaldrende som spiller piano i Stavanger, men ikke så mange. Han gleder seg derfor til å bli kjent med de andre deltakerne som kommer fra hele landet.
– Jeg gleder meg mest til mesterklassene med lærerne, og særlig Håvard Gimse! – Kenneth Tran
Tran er ikke sikker på hva han ønsker med karrieren sin ennå og forteller at han kun har foreløpige planer.
– Jeg håper at dette tiltaket kan gi meg motivasjon og muligheten til å drive med musikk resten av livet, avslutter Kenneth.
– Reflektert
Sandra Lie er musikklæreren til Kenneth Tran, og sitter i det nasjonale fagutvalget for klaver. Dette fagrådet, i regi av Senter for talentutvikling, har vært med på å utforme satsingen som Tran nå blir en del av. Tran er et stort talent, ifølge Lie, som mener han har alt som skal til for å bli god.
– Kenneth er veldig arbeidsom og reflektert. I tillegg til å være musikalsk, har han et veldig emosjonelt forhold til musikken, sier hun.
Å treffe andre unge klavertalenter tror Lie er veldig viktig. Pianister sitter mye alene og øver, og gjennom tiltaket får man møte andre med samme interesse.
– Jeg tror det blir et av høydepunktene for ham, mener Lie.
Det følger med et stort ansvar når man har så flinke elever, og Sandra Lie er av og til usikker på om Tran får nok fra henne.
– Det føles veldig fint å vite at Kenneth får så mye god læring og erfaring fra andre lærere, sier hun.
Fakta om Klavertiltaket
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
– Ikke bare glitter og jubel
Lærere, mentorer og forbilder er ofte gode på å dele erfaringer og gi råd, og det kan være fint å få veiledning fra andre når man er i begynnelsen av en musikerkarriere. Men – hvilke råd ville de gitt seg selv som 15-åring? Senter for talentutvikling spurte fem deltakere på Klaverkonferansen i Bergen om nettopp dette.
Lars Støre Gullichsen
43 år. Lærer ved Trondheim kommunale kulturskole
– Prøv mange forskjellige ting. Tør å utfordre deg selv på ting som ikke umiddelbart fenger, men som gir deg utfordringer og noen nye blikk på det du holder på med til vanlig. Det er veldig artig for meg som lærer å se på de elevene som har endret retning underveis, enten det er fra klassisk til jazz eller fra pop til klassisk; da sitter de plutselig med et videre spekter og kan gjøre flere ting. Den erfaringen vil nok lettere gjøre at de skaper egne uttrykk også.
Bilde: Magnus Skrede
Håvard Gimse
53 år. Pianist
– Jeg ville nok gjort det på samme måte uansett hvilke råd jeg hadde fått. Så det kan være at de som skal satse på klassisk musikk helst burde være såpass selvstendige at de egentlig ikke trenger noen råd.
– Det er klart at man kan godt få råd om at du må jobbe mye, du må tåle å være mye alene, og du må like musikk mer enn karriere. Det kan være at det kan være gode råd å få som 15-åring. Det er ikke først og fremst laurbær eller glitter og jubel man skal fokusere på, men mer på gleden ved musikken.
Bilde: Magnus Skrede
Reidun Askeland
62 år. Underviser i klaver og kammermusikk ved Toneheim folkehøgskole.
– Man må ikke bremse drømmene til unge musikere. Hvis drømmene er hårete og urealistiske, så må de få være det en stund, for de skaper motivasjon og glede. Vi trenger drømmene våre. Realitetene kommer tidsnok, men det er ikke slik at realitetene i et musikerliv er et nederlag.
– Det som er viktig å få med seg når man er 15 år er at det er en del motstand. Det er fordi man må gjøre så mye selv. Man møter ofte motstand i seg selv, men den gleden som kommer etterpå – den er mye dypere fordi man har gått veien. Selv om ikke alt er lystbetont hele tiden, så ligger det en annen glede i etterkant av det harde arbeidet man legger inn.
Bilde: Chris Bramwell/Bente Elisabeth Skjefstad
Christian Grøvlen
29 år. Pianist.
– Man burde si at det ikke finnes noen tid som pianist, og at det er et tidløst yrke.
Mener du at man skal leve i nuet?
– Det er det det betyr i praksis, men det er veldig klisjé å si akkurat det. Derfor må vi prøve å si det på en annen måte, hvis ikke så er det ingen som hører på det. Da er det bedre å si at det ikke finnes noe tid. Eller jeg ville heller sagt: Ingen fortid, ingen fremtid.
Bilde: Magnus Skrede
Bård Dahle
64 år. Kulturskolelærer ved Knuden – Kristiansand kulturskole.
– Hvis jeg var femten år igjen nå, ville jeg ha øvd mer. Rett og slett. Men de elevene vi har nå øver mye mer enn det jeg gjorde. Det som var min styrke, var at jeg spilte mye repertoar. Vi pianister har en tendens til å grave oss ned i ett stykke, og holder på med den samme Beethoven-sonaten i minst et halvt år. Så jeg tror det er en fordel å bli flink til å bladspille, og utvikle seg til en anvendelig pianist.
Bilde: Magnus Skrede
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
- Filtrer på dato
oktober 2024
Strykerkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.
september 2024
Konkurransens kraft
Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!”
august 2024
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Klaverkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.
Kammermusikk for klang og karakter
– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
juni 2024
Formidling i fokus
Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.
Krig, hav og drap
Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Sommersamlingen er i gang
Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Bringer pianistene sammen
Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.
Små steder, store muligheter
Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Strykerkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per
Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Orkestertilbud i Norge
Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Eleven som fellesprosjekt
Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste.
