Nåløyet du må igjennom
Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
MITT ØVINGSROM: Eileen Siegel
Navn: Eileen Siegel
Bosted: Oslo
Instrument: Fiolin
Stilling: Førstefiolinist i Oslo-Filharmonien
Hvordan ser en vanlig øvingsdag ut?
I Oslo-Filharmonien øver vi generelt fra 10 til 14 mandag til torsdag. Jeg liker å være tidlig ute før en prøve, så jeg pleier å være på Konserthuset fra kl 8 og få inn en god økt først. Da øver jeg teknisk, varmer opp med skala – og øver på stykker som jeg skal spille fremover. Men hovedfokuset er på å øve inn orkesterstemmen jeg skal spille senere den dagen. Jeg går gjennom de vanskelige stedene og ser på fingersetting.
| Les også: MITT ØVINGSROM: Hedda Frøland
Hvilken rolle spiller trening i din øvingshverdag?
Jeg trener flere ganger i uka. Det er utrolig viktig for kroppen, det gjør meg mer elastisk. Jeg prøver å tøye før hver øving også. I mine 34 år med Filharmonien har jeg vært lite belastet med skader. Jeg tror det skyldes at jeg alltid har trent regelmessig, men det er vanskelig å si sikkert. Jeg har i alle fall vært heldig. Det er mye belastningsskader blant musikere.
Tar du opptak av deg selv?
Det gjør jeg hver gang jeg forbereder en solokonsert eller lignende. Det er utrolig lærerikt å høre seg selv spille ´utenfra`. Jeg anbefaler alltid det til elevene mine.
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Jeg øvde ineffektivt før. Da øvde jeg 5-6 timer, og mye av det var bortkastet øving. Nå har jeg lært meg å utnytte tiden bedre. Jeg markerer de vanskelige passasjene, og går ofte rett på dem. Jeg ser flere unge bruke altfor mye tid på å øve inn ting de allerede kan.
Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?
Å vite hvilket tempo stykket går i. Ikke sløs bort tid ved å innøve feil tempo – les tempomarkeringene nøye! Metronom er et viktig redskap.
Et annet tips er å ha oversikt over partituret. Å kjenne til de andre stemmene er viktig for å komme inn riktig og forstå stykket ordentlig.
Til slutt. Vil du fortelle om systemet du har laget?
Noen er avhengige av fingersetting, jeg er en av dem. Da jeg først lærte å spille fiolin, var fingersetting i fokus, det ble alltid utdelt. Jeg innrømmer at jeg er altfor avhengig – min mann (KORK-fiolinist Harald Aadland, red.anm.) er veldig kritisk til det.
Jeg har samlet på alle fingersettinger jeg har fått i Filharmonien. Noen kaster dem, men jeg har samlet på hver eneste gjennom 34 år. Jeg har haugevis hjemme, kanskje mer enn 1000 stemmer. Alt er samlet.
Hver gang vi skal spille et nytt stykke, leter jeg opp de tidligere fingersettingene. Jeg har et system hvor jeg vurderer vanskeligheten 1 – 6. Jeg markerer også de vanskeligste passasjene, slik at jeg kan gå rett på sak. Det sparer meg masse tid!
I tillegg noterer jeg hvor mye tid som kreves for å øve det inn, hvor jeg har spilt det før, med hvilke dirigenter, hvilket år… Av og til noterer jeg også kommentarer som flotte dirigenter som Herbert Blomsted, for eksempel, har sagt.
Spørsmålet blir hvor mye skal jeg selge det for på auksjon!, sier Siegel
Tekst: Øyvind Hamre
MITT ØVINGSROM: Joao Silva
Navn: Joao Silva
Instrument: Obo
Alder: 26
Hjemsted: Lisboa, Portugal.
Hvordan ser en vanlig øvingsdag ut?
Jeg pleier å øve her i øvingsrommene på Oslo Konserthus, hver dag. Det er alltid viktig for meg å varme opp, ellers føler jeg meg ikke klar til å begynne. Oppvarmningen varer i 20-30 minutter, hvor jeg spiller lange toner, skalaer, arpeggio – men aller mest varmer jeg opp instrumentet for å føle den riktige resonansen når jeg spiller.
Når jeg begynner å spille merker jeg ofte at notene ikke er i sentrum. Arpeggio hjelper for å finne den riktige gjenklangen.
Oppvarmingen må alltid være der, da vet jeg at jeg er klar. Da vil jeg ikke føle at noe er galt med pusten. Oppvarmingen er også den viktigste delen av utviklingen som musiker, som student, det er delen hvor vi skaper en tilknytning til instrumentet. Som blåser trenger vi å bli ett med instrumentet, og hvis det er noe som hindrer dette, er det fordi oppvarmingen ikke har vært god nok.
Planlegger du øvingen eller skriver logg?
Det avhenger av situasjonen – foran viktige konserter eller en recital, planlegger jeg definitiv øvingen. Da forsøker jeg også å spille delene i forskjellig rekkefølge, jeg øver aldri på samme måte. Det gjør at jeg får oppleve stykket med forskjellige ambiser, for noen ganger er jeg sliten, andre ganger uthvilt. Som blåser handler det mest om luften, og å variere øvingen gjør meg forberedt – uansett situasjon.
| Les flere MITT ØVINGSROM
Har rutinene dine forandret seg gjennom årene?
Da jeg studerte i Köln øvde jeg 6-7-8 timer hver dag. Jeg trodde det var det som trengtes, men det har forandret seg veldig. Det handler ikke om antall timer, men kvaliteten og hvor godt du øver. Jeg tror to timer er perfekt mengde for en oboist; to timer med kvalitetstid, heller enn flere timer med mindre effektiv øving.
Jeg pleier å sette en stoppeklokke på 20 minutter og øve fokusert, deretter ha en kort pause på 3-5 minutter. Det er en enkel måte å strukturere øvingen på om man er sliten eller uinspirert, da pleier jeg å gjøre dette. Andre dager, hvor konsentrasjonen er bedre, holder jeg på lenger. I tillegg blir man også bevisst på hvordan man øver.
Jeg har dessuten innsett at noen dager funker øvingen bare ikke. Ingenting henger på greip. Da er det bedre å avslutte økten tidlig slik at man er utvilt og klar neste dag.
Hvilket øvetips har hjulpet deg mest?
Det beste rådet fikk jeg da jeg begynte på mastergraden min i Sveits. Jeg trodde ikke på det da, men nå er jeg helt enig.
Professoren min sa til meg: Du kan ikke øve uten oppvarming.
Jeg tror det er sant. Mange går rett på øvingen, men den viktigste delen er faktisk oppvarmingen. Det er det beste redskapet vi har.
| Les også: MITT ØVINGSROM – Audun Breen
Et siste tips til unge musikere?
Gå på konserter. Det var noe av det viktigste jeg gjorde i studietiden min. Jeg lærte utrolig mye av det; man får en nysgjerrighet og får lyst til å prøve det man hører selv.
Man må være sikker på at man vil bli musiker, man må ville det hundre prosent og satse hundre prosent. Det er en hard konkurranse, men hvis man jobber hardt, er det rom for alle.
Tekst: Øyvind Hamre
MITT ØVINGSROM: Vårin Lie Rognes
Navn: Vårin Lie Rognes
Alder: 18 år
Bosted: Stavanger
Instrument: Bratsj
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Jeg flytter notestativet til midten av rommet, og da er jeg i øvemodus. Når man er på det samme rommet store deler av dagen, så er det greit med en liten bevegelse for å skille hvor i dagen du er. Jeg passer også alltid på å ha spist og nullstilt hodet før jeg begynner øvingen.
Jeg pleier å starte økten med helt løse strenger. Da fokuserer jeg på å komme godt ned i instrumentet og være helt avslappet, samtidig som jeg tenker på grunnstrøket og klangen.
Deretter går jeg gjerne over på skalaer og treklanger, etterfulgt av etyder (i det siste har jeg jobbet med Kreutzer og Rohde). Til slutt jobber jeg med teknikken. Det varierer fra dag til dag, men oppvarmingen og teknikken pleier å ta en halvtime.
Planlegger du øvingen?
Jeg liker å planlegge øvingen dagen før. Jeg skriver en plan over hva alt jeg skal øve på og krysser av når det er gjort. Ofte planlegger jeg mer enn jeg rekker, og da setter jeg det opp på neste dag. Det gjør at jeg vet hva som må øves på neste dag og hva jeg har gjort.
Det er mye lettere å komme i gang når jeg har skrevet planen dagen før. Øvingen føles mindre tung, jeg slipper å tenke ut hva jeg må øve på. I tillegg skriver jeg hvor lenge jeg øvde på hver ting, det gjør at jeg får et overblikk over hvor lang tid det faktisk tar.
I tillegg setter jeg opp en plan over uka hver søndag. Jeg ser fremover på hva jeg ønsker å oppnå og setter meg mål for uka. Denne har jeg i tillegg til dagsplanen, det gjør uka og øvingen mer oversiktlig.
Og så pleier jeg å skrive ned kommentarene jeg får på spilletimer, ellers er det så lett å glemme. Disse skriver jeg gjerne ned som stikkord under dagens øvingsplan, for å påminne meg selv på dem.
| Les flere MITT ØVINGSROM her!
Hvilke andre hjelpemidler bruker du?
Jeg liker å filme meg selv underveis i øvingen. Det synes jeg er veldig nyttig, da blir det mye lettere å se seg selv utenfra, og jeg hører lettere hva jeg faktisk må jobbe med.
Bruker du metronom?
Jeg bruker det spesielt når jeg trenger å ha en jevnere puls. Ellers bruker jeg det hvis jeg skal få ting opp i tempo, i raske passasjer for eksempel, da jobber jeg meg ett hakk oppover. Jeg jobber med ulike rytmer også – om det går i sekstendeler, så kan jeg tenke det i trioler. Jeg forsøker å tenke på notene på en annen måte, slik at det blir lettere når jeg spiller det i sekstendeler.
Hvilket øvetips har hjulpet deg mest?
Et øvetips som er mye brukt, og som er veldig sant: Det er viktigere å øve fokusert enn å øve mye. Det er noe jeg fortsatt kan jobbe med selv. Jeg merker effekten: Om jeg tar kortere økter med små pauser mellom, så får jeg mer ut av øvingen enn jeg gjør på én lang økt.
Det er viktig å kose seg med øvingen, det skal ikke bare være slit, men også gøy og interessant.
| Les flere MITT ØVINGSROM her!
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
MITT ØVINGSROM: Solveig Skogdal
Navn: Solveig Primberg Skogdal (18)
Bosted: Tromsø
Instrument: Fagott (og piano)
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Jeg begynner hver øving med et rituale: Håret settes opp, tenna pusses (siden jeg er blåser), vannflaska fylles. Det sparer meg for unødvendige pauser. Jeg vet at jeg blir tørst underveis, og da slipper jeg å avbryte øvingen.
Etter det er jeg klar for å øve. Da føler jeg meg mentalt klar.
Jeg deler opp øvingen i tre økter. Det er spesielt viktig som blåser, det er tungt for kroppen å spille lenge. Regelen min er å øve maks 1 time per økt.
Først økt begynner ofte med øvelser fra boka Drills av fagottisten Ole Kristian Dahl. Læreren min har laget en daglig øvingsregime som bare tar 20 minutter. Jeg øver på bare røret, spiller lange toner på fagotten gjennom hele registeret og gjør skalaøvelser.
Etter rørøvelser går det over til etyder og flere skalaer. Jeg øver mye skalaer i dur, moll, moll-harmonisk, ettersom jeg snart skal gjøre prøvespill og da må man kunne det.
Det er første økt. Mellom hver økt tar jeg en lang pause, ser gjerne på serier eller noe annet som får meg til å koble ut. Pausene er 20-30 minutter, ofte en hel time.
Under andre økt øver jeg gjerne på solostykker, og den tredje handler ofte om kammermusikk og orkester. Det blir omtrent en time på hver.
| Les flere MITT ØVINGSROM her!
Skriver du logg eller notater?
Jeg har prøvd å skrive logg, men det funker ikke helt for meg. Derimot skriver jeg masse i notene. Jeg begynner alltid med å gå gjennom notene et par ganger og få en oversikt over hva som er lett og vanskelig. Over de vanskelige partiene skriver jeg ‘ØV!’. Da vet jeg alltid hva jeg trenger å øve på.
Jeg synes det er viktig å ta tak i det vanskelige med en gang. Sånn bruker man tiden mest effektivt. Jeg har det veldig travelt i hverdagen, så heller enn å spille gjennom stykket og bruke tiden min dårlig, forsøker jeg å mestre utfordringene med en gang.
Jeg pleier å si til meg selv: Ikke prokrastiner, bruk tiden godt, ta frem metronomen, gjør det som trengs og øv på det vanskelige med en gang.
Hvilke andre hjelpemidler bruker du?
Jeg spiller gjerne gjennom orkesterstykker med en innspilling. Jeg har notene foran meg og forsøker hele tiden å orientere meg og spille med innspillingen. Da skjønner jeg lettere hva som er min plass til helheten, hvor de andre musikerne er i forhold til meg.
Mange mener at man ikke skal gjøre det, siden det kan gjøre at man blir fastlåst til én måte å spille stykket på. Men jeg er bevisst på å være fleksibel uansett og innrette meg dirigenten.
Ellers bruker jeg mye metronom. Jeg ønsker alltid å være 100% sikker på rytmen. En ting er å kunne stykket, noe annet er å kjenne det.
Du spiller jazzpiano også. Er det til nytte i fagottspillingen?
Ja, det er det absolutt. Jeg har fått god sjangerbredde, i tillegg til å ha blitt god til å tenke i akkorder. Når jeg spiller et solostykke på fagott ser jeg mye lettere harmoniene.
Hvis jeg spiller med akkompagnatør kjenner jeg akkordene med én gang, og hvilken funksjon kompet har. Det har virkelig hjulpet meg, og jeg setter stor pris på erfaringen fra jazzpiano.
Hvilket øvetips har hjulpet deg mest?
«Det viktigste er å være inspirert.»
Det som har hjulpet meg aller mest er å finne en innspilling man liker skikkelig godt, så godt at man får frysninger på et parti, for eksempel. Det viktigste med musikken man spiller er at man selv liker den. Man kan høre på solister eller orkestre om de virkelig liker musikken; det høres så mye bedre ut.
Finn noe som gjør at du får et forhold til musikken. Det kan være så enkelt som at du finner en innspilling du liker skikkelig godt og bruker masse tid på å høre gjennom den. Det gir deg mye inspirasjon til hvordan du kan spille stykket, men også gjøre at du liker stykket enda bedre, og dermed spiller med en ny glød.
| Les flere MITT ØVINGSROM her!
Tekst: Øyvind Hamre
MITT ØVINGSROM: Sidsel Walstad
Navn: Sidsel Walstad
Bosted: Oslo
Instrument: Harpe
Arbeidsplass: Kringkastingsorkesteret (KORK)
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Den starter alltid med oppvarming og stemming. I KORK er jeg så heldig å ha egen stemmetid, så jeg kommer dit en time før konsert eller prøve, og har ett kvarter hvor det skal være helt stille i salen slik at harpen er finjustert og nystemt. I dag skal vi være på plass til kl. 14, så da må jeg komme og stemme fra kl. 13 til 13.15.
Deretter er det alltid skalaer; treklang, firklang, ulike oppvarmingsøvelser som jeg lærte av harpe-læreren min, Willy Postma, i Trondheim. Det går helt automatisk. Så, hvis det er orkester-repertoar, pleier jeg ofte å spille gjennom det i rolig tempo. Særlig før konsert. Da har jeg vært gjennom det en gang.
Generelt er jeg ganske systematisk i øvingen min. På musikkhøyskolen ble jeg oppdratt slik av Willy Postma, som var veldig målbevisst og lærte meg å disponere dagen. Da hadde jeg et fast oppsett med klokkeslett, og visste at den første timen skal jeg øve på dette, og den neste timen skal jeg øve på dette. Det har jeg klart å videreføre.
Hvilket repertoar jeg øver på varierer, men rutinene er stort sett de samme. Jeg er ganske disiplinert og strukturert.
Gjør du noen fysiske øvelser eller trening?
Ikke så mye før og etter spilling, der er jeg sikkert litt dårlig. Men jeg pleier å prioritere å gå til og fra jobb, så det blir en halvtimes gange hver vei. Jeg er ikke noe konkurranse- og sportsmenneske, men det er viktig å holde seg litt i form, og jeg merker at jeg får vondt i ryggen hvis jeg ikke trener. Her inne på øvingsrommet har jeg lagd meg et lite treningsoppsett med stepmaskin, ketlebels og vekter.
Jeg har også opplevd å øve så mye at jeg får smerter. Da KORK hadde jubileumskonsert for fem år siden var jeg solist og spilte Ginasteras harpekonsert. Den er veldig komplisert å lære seg, fordi det er så mye pedaltråkking, og det ble mye terping. Da fikk jeg vondter som jeg aldri har hatt før. Så det er viktig å sitte godt og slappe av.
| Les flere Mitt øvingsrom her!
Bruker du metronom?
Metronomen er en veldig kjær og god venn. I KORK spiller vi veldig mye forskjellig, så jeg dobbeltsjekker alltid tempoet når jeg øver på det repertoaret. Da jeg skulle lære meg Ginastera måtte jeg starte i kvart tempo og bygge det opp sakte, men sikkert for å få inn automatikken.
Jeg har også spilt mye med ulike artister, og når man spiller popmusikk eller noe i den retningen er det også viktig at timingen er riktig og sitter i kroppen. Harpen er ofte en motor i musikken, du blir litt som en trommeslager, som skal drive det fremover.
Øver du mye utenat?
Alt av solostoff, når jeg er alene på scenen, spiller jeg utenat. Omtrent i alle fall. Det har jeg gjort helt fra start, selv om det er litt risikosport. Men notene er bare et hjelpemiddel, et lesestoff som du tar til deg, og så skal du få det inn i kroppen. Det er både fysisk og visuelt. Noen ganger blir noter hemmende når det er så mye annet å passe på, ofte handler det om hvor mye du har forberedt deg, og at du har trygghet i deg selv.
For en harpist i et solostykke er trikset det som heter «repair points», fordi vi har så mange pedaler som vi trykker opp og ned. På Ginastera måtte jeg ha kontroll på hvor pedalene sto i hver åttende takt. Så jeg øvde med en annen harpist som ga meg beskjed om hvor jeg skulle starte, for å sjekke at jeg kunne gå rett videre derfra og ha kontroll på alt. Det er risikabelt, men det er også trening.
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Det varierer jo hvor god jeg er på oppvarmingsøvelsene, og hvor disiplinert jeg er, det skal jeg innrømme. Og hvis jeg jobber med noe som ikke krever så mye av meg rent teknisk; at vi for eksempel spiller lettere ting eller noe jeg har gjort mange ganger før, så er jeg nok ikke den mest disiplinerte. Men jeg har ingen dårlig samvittighet for det. Jo større og mer kompliserte ting man spiller, jo bedre form er man i. Så det er kanskje den største endringen, at jeg har blitt tryggere på at det går bra. Jeg stoler på at jeg har en god grunnmur.
Hvor ofte tar du pausedager?
Det varierer veldig, alt etter hva som skal forberedes. Jeg kan ikke ta med instrumentet mitt på ferie, så når jeg først har helt fri, så har jeg det over lengre tid. Om sommeren kan det bli tre uker.
Men hvis jeg skal spille mye på festivaler gjennom sommeren for eksempel, så er jeg nødt til å holde koken. I fjor gikk jeg på en skikkelig smell og ble syk, etter en periode med flere plateinnspillinger, lanseringer, store konserter og tv-innspilling. Så dette korona-året har gjort at jeg kun har holdt på med KORK, og det har egentlig vært helt greit. Vanligvis gjør jeg veldig mye ved siden av.
Planlegger du øvingen?
Jeg skriver ikke logg, men jeg planlegger. Særlig når jeg skal gjøre store ting. Da jeg øvde inn Ginastera hadde jeg én måned med første sats, én måned med andre sats og så videre, og jeg visste hvilke vanskelige steder som måtte læres inn først. Jeg hadde satt en frist for når jeg måtte kunne spille alt sammen i halvt tempo, og at det måtte flyte.
I tillegg søkte jeg om penger og dro på musikklinje-turné med piano, slagverk og harpe. Når det er snakk om større prosjekter vil jeg få spilt det på konsert så mange ganger som mulig før den store hovedkonserten. Dermed fikk jeg fremført stykket i kammerversjon syv ganger før vi opptrådte med orkesteret.
Jeg gjorde også det samme før debutkonserten i 1997, da fikk jeg mengdetrening ved å spille på sykehjem og skoler først. Men det var noen enkeltpersoner jeg synes det var ekstra skummelt å spille for, og som gjorde at jeg fremdeles var veldig nervøs. Så da inviterte jeg like gjerne dem også til en egen gjennomspilling i forkant. Det er bare å utsette seg for det som er skummelt.
Gjør du opptak av deg selv, eller spiller med innspilling på øret?
Jeg pleier ikke å filme så mye, jeg er ikke så glad i å se på meg selv spille. Litt rart kanskje, etter som jeg jobber mye med tv. Men jeg ble aldri opplært til å gjøre det. Utstyret var jo heller ikke like lett tilgjengelig den gangen, så derfor har jeg ikke den vanen innebygd slik mange har nå i dag. Jeg lytter mye til musikken jeg jobber med, særlig når det er orkesterverk.
Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?
Ikke hopp over oppvarmingen! Hold teknikken ved like, da blir grunnformen god og mye er gjort allerede der.
| Les flere Mitt øvingsrom her!
Tekst: Marte Fillan/Guro Saastad – Senter for talentutvikling
MITT ØVINGSROM: Cécile-Laure Kouassi
Navn: Cécile-Laure Kouassi
Alder: 28
Bosted: Oslo
Instrument: Kontrabass
Arbeidssted: Oslo-Filharmonien
Øver du skalaer eller grunnøvelser, og på hvilken måte?
Det er noen basisøvelser jeg har brukt siden jeg var ti år gammel, og som jeg aldri har sluttet med. Det er uker der jeg fokuserer på intonasjon, og uker der jeg tenker mer på buen. På strykeinstrumenter tror jeg det er fint å jobbe mye på de lavere strengene, for når du finner fri vibrato eller naturlig tyngde på de dype strengene, kjennes det så behagelig høyere opp. I tillegg har jeg noen andre basisøvelser for vibrato, klang, bue og strengeoverganger. Jeg merker virkelig når jeg ikke gjør grunnøvelsene, for da er det en del problemer som sniker seg inn i spillet. Det skjer alltid fordi jeg ikke har gjort basics.
Bruker du metronom?
Jeg sverger til metronom og bruker det på hver tenkelige måte, særlig i kombinasjon med droner, altså at jeg setter på en lang vedvarende tone som referansepunkt for intonasjonen min. For meg blir pulsen og dronen et rytmisk og intonasjonsmessig referansepunkt.
Hvis metronomet ikke er på, er det alltid en spesifikk grunn, som å finne fingersetninger eller lære notene. Jeg setter metronomet på 48, det er mitt magiske tall, og spiller skalaer på helnoter, halvnoter, fjerdedeler og til slutt rytmer. For å skape variasjon, bytter jeg toneart etter hvilket stykke jeg spiller. Om vi for eksempel spiller Heldenleben, som er et stort stykke for bass, spiller jeg i Ess-dur, men om jeg øver Vanhal kontrabasskonsert, spiller jeg i C-dur.
Grunnen til at jeg bruker droner mye er at intonasjon også skal stemme i forhold til de andre du spiller med og tonearten du er i, ikke bare din intonasjon innad med deg selv. Dersom du bare er vant til å øve intonasjon ved å lytte til deg selv, tror jeg det å øve med drone er en måte å øve opp øret ditt til heller å være rettet utover, som er essensielt i samspill.
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Ja, det har den på mange måter. En ting jeg har lært er viktigheten av å innse når du har vokst fra en teknisk øvelse, være fleksibel når du trenger variasjon eller noe nytt i rutinene. Jeg bruker også tiden annerledes, fordi enkelte ting tar kortere tid nå enn før. Heldigvis, for da jeg studerte spilte jeg noen få stykker per semester, mens nå har vi nytt program hver uke. På grunn av orkesterjobben øver jeg mer med innspilling, for det er det nærmeste du kommer å spille i orkester under forberedelsene.
Planlegger du øvingen eller skriver logg?
Om jeg forbereder noe viktig gjør jeg opptak på slutten av øvedagen, lytter og lager en liste over hva jeg skal gjøre neste dag. Det betyr jo ikke at jeg rekker alt, men jeg vet i alle fall at jeg må jobbe meg gjennom lista og ikke stoppe opp på punkt én. I tillegg får det meg til å føle meg bra, for om jeg lytter og ikke er fornøyd, så har jeg en plan neste dag for hvordan jeg skal komme videre. Så å ta opptak er viktig, så lenge du klarer å ikke dømme deg selv for strengt.
Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?
Jeg ble oppmuntret til å reflektere over spillet mitt på en ærlig og oppmerksom måte. Noe en lærer sa til meg som fortsatt får meg til å smile er: ”Du lurer ingen ved å spille i et raskere tempo enn du klarer”. Da jeg studerte hadde vi time i orkesterutdrag, der han som underviste faget insisterte på at din eneste mulighet er å spille i det tempoet du mestrer. Når du kommer og skal presentere noe for noen, er det viktig å være ærlig med deg selv og velge kontroll fremfor et tempo som er for raskt for deg.
Hva øver du mot akkurat nå?
Jeg har akkurat fått støtte til å spille inn noen franske “skjulte perler”, stykker for kontrabass og piano. Det første heter Préude, thème et variations av Marcel Mirouze. Det er et vakkert, men ganske ukjent stykke, som jeg gjerne vil at flere skal begynne å fremføre. Denne innspillingen skal jeg gjøre etter sommeren, så det er ett av mine langsiktige mål.
Alt jeg har planlagt har blitt avlyst på grunn av covid-restriksjoner, så jeg må finne nye ting å øve mot, og det har ikke vært lett. Siden jeg fikk jobb i orkester, har jeg hatt behov for å finne noen prosjekter der jeg over lengre perioder spiller solostykker eller krevende kammermusikk, for å utfordre meg selv og uttrykke meg på flere måter.
Jeg trenger tydelige mål for å være ordentlig motivert og øve mye. Helt siden jeg var liten har jeg meldt meg på ulike sommerkurs, alle mulige ungdomsorkestre og konkurranser. Ikke fordi jeg nødvendigvis hadde så lyst til å vinne dem, men fordi jeg trengte strukturen og det tydelige målet det ga.
| Les flere MITT ØVINGSROM-intervjuer her
Tekst: Guro Saastad / Senter for talentutvikling
Foto: Cécile-Laure Kouassi
MITT ØVINGSROM: Michael Grolid
Navn: Michael Grolid
Alder: 23
Bosted: København
Instrument: Bratsj
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Jeg pleier ofte å varme opp med å lete etter klangen jeg vil ha. Jeg kjenner etter hvor mye vekt som trengs, hva slags vibrato som passer og prøver å virkelig finne den dype, mørke klangen man vil ha på bratsj. Det jeg ser for meg er å få hele bunnen av bratsjen til å vibrere, for når jeg kjenner dét, kommer også alle overtonene. Det tar litt tid å finne rett kontaktpunkt, og med for mye vekt forsvinner klangen igjen. Så det handler om å finne den perfekte mellomtingen. Deretter går jeg gradvis over til repertoaret jeg holder på å spille og tar noen passasjer sakte med den klangen jeg ønsker. Jeg er fortsatt på leting, men prøver hver dag.
Jeg øver sjelden skalaer eller etyder, men jobber mye med orkesterstemmer og solorepertoar. I Berlin (Karajan-akademiet tilknyttet Berlinfilharmonien red. anm.) måtte jeg alltid øve fram mot de timene jeg hadde, som var med flere forskjellige fra bratsjgruppa i orkesteret. Det har vært veldig forskjellig hva de fokuserer på: en er kanskje intellektuell, tenker masse og skal sammenlikne forskjellige noteutgivelser og deler av stykket for å finne frem til hvordan man skal spille, mens andre er mer på instruksjoner som å spille nærmere stolen, med bred klang, sterkere og renere.
Bruker du metronom når du øver?
Ja, det bruker jeg veldig mye, ihvertfall for orkesterstemmer. Det er viktig at man har peiling på hva man driver med, sånn rytmisk. Det er veldig lett å komprimere rytmer, øke litt her og sakke litt der, og da bommer man også mye lettere.
Øver du mye utenat?
Ja, veldig mye! Jeg synes det er gøy å kunne orkesterstemmene utenat, for da kan jeg følge med på de andre musikerne, på dirigenten og konsertmester. Jeg lærer ting ganske fort utenat, som har fordeler og ulemper. Det er gøy å øve utenat, for da kan jeg fokusere mer på kontaktpunkt og se i speilet. Likevel må det balanseres med å være oppmerksom på alle detaljene som står i notene. Hvis man øver utenat for tidlig kan man gå glipp av mange detaljer, så det er viktig å sjekke alle artikulasjonstegn, komma, styrkegrader og andre ting som står i noten.
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Ja, men jeg skulle ønske den hadde endret seg enda mer. At jeg hadde laget planer, for eksempel, som jeg ser mange andre har gjort. Jeg øver når jeg har tid, når jeg har stått opp til jeg er ferdig og håper jeg blir ferdig i tide. Så mer disiplin kunne jeg jo hatt, men jeg har egentlig alltid vært sånn.
Noe som har endret seg er at jeg tar meg mer tid til å fokusere på artikulasjon, kontaktpunkt og rytme nå, ettersom det har vært fokuset til lærerne jeg har hatt de siste årene.
Hvor ofte tar du pausedager?
Det kommer veldig an på. Nå har jeg akkurat hatt fem dager pause, for jeg hadde så utrolig mye rett før, med innspilling, orkester og prosjekt med de andre i akademiet. Når man har det travelt, så er det viktig å ha noe å glede seg til. “Jeg har ikke lyst til å øve nå, skulle mye heller vært ute og gjort noe helt annet. Men etter lørdag, DA skal jeg kunne gjøre alt jeg har lyst til.”
Hvis jeg gjør noe helt annet, som å sitte på toget eller drikke kaffe og får en idé, “aha, det er derfor jeg ikke får det til å funke”, pleier jeg å skrive det ned på telefonen så jeg ikke skal glemme det.
Filmer du deg selv eller spiller med innspillinger?
Ja, i alle fall hvis det er noe viktig jeg jobber mot som skal være spesielt bra. Når det nærmer seg konsert pleier jeg å ta opp meg selv, for å høre om jeg har misset noe. Og når det gjelder orkesterrepertoar øver jeg nesten alt med innspillinger, for det er en veldig god måte å bli kjent med stykket på.
Hvilket øvetips har hjulpet deg mest?
Jeg tror det må være “spill rytmisk, ta deg god tid med rytmene.” Det hjelper for intonasjon og klang også. Spesielt i Hoffmeister bratsjkonsert har det virkelig hjulpet meg mye.
Hva øver du mot akkurat nå?
Jeg har akkurat begynt i ny jobb i DR Symfoniorkester, så jeg jobber med å forberede orkesterstemmene godt til det. Vi skal blant annet snart spille Schubert niende symfoni med Herbert Blomstedt. Det er mye fin musikk, jeg gleder meg!
Hvem vil du se øverommet til?
En av de andre musikerne i kvartetten min, Opus 13!
| Les flere MITT ØVINGSROM-intervjuer her
Tekst: Guro Saastad / Senter for talentutvikling
Foto: Michael Grolid
MITT ØVINGSROM: Eirik Baardsen Haaland
Navn: Eirik Baardsen Haaland
Alder: 28 år
Bosted: Stavanger/Trondheim
Instrument: Horn
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Ingen øvedager er like. De siste årene har jeg jobbet i Trondheim og ellers bodd i Stavanger utenom jobb. På dager hvor jeg har orkesterøvelse, prøver jeg å få en god oppvarming om morgenen og noe øving på ettermiddagen eller kvelden.
Når jeg er i Stavanger har jeg ofte mer tid til strukturert øving og da sikter jeg meg inn på 3-4 effektive øvingstimer, fordelt på tre bolker med gode pauser innimellom. Øvingen inneholder alltid en bolk med grunnleggende øvelser, noe tid til etyder og ellers øving på forestående orkester- og solorepertoar.
For meg handler oppvarmingen om å finne en god følelse, og man må se an hva man trenger rent muskulært. Om vi har spilt mye dagen før og muskulaturen kjennes sår eller stiv fra dagen før, da vil en god oppvarming handle om å kjenne seg løs og ledig, å finne tilbake til en fleksibilitet mellom registrene. Hvordan kommer man fra lyst til mørkt på en effektiv og elegant måte? Hva trenger jeg for å bli klar for hva jeg skal spille på dagens prøve, enten det er en solo eller å passe inn i messinggruppen? Dette er kontinuerlige ting å forbedre. Uansett er det å være godt forberedt min største kilde til selvtillit, så jeg prøver å stole på øvingsprosessen og at jeg kan gjennomføre det jeg har øvd på.
Etyder bruker jeg på flere måter, for å vedlikeholde nivået, styrke områder jeg ikke er så god på og øve på å transponere, som er en viktig egenskap for hornister. Når jeg øver på transponering bruker jeg en middels vanskelig etyde, som jeg bladspiller i en annen toneart. Da handler det om hvilken grad jeg kan gjennomføre på best mulig måte, uten å stoppe opp eller miste grunnpulsen. Når man spiller med andre trenger man jo å være en mest mulig fleksibel musiker, noen ganger må man hoppe etter og tilpasse seg.
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Jeg føler øvingen min endrer seg hele tiden og får stadig nye ideer til hvordan jeg kan øve bedre eller få mer ut av øvingen. Noen perioder har jeg øvd veldig målrettet, med klare retningslinjer og tanker om hva jeg skal oppnå, både i løpet av en øvingsøkt, dag og lengre periode. Andre ganger har jeg øvd fritt etter innfallsmetoden og min erfaring er at en mellomting fungerer best for meg, med noen faste øvingspunkter, ispedd en god porsjon frihet.
Filmer du deg selv, tar opp deg selv eller spiller med innspilling?
I forbindelse med for eksempel solokonserter eller prøvespill synes jeg det er nyttig å gjøre opptak av meg selv underveis i prosessen. Disse opptakene gir meg innsikt i hvordan spillet låter utenfra og hva jeg kan jobbe mer med. Jeg synes også det er veldig lærerikt å ta opp spilletimer; da får jeg ikke bare hørt meg selv spille, men får hørt spillet i sammenheng med kommentarer fra andre.
Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?
Jeg har gjennom studiene blitt oppfordret til å se til andre musikere, som har helt andre tekniske premisser. Målet er å spille horn på en måte som handler mindre om instrumentet og mer om musikken, og da kan det være spennende å etterligne dyktige sangere, pianister og strykere. En stryker vil også ha helt andre prinsipper enn en messingblåser når det gjelder intonasjon, der de ofte jobber ofte veldig nøyaktig fra ung alder. Skal intonasjonen justeres melodisk eller harmonisk, etter klaver eller orkester? Her finnes det mange varianter. I tillegg kan andre instrumenter gi nye ideer til frasering, klang eller tilnærming til komposisjonen, og alt dette synes jeg er veldig interessant.
Hva øver du mot akkurat nå?
Nå er vi i gang med sesongen i TSO og i tillegg skal jeg snart være solist! Det forandrer litt fokus; i anledning større oppdrag har jeg noen ganger litt mer idrettslig tilnærming. Jeg mener det er viktig å spisse den spesifikke formen som kreves, å frigjøre seg fra notene og å gå enda dypere inn i musikken, siden man kan ta seg større frihet som solist enn i orkester. Men mest av alt er det viktig å trene seg på å spille for et publikum! Den siste måneden før solokonserten har jeg derfor to til tre gjennomspillinger i uka for kollegaer og venner. Deretter er det bare å slippe taket og kose seg.
| Les flere MITT ØVINGSROM-intervjuer her
Tekst: Guro Saastad / Senter for talentutvikling
MITT ØVINGSROM: Ole Christian Haagenrud
Navn: Ole Christian Haagenrud
Alder: 31
Bosted: Oslo
Instrument: Klaver
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Mine øvedager er varierte. Noen ganger må jeg presse inn korte egenøvingsøkter mellom konserter og jobb, andre ganger kan jeg ha en hel arbeidsdag tilgjengelig.
Før jeg setter meg ned har jeg alltid en plan på hva jeg skal øve på eller innstudere. Noen ganger bruker jeg all tiden på ett verk, mens andre ganger må jeg lære meg mange stykker raskt. Da kan det være lurt å plukke ut kun de sidene i stykket som har flest utfordringer. Så ser jeg hvor mange dager jeg har på å lære det, og legger en plan deretter. Da unngår jeg også å bruke for mye tid på deler som er teknisk ”enklere”.
Bruker du metronom?
Jeg bruker ofte metronom mens jeg øver. Det kan være alt fra å sjekke tempi til å bruke det mer strukturert i utfordrende partier som trenger mye tid. Jeg ser på metronomen som et veldig effektivt hjelpemiddel til raskere progresjon i stykker. For eksempel kan jeg ved noen anledninger sette metronomen på et mye høyere tall enn hva som egentlig er målet for å sjekke hva som kan trenge enda mer terping.
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Da jeg var student hadde jeg ro til øving, men dette har selvfølgelig endret seg betraktelig gjennom de siste årene. Jeg har brukt mye tid på å finne måter som kan gjøre øvingen så effektiv som mulig for å rekke over alt jeg skal lære og fremføre, og jeg øver nok på en helt annen måte nå enn jeg gjorde for 10 år siden.
Som student telte jeg bestandig antall timer jeg øvde. Det var en enkel metode å følge, og jeg følte at hvis jeg hadde øvd x antall timer den dagen, hadde jeg gjort jobben min riktig. Jo mer jeg øvde, jo bedre ville det bli. Det er selvfølgelig noe sannhet i dette, og det har nok gitt et veldig godt grunnlag, men gode øveteknikker, planlegging og målsetting er mye mer relevant nå.
Mitt syn på hva perfeksjon i spillet er har også endret seg de siste årene. Å flytte fokus vekk fra å kun skulle prestere ”feilfritt” har gitt meg mye større kapasitet og enda mer spilleglede. Jeg ønsker jo å spille alt riktig, men samtidig finnes det så mye mer man kan være fornøyd med etter en konsert. Dette fokuset har også hatt mye å si for hvordan jeg øver og strukturerer timene.
Hvor ofte tar du pausedager?
Tidligere gjorde jeg sjelden dette, men med en svært hektisk arbeids- og konserthverdag, og en ett-åring som flyr rundt hjemme, setter jeg nå stor pris på pausedagene! Jeg kan faktisk også oppleve at ting jeg har «niøvd» på plutselig kan løsne med et par dagers fokus på andre ting. Jeg er helt sikker på at dette er svært nyttig både psykisk og fysisk, og jeg tror det kan være lurt å heller ta en liten pause enn å presse frem øving som i verste fall kan virke mot sin hensikt.
Filmer du deg selv, tar opp deg selv eller spiller med innspilling?
Jeg gjør regelmessig opptak av meg selv og bruker det aktivt som et verktøy i innøvingsfaser. Jeg blir stadig overrasket over hvor annerledes spillet mitt kan høres ut gjennom øretelefonene i forhold til det jeg hører live, både på godt og vondt! Å gjøre opptak gir også alltid en liten følelse av live-opptreden.
Når jeg øver inn kammermusikkverk spiller jeg ofte sammen med ulike innspillinger. Jeg veksler på hvilke utøvere jeg «spiller med», og dette kan både gi nye tolkningsideer, samt en pekepinn på hvilke partier som trenger mer øving.
Fra jeg var i tenårene ble jeg utrolig fascinert av musikere som var gode til å bladspille, og mye repertoar, akkompagnement og kammermusikk har gitt meg gradvis progresjon.
Øvelser jeg ofte har gjort er å finne frem akkompagnementsstykker, både krevende og enkle, deretter sette på en innspilling og bladspille. Slik har jeg etter hvert lært meg å ”plukke ut” det viktigste underveis istedenfor å fokusere på å spille alle notene hele tiden. Det gjelder er å henge på og ikke stoppe opp om man spiller feil.
MITT ØVINGSROM: Mari Halvorsen
Navn: Mari Birgitte Bølgen Halvorsen
Alder: 28 år
Bosted: Bergen
Instrument: Fiolin
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Min øvedag begynner med oppvarmingsøvelser jeg fikk av min tidligere professor, Detlef Hahn, som jeg har sverget til siden. Først lange strøk for å kjenne på tyngden i armen og varme opp vibratoen, deretter noen collé-øvelser (bue-øvelser, red.anm.), kanskje et par Kreutzer-etyder og til slutt noen skalaer.
I perioder er det mange programmer jeg skal lære meg, enten i orkestret, eller fordi jeg har jazz- eller tangojobber med lange setlister. Da organiserer jeg alltid øvingen etter hva jeg trenger mest tid på. Jeg passer på å ta korte pauser mellom hvert verk eller prosjekt, eller når kroppen sier ifra. En liten strekk og et glass vann gjør underverker.
Varmer du opp kroppen før du øver?
Jeg er nok ikke like flink til å gjøre oppvarmingsøvelser som jeg kunne vært, men desto mer viktig er det at jeg varmer godt opp med instrumentet før jeg begynner dagens øveøkt. Det hjelper også veldig med styrketrening, og det skal ikke mye til for å kjenne at rygg og skuldre er bedre rustet for lange jobb- og øvedager.
Har øvingen din forandret seg de siste årene?
Øvingen min har absolutt forandret seg en del. Jeg pleide å være ekstremt opptatt av at alt skulle være perfekt. Til en viss grad er jeg jo fortsatt det, det må man nesten være som musiker, men nå på en annen måte. Jeg kunne øve timesvis, uten å øve effektivt, nettopp fordi jeg hadde lett for å henge meg opp i det som ikke fungerte, i stedet for å finne ut av hvorfor det ikke fungerte. Det er kanskje det jeg har lært mest av hva gjelder øveteknikk. Det hjelper også veldig å ha en plan for øveøkten, hva man skal øve på, hva man ønsker å fokusere på eller forbedre.
Hvor ofte tar du pausedager?
Vanligvis prøver jeg bevisst å ta én fridag i uken. Dette året har det definitivt vært flere perioder med lite øving. Jeg er nok en av dem som har blitt demotivert av alle kanselleringer og nedstengninger, fremfor enn dem som har øvd ekstra.
Skal man forberede seg til en jobb eller konsert må man såklart øve, og ofte må man ha litt ekstra selvdisiplin. Men jeg har også lært å ikke tvinge meg selv. Noen dager vil kroppen eller hodet bare ikke, og da synes jeg det er best å lytte til det. Kanskje orker man å øve sakte, kanskje kan man gjøre noen enkle øvelser, eller bare ta helt fri. Livet som musiker krever mye tid og fokus, og vi trenger både fysiske og mentale pauser fra et yrke som er så krevende som dette.
Øver du mye utenat?
Som Suzuki-barn og datter av en Suzuki-pedagog har jeg vært vant til å både øve og lære utenat fra jeg begynte å spille. De siste årene har det blitt mer og mer repertoar å lære på kort tid. Da er det ikke like lett å lære utenat, men jeg prøver likevel å bli godt kjent med musikken så jeg kan være så fri som mulig fra notene.
Øver du med metronom?
Jeg øver ofte med metronom, gjerne i vanskelige eller raske passasjer, det er ofte en god reality check.
Hvilke øvetips har hjulpet deg?
Et av de fineste øvetipsene jeg har fått er fra Liv Glaser: “Da jeg studerte, øvde jeg så godt jeg kunne fra mandag til og med lørdag, men søndag tok jeg alltid fri. Da gikk jeg på museer, gallerier eller på tur. Man trenger det.”
Hva øver du på akkurat nå?
Akkurat nå har jeg hatt min siste arbeidsuke før jul, så jeg har tatt frem litt forskjellige fiolinkonserter for å holde på soloformen og pleie motivasjonen i desember.
- Filtrer på dato
oktober 2024
Strykerkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.
september 2024
Konkurransens kraft
Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!”
august 2024
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Klaverkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.
Kammermusikk for klang og karakter
– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
Formidling i fokus
Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.
Krig, hav og drap
Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Sommersamlingen er i gang
Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Bringer pianistene sammen
Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.
mai 2024
Små steder, store muligheter
Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Strykerkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per
Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Orkestertilbud i Norge
Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Eleven som fellesprosjekt
Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste.
