Nåløyet du må igjennom
Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Tromsøtalenter på scenen med proffene
Fiolinist Dmitrij Osadchuk (18) og cellist Teo Lien (17) er begge med på mestermøtene i Tromsø, i regi av Unge talenter Nord og Senter for talentutvikling. Pianist Sanne Suh Berger (18) er med på Nasjonalt klavertiltak.
For fullsatt sal fremførte de tirsdag 16. november Shostakovich Klaverkvintett i g-moll, i gnistrende samspill med bratsjist Catherine Bullock og Ingerine Dahl. Det hele skjedde i regi av Dextra Musica.
– Noe av det beste med å spille på et Dextra-instrument, er at det innebærer å instruere unge talenter, sa leder for mestermøtene i Tromsø, Ingerine Dahl, på scenen før stykket ble fremført.
20 mestermøter senere
Det var lite på konserten som tilsa at de tre unge er elever og ikke profesjonelle musikere. Dahl har fulgt Osadchuk og Lien gjennom nesten tjue mestermøter i Tromsø de siste fem årene.
Hun er imponert over hvor langt de har kommet.
– De har begge gått fra å være ganske bundet, til å bli ekstremt frie og dyktige musikere. Kanskje det er det som er den store forskjellen. Når man går fra å henge seg opp i det tekniske, til å bli åpen og kanaliserer det man skal gjøre? sier hun.
Mestermøtene i Tromsø skjer fire til fem helger i året. Noe av det Dahl mener er fantastisk lukrativt med å være leder for Tromsøteamet, er at hun får skreddersy undervisningsopplegget etter hvem elevene til enhver tid er.
– Jeg gir solistoppgaver og kammermusikkoppgaver tilpasset dem som er med. Dette gjør for eksempel at Dmitrij og Teo, som har flyttet til Oslo, kommer tilbake til Tromsø for å være med på mestermøtene. Det betyr veldig mye for miljøet der oppe, sier hun.
Av de største konsertene vi har opplevd
Da siste øvelse før tirsdagens konsert var fullført fortalte de unge musikerne at de var nervøse, men at det var en god nervøsitet. De var mest spente på om de ville klare å skape den ordentlige gnisten under konserten.
– Hvis jeg lar tankene vandre til noter jeg ikke har øvd inn helt perfekt, spiller jeg dårligere med en gang. Om jeg klarer å komme meg inn i musikken går de negative tankene bort automatisk fordi man ikke kan tenke på flere ting samtidig. Det krever litt søking å komme seg dit, sa Osadchuk.
– Jeg er mest spent på øyeblikkene vi kommer til å skape. Det er jo ikke magisk hele tiden, men enkelte plasser i musikken blir det magisk. Jeg gleder meg veldig til å oppleve det, sa Lien.
Å spille Kammerkonsert med godt etablerte musikere på Sentralen, opplever de som en ubeskrivelig situasjon.
– Det at vi får denne sjansen når vi ikke har fylt tjue engang er ganske vilt. Jeg tror det er en av de største konsertene vi i det hele tatt har vært med å bidra på, så vi gleder veldig, sier Osadchuk.
Dahl presiserer at gleden er på begge sider.
– Vi som er etablerte musikere, lærer gjennom å spille med de unge. Det er virkelig en gjensidig glede, sier hun.
Vinneroppskrift
Dahl forteller at det har vært en enorm utvikling fra da hun ledet sitt første mestermøte i Tromsø for fem år siden. Følelsen da de kom var ganske avventende. De talentfulle rundt omkring har mye å gjøre fordi det er så mange talentprogram, så hun har opplevd det som veldig viktig å jobbe sammen med dem som var der oppe fra før.
– Allerede etter de første samlingene merket vi at «wow», her er det noe som fungerer og som får elevene til å øve og spille sammen. Det var positive ringvirkninger, sier hun.
Hun er opptatt av å lære elevene å frigjøre seg fra frykten for å spille feil, og heller skape entusiasme på å lære og være i øyeblikket når de virkelig skal oppnå noe på konsertene. Hun forklarer det med å etterstrebe å spille på riktig måte, heller enn å spille riktig note.
– Det er sjokkerende hvor mottakelige elevene er for det. Når vi oppnår dette på konsertene, blir selv de proffe musikerne rørt, sier hun.
Viktig å presentere Tromsø i Oslo
Dahl kunne i prinsippet valgt hvem hun ville til å ha med seg på Kammerkonserten på Sentralen, og som hun sier selv; det finnes et hav av gode musikere.
– Jeg tenkte at å presentere nivået på dem som er i Tromsø her i Oslo, ville være veldig gøy. Vi har fremført musikken i Tromsø tidligere. Det er jo likevel litt galskap å møtes på samme dag og spille konsert i Oslo, sier hun med et smil.
De tre unge er glade for at musikkmiljøet i Tromsø settes fokus på.
– Det er veldig stas å ha et så godt opplegg i Tromsø. Tromsø kan bli en sentral by musikalsk sett. Det at vi gjennom sånne tiltak som dette dyrker det enda mer, synes jeg er et viktig steg for hele musikkmiljøet der, sier Osadchuk.
Tekst: Johanne Aurora Løvlie Hidle
Fakta om Mestermøter
- Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de holder til.
- Mestermøter arrangeres i samarbeid med de regionale talentmiljøene i fem store regioner: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
- Møtene holdes inntil fem ganger hvert skoleår, og musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
- Mestermøter tilbys hovedsakelig innen stryk, men programmet rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
- Blant musikerne som deltar er: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk-Bryhn, Ingerine Dahl, Ida Klokk-Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.
Talentutvikling for fremtiden
– Én spilletime på 45 minutter i uken er bra – to timer utgjør en enorm forskjell! sier Carole Marie Harris, fiolinlærer ved Unge talenter Bjergsted.
Hun var en av instrumentlærerne som fikk ha ekstra oppfølging med sin elev gjennom pilotprosjektet; et samarbeid mellom Talent Norge Junior-satsingen og Senter for talentutvikling. Målet var å finne den beste praksisen for målrettet talentutvikling hos yngre elever, og å samle erfaringer fra dette arbeidet.
«Et bedre tilbud for en yngre målgruppe er vel anvendte midler», konkluderer prosjektrapporten.
Mer og bedre øving
Tolv unge strykere i henholdsvis Stavanger og Kristiansand deltok i prosjektet som varte i to skoleår, fra 2018 til 2020.
Dette inkluderte én ekstra time (45 min.) med individuell undervisning per uke, samt jevnlige møter og mesterklasse med fagansvarlig Alf Richard Kraggerud. Carole Marie Harris kan fortelle om stor utvikling og interesse hos sin elev.
– De ekstra timene har betydd veldig mye for henne. Vi har fått tid til å gå virkelig i dybden både teknisk og musikalsk, og gått gjennom mye nyttig som hjelper i øvingen, sier hun.
I en spørreundersøkelse gjennomført våren 2020 svarte nesten samtlige av deltakerne at de øvde mer, og at øvingen har blitt mer strukturert og målrettet, etter at de ble med i Talent Norge Jr.
Ti av tolv svarte også at de hadde blitt mer bevisst på hva som kreves for å få god progresjon, og at det var viktig for dem å være med i et spisset utviklingstilbud. For enkelte var perioden sågar et vendepunkt når det gjaldt satsning på instrumentet.
| LES OGSÅ: Strykertalentene har opp mot 60-timers arbeidsdager
Musikalsk morsmål
Flesteparten av deltakerne i piloten var rundt 12 år ved oppstart høsten 2018. Utgangspunktet for deltakelse var at elevene viste ekstra motivasjon og tydelig potensial for utvikling, snarere enn faktisk dokumentert høyt nivå.
Alf Richard Kraggerud er fiolinpedagog og har mange års erfaring med talentutvikling. Han forklarer at noe av det særegne med å mestre et instrument på høyt nivå er nettopp at grunnlaget må legges tidlig.
– Den motoriske gullalderen når høyden allerede i tolvårsalderen. Det betyr at ferdighetslæring gradvis blir vanskeligere jo lengre man utsetter det, sier han.
De fleste deltakerne i piloten mottok allerede undervisning på fordypningsnivå ved sine kulturskoler; ukentlige spilletimer på 40-45 minutter, samt deltakelse i kammermusikk, teoriundervisning, samspill og mesterklasser.
– Musikk er, i likhet med språk, slik at jo tidligere du starter jo mer naturlig kan det bli morsmålet ditt, stemmen din, sier Kraggerud.
| Meld deg på Senter for talentutviklings nyhetsbrev her!
Vilje til å lære
I så ung alder er det ikke alle som vet om de kommer til å satse på en karriere som musikere i fremtiden, og for noen er det enda for tidlig å bestemme seg.
Gjennom et optimalisert utviklingsprogram fikk deltakerne i Talent Norge Junior-satsningen imidlertid en smakebit på hva som vil kreves av øving og innsats for å bli profesjonelle musikere.
Elevenes egen motivasjon sto hele tiden sentralt. Et av målene i piloten var å tilpasse undervisningen etter den enkeltes forutsetninger, men de måtte også våge å ta nye utfordringer og finne sin egen vilje til å lære.
Utviklingstakten vil uansett være individuell fra elev til elev, sier prosjektrapporten, og understreker at talentenes motivasjon bør knyttes til egne prosesser, heller enn sammenligning med andre: «Noen blomstrer senere, selv om de arbeider godt.»
Rapporten peker derfor på at målrettet talentutvikling holder mulighetene for videre satsning åpne, og forbereder talentene på å ta et seriøst valg når de blir eldre.
| LES OGSÅ: Talentundersøkelsen – Alle vil bli profesjonelle musikere
Ingen fasit
For å legge opp til god oppgaveløsning, motivasjon og mestring var de involverte lærerkreftene av stor betydning for gjennomføring av pilotprosjektet. I tillegg til faglig sterke hovedlærere fikk talentene møte andre pedagoger og utøvende musikere.
– I musikk er det ingen klart definert fasit. Møter med forskjellige musikere gir innblikk i denne unike verdenen med alle dens fasetter. Man blir tvunget til å reflektere, sier Kraggerud.
Han mener det er bra å la seg inspirere av nye lærere, og at det er naturlig med et par lærerbytter i løpet av oppveksten. Det åpner dører til ulike veier fremover.
– Ingen kan gi deg alt. Samtidig er det viktig med en hovedinstrumentlærer som følger eleven over en lengre periode. Prosesser tar tid, sier han.
– Kombinasjonen av én hovedlærer og mesterklasser med ulike kunstnere, gir i pose og sekk.
Samlende for elever og lærere
En fordel med at flere elever følger samme løp er at de kan oppleve hverandres utvikling og fungere som eksempler for hverandre. Talentkoordinator i Agder, Ingunn Olsen Høgetveit, opplever at det har hatt betydning for strykermiljøet i regionen.
– Piloten har virket samlende for det unge strykermiljøet i Agder. Vi merker at det har vært inspirerende for elevene, og kan også se tydelig engasjement fra de involverte lærerne, sier hun.
En konsekvens av pilotprosjektet var dessuten at elevenes horisont ble utvidet ut over eget lokalmiljø. Etter at de ble med i piloten fikk samtlige av talentene plass på nasjonale kurs, mens kun et fåtall hadde vært med på noe slikt tidligere.
Elevene ble oppfordret til å søke på disse kursene fordi det er en ypperlig anledning til å møte ungdommer på samme musikalske nivå, fra hele landet. Noen demonstrerte til og med sin gode utvikling med å få plass i det nasjonale orkesteret Ung Filharmoni.
| LES OGSÅ: Ung Filharmoni-deltakerne fikk prøve seg som orkesterdirigenter
Lærer hva som kreves
En sentral del av pilotprosjektet gikk ut på å dokumentere effekt, innsats og resultater. Dette for å samle erfaringer og finne ut hvordan programmet kan bli best mulig.
Ved begynnelsen av hvert skoleår utarbeidet den enkelte elev, sammen med sin lærer, en årsplan med målsettinger for det kommende året. Et tilsvarende evalueringsskjema ble fylt ut ved slutten av hvert skoleår, i tillegg til en kartlegging halvveis i prosjektet.
– Gjennom innsats, kunnskap og holdninger kan eleven selv påvirke utviklingen sin. Da er det en fordel å vite hvor man står og hvor man skal, forteller Kraggerud.
Det var viktig å gi elevene et klart bilde på hvor de befant seg progresjonsmessig, og å motivere den tekniske øvingen på instrumentet ved å gi dem tydelige mål å jobbe etter.
– Å vite hva som kreves for å lykkes er motiverende, og særlig når alle utviklingstrinnene er mest mulig synlige for deg, sier Kraggerud.
Skjemaene fungerte både som grunnlag for planlegging, og som dokumentasjon på hva som har blitt gjennomført og hvilken effekt det har hatt.
Underveis og avslutningsvis ble det også gjort videoopptak av talentene. Målet med disse var ikke å vurdere den enkelte elev, men gruppen som helhet, for å sammenligne med nivået til elever som ikke har mottatt ekstraundervisning.
Koronasemesteret
Som med alt annet ble vårsemesteret 2020 preget av koronapandemien, og den planlagte avslutningskonserten i Stavanger konserthus måtte avlyses. For å dokumentere nivået ved prosjektets slutt ble talentene dermed nødt til å gjøre opptak av seg selv.
Heller ikke de fysiske mesterklassene med Alf Richard Kraggerud kunne gjennomføres, og elevene fikk i stedet tilbud om digital én til én-undervisning.
Mangelen på fysiske møter og samspill gjennom våren viste seg å være utfordrende for noen, men for andre ble digital undervisning en motiverende faktor som inspirerte til kreative løsninger. Flere lærere vitner om gode spilletimer via digitale plattformer.
– Digitale løsninger kan fungere bra, men aldri fullt ut erstatte virkelig kontakt mellom mennesker, mener Alf Richard Kraggerud.
Rapporten understreker viktigheten av å sørge for et fortsatt tilbud til de unge talentene, selv om kulturskoler og musikklinjer må holde stengt, etter som disse elevene «er i en alder hvor hvert semester teller med tanke på kontinuerlig utvikling».
Kan bli enda bedre
Å bygge opp et talentutviklingsprogram tar tid, og det er et stort rammeverk som må på plass. I rapporten fra Senter for talentutvikling heter det at «piloten har vist at potensialet finnes, men at mange faktorer må samspille for å fungere på best mulig måte.»
Marianne Solheim Moberg, assisterende rektor ved Stavanger kulturskole, og Olav Stener Olsen, koordinator ved Unge talenter Bjergsted, mener det har vært en unik mulighet for elevene å delta i piloten, men at flere ting gjenstår for at programmet skal bli optimalt:
– Det er helt naturlig at disse elevene har utviklet seg mye med den mengden undervisning de har fått på to år. Men vi sitter igjen med en sterk følelse av at effekten kunne vært større dersom mål og forventninger hadde vært bedre definert på forhånd. Med den erfaringen vi sitter på nå kan vi utnytte det enda bedre ved en eventuell ny anledning, skriver de i rapporten.
Rapporten viser også at resultatene avhenger av at eleven greier å nyttiggjøre seg av den ekstra undervisningstiden. Etter som begynnernivået nødvendigvis vil variere fra elev til elev, kan det være krevende å sy sammen et opplegg som passer for alle.
For enkelte elever ble det eksempelvis for lenge mellom hver gang de fikk ekstern rådgivning, slik at programmet kunne oppleves som mer av det de allerede kjenner til, heller enn ny input.
Fiolinærer Carole Marie Harris tror det ville betydd mye dersom de elevene som virkelig er interessert i å spille strykeinstrumenter hadde hatt mulighet til å søke om mer undervisning, kanskje for et år eller to av gangen.
– Hvis elevene klarer å ta imot og bruke all informasjonen, så vil utviklingen gå mye raskere med mer tid hver uke, mener hun.
| LES OGSÅ: Ti år med Bergenstalenter i samspill
Kort om Talent Norge Junior
- Et pilotprogram i Talent Norge som består av et knippe enkeltsatsinger på juniornivå i aldersgruppen 13–18 år.
- Programmet skal fungere som en bro mellom toppsatsinger i Talent Norge og talentarbeid i en tidlig fase på regionalt nivå.
- Satsingene i pilotprosjektet representerer ulike regioner og er enkeltsatsinger på talentutvikling knyttet til flere ulike genre.
- Formålet med pilotprogrammet er å hente erfaring og kompetanse som kan legge grunnlaget for en helthetlig, langsiktig og strategisk satsing på utvikling av talenter i kulturlivet.
- Les mer: Talent Norge – Talent Norge Junior
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Mestermøte på skjerm
– Spiller dere de øverste stemmene nå? Nei, det var det dere ikke gjorde?
Det er formiddag lørdag 13. februar og hektisk aktivitet på Sentralen i Oslo. I Forstanderskapsalens staselige omgivelser står to vifteovner og suser i hvert sitt hjørne; kamera, lys og mikrofoner rigges opp, og på scenen øver fire strykere på Corellis Concerto Grosso Op. 6 No. 4 i D-dur.
– Vi må prøve å lage en fasong på den starten, sier Liv Hilde Klokk og demonstrerer på fiolinen.
Snuoperasjon
Det er mye som skal avtales og sjekkes. For en uke siden var planen å reise til Bergen for å arrangere Mestermøte, en samling der unge talenter får møte og jobbe sammen med et team av profesjonelle musikere. Men så steg smittetallene i vestlandsbyen, tiltakene ble skjerpet og fysisk seminar lot seg ikke lenger gjennomføre.
– Det har jo vært i tankene en stund at noe slikt kunne skje, sier Liv Hilde Klokk.
Hun er fast teamleder for Mestermøtene i Bergen og måtte kaste seg rundt for å finne en alternativ løsning på mindre enn en ukes varsel, sammen med Stefan Bivand ved kulturskolen i Bergen og Ingvild Glimsdal fra Senter for talentutvikling.
Glimsdal forteller at prosessen har vært et supert eksempel på viktigheten av godt samarbeid:
– Fra søndag til torsdag ble nye timeplaner lagt, lokaler booket, teknikere leid inn, påmelding håndtert og en livesending forberedt. Alle dro i samme retning, og sammen klarte vi å lande et tilnærmet fullverdig alternativ for elevene, sier hun.
Stefan Bivand er enig.
– Vi diskuterte å lage en digital plan B allerede i forbindelse med samlingen i november. Så gjaldt det å få det tekniske og personvernmessige på plass. Det fungerte bra, på sin digitale måte, sier han.
Resultatet ble digitale enkelttimer med Mestermøte-deltakerne fredag ettermiddag og livestream med mulighet for å sende inn spørsmål på lørdag. I tillegg ble det gjort opptak av stykkene som elevene skal lære, både tutti og hver stemme for seg. I Bergen er det 21 elever som deltar på Mestermøtene, og nesten samtlige fulgte det digitale opplegget denne helgen.
| LES OGSÅ: Fem kjappe om øving med Liv Hilde Klokk
Viktig at det føles live
I tillegg til teamleder Klokk består mester-teamet som skulle reist til Bergen av Bjarne Magnus Jensen (fiolin), Ida Bryhn (bratsj) og Frida Fredrikke Waaler Wærvågen (cello). Målet med å gjøre opptak er at elevene lettere kan øve inn repertoaret på egen hånd fram mot neste samling, som forhåpentligvis kan gjennomføres i løpet av våren.
– I dette opptaket spiller vi kun orkesterstemmene, og så markerer vi solistens takter ved å telle høyt, forklarer Liv Hilde Klokk, henvendt til kameraet.
– En, to, tre. To, to, tre. Tre, to, tre…
I tillegg til Corelli består repertoaret av to stykker fra platen Wood Works av Den danske strykekvartett: Vals etter Lasse i Lyngby og Sønderho Brudetrilogi Del II. De fire mesterne gjør først et felles opptak av Corelli, før hver enkelt spiller inn sin stemme alene.
Kanskje vil denne metoden videreføres etter at pandemien har sluppet taket; elevene kan lære å bli trygge på stemmen sin «sammen med» de profesjonelle musikerne, også utenom samlingene.
– Jeg håper vi lager noe som greier å nå dem. Det gir en helt egen konsentrasjon å være midt i musikken en hel helg, så det er viktig at dette også føles «live». Selv om det foregår digitalt er det en forpliktelse de ikke bare kan velge bort som det passer, sier Klokk.
Hun mener de digitale løsningene er et mye bedre alternativ enn å avlyse. Samtidig vil det alltid være noe som forsvinner i overføringen mellom to skjermer; alt kan ikke læres bort like bra via stream.
– Det gjelder særlig de musikalske detaljene. Noe av kontakten mellom lærer og elev forsvinner når man ikke kan stå sammen og peke i den samme noten. Men vi merker også at mange av elevene er veldig avslappet og trygge når de spiller hjemmefra, sier hun.
Stefan Bivand tror også det er viktig å få gjennomført de planlagte arrangementene, så uoversiktlig som situasjonen ellers er.
– Vi har jo alle blitt flinkere til å bruke de digitale plattformene, og ungdommene har erfaring med digital læring. Det er ikke bare dårlig lyd, sier han.
| Abonner på Senter for talentutviklings nyhetsbrev
Det skumle prøvespillet
På livestreamen noen timer senere er temaet «Prøvespill». Dette fordi flere av elevene etter planen skulle prøvespilt til fordypningsprogrammet Musikk Fordypning, klassisk i Bergen kulturskole søndag; et utvidet undervisningstilbud til spesielt interesserte kulturskoleelever fra hele Hordaland.
De fire musikerne snakker om øving, forberedelser, nervøsitet og hvordan man kan klare å skille seg ut under prøvespill, og de forteller om egne opplevelser. Som da Ida Bryhn måtte sprinte hjem etter en gjenglemt note:
– Jeg kom tilbake akkurat i tide til å gå inn og spille. Men da hadde jeg fått opp pulsen så mye at det var umulig å få den ned igjen, og jeg greide nesten ikke å spille en eneste tone! Så det gikk ikke veien, forteller hun, mens de andre ler.
– De som sitter i juryen har selv vært gjennom prøvespill, så de vet hvordan du har det. De vet at det er normalt å bli nervøs, men ofte ser de potensialet ditt likevel, sier Frida Fredrikke Waaler Wærvågen.
– Våg å være litt sær, da blir det lettere å huske deg. «Espressivo» kan bety så mye forskjellig, for eksempel kan du prøve å komme med en litt annen klang enn det som er forventet, foreslår Bjarne Magnus Jensen.
| LES OGSÅ: Endret fokus, vant prøvespillet
La oss bare musisere
I spørsmålsrunden etterpå lurer elevene blant annet på hvor tidlig man bør begynne å forberede seg til et prøvespill, og om det er flaut å prøvespille flere ganger dersom man ikke kommer inn på første forsøk.
– Nei, det er ikke dumt å prøve flere ganger, lyder det samstemmige svaret fra mesterne.
– Man utvikler seg utrolig mye i løpet av et år, selv om man kanskje ikke merker det selv, sier Wærvågen.
– Begynn å øve så tidlig som mulig. Så legger du det bort en stund, og så tar du det fram igjen. Og sånn holder du på så lenge du orker, sier Bryhn.
– Det kan være skummelt å prøvespille, men ikke gjør det større enn det er. Du vet at du kan spille. La oss bare musisere, oppfordrer Jensen.
| LES OGSÅ: – Få et musikalsk overskudd!
Det første digitale Mestermøtet har vært en lærerik opplevelse for arrangører så vel som for unge talenter. Liv Hilde Klokk er glad for å få holde kontakten med elevene selv om det ble gjennom en skjerm denne gangen.
– Å være musiker er en livsstil, og gjennom Mestermøte kan vi gi elevene et innblikk i det. Da tror jeg det er viktig å la dem bli kjent med oss også. Selvfølgelig hadde det vært stas å få møte en musiker som Itzhak Perlman, men det er sånt som bare skjer én gang i livet. Dette er en prosess over tid, sier hun.
Som avslutning på dagens kurs får elevene en livefremføring fra Wood Works med de fire mestrene.
– Veldig bra. Dere har spilt musikk før, konkluderer teamleder Klokk spøkefullt.
Fakta om Mestermøter
- Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de holder til.
- Mestermøter arrangeres i samarbeid med regionale talentmiljøene i fem store regioner: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
- Møtene holdes inntil fem ganger hvert skoleår, og musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
- Mestermøter tilbys hovedsakelig innen stryk, men det programmer rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
- Blant musikerne som deltar er: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk, Ingerine Dahl, Ida Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
– Bratsjister er ikke dårlige fiolinister
I både Tromsø og Kristiansand er det mangel på unge bratsjister. I samarbeid med de lokale kulturskolene har Senter for talentutvikling derfor gjennomført samlinger i begge byer, for å vise frem bratsjen som instrument overfor elever og foreldre, samt gi dem muligheten til å prøve.
– Mange vet ikke engang hva en bratsj er. Vi ville teste om det er interesse for det, sier Ingunn Høgetveit, talentkoordinator i Talent Sør.
I november ble det arrangert kræsjkurs i bratsj, med påfølgende seminar for alle nysgjerrige. Kurset skjedde i forbindelse med Mestermøte-samlingene, der talentfulle strykere i Kristiansand får besøk av profesjonelle musikere de ikke ser til vanlig.
Målet var å få flere bratsjister enn de to som nå er med på Mestermøtene, og på lengre sikt øke antallet som kan og vil spille instrumentet i Kristiansandsregionen.
– Vi må synliggjøre behovet, og samtidig vise hvor spennende dette instrumentet kan være, sier Høgetveit, som håper økt interesse vil gjøre det enklere å få på plass et mer permanent bratsj-tilbud.
Fikk opp øynene
Fredag 20. november fikk elever, lærere og foreldre en presentasjon av bratsj som instrument, samt en minikonsert med et A-lag av bratsjister, bestående av Ida Bryhn, Eivind Ringstad og Beatrice Bjørnsen.
Ida Bryhn er fast team-leder for Mestermøtene i Kristiansand; et samarbeid mellom Kulturskolen, konservatoriet, Kilden og Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica. Hun tror mange kan få øynene opp for bratsj, bare de blir ordentlig introdusert for det.
– Det finnes en gammeldags holdning om at bratsjister er de dårlige fiolinistene. Vi ville vise dem at det ikke stemmer. Det er så mye man kan gjøre med bratsj, så mye fint repertoar, sier Bryhn.
Hun sammenligner et orkester uten bratsj med et fotballag kun bestående av forsvarsspillere og spisser, ingen midtbanespillere. Det blir ikke gøy for noen.
– Som barn ønsker man gjerne å bli solist, det er liksom det gjeveste og flotteste. Men når man blir eldre, skjønner man at det er mer ved det å være musiker og de færreste er bare solister. Du kan påvirke på en helt annen måte når du ikke spiller melodistemmen, sier hun.
Gledelig gjensyn med Mestermøte
Bratsjist Eivind Ringstad er enig. Han beskriver et instrument med mange muligheter og varierte oppgaver.
– I det ene øyeblikket har du en bassrolle, så spiller du andrestemme, i det neste er bratsjen solist. Du skal ligge i bakgrunnen og ha kontakt med de andre musikerne, men må også kunne skinne når det trengs, sier han.
Introduksjonen i Kristiansand hadde god effekt, og hele ni fiolinister meldte sin interesse for å prøve bratsj neste dag. Her fikk de lære å spille c-nøkkel og prøve seg på stykker for bratsj-ensemble. Ida Bryhn forteller at de hadde det skikkelig gøy.
– Den beste måten å introdusere bratsj på er å la dem få prøve. La dem kjenne på det å spille stemmen sin i en sammenheng, i kvartett eller orkester, sier hun.
Mer av alt
For et utrent øye virker fiolin og bratsj kanskje ikke så forskjellige. Eivind Ringstad bekrefter at teknikken kan se helt lik ut, men at det er mange forskjeller man ikke ser.
– Bratsjen krever egentlig mer av alt. Den er større, har en annen klanglighet og er stemt dypere. Det krever større avstander i venstre hånd, bredere vibrato og en annen tyngde i buearmen, forteller Ringstad.
Han beskriver klangen i instrumentet som sangbar og melankolsk. Dermed er det kanskje ikke så påfallende at flere av de største komponistene, som Sjostakovitsj, Schumann og Mozart, for alvor begynte å komponere for bratsj først mot slutten av livet.
– Mozart selv foretrakk bratsj når han spilte kammermusikk, det er det ikke så mange som vet. Kanskje det kan være til inspirasjon for de som vurderer å prøve, sier han.
Det har skjedd mye med repertoaret for bratsj de siste hundre årene. Den er eldre enn fiolinen, men etter som fiolinens register og klang bar bedre, skrev komponistene heller for den. På 1900-tallet endret dette seg, særlig med virtuoser som William Primrose.
– Bratsjen ble mer tilgjengelig. Nå skrives det mye mer for den, sier Ringstad.
Ny nøkkel, nye muligheter
Også i Tromsø var det mange som hadde lyst til å prøve seg da det ble arrangert bratsj-kurs helgen 13.-15. november.
Eivind Ringstad gjennomførte kurset sammen med lærere fra kulturskolen, og ledet blant annet et orkester bestående av hele 20 unge fiolinister som fikk prøve bratsj i løpet av helgen. De ble først delt i grupper og gikk gjennom strøk og fingersettinger sakte.
– Med et uvant instrument og ny nøkkel tenkte vi det var greit å spille noe litt kjent, så repertoaret spente fra Sjostakovitsj til ABBA, sier Ringstad.
I tillegg til å undervise og lede orkesteret, var Ringstad solist da mestermøte-deltakerne fremførte Telemanns bratsjkonsert.
Mange synes nok det var uvant å høre bratsj som soloinstrument. Jeg tror fiolinister kan lære mye, særlig om å utvikle klangen, av å øve seg på bratsj. Dessuten er det ikke sånn at den som er god på det ene automatisk er like god på det andre. Kanskje passer man bedre til ett av instrumentene, sier Ringstad.
Flere av elevene i Tromsø har på eget initiativ bedt om å få låne med seg bratsjen hjem for å fortsette å øve. Ringstad synes det er inspirerende, og har latt seg imponere av nivået til elevene både i Kristiansand og Tromsø.
– De har en utrolig sterk vilje til å lære, og er veldig musikalske. Det er tydelig at de er omgitt av et godt musikkmiljø, sier han.
Lokal forankring
Å skape et miljø for unge bratsjister er imidlertid ikke gjort over natten. Ingunn Høgetveit understreker at kurset i Kristiansand er en del av et større, langsiktig prosjekt som handler om å bygge opp orkestermiljøet i regionen.
– Akkurat nå er det godt å ha et stort støtteapparat, men dersom initiativet skal være bærekraftig i lengden må det forankres lokalt. Denne helgen hadde vi for eksempel med lokale lærere, mens Kilden ordnet lokaler, og kulturskolen sørget for instrumenter, sier hun.
I løpet av helgen i Kristiansand ble det holdt et møte med rektor og stryker-representanter ved kulturskolen, for å fremme behovet for bratsjlærere. Ifølge Bryhn og Høgetveit er alle positive til initiativet, og vil prioritere å få dette på plass.
– Sårbare instrumentgrupper trenger ildsjeler, men de må få betalt for det. Derfor er det viktig å få på plass egne bratsjlærere, sier Høgetveit, og forteller at de ønsker å få til en lignende satsing på kontrabass, i samarbeid med Kristiansand symfoniorkester.
Også i Kristiansand var det flere elever som ville fortsette med å prøve bratsj etter at kurset var over. Allerede 5. desember ble det ny samling med Anne Camilla Furre Thommesen, Ivan Zecevic og Edda Laurina Stix, og flere nye har meldt sin interesse.
– Det virker som vi har kommet gjennom med budskapet. Nå gjelder det å holde det gående, sier Bryhn.
Fakta om Mestermøter
- Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de holder til.
- Mestermøter arrangeres i samarbeid med regionale talentmiljøene i fem store regioner: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
- Møtene holdes inntil fem ganger hvert skoleår, og musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
- Mestermøter tilbys hovedsakelig innen stryk, men det programmer rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
- Blant musikerne som deltar er: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk, Ingerine Dahl, Ida Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Lang dags ferd mot mestermøte
Arrangørene av mestermøtene i Tromsø har arbeidet i et halvt år med ett mål for øye: avslutningskonserten i Tromsø Domkirke. Muligheten for gjennomføring ble usikker da koronaviruset slo inn for fullt, men heldigvis lettet restriksjonene og 5.-7.juni kunne både mesterklasser og konsert gjennomføres som først planlagt.
– Vi har fått fine tilbakemeldinger fra foreldre, elever og instruktører om at det var kjekt å møtes igjen til samspill. Det meldes om stor progresjon og fremgang på disse tre dagene, forteller Ingvild Loen, prosjektleder for Senter for talentutvikling.
Verdt turen
Totalt var det fem musikere i Tromsø i helgen: teamleder Ingerine Dahl, fiolin; Atle Sponberg, fiolin; Andres Maurette O’Brien, bratsj; Frida Skaftun, cello; Knut Erik Sundquist, kontrabass.
Deltaker Dmitrij Osadchuk (16) er fra Tromsø, men har dette året gått på Edvard Munch videregående skole i Oslo. Han tvilte ikke på om han skulle reise hjem for å delta på mestermøtet.
– Det var veldig gøy og lærerikt, som alltid. Musikerne er så engasjerte, man lærer mye bare av å høre dem spille. Det var høydepunktet for meg – pluss selvfølgelig å spille med Atle Sponberg. Det var veldig, veldig gøy, sier han.
Han var ikke den eneste som kom langveisfra. Musiker Frida Skaftun bor til vanlig i Finland, men reiste hjem til Stavanger og var i ti-dagers karantene der før hun underviste på mestermøtet. Unge Malin Knutsen Hagen (11) kjørte bil i nesten 5 timer for å delta.
– Det morsomste med disse helgene er å få spille sammen! Det er virkelig verdt en lang biltur fra Harstad, sier hun.
Kontinuitet i øvingen
Under korona var musikerne tvunget til å finne nye løsninger for å opprettholde motivasjonen, og bidra til talentenes musikalske utvikling, som vi tidligere har skrevet om. Resultatet ble ukentlige samspillsvideoer, så vel som øvesnutter og tilbud om oppfølgingssamtaler. Det har bidratt til at de unge talentene fikk kontinuitet i øvingen og holdt motivasjonen oppe før de møttes i helgen.
– Videoene var veldig gode. Jeg tror det var viktig å få en liten mesterklasse av toppmusikere tilsendt hver uke, iblant er det ikke like lett å få tilgang på slikt i nord, sier Osadchuk.
– Unikt program
På søndagen ble avslutningskonsert for dette skoleåret holdt i Tromsø domkirke. Det var kulminasjonen på det talenter og mestere hadde jobbet med i flere måneder. For mange var dette høydepunktet.
– Det beste med disse talentsamlingene er å få spille god musikk med proffe musikere. Schubert-kvintetten vi spiller med Atle er helt fantastisk. Alle har lagt inn hardt arbeid for å få det best mulig, sier Teo Lien (15).
Osadchuk synes programmet var helt unikt og var overrasket over hvor mye de rakk på tre dager.
– Programmet rørte ved mange områder i musikken, alt fra et barokkstykke av Corelli til et moderne av Steve Reich. Det var en stor kontrast, og jeg tror det er sunt å jobbe med så mye forskjellig samtidig, sier han.
Fakta om Mestermøter
|
Tekst: Øyvind Johannes Hamre/Senter for talentutvikling
Gledelig gjensyn med Mestermøte
Da korona inntraff og alt ble avlyst, kastet Senter for talentutvikling seg rundt for å skape gode digitale alternativer. Det var et kjærkomment tiltak, men både unge musikere og profesjonelle har uttrykt et savn over å spille sammen.
Med oppmykningen i smittevernstiltakene, er det igjen mulig med fysiske løsninger. Kristiansand fikk dermed æren av å gjennomføre den første fysiske mesterklassen, som gikk av stabelen 22.-24. mai. Så hvordan lyktes de med å få til godt samspill uten smittefare?
Satt i sirkel
– Vi er så glade for at vi fikk dette til, sier Ida Bryhn, leder for Kristiansand-teamet.
Hun er solobratsjist i Det Norske Kammerorkester, i tillegg til å undervise ved Barratt Due musikkinstitutt og Royal College of Music i London. Sammen med cellist Audun Sandvik og fiolinist Aine Suzuki kjørte hun fra Oslo til Kristiansand.
Bryhn mener de fant en god løsning på samspill med strykeorkester, blant annet ved å sette seg foran elevene, slik at alle satt i en sirkel.
– Samspillet fungerte veldig bra på den måten, det gjorde at vi fikk oppnådd en mer direkte kontakt med elevene – selv om vi opprettholdt en meters avstand. Dette oppsettet kan jeg tenke meg å ta med videre, sier hun.
Etter lang tid med digital undervisning, opplevde hun både elever og lærere som sultne på samspill og undervisning.
– Jeg merket at vi alle hadde savnet å spille sammen med andre. Det gjorde møtet ekstra fint.
– Like bra som alltid
Til stede som smittevernsansvarlig var Ole Rasmus Bjerke fra Senter for talentutvikling. Han hadde forberedt rommene i forkant og passet på at tiltak som én meters avstand og individuelle notestativ ble overholdt.
Fiolinisten Filip Bråthen Hansen (19) mener at smittetiltakene ikke stod i veien for verken læring eller spilleglede.
– Dette var like bra som alltid, vi ble fort vant til å holde god avstand og det hindret ikke undervisningen. Det er et privilegium å få treffe så fantastisk flinke musikere og få høre hva de har å si, mener han.
Det er fiolinist Hannah Hogstad (14) enig i.
– Vi fiolinister hadde mesterklasser med både Aine Suzuki og Ida Bryhn, og det er interessant å se hvordan forskjellige lærere fokuserer på ulike ting i samme stykke. Det er også like lærerikt å høre på når de andre får undervisning som å spille selv, sier hun.
Både mesterne og elevene er fornøyd med gjennomføringen.
– Vi gleder oss til høsten og til å komme tilbake til enda flere entusiastiske og læringsvillige elever i Kristiansand, sier Ida Bryhn.
Fakta om Mestermøter
|
Tekst: Øyvind Johannes Hamre/Senter for talentutvikling
- Filtrer på dato
oktober 2024
Strykerkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.
september 2024
Konkurransens kraft
Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!”
august 2024
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Klaverkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.
Kammermusikk for klang og karakter
– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
juni 2024
Formidling i fokus
Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.
Krig, hav og drap
Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Sommersamlingen er i gang
Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Bringer pianistene sammen
Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.
mai 2024
Små steder, store muligheter
Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Strykerkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per
Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Orkestertilbud i Norge
Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Eleven som fellesprosjekt
Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste.
