Talent er mer enn gener

Sæther er førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved NTNU i Trondheim, og har i mange år forsket på talentutvikling blant unge fotballspillere. Se hans innlegg fra årets Høstseminar nederst i saken.

– Treningsmengde i seg selv kan ikke forklare hvorfor noen ender opp som profesjonelle spillere og andre ikke, sier han.

Handler ikke bare om kampen i morgen

Etter Sæthers erfaring er det ikke nødvendigvis en avgjørende sammenheng mellom hvem som er gode i tidlig alder og hvem som når toppnivå som voksne.

Han viser til egen forskning på mannlige fotballtalenter fra årskullet 1991, hvor kun 12% av de som ble plukket ut til nasjonale samlinger som 14-åringer endte med å spille på elitenivå ti år senere.

– Det sier noe om at jo tidligere vi prøver å identifisere, jo vanskeligere er det å treffe, mener han.

Han trekker frem forskeren Françoys Gagné, som sier at det er stor forskjell mellom ferdigheter og potensial: Det er ganske lett å se og definere hvem som har en ferdighet, men det vanskelige er å forutsi hvordan denne ferdigheten kommer til å utvikle seg videre.

I sitt arbeid skiller Sæther på lignende vis mellom identifikasjon og seleksjon.

– Seleksjon handler om å plukke ut de beste spillerne til kampen i morgen, mens identifisering handler om å se hvem som har det beste utviklingspotensialet for fremtiden, forklarer han.

Forskningen på 91-kullet viser dessuten et knekkpunkt: Alle som kom med på aldersbestemte landslag fra de var 18 år og oppover, endte som proffspillere.

– Dette er en sammenheng vi ikke ser på 15- 16- og 17-årslagene. Koblingen mellom landslagsspill og det å nå høyeste nivå er der, men kommer sent i løypa, sier Sæther.

| Les også: Fem år med talentutvikling – hva nå?

Fotballmusikere? Motivasjon og indre driv er like viktig som familien du vokser opp i, mener ekspertene. Foto: Magnus Skrede

Mysteriet «talent»

– «Talent» er gjerne det ordet vi bruker når vi ikke vet hva annet vi skal si, når vi ikke kan forklare det vi har foran oss, sier Ellen Stabell.

Hun er forsker, og leder for CEMPE (Centre for Exellence in Music Performance Education) ved Norges musikkhøgskole.

Hun forteller at den definisjonen som er mest brukt i Norge kommer fra Tid for talent (2008): «Et talent er en elev med spesielle forutsetninger og motivasjon for å arbeide med musikk.»

– Grunnen til at denne har stått seg er at den ikke sier noe om hvor disse forutsetningene kommer fra. Den nevner ikke det medfødte, forklarer Stabell.

Sæther kommer med lignende syn fra idrettens verden: «Talent» kan forstås som noe statisk; noe enkelte har og andre mangler. Eller mer dynamisk; som noe vi har i dag, men ikke nødvendigvis evner å videreutvikle.

– En av de bredeste definisjonene beskriver et individ som innehar en del spesifikke anatomisk-fysiske kjennetegn og evner. Det handler også om personlighetstrekk, sier han.

Men disse forutsetningene alene er ikke ensbetydende med god utvikling.

– Egenskapene gjør det relativt sannsynlig at man når et høyt prestasjonsnivå, forutsatt at en spesifikk type trening eller miljømessige forhold legger til rette for utvikling, forklarer Sæther.

I FARS FOTSPOR: Både Ødegaard, Braut-Haaland, Berg og Sørloth har fedre som også var gode i fotball. Dette skyldes imidlertid mer enn gener, mener Stig Arve Sæther.

Født sånn?

For hvor viktig er egentlig det medfødte, og hvor stor betydning har miljøet? 

Nye tall fra Stabells forskning på deltakerne i Ung Filharmoni viser at 79% har søsken som også spiller et instrument. 21% svarer at de ikke har søsken som spiller, men da må det tas i betraktning at 8% av disse ikke har søsken i det hele tatt.

77% har foreldre som spiller et instrument, og 1 av 3 har foreldre som er profesjonelle musikere.

– Dette tallet er jo skyhøyt, og tallene blir enda høyere når vi ser på den gruppen som begynte å spille aller tidligst, sier Stabell.

Også innen idretten er det vanlig at barn av profesjonelle utøvere blir veldig dyktige. Ligger forklaringen i genetikk? Sæther tror de sosiale dimensjonen har vel så mye å si.

– Studier viser at tidligere toppidrettsutøvere har et veldig avbalansert, rolig forhold til sine barn, og ikke hauser opp deres ferdigheter og egenskaper, men blir en sparringspartner som har ro og vet at dette krever maks utvikling, sier han.

– Sammenlignet med en del foreldre som ikke har den samme bakgrunnen, som er på evig jakt etter gode utviklingsmuligheter og å finne ut hvordan utviklingen foregår. Dette kan bli et jag hvor spilleren blir skadelidende.

Ellen Stabell forklarer at barn som senere blir musikere ofte har vokst opp med rik tilgang på musikalske opplevelser, selv om det ikke er sånn at foreldrene må være profesjonelle musikere. Men det har vært masse musikk i hjemmet.

– Når et slikt barn kommer til musikkopplæring som 6- eller 7-åring og har så lett for det, har så mye naturlig musikk og kjenner så mye musikk, da er det sannsynlig at vi vil se et talent; en elev med spesielle forutsetninger for å drive med musikk, sier hun.

Familieaktivitet: – Her representerer ikke Ung Filharmoni-deltakerne gjennomsnittet av befolkningen, sier Ellen Stabell. Undersøkelsen hadde en svarprosent på 67. (Utdrag fra Stabells presentasjon)

Viktig å skape en «vi-følelse»

Hva er så den beste måten å ivareta talentene på? Sæther mener det er en balansegang mellom å tilrettelegge for det enkelte individ, og å ivareta det psykososiale miljøet.

– Det er åpenbart en tøff reise å prøve å ende opp som toppspiller. Jeg tror utviklingsmiljøet, og hvordan man jobber sammen, er et viktig parameter, sier han.

Som eksempel trekker han frem fotballklubben Ajax i Amsterdam, en av klubbene i Europa som er best på å dyrke fram spillere på toppnivå.

– De bruker rollemodeller aktivt, i form av tidligere toppspillere som kan gi de unge gode tips og forklare hvordan utviklingen vanligvis skjer. De beskriver seg som mer enn en klubb; det er en familiefølelse hvor alle står sammen, og det er viktig å skape en vi-følelse.

På spørsmål om det er nødvendig med talentprogrammer når kun 12% av 14-åringene faktisk ender på toppnivå, er svaret et tydelig «ja». Utøverne trenger hjelp i overgangene, for eksempel fra junior- til seniornivå.

– Vi må ha støttesystemer som hjelper utøverne over, vi kan ikke forvente at de skal håndtere det selv, sier Sæther.

– Det er mange som er villige til å investere veldig mye i idretten sin, men det er ikke sånn at om du trener julaften, nyttårsaften og i dårlig vær, så er det dét som gjør at du lykkes. Det handler om det indre drivet som en del utøvere har, for å ønske å ta idretten sin så langt som mulig, sier han.

| Les også: Føler de øver for lite – Talenter med dårlig samvittighet

Interessen må komme innenfra

I etterkant av foredragene ble de samme temaene diskutert av et panel bestående av Stephan Barratt-Due, Per Gisle Haagenrud, Tine Thing Helseth, Dmitrij Osadchuk, Marianne Solheim Moberg, samt Petter Thoresen fra Olympiatoppen. (Video nederst i saken)

Det var enighet om at familiebakgrunn og ferdigheter alene ikke er nok; det trengs også en indre drivkraft for å nå helt opp.

– For meg handler talentutvikling mye om det å finslipe begavelsen. «Talentet» er å ha drivet, ønsket, ambisjonen om å videreutvikle seg, sier Stephan Barratt-Due.

Han synes det var interessant å høre om foreldre som selv er profesjonelle utøvere, som ofte er flinkere til å skape rammer rundt barna sine. Også å sette grenser.

– Vi ser det samme hos mange musiker-foreldre, som ofte har en veldig avslappet holdning til egne barn. De vet at det trengs modningstid. Problemet oppstår når foreldrene har ambisjoner på vegne av barnet. Barnet opplever kjærlighet og oppmerksomhet hvis det lykkes, men lykkes man ikke, så mister man litt av den kjærligheten, sier Barratt-Due.

Marianne Solheim Moberg mener også at mye handler om elevenes eget driv. Hun forteller om en tidligere elev ved UT Bjergsted, som i dag jobber i symfoniorkester.

– Hun kom ikke inn første gang hun søkte, men så var hun så interessert at hun selvfølgelig kom inn andre gang. For oss er det veldig viktig at det er interesse og motivasjon som gjør at du søker. Og så må du naturligvis være på et visst nivå, sier Moberg.

PANELET: f.v. Petter Thoresen, Stephan Barratt-Due, Tine Thing Helseth, Marianne Solheim Moberg, Dmitrij Osadchuk, Per Gisle Haagenrud.
– Alle skal ikke bli musikere, men kanskje blir de en av disse irriterende legene som har blitt kjempegode til å spille, sier Haagenrud.

– Resultatet blir ikke pent selv om det er godt

Per Gisle Haagenrud er enig med Sæther i at miljøskaping og kalibrering er sterke pådrivere for å oppnå gode resultater.

– Det har jo vist seg at evnen til å få med foreldrene og det sosiale rundt barna er helt avgjørende. Hadde det ikke vært for det, så tror jeg definitivt ikke at gevinsten hadde vært så stor. Bare det å få spille med elever som er litt eldre og som de kjenner til er en kjempegevinst, sier han.

Dmitrij Osadchuk forteller at han ikke var typen som elsket å øve da han var liten.

– Men moren min fortalte meg at hvis du ikke øver, så blir det vanskelig. Da kjente jeg at dette vil jeg. Og når jeg hadde en god konsertopplevelse, eller jeg så folk på min alder og litt eldre som spilte helt fantastisk, da ble jeg veldig inspirert.

Haagenrud tror det er viktig å gi elevene den tiden de trenger, og la dem utvikle seg i sitt tempo.

– Noen elever er tidlig veldig kjappe teknisk, men kanskje mangler samme elev musikalitet. Så er det motsatt hos en annen. Da får man utvikle det etter hvert, sier han.

Petter Thoresen er enig i dette.   

– Vi vet at det potensialet som et talent eller en begavelse kan skape, det materialiserer seg ikke på et toppnivå før i 25-30-årsalderen. Så det lønner seg kanskje å holde litt igjen, og en av grunnene er nettopp dette indre drivet, sier han.

– I mitt eget miljø ser vi at i de tilfellene hvor noen er gode, men uten det indre drivet, så blir ikke resultatet så pent selv om det er godt. I Norge har vi veldig mange muligheter, så alle trenger ikke å bli yrkesmusikere eller langrennsløpere. Det finnes mange områder å lykkes på. Vi vil ha mennesker som trives godt i den rollen de skal ta, sier Thoresen.

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

Fakta om Høstseminaret

  • Årlig fagseminar om talentutvikling i klassisk musikk på U19-feltet, i regi av Senter for talentutvikling
  • Målgruppe: Lærere, pedagoger, utøvere, ledere, talentutviklere, støttespillere og andre interesserte.
  • Arrangeres torsdagen i uke 40 hvert år.
  • Årets seminar var det fjerde i rekken.

Tidligere seminarer

Tromsøtalenter på scenen med proffene

Fiolinist Dmitrij Osadchuk (18) og cellist Teo Lien (17) er begge med på mestermøtene i Tromsø, i regi av Unge talenter Nord og Senter for talentutvikling. Pianist Sanne Suh Berger (18) er med på Nasjonalt klavertiltak.

For fullsatt sal fremførte de tirsdag 16. november Shostakovich Klaverkvintett i g-moll, i gnistrende samspill med bratsjist Catherine Bullock og Ingerine Dahl. Det hele skjedde i regi av Dextra Musica.

– Noe av det beste med å spille på et Dextra-instrument, er at det innebærer å instruere unge talenter, sa leder for mestermøtene i Tromsø, Ingerine Dahl, på scenen før stykket ble fremført.

Dmitrij Osadchuk, Teo Lien og Sanne Suh Berger i samspill med bratsjist Catherine Bullock og fiolinist Ingerine Dahl. De imponerte publikum under tirsdagens Kammerkonsert på Sentralen. Foto: Magnus Skrede.

20 mestermøter senere

Det var lite på konserten som tilsa at de tre unge er elever og ikke profesjonelle musikere. Dahl har fulgt Osadchuk og Lien gjennom nesten tjue mestermøter i Tromsø de siste fem årene.

Hun er imponert over hvor langt de har kommet.

– De har begge gått fra å være ganske bundet, til å bli ekstremt frie og dyktige musikere. Kanskje det er det som er den store forskjellen. Når man går fra å henge seg opp i det tekniske, til å bli åpen og kanaliserer det man skal gjøre? sier hun.

Mestermøtene i Tromsø skjer fire til fem helger i året. Noe av det Dahl mener er fantastisk lukrativt med å være leder for Tromsøteamet, er at hun får skreddersy undervisningsopplegget etter hvem elevene til enhver tid er.

– Jeg gir solistoppgaver og kammermusikkoppgaver tilpasset dem som er med. Dette gjør for eksempel at Dmitrij og Teo, som har flyttet til Oslo, kommer tilbake til Tromsø for å være med på mestermøtene. Det betyr veldig mye for miljøet der oppe, sier hun.

Cellist Teo Lien og fiolinist Dmitrij Osadchuk flyttet til Oslo da de begynte på videregående skole, men reiser hjem til Tromsø for å være med på mestermøtene. Foto: Magnus Skrede

Av de største konsertene vi har opplevd

Da siste øvelse før tirsdagens konsert var fullført fortalte de unge musikerne at de var nervøse, men at det var en god nervøsitet. De var mest spente på om de ville klare å skape den ordentlige gnisten under konserten.

– Hvis jeg lar tankene vandre til noter jeg ikke har øvd inn helt perfekt, spiller jeg dårligere med en gang. Om jeg klarer å komme meg inn i musikken går de negative tankene bort automatisk fordi man ikke kan tenke på flere ting samtidig. Det krever litt søking å komme seg dit, sa Osadchuk.

– Jeg er mest spent på øyeblikkene vi kommer til å skape. Det er jo ikke magisk hele tiden, men enkelte plasser i musikken blir det magisk. Jeg gleder meg veldig til å oppleve det, sa Lien.

Å spille Kammerkonsert med godt etablerte musikere på Sentralen, opplever de som en ubeskrivelig situasjon.

– Det at vi får denne sjansen når vi ikke har fylt tjue engang er ganske vilt. Jeg tror det er en av de største konsertene vi i det hele tatt har vært med å bidra på, så vi gleder veldig, sier Osadchuk.

Dahl presiserer at gleden er på begge sider.

– Vi som er etablerte musikere, lærer gjennom å spille med de unge. Det er virkelig en gjensidig glede, sier hun.

Dmitrij Osadchuk har deltatt på mestermøter med Ingerine Dahl i fem år. Tirsdag satt de side om side i samme kammergruppe på scenen på Sentralen. Foto: Magnus Skrede

Vinneroppskrift

Dahl forteller at det har vært en enorm utvikling fra da hun ledet sitt første mestermøte i Tromsø for fem år siden. Følelsen da de kom var ganske avventende. De talentfulle rundt omkring har mye å gjøre fordi det er så mange talentprogram, så hun har opplevd det som veldig viktig å jobbe sammen med dem som var der oppe fra før.

– Allerede etter de første samlingene merket vi at «wow», her er det noe som fungerer og som får elevene til å øve og spille sammen. Det var positive ringvirkninger, sier hun.

Hun er opptatt av å lære elevene å frigjøre seg fra frykten for å spille feil, og heller skape entusiasme på å lære og være i øyeblikket når de virkelig skal oppnå noe på konsertene. Hun forklarer det med å etterstrebe å spille på riktig måte, heller enn å spille riktig note.

– Det er sjokkerende hvor mottakelige elevene er for det. Når vi oppnår dette på konsertene, blir selv de proffe musikerne rørt, sier hun.

Talentene fra Tromsø fikk trampeklapp etter fremføringen av Shostakovich Klavervintett i g-moll. Foto: Magnus Skrede

Viktig å presentere Tromsø i Oslo

Dahl kunne i prinsippet valgt hvem hun ville til å ha med seg på Kammerkonserten på Sentralen, og som hun sier selv; det finnes et hav av gode musikere.

– Jeg tenkte at å presentere nivået på dem som er i Tromsø her i Oslo, ville være veldig gøy. Vi har fremført musikken i Tromsø tidligere. Det er jo likevel litt galskap å møtes på samme dag og spille konsert i Oslo, sier hun med et smil.

De tre unge er glade for at musikkmiljøet i Tromsø settes fokus på.

– Det er veldig stas å ha et så godt opplegg i Tromsø. Tromsø kan bli en sentral by musikalsk sett. Det at vi gjennom sånne tiltak som dette dyrker det enda mer, synes jeg er et viktig steg for hele musikkmiljøet der, sier Osadchuk.

Tekst: Johanne Aurora Løvlie Hidle

Fakta om Mestermøter

  • Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de holder til.
  • Mestermøter arrangeres i samarbeid med de regionale talentmiljøene i fem store regioner: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
  • Møtene holdes inntil fem ganger hvert skoleår, og musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
  • Mestermøter tilbys hovedsakelig innen stryk, men programmet rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
  • Blant musikerne som deltar er: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk-Bryhn, Ingerine Dahl, Ida Klokk-Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.

Sol, sommer og spillefri

– I ferier spiller jeg bare for meg selv, ikke for andre eller for å nå et mål.

Det sa Henning Kraggerud på en av Dextra og Klassisk Karantenes motivasjon-bootcamper med tema sommer. Bootcampen dreide seg rundt øving i sommerferien. Skal man ta fri eller bruke all den ledige tiden på å øve? Musikerne hadde forskjellige vaner.

Noen trenger ikke å ta fri, men bare å slippe å spille under forpliktelse. Andre behøver en pause og bruker hjernen på helt andre ting. Mange finner faglig påfyll på helt nye plasser. 

Senter for talentutvikling har spurt fire musikere om hvordan de øver i sommerferien.

Fiolinist Ingerine Dahl tar en lang pause om sommeren før hun begynner på en helt ukjent øvingsteknikk. Foto: Audun Berdal

Ingerine Dahl (fiolinist)

Om man bør ta en pause fra øving ferien eller ei, kommer an mange ting. For meg som har fast jobb og spiller så mye, både mengden repertoar og antall timer gjennom sesongen, synes jeg at det er deilig med en helt spillefri periode i sommerferien. Vi tilbringer to måneder i huset vårt i Italia, så istedenfor øving går dagene til hagearbeid, svømming, lesing, pastalaging og “Il dolce far niente” (kunsten å gjøre ingenting). 

Etter en periode med dette begynner jeg (utrolig nok, haha) virkelig å savne å spille!! Og da pleier jeg å vente litt til – bare for å virkelig kjenne på savnet. Jeg tror det er utrolig viktig å ta tid til å kjenne på at man virkelig har lyst til å spille/øve! 

Så tar jeg for meg teknikk-metode som er ukjent for meg; i fjor øvde jeg gjennom hele Geminiani’s «The art of playing on the violin» Utrolig spennende å se hvor annerledes fiolinteknikk var før Flesch/Sevcik/Kreutzer!!

Jeg mener det er bra å øve basics på forskjellige måter og bli fullstendig nullstilt på et vis. Det gir mulighet til å se på håndstillingene i begge hender og generelt finne en avslappet og fin spilleholdning. Dette uten at man kjeder seg over å spille på de samme Flesch-skalaene som man har gjort 1000 ganger før…

Etter en uke med bare grunnøvelser, begynner jeg med min daglige Bach. Jeg mener at Bachs sonater og partitaer er helt utrolig bra for alt mulig, både psykisk og fysisk, når man først får de under huden. Og det er noe jeg spiller hver eneste dag hele året️.

God sommer!


Solotrombonist i Oslo-Filharmonien, Audun Breen, har for første gang begynt å ta pauser i sommerferien. Foto: Magnus Skrede

Audun Breen (trombonist)

De siste to årene har jeg begynt å ta pause i sommerferien. Før i tida var ferien da jeg gjorde mesteparten av øvingen gjennom året, men nå har jeg begynt å ta pause i feriene. Pausen varer kanskje en måneds tid. Det handler egentlig ikke om at jeg er lei av å spille trombone, men at jeg trenger litt pause fra musikk. 

Idet jeg setter i gang etter en måneds tid, har jeg muligheten rent instrumentalistisk til å starte på bar bakke med den kunnskapen og erfaringen jeg har. Det gjelder bare å ikke bli frustrert over at det ikke funker helt den første uka. Som blåser er det ofte slik at jeg føler det låter så lett og fint første dagen, men andre dagen er det helt krise – det låser seg helt. Da gjelder det bare å holde ut.


Kristina Ohlwein øver med Ung Filharmoni. For henne betyr ferier kun tekniske øvelser. Foto: Magnus Skrede

Kristina Ohlwein (oboist)

Jeg tror det er veldig viktig å ta ferie – jeg behøver i alle fall en uke hvor jeg gjør ingenting, bare slapper av. På det meste lager jeg kanskje noen rør. De resterende ukene av ferien bruker jeg deretter på å  jobbe opp ‘ambisen’ igjen (leppemusklene). 

I ferien jobber jeg bare teknisk. Jeg spiller gjerne med lange toner for å sikre en rett teknikk i leppene og luften. Jeg jobber opp styrke og utholdenhet i fingre og tungen også. Om jeg spiller noe er det bare skalaer og etyder, i tillegg til en kikk på høstens repertoar. 


I sommerferien finner Dmitrij Osadchuk endelig tid å fordype seg i komponisten og lese seg opp på musikken. Foto: Magnus Skrede

Dmitrij Osadchuk (fiolinist)

Jeg liker å tenke at man har mye mer tid og frihet enn vanlig om sommeren, til tross for konserter og kurs. Det forsøker jeg å bruke positivt, ikke bare øke mengden med instrumental øving, men også gjennom å sette meg inn i musikken. I en hektisk hverdag resten av året har jeg bare tid til å øve inn, ikke noe mer enn det. Men om sommeren finner tid til fordype meg i komponisten jeg spiller, både livet og musikken.

Selv om det er ferie, er det viktig for meg å ikke bli helt sløv. Jeg vil holde en timeplan for øvingen, men den skal være egentilpasset. Det er faktisk den deiligste følelsen – å kunne planlegge dagen akkurat som man vil. 

Om sommeren er man gjerne på reise og spiller verken orkester- eller kammermusikk. Det krever at du finner inspirasjon i det du driver med alene. Det kan være sunt å utforske. Jo mer tid du tilbringer er alene med instrumentet ditt, jo mer kommer du like det. Jeg anbefaler skikkelig å spille Bachs solo-verker om du er så heldig at instrumentet ditt har noen. 

Talentmøte på tvers

Fem strykere fra Unge talenter Nord (UtN), åtte strykere fra Juniororkesteret (JORK) ved Barratt Due musikkinstitutt og én innleid kontrabassist var sammensetningen, i det ungdommene tok fatt på innøvingen av Holst, Mozart, Bach, Britten og Shostakovich. De fikk også med seg to solister fra UtN, nemlig pianisten Ulrikke Nesby og sopranen Tuva Frydenlund. I tillegg spilte Sanne Suh Berger fra Finnsnes og elev på UtN klaverkvintett sammen med musikerne fra JORK. 

Initiativet til prosjektet kom fra Senter for talentutvikling, med et mål om å få til større grad av samarbeid mellom unge utøvere på tvers av regionene, og Unge Talenter Barratt Due ved seksjonsleder på stryk Sigyn Fossnes.

Berit Fonnes, koordinator for Unge talenter Nord og fiolinpedagog, var veldig glad for forespørselen og ser dette som en flott anledning til å styrke miljøet blant talentene i og rundt Tromsø..

– Vi er veldig glade for at elevene våre endelig får spille kammerorkester. Til vanlig har vi ikke nok elever på dette nivået til å få til det. I tillegg håper jeg UtN-elevene blir inspirert av å spille med så dyktige jevnaldrende. Å møte ungdommer som legger all sin tid i musikken, tror jeg er med på å trekke dem oppover, sier Berit Fonnes.

Ina Han Brekke instruerte med stor konsentrasjon og et smil om munnen. – “Jeg ønsker å inspirere og bidra til at vi kan ha det gøy mens vi spiller”. Ved siden av Brekke sitter Peer Gjesdal (UtN) og Martha-Pil E. Neumer (JORK). Bak til venstre Ray Matsuoka, også han fra UtN. Foto: Ellen Stabell

Lot de unge få styringen

En av ideene bak samarbeidet var at ungdommene fra JORK skulle få erfaring med å lede prøvene. Fredagens øvelser ble ledet av Dmitrij Osadchuk, som er oppvokst i Tromsø og bodde der fram til han startet på musikklinja ved Edvard Munch videregående i Oslo for to år siden. På lørdagen overtok fiolinist og konsertmester i JORK, Ina Han Brekke, ledelsen.

Brekke lyttet intenst til hvordan orkesteret hørtes ut, bevegde seg ut i salen for å lytte bedre og inviterer alle orkestermusikerne til å bidra med sine synspunkter. 

– Hva tror dere, hvilken versjon likte dere best, spurte hun, og inviterte til en avstemning rundt to ulike versjoner. 

Brekke har, på tross av sin unge alder, allerede mye erfaring med musikalsk ledelse, blant annet fra gruppeprøver, ledelse av ensembler og som konsertmester i JORK og i Ung Filharmoni 2020. Hun har også vært mentor i NRK-satsingen Maestro.

Brekke har en lederstil som kan beskrives som lyttende, både til det musikalske produktet og til hennes medspillere. 

– For meg er det veldig viktig å prøve å involvere de andre jeg spiller med, for jeg ønsker jo at musikken skal bli et produkt som treffer hjertet. Det tror jeg skapes når alle musikerne bidrar med sitt eget hjerte, sier Brekke.

God stemning når de unge selv fikk bestemme tolkning og musikalsk uttrykk. Her Ina Han Brekke og Tuva Frydenlund. Foto: Ellen Stabell

Balansegang

Førsteamanuensis Sigyn Fossnes mener grepet med at de unge selv leder øvelsene, gjør prosjektet verdifullt.

– Jeg mener det er uvurderlig at de unge får prøve seg i ledende roller. Det vokser de enormt på. De er vant til å lede gruppeprøver, men her er det viktig å inspirere og å være både storforlangende og vennlig samtidig, sier Fossnes. 

Denne balansegangen er Ina Han Brekke også opptatt av. 

– Det jeg opplever som mest utfordrende med å lede, er å finne balansen mellom å ikke være for dominerende, men samtidig ikke lede for lite. Å vite nøyaktig når jeg trengs og når det er bedre å la ting være, sier Brekke.

De fem strykerne fra UtN kom ut fra lørdagens lange øvelse og var både slitne og fornøyde. 

«Det var gøy helt til fingertuppene begynte å dovne bort», fortalte den ene med en latter. En annen mente det var både skummelt og samtidig veldig morsomt. 

I konsentrert samspill. Fra ytterst: Dmitrij Osadchuk fra JORK og Ray Matsuoka, Melina Isaksen og Johan Boge-Aarseth fra UtN. Foto: Ellen Stabell

Når læreren ikke er i rommet

Det var ikke bare Brekke og Osadchuk som fikk prøve seg som ledere denne helgen. Også solistene Tuva Frydenlund og Ulrikke Nesby var i stor grad med på å prege det endelige resultatet.

Vanligvis er det en lærer til stede på øvelsene til de unge talentene, som gir instruksjoner og forteller elevene hva de bør jobbe med. Frydenlund, som fremførte en strålende versjon av Mozarts Exsultate Jubilate, beskrev hvordan det at læreren ikke var der gjorde at hun lyttet mer aktivt til det som skjedde.

– Da er det ingen som lytter for deg, og du må lytte selv. Da holder det ikke å bare stå der, du må følge med på hva som skjer, sier Frydenlund, og mener hun ble mer oppmerksom på de ulike stemmene i orkesteret, og hvordan balansen mellom dem kunne skape ulike uttrykk i løpet av øvelsen.

Ulrikke Nesby, som leverte en rørende fremføring av Bachs f-moll-konsert på søndagens avslutning, opplevde også en slags myndiggjøring over å selv ha ansvar for at resultatet ble bra.

– På en måte måtte jeg tenke litt mer selv over hva jeg egentlig vil og hva jeg egentlig gjør. Det var litt utfordrende, men det gjorde også at jeg føler jeg kjenner musikken bedre fordi jeg vet hva strykerne gjør, sier Nesby.

Ulrikke Nesby og Ina Han Brekke hadde god kontakt under søndagens fremføring av Bachs f-moll konsert. Foto: Ellen Stabell

Osadchuk opplevde at det ble mer eksperimentering på øvelsene, sammenlignet med når man har en lærer som instruerer. Han tror alle sitter igjen med en opplevelse av at det er greit å ikke ha en fasit.

– Ingen hadde noen fasit om musikken, om hva vi måtte gjøre og hvordan. Dette førte til mye mer eksperimentering og nyansering i øvelsene våre enn i de fleste orkester-sammenhenger jeg har opplevd, sier Osadchuk. 

Samspill med jevnaldrende

Tromsø har et levende og aktivt musikkmiljø, men fremdeles er gruppen av unge musikere som satser som klassiske utøvere, relativt liten. Det kan derfor by på utfordringer å få til samspill med jevnaldrende for de utøverne som er kommet lengst.

Pianisten Sanne Suh Berger, som bor på Finnsnes og er elev på UtN, spilte denne helgen Shostakovich klaverkvintett i g-moll med strykerne fra Oslo. Hennes lærer på Musikkonservatoriet, professor Sergej Osadchuk, mener dette er en helt unik mulighet som er svært viktig for hennes utvikling: 

– Sanne har fått være solist flere ganger med orkester, men hun får nesten aldri anledning til å spille kammermusikk med jevnaldrende som spiller på hennes nivå. For henne er dette veldig verdifullt og en unik anledning som jeg håper alle de unge talentene på UtN på alle instrumenter vil få anledning til fremover, sier han.  

Shostakovich-kvintettet fikk rungende applaus fra et begeistret publikum. Fra venstre: Sanne Suh Berger, Bjørg Pas, Dmitrij Osadchuk, Hjalmar Bjerner og Teo Lien. Foto: Ellen Stabell

Gjensidig inspirasjon

Formatet for dette prosjektet, hvor én gruppe elever møter en annen gruppe elever fra et annet sted, og sammen jobber fram et resultat over noen få, intensive dager, er en arbeidsform som godt kan utforskes videre, mener Sigyn Fossnes.

– Formatet kan ha en gjensidig styrkende effekt, sammenlignet med å samle færre personer fra flere miljøer slik man gjør til kurs og nasjonale prosjekter gjennom året. Når man samler to miljø om gangen, får begge miljøene større kontaktflate sosialt og musikalsk, og det er enklere å inspirere hverandre. Jeg tror det har stor betydning for begge miljøene, sier hun. 

Dette prosjektet er støttet av Senter for talentutvikling og SNN Samfunnsløftet. 

Tekst og foto: Ellen Stabell / Senter for talentutvikling


Fakta: Unge Talenter Nord

  • Unge Talenter Nord (UtN) er et samarbeid mellom Musikkonservatoriet ved Norges arktiske universitet, UiT, og Kulturskolen, Tromsø kommune
  • Programmet består av et soloprogram og et tuttiprogram
  • UtN solo gir elevene hovedinstrumentlærer fra Musikkonservatoriet, kammermusikkundervisning med konservatorielærere, jevnlig akkompagnement, musikkteoriundervisning, mesterklasser og seminarer, og mulighet for solistoppgaver.
  • UtN tutti gir elevene utvidet hovedinstrumenttime, kammermusikk, musikkteoriundervisning, mesterklasser og seminarer 

Lang dags ferd mot mestermøte

Arrangørene av mestermøtene i Tromsø har arbeidet i et halvt år med ett mål for øye: avslutningskonserten i Tromsø Domkirke. Muligheten for gjennomføring ble usikker da koronaviruset slo inn for fullt, men heldigvis lettet restriksjonene og 5.-7.juni kunne både mesterklasser og konsert gjennomføres som først planlagt. 

– Vi har fått fine tilbakemeldinger fra foreldre, elever og instruktører om at det var kjekt å møtes igjen til samspill. Det meldes om stor progresjon og fremgang på disse tre dagene, forteller Ingvild Loen, prosjektleder for Senter for talentutvikling.

Orkesterøvelse med 1 meters avstand. Foto: Ole Rasmus Bjerke

 

Verdt turen

Totalt var det fem musikere i Tromsø i helgen: teamleder Ingerine Dahl, fiolin; Atle Sponberg, fiolin; Andres Maurette O’Brien, bratsj; Frida Skaftun, cello; Knut Erik Sundquist, kontrabass.

Deltaker Dmitrij Osadchuk (16) er fra Tromsø, men har dette året gått på Edvard Munch videregående skole i Oslo. Han tvilte ikke på om han skulle reise hjem for å delta på mestermøtet.

– Det var veldig gøy og lærerikt, som alltid. Musikerne er så engasjerte, man lærer mye bare av å høre dem spille. Det var høydepunktet for meg –  pluss selvfølgelig å spille med Atle Sponberg. Det var veldig, veldig gøy, sier han.

Han var ikke den eneste som kom langveisfra. Musiker Frida Skaftun bor til vanlig i Finland, men reiste hjem til Stavanger og var i ti-dagers karantene der før hun underviste på mestermøtet. Unge Malin Knutsen Hagen (11) kjørte bil i nesten 5 timer for å delta. 

– Det morsomste med disse helgene er å få spille sammen! Det er virkelig verdt en lang biltur fra Harstad, sier hun.

 

Skjermbilde fra samspillsvideoene elevene har fått tilsendt.

 

Kontinuitet i øvingen

Under korona var musikerne tvunget til å finne nye løsninger for å opprettholde motivasjonen, og bidra til talentenes musikalske utvikling, som vi tidligere har skrevet om. Resultatet ble ukentlige samspillsvideoer, så vel som øvesnutter og tilbud om oppfølgingssamtaler. Det har bidratt til at de unge talentene fikk kontinuitet i øvingen og holdt motivasjonen oppe før de møttes i helgen. 

– Videoene var veldig gode. Jeg tror det var viktig å få en liten mesterklasse av toppmusikere tilsendt hver uke, iblant er det ikke like lett å få tilgang på slikt i nord, sier Osadchuk.

Orkesteret spiller i Tromsø Domkirke. Foto: Ole Rasmus Bjerke

– Unikt program

På søndagen ble avslutningskonsert for dette skoleåret holdt i Tromsø domkirke. Det var kulminasjonen på det talenter og mestere hadde jobbet med i flere måneder. For mange var dette høydepunktet.

– Det beste med disse talentsamlingene er å få spille god musikk med proffe musikere. Schubert-kvintetten vi spiller med Atle er helt fantastisk. Alle har lagt inn hardt arbeid for å få det best mulig, sier Teo Lien (15).

Osadchuk synes programmet var helt unikt og var overrasket over hvor mye de rakk på tre dager.

– Programmet rørte ved mange områder i musikken, alt fra et barokkstykke av Corelli til et moderne av Steve Reich. Det var en stor kontrast, og jeg tror det er sunt å jobbe med så mye forskjellig samtidig, sier han.

 

Fakta om Mestermøter

  • Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de holder til.
  • Mestermøter arrangeres i samarbeid med regionale talentmiljøene i fem store regioner: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
  • Møtene holdes inntil fem ganger hvert skoleår, og musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
  • Mestermøter tilbys hovedsakelig innen stryk, men det programmer rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
  • Blant musikerne som deltar er: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk, Ingerine Dahl, Ida Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.

Tekst: Øyvind Johannes Hamre/Senter for talentutvikling

oktober 2024

Nåløyet du må igjennom

Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Alf Richard Kraggerud, Strykerkonferansen 2024, Dokkhuset i Trondheim 12 september 2024. Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.

september 2024

Kaja Kong Halvorsen, piano, og Quentin Branlat, cello, fra Strykerkonferansen 2024. Foto: Magnus Skrede

Konkurransens kraft 

Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!” 

august 2024

Ellen Stabell på Høstseminaret 2023. Foto: Magnus Skrede

Høstseminaret 2024 – Programmet er klart

Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Håvard Gimse og Gunnar Flagstad. Foto: Magnus Skrede

Klaverkonferansen 2024

Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.

Kammermusikk for klang og karakter

– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
Eli Kristin Hansveen har en spennende bakgrunn som gir henne et unikt uttrykk som operasanger. Hun har vært fast solist ved nasjonaloperaen siden 2007, og også deltatt i både Stjernekamp(2013) og MGP(2024). Foto: Magnus Skrede

Formidling i fokus

Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.

Krig, hav og drap

Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Første kveld brukte deltakerne på å bli kjent med hverandre i flotte omgivelser på Beitostølen. Foto: Magnus Skrede

Sommersamlingen er i gang

Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Lovise Wilkensen fra Kristiansand får undervisning av Liv Glaser. Foto: Magnus Skrede

Bringer pianistene sammen

Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.

mai 2024

Små steder, store muligheter

Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Foto: Magnus Skrede

Strykerkonferansen 2024

Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
Monika Holst-Olsen var som barn en aktiv fotballspiller i tillegg til å spille trompet. Per presset henne aldri til å slutte med fotballen, men han ga henne en så stor spilleglede at valget ble enkelt. Foto: Eirin Roseneng

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per

Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Fra Ung Filharmonis sommersamling i 2023. Foto: Magnus Skrede

Orkestertilbud i Norge

Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Stephan Barratt-Due er spesielt opptatt av å lære vekk solid høyrehåndsteknikk til elevene sine. Når buestrøket er godt har man som fiolinist en mye større klangpalett som er med på å gi liv til musikken, mener han. Foto: Magnus Skrede

Eleven som fellesprosjekt

Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste. 

Samarbeidspartnere