– Det er mange regioner i Norge som dekker store avstander. Men forholdene her er ekstra spesielle, sier Berit Fonnes.

Hun er koordinator i Unge talenter Nord (UtN), et fordypningstilbud i en region hvor forutsetningene for å drive med talentutvikling er nok så egenartet.

Hun kaller det den nordnorske modellen.

Tre timer hver vei

– Bilen går mellom 2500 og 3500 kilometer i måneden. Men vi har ikke så mye alternativ, sier Leon Johansson.

Med en datter på 12 som har fiolin-timer i Tromsø, og en sønn på 11 med cellolærer i Bodø (der det meste riktig nok foregår over Skype), blir det mange timer på reisefot for familien fra Senja.

– Vi bruker omtrent tre timer til Tromsø. Så er det gjerne halvannen til to timer med spilling, litt mat og lading av el-bil. Det finnes en fergestrekning som kan korte ned turen litt, men avgangene passer sjelden, forklarer Jonansson.

Dermed blir det fort 11-12 timer ute fra heimen, eller mer dersom turen også krever overnatting. I tillegg til vanlig instrumentundervisning er barna med på UtN, mestermøter i regi av Senter for talentutvikling, og orkesterprosjektet UngSy, som opptrer under Nordlysfestivalen i Tromsø.

Høsten 2021 var det dermed bare tre helger som ikke gikk med til Tromsø-reiser. Johansson forteller at de prøver å bruke reisetiden godt.

– Vi lytter mye til musikk, og blir kjent med det de har på repertoaret. Det er mye god musikklæring i å lytte; rytmikk, melodiføring, frasering. De blir kjent med veldig mye repertoar som de kanskje ikke ville hatt tid til å sette seg ned og lytte til ellers, sier han.

De gode lærerne

Dette er ikke første gang Johansson erfarer hva som kreves for å bli god på et instrument. Han har også en eldre datter, som livnærer seg som cellist med base i København.

– Hun hadde ikke kommet dit hun er i dag uten en lærer som virkelig så hvilke evner og forutsetninger hun hadde, og brukte det til å inspirere. Hun var ikke bare en god cellist og pedagog, men også dyktig til å skape gode sosiale rammer for musikkutfoldelse, sier han.

Den læreren var riktig nok på Finnsnes, bare tre mil unna.

– Det er så viktig at de har lærere de trives med, både menneskelig og musikalsk. Som får i gang interesse og glød, og en vilje til å øve. Det har mine barn fått, så til de grader, sier Johansson.

Han skulle bare ønske det var lettere å få disse lærerkreftene på plass litt tidligere. For eksempel er synd at musikkundervisning ikke har en større plass i grunnskolen, synes han.

– Det er ikke sikkert at alle skal bli musikere, men alle må få en så god grunnopplæring at de kan satse hvis de vil og har motivasjon. Å få riktig skolering på teknikk fra tidlig av er svært viktig, og ofte underkommunisert. Det tar masse tid å avlære uvaner etterpå.

Selv har han vært gitarist, men skoleringen begynte først i Tromsø i 20-årene.

– Jeg spilte masse, men hadde jo lært meg alt selv. Så læreren måtte bruke mye tid på å rive ned alt jeg hadde lært inn feil, og bygge det opp igjen på riktig måte, forteller Johansson.

| Les også: Toppenkurset – Sommerkurs i toppklasse

Som å kjøre fra Oslo til Wien

Hverdagen til familien på Senja er ikke uvanlig blant dem som er med på talentutviklingstiltak i landsdelen, ifølge Berit Fonnes.

– Konservatoriet i Tromsø har hele Nord-Norge som nedslagsfelt. Det er en reiseavstand på 800 km. i hver retning, fra Mosjøen til Kirkenes. Vi har til og med elever fra Svalbard, forteller hun.

Unge talenter Nord er et samarbeid mellom kulturskolen i Tromsø kommune og TUP-programmet ved musikkonservatoriet i Tromsø. Tilbudet elevene får her kommer i tillegg til den lokale kulturskoleundervisningen.

Tiltaket består av to deler: Tutti, for elever som holder høyt nivå på sitt instrument, og Unge musikere, for de som er på et enda litt høyere nivå og har et ønske om å satse mot videre musikkstudier. Fonnes er koordinator for Tutti-programmet, mens Unge musikere ledes av Lars Lien ved UiT.

– Vi hadde mange av de samme elevene, så vi inngikk et samarbeid for å unngå kollisjoner, med felles prøvespill. Da fikk vi også utnyttet lærerkreftene bedre, sier Fonnes.

De enorme avstandene innebærer at mye av undervisningen må være helgebasert. For enkelte elever går reiseruta gjennom både Sverige og Finland; det kan man ikke gjøre hver onsdag.

– Hvis vi skal gi et likeverdig tilbud til alle uansett hvor de bor i landet, så må det legges opp litt annerledes her enn mange andre steder, sier Fonnes.

| Les også: Tromsø-talenter på scenen med proffene

Den nordnorske modellen

Innen talentutvikling snakker man gjerne om en pyramide, som viser hvordan antallet elever tynnes ut etter hvert som satsningen krever mer.

– Hos oss er vi ikke så interessert i den pyramiden. Vi må heller jobbe for å heve kvaliteten på alle som har lyst til å spille. Det er tradisjon for å speide bredt etter elever, og vi trenger alle for å få til det vi vil, sier Fonnes.

Ett eksempel på dette er orkesterprosjektet UngSy; et samarbeid mellom kulturskolen og Arktisk filharmoni, hvor musikere fra begge institusjoner, samt fra konservatoriet, sitter side om side i et stort orkester. UngSy-konserten har blitt en populær tradisjon under Nordlysfestivalen.

– Ofte er slike prosjekter kun for de aller beste, men her er det færre elever per profesjonelle utøver, så veien opp er kortere. Og fordi Arktisk Filharmoni er med blir det også spennende for konservatoriestudentene. Alle strekker seg, sier Fonnes.

Hun mener både lærerne og elevene i regionen utviser stor dedikasjon, og vilje til å skape god undervisning. For eksempel i de tilfellene der enkelte instrumenter mangler spesialiserte lærere.

– Da kan det være at en tuba-elev får undervisning av en trompetist, eller at en som spiller klarinett har en lærer som spiller saksofon, forklarer hun.

Men gjennom UtN-programmet får elevene møte lærere som er spesialister på deres instrument.

– Det er enormt viktig for utviklingen deres. Samtidig stimulerer UtN-undervisningen til at det satses på elevene lokalt. Vi ber de lokale kulturskolene gi ekstra timeressurs og samspillstilbud til elevene som går på UtN, sier Fonnes.

– Det skjer mye bra i Tromsø

En av dem som har opplevd den nord-norske modellen i praksis er Solveig Skogdal. Hun kommer fra Tromsø og spiller fagott, og har blant annet vært deltaker på Ung filharmoni.

– Det er ikke alle steder man har alle instrumentene som trengs for å spille kammermusikk. Da må man være litt kreativ, forteller hun.

For hvor stor forskjell er det egentlig på å spille obo og saksofon? Det vet man ikke før man har prøvd!

Gjennom talentinja på Kongsbakken vgs. får hun timer i samspill og teori på musikkonservatoriet. Hun er også med i Unge talenter på Barratt Due i Oslo, og deltar i kammergrupper, ulike prosjekter og mesterklasser.

– En av fordelene med å gjøre så mye forskjellig er at man får møte og spille med mange ulike musikere. Mye av musikklivet handler om kontakter, sier Skogdal.

Selv om hun av og til reiser til Oslo for å være med på prosjekter der, er hun ikke i tvil om at man kan bli like god av å gå hele løpet i Tromsø.

– Det tror jeg absolutt, så lenge man vil og har inspirasjon. Alt må uansett komme innenfra, enten det er på et nytt sted, et nytt kurs, nye omstendigheter eller nye folk. Og det skjer veldig mye bra i Tromsø, mener hun.

| Les også: MITT ØVINGSROM – Solveig Skogdal

Et musikkmiljø som varer

Fonnes ser at tiltak som UngSy og UtN bidrar til å dra unge musikere videre i miljøet. Arktisk Filharmoni har også et eget mentorprogram for de litt eldre musikerne med tilknytning til Nord-Norge, der flere tidligere UtN-elever har fått plass.

– Vi har en bevisst målsetting om å gjøre tilbudet så godt at de unge, nordnorske elevene ønsker å være her, selv om det er mange attraktive tilbud andre steder, sier Fonnes.

Som Skogdal beskriver har elevene i regionen mulighet til å kombinere tilbudene litt etter som de har mulighet. En fordel med dette er å få møte forskjellige instruktører og spille med ulike konstellasjoner av mennesker.

– Det fører til en mer dynamisk modell hvor elevene ikke så lett stivner i én bestemt rolle, sier hun.

Også Lars Lien ved Universitetet i Tromsø er opptatt av at det må skapes et bærekraftig musikkmiljø, som sørger for rekruttering på lengre sikt.

– Nylig ble det utlyst en lærerstilling på treblås i Kirkenes, og de fikk ikke inn en eneste søknad. Det er viktig at det finnes tilbud også til folk herfra som flytter hjem igjen, slik at de kan tilføre noe til stedet de kommer fra, sier han.

Rektor i Sør-Varanger kulturskole, Per Anders Store bekrefter at det har vært en krevende søknadsprosess, men forsikrer at de har ansatt en kandidat som de er svært fornøyde med. Han merker også utfordringen med at elevene må reise langt for å få det tilbudet de trenger.

– For vår del skulle vi gjerne hatt en musikklinje her i Øst-Finnmark. Den nærmeste er i Alta. Ingenting vondt om den, men det gjør jo at de som kunne vært en ressurs lokalt reiser ut tidlig, sier han.

Avhenger av støtte

Lars Lien opplever at UtN er en velkommen satsning i landsdelen, og tror at mange av de som nå har blitt musikere ikke ville vært det uten programmet.

– Vi har ikke flere alternativer, det er dette som skjer. Da er det bra å se at folk herfra får musikerjobber, sier han.

Men både Lien og Fonnes er klare på at én ting må på plass: Reisestøtte. Ved hjelp av TUP-midler får Unge Musikere-elevene støtte til reisene, slik at egenandelen blir 500 kr. per helg, og Fonnes jobber for at Tutti-elevene skal få det samme.

– Vi har en stor søknad inne hos Talent Norge nå, der reisestøtte er en viktig del av det vi søker om penger til, i tillegg til det faglige. Den har vi ennå ikke fått svar på, forhåpentligvis får vi svar i begynnelsen av mars, sier hun.

– Vi er helt avhengig av å kunne tilby reisestøtte til de nord-norske elevene, dersom talenttilbudet i landet skal være likeverdig. Da må det masse penger på bordet. I tillegg prøver vi å stimulere til at mer av undervisningen de får gjennom UtN skal foregå lokalt, sier hun.

Likevel; heller ikke reisestøtten kan løse alle utfordringer:

– Vi hadde en elev fra Svalbard som måtte slutte i programmet, fordi hun måtte reise fredag formiddag for å komme til Tromsø før oppstart lørdag, noe som førte til høyt fravær. I tillegg gikk siste fly tilbake på søndag gikk klokka 12.30. Da går man jo glipp av halve undervisningsdagen, forteller Fonnes.

| Les også: UtN + JORK – Talentmøte på tvers

Åpenbaringen

Johansson innrømmer at det krever et visst ressursnivå å holde denne reisefrekvensen gående.

– Det er jo klart at det merkes både på tidsbruk, på bilen og på lommeboka. Det blir en prioriteringssak. Men alternativet er å ikke ha den undervisningen, så så lenge ungene ønsker det selv skal jeg legge til rette, sier Johansson.

Det er særlig en hendelse fra Toppenkurset i Mosjøen, for øvrig en kjøretur på 70 mil, som har overbevist ham om at all reisetiden er verdt det:

Selv om klokken nærmet seg midnatt var det vanskelig å få ungene til å legge seg; de var alt for oppspilt av å være på kurset, og å spille Dvoraks 8. symfoni sammen med så mange andre dyktige, unge musikere.

– Til slutt sa jeg til dem at når jeg kommer ut av dusjen om en liten stund, så skal dere være i seng. Men da jeg kom ut satt Andrea i senga med headset på, og spilte luft-fiolin mens hun hørte gjennom hele symfonien. Da sa jeg ingenting. Tenk å få en sånn åpenbaring!

Johansson mener noe av det viktigste ved deltakelsen i talentprogrammene er at barna får møte andre som er på deres eget nivå, og som er interessert i det samme.

– De har etablert noen fantastisk gode vennskap, og fått et nettverk som de kan dra nytte av senere. Utviklingen har vært stor, både musikalsk og sosialt, sier han.

Om samarbeidet

Senter for talentutvikling og region Tromsø har hatt et samarbeid om talentutvikling gjennom flere år; årlige planmøter om talenttilbudet i landsdelen, deling av beste praksis på konferanser og seminarer, over 20 Mestermøter med konserter og undervisning fra tilreisende musikere, og utveksling der unge musikere besøker hverandre. Tromsø-regionen har dyktige deltakere med i Ung Filharmoni, Nasjonalt klavertiltak, og ligger helt i front med å utvikle digitalt samspill på nett.

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling